NB-BibliothecaNova 0414nett

Recommendations

Info

Figur 2 Her vises hvilke elementer/felter som har betydning definert ved begrepet annotationScheme i ISOcat. FLEKSIBILITETENS PRIS CMDI-rammeverket er svært fleksibelt og rikt, ved hjelp av dette kan enhver leverandør av språkdata spesifisere en metadataprofil som passer med egne ressurser. Profilen kan enten spesifiseres fra bunnen av, eller helt eller delvis være basert på gjenbruk. Uansett skal knytningen til autoritetsregistret for begreper (ISOcat) sikre at metadataene blir interoperable med metadata skapt ved hjelp av andre profiler. Dette er idealet, men i den virkelige verden er det mange utfordringer knyttet til denne modellen. GJE<strong>NB</strong>RUK VS. TILPASNING CMDI-rammeverkets suksess er i stor grad avhengig av at deltakerne er innstilt på å gjenbruke komponenter, noe som igjen er avhengig av man tenker gjenbruk når man oppretter nye komponenter og profiler. Til nå har det sviktet på begge disse områdene, – i skrivende stund er det 162 publiserte profiler og 999 komponenter i CCR. Profilene er gjerne store og komplekse og verktøyene for innsikt og analyse er begrensede. Det krever derfor stor 80
innsats å vurdere eksisterende profiler for eget bruk. I tillegg er det flere som velger å ikke publisere sine profiler, for fritt å kunne endre på dem når som helst. Disse forblir skjult for det øvrige CLARIN-nettverket. I praksis er det ofte slik at man finner en komponent som delvis passer, men at det er behov for endringer. I så fall må man kopiere komponenten og gjøre endringer på kopien. Det er jo også et slags gjenbruk, men fører til mange «nestenlike» komponenter. ISOcat, som skal sørge for semantisk interoperabilitet mellom metadataene, går heller ikke fri for mangfoldssyken. Også der er det brukerne (ressurseierne) som definerer begrepene, og inspeksjon viser at det skorter til dels mye på evnen til å lage gode definisjoner. Ofte er definisjonene unødvendig spesifikke, i den grad at begrepene kun er brukbare i den kontekst de ble introdusert, noe som selvfølgelig reduserer interoperabiliteten. CLARINOS TILNÆRMING Virkelig gjenbruk av komponenter foregår i dag stort sett lokalt innenfor det enkelte miljø, for eksempel som vist i Figur 1, hvor begge profilene er utviklet av samme aktør. Dette er i stor grad også tilfellet i CLARINO. For å sikre at alle metadata fra CLARINO lar seg presentere i ett og samme grensesnitt, har vi sett det fornuftig å definere en felles kjerne i form av en egen komponent med generelle opplysninger. Denne er obligatorisk i alle profiler som skal brukes i CLARINO. I tillegg er det utviklet noen anbefalte profiler for de vanligste ressurstypene. Hver CLARINO-partner står likevel fritt til å bruke egne profiler, så lenge den obligatoriske komponenten er inkludert. BIBLIOTEKENE KAN BIDRA Utfordringene knyttet til manglende gjenbruk av metadatakomponenter er mye diskutert i CLARIN. Foreløpig er det tatt et organisatorisk grep, hvor hvert medlemsland utpeker noen som får et ekstra ansvar for begrepene som legges inn i ISOcat, samt å passe på at profilene og komponentene som utarbeides er rimelig fornuftige, og dessuten holde gjenbruks- og samarbeidsflagget høyt til enhver tid. I CLARINO er det Nasjonalbiblioteket som har dette ansvaret. Et annet tiltak som er under gjennomføring er å flytte begrepsregistret over på en ny og enklere plattform basert på openSKOS 15 , som i motsetning til ISOcat bare skal omfatte CLARINs begreper. 15 http://openskos.org/ 81
Page 1:
Bibliotheca Nova 3-2014 4-2014 Kunn
Page 4 and 5:
Skriftserien Bibliotheca Nova Skrif
Page 6 and 7:
FORORD Helt fra de første bibliote
Page 8 and 9:
Kunnskapsorganisasjon - «kjernetek
Page 10 and 11:
skille mellom kunnskapsorganisasjon
Page 12 and 13:
ibliotekers dokumentsamling, eller
Page 14 and 15:
dokumenter i biblioteksammenheng er
Page 16 and 17:
Det eksisterer standarder for tesau
Page 18 and 19:
Nå utvikler fagkretsen seg i retni
Page 20 and 21:
FORMIDLING AV KUNNSKAPSUNIVERSET Fo
Page 22 and 23:
Relativ plassering av bøker. Foto:
Page 24 and 25:
deres plasseringer i deweysystemet
Page 26 and 27:
SUBJECT INDEX. Find the subject in
Page 28 and 29:
Avhengig av rettighetsstatus vil ma
Page 30 and 31:
numre blir automatisk lagret i WebD
Page 32 and 33: Foto: Kathleen McIntyre BAKGRUNN Un
Page 34 and 35: sifisert av BS, er så sære og lit
Page 36 and 37: Noen av bibliotekene hadde kategori
Page 38 and 39: På randen av mapping Universitetsb
Page 40 and 41: Figur 1: Dewey Decimal Classificati
Page 42 and 43: for definisjoner, redegjørelse for
Page 44 and 45: MAPPING SOM INTELLEKTUELL UTFORDRIN
Page 46 and 47: SLUTTKOMMENTARER Ved Universitetsbi
Page 48 and 49: FAKTA Prosjektets tittel: Realfagst
Page 50 and 51: Utfordringa er i grunnen ikke å fi
Page 52 and 53: HumSam-biblioteket ved UBO starta i
Page 54 and 55: Figur 1 «I begynnelsen var Humord
Page 56 and 57: DRIFTSMODELL Tilbakemeldingene fra
Page 58 and 59: Det er også et språklig element h
Page 60 and 61: Utredningen anbefalte at det ble ta
Page 62 and 63: korporasjonsnavn blir en delmengde
Page 64 and 65: Skjermbilde av Wikipedia og VIAF NA
Page 66 and 67: Digitalisering og klassifikasjon Me
Page 68 and 69: har et DDK-nummer. Fra siffergruppe
Page 70 and 71: sammen under en kode vil gi høy sc
Page 72 and 73: postene. På samme måte som for in
Page 74 and 75: Viltforvaltning, jegerprøven Ørre
Page 76 and 77: Hvert medlem må danne et nasjonalt
Page 78 and 79: svært ressurskrevende å utvikle.
Page 80 and 81: Figur 1 viser et eksempel på to pr
Page 84 and 85: På sentralt hold i CLARIN har det
Page 86 and 87: olle. Det er bakgrunnen for at det
Page 88 and 89: I et bredere bilde er det dessuten
Page 90 and 91: DATAMODELLERING OG DATABEHANDLING I
Page 92 and 93: prosjektet brukte vi en del relevan
Page 94 and 95: «Linked data-et nettverk!» «Link
Page 96 and 97: Skjermbilde fra demo: Sangerfest i
Page 98 and 99: For hver av de involverte partene e
Page 100 and 101: Katalogisering handler tradisjonelt
Page 102 and 103: Linked data som verktøy for attrak
Page 104 and 105: I prosjektet har det blitt utviklet
Page 106 and 107: KulturNav - et nettsted for autorit
Page 108 and 109: Autoritetsposten til Anders Beer Wi
Page 110 and 111: Folketelling 1910 publisert som len
Page 112 and 113: lingen av 1910 kan fungere som et a
Page 114 and 115: Nye katalogiseringsregler: Resource
Page 116 and 117: NYTT FORMAT Når metadata registrer
Page 118 and 119: Siden det nye regelverket er bygget
Page 120 and 121: inne i felleskatalogen BIBSYS og vi
Page 122 and 123: Bibliografien er en integrert del a
Page 124 and 125: Ein nasjonalbibliografi for Sápmi
Page 126 and 127: KVIFOR SAMISK BIBLIOGRAFI ER VIKTIG
Page 128 and 129: Frå biblioteket ved Samisk høgsko
Page 130 and 131: Geografiske emneord Samisk bibliogr
Page 132 and 133:
KVA MED FRAMTIDA Eit viktig tiltak
Page 134 and 135:
tilsvarende studier utført i 1965
Page 136 and 137:
TVERRFAGLIGE AMBISJONER Holmberg, T
Page 138 and 139:
FORSKNING VED ABI I det følgende g
Page 140 and 141:
Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto
Page 142 and 143:
gi innsikt i metoder for å måle d
Page 144 and 145:
Holmberg, K., Tsuo, A., & Sugimoto,
Page 146:
Foto: Nasjonalbiblioteket “A libr
show all

NB-BibliothecaNova 0414nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?