NB-BibliothecaNova 0414nett

Recommendations

Info

svært ressurskrevende å utvikle. Det har derfor lenge vært forsøkt å finne metoder og insentiver for å fremme gjenbruk av datasettene. Det er flere hindringer i veien: • Å tilrettelegge sine data for gjenbruk krever betydelig arbeid ut over det man trenger til eget bruk, og med mindre det er satt av tid og penger til dette, blir det ofte vanskelig å få til. • I akademia er det tradisjonelt bare publikasjoner som er meritterende. Man stiger ikke i gradene ved å legge til rette for andres forskning! CLARIN/CLARINO er ett av mange initiativer som adresserer dette ved å beskrive ressursene med metadata og dermed gjøre dem tilgjengelige og ikke minst sitérbare. METADATA FOR DATA Som beskrevet ovenfor, utgjør språkressurser langt fra noen ensartet gruppe datasett. Det samme gjelder for så vidt dokumenter, men når slike skal beskrives kan vi støtte oss på en hundreårig bibliotektradisjon, og velprøvde – om enn omdiskuterte – metadataformater som etter hvert også har tatt inn over seg dokumenter på nye medier og innhold distribuert på nye måter. Hvilke metadata som trengs for språkressurser er i utgangspunktet mindre avklart. Språkressurser er forskningsdata, og primærmålgruppen er forskere og utviklere, men også dette er en sammensatt gruppe. Utviklere av språkteknologiske løsninger (f.eks. talegjenkjenning, syntetisk tale, automatisk oversettelse), edisjonsfilologer, lingvister, datalingvister, historikere og samfunnsvitere kan ha svært ulike behov, både når det gjelder metadata og tilrettelegging av rådataene. Videre bør det tas høyde for en bredere sammensatt brukergruppe i framtida. Når ressursene og analyseverktøyene blir lettere tilgjengelige, kan det ligge til rette for bruk både i skolen og av den «interesserte allmennhet». Likevel, metadata har samme funksjon for språkressurser som for andre informasjonsressurser – de skal beskrive ressursen slik at den enkelt kan gjenfinnes, og ikke minst må metadata inkludere alle opplysninger som er nødvendig for å avgjøre om dette er en brukbar ressurs i den foreliggende situasjon. Her er noen eksempler på behov en bruker kan ha: • Finn språkressurser av alle typer, som er laget med tanke på meningsekstraksjon (opinion mining), men bare slike som tillater kommersiell bruk 76
• Finn opptak av andregenerasjons norskamerikanere utvandret fra Sørlandet som snakker norsk. • Finn parallellkorpus på nynorsk og engelsk hvor annotering er utført manuelt (av mennesker) • Finn opptak av tenåringsjenter som snakker et annet språk enn morsmålet sitt • Finn alle termressurser hvor noen av de samiske språkene er representert Det er flere metadataformater i bruk for å beskrive språkressurser, men alle med sin slagside. Etter vurdering av alle brukte/relevante formater ble det i CLARIN besluttet å gå en annen vei. I stedet for et fast metadataformat, ble det utviklet rammeverk for utvikling og deling av komponentbaserte metadataformater, kalt CMDI 8 , 9 (uttales «simdi»). CMDI DELER METADATA INN I KOMPONENTER Tre kjernebegrep er viktig for å forstå CMDI-rammeverket: Profil: Det vi kan tenke på som et fullt metadataformat; en profil skal kunne brukes som skjema for å beskrive alle ønskede aspekter av de språkressurser det er designet for. Et eksempel er SpeechCorpusProfile 10 for beskrivelse av talekorpus. Profiler bygges opp av komponenter og/eller elementer. Komponent: Et sett med opplysninger som til sammen beskriver et aspekt ved, deler av eller en tilknyttet entitet til språkressursen. Komponenter kan bestå av andre komponenter og elementer. Et eksempel er contakctPerson, som representerer ressursens kontaktperson, og inneholder felter (elementer) for for- og etternavn, epost, telefon, etc. Element: Det vi kan tenke på som et metadatafelt, en atomisk egenskap. Elementer som ligger på profilnivå (direkte i profilen, ikke i en underliggende komponent), representerer typisk egenskaper ved ressursen som helhet, mens et element /felt i en komponent dypere i strukturen representerer en egenskap ved entiteten som omliggende komponent beskriver. Eksempelvis vil elementet etternavn i eksemplet over beskrive en egenskap ved kontaktperson, ikke ved språkressursen som sådan. 8 Component MetaData Infrastructure: http://www.clarin.eu/content/ component-metadata 9 Broeder, D., O. Schonefeld, et al. (2011). A pragmatic approach to XML interoperability – the Component Metadata Infrastructure (CMDI). . doi:. Balisage: The Markup Conference. . Montréal, Canada, Balisage Series on Markup Technologies. 7 10 http://catalog.clarin.eu/ds/ComponentRegistryitem=clarin.eu:cr1:p_1271859438166 77
Page 1:
Bibliotheca Nova 3-2014 4-2014 Kunn
Page 4 and 5:
Skriftserien Bibliotheca Nova Skrif
Page 6 and 7:
FORORD Helt fra de første bibliote
Page 8 and 9:
Kunnskapsorganisasjon - «kjernetek
Page 10 and 11:
skille mellom kunnskapsorganisasjon
Page 12 and 13:
ibliotekers dokumentsamling, eller
Page 14 and 15:
dokumenter i biblioteksammenheng er
Page 16 and 17:
Det eksisterer standarder for tesau
Page 18 and 19:
Nå utvikler fagkretsen seg i retni
Page 20 and 21:
FORMIDLING AV KUNNSKAPSUNIVERSET Fo
Page 22 and 23:
Relativ plassering av bøker. Foto:
Page 24 and 25:
deres plasseringer i deweysystemet
Page 26 and 27:
SUBJECT INDEX. Find the subject in
Page 28 and 29: Avhengig av rettighetsstatus vil ma
Page 30 and 31: numre blir automatisk lagret i WebD
Page 32 and 33: Foto: Kathleen McIntyre BAKGRUNN Un
Page 34 and 35: sifisert av BS, er så sære og lit
Page 36 and 37: Noen av bibliotekene hadde kategori
Page 38 and 39: På randen av mapping Universitetsb
Page 40 and 41: Figur 1: Dewey Decimal Classificati
Page 42 and 43: for definisjoner, redegjørelse for
Page 44 and 45: MAPPING SOM INTELLEKTUELL UTFORDRIN
Page 46 and 47: SLUTTKOMMENTARER Ved Universitetsbi
Page 48 and 49: FAKTA Prosjektets tittel: Realfagst
Page 50 and 51: Utfordringa er i grunnen ikke å fi
Page 52 and 53: HumSam-biblioteket ved UBO starta i
Page 54 and 55: Figur 1 «I begynnelsen var Humord
Page 56 and 57: DRIFTSMODELL Tilbakemeldingene fra
Page 58 and 59: Det er også et språklig element h
Page 60 and 61: Utredningen anbefalte at det ble ta
Page 62 and 63: korporasjonsnavn blir en delmengde
Page 64 and 65: Skjermbilde av Wikipedia og VIAF NA
Page 66 and 67: Digitalisering og klassifikasjon Me
Page 68 and 69: har et DDK-nummer. Fra siffergruppe
Page 70 and 71: sammen under en kode vil gi høy sc
Page 72 and 73: postene. På samme måte som for in
Page 74 and 75: Viltforvaltning, jegerprøven Ørre
Page 76 and 77: Hvert medlem må danne et nasjonalt
Page 80 and 81: Figur 1 viser et eksempel på to pr
Page 82 and 83: Figur 2 Her vises hvilke elementer/
Page 84 and 85: På sentralt hold i CLARIN har det
Page 86 and 87: olle. Det er bakgrunnen for at det
Page 88 and 89: I et bredere bilde er det dessuten
Page 90 and 91: DATAMODELLERING OG DATABEHANDLING I
Page 92 and 93: prosjektet brukte vi en del relevan
Page 94 and 95: «Linked data-et nettverk!» «Link
Page 96 and 97: Skjermbilde fra demo: Sangerfest i
Page 98 and 99: For hver av de involverte partene e
Page 100 and 101: Katalogisering handler tradisjonelt
Page 102 and 103: Linked data som verktøy for attrak
Page 104 and 105: I prosjektet har det blitt utviklet
Page 106 and 107: KulturNav - et nettsted for autorit
Page 108 and 109: Autoritetsposten til Anders Beer Wi
Page 110 and 111: Folketelling 1910 publisert som len
Page 112 and 113: lingen av 1910 kan fungere som et a
Page 114 and 115: Nye katalogiseringsregler: Resource
Page 116 and 117: NYTT FORMAT Når metadata registrer
Page 118 and 119: Siden det nye regelverket er bygget
Page 120 and 121: inne i felleskatalogen BIBSYS og vi
Page 122 and 123: Bibliografien er en integrert del a
Page 124 and 125: Ein nasjonalbibliografi for Sápmi
Page 126 and 127: KVIFOR SAMISK BIBLIOGRAFI ER VIKTIG
Page 128 and 129:
Frå biblioteket ved Samisk høgsko
Page 130 and 131:
Geografiske emneord Samisk bibliogr
Page 132 and 133:
KVA MED FRAMTIDA Eit viktig tiltak
Page 134 and 135:
tilsvarende studier utført i 1965
Page 136 and 137:
TVERRFAGLIGE AMBISJONER Holmberg, T
Page 138 and 139:
FORSKNING VED ABI I det følgende g
Page 140 and 141:
Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto
Page 142 and 143:
gi innsikt i metoder for å måle d
Page 144 and 145:
Holmberg, K., Tsuo, A., & Sugimoto,
Page 146:
Foto: Nasjonalbiblioteket “A libr
show all

NB-BibliothecaNova 0414nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?