NB-BibliothecaNova 0414nett

korporasjonsnavn blir en delmengde av autoritetsregisteret i BIBSYS. Siden
produksjonen foregår i et katalogsystem som deler data med andre bibliotek,
er det nødvendig med noe teknisk tilrettelegging, blant annet funksjonalitet
for «låsing» av autoritetspostene, slik at ikke andre BIBSYS-bibliotek skal
kunne endre autoriteter merket som nasjonale.
Den norske katalogkomité kommer med råd og innspill underveis om hvilke
felter registeret bør inneholde, avgrensning av omfanget, hva som bør registreres
og behovet for endring av katalogiseringspraksis i BIBSYS.
OMFANG AV REGISTERET – KRAV TIL REGISTRERING
Siden registeret er basert på nasjonalbibliografisk produksjon, vil det også
inneholde utenlandske personnavn og korporasjonsnavn. Norske forfattere
registreres med leveår, og Nasjonalbiblioteket legger ned en god del ressurser
for å finne fram til dette. Det samme gjøres for utenlandske forfattere, hvis
informasjonen er lett tilgjengelig.
Når det gjelder korporasjoner, var en stor utfordring at man i BIBSYS
biblioteksystem hadde sløyfet «Norge» som overordnet ledd for «offentlige
organer innført som underordnet ledd», jf. Katalogiseringsregler 24.18.
Denne praksisen endres, og Nasjonalbiblioteket tar på seg oppgaven med å
oppdatere registeret. Alle nyregistrerte korporasjonsnavn av denne typen
får «Norge» som overordnet ledd, men det gjenstår fortsatt mye arbeid
med å oppdatere alle gamle data. For noen områder er dette gjort, bl.a.
departementene.
For korporasjoner som har flere offisielle navneformer, der en av dem er
samiskspråklig, gjøres det en vurdering av hvilken navneform som skal
velges. For korporasjoner som har sitt virke rettet mot det samiske samfunn
eller samiske interesser, er det naturlig å velge samisk navneform. Et typisk
eksempel her er Sametinget. Den autoriserte innførselen i registeret er her:
Norga. Sámediggi, ikke Norge. Sametinget.
«FLYING START»
Det var viktig at registeret raskt fikk et visst volum. Fra årsskiftet 2007/2008
begynte Nasjonalbiblioteket å registrere kjønn for norske forfattere i Norsk
bokfortegnelse. Dette er data som brukes til statistikk. For å få en god start ble
alle de «kjønnsmerkede» autoritetspostene låst og merket som «nasjonale».
Antakelsen var at siden disse autoritetene var knyttet til registrering i Norsk
60