NB-BibliothecaNova 0414nett

FORORD
Helt fra de første bibliotekene oppsto, har en av de sentrale aktivitetene
rundt samlingene vært kunnskapsorganisering. Samlingsforvalterne har
arbeidet systematisk med å gjøre det enklere å finne fram i informasjonen,
uavhengig av om mediene var leirtavler, papyrus eller pergament. Da – som
nå – var det ofte tre sentrale elementer som gikk igjen når det skulle skapes
orden i samlingen: forfatter, tittel og emne.
I dagens digitale virkelighet er behovet for god og presis gjenfinning sannsynligvis
større enn det var for bare noen få år siden. Informasjonsmengdene
som er tilgjengelig vil som regel langt overskride det som er mulig å få oversikt
over. Et enkelt søk på Google returnerer en treffliste som man som regel ikke
kan ha noe håp om å komme gjennom. En av farene med denne overveldende
datamengden er at man nøyer seg med det man får. Gråsteinen som glimrer
anses som god nok, mens gullet blir liggende begravd dypt nede i resten av fjellet.
Her har bibliotekene en viktig oppgave å utføre. I alle år har bibliotekansatte forsøkt
å lage strukturer rundt dokumentmengdene. Materiale er blitt katalogisert,
klassifisert og indeksert. Forfattere er identifisert og lagt inn i autoritetsregistre.
Bibliografier er blitt utarbeidet. Emneordslister og klassifikasjonstermer
brukes for å gi kunnskap om innholdet i publikasjonene. Standardnumre
brukes for å skille mellom ulike publikasjoner. Denne kompetansen er ikke blitt
overflødig i det digitale domenet, snarere tvert i mot. Strukturerte metadata er
fortsatt et kraftig verktøy og et helt nødvendig supplement til fritekstsøking,
og potensialet er på langt nær utnyttet fullt ut. Søkegrensesnitt som utnytter
fordelene både med strukturerte metadata og fritekstsøk, vil omdanne den
digitale støyen og gi oss muligheter ingen har hatt før oss.
Dette nummeret av Bibliotheca Nova handler om kunnskapsorganisering.
Vi har forsøkt å trekke fram en del av de spennende tingene som skjer på
4