NB-BibliothecaNova 0414nett

Recommendations

Info

På randen av mapping Universitetsbiblioteket i Oslo fikk i 2014 midler fra Nasjonalbiblioteket til å utvikle metodikk for mapping mellom tesaurusen Humord og norsk WebDewey. I artikkelen redegjør vi for tidligere mappingprosjekter ved UBO, Realfagsbiblioteket, og hvordan vi bygger på dette arbeidet ved utvikling av mappingverktøy. I tillegg til å beskrive hvilke tekniske standarder vi følger, viser vi også noen av de utfordringene som mapping mellom et emnevokabular og et klassifikasjonssystem byr på. Den underliggende drivkraften er å tilby sluttbrukere bedre emnemessig gjenfinning i katalogene våre. tekst: unni knutsen og are gulbrandsen Høsten 2013 sendte Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) en søknad til Nasjonalbiblioteket (NB) om mapping av tesaurusen Humord samt emnevokabularet Realfagstermer til den kommende, fullstendige norske oversettelsen av Deweys desimalklassifikasjon. Ved UBO har vi sakte, men sikkert opparbeidet oss innsikt i hva mapping innebærer gjennom to tidligere NB-støttede prosjekter. I det første prosjektet mellom Realfagsbiblioteket og NTNU (Kuldvere et al., 2013) ble det gjort sammenlikninger av terminologi mellom Realfagstermer og TEKORD. Ved hjelp av automatisk tekstsammenlikning fant man et fellesvokabular som utgjorde ca. 20 prosent av hvert av vokabularene. I en videreføring av prosjektet (Kuldvere et al., 2014) ble det utviklet metoder for mapping 36
mellom Realfagstermer og fellesvokabularet med TEKORD til aktuelle deler (500-gruppen og 600–640) av den norske oversettelsen av DDC. Mappingsøknaden vi sendte i 2013 resulterte også i midler fra Nasjonalbiblioteket 1 . Prosjektet består av to atskilte deler. Den ene delen er et forprosjekt mellom NB og UBO som skal gi beslutningsgrunnlag i spørsmålet om det skal etableres en generell, norsk tesaurus med utgangspunkt i Humord. Den andre delen av prosjektet drives kun av UBO og skal resultere i at det utvikles metodikk for mapping mellom tesaurusen Humord og norsk WebDewey. Her lener vi oss selvsagt tungt på de erfaringene som er gjort i Realfagsbiblioteket og ved NTNU. Unni Knutsen, seksjonssjef, Universitetsbiblioteket i Oslo. Foto: Tove Jareld HVA ER MAPPING – OG HVA SLAGS FUNKSJONALITET KAN DET GI Mapping kan defineres som en aktivitet hvor det etableres relasjoner mellom begreper i ett vokabular med begrepene i et annet. Gjennom de tidligere omtalte prosjektene har UBO både laget relasjoner (mappinger) mellom emneordsvokabularer og mellom emneordsvokabularer og Deweys desimalklassifikasjonssystem. Are Gulbrandsen, senioringeniør, Universitetsbiblioteket i Oslo. Privat foto Det teoretiske utgangspunktet for mappingarbeidet vårt er ISO-standard 25964 om tesauri (International Organization for Standardization, 2009, 2013). Det er særlig del to, Interoperability with other vocabularies, som er relevant for vårt arbeid. Standarden beskriver tre hovedmodeller for mapping mellom vokabularer. En av disse omtales ofte som nav-modellen 2 . Her mappes forskjellige vokabularer inn mot et sentralt vokabular som billedlig talt blir navet i hjulet og som distribuerer søkene videre. Valget av modell var i vårt tilfelle mer eller mindre gitt. Andre vokabularer er allerede mappet til DDC. DDC framstår dermed som et sentralt koblingspunkt, noe figur 1 viser: 1 https://www.ub.uio.no/for-ansatte/om-ubo/prosjekter/tesaurus-mapping/deltedokumenter/tildelingsbrev-tesaurus.pdf 2 Hub på engelsk 37
Page 1: Bibliotheca Nova 3-2014 4-2014 Kunn
Page 4 and 5: Skriftserien Bibliotheca Nova Skrif
Page 6 and 7: FORORD Helt fra de første bibliote
Page 8 and 9: Kunnskapsorganisasjon - «kjernetek
Page 10 and 11: skille mellom kunnskapsorganisasjon
Page 12 and 13: ibliotekers dokumentsamling, eller
Page 14 and 15: dokumenter i biblioteksammenheng er
Page 16 and 17: Det eksisterer standarder for tesau
Page 18 and 19: Nå utvikler fagkretsen seg i retni
Page 20 and 21: FORMIDLING AV KUNNSKAPSUNIVERSET Fo
Page 22 and 23: Relativ plassering av bøker. Foto:
Page 24 and 25: deres plasseringer i deweysystemet
Page 26 and 27: SUBJECT INDEX. Find the subject in
Page 28 and 29: Avhengig av rettighetsstatus vil ma
Page 30 and 31: numre blir automatisk lagret i WebD
Page 32 and 33: Foto: Kathleen McIntyre BAKGRUNN Un
Page 34 and 35: sifisert av BS, er så sære og lit
Page 36 and 37: Noen av bibliotekene hadde kategori
Page 40 and 41: Figur 1: Dewey Decimal Classificati
Page 42 and 43: for definisjoner, redegjørelse for
Page 44 and 45: MAPPING SOM INTELLEKTUELL UTFORDRIN
Page 46 and 47: SLUTTKOMMENTARER Ved Universitetsbi
Page 48 and 49: FAKTA Prosjektets tittel: Realfagst
Page 50 and 51: Utfordringa er i grunnen ikke å fi
Page 52 and 53: HumSam-biblioteket ved UBO starta i
Page 54 and 55: Figur 1 «I begynnelsen var Humord
Page 56 and 57: DRIFTSMODELL Tilbakemeldingene fra
Page 58 and 59: Det er også et språklig element h
Page 60 and 61: Utredningen anbefalte at det ble ta
Page 62 and 63: korporasjonsnavn blir en delmengde
Page 64 and 65: Skjermbilde av Wikipedia og VIAF NA
Page 66 and 67: Digitalisering og klassifikasjon Me
Page 68 and 69: har et DDK-nummer. Fra siffergruppe
Page 70 and 71: sammen under en kode vil gi høy sc
Page 72 and 73: postene. På samme måte som for in
Page 74 and 75: Viltforvaltning, jegerprøven Ørre
Page 76 and 77: Hvert medlem må danne et nasjonalt
Page 78 and 79: svært ressurskrevende å utvikle.
Page 80 and 81: Figur 1 viser et eksempel på to pr
Page 82 and 83: Figur 2 Her vises hvilke elementer/
Page 84 and 85: På sentralt hold i CLARIN har det
Page 86 and 87: olle. Det er bakgrunnen for at det
Page 88 and 89:
I et bredere bilde er det dessuten
Page 90 and 91:
DATAMODELLERING OG DATABEHANDLING I
Page 92 and 93:
prosjektet brukte vi en del relevan
Page 94 and 95:
«Linked data-et nettverk!» «Link
Page 96 and 97:
Skjermbilde fra demo: Sangerfest i
Page 98 and 99:
For hver av de involverte partene e
Page 100 and 101:
Katalogisering handler tradisjonelt
Page 102 and 103:
Linked data som verktøy for attrak
Page 104 and 105:
I prosjektet har det blitt utviklet
Page 106 and 107:
KulturNav - et nettsted for autorit
Page 108 and 109:
Autoritetsposten til Anders Beer Wi
Page 110 and 111:
Folketelling 1910 publisert som len
Page 112 and 113:
lingen av 1910 kan fungere som et a
Page 114 and 115:
Nye katalogiseringsregler: Resource
Page 116 and 117:
NYTT FORMAT Når metadata registrer
Page 118 and 119:
Siden det nye regelverket er bygget
Page 120 and 121:
inne i felleskatalogen BIBSYS og vi
Page 122 and 123:
Bibliografien er en integrert del a
Page 124 and 125:
Ein nasjonalbibliografi for Sápmi
Page 126 and 127:
KVIFOR SAMISK BIBLIOGRAFI ER VIKTIG
Page 128 and 129:
Frå biblioteket ved Samisk høgsko
Page 130 and 131:
Geografiske emneord Samisk bibliogr
Page 132 and 133:
KVA MED FRAMTIDA Eit viktig tiltak
Page 134 and 135:
tilsvarende studier utført i 1965
Page 136 and 137:
TVERRFAGLIGE AMBISJONER Holmberg, T
Page 138 and 139:
FORSKNING VED ABI I det følgende g
Page 140 and 141:
Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto
Page 142 and 143:
gi innsikt i metoder for å måle d
Page 144 and 145:
Holmberg, K., Tsuo, A., & Sugimoto,
Page 146:
Foto: Nasjonalbiblioteket “A libr
show all

NB-BibliothecaNova 0414nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?