NB-BibliothecaNova 0414nett

Recommendations

Info

Foto: Kathleen McIntyre BAKGRUNN Unni Knutsen skrev i 2007 en masteroppgave om katalogarbeid i norske folkebibliotek. (Knutsen, 2007). Det som der ble avdekket når det gjelder klassifikasjon, var behovet for å tilpasse klassifikasjonen fra Biblioteksentralen til den lokale praksisen. Det ble også pekt på at selv om man får poster fra Biblioteksentralen, vil det alltid være områder man må klassifisere selv, for eksempel lokallitteratur. (s.47-48). I 2012 gjennomførte Nasjonalbiblioteket en spørreundersøkelse blant alle typer norske bibliotek om hvordan klassifikasjon og emneord ble brukt. Svarprosenten var svært lav, særlig fra små og mellomstore folkebibliotek. I etterkant av denne undersøkelsen utførte Unni Knutsen en uhøytidelig kvalitativ undersøkelse, hvor hun spurte et utvalg folkebibliotek hvordan de brukte og oppfattet Dewey. Undersøkelsene er oppsummert i en artikkel som ble publisert i Bok og Bibliotek i 2012 (Knutsen og Rype, 2012). I min undersøkelse ønsket jeg å undersøke Deweys funksjon i de små og mellomstore folkebibliotekene nærmere. FUNN FRA UNDERSØKELSEN Hensikten med å bruke Dewey i folkebiblioteket Bibliotekarene jeg snakket med, jobbet i såpass små bibliotek at de i stor grad hadde oversikt over både brukere og samlinger. De fikk få referansespørsmål, og Dewey ble brukt lite i søk. Det ble også påpekt at det var enklere å bruke emneord enn Dewey i søk. Bibliotekarene hadde heller ikke inntrykk av at brukerne benyttet Dewey til emnesøk. 30
Det alle jeg snakket med poengterte, er at målet på om Dewey er hensiktsmessig i et folkebibliotek, er i hvilken grad det kan være en støtte for formidling. Systemet blir hensiktsmessig i den grad det klarer å bidra til å gjøre bøkene synlige og gjenfinnbare. Dermed blir hylleoppstillingen et viktig aspekt ved Dewey i et fysisk bibliotek. Et annet viktig aspekt, er at Dewey utgjør en felles struktur for alle folkebibliotek. En felles struktur gjør det enklere å utveksle og gjenbruke klassifikasjon. En felles struktur gjør det enklere å finne fram og orientere deg hvis du begynner å jobbe på et annet bibliotek. En felles struktur er også viktig for brukerne. Det bidrar til at brukerne kan kjenne igjen en grunnstruktur når de oppsøker ulike bibliotek. Betydningen av klassifikasjon fra Biblioteksentralen (BS) Bibliotekene jeg snakket med, abonnerte på, eller hadde bestemt seg for å begynne å abonnere på poster fra Biblioteksentralen. På landsbasis abonnerer nå ca 87 % av folkebibliotekene på postene derfra. Blant de jeg snakket med, ble det i liten grad gjort endringer i klassifikasjonsnummeret i postene fra BS. I den bibliografiske registreringen er klassifikasjonsnummer og hyllesignatur prinsipielt to forskjellige ting. Klassifikasjonsnummeret viser dokumentets faglige plassering i Deweyhierarkiet. Hyllesignaturen viser til dokumentets fysiske plassering i biblioteket. Biblioteksentralens poster inneholder forslag til begge deler, men det er viktig å være klar over at hyllesignaturen egentlig kan bestemmes lokalt. Det er feltet for klassifikasjonsnummer det søkes i ved søk på Dewey-nummer, og det er det som er grunnlag for fellessøk. Det at det gjøres få endringer i klassifikasjonsnumrene, samsvarer altså ikke helt med det Unni Knutsen fant ut i sin masteroppgave (s.47). Det kan bety at det har skjedd en holdningsendring, at bibliotekarene har blitt mer bevisst på at det er viktig å legge til rette for gjenbruk og utveksling. En annen grunn til at resultatene er forskjellige, kan være at det i Knutsens undersøkelse også var med bibliotekarer fra store bibliotek, at gjenfinning gjennom egen katalog betyr mer der, eller at de store bibliotekene i større grad er opptatt av å følge sin egen tidligere praksis. Bortsett fra noe av lokallitteraturen, blir mesteparten av litteraturen klassifisert av BS. Flere av informantene er inne på at bøker som ikke blir klas- 31
Page 1: Bibliotheca Nova 3-2014 4-2014 Kunn
Page 4 and 5: Skriftserien Bibliotheca Nova Skrif
Page 6 and 7: FORORD Helt fra de første bibliote
Page 8 and 9: Kunnskapsorganisasjon - «kjernetek
Page 10 and 11: skille mellom kunnskapsorganisasjon
Page 12 and 13: ibliotekers dokumentsamling, eller
Page 14 and 15: dokumenter i biblioteksammenheng er
Page 16 and 17: Det eksisterer standarder for tesau
Page 18 and 19: Nå utvikler fagkretsen seg i retni
Page 20 and 21: FORMIDLING AV KUNNSKAPSUNIVERSET Fo
Page 22 and 23: Relativ plassering av bøker. Foto:
Page 24 and 25: deres plasseringer i deweysystemet
Page 26 and 27: SUBJECT INDEX. Find the subject in
Page 28 and 29: Avhengig av rettighetsstatus vil ma
Page 30 and 31: numre blir automatisk lagret i WebD
Page 34 and 35: sifisert av BS, er så sære og lit
Page 36 and 37: Noen av bibliotekene hadde kategori
Page 38 and 39: På randen av mapping Universitetsb
Page 40 and 41: Figur 1: Dewey Decimal Classificati
Page 42 and 43: for definisjoner, redegjørelse for
Page 44 and 45: MAPPING SOM INTELLEKTUELL UTFORDRIN
Page 46 and 47: SLUTTKOMMENTARER Ved Universitetsbi
Page 48 and 49: FAKTA Prosjektets tittel: Realfagst
Page 50 and 51: Utfordringa er i grunnen ikke å fi
Page 52 and 53: HumSam-biblioteket ved UBO starta i
Page 54 and 55: Figur 1 «I begynnelsen var Humord
Page 56 and 57: DRIFTSMODELL Tilbakemeldingene fra
Page 58 and 59: Det er også et språklig element h
Page 60 and 61: Utredningen anbefalte at det ble ta
Page 62 and 63: korporasjonsnavn blir en delmengde
Page 64 and 65: Skjermbilde av Wikipedia og VIAF NA
Page 66 and 67: Digitalisering og klassifikasjon Me
Page 68 and 69: har et DDK-nummer. Fra siffergruppe
Page 70 and 71: sammen under en kode vil gi høy sc
Page 72 and 73: postene. På samme måte som for in
Page 74 and 75: Viltforvaltning, jegerprøven Ørre
Page 76 and 77: Hvert medlem må danne et nasjonalt
Page 78 and 79: svært ressurskrevende å utvikle.
Page 80 and 81: Figur 1 viser et eksempel på to pr
Page 82 and 83:
Figur 2 Her vises hvilke elementer/
Page 84 and 85:
På sentralt hold i CLARIN har det
Page 86 and 87:
olle. Det er bakgrunnen for at det
Page 88 and 89:
I et bredere bilde er det dessuten
Page 90 and 91:
DATAMODELLERING OG DATABEHANDLING I
Page 92 and 93:
prosjektet brukte vi en del relevan
Page 94 and 95:
«Linked data-et nettverk!» «Link
Page 96 and 97:
Skjermbilde fra demo: Sangerfest i
Page 98 and 99:
For hver av de involverte partene e
Page 100 and 101:
Katalogisering handler tradisjonelt
Page 102 and 103:
Linked data som verktøy for attrak
Page 104 and 105:
I prosjektet har det blitt utviklet
Page 106 and 107:
KulturNav - et nettsted for autorit
Page 108 and 109:
Autoritetsposten til Anders Beer Wi
Page 110 and 111:
Folketelling 1910 publisert som len
Page 112 and 113:
lingen av 1910 kan fungere som et a
Page 114 and 115:
Nye katalogiseringsregler: Resource
Page 116 and 117:
NYTT FORMAT Når metadata registrer
Page 118 and 119:
Siden det nye regelverket er bygget
Page 120 and 121:
inne i felleskatalogen BIBSYS og vi
Page 122 and 123:
Bibliografien er en integrert del a
Page 124 and 125:
Ein nasjonalbibliografi for Sápmi
Page 126 and 127:
KVIFOR SAMISK BIBLIOGRAFI ER VIKTIG
Page 128 and 129:
Frå biblioteket ved Samisk høgsko
Page 130 and 131:
Geografiske emneord Samisk bibliogr
Page 132 and 133:
KVA MED FRAMTIDA Eit viktig tiltak
Page 134 and 135:
tilsvarende studier utført i 1965
Page 136 and 137:
TVERRFAGLIGE AMBISJONER Holmberg, T
Page 138 and 139:
FORSKNING VED ABI I det følgende g
Page 140 and 141:
Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto
Page 142 and 143:
gi innsikt i metoder for å måle d
Page 144 and 145:
Holmberg, K., Tsuo, A., & Sugimoto,
Page 146:
Foto: Nasjonalbiblioteket “A libr
show all

NB-BibliothecaNova 0414nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?