NB-BibliothecaNova 0414nett
NB-BibliothecaNova 0414nett
NB-BibliothecaNova 0414nett
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
FORMIDLING AV KUNNSKAPSUNIVERSET<br />
Formidling av kunnskap er et av bibliotekenes viktigste oppgaver. Kunnskap<br />
kan her være den personlige kunnskapen som åpenbarer seg gjennom<br />
debatt, foredrag og blogginnlegg, eller den samlede kunnskapen som tradisjonelt<br />
sett er blitt huset i bibliotekets samling, gjerne kalt «bibliotekets<br />
kunnskapsunivers». Bibliotekets kunnskapsunivers formidles gjennom<br />
utstillinger, personlig veiledning og ikke minst, gjennom fysiske oppstillinger<br />
og digitale verktøy som oppmuntrer til oppdaging av ny kunnskap på<br />
egenhånd. I bibliotekene kan begge former for kunnskap være tett knyttet<br />
opp mot hverandre, og ofte, jo mer de formidles sammen, jo mer vellykket<br />
kan formidlingen sies å være. En debatt i et folkebibliotek kan for eksempel<br />
motivere til bruken av bibliotekets samling for å tilegne seg mer kunnskap om<br />
et bestemt emne, mens elementer i selve samlingen kan være utgangspunktet<br />
for å invitere til foredrag. Formidlingen av begge former for kunnskap er en<br />
grunnleggende forutsetning for et demokratisk samfunn, og kan være en<br />
nøkkel til inspirasjon og innovasjon.<br />
Mens formidlingen av personlig kunnskap avhenger av alt fra bibliotekets<br />
evne til å lage arrangementer til foredragsholderens retorikk, er formidlingen<br />
av bibliotekets kunnskapsunivers mest av alt bunnet i god kunnskapsorganisering.<br />
Her spiller selvfølgelig gjenfinning av dokumenter en stor rolle,<br />
men like viktig er tilretteleggingen av dokumenter slik at man lett kan vise<br />
frem samlingen eller deler av samlingen i interessante kontekster. Dette<br />
gjelder spesielt for formidlingen som foregår gjennom fysiske oppstillinger<br />
og digitale verktøy.<br />
Praktiseringen av kunnskapsorganisering innen bibliotekvitenskap har<br />
inntil nylig vært stort sett begrenset til tillegging av deskriptive metadata<br />
(tittel, ansvarshaver, utgiver, osv) og emnemetadata (hva det handler om)<br />
til hvert dokument biblioteket besitter. Med førstnevnte kan biblioteket for<br />
eksempel vise frem alt som finnes i samlingen av en bestemt forfatter, i en<br />
bestemt form, eller av en viss lengde. Med emnemetadata, på den andre siden,<br />
kan man potensielt få en helhetlig modell av bibliotekets kunnskapsunivers<br />
fordelt på fagområder eller emner. Slik kan man for eksempel lage temabaserte<br />
utstillinger med alle dokumentene biblioteket besitter som<br />
handler om et bestemt emne, eller søkeverktøy som lar bibliotekbrukere<br />
traversere bibliotekets kunnskapsunivers på egen hånd ved å vise relasjoner<br />
mellom emnene (og dermed dokumentene) i samlingen. Nyere metoder<br />
innen kunnskapsorganisering inkluderer bruken av eksterne ressurser<br />
18
Change language