NB-BibliothecaNova 0414nett

Recommendations

Info

Det eksisterer standarder for tesauruskonstruksjon og det foreligger en rekke både allmenne og fagspesifikke tesauri. Så langt er kunnskapsorganisasjon beskrevet som en manuell prosess der fagpersoner støttet av regelverk, standarder og vokabularer utarbeider de metadata – dokumentrepresentasjoner – som skal støtte et antall stipulerte gjenfinningsbehov og gi brukere tilgang til kunnskapsinnholdet i dokumenter. Denne aktiviteten utsettes nå for press fra flere kanter. Prosessen er kostbar ettersom den er arbeidskrevende, dokumentmengden som potensielt kunne trenge beskrivelse øker tilnærmet eksponensielt, og dokumenter som tidligere måtte beskrives manuelt fordi de i utgangspunktet forelå i fysisk form, er nå digitale og tilgjengelige for maskinell behandling. Allerede på 1960-tallet ble det foretatt eksperimenter som syntes å vise at gjennomsnittlig gjenfinningseffektivitet, i den grad den lot seg måle, ble like god når søking ble basert på maskinell analyse og utvelgelse av ord i dokumentteksten som når den ble basert på manuell indeksering av de samme dokumentene, uavhengig av hvilket indekseringsprinsipp som ble lagt til grunn. Siden den tid har maskinelle indekseringsmetoder blitt mer sofistikerte, selv om de fortsatt baserer seg på den grunnleggende antagelsen at frekvensen av forekomsten av ord i en tekst er en tilfredsstillende representasjon av semantikken i teksten. Tesauri er i ferd med å utvikle seg til ontologier, maskinleselige oversikter over termer og relasjoner mellom dem som vil kunne gjøre maskiner i stand til å resonnere over termers spesifikke semantiske rolle i en tekst og dermed raffinere den semantiske representasjonen av teksten. En kan si at dokumentet er blitt sin egen metadatarepresentasjon. På samme tid er oppfatningen av hvem som er ansvarlig for kunnskapsorganiseringen under endring. I prinsippet er det tre parter som kan ha en mening om hva kunnskapsinnholdet i et dokument er – produsenten av dokumentet, den som har ansvaret for å formidle det, og den endelige brukeren av kunnskapen i dokumentet. Hittil har formidleren – en bibliotekar, arkivar – vært stort sett eneansvarlig for metadata-tilordningen. I større og større grad åpnes det nå for at produsenten – en forfatter, en fotograf – kan la teksten følge av supplerende informasjon som kan bidra til forståelse og tolking av innholdet. Samtidig åpnes det for mulighet for at brukeren både direkte og indirekte kan bidra med metadata – direkte gjennom kommentarer og omtale, vurderinger og karaktersetting, stikkord og annen supplerende tekst; indirekte ved at gjenfinningssystemer registrerer brukerdata som hvilke søkeord som førte til at et gitt dokument ble valgt og sett, eller 14
hvilke dokument som velges i sammenheng med hverandre. Det er altså god grunn til å tenke gjennom den tradisjonelle kunnskapsorganisatorens rolle i dokumentbeskrivelses-prosessen. Høgskolen i Oslo og Akershus. Fotograf: John Anthony Hughes/HiOA Undervisningen i fagkretsen som gjerne er betegnet «kunnskapsorganisasjon og gjenfinning» i norsk bibliotekutdanning reflekterer denne utviklingen. Faget har tradisjonelt vært delt i katalogisering, som stort sett har omfattet det som her er kalt den formelle beskrivelsen, klassifikasjon, som har omfattet alle former for emnebeskrivelse, samt «bruker og gjenfinning», som har omfattet kunnskap om brukere, om gjenfinningshjelpemidler (kataloger, indekser) og om konkrete informasjonskilder (fagdatabaser ). Fagfeltet har opptatt inntil halvparten av studietiden, og det har alltid vært sterke innslag av kunnskapsorganisatorisk teori (konstruksjon av klassifikasjonssystem og tesauri, innholdsanalyse), men det har samtidig vært et ferdighetsfag der studentene har vært forventet å ha gode ferdigheter i katalogisering etter det til enhver tid dominerende norske regelverket og klassifikasjon og indeksering etter de mest brukte klassifikasjonsskjemaene og emneordssystemene. 15
Page 1: Bibliotheca Nova 3-2014 4-2014 Kunn
Page 4 and 5: Skriftserien Bibliotheca Nova Skrif
Page 6 and 7: FORORD Helt fra de første bibliote
Page 8 and 9: Kunnskapsorganisasjon - «kjernetek
Page 10 and 11: skille mellom kunnskapsorganisasjon
Page 12 and 13: ibliotekers dokumentsamling, eller
Page 14 and 15: dokumenter i biblioteksammenheng er
Page 18 and 19: Nå utvikler fagkretsen seg i retni
Page 20 and 21: FORMIDLING AV KUNNSKAPSUNIVERSET Fo
Page 22 and 23: Relativ plassering av bøker. Foto:
Page 24 and 25: deres plasseringer i deweysystemet
Page 26 and 27: SUBJECT INDEX. Find the subject in
Page 28 and 29: Avhengig av rettighetsstatus vil ma
Page 30 and 31: numre blir automatisk lagret i WebD
Page 32 and 33: Foto: Kathleen McIntyre BAKGRUNN Un
Page 34 and 35: sifisert av BS, er så sære og lit
Page 36 and 37: Noen av bibliotekene hadde kategori
Page 38 and 39: På randen av mapping Universitetsb
Page 40 and 41: Figur 1: Dewey Decimal Classificati
Page 42 and 43: for definisjoner, redegjørelse for
Page 44 and 45: MAPPING SOM INTELLEKTUELL UTFORDRIN
Page 46 and 47: SLUTTKOMMENTARER Ved Universitetsbi
Page 48 and 49: FAKTA Prosjektets tittel: Realfagst
Page 50 and 51: Utfordringa er i grunnen ikke å fi
Page 52 and 53: HumSam-biblioteket ved UBO starta i
Page 54 and 55: Figur 1 «I begynnelsen var Humord
Page 56 and 57: DRIFTSMODELL Tilbakemeldingene fra
Page 58 and 59: Det er også et språklig element h
Page 60 and 61: Utredningen anbefalte at det ble ta
Page 62 and 63: korporasjonsnavn blir en delmengde
Page 64 and 65: Skjermbilde av Wikipedia og VIAF NA
Page 66 and 67:
Digitalisering og klassifikasjon Me
Page 68 and 69:
har et DDK-nummer. Fra siffergruppe
Page 70 and 71:
sammen under en kode vil gi høy sc
Page 72 and 73:
postene. På samme måte som for in
Page 74 and 75:
Viltforvaltning, jegerprøven Ørre
Page 76 and 77:
Hvert medlem må danne et nasjonalt
Page 78 and 79:
svært ressurskrevende å utvikle.
Page 80 and 81:
Figur 1 viser et eksempel på to pr
Page 82 and 83:
Figur 2 Her vises hvilke elementer/
Page 84 and 85:
På sentralt hold i CLARIN har det
Page 86 and 87:
olle. Det er bakgrunnen for at det
Page 88 and 89:
I et bredere bilde er det dessuten
Page 90 and 91:
DATAMODELLERING OG DATABEHANDLING I
Page 92 and 93:
prosjektet brukte vi en del relevan
Page 94 and 95:
«Linked data-et nettverk!» «Link
Page 96 and 97:
Skjermbilde fra demo: Sangerfest i
Page 98 and 99:
For hver av de involverte partene e
Page 100 and 101:
Katalogisering handler tradisjonelt
Page 102 and 103:
Linked data som verktøy for attrak
Page 104 and 105:
I prosjektet har det blitt utviklet
Page 106 and 107:
KulturNav - et nettsted for autorit
Page 108 and 109:
Autoritetsposten til Anders Beer Wi
Page 110 and 111:
Folketelling 1910 publisert som len
Page 112 and 113:
lingen av 1910 kan fungere som et a
Page 114 and 115:
Nye katalogiseringsregler: Resource
Page 116 and 117:
NYTT FORMAT Når metadata registrer
Page 118 and 119:
Siden det nye regelverket er bygget
Page 120 and 121:
inne i felleskatalogen BIBSYS og vi
Page 122 and 123:
Bibliografien er en integrert del a
Page 124 and 125:
Ein nasjonalbibliografi for Sápmi
Page 126 and 127:
KVIFOR SAMISK BIBLIOGRAFI ER VIKTIG
Page 128 and 129:
Frå biblioteket ved Samisk høgsko
Page 130 and 131:
Geografiske emneord Samisk bibliogr
Page 132 and 133:
KVA MED FRAMTIDA Eit viktig tiltak
Page 134 and 135:
tilsvarende studier utført i 1965
Page 136 and 137:
TVERRFAGLIGE AMBISJONER Holmberg, T
Page 138 and 139:
FORSKNING VED ABI I det følgende g
Page 140 and 141:
Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto
Page 142 and 143:
gi innsikt i metoder for å måle d
Page 144 and 145:
Holmberg, K., Tsuo, A., & Sugimoto,
Page 146:
Foto: Nasjonalbiblioteket “A libr
show all

NB-BibliothecaNova 0414nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?