NB-BibliothecaNova 0414nett

dokumenter i biblioteksammenheng er basert på hensiktmessighet i forhold
til den aktuelle samlingen eller det aktuelle ordningsformålet, ikke på streng
vitenskapelighet; og klassifikasjon av dokumentert kunnskap skal samle det
som er tilstrekkelig likt heller enn det som er absolutt likt. Disse forskjellene
påvirker både klassifikasjonssystemenes konstruksjon og deres anvendelse.
De første systemene for klassifikasjon i kunnskapsorganisatorisk sammenheng
som kom i utbredt bruk og hadde universelle formål dukket, som katalogiseringsprinsippene,
opp i USA på slutten av 1800-tallet – Cutter presenterte
sin «Cutter expansive classification» i 1882, den ble senere videreutviklet
til Library of Congress classification, og Melvil Dewey presenterte første
utgave av sin Decimal Classification i 1876. Begge disse systemene er basert
på hierarkiske prinsipp, der kunnskapsuniverset inndeles i overordnede
grupper av disipliner eller fagområder (10 hos Dewey, derav Decimal Classification)
som så gis mer og mer spesifikke hierarkiske underinndelinger.
Fordelene med dette hierarkiske prinsippet er flere: systemet kan enkelt
brukes både til ordning av fysiske objekter f.eks. sekvensielt på hyller og til
ordning av dokumentrepresentanter i gjenfinningssystemer, og det er enkelt
for systemene å tilby økt eller minsket spesifisitet under søking ved å bevege
seg oppover eller nedover i hierarkiene.
Ulempen ved hierarkiske system er at emnebeskrivelsen i prinsippet låses til
å presentere ett aspekt ved den kunnskapen som dokumentet representerer,
mens kunnskap ofte er tverrdisiplinær eller presenterer en disiplins eller
emneområdes påvirkning på et annet. Kunnskapsorganisatoriske teoretikere
har forsøkt å imøtekomme dette ved å introdusere klassifikasjon basert på
fasetteknikk, grunnet på den indiske bibliotekteoretikeren Ranganatnans
teorier uttrykt gjennom hans Colon Classification (1933). Hans observasjon
at de fleste emner ville kunne gis to eller flere plasseringer i Deweys system
(Indisk historie kunne være enten India eller Historie), førte til ideen om at
et klassifikasjonssystem burde konstrueres rundt de fasetter et komplekst
emne var sammensatt av. Fasetterte klassifikasjonssystem har vist seg for
kompliserte å vedlikeholde og bruke til at de har fått allmenn utbredelse, men
elementer av fasetteknikk er introdusert i senere utgaver av i utgangspunktet
hierarkiske systemer.
12