NB-BibliothecaNova 0414nett

Recommendations

Info

TVERRFAGLIGE AMBISJONER Holmberg, Tsuo og Sugimoto (2013) har studert interessene blant forskere ved iSchools, og resultatene viser at en slik posisjonering har et visst fotfeste i praksis. Av de mest brukte emneordene for å beskrive egen forskning finner vi human-computer interaction på topp. Lista beskriver også «sosioteknologiske» interesser som social media og information seeking. Samtidig uttrykker den mer systemorienterte interesser som information retrieval, information systems, data mining og digital libraries. Dette bryter med den sosiale tendensen antydet ovenfor og kanskje også med ambisjonen om tverrfaglighet som er uttrykt i iSchool-charteret. Det er nok flere forklaringer på dette, både knyttet til sammensetningen av studier innenfor de enkelte iSchool-institusjonene og til selve reorienteringen mot det digitale som påvirker både fokus og forskerrekrutteringen. En oversikt utarbeidet av Wiggins & Sawyer (2012) fra 2009 viser i alle fall at 30 % av (fulltidsansatte) forskere ved iSchool-institusjonene har bakgrunn fra computing, og dessuten at øvrige ansatte kommer fra en rekke ulike fagområder. Forfatterne hevder videre at iSchools-nettverket dermed må betraktes som et flerfaglig fenomen, men også at den tverrfaglige ambisjonen til en viss grad er i ferd med å etablere seg (i litt ulike retninger) på institusjonsnivå. FORSKNING OG PRAKSISFELT Samtidig med, og kanskje på grunn av reorienteringene og utviklingen skissert ovenfor, har det oppstått diskusjoner om hva som skal vektlegges innenfor B&I. Blant annet hevdes det (se for eksempel Gorman (2004)) at klassiske ekspertområder undermineres til fordel for generelle og mer teknologiorienterte fokus, og videre at dette bidrar til å skape en avstand mellom forskningsfeltet og bibliotekene som praksisfelt. Mot et slikt argument kan man kanskje trekke frem de mange konferansene (for eksempel Dublin Core, LODLAM og EMTACL) og tidsskriftene (for eksempel Code4Lib Journal, IFLA Journal, Library Hi Tech og D-Lib Magazine), som ikke dekkes av Tuomaala, Järvelin og Vakkaris utvalg, men som nettopp inkluderer kunnskapsorganisatorisk forsknings- og utviklingsarbeid med nære relasjoner til anvendt praksis. Disse arenaene viser også at det foregår mye forskning og ikke minst vesentlig utviklingsarbeid i praksisinstitusjonene og i regi av interesseorganisasjoner som IFLA. For å bringe mer kunnskap inn i en videre diskusjon om forskningens retning og fokus, kunne det være spennende å utføre en bibliometrisk undersøkelse av overlappen mellom de som bidrar i de ovennevnte praksisnære kanalene, 134
Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: John Hughes/HiOA de som skriver i tradisjonelle og velrennomerte forskningstidsskrifter som JASIST 4 og Journal of Documentation, og de som bidrar på iSchool-institusjonenes årlige konferanse, de såkalte iConference. Oppsummert kan det hevdes at den kunnskapsorganisatoriske forskningen i 2005 utgjorde en vesentlig del av den totale forskningen innenfor B&I, forutsatt utvalget av tidsskrifter hos Tuomaala, Järveling og Vakkari og Hjørlands mangefasetterte tradisjoner som faglig avgrensning. Forskningen kan nok fortsatt defineres bredt på denne måten og utgjør fortsatt en vesentlig del av forskningsaktivitetene ved B&I-institusjoner, men den er også i en utvikling som peker i retning av teknologiens sosiale og brukerorienterte aspekter. Om dette fører til en samling om visse av (de brukerorienterte) tradisjonene, eller at forskningen knytter an til nyere tradisjoner (digital humantities anyone), eller fører til enda flere parallelle perspektiver vil nye kartlegginger måtte vise. 4 Journal of the Association for Information Science and Technology 135
Page 1:
Bibliotheca Nova 3-2014 4-2014 Kunn
Page 4 and 5:
Skriftserien Bibliotheca Nova Skrif
Page 6 and 7:
FORORD Helt fra de første bibliote
Page 8 and 9:
Kunnskapsorganisasjon - «kjernetek
Page 10 and 11:
skille mellom kunnskapsorganisasjon
Page 12 and 13:
ibliotekers dokumentsamling, eller
Page 14 and 15:
dokumenter i biblioteksammenheng er
Page 16 and 17:
Det eksisterer standarder for tesau
Page 18 and 19:
Nå utvikler fagkretsen seg i retni
Page 20 and 21:
FORMIDLING AV KUNNSKAPSUNIVERSET Fo
Page 22 and 23:
Relativ plassering av bøker. Foto:
Page 24 and 25:
deres plasseringer i deweysystemet
Page 26 and 27:
SUBJECT INDEX. Find the subject in
Page 28 and 29:
Avhengig av rettighetsstatus vil ma
Page 30 and 31:
numre blir automatisk lagret i WebD
Page 32 and 33:
Foto: Kathleen McIntyre BAKGRUNN Un
Page 34 and 35:
sifisert av BS, er så sære og lit
Page 36 and 37:
Noen av bibliotekene hadde kategori
Page 38 and 39:
På randen av mapping Universitetsb
Page 40 and 41:
Figur 1: Dewey Decimal Classificati
Page 42 and 43:
for definisjoner, redegjørelse for
Page 44 and 45:
MAPPING SOM INTELLEKTUELL UTFORDRIN
Page 46 and 47:
SLUTTKOMMENTARER Ved Universitetsbi
Page 48 and 49:
FAKTA Prosjektets tittel: Realfagst
Page 50 and 51:
Utfordringa er i grunnen ikke å fi
Page 52 and 53:
HumSam-biblioteket ved UBO starta i
Page 54 and 55:
Figur 1 «I begynnelsen var Humord
Page 56 and 57:
DRIFTSMODELL Tilbakemeldingene fra
Page 58 and 59:
Det er også et språklig element h
Page 60 and 61:
Utredningen anbefalte at det ble ta
Page 62 and 63:
korporasjonsnavn blir en delmengde
Page 64 and 65:
Skjermbilde av Wikipedia og VIAF NA
Page 66 and 67:
Digitalisering og klassifikasjon Me
Page 68 and 69:
har et DDK-nummer. Fra siffergruppe
Page 70 and 71:
sammen under en kode vil gi høy sc
Page 72 and 73:
postene. På samme måte som for in
Page 74 and 75:
Viltforvaltning, jegerprøven Ørre
Page 76 and 77:
Hvert medlem må danne et nasjonalt
Page 78 and 79:
svært ressurskrevende å utvikle.
Page 80 and 81:
Figur 1 viser et eksempel på to pr
Page 82 and 83:
Figur 2 Her vises hvilke elementer/
Page 84 and 85:
På sentralt hold i CLARIN har det
Page 86 and 87: olle. Det er bakgrunnen for at det
Page 88 and 89: I et bredere bilde er det dessuten
Page 90 and 91: DATAMODELLERING OG DATABEHANDLING I
Page 92 and 93: prosjektet brukte vi en del relevan
Page 94 and 95: «Linked data-et nettverk!» «Link
Page 96 and 97: Skjermbilde fra demo: Sangerfest i
Page 98 and 99: For hver av de involverte partene e
Page 100 and 101: Katalogisering handler tradisjonelt
Page 102 and 103: Linked data som verktøy for attrak
Page 104 and 105: I prosjektet har det blitt utviklet
Page 106 and 107: KulturNav - et nettsted for autorit
Page 108 and 109: Autoritetsposten til Anders Beer Wi
Page 110 and 111: Folketelling 1910 publisert som len
Page 112 and 113: lingen av 1910 kan fungere som et a
Page 114 and 115: Nye katalogiseringsregler: Resource
Page 116 and 117: NYTT FORMAT Når metadata registrer
Page 118 and 119: Siden det nye regelverket er bygget
Page 120 and 121: inne i felleskatalogen BIBSYS og vi
Page 122 and 123: Bibliografien er en integrert del a
Page 124 and 125: Ein nasjonalbibliografi for Sápmi
Page 126 and 127: KVIFOR SAMISK BIBLIOGRAFI ER VIKTIG
Page 128 and 129: Frå biblioteket ved Samisk høgsko
Page 130 and 131: Geografiske emneord Samisk bibliogr
Page 132 and 133: KVA MED FRAMTIDA Eit viktig tiltak
Page 134 and 135: tilsvarende studier utført i 1965
Page 138 and 139: FORSKNING VED ABI I det følgende g
Page 140 and 141: Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto
Page 142 and 143: gi innsikt i metoder for å måle d
Page 144 and 145: Holmberg, K., Tsuo, A., & Sugimoto,
Page 146: Foto: Nasjonalbiblioteket “A libr
show all

NB-BibliothecaNova 0414nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?