NB-BibliothecaNova 0414nett

TVERRFAGLIGE AMBISJONER
Holmberg, Tsuo og Sugimoto (2013) har studert interessene blant forskere
ved iSchools, og resultatene viser at en slik posisjonering har et visst fotfeste
i praksis. Av de mest brukte emneordene for å beskrive egen forskning
finner vi human-computer interaction på topp. Lista beskriver også «sosioteknologiske»
interesser som social media og information seeking. Samtidig
uttrykker den mer systemorienterte interesser som information retrieval,
information systems, data mining og digital libraries. Dette bryter med den
sosiale tendensen antydet ovenfor og kanskje også med ambisjonen om
tverrfaglighet som er uttrykt i iSchool-charteret. Det er nok flere forklaringer
på dette, både knyttet til sammensetningen av studier innenfor de enkelte
iSchool-institusjonene og til selve reorienteringen mot det digitale som
påvirker både fokus og forskerrekrutteringen. En oversikt utarbeidet av
Wiggins & Sawyer (2012) fra 2009 viser i alle fall at 30 % av (fulltidsansatte)
forskere ved iSchool-institusjonene har bakgrunn fra computing, og dessuten
at øvrige ansatte kommer fra en rekke ulike fagområder. Forfatterne hevder
videre at iSchools-nettverket dermed må betraktes som et flerfaglig fenomen,
men også at den tverrfaglige ambisjonen til en viss grad er i ferd med å etablere
seg (i litt ulike retninger) på institusjonsnivå.
FORSKNING OG PRAKSISFELT
Samtidig med, og kanskje på grunn av reorienteringene og utviklingen
skissert ovenfor, har det oppstått diskusjoner om hva som skal vektlegges
innenfor B&I. Blant annet hevdes det (se for eksempel Gorman (2004)) at
klassiske ekspertområder undermineres til fordel for generelle og mer teknologiorienterte
fokus, og videre at dette bidrar til å skape en avstand mellom
forskningsfeltet og bibliotekene som praksisfelt. Mot et slikt argument kan
man kanskje trekke frem de mange konferansene (for eksempel Dublin Core,
LODLAM og EMTACL) og tidsskriftene (for eksempel Code4Lib Journal,
IFLA Journal, Library Hi Tech og D-Lib Magazine), som ikke dekkes av
Tuomaala, Järvelin og Vakkaris utvalg, men som nettopp inkluderer kunnskapsorganisatorisk
forsknings- og utviklingsarbeid med nære relasjoner
til anvendt praksis. Disse arenaene viser også at det foregår mye forskning
og ikke minst vesentlig utviklingsarbeid i praksisinstitusjonene og i regi av
interesseorganisasjoner som IFLA.
For å bringe mer kunnskap inn i en videre diskusjon om forskningens retning
og fokus, kunne det være spennende å utføre en bibliometrisk undersøkelse
av overlappen mellom de som bidrar i de ovennevnte praksisnære kanalene,
134