NB-BibliothecaNova 0414nett

tilsvarende studier utført i 1965 og 1985. Denne historiske analysen gir ikke
noe oppdatert tidsbilde for 2014, men viser hvor dagens B&I-forskning har
sine røtter. Av 718 artikler (fra 2005) er nærmere 85 prosent plassert i fire
hovedkategorier.
Den største av disse kategoriene (30,1 prosent av alle artiklene) er Information
Storage and Retrieval og samler forskning innenfor klassifikasjon og indeksering,
men også ulike tilnærminger til gjenfinningssystemer. 24 prosent av
artiklene er plassert i kategorien Scientific and professional communication.
Disse omhandler i stor grad bibliometrisk og webometrisk forskning som
typisk undersøker henholdsvis siteringsstrukturer i vitenskapelige publikasjoner
og nettverk av lenker i en større web-kontekst. Kategorien Library
and information services activities (17 prosent) samler forskning om blant
annet digitalisering, digitale dokumentsamlinger og administrasjonen av
slike, mens forskningen innenfor Information seeking (12,3 prosent) er mer
brukerorientert og fokuserer på søkeprosesser og søkepraksiser.
FLERE TRADISJONER
I slike undersøkelser er det selvsagt potensielle overlapp mellom kategoriene
og flere av artiklene kunne nok vært plassert flere steder. Samlet speiler allikevel
de nevnte kategoriene et sett av kunnskapsorganisatoriske tradisjoner
som er listet opp i en europeisk undersøkelse av interesseområdene innenfor
B&I-utdanninger (Broughton, Hansson, Hjørland, & López-Huertas, 2005).
Disse tradisjonene er diskutert videre i Hjørlands oversiktsartikkel «What
is knowledge organization» (2008). Her finner vi igjen kjerneområder som
klassifikasjon og indeksering, gjenfinningssystemer (information retrieval)
og bibliometri, men også mer brukerorienterte (for eksempel information
seeking) og humanistiske tilnærminger. Hjørland poengterer at disse tradisjonene
i stor grad eksisterer uavhengig av hverandre og at de delvis vil
ha ulike svar på kjernespørsmålet han stiller i artikkeltittelen. Dette både
kan og bør problematiseres, men i denne sammenhengen gir tradisjonene
og forskningen som springer ut av dem et tilstrekkelig grunnlag for å fastslå
at rammene for kunnskapsorganisatorisk forskning er brede (uavhengig av
interne sammenhenger og eventuelle parallelle tilnærminger). Her inkluderes
ikke bare tradisjonelle verktøy og teknikker, men også anvendelser av dem
i moderne gjenfinningssystemer samt hvordan de fungerer for sluttbrukere.
132