NB-BibliothecaNova 0414nett

ibliographic description) for ulike materialtyper styrt beskrivelsen av
elementene og MARC (Machine-readable cataloging) med lokale «dialekter»
beskrevet kodesettet for overføring av disse elementene i maskinleselig
form. For øyeblikket er alle disse standardene under revisjon og omforming,
men den store utfordringen ligger i at det kunnskapsorganisatoriske feltet
utvides til å gjelde dokumenttyper som tradisjonelt har hatt egne, og av og til
manglende, standarder, for eksempel arkiv- og museumsmateriale. Et viktig
ledd i revisjonsarbeidet er å gjøre standardene mer prinsipielle og mindre
materialavhengige, slik at alle dokumenter som representerer interessant
materiale for en bruker kan gjenfinnes under ett, uansett om materialet er
organisert i et bibliotek, en avis, et arkiv eller et museum.
Å kalle den formelle dokumentbeskrivelsen «kunnskapsorganisasjon» kan
muligens være en tilsnikelse – til en viss grad kan det sies at det er dokumentene
heller enn kunnskapen de representerer som organiseres. Den
innholdsmessige beskrivelsen av dokumentene har imidlertid utvilsomt
som formål å organisere kunnskap, i betydningen stille emnemessig relevant
innhold til rådighet for brukere. Tradisjonelt har denne organiseringen skjedd
gjennom enten klassifikasjon eller verbal beskrivelse av dokumentene.
Systemer for organisering av kunnskap har som nevnt innledningsvis meget
lang historie, men bestrebelser for å ordne og presentere kunnskap i systematisert
form blomstret på 17–1800-tallet dels gjennom bestrebelser på å
samle kjent kunnskap tematisk og presentere den alfabetisk gjennom store
encyclopedi-prosjekter (først ut var den franske encyclopedien i 1751–72),
dels gjennom å systematisere fenomener i naturen, samfunnet osv i taksonomier
ordnet etter et eller annet inndelingskriterium. Linnés Systema
naturalis (1735) var tidligst ute, og ordnet plante- og dyreverdenen gjennom
systematisk nomenklatur – slekt, familie, art osv. – etter polygenetisk prinsipp,
dvs. etter utviklingsfellesskap; det periodiske system ordnet grunnstoffene
etter atomvekt (Dalton, 1808/ Mndelejev, 1863)).
I vitenskapelig sammenheng har klassifikasjon gjennom taksomomier som
formål å organisere et fagfelt systematisk etter prinsipper som gir hvert fenomen
en entydig og klart definert plass – klassifikasjonen skal ordne alt som er
likt i en klasse og skille det entydig fra alt annet i systemet. Klassifikasjon av
dokumenter i biblioteksammenheng har i prinsippet samme formål – å samle
alt som emnemessig hører sammen, og skille det så tydelig som mulig fra det
øvrige materialet i samlingen. Det er imidlertid forskjeller – klassifikasjon av
11