NB-BibliothecaNova 0414nett

Recommendations

Info

Frå biblioteket ved Samisk høgskole, Kautokeino. Foto: Siri K. Gaski Klassifisering etter Dewey Alle dokument registrerte frå 1993 og seinare, er klassifiserte etter Dewey. Unntaket er skjønnlitteratur der vi tok i bruk Dewey først frå 2013. Samisk bibliografi følgjer i all hovudsak dei allmenne retningslinene for Dewey, men med nokre avvik. For det første bruker vi to klassenummer noko oftare enn reglane seier for å betre gjenfinninga av dokument med fleire emne. Vidare deler vi i mindre grad inn klassenummer etter folkegrupper. Grunnen er at dokument skal vere samiskrelevante. Samisk bibliografi kan i enkelte høve leggje større vekt på samiske aspekt i framstillinga enn Norsk bokfortegnelse (Norbok) og Norske og nordiske tidsskriftartikler (Norart) gjer. Vi vurderer løpande om dei avvika vi har, er viktige nok til å halde dei oppe. Klassifisering etter Løøv I tillegg til Dewey har vi eit eige klassifikasjonssystem, Løøv, som er særleg tilpassa samiske forhold. Det har fått namn etter Anders Løøv som var sentral i arbeidet i Trondheim. Løøv-systemet består av 21 klassar som er delt inn vidare i varierande grad. Her er 15b til dømes nummeret for skolehistorie, mens 06b1a står for namnegransking, inkludert stadnamn. 126
Alle dokument i Samisk bibliografi er klassifiserte etter Løøv. Systemet blir også brukt i dei andre samiske bibliografiane og i andre samiske bibliotek. Emneord Alle faglitterære innførslar får i prinsippet emneord. Unntaket er ein del dokument der ein person, ein korporasjon eller eit geografisk område er emne for framstillinga. Skjønnlitterære dokument får ikkje emneord. Samisk bibliografi har ei eiga emneordliste som har utgangspunkt i ei firespråkleg liste som vart utarbeidd ved Universitetsbiblioteket i Trondheim. Denne emneordlista har vi utvida etter behov, og vi har prekoordinert emneorda i emnestrengar. Nye emneord vurderer vi mot emneorda hos Biblioteksentralen og Humord. Fordi bibliografien har ein del emne med mange aspekt og stort dokumentunderlag, kan emnestrengar vere nyttige for å halde orden og unngå å lage fleire emneord enn nødvendig. Slike område er reindrift og språk. I litteraturen om reindrift er det svært mange termar om ulike sider av næringa, og av omsyn til brukarane er det viktig at vi bruker ein detaljert terminologi. Vi har sjølvsagt vide termar som Reinbeite, Reindrift og Reindriftsnæring som er delt opp i underavdelingar, t.d. med Forvaltning og Økonomi, eller i form, t.d. Forskrifter. Dessutan har vi heilt spesifikke emneord som Reingjeting, Reinpåkjørsler, Gjeterhytter og Reinlykke. Vi prøver å unngå samansette emneord av typen Samisk litteratur. Emneordet Litteratur blir da brukt. Derimot har vi oppretta emneordet Norsk litteratur. Men i blant endrar litteraturen seg. Religion har vi brukt for den førkristne trua. Det gjekk lenge greitt, heilt til vi fekk samiskspråklege dokument om både religion generelt og om førkristen tru. Vi kan ikkje ha to tydingar av eitt emneord. Dermed måtte vi ta i bruk Samisk religion for førkristen tru og la Religion stå for religion generelt. Eit anna emneord vi helst unngår, er Samer. Det kunne vi sikkert ha brukt for dei fleste dokumenta i bibliografien. For dokument som handlar om både samar og kvenar, må vi også bruke Samer dersom vi bruker Kvener. Elles er det sjeldan aktuelt. 127
Page 1:
Bibliotheca Nova 3-2014 4-2014 Kunn
Page 4 and 5:
Skriftserien Bibliotheca Nova Skrif
Page 6 and 7:
FORORD Helt fra de første bibliote
Page 8 and 9:
Kunnskapsorganisasjon - «kjernetek
Page 10 and 11:
skille mellom kunnskapsorganisasjon
Page 12 and 13:
ibliotekers dokumentsamling, eller
Page 14 and 15:
dokumenter i biblioteksammenheng er
Page 16 and 17:
Det eksisterer standarder for tesau
Page 18 and 19:
Nå utvikler fagkretsen seg i retni
Page 20 and 21:
FORMIDLING AV KUNNSKAPSUNIVERSET Fo
Page 22 and 23:
Relativ plassering av bøker. Foto:
Page 24 and 25:
deres plasseringer i deweysystemet
Page 26 and 27:
SUBJECT INDEX. Find the subject in
Page 28 and 29:
Avhengig av rettighetsstatus vil ma
Page 30 and 31:
numre blir automatisk lagret i WebD
Page 32 and 33:
Foto: Kathleen McIntyre BAKGRUNN Un
Page 34 and 35:
sifisert av BS, er så sære og lit
Page 36 and 37:
Noen av bibliotekene hadde kategori
Page 38 and 39:
På randen av mapping Universitetsb
Page 40 and 41:
Figur 1: Dewey Decimal Classificati
Page 42 and 43:
for definisjoner, redegjørelse for
Page 44 and 45:
MAPPING SOM INTELLEKTUELL UTFORDRIN
Page 46 and 47:
SLUTTKOMMENTARER Ved Universitetsbi
Page 48 and 49:
FAKTA Prosjektets tittel: Realfagst
Page 50 and 51:
Utfordringa er i grunnen ikke å fi
Page 52 and 53:
HumSam-biblioteket ved UBO starta i
Page 54 and 55:
Figur 1 «I begynnelsen var Humord
Page 56 and 57:
DRIFTSMODELL Tilbakemeldingene fra
Page 58 and 59:
Det er også et språklig element h
Page 60 and 61:
Utredningen anbefalte at det ble ta
Page 62 and 63:
korporasjonsnavn blir en delmengde
Page 64 and 65:
Skjermbilde av Wikipedia og VIAF NA
Page 66 and 67:
Digitalisering og klassifikasjon Me
Page 68 and 69:
har et DDK-nummer. Fra siffergruppe
Page 70 and 71:
sammen under en kode vil gi høy sc
Page 72 and 73:
postene. På samme måte som for in
Page 74 and 75:
Viltforvaltning, jegerprøven Ørre
Page 76 and 77:
Hvert medlem må danne et nasjonalt
Page 78 and 79: svært ressurskrevende å utvikle.
Page 80 and 81: Figur 1 viser et eksempel på to pr
Page 82 and 83: Figur 2 Her vises hvilke elementer/
Page 84 and 85: På sentralt hold i CLARIN har det
Page 86 and 87: olle. Det er bakgrunnen for at det
Page 88 and 89: I et bredere bilde er det dessuten
Page 90 and 91: DATAMODELLERING OG DATABEHANDLING I
Page 92 and 93: prosjektet brukte vi en del relevan
Page 94 and 95: «Linked data-et nettverk!» «Link
Page 96 and 97: Skjermbilde fra demo: Sangerfest i
Page 98 and 99: For hver av de involverte partene e
Page 100 and 101: Katalogisering handler tradisjonelt
Page 102 and 103: Linked data som verktøy for attrak
Page 104 and 105: I prosjektet har det blitt utviklet
Page 106 and 107: KulturNav - et nettsted for autorit
Page 108 and 109: Autoritetsposten til Anders Beer Wi
Page 110 and 111: Folketelling 1910 publisert som len
Page 112 and 113: lingen av 1910 kan fungere som et a
Page 114 and 115: Nye katalogiseringsregler: Resource
Page 116 and 117: NYTT FORMAT Når metadata registrer
Page 118 and 119: Siden det nye regelverket er bygget
Page 120 and 121: inne i felleskatalogen BIBSYS og vi
Page 122 and 123: Bibliografien er en integrert del a
Page 124 and 125: Ein nasjonalbibliografi for Sápmi
Page 126 and 127: KVIFOR SAMISK BIBLIOGRAFI ER VIKTIG
Page 130 and 131: Geografiske emneord Samisk bibliogr
Page 132 and 133: KVA MED FRAMTIDA Eit viktig tiltak
Page 134 and 135: tilsvarende studier utført i 1965
Page 136 and 137: TVERRFAGLIGE AMBISJONER Holmberg, T
Page 138 and 139: FORSKNING VED ABI I det følgende g
Page 140 and 141: Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto
Page 142 and 143: gi innsikt i metoder for å måle d
Page 144 and 145: Holmberg, K., Tsuo, A., & Sugimoto,
Page 146: Foto: Nasjonalbiblioteket “A libr
show all

NB-BibliothecaNova 0414nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?