NB-BibliothecaNova 0414nett

Recommendations

Info

Ein nasjonalbibliografi for Sápmi Samisk bibliografi i Noreg omfattar publikasjonar på samiske språk, dokument som handlar om samiske emne eller som er relevante i ein samisk samanheng. Frå 1993 har utvalet vore avgrensa til pliktavleverte dokument. I Sverige, Finland og Russland blir det utført tilsvarande bibliografisk arbeid for samisk litteratur utgitt i dei respektive landa. tekst: gunnar hagen KVA ER SAMISK BIBLIOGRAFI I Noreg er det tre offisielle samiske språk: Nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Det er store skilnader mellom desse tre språka, og grensene mellom språkområda følgjer heller ikkje landegrensene. Nordsamisk er det klart største språket og blir nytta i Noreg, Sverige og Finland, mens lulesamisk og sørsamisk finst både i Noreg og Sverige. Vidare er det andre samiske språk i Sverige, Finland og Russland. Nokre døme på samiskrelevante emne er språk (forsking, opplæring), næringar (reindrift, fiske), rettsspørsmål, kunst (musikk, duodji, skjønnlitteratur), religion og misjonshistorie, kulturhistorie osb. Vi legg elles vekt på å registrere dokument med biografisk og lokalhistorisk innhald. 122
Samisk bibliografi tar opp mange publikasjonstypar: Bøker, periodika, artiklar i tidsskrift og bøker, småtrykk, lydbøker, notetrykk (frå 2010), musikk (frå 2011) og eit utval digitale dokument (frå 2014). Eit særtrekk ved bibliografien er det at i overkant av 70 % av innførslane er artiklar i tidsskrift og bøker. Vanlege monografiar utgjer drygt 25% av bibliografien. Denne fordelinga har halde seg ganske stabil. Samisk bibliografi inneheld hausten 2014 vel 22 000 innførslar. Den årlege tilveksten har i seinare tid auka og ligg no på 1 400 - 1 500 postar. Gunnar Hagen, hovudbibliotekar, Nasjonalbiblioteket. Privat foto KORT HISTORIKK Historia om Samisk bibliografi begynte i Trondheim. Der hadde den sudettyske bibliotekaren Justin Siegert frå 1973 på hobbybasis tatt til å samle inn bibliografisk informasjon om samar og samiske forhold. Det vart frå 1979 løyvd offentlege midlar til arbeidet. Siegert vart pensjonert i 1982, og prosjektet vart ført vidare av Anders Løøv og Inga-Britt Blindh. Det vart publisert to trykte bibliografiar frå arbeidet i Trondheim. Den første kom i 1984, dekte perioden 1966 - 1980 og hadde 2 117 bibliografiske innførslar. Neste bibliografi kom i 1989 og tidsrommet var utvida til 1945 - 1987. Innhaldet hadde auka til 4 127 postar. Dessverre tok løyvingane slutt, og Samisk bibliografi fekk ein lakune for perioden 1988 -1992. Frå 1993 vart bibliografien fast plassert ved den nye Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana (<strong>NB</strong>R). Her vart arbeidet leia av Eli Karin Svingeseth. Ho hadde tidlegare arbeidd ved Samisk spesialbibliotek i Karasjok. Den nye pliktavleveringslova frå 1989 gjorde det mykje lettare å få tilgang til dokument til bibliografien. <strong>NB</strong>R publiserte ein trykt bibliografi for 1993 - 1994. Seinare kom bibliografien på CD-ROM, og etter kvart på internett som ein av Nasjonalbiblioteket sine Trip-basar. Ulempa var at basen ikkje vart kontinuerleg oppdatert. Samisk bibliografi gjekk over frå registrering i Mikromarc til registrering i BIBSYS i 2010, og i 2011 vart postane frå Mikromarc importerte til BIBSYS. Importen omfatta også dei 4 127 postane frå Trondheim. 123
Page 1:
Bibliotheca Nova 3-2014 4-2014 Kunn
Page 4 and 5:
Skriftserien Bibliotheca Nova Skrif
Page 6 and 7:
FORORD Helt fra de første bibliote
Page 8 and 9:
Kunnskapsorganisasjon - «kjernetek
Page 10 and 11:
skille mellom kunnskapsorganisasjon
Page 12 and 13:
ibliotekers dokumentsamling, eller
Page 14 and 15:
dokumenter i biblioteksammenheng er
Page 16 and 17:
Det eksisterer standarder for tesau
Page 18 and 19:
Nå utvikler fagkretsen seg i retni
Page 20 and 21:
FORMIDLING AV KUNNSKAPSUNIVERSET Fo
Page 22 and 23:
Relativ plassering av bøker. Foto:
Page 24 and 25:
deres plasseringer i deweysystemet
Page 26 and 27:
SUBJECT INDEX. Find the subject in
Page 28 and 29:
Avhengig av rettighetsstatus vil ma
Page 30 and 31:
numre blir automatisk lagret i WebD
Page 32 and 33:
Foto: Kathleen McIntyre BAKGRUNN Un
Page 34 and 35:
sifisert av BS, er så sære og lit
Page 36 and 37:
Noen av bibliotekene hadde kategori
Page 38 and 39:
På randen av mapping Universitetsb
Page 40 and 41:
Figur 1: Dewey Decimal Classificati
Page 42 and 43:
for definisjoner, redegjørelse for
Page 44 and 45:
MAPPING SOM INTELLEKTUELL UTFORDRIN
Page 46 and 47:
SLUTTKOMMENTARER Ved Universitetsbi
Page 48 and 49:
FAKTA Prosjektets tittel: Realfagst
Page 50 and 51:
Utfordringa er i grunnen ikke å fi
Page 52 and 53:
HumSam-biblioteket ved UBO starta i
Page 54 and 55:
Figur 1 «I begynnelsen var Humord
Page 56 and 57:
DRIFTSMODELL Tilbakemeldingene fra
Page 58 and 59:
Det er også et språklig element h
Page 60 and 61:
Utredningen anbefalte at det ble ta
Page 62 and 63:
korporasjonsnavn blir en delmengde
Page 64 and 65:
Skjermbilde av Wikipedia og VIAF NA
Page 66 and 67:
Digitalisering og klassifikasjon Me
Page 68 and 69:
har et DDK-nummer. Fra siffergruppe
Page 70 and 71:
sammen under en kode vil gi høy sc
Page 72 and 73:
postene. På samme måte som for in
Page 74 and 75: Viltforvaltning, jegerprøven Ørre
Page 76 and 77: Hvert medlem må danne et nasjonalt
Page 78 and 79: svært ressurskrevende å utvikle.
Page 80 and 81: Figur 1 viser et eksempel på to pr
Page 82 and 83: Figur 2 Her vises hvilke elementer/
Page 84 and 85: På sentralt hold i CLARIN har det
Page 86 and 87: olle. Det er bakgrunnen for at det
Page 88 and 89: I et bredere bilde er det dessuten
Page 90 and 91: DATAMODELLERING OG DATABEHANDLING I
Page 92 and 93: prosjektet brukte vi en del relevan
Page 94 and 95: «Linked data-et nettverk!» «Link
Page 96 and 97: Skjermbilde fra demo: Sangerfest i
Page 98 and 99: For hver av de involverte partene e
Page 100 and 101: Katalogisering handler tradisjonelt
Page 102 and 103: Linked data som verktøy for attrak
Page 104 and 105: I prosjektet har det blitt utviklet
Page 106 and 107: KulturNav - et nettsted for autorit
Page 108 and 109: Autoritetsposten til Anders Beer Wi
Page 110 and 111: Folketelling 1910 publisert som len
Page 112 and 113: lingen av 1910 kan fungere som et a
Page 114 and 115: Nye katalogiseringsregler: Resource
Page 116 and 117: NYTT FORMAT Når metadata registrer
Page 118 and 119: Siden det nye regelverket er bygget
Page 120 and 121: inne i felleskatalogen BIBSYS og vi
Page 122 and 123: Bibliografien er en integrert del a
Page 126 and 127: KVIFOR SAMISK BIBLIOGRAFI ER VIKTIG
Page 128 and 129: Frå biblioteket ved Samisk høgsko
Page 130 and 131: Geografiske emneord Samisk bibliogr
Page 132 and 133: KVA MED FRAMTIDA Eit viktig tiltak
Page 134 and 135: tilsvarende studier utført i 1965
Page 136 and 137: TVERRFAGLIGE AMBISJONER Holmberg, T
Page 138 and 139: FORSKNING VED ABI I det følgende g
Page 140 and 141: Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto
Page 142 and 143: gi innsikt i metoder for å måle d
Page 144 and 145: Holmberg, K., Tsuo, A., & Sugimoto,
Page 146: Foto: Nasjonalbiblioteket “A libr
show all

NB-BibliothecaNova 0414nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?