NB-BibliothecaNova 0414nett

Recommendations

Info

KulturNav – et nettsted for autoriteter og felles terminologi om kulturarv tekst: ulf bodin og tove wefald pedersen I bibliotekssektoren har det i lang tid vært brukt kontrollerte og etablerte emneords- og autoritetslister i katalogiseringen. På mange måter arbeider museene i Norden også slik i sine samlingsforvaltningssystem, men museene har ikke hatt samme grad av koordinering når det gjelder å bruke felles ressurser. Med unntak av standarden Feltkatalogen (2002) 1 som handler om retningslinjer for å sikre at metadata om samlingene katalogiseres på en standardisert måte, har hvert museum bygget opp og forvaltet metadata. Museene har sine egne termlister og kontrollerte lister over personer, organisasjoner, steder osv. Måten museene og andre kulturarvsinstitusjoner arbeider med metadataene på vil endre seg når de nå får tilgang til en ny løsning – Kultur- 1 Feltkatalog for kunst- og kulturhistoriske museer, 2002. Kulturrådet/NMU. 104
NAV 2 - som støtter arbeidet med felles lenkede åpne data (LOD). Løsningen lanseres i januar 2015, men har vært i skarp betadrift siden september 2013. KulturNav er et nettsted og en teknisk plattform (software as a service) for å skape, forvalte og distribuere felles flerspråklig, åpen terminologi og autoriteter med spesielt fokus på kulturarvdata i Norden. Utviklingen er finansiert av Norsk Kulturråd og ble påbegynt i 2011. Løsningen utvikles og driftes av KulturIT ANS, et selskap som eies av Norsk Folkemuseum og Lillehammer museum. Ulf Bodin, konsulent, Kultur IT. Foto: Kultur IT Løsningen håndterer kulturkonsepter som f.eks. benevnelser, materialer, teknikker, emneord og klassifikasjoner, samt autoritetsposter for personer, organisasjoner, fartøy, hendelser, tidsperioder,administrative inndelinger og stedsnavn. KulturNav gir hvert konsept/autoritet en persistent URI (Universal Resource Identifier). Terminologi og autoriteter samlet på ett og samme sted kan brukes direkte ved katalogisering for å øke kvaliteten på informasjonen om samlingene. Dette gjør dataene enklere å gjenfinne og bruke både internt i organisasjonen og for publikum. Løsningen har direktekobling til samlingsforvaltningssystemet Primus som brukes av nærmere 150 museer i Tove Wefald Pedersen, avdelingsleder, Kultur IT. Privat foto Norge, og koblinger mellom objekt og konsept/autoritet, f.eks mellom fotografier i museets samling og fotograf. Autoritetsposten for fotografen vil også være tilgjengelig i DigitaltMuseum 3 . Nettstedet er utviklet for å støtte arbeidet med forvaltningen av data på tvers av organisasjoner og fagområder. Det finnes også verktøy som gjør det mulig å knytte til seg brukere med fagekspertise utenfor sektoren for å komplettere og forbedre innhold i metadatene. Brukerne kan foreslå nye poster og komme med forslag til endringer og tillegg. Informasjonen er ordnet i datasett. Det enkelte datasettet har administrative funksjoner om forvaltning og tilhørighet, med en ansvarlig organisasjon som følger opp og således gir datasettet autoritet. 2 http://kulturnav.org 3 http://digitaltmuseum.no 105
Page 1:
Bibliotheca Nova 3-2014 4-2014 Kunn
Page 4 and 5:
Skriftserien Bibliotheca Nova Skrif
Page 6 and 7:
FORORD Helt fra de første bibliote
Page 8 and 9:
Kunnskapsorganisasjon - «kjernetek
Page 10 and 11:
skille mellom kunnskapsorganisasjon
Page 12 and 13:
ibliotekers dokumentsamling, eller
Page 14 and 15:
dokumenter i biblioteksammenheng er
Page 16 and 17:
Det eksisterer standarder for tesau
Page 18 and 19:
Nå utvikler fagkretsen seg i retni
Page 20 and 21:
FORMIDLING AV KUNNSKAPSUNIVERSET Fo
Page 22 and 23:
Relativ plassering av bøker. Foto:
Page 24 and 25:
deres plasseringer i deweysystemet
Page 26 and 27:
SUBJECT INDEX. Find the subject in
Page 28 and 29:
Avhengig av rettighetsstatus vil ma
Page 30 and 31:
numre blir automatisk lagret i WebD
Page 32 and 33:
Foto: Kathleen McIntyre BAKGRUNN Un
Page 34 and 35:
sifisert av BS, er så sære og lit
Page 36 and 37:
Noen av bibliotekene hadde kategori
Page 38 and 39:
På randen av mapping Universitetsb
Page 40 and 41:
Figur 1: Dewey Decimal Classificati
Page 42 and 43:
for definisjoner, redegjørelse for
Page 44 and 45:
MAPPING SOM INTELLEKTUELL UTFORDRIN
Page 46 and 47:
SLUTTKOMMENTARER Ved Universitetsbi
Page 48 and 49:
FAKTA Prosjektets tittel: Realfagst
Page 50 and 51:
Utfordringa er i grunnen ikke å fi
Page 52 and 53:
HumSam-biblioteket ved UBO starta i
Page 54 and 55:
Figur 1 «I begynnelsen var Humord
Page 56 and 57: DRIFTSMODELL Tilbakemeldingene fra
Page 58 and 59: Det er også et språklig element h
Page 60 and 61: Utredningen anbefalte at det ble ta
Page 62 and 63: korporasjonsnavn blir en delmengde
Page 64 and 65: Skjermbilde av Wikipedia og VIAF NA
Page 66 and 67: Digitalisering og klassifikasjon Me
Page 68 and 69: har et DDK-nummer. Fra siffergruppe
Page 70 and 71: sammen under en kode vil gi høy sc
Page 72 and 73: postene. På samme måte som for in
Page 74 and 75: Viltforvaltning, jegerprøven Ørre
Page 76 and 77: Hvert medlem må danne et nasjonalt
Page 78 and 79: svært ressurskrevende å utvikle.
Page 80 and 81: Figur 1 viser et eksempel på to pr
Page 82 and 83: Figur 2 Her vises hvilke elementer/
Page 84 and 85: På sentralt hold i CLARIN har det
Page 86 and 87: olle. Det er bakgrunnen for at det
Page 88 and 89: I et bredere bilde er det dessuten
Page 90 and 91: DATAMODELLERING OG DATABEHANDLING I
Page 92 and 93: prosjektet brukte vi en del relevan
Page 94 and 95: «Linked data-et nettverk!» «Link
Page 96 and 97: Skjermbilde fra demo: Sangerfest i
Page 98 and 99: For hver av de involverte partene e
Page 100 and 101: Katalogisering handler tradisjonelt
Page 102 and 103: Linked data som verktøy for attrak
Page 104 and 105: I prosjektet har det blitt utviklet
Page 108 and 109: Autoritetsposten til Anders Beer Wi
Page 110 and 111: Folketelling 1910 publisert som len
Page 112 and 113: lingen av 1910 kan fungere som et a
Page 114 and 115: Nye katalogiseringsregler: Resource
Page 116 and 117: NYTT FORMAT Når metadata registrer
Page 118 and 119: Siden det nye regelverket er bygget
Page 120 and 121: inne i felleskatalogen BIBSYS og vi
Page 122 and 123: Bibliografien er en integrert del a
Page 124 and 125: Ein nasjonalbibliografi for Sápmi
Page 126 and 127: KVIFOR SAMISK BIBLIOGRAFI ER VIKTIG
Page 128 and 129: Frå biblioteket ved Samisk høgsko
Page 130 and 131: Geografiske emneord Samisk bibliogr
Page 132 and 133: KVA MED FRAMTIDA Eit viktig tiltak
Page 134 and 135: tilsvarende studier utført i 1965
Page 136 and 137: TVERRFAGLIGE AMBISJONER Holmberg, T
Page 138 and 139: FORSKNING VED ABI I det følgende g
Page 140 and 141: Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto
Page 142 and 143: gi innsikt i metoder for å måle d
Page 144 and 145: Holmberg, K., Tsuo, A., & Sugimoto,
Page 146: Foto: Nasjonalbiblioteket “A libr
show all

NB-BibliothecaNova 0414nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?