NB-BibliothecaNova 0414nett

Recommendations

Info

Katalogisering handler tradisjonelt om å gjøre dokumenter i biblioteksamlingen gjenfinnbare ved hjelp av oppslagsord. For noen tiår siden var gjenfinningsteknologien basert på fysiske kortkataloger, der kortene var organisert alfabetisk etter utvalgte oppslagsord. De øvrige opplysningene på kortene tjente ikke som oppslagsmuligheter, men bidro til at brukeren kunne identifisere riktig dokument. Med digitale bibliotekkataloger har vi fått flere muligheter til å bruke mer av dataene til søk og avgrensing, men tankegangen er i bunn og grunn den samme som før: å representere dokumentene i samlingen med oppslagsord. Både katalogiseringsregler og dataformater er gjennomsyret av et fokus på tekst, navn og termer. Det er interessant å se på terminologien som brukes i kunnskapsorganisasjonsfaget: Vi registrerer ikke emner, men emneord. Vi registrerer ikke forfattere, men personnavn som hovedordningsord. Vi registrerer ikke oversettere, illustratører og redaktører, men biinnførsler på personnavn med funksjonsbetegnelser. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor det har blitt slik. Siden formålet med metadata i bibliotek tradisjonelt har handlet om oppslag, søk og gjenfinning, er det først og fremst oppslagsord og søketermer vi har hatt behov for. Men når vi etter hvert ønsker å tilby brukerne noe mer enn rene søketjenester, og når metadata skal utgjøre et grunnlag for tjenester som sikter mot formidling, utforskning og oppdagelse, så kommer slike tekstorienterte data til kort. Katalogiseringen i bibliotekene må bytte ut det fokuset på tekst, navn og ord som vi har i dag, med et fokus på de tingene som ordene beskriver. Vi må ha data som identifiserer og representerer personer, steder, verk, konsepter, objekter og hendelser. Dataene må si noe om hva disse tingene er, hvordan de relaterer seg til hverandre og hvor det finnes mer informasjon om dem. I stedet for lukkede baser av søketermer, trenger vi data som åpner opp til og henger sammen med det informasjonsuniverset som finnes utenfor bibliotekkatalogene, slik at vi får tilgang til og kan dra nytte av den informasjonen som finnes tilgjengelig andre steder. Løsningen i Deichmanske biblioteks prosjekter har vært å konvertere MARCposter til linked data i RDF-format. Dette er en teknologi som uttrykker og lagrer informasjon som et nettverk av data, hvor tingene som bekskrives representeres med unike identifikatorer mens relasjonen mellom dem uttrykkes med meningsbærende lenker. Selv når utgangspunktet for dataene er MARC-poster, gir konvertering til RDF med påfølgende viderebehandling og berikelse av de konverterte dataene, betydelig merverdi. For eksempel har det gjort det mulig å introdusere instanser som representerer verk i 98
Deichmanske bibliotek. Foto: Norsk design- og arkitektursenter katalogen, slik at vi nå kan gruppere titler som er utgaver av samme verk. Dette er avgjørende for gode formidlingstjenester, men til tross for at problemstillingen er godt kjent og grundig behandlet i bibliotekverdenen over flere tiår, gir det anvendte katalogiseringsformatet ingen muligheter til å uttrykke slike sammenhenger mellom poster. Med linked data har vi fått en katalog med økt fleksibilitet og uttrykksfullhet og helt nye muligheter til å anvende egne og andres data. Erfaringene med RDF og linked data på Deichmanske bibliotek har vært overbevisende. Med bytte av biblioteksystem ser vi derfor ikke lenger noen grunn til å holde fast ved MARC som registreringsformat. FAKTA Prosjektets tittel: marc2rdf – konvertering av MARC-data Prosjektansvarlig: Oslo kommune kulturetaten Deichmanske bibliotek Ansvarlig kontaktperson: Benjamin Rokseth Varighet: Ettårig 2013 Prosjektstøtte fra Nasjonalbiblioteket: kr 310 000 Mål for prosjektet: Utvikle et gjenbrukbart rammeverk for konvertering av bibliografiske MARC-data fra bibliotekkataloger til RDF Innsatsområder: - Samarbeid og partnerskap – Ny formidling 99
Page 1:
Bibliotheca Nova 3-2014 4-2014 Kunn
Page 4 and 5:
Skriftserien Bibliotheca Nova Skrif
Page 6 and 7:
FORORD Helt fra de første bibliote
Page 8 and 9:
Kunnskapsorganisasjon - «kjernetek
Page 10 and 11:
skille mellom kunnskapsorganisasjon
Page 12 and 13:
ibliotekers dokumentsamling, eller
Page 14 and 15:
dokumenter i biblioteksammenheng er
Page 16 and 17:
Det eksisterer standarder for tesau
Page 18 and 19:
Nå utvikler fagkretsen seg i retni
Page 20 and 21:
FORMIDLING AV KUNNSKAPSUNIVERSET Fo
Page 22 and 23:
Relativ plassering av bøker. Foto:
Page 24 and 25:
deres plasseringer i deweysystemet
Page 26 and 27:
SUBJECT INDEX. Find the subject in
Page 28 and 29:
Avhengig av rettighetsstatus vil ma
Page 30 and 31:
numre blir automatisk lagret i WebD
Page 32 and 33:
Foto: Kathleen McIntyre BAKGRUNN Un
Page 34 and 35:
sifisert av BS, er så sære og lit
Page 36 and 37:
Noen av bibliotekene hadde kategori
Page 38 and 39:
På randen av mapping Universitetsb
Page 40 and 41:
Figur 1: Dewey Decimal Classificati
Page 42 and 43:
for definisjoner, redegjørelse for
Page 44 and 45:
MAPPING SOM INTELLEKTUELL UTFORDRIN
Page 46 and 47:
SLUTTKOMMENTARER Ved Universitetsbi
Page 48 and 49:
FAKTA Prosjektets tittel: Realfagst
Page 50 and 51: Utfordringa er i grunnen ikke å fi
Page 52 and 53: HumSam-biblioteket ved UBO starta i
Page 54 and 55: Figur 1 «I begynnelsen var Humord
Page 56 and 57: DRIFTSMODELL Tilbakemeldingene fra
Page 58 and 59: Det er også et språklig element h
Page 60 and 61: Utredningen anbefalte at det ble ta
Page 62 and 63: korporasjonsnavn blir en delmengde
Page 64 and 65: Skjermbilde av Wikipedia og VIAF NA
Page 66 and 67: Digitalisering og klassifikasjon Me
Page 68 and 69: har et DDK-nummer. Fra siffergruppe
Page 70 and 71: sammen under en kode vil gi høy sc
Page 72 and 73: postene. På samme måte som for in
Page 74 and 75: Viltforvaltning, jegerprøven Ørre
Page 76 and 77: Hvert medlem må danne et nasjonalt
Page 78 and 79: svært ressurskrevende å utvikle.
Page 80 and 81: Figur 1 viser et eksempel på to pr
Page 82 and 83: Figur 2 Her vises hvilke elementer/
Page 84 and 85: På sentralt hold i CLARIN har det
Page 86 and 87: olle. Det er bakgrunnen for at det
Page 88 and 89: I et bredere bilde er det dessuten
Page 90 and 91: DATAMODELLERING OG DATABEHANDLING I
Page 92 and 93: prosjektet brukte vi en del relevan
Page 94 and 95: «Linked data-et nettverk!» «Link
Page 96 and 97: Skjermbilde fra demo: Sangerfest i
Page 98 and 99: For hver av de involverte partene e
Page 102 and 103: Linked data som verktøy for attrak
Page 104 and 105: I prosjektet har det blitt utviklet
Page 106 and 107: KulturNav - et nettsted for autorit
Page 108 and 109: Autoritetsposten til Anders Beer Wi
Page 110 and 111: Folketelling 1910 publisert som len
Page 112 and 113: lingen av 1910 kan fungere som et a
Page 114 and 115: Nye katalogiseringsregler: Resource
Page 116 and 117: NYTT FORMAT Når metadata registrer
Page 118 and 119: Siden det nye regelverket er bygget
Page 120 and 121: inne i felleskatalogen BIBSYS og vi
Page 122 and 123: Bibliografien er en integrert del a
Page 124 and 125: Ein nasjonalbibliografi for Sápmi
Page 126 and 127: KVIFOR SAMISK BIBLIOGRAFI ER VIKTIG
Page 128 and 129: Frå biblioteket ved Samisk høgsko
Page 130 and 131: Geografiske emneord Samisk bibliogr
Page 132 and 133: KVA MED FRAMTIDA Eit viktig tiltak
Page 134 and 135: tilsvarende studier utført i 1965
Page 136 and 137: TVERRFAGLIGE AMBISJONER Holmberg, T
Page 138 and 139: FORSKNING VED ABI I det følgende g
Page 140 and 141: Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto
Page 142 and 143: gi innsikt i metoder for å måle d
Page 144 and 145: Holmberg, K., Tsuo, A., & Sugimoto,
Page 146: Foto: Nasjonalbiblioteket “A libr
show all

NB-BibliothecaNova 0414nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?