NB-BibliothecaNova 0414nett

Katalogisering handler tradisjonelt om å gjøre dokumenter i biblioteksamlingen
gjenfinnbare ved hjelp av oppslagsord. For noen tiår siden var
gjenfinningsteknologien basert på fysiske kortkataloger, der kortene var
organisert alfabetisk etter utvalgte oppslagsord. De øvrige opplysningene på
kortene tjente ikke som oppslagsmuligheter, men bidro til at brukeren kunne
identifisere riktig dokument. Med digitale bibliotekkataloger har vi fått flere
muligheter til å bruke mer av dataene til søk og avgrensing, men tankegangen
er i bunn og grunn den samme som før: å representere dokumentene i
samlingen med oppslagsord. Både katalogiseringsregler og dataformater er
gjennomsyret av et fokus på tekst, navn og termer. Det er interessant å se på
terminologien som brukes i kunnskapsorganisasjonsfaget: Vi registrerer ikke
emner, men emneord. Vi registrerer ikke forfattere, men personnavn som
hovedordningsord. Vi registrerer ikke oversettere, illustratører og redaktører,
men biinnførsler på personnavn med funksjonsbetegnelser. Det er ikke
vanskelig å forstå hvorfor det har blitt slik. Siden formålet med metadata
i bibliotek tradisjonelt har handlet om oppslag, søk og gjenfinning, er det
først og fremst oppslagsord og søketermer vi har hatt behov for. Men når vi
etter hvert ønsker å tilby brukerne noe mer enn rene søketjenester, og når
metadata skal utgjøre et grunnlag for tjenester som sikter mot formidling,
utforskning og oppdagelse, så kommer slike tekstorienterte data til kort.
Katalogiseringen i bibliotekene må bytte ut det fokuset på tekst, navn og ord
som vi har i dag, med et fokus på de tingene som ordene beskriver. Vi må ha
data som identifiserer og representerer personer, steder, verk, konsepter,
objekter og hendelser. Dataene må si noe om hva disse tingene er, hvordan
de relaterer seg til hverandre og hvor det finnes mer informasjon om dem. I
stedet for lukkede baser av søketermer, trenger vi data som åpner opp til og
henger sammen med det informasjonsuniverset som finnes utenfor bibliotekkatalogene,
slik at vi får tilgang til og kan dra nytte av den informasjonen
som finnes tilgjengelig andre steder.
Løsningen i Deichmanske biblioteks prosjekter har vært å konvertere MARCposter
til linked data i RDF-format. Dette er en teknologi som uttrykker og
lagrer informasjon som et nettverk av data, hvor tingene som bekskrives
representeres med unike identifikatorer mens relasjonen mellom dem uttrykkes
med meningsbærende lenker. Selv når utgangspunktet for dataene er
MARC-poster, gir konvertering til RDF med påfølgende viderebehandling
og berikelse av de konverterte dataene, betydelig merverdi. For eksempel
har det gjort det mulig å introdusere instanser som representerer verk i
98