NB-BibliothecaNova 0414nett

skille mellom kunnskapsorganisasjon som en aktivitet «sett fra dokumentets
side», der dokumentet og dets potensial som kunnskapskilde står i fokus, og
informasjonsgjenfinning, der brukerens behov for å bli informert, dvs. motta
kunnskap tilpasset et mer eller mindre veldefinert informasjonsbehov, er
sentralt.
Skillet mellom kunnskap og informasjon er verken absolutt eller veldefinert,
og særlig termen «informasjon» kan dekke mange ulike betydninger. Den
er blitt brukt mer eller mindre synonymt med «data», og refererer til en
meddelelse, melding eller sett med innsamlede fakta, der betydningen av
meldingen er underordnet. Den er av og til forstått som mer eller mindre
parallell med «kunnskap»: data som er ordnet, gitt mening og brakt i kommuniserbar
form. Den kan også referere til en melding som gir (eller har
potensial for) mening i en spesifikk brukssammenheng, for en spesifikk
mottager, og som derfor har potensial for å skape kunnskap hos denne mottageren.
Denne siste forståelsen av begrepet informasjon gjør det meningsfullt
å snakke om kunnskapsorganisasjon når dokumenter tilrettelegges for
gjenfinning, og informasjonsgjenfinning når de skal hentes fram på basis
av en brukerforespørsel. Slik er begrepene skilt fra hverandre blant annet
i norsk bibliotekundervisnings-tradisjon, men i kunnskapsorganisatoriske
tekster vil det forekomme at «knowledge organization» og «information
organization» brukes om hverandre.
Selv om det kunnskapsorganisatoriske behovet er like gammelt som evnen
til å nedtegne kunnskap, kan termen kunnskapsorganisasjon som betegnelse
på en aktivitet og et fagfelt knyttet til beskrivelse av dokumenter bare spores
tilbake til slutten av 1800-tallet. På det tidspunktet hadde mengden av dokumenter
og dermed bibliotekenes samlinger vokst til et omfang som krevde ny
gjennomtenking av systemer og standarder for ordning. Samtidig medførte
folkeopplysningstanken og fremveksten av store folkebibliotek, særlig i USA,
at disse samlingene skulle gjøres tilgjengelige for et helt nytt og sammensatt
publikum, som skulle kunne finne dokumentene selv, på åpne hyller. En
«teknologisk revolusjon» kom også omtrent samtidig, nemlig kortkatalogen.
Den tillot en dynamisk og fleksibel ordning av dokumentbeskrivelser på kort i
standardisert størrelse, som muliggjorde beskrivelse og gjenfinning etter flere
kriterier enn det som tidligere hadde vært praktisk mulig, og som samtidig
inviterte til samarbeid om utarbeidelse av disse dokumentbeskrivelsene og
til deling av katalogdata. Dette økte igjen presset mot standardisering. Det
samme gjorde ideer om et universelt bibliografisk system – en oversikt over
8