Saksliste - KarmÃ¸y kommune

Karmøy kommune - Sakskart Hovedutvalg Teknisk 25.09.03 

http://k01/kk/Portal.nsf/4d33f40c0510cc09c12569d40072f5db/4100c105615e90a8c1256... 

Page 1 of 56 

22.01.07 

Sakskart Hovedutvalg Teknisk 25.09.03 

Utvalg: 

Møtested: 

Karmøy kommune 

Hovedutvalg teknisk 

Rådhuset - kommunestyresalen 

Møtedato: 25.09.03Tid: Kl. kl. 17.00 

MØTEINNKALLING 

Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 72 73 

Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. 

Før møtet vil det bli avholdt befaring i forbindelse med følgende saker: 

0147/03 03/00976 

GNR. 15, BNR. 976, IDRETTSVEGEN, ÅKRA. NYBYGG, BOLIGBYGG 

MED 4 BOENHETER SAMT FRITTLIGGENDE BOD 

0148/03 03/00902 

GNR.12, BNR.83, SÆVELAND - SØKNAD OM DELING 

0161/03 02/04170 

PLAN NR. 2013 - REGULERINGSPLAN FOR VEDAVÅGEN - OMRÅDE 

LANGS SJØEN FRA SOLHÅLÅ TIL SÆVIKEVIK 

Oppmøte: Karmøy rådhus kl. 15.30 eller Idrettsvegen, Åkra (gnr. 15/976) kl. 15.45. 

Saksnr. 

Arkivsaksnr. 

Tittel 

SAKSLISTE 

Bygg-og delingssaker: 

0147/03 03/00976 

GNR. 15, BNR. 976, IDRETTSVEGEN, ÅKRA. NYBYGG, BOLIGBYGG MED 4 BOENHETER SAMT 

FRITTLIGGENDE BOD ……Befaring 

0148/03 03/00902 

GNR.12, BNR.83, SÆVELAND - SØKNAD OM DELING …..Befaring 

0149/03 02/01537 

GNR.25, BNR.5, TARAVIKVN.7-STOL, DELING AV EIENDOM KLAGEBEHANDLING 

0150/03 02/03312 

GNR. 13, BNR. 306, TOSTEMVEGEN, TJØSVOLL. OPPFØRING AV LEVEGG MED OVERBYGG, TAK 

0151/03 03/00480 

GNR. 15, BNR. 1983, ÅKRA. DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING 

0152/03 03/00869 

PÅKLAGING AV VEDTAK -SAK 0464/03 - BRUKSENDRING - TILBYGG GNR. 119, BNR. 154 - 

MOKLEBOSTAD 

0153/03 03/01091 

GNR. 148, BNR. 708, VAHAUGVEIEN, NORHEIM - NYBYGG, TOMANNSBOLIG 

0154/03 03/01110 

GNR. 86, DEL AV BNR. 80, BLOKK 1, PRESTANESVEIEN, AVALDSNES. NYBYGG, 4-MANNSBOLIG 

0155/03 03/01112 


0156/03 03/01113 


0157/03 03/01428



Page 2 of 56 

22.01.07 

GNR. 130, BNR. 1, 7, VIKINGSTAD. DELING AV GRUNNEIENDOM 

0158/03 03/01682 

PÅKLAGING AV VEDTAK - SAK 0472/03 - FRITIDSBOLIG - ERSTATNINGSBYGG GNR. 123, BNR. 28 - 

SNIK 

0159/03 03/02235 

GNR. 74, BNR. 1,11,22,23,50, YTRELAND - DELING AV GRUNNEIENDOM 

0160/03 99/05441 

GNR. 54, BNR. 8, BLIKSHAVN, DALE. SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM 

KLAGEBEHANDLING 

Plansaker: 

0161/03 02/04170 

PLAN NR. 2013 - REGULERINGSPLAN FOR VEDAVÅGEN - OMRÅDE LANGS SJØEN FRA SOLHÅLÅ 

TIL SÆVIKEVIK…………….Befaring 

0162/03 00/02065 

PLAN NR. 477 - REGULERINGSPLAN FOR FEØY 

0163/03 01/03374 

PLAN NR. 2008 - REGULERINGSPLAN FOR ÅKREHAMN ØST, GNR. 15/221 M.FL 

0164/03 02/03445 

PLAN NR. 317.12 - REGULERINGSPLAN FOR ØSTREMNESET REG.ENDR FRA FRIOMR. TIL 

BOLIG/ENDR. I REG. VEGTRASE, GNR 66/2,18 

0165/03 03/00223 

PLAN NR. 378 - BEBYGGELSESPLAN FOR SKJÆRSUND, NORDSTOKKE 

0166/03 03/00686 

PLAN NR. 379 - REGULERINGSPLAN FOR VANNLEDNING BREKKE - HÅVIK 

0167/03 03/01193 

PLAN NR. 399.5 - FORESPØRSEL OM OMDISPONERING FRA LNF-OMRÅDE TIL BOLIGFORMÅL, GNR. 

63, BNR. 163 

0168/03 03/01452 

PLAN NR. 382 - REGULERINGSPLAN FOR ÅMANDSGATA, GNR. 58/23 

0169/03 03/02158 

PLAN NR. 492 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG NORD 

0170/03 99/01644 

REGULERINGSPLAN FOR TRÆLHAUG REGULERINGSENDRING VEDR. UNDERGANG V/RV 47, 

FREDHEIMSVEGEN 

0171/03 99/05443 

PLAN NR. 294 - REGULERINGSPLAN FOR ÅRVOLL NORD, DEL AV GNR. 13, 14, 15 

0172/03 03/00040 

REFERATSAKER 2003 - HOVEDUTVALG TEKNISK 

Karmøy rådhus, den 11.09.03 

Ove Røys 

teknisk sjef 

Geir S. Toskedal (s)



Page 3 of 56 

22.01.07 

leder 

Sak 0147/03 

Side 6 av 104 

Sak 0147/03 

GNR. 15, BNR. 976, IDRETTSVEGEN, ÅKRA. NYBYGG, BOLIGBYGG MED 

4 BOENHETER SAMT FRITTLIGGENDE BOD 

Side 5 av 104 

Saksbehandler: Elisabeth Marken Danielsen Arkiv: GNR 15/976 

Arkivsaksnr.: 03/00976 

Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 

0408/03 Hovedutvalg teknisk 05.06.03 



Forslag til vedtak: 

Hovedutvalget for tekniske saker viser til vedtak i sak 408/03 som opprettholdes. 

Saken oversendes Fylkesmannen. 

Sak 0148/03 

Side 8 av 104 

Sak 0148/03 

GNR.12, BNR.83, SÆVELAND - SØKNAD OM DELING 

Side 7 av 104 

Saksbehandler: Helge Hustoft Arkiv: GNR 12/83 






1. I medhold av § 12 i jordloven, anbefaler Hovedutvalget for tekniske saker ikke fradeling av ca 1,1 dekar 

med påstående bygninger fra gnr./bnr. 12/83, jfr. begrunnelse i saksutredningen fra teknisk sjef. 

Det gjøres oppmerksom på at delingssaken ikke er ferdigbehandlet av kommunen før det er foretatt 

behandling etter planog bygningsloven. 

SAKSFRAMSTILLING 

Sammendrag av saken: 

. 

Fakta/saksopplysninger: 

Bakgrunn for saken 

. 

Problemanalyse 

.



Page 4 of 56 

22.01.07 

Andre opplysninger 

. 

Økonomi 

. 

Vurdering: 

Forslag til løsning 

. 

Konsekvenser 

. 

Rådmannens kommentarer: 

. 

Rådmannens konklusjon: 

. 

Rådmannen i Karmøy, 09.09.03 

Arnt Mogstad 

sign. 

Sak 0149/03 

Side 10 av 104 

Sak 0149/03 

GNR.25, BNR.5, TARAVIKVN.7-STOL, DELING AV EIENDOM 


Side 9 av 104 







Hovedutvalg teknisk opprettholder vedtaket i delegasjonssak 0766/02, som lyder: 

1. "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet og vurdering etter pbl §20-6 og §12 i jordloven, avslår teknisk sjef 

samtykke til fradeling av 0,6 da fra gnr.25, bnr.5 som omsøkt. Jfr. Utredning og vurdering av saken. 

Ut fra pbl er boligbygging i strid med LNF-formålet i kommuneplanen." 

SAKSUTREDNING 

Gunnleiv Magnussen (heretter kallt klager) fikk i delegasjonssak 0766/02 (datert 17. okt. 2002) avslag på



Page 5 of 56 

22.01.07 

søknad om fradeling av en boligtomt bestående av ca 0,6 dekar jordbruksareal fra gnr./bnr. 25/5. Avslaget ble 

gitt med bakgrunn i at det ikke kunne gis dispensasjon (jfr. § 7) fra kommuneplanens arealanvendelsen (jfr. § 

20-6) i LNF-områdene. 

I brev postregistrert 21. nov. 2002 klager søker på vedtaket. Klagen er mottatt etter at ordinær klagefrist på tre 

uker er utgått. En finner likevel at klagen - grunnet sakens spesielle karakter - 

kan behandles som ordinær klagesak. 

SAKSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 

Klager har i sin klage (jfr. vedlegg 1) fremhevet to punkt som han mener må være grunn for at klagen blit tatt 

til følge. En vil nedenfor gjennomgå klagen - og sitat fra søkers klagebrev er skrevet med kursivert skrift. 

1. "Grunnlaget for klagen er at området som søkes utskilt ikke er brukbart beiteområde, og det er veldig viktig 

for vår sønn Kjell Gunnar å kunne bo så nærme oss som mulig." 

Landbruksforvaltningen mener at det ikke er noen uenighet om arealets verdi som landbruksareal, og det 

vises ellers til punktet om avkastningsevne under landbruksfaglig saksutredning i tidligere delegasjonssak. 

Det vises også til vurderingene under bosetting i delegasjonssaken. En kan ikke se at det i klagen 

fremkommer nye momenter knyttet til arealkvaliteten som gjør at klagen kan tas til følge. Det vises ellers til 

planog bygningsmyndighetenes vurdering i punkt 2 nedenfor. 

2. "Det er vedlagt rapport vedrørende hans livssituasjon, som vi håper det kan tas hensyn til." 

Klager henviser til rapport vedrørende livssituasjonen til kjøper. Rapporten var med i behandlingen av 

delegasjonssaken, og en kan ikke se at klagen inneholder nye momenter knyttet til rapportens innhold. Denne 

rapporten er grunnet sitt innhold unntatt offentlighet (off.loven's § 5a), og blir derfor fremlagt på møtet. Planog 

bygningsmyndighetene kan ikke se at det i klagen fremlegges nye momenter som etter gjeldende lover, 

regler og forvaltningspraksis kan komme inn under begrepet "særlig grunn" til å gi dispensasjon fra 

arealandvendelsen i kommuneplanen. Dette fordi uttrykket "særlig grunn" i LNF-områdene vanligvis må 

knyttes til landbruksinteressene (stadbunden næring) i slike områder. 

Sak 0150/03 


Sak 0150/03 

GNR. 13, BNR. 306, TOSTEMVEGEN, TJØSVOLL. OPPFØRING AV LEVEGG MED 

OVERBYGG, TAK 


Saksbehandler: Elisabeth Marken Danielsen Arkiv: GNR 13/306 






Hovedutvalget for tekniske saker viser til vedtak i sak 272/03 som opprettholdes. 

Saken oversendes Fylkesmannen. 



Teknisk etat fikk henvendelse fra nabo til omsøkte eiendom, gnr.13 bnr.306, om mulig ulovlig oppført levegg 

ved uteplass i august 2002. Etter befaring av kontrollør, og påfølgende krav om søknad for tiltaket, kom det 

inn søknad om levegg med overbygg/tak den 24.09.02.



Page 6 of 56 

22.01.07 

Protest: 

Innkom den 03.10.02 fra berørt nabo John S. Knutsen gnr. 13 bnr. 256. Knutsen skrev: "Vi godtar ikke dette 

tiltaket". 

Tillatelse: 

Ble gitt den 10.04.03. Det ble innvilget dispensasjon fra Plan- og bygningslovens § 70.2, ang. avstand til 

nabogrense. Levegggen er 3,35m lang og 2,1m høy mot nabo, den har et takoverbygg på 10m2, og er 

plassert 0,6m fra nabogrensen mot Knutsen. 

Etter vanlig praksis i kommunen tillates mindre bygg med grunnflate inntil 50m2 (før 1. juli 2003, saksbeh. 

amn.) oppført 1m fra nabogrensen, uten skriftlig samtykke (erklæring) fra nabo. En kan derfor ikke se hvorfor 

denne leveggen, av relativt beskjeden størrelse, ikke kan plasseres 0,6m fra nabogrensen, da den etter 

kommunens skjønn ikke er til sjenanse for naboen. Tillatelse ble gitt på denne bakgrunn. 

Tillatelsen vedlegges. 

Klage: 

Innkom den 14.05.03 fra John S. Knutsen. Det vises til muntlig dialog med tilktakshaver Kjell J. Stonghaugen, 

i forbindelse med oppføring av levegg m/takoverbygg. Under oppførelsen synes Knutsen at byggverket ble for 

nærme, og for ruvende. I følge Knutsen ble de da enige om at leveggen skulle flyttes 1,5m inn på 

Stonghaugens terasse, men Stonghaugen fortsatte likevel der han hadde begynt. Knutsen tok da kontakt med 

bygningsrådet. Knutsen opplyser videre hvorfor tiltaket etter hans mening er til sjenanse: 

- Han sto på vår eiendom og malte 

- Ikke skikkelig avløp for regnvannet 

- Har soverom på den siden 

- Brannfare 

- Svært skjemmende og forringende for vår eiendom. 

Klageskrivet vedlegges. 

Kommentar til klage: 

Innkom den 20.05.03 fra Kjell J. Stonghaugen. Han sier at det er plass til vedlikehold på egen eiendom, og at 

avløp vil bli satt opp. I følge Stonghaugen ba Knutsens han flytte leveggen 1,5 m inn på eiendommen pga. 

utsikt fra vindu i kjelleren. Stonghaugen mener at leveggen ikke tar mer utsikt enn den 2m høye hekken som 

sto der tidligere, og setter den opp som planlagt. 

Stonghaugen hevder videre at Knutsen selv har bygd ut mer enn han har fått tillatelse til, på sin egen bolig, i 

forbindelse med tilbygg til kjøkkenet. Han hevder at dette er bekreftet av Teknisk etat, og ber om at Knutsen 

og sender søknad. 

Brevet vedlegges. 

Teknisk sjefs vurdering og anbefaling: 

Det vises til Knutsens argumenter mot omsøkte tiltak. 

- Tiltaket er plassert 60cm. fra nabogrensen, og dette bør være tilstrekkelig areal til at nødvedig 

vedlikehold/maling av leveggen kan foregå på egen eiendom. 

- Når det gjelder avløp for regnvann vises det til krav i tillatelsen:" Takutspring og taknedløp må holdes inne 

på egen eiendom". 

- På et byggefelt er det ikke uvanlig at en har soverom mot naboens terasse. 

- Kan ikke se at omsøkte tiltak skal utgjøre større brannfare enn en frittliggende garasje på 50m2, som kan 

plasseres 1m fra nabogrensen uten krav til brannsikring. 

- Leveggen m/takoverbygg er av beskjeden størrelse, og de to eiendommene er relativt store. Teknisk sjefs 

kan ikke se at tiltak kan være til stor sjenanse for naboen. 

Det vises videre til Stonghaugens påstand om at Knutsen har bygd ut mer enn han har fått tillatelse til. 

Kontrollør har foretatt ny befaring i august 2003, og kunne ikke se at tilbygget avviker fra godkjente tegninger i 

vårt arkiv. 

Teknisk sjef foreslår at tidligere vedtak opprettholdes, da en ikke kan se at klagen har tilført nye momenter 

som tilsier at vedtaket bør endres. 

Sak 0151/03 


Sak 0151/03 

Side 14 av 104



Page 7 of 56 

22.01.07 

GNR. 15, BNR. 1983, ÅKRA. DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING 

Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 15/1983 






På bakgrunn av HTS-vedtak i sak 0120/03 utsettes klagebehandlingen til reguleringsspørsmålet er avklart. I 

medhold av § 33 i planog bygningsloven nedlegger HTS midlertidig delingsforbud for fradeling på gnr 15 bnr 

1983. Hovedutvalget mener omsøkte fradeling kan vanskeliggjøre gjennomføringen av vedtatt igangsatt 

reguleringsplan. 



Søker fikk i delegert sak 0191/03 avslag på sin søknad om deling. Søker påklager vedtaket i brev datert 

07.04.2003. 


Søker fikk avslag ble begrunnet med at den omsøkte parsellen hadde to ulike formål i reguleringsplan og 

kommuneplan. Den østre delen av parsellen er i gjeldende reguleringsplan (plan nr 266.1 Sjøenodden) avsatt 

til friområde. Den vestre delen ligger utenfor reguleringsplanen, men er i arealdelen til kommuneplanen avsatt 

til sentrumsområde. 

Søker sier i sin klage at det burde være uvesentlig for friområdet om det eies av Stiftelsen Åkra Blå Kors eller 

av Åkra Ved as. Videre sies det at Åkra Ved as vil drive sin virksomhet slik at den til enhver tid er i tråd med 

gjeldende reguleringsplan for omådet. Friområdet vil forbli friområde. 

HTS har i sak 0120/03 den 19.06.03 behandlet spørsmål knyttet til atkomstforholdene i området. Vedtak: 

"HTS ber administrasjonen utarbeide reguleringsplan for atkomst (gamle sildoljetomt). Intensjonen i planen 

skal være at trafikken til området reguleres inn fra sør, hovedåren gjennom Stongvegen. Utkjørsel/innkjørsel 

fra nord stenges." 

Vurdering i forhold til klagen og merknader fra naboer: 

Det er ikke eierforholdet som betyr mest i denne saken. Det er mye viktigere at riktig disponering av 

friområdet blir ivaretatt. Det kan kanskje la seg gjøre ved å dele fra to mindre parseller der den ene blir fradelt 

som friområde, mens den andre blir fradelt til næringsområde. Det er viktig at formålsgrensene i planene 

følges. Det må uansett legges fram erklæring på vegrett fram til kommunal veg dersom en deling skal kunne 

gjennomføres. 

Det foreligger to protester fra naboer, Johan Salvanes og Nils Garmann Stava. Salvanes peker særlig på de 

vanskelige trafikk- og vegforholdene på og langs den gamle sildoljetomta. Stava påpeker behovet for en 

buffersone mellom boligområdene og næringsområdet. 

KOMMENTAR: 

Teknisk sjef mener at friområdet, dersom det blir fradelt som egen parsell, en slik parsell som Stava 

etterlyser. Ellers er området regulert og de forskjellige interesser vurdert. 

Når det gjelder atkomst til området, så er den problemstillingen som sagt ovenfor, behandlet i HTS med 

vedtak om utarbeide en reguleringsplan der all trafikk skal reguleres inn fra sør. Oppstart av 

reguleringsplanen blir annonsert i disse dager. 

Vurdering i forhold til vedtatt igangsatt regulering av området: 

Det kan diskuteres om det i det hele tatt vil være riktig å dele fra parseller i området når forholdene rundt 

atkomst er såpass uklare. Omsøkte deling vil omfatte areal som trolig blir regulert til trafikkformål (omtalte veg 

inn fra sør). En vil da få en lite hensiktsmessig del liggende vest for denne innregulerte veien. Omsøkte deling 

vil dermed kunne vanskeliggjøre en gjennomføring av intensjonene i reguleringsplanen som nå startes opp, 

jfr. HTS-vedtak i sak 0120/03.



Page 8 of 56 

22.01.07 

Hovedutvalget kan etter planog bygningslovens § 33 nedlegge midlertidig forbud mot deling og byggearbeid 

dersom det vil kunne vanskeliggjøre planlegging eller gjennomføring av planen. På bakgrunn av dette vil det 

nok være mest fornuftig å avvente fradelingen til reguleringsplanen er vedtatt. 

Konklusjon: 

Teknisk sjef ser at en her får mulige utfall av søknaden: 

1. Klagen tas til følge. 

I medhold av § 93h i planog bygningsloven, tillater HTS å dele en parsell fra gnr 15 bnr 1983 i samsvar med 

søknaden. Formålsgrensene i gjeldene planer skal følges slik at industriområdet blir brukt til industri og det 

andre til friområde. 

Vedtaket i delegert sak 0191/03 oppheves. 

I medhold av § 66 i planog bygningsloven må det legges fram erklæring på at parsellene får vegrett fram til 

kommunal veg. 

Eller: 

2. På bakgrunn av HTS-vedtak i sak 0120/03 utsettes klagebehandlingen til reguleringsspørsmålet er avklart. 

I medhold av § 33 i planog bygningsloven nedlegger HTS midlertidig delingsforbud for fradeling på gnr 15 

bnr 1983. Hovedutvalget mener omsøkte fradeling kan vanskeliggjøre gjennomføringen av vedtatt igangsatt 

reguleringsplan. 

Teknisk sjef vil etter en helhetsvurdering anbefale at HTS gjør vedtak i henhold til forslag 2. 

Sak 0152/03 


Sak 0152/03 

PÅKLAGING AV VEDTAK -SAK 0464/03 - BRUKSENDRING - TILBYGG 

GNR. 119, BNR. 154 - MOKLEBOSTAD 


Saksbehandler: Ove Hansen Arkiv: GNR 119/154 






Hovedutvalg teknisk viser til tidligere vedtak i sak 0464/03 som opprettholdes, 

Saken oversendes fylkesmannen 


Påklaging av vedtak i sak 0464/03, tillatelse til bruksendring, samt oppføring av tilbygg 

på gnr. 119, bnr. 154. 


Bygesaken har tidligere vært behandlet som en rammesøknad i sak 0464/03 hvor det ble gitt tillatelse til 

bruksendring, samt oppføring av tilbygg, jf saksframstillingen. Protest fra berørt part ble ikke tatt til følge se 

vedlegg. 

Berørte naboer Hans Sigurd Mokleiv gnr. 118, bnr. 22 – og Hilde K. og Jarle Tindeland 

gnr. 119, bnr. bnr. 247. har påklaget vedtaket. 

Klagen går i korthet ut på hvilke vegrettigheter omsøkte eiendom gnr. 119, bnr. 154 har. 

Brevene vedlegges.



Page 9 of 56 

22.01.07 

Teknisk sjefs samlede vurdering: 

Etter det en kan registrere av vedlagte brev foreligger det uenighet mellom partene angående forholdet til 

vegrett for nevnte eiendom gnr. 119, bnr. 154. Etter kommunens oppfatning er det sikret lovlig atkomst fram til 

veg åpen for alminnelig ferdsel, jf vedlagt skjøte. Krav i henhold til § 66 i planog bygningslovens anses 

dermed som innfridd, jf dokumentasjon. 

Kommunens behandling av søknaden betinger at eksisterende avtaler mellom partene opprettholdes, og ut 

over det anses forholdet å være av rent privatrettslig karakter. Med andre ord er ikke de forhold som påpekes 

relevante som kriterier i samband med byggesaken. 

Plan- og bygningsloven kap. XVI om saksbehandling, ansvar og kontroll har ingen bestemmelser om 

eiendomsrett. Slike saker, av en slik privatrettslig karakter må avgjøres enten ved avtale eller sivilt søksmål. 

Teknisk sjef vil foreslå at tidligere vedtak opprettholdes, idet en ikke kan se at klagen har tilført nye momenter 

i saken som er av en slik karakter at vedtaket bør endres. 

Sak 0153/03 


Sak 0153/03 

GNR. 148, BNR. 708, VAHAUGVEIEN, NORHEIM - NYBYGG, TOMANNSBOLIG 


Saksbehandler: Ingvill Granodd Arkiv: GNR 148/708 






Det vises til vedtak saknr. 0335/03, som opprettholdes. 

Saken oversendes Fylkesmannen for videre klagebehandling. 


AREALPLAN 

Regulering : R544 - Norheim 

Formål : Bolig 

Grad av utnyttelse : 25 % 

Gesimshøyde : 6 m 

TEKNISKE ANLEGG 

Utslipp : Norheim 

Atkomst : Kommunal veg 

BOLIG 

Bebygd grunnflate : 138 m2 

Ant.etasjer : 2 

Takform/vinkel : Saltak, 22 grader 

Gesimshøyde : 6 m 

PARTER 

Tiltakshaver : Hedalm Boliger AS 

Protestant : Helga Regine Bauge 

Klager : Helga Regine Bauge 

GJELDENDE REGULERING OG EKSISTERENDE FORHOLD 

Eiendommen ligger i et eldre byggefelt med halvannen etasjes hus. Eiendommen ligger i utkanten av feltet 

inntil et næringsområde. Klagers eiendom ligger 60 – 80 cm lavere enn byggetomten. Omsøkte bolig ligger



Page 10 of 56 

22.01.07 

sørøst for uteplassen til klager. 

SØKNAD 

innkom 04.04.03 om oppføring av en tomannsbolig i to etasjer. 

PROTEST 

Innkom 27.03.03 fra Helga Regine Bauge. Det hevdes at huset vil bli for dominerende i forhold til 

eksisterende bebyggelse. Prosjektet vil medføre skygge på og innsikt til eiendommen hennes. 

Tilsvar innkom 06.05.03 fra tiltakshaver. Det vises til at byggesaken er i samsvar med reguleringsplanen og 

tilhørende bestemmelser. 

TILLATELSE 

Ble gitt 06.05.03. 

KLAGE 

Innkom 28.05.03 fra Helga Regine Bauge. Nabotomten ligger høyere og det vil føre til mye soltap og innsyn. 

Hus på 148/709 ble oppført i en etasje. Selv om størstedelen av hagen hennes ligger på vestsiden av huset, 

så har hun sol- og spiseplassen sin på sørøstsiden. Her ligger også drivhuset og kjøkkenhagen. Dette vil bli 

skyggelagt. Det omsøkte huset er det siste som bygges på en inneklamt tomt og bør derfor ikke være høyere 

enn nabohusene. 

Tilsvar innkom 16.06.03 fra tiltakshaver. Det vises til at det ikke foreligger nye momenter i saken. 

TEKNISK SJEFS VURDERING OG ANBEFALING 

Klagers hus har en mønehøyde på 8 m, som er nøyaktig det samme som omsøkte tomannsbolig har. Klagers 

hus har en høy kjeller, mens tomannsboligen bare skal ha plate på mark. En kan derfor ikke se at den nye 

boligen vil bli veldig dominerende i forhold til omgivelsene. 

Tomannsboligen vil ligge så langt fra klagers uteplass at den ikke vil bli skyggelagt sommerstid. I 

vinterhalvåret vil imidlertid skyggen strekke seg over deler av uteplassen om formiddagen. Dette anses 

imidlertid påregnelig i tette boligområder og anses ikke for tilstrekkelig ulempe til at det kan pålegges 

tiltakshaver å endre prosjektet. På denne bakgrunn aanbefaler teknisk sjef at klagen ikke tas til følge og at 

vedtaket opprettholdes. 

Sak 0154/03 


Sak 0154/03 

GNR. 86, DEL AV BNR. 80, BLOKK 1, PRESTANESVEIEN, AVALDSNES. 

NYBYGG, 4-MANNSBOLIG 









Saken oversendes fylkesmannen for videre klagebehandling. 


AREALPLAN 

Regulering : R434-3 – Velde nordøst, nordøstre del 



Etasjetall : 2



Page 11 of 56 

22.01.07 


Utslipp : Husøy 


BOLIG 




Etasjetall : 2 

PARTER 

Tiltakshaver : A. Utvik AS 

Protestanter : Bert-Arve Stange og John Sverre Holmstrand 

Klager : John Sverre Holmstrand 

EKSISTERENDE FORHOLD OG GJELDENDE REGULERING 

Tomten er ubebygd og ligger nord for klagers eiendom, på den andre siden av vegen. Klagers eiendom er 

også ubebygd. Gjeldende regulering fastsetter bebyggelsen til boliger i to etasjer med en utnyttelse på 25 %. 

SØKNAD 

Innkom 07.04.03 om oppføring av tre firmannsboliger. 

PROTEST 

Innkom 28.04.03 fra gjenboer John Sverre Holmstrand. Det protesteres mot at området forandres fra 

eneboligområde til et område med små leiligheter. Det hevdes at hans eiendom vil falle i verdi på grunn av 

dette. 

Det innkom 05.05.03 protest fra Bent-Arve Stange. Det uttrykkes bekymring for den økte trafikkmengden som 

tiltaket vil medføre. Det uttrykkes videre bekymring for at små leiligheter vil medføre større gjennomtrekk av 

beboere. Det uttrykkes også ønske om en fotballøkke i området. 

TILLATELSE 

Ble gitt 25.06.03. Tiltaket er ikke avhengig av noen dispensasjoner. 

KLAGE 

Innkom 07.08.03. Klagen er ikke innkommet rettidig, men blir under tvil behandlet ettersom det har vært 

ferietid. 

Det vises til tidligere innsendt protest. Krever at Aura Prosjekt AS pålegges å kjøpe hans tomt tilbake. 


Området er regulert til boliger ikke spesifikt eneboliger. Etasjetallet er 2 etasjer, noe som overholdes. 

Utnyttelsen av tomtene er lavere enn reguleringsplanen tillater. Det er ikke gitt noen form for dispensasjoner. 

Reguleringsplanen er ikke endret som følge av dette prosjktet og heller ikke etter at Holmstrand kjøpte sin 

tomt. 

Holmstrand er gjenboer på den andre siden av vegen. Han mister verken sol eller utsikt som følge av tiltaket. 

En eventuell heving av tomtekjøpet er et privatrettslig anliggende, og er den kommunale forvaltningen 

uvedkommende. På denne bakgrunn anbefales det at vedtaket opprettholdes og at klagen ikke tas til følge. 

Sak 0155/03 


Sak 0155/03 



Side 24 av 104



Page 12 of 56 

22.01.07 

Saksbehandler: Ingvill Granodd Arkiv: L42 







Saken oversendes Fylkesmannen for videre klagebehandling. 


AREALPLAN 








BOLIG 





PARTER 


Protestanter : Bent-Arve Stange og John Sverre Holmstrand 




ubebygd. Gjeldende regulering fastsetter bebyggelsen til boliger i to etasjer med en utnyttelse på 25 %. 

SØKNAD 


PROTEST 

Innkom 28.04.03 fra gjenboer John Sverre Holmstrand. Det protesteres mot at området forandres fra 


dette. 

Protest innkom 05.05.03 fra Bent-Arve Stange. Det uttrykkes bekymring for den økte trafikkmengden som 


beboere. Det ønskes også at det anlegges en fotballøkke i området. 

TILLATELSE 


KLAGE 


ferietid. 



Området er regulert til boliger ikke spesifikt eneboliger. Etasjetallet er 2 etasjer, noe som overholdes.



Page 13 of 56 

22.01.07 



tomt. 




Sak 0156/03 


Sak 0156/03 











Saken oversendes Fylkesmannen for videre saksbehandling. 


AREALPLAN 








BOLIG 





PARTER 


Protestant : Bent-Arve Stange og John Sverre Holmstrand 




også ubebygd. Gjeldende regulering fastsetter bebyggelsen til boliger i to etasjer med en utnyttelse på 25 %. 

SØKNAD 


PROTEST 

Innkom 28.04.03 fra gjenboer John Sverre Holmstrand. Det protesteres mot at området forandres fra



Page 14 of 56 

22.01.07 


dette. 

Protest innkom 05.05.03 fra Bent-Arve Stange. Det uttrykkes bekymring for den økte trafikkmengden som 


beboere. Det ønskes også at det anlegges en fotballøkke i området. 

TILLATELSE 


KLAGE 


ferietid. 



Området er regulert til boliger ikke spesifikt eneboliger. Etasjetallet er 2 etasjer, noe som overholdes. 



tomt. 




Sak 0157/03 


Sak 0157/03 

GNR. 130, BNR. 1, 7, VIKINGSTAD. DELING AV GRUNNEIENDOM 







1. I medhold av § 1 og § 12 i jordloven, anbefaler Hovedutvalget for tekniske saker (HTS) fradeling av Parsell 

1, 2, 3 og 4 fra gnr./bnr. 130/1 og 7. HTS anbefaler ikke at Parsell 5 blir fradelt - jfr. begrunnelse i 

saksutredningen fra teknisk sjef. 

Fradeling etter jordloven anbefales med følgende vilkår: 

1.1. Deling skal være rekvirert og gjennomført innen tre år etter at samtykke til deling er gitt. 

1.2. Gjenværende landbruksareal på gnr/bnr 130/1 skal i sin helhet bli sammenføyd med gnr. 130, bnr. 7. 

1.3. Eierskifte fra Magne Vikingstad til Ragnar Vikingstad skal gjennomføres innen 6 mnd. etter at 

delingssaken er godkjent av fylkesmann og kommune. 

Saken oversendes fylkesmannen for videre behandling.



Page 15 of 56 

22.01.07 

SAKSUTREDNING 

Magne Vikingstad søker om å få fradelt 5 parseller bestående av totalt ca 5,2 dekar areal fra gnr./bnr. 130/7 

og 1. I eget skriv fra Johannes Alne v/Tveit Regnskap A.S (jfr. vedlegg 1) er det redegjort for at bakgrunnen 

for søknaden er eierskifte fra far til sønn (Ragnar Vikingstad). Det foreligger også kopi av kjøpekontrakt - 

datert 27.02.2003 (for gnr/bnr. 130/1 +130/7) - mellom far og sønn hvor det tas forbehold om at omsøkte 

deling blir godkjent av myndighetene før kontrakten anses som bindende for partene. 

KOMMUNEPLAN: 

Landbruks- , Natur- og Friluftsareal, (LNF-område). 

REGULERING: 

Ikke regulert område. 

SAKSUTREDNING ETTER JORDLOVEN: 

Omsøkte parseller: 

Arealene består av totalt 5 parseller (jfr. de 2 vedlagte detaljkart - datert 6.05.03.). Parsell 1 (P 1) har ca 2330 

m2 totalareal, hvor det står følgende bygninger: en driftsbygning (ukjent byggeår), et våningshus (byggeår ca 

1900) og et garasje/uthus-bygg (ukjent byggeår). Parsell nr. 2 (P 2) har ca 2630 m2 totalareal, hvor det står 

følgende bygninger: en driftsbygning (ukjent byggeår) og et våningshus (byggeår ca 1850). Parsell 3 består 

av en rettighet til felles naustgrunn og parsell 4 består av rettighet til en naustgrunn (jfr. P3 og P4 på detaljkart 

1 av 2). Parsell 5 består av bebygget sjøhuseiendom. Det er søkt om at P3 og P4 skal være en del av fradelt 

P1, og at P5 skal være en del av fradelt P2. 

Søkers landbrukseiendom: 

Driftsenheten består av to registerenheter (gnr. 130 + bnr. 1 og 7), og er totalt ca 107 dekar – hvorav ca 75 da 

er fulldyrket og ca 32 da innmarksbeite. På eiendommen står det følgende bygninger: 

3 våningshus, 2 driftsbygninger for husdyr, et annet landbruksbygg og 4 garasjer/uthus. I tillegg har 

driftsenheten rettigheter til to naustgrunner (lokalisert på gnr/bnr. 130/6) og bruksrett til sjøhus (lokalisert på 

gnr/bnr. 130/36). Søker har i flere år drevet samdrift (melkeproduksjon) sammen med sin sønn (Ragnar 

Vikingstad - som eier og driver gnr/bnr 132/1: prestegården på Torvastad). Landbruksdriften har i tillegg 

kjøttproduksjon basert på sau. Søker fikk i sept.-2002 konsesjon på kjøp av 130/1 (etter å ha leiet den i 

mange år). Det ble satt som konsesjonsvilkår at 130/1 skal legges til - og drives sammen med 130/7 som en 

driftsenhet. 

Dyrka og dyrkbar jord skal ha et sterkt vern. Både arealets kvalitet og beliggenhet har betydning. 

De omsøkte parseller ligger i kommuneplanens LNF-område hvor det i arealdelen er et generelt forbud mot 

deling av landbrukseiendom slik det her er søkt om. Forbudet er satt for å verne landbrukets langsiktige driftsog 

rammevilkår. Skal tillatelse til deling etter jordloven kunne gis må derfor samfunnsinteresser av stor vekt 

tale for det eller deling må være forsvarlig av hensyn til den avkastning eiendommen kan gi. Disse forhold må 

videre veie tyngre enn det generelle delingsforbudet. 

Samfunnsmessige vurderinger: 

Det er en sentral samfunnsoppgave at en ved deling av landbrukseiendommer oppnår en bruksstruktur og 

eiendomsutforming som skaper grunnlag for stabile arbeidsplasser og lønnsomhet i landbruket. 

Bosetting: 

Omsøkte fradeling av P 1 og P 2 vil berøre samfunnsmessige hensyn knyttet til bosetting i området og på 

driftsenheten. For Vikingstad-området som LNF-område vil delingen medføre endringer i den 

landbrukstilknyttede bosettingen gjennom at det etableres to fritt omsettelige boligeiendommer. 

To fritt omsettelige boligeiendommer kan påregnes å bli solgt til personer uten tilknytning til bruket eller 

landbruksdrift. Av hensyn til landbrukets langsiktige driftsog rammevilkår vurderer en det som 

samfunnsmessig uheldig med infiltrering av flere selvstendige boligeiendommer i et område som i dag er 

sterkt preget av sammenhengende landbruksarealer. Dette tillegges sterk vekt. Konsekvensen av dette blir 

også en reduksjon av landbruksbosettingen i området - noe som tillegges vekt. 

Etter deling vil driftsenheten ha et våningshus hvor søker har sitt bosted. Driftsenhetens resursgrunnlag (areal 

og bygninger m.m.) og den driftsmessige utvikling de siste år, gjør at det ved fremtidig eierskifte på den 

selvstendige landbrukseiendom fremdeles vil være behov for kårhus (gårdshus nr. 2). Søkers sønn (Ragnar 

Vikingstad) eier og driver i dag gnr/bnr 132/1 hvor det står 

et våningshus, en driftsbygning, et båthus/naust og to garasje/uthusbygg. Bosetting for fremtidige eiere av 

driftsenheten vil - etter gjennomført eierskifte - således være ivaretatt. For å unngå at det gjennomføres en



Page 16 of 56 

22.01.07 

deling som medfører at søkers driftsenhet bare får et våningshus og en driftsbygning, finner en det nødvendig 

med vilkår om at eierskifte gjennomføres som oppgitt i søknaden. Hensynet til dette blir derfor tillagt meget 

sterk vekt. 

Bruksstruktur: 

Omsøkte fradeling av to bolighus og to driftsbygninger vil i seg selv ikke åpne for en bruksrasjonal-isering i 

Vikingstad-området. Dette fordi gnr/bnr 130/1 og 7 etter deling fremdeles vil bestå av et bolighus (søkers 

bosted) og en driftsbygning, og med nåværende eierforhold vil dette utgjøre en selvstendig driftsenhet. 

Imidlertid kan det gjennom bruk av vilkår oppnås bruksrasjonalisering og en viss grad av rasjonalisering i 

teigstrukturen. Disse vilkår knyttes derfor til krav om eierskifte fra far til sønn, og at gjenværende arealer på 

gnr/bnr 130/1 skal sammenføyes med gnr/bnr 130/7. At det slik kan oppnås god strukturrasjonalisering 

tillegges da sterk vekt. 

Avkastning: 

Fradeling av to driftsbygninger, to bolighus, sjøhus med tomt og to rettigheter knyttet til nausttomt vil - også 

etter gjennomført eierskifte - medføre en vesentlig reduksjon av resursene på driftsenheten (130/1 og 7). En 

ser at et salg av P1 (inkludert rettigheter knyttet til P3 og P4) og P2 (inkludert P5 med eksisterende sjøhus) 

isolert sett gir inntekter som utgjør et betydelig bidrag til finansieringen av eierskiftet. Dette forhold vurderes 

som et privatøkonomisk anliggende som faller utenfor lovens rammer. Imidlertid vil fradeling medføre 

betydelig reduksjon i gjenværende bygningsmasse etter gjennomført eierskifte. Konsekvensen av dette vil på 

lengre sikt være reduserte utgifter til vedlikehold og kapital, noe som vil være driftsøkonomisk gunstigere enn 

å ha en bygningsmasse som ikke er i forhold til arealgrunnlaget etter eierskiftet. På lengre sikt blir 

driftsenhetens avkastningsevne derfor vurdert som styrket - noe som etter formålsparagrafen (§ 1 i jordloven - 

resurssterke bruk) er i samfunnets langsiktige interesse. 

Reduksjonen i den langsiktige avkastningsevnen må også vurderes ut fra hvilket inntektspotensiale fradelt 

parsell/rettighet representerer. Her kan en ikke se at driftsenheten på lang sikt er tjent med å avstå et 

fremtidig inntektspotensiale - knyttet til sjøhuset (P5). En vil her bemerke at driftsenheten etter gjennomført 

eierskifte også vil ha et båthus/naust med beliggenhet på gnr/bnr 132/1. Ved å beholde sjøhuset på gnr/bnr 

130/7 som en del av driftsenheten legger en til rette for fremtidig utvikling av inntektspotensialet - knyttet til 

sjørelatert næringsvirksomhet. Når det gjelder naustrettighetene på P3 og P4, blir disse - ut fra gjeldende 

regelverk og forvaltningspraksis i strandsonen (100 m-beltet) - ikke vurdert til å ha et fremtidig stort 

inntektspotensiale. Dette fordi en vanskelig kan se at parsellene kan tillates bebygget. Vurderingene knyttet til 

driftsenhetens langsiktige avkastningsevne etter gjennomført eierskifte tillegges meget sterk vekt. 

Landbruksdriften: 

Arrondering og beliggenhet gjør at fradeling av P1 vurderes til å medføre ulemper for nærliggende 

landbruksdrift. Driftsulempene kan lett oppstå ved gjødselspredning, landbrukstrafikk, tråkk og gjerdehold 

m.m., og vurderes som å kunne få et visst omfang. Nevnte driftsmessige ulemper blir derfor tillagt noe vekt. 

Hensynet til driften av gjenværende landbruksareal på gnr/bnr 130/1 gjør at det er særlig viktig å sikre vegrett 

til disse arealene. Dette bør gjøres ved at det settes vilkår i kommunens delegerte behandling etter planog 

bygningsloven. Dette tillegges meget sterk vekt. 

Landbruksfaglig konklusjon: 

Denne saken innebærer prinsipielle faglige vurderinger knyttet til både avkastningsevne og bosetting. 

Fremtidig bosetting på den selvstendige landbrukseiendom vil - etter det nært forestående eierskiftet - gjøre 

det nødvendig å beholde to bolighus på driftsenheten. Dette momentet vurderes - sammen med hensynet til 

den langsiktige avkastningsevnen - som helt avgjørende i saken. Hensynet til bosetting og 

strukturrasjonalisering gjør at en har funnet det nødvendig med vilkår knyttet til gjennomføringen av 

eierskiftet. Ut fra en helhetlig vurdering har en kommet frem til at samfunnets langsiktige interesser knyttet til 

at det oppnås et mest mulig resurssterkt familiebruk (både driftsøkonomi og inntektspotensiale) må - sammen 

med at det gjennom vilkår oppnås god rasjonalisering av bruksstrukturen - vektlegges tyngre enn hensynet til 

at fradeling medfører tap av 2 bolighus og 2 driftsbygninger på søkers driftsenhet. Infiltrering av frittstående 

boligeiendommer i LNF-område og de driftsmessige ulempene vurderes samlet som ikke mer tungtveiende 

enn samfunnshensynet knyttet til at det oppnås et resurssterkt familiebruk. 

VURDERING: 

Etter en samlet vurdering kan teknisk sjef i tråd med jordlovens § 1 og § 12 anbefale at fradeling av parsell 1,



Page 17 of 56 

22.01.07 

2, 3 og 4 fra gnr/bnr 130/1 og 7 blir godkjent på vilkår. Fradeling av parsell 5 anbefales ikke godkjent. 

Det gjøres til sist oppmerksom på at en vurderer argumentene i den landbruksfaglige konklusjon som særlig 

grunn til å dispensere fra arealbruken i gjeldende kommuneplan (jfr. § 7 i planog bygningsloven), og at 

dispensasjon etter pbl. ikke kan behandles delegert før fylkesmannen's uttale til kommunens positive holdning 

er mottatt. 

Sak 0158/03 


Sak 0158/03 

PÅKLAGING AV VEDTAK - SAK 0472/03 - FRITIDSBOLIG - 

ERSTATNINGSBYGG GNR. 123, BNR. 28 -SNIK 


Saksbehandler: Ove Hansen Arkiv: GNR 123/28 






Hovedutvalg teknisk viser til tidligere vedtak i sak 0472/03 som opprettholdes. 

Saken oversendes fylkesmannen 


Påklaging av vedtak i sak 0472/03, oppføring av erstatningshytte på gnr. 123, bnr. 28. 


Byggesaken har tidligere vært behandlet i sak 0472/03 hvor følgende vedtak ble fattet: 

" I medhold av gitt delegasjonsmyndighet avslår teknisk sjef søknad om oppføring av fritidsbolig. 

Søknaden er i strid både med arealbruken fastlagt i kommuneplanen og 100-metersbelte langs 

sjøen, jf planog bygningslovens §§ 17-2 og 20-6. 

Teknisk sjef finner på grunnlag av en konkret vurdering ikke å kunne dispensere i dette tilfellet, 

Jf samme lovs § 7. 

Etter en konkret vurdering kan ikke teknisk sjef se at omsøkte tiltak kan betraktes som en erstatningshytte, jf 

fotodokumentasjon. 

Søknaden ble dermed vurdert som oppføring av ny fritidsbolig i et LNF-område. 

Tiltakshaver v/ansvarlig søker har i brev datert 09.07.03 påklagd vedtaket. Det framgår av klagen 

at eksisterende bygning er oppført som fritidsbolig og er også nyttet til dette formål. Tiltakshaver stiller seg 

også undrende til at bygget er registrert som uthus/bod i kommunens GAB-register. Det påpekes at dette ikke 

beror på opplysninger som er kommet fra grunneier. 

I klagen vektlegges det også at området er tettbygd med fritidsboliger og boliger, og at flere av bygningene 

ligger innenfor 100-metersbelte. Tiltakshaver mener dermed at området neppe kan karakteriseres som et 

område med spesielle landbruksinteresser, og det vektlegges også at tiltaket ikke vil endre allmennhetens 

bruk av området. 

Brevet vedlegges. 

Teknisk etat s samlede vurdering: 

Det søkes om å oppføre fritidsbolig/hytte på viste eiendom, jf vedlagt situasjonskart. 

Etter en konkret vurdering kan ikke teknisk sjef se at søknaden/tiltaket kan betraktes som en erstatningshytte, 

jf fotodokumentasjon. Bygningen er i Karmøy kommune sitt GAB-register vist som uthus/bod.



Page 18 of 56 

22.01.07 

Etter teknisk sjefs vurdering er omsøkte tiltak å betrakte som oppføring av ny hytte, og begrunnelsen for dette 

er at tiltaket vil føre til vesentlige endringer av eksisterende forhold. For å sette tiltaket i et visst perspektiv kan 

en opplyse at eksisterende bebygd areal er vist til ca. 10 m2, nytt bebygd areal (NS 3940) er oppgitt til 73 m2. 

Viser i den forbindelse til vedlagte tegninger og situasjonskart. 

Søknaden er dermed avhengig av dispensasjon fra planog bygningslovens §§ 17-2 og 20-6. 

Arealbruken fastlagt i kommuneplanen er vist som LNF-område. Med dette menes at en i 

arealplansammenheng ikke ønsker å åpne for hyttebebyggelse i dette området. 

Isolert sett er det ikke knyttet spesielle landbruksinteresser til omsøkte parsell, men kommuneplanens 

vurderinger går ut over vurdering av den enkelte søknad og må ses i en større sammenheng. En må også 

legge til grunn en vurdering hvilke konsekvenser det totale miljø vil påføres som følge av at omsøkte tiltak 

tillates, samt den signaleffekt som dette vil ha til omkringliggende arealer. Konsekvensen for det totale miljø er 

etter kommunens mening så negative at en med denne bakgrunn ikke kan anbefale dispensasjon fra 

arealbruken fastlagt i kommuneplanen, jf planog bygningslovens § 20-6. 

Det må presiseres at kommuneplanen viser hvilke områder som er utlagt til hytteformål. Med unntak av 

områder som er spesielt avsatt til dette formål, er det ikke tillatt å oppføre fritidsbolig eller fradele tomt til dette 

formål. 

Fritidsboligen det søkes om ligger også innenfor 100-metersbelte langs sjø. Viser til planog bygningslovens 

§ 17-2 (forbud mot bygging i 100-metersbelte langs sjøen) der det framgår følgende: 

Bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning kan ikke oppføres nærmere sjøen enn 100 meter fra 

standlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann og kan heller ikke endres vesentlig. 

Forbudet gjelder også deling, herunder salg eller bortleie av ubebygd del (parsell eller tomt) av 

eiendom." 

Det henvises også til likhetsprinsippet der klager viser til en konkret sak som ble godkjent i samme området. 

(sak 0065/01) 

Det presiseres at hver sak må behandles konkret og individuelt og det vil alltid være enkelte elementer som 

fraviker en tidligere sak. I den saken det henvises til (sak 0065/01) ble det godkjent oppføring av ny etasje på 

eksisterende bygg. Etter teknisk sjefs vurdering er dette et tiltak som ikke kan sammenlignes med omsøkte 

tiltak, jf saksframstillingen. 

Dispensasjon må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

Myndighetene har den siste tiden innskjerpet praksisen med å gi dispensasjon for bygging i 100-metersbelte, 

da allmennheten skal sikres tilgang til strandsonen. Det skal svært gode grunner for å få en slik dispensasjon. 

Teknisk sjef er av den oppfatning at det i denne saken er så mange element som fraviker kommuneplanens 

bestemmelser, og eksisterende forhold, at det i dette tilfellet ikke vil være riktig å dispensere. Etter en konkret 

vurdering kan en ikke se at det foreligger grunner til dispensasjon, som oppveier de samfunnsinteresser loven 

skal ivareta. 

Teknisk sjef vil foreslå at tidligere vedtak opprettholdes, idet en ikke kan se at klagen har tilført nye momenter 

i saken som er av en slik karakter at vedtaket bør endres. 

Sak 0159/03 


Sak 0159/03 

GNR. 74, BNR. 1,11,22,23,50, YTRELAND - DELING AV GRUNNEIENDOM 







1. I medhold av § 12 i jordloven, anbefaler Hovedutvalget for tekniske saker fradeling av bolighus med ca 1,8



Page 19 of 56 

22.01.07 

dekar areal fra gnr./bnr. 74/1, jfr. begrunnelse i saksutredningen fra teknisk sjef. 

Fradeling etter jordloven anbefales med følgende vilkår: 

1.1. Deling skal være rekvirert og gjennomført innen tre år etter at samtykke til deling er gitt. 

1.2. Eierskifte av gjennværende driftsenhet (gnr. 74 og bnr. 1, 22, 23 og 50) fra Johnny Ytreland til Johannes 

Ytreland skal gjennomføres innen 6 mndr. etter at delingssaken er godkjent av fylkesmann og kommune. 

Saken oversendes fylkesmannen for videre behandling. 

SAKSUTREDNING ETTER JORDLOVEN: 

Johnny Ytreland søker om å få fradelt et bolighus med ca 1,8 dekar tomt fra gnr./bnr. 74/1. 

Søker opplyser muntlig at landbrukseiendommen (med tilhørende bygninger) etter fradeling av gnr/bnr 74/11 

skal overdras til Johannes Ytreland (far til søker). 

KOMMUNEPLAN: 

Landbruks- , Natur- og Friluftsareal, (LNF-område). 

REGULERING: 

Ikke regulert område. 

Omsøkte parsell: 

Arealet består av nyere bolighus (bygget i år 2000) med ca 1,8 da tomt. Størstedelen av parsellen består av 

gnr/bnr. 74/11, men ca. 300 m2 ligger i dag på hovedbruket med gnr/bnr 74/1. Søker har sitt bosted i 

bolighuset. 

Søkers landbrukseiendom: 

Driftsenheten består av fem registerenheter (gnr. 74 + bnr. 1, 11, 22, 23 og 50), og har ca 235 da totalareal – 

fordelt på ca 45 da jordbruksareal (ca 15 da dyrket og ca 30 da beite), ca 90 da skog og ca 100 da er annet 

areal. Eiendommen har følgende bygninger: to bolighus, driftsbygning, et naust (74/22) og to garasjer. Søker 

overtok som hjemmelshaver i 1991 og driften har siden da vært basert på sau og hest - hvor mye leie av areal 

har vært nødvendig. 

Johannes Ytreland (søkers far) eier og bor i bolighuset som står på egen fradelt tomt med gnr/bnr. 74/29 (jfr. 

oversiktskartet). Denne tomten ble fradelt i 1957. Bolighuset kan således ikke regnes som del av søkers 

driftsenhet. 

Den omsøkte parsell ligger i kommuneplanens LNF-område hvor det i arealdelen er et generelt forbud mot 

deling av landbrukseiendom slik det her er søkt om. Forbudet er satt for å verne landbrukets langsiktige driftsog 

rammevilkår. Skal tillatelse til deling etter jordloven kunne gis må derfor samfunnsinteresser av stor vekt 

tale for det eller deling må være forsvarlig av hensyn til den avkastning landbrukseiendommen kan gi. Disse 

forhold må videre veie tyngre enn det generelle delingsforbudet. 

Samfunnsmessige vurderinger: 

Bosetting: 

Driftsenhetens totale resursgrunnlag (areal og bygninger m.m.) samt den driftsmessige utviklingen de siste år 

gjør at behovet for kårhus (gårdshus nr. 2) vurderes som fortsatt til stede. Hensynet til et fremtidig eierskifte 

på den selvstendige driftsenhet - hvor det må påregnes at ny eier får boplikt - er i den forbindelse særlig 

vektlagt. Eksisterende bolighus (74/29) er ikke den del av driftsenheten (jfr. faktafremstilling for søkers 

landbrukseiendom). Etter fradeling vil det derfor bare være et bolighus igjen på landbrukseiendommen. Det 

fradelte bolighuset (74/11) må således regnes som en fritt omsettelig boligeiendom – med beliggenhet i et 

landbrukområde. Av hensyn til fremtidig bosettingsbehov på den selvstendige driftsenhet vurderer en det som 

nødvendig med vilkår knyttet til salg av bruket fra søker til søkers far. Dette tillegges meget sterk vekt. 

Bruksstruktur: 

Bruksstrukturen i Ytralandsområdet består i hovedsak av landbrukseiendommer med noe svakt arealgrunnlag 

(dyrket jord og innmarksbeite). I nevnte område er det også noen bruk med aktiv landbruksdrift, og det er 

således ønskelig å legge til rette for at disse bruk kan få en fremtidig styrking av ressursgrunnlaget. Fradeling



Page 20 of 56 

22.01.07 

av omsøkte bolighus vil i seg selv ikke legge til rette for noen rasjonalisering i bruks- eller teigstrukturen på 

Ytraland. Strukturrasjonalisering kan således ikke vektlegges tyngre en det generelle delingsforbudet. 

Avkastning: 

Bolighuset utgjør en viktig del av brukets totale inntekstgrunnlag. Eksempelvis kan bygningen gi leieinntekter i 

situasjoner hvor driftsenheten i et avgrenset tidsrom ikke har behov for kårhus. 

Slik kan huset være en viktig del av det totale inntektsgrunnlaget på eiendomen. Fradeling av omsøkte 

bebyggelse vil - av hensyn til næringsinntekt fra landbrukstilknyttet virksomhet - således redusere brukets 

langsiktige avkastningsevne. Et vilkår knyttet til salg vil medføre at bolighuset på gnr/bnr 74/29 vil bli en del av 

driftsenheten - noe som vil motvirke reduksjonen i den langsiktige avkastningsevnen. Hensynet til 

avkastningsevnen taler således verken for eller mot omsøkte deling - og kan derfor ikke tillegges vekt. 

Landbruksdrift: 

Gjennom vilkår er det mulig å gjennomføre at bolighuset - som har nær tilknytning til driftsbygningen - 

tilbakeføres driftsenheten. Dette vurderes som en driftsemessig stor fordel - noe som vektlegges meget sterkt. 

Etablering av en fritt omsettelig boligeiendom på gnr/bnr. 74/11 kan medføre noe økning i graden av 

driftsulemper for tilgrensende landbruksdrift - for eksempel ved gjødselspredning, landbrukstrafikk og 

gjerdehold. Det eksisterer allerede en frittstående boligeiendom (74/73) som grenser til landbruksarealet på 

søkers bruk. Dette gjør at økningen i graden av driftsulemper ikke vurderes som tyngre en de forannevnte 

driftsmessige fordeler. 

Etter en eventuell fradeling vil gårdshus nr. 2 (74/23) ha beliggenhet ca 150 m fra driftsbygningen. Dette 

anses som driftsmessig tilfredsstillende. Hensynet til mulige driftsulemper kan således ikke tillegges 

avgjørende vekt. 

Landbruksfaglig konklusjon 

Ut fra en helhetlig vurdering finner en at hensynet til oppnåelse av sterke driftsmessige fordeler i denne saken 

bør veges tyngre en delingsforbudet. Forutsetningen er at det knyttes vilkår som sikrer bosetting ved et 

fremtidig eierskifte. 

VURDERING: 

Etter en samlet vurdering kan teknisk sjef i tråd med jordlovens § 12 anbefale at det blir gitt samtykke til 

fradeling av bolighus med ca 1,8 dekar tomt fra gnr./bnr. 74/1 som omsøkt. 

Det gjøres til sist oppmerksom på at en vurderer argumentene i landbruksfaglig konklusjon som særlig grunn 

til å dispensere fra arealbruken i gjeldende kommuneplan (jfr. § 7 i planog bygningsloven), og at 

dispensasjon etter pbl. ikke kan behandles delegert før fylkesmannens uttale til kommunens positive holdning 

er mottatt. 

Sak 0160/03 


Sak 0160/03 

GNR. 54, BNR. 8, BLIKSHAVN, DALE. SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM 









Hovedutvalget for teknisk sektor opprettholder vedtaket i sak 1124/97. Det foreligger ikke nye opplysninger 

som kan gi særlig grunn for dispensasjon etter § 7 i pbl.



Page 21 of 56 

22.01.07 

SAKSUTREDNING 

Hovedutvalg teknisk fattet i møte den 20.02.03 følgende vedtak i sak 0031/03: 

Før saken tas opp til behandling vedtar hovedutvalget for tekniske saker at saken sendes ut på høring til 

berørte parter, jfr § 7 i pbl. 

En viser ellers til saksutredning etter planog bygningsloven i HTS-sak 0031/03, hvor også delegasjonssaken 

(saknr. 1124/97) var vedlagt. 

SAKSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 

Saken ble 10.03.03 - sammen med HTS sitt vedtak av 20. mars 2003 - sendt fylkesmannen i Rogaland 

(landbruksavd. og miljøvernavd.) og Rogaland fylkeskommune (etat for regionalutikling og kulturavd.) for 

uttale. 

I uttale (mottatt 27. mars 2003) fra Rogaland fylkeskommune (regional planmyndighet og sektormyndighet 

friluftsliv) finner en ikke at det foreligger særlige grunner til å gi dispensasjon for fradeling. Rogaland 

fylkeskommune (sektormyndighet kulturminnevern) uttaler (i brev mottatt 

12. mai d.å) at de ikke har invendinger til fradeling. Fylkesmannen i Rogaland (miljøvernavd.) påpeker i sin 

uttale (registrert innkommet den 17. juni 2003) at omsøkte areal ligger ved viktige friluftsområde - og at en 

ikke ser at lovens krav til særlige grunner er til stede for å gi dispensasjon. 

VURDERING: 

Teknisk sjef kan - ut fra innkomne uttalelser, sakens fakta (hvor også arealstatus etter nylig vedtatt 

kommuneplan og beliggenhet nær friområde på Blikshavn vektlegges) - ikke se at det foreligger nye 

opplysninger som kan gi grunnlag for dispensasjon. Vedtaket i sak 1124/97 blir således foreslått opprettholdt. 

Sak 0161/03 


Sak 0161/03 

PLAN NR. 2013 - REGULERINGSPLAN FOR VEDAVÅGEN - OMRÅDE LANGS SJØEN 

FRA SOLHÅLÅ TIL SÆVIKEVIK 


Saksbehandler: Oddrun Lund Arkiv: L12 








/ Formannskapet 

/ Kommunestyret 


1. Kommunestyret vedtar forslag til reguleringsplan for Vedavågen (Vist på kart sist datert 21.08.03 med 

tilhørende reguleringsbestemmelser og beskrivelse). Jf planog bygningslovens § 27-2 nr. 1. 

2. Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf planog bygningslovens § 27-2 nr. 3. 

Sak 0162/03 

Side 49 av 104



Page 22 of 56 

22.01.07 

Sak 0162/03 

PLAN NR. 477 - REGULERINGSPLAN FOR FEØY 










1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 4.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Feøy med 

tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert 25.09.03). 

2. Det faste utvalget for plansaker viser til teknisk sjefs vurdering av de innkomne uttalelser og merknader og 

vedtar endringer i planforslaget i samsvar med teknisk sjefs anbefaling. 

3. De grunneiere og rettighetshavere som berøres av endringer i planforslaget som er vedtatt i den 

foreliggende behandling, varsles og gis en rimelig frist til å uttale seg. Jf planog bygningslovens §. 27-1 nr.2. 

Dersom det ikke kommer inn merknader, anses behandlingen i det faste utvalget for plansaker som avsluttet 

og saken legges fram for kommunestyret. Jf planog bygningslovens § 27-2 nr. 1. 



Ovennevnte forslag til reguleringsplan ble behandlet av det faste utvalget for plansaker 3.gang i møte den 

20.03.03 - sak 0062/03 og følgende vedtak ble fattet: 

1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 3.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Feøy med 

tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert 20.03.03). 







Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader satt til 22.04.03. 

Det er innkommet følgende merknader til planforslaget: 

B. Private merknader: 

1. Freddy Andersen og Lasse Sølhusvik 13.04.03 

2. Karine Storesund 15.04.03 

3. Olga Schmall 21.04.03 

Samtlige private merknader ligger ved saka som trykte vedlegg og er kommentert individuelt.



Page 23 of 56 

22.01.07 

Foreslåtte endringer i planen som ikke er direkte knyttet til merknader: 

Høyspenningsanlegg: i sommer kom det henvendelse fra Haugaland Kraft som ønsket å etablere 

høyspentanlegg for ny bebyggelse i landbruksområde A mellom Austre Havn og skolen. Anlegget vil legge 

begrensninger på dette området ved at det i et belte på 15 m bredde ikke kan bebygges med boliger eller 

annen bebyggelse for varig opphold. Beklageligvis er ikke dette kommet på plass tidligere i planprosessen, 

men man så samtidig at eksisterende høyspentanlegg heller ikke er vist i planen. Teknisk sjef foreslår derfor 

at eksisterende og planlagt høyspenttrace reguleres til fareområde – høyspenningsanlegg ihht. PBL. § 25 

første ledd nr. 5. 

Kombinert formål - bolig/ fritidsbolig: Det har ved muntlig henvendelse blitt fremmet at gjennomføring av dette 

formål er vanskelig å forholde seg til. Området, som består av 3 tomter er vist som kombinert formål hvor det 

kan bygges en fritidsbolig og 2 helårsboliger i henhold til KST vedtak 0034/99 i møte 23.03.99. Dette vedtak 

er fulgt opp i planforslaget. Planen sier ikke noe om hvilken tomt som kan nyttes til fritidsbolig. 04.08.99 ble de 

3 tomtene fradelt som hyttetomter i sak 0444/99. 1 tomt er allerede solgt, og kjøper ønsker å bygge 

fritidsbolig, kjøper av tomt nr. 2 ønsker også å bygge fritidsbolig. Slik planen er utformet vil prinsippet om 

"førstemann til mølla" gjelde angående hvem som får bygge fritidsbolig. Planbestemmelsene for området sier 

at fritidsbolig skal oppføres ihht planens bestemmelser for fritidsbebyggelse, og helårsboliger skal oppføres 

ihht planens bestemmelser for boliger. Dette medfører at bebyggelsen vil se ulik ut innenfor et ganske 

begrenset område. 

Intensjonen både i gjeldende plan og i planforslaget har vært å stimulere til at fastboende etablerer seg på 

Feøy, samt å tillate et begrenset antall fritidsboliger. Slik situasjonen var i 

-99 var det ikke lagt til rette for bygging av nye boliger i gjeldende plan. Det foreliggende 

planforslag åpner for boligbebyggelse på relativt store arealer i Landbruksområde A, slik at 

situasjonen nå er endret. Teknisk sjef mener dette danner grunnlag for å revurdere vedtaket 

angående dette avgrensede arealet, og tillate en bruk av området som de berørte ønsker. 

Teknisk sjef anbefaler at kombinert formål bolig/ fritidsbebyggelse endres til fritidsbebyggelse. 

Teknisk sjefs samlede vurdering på bakgrunn av de innkomne uttalelser og merknader: 

Som det fremgår av de innkomne merknader, har høringsrunden avdekket visse konflikter knyttet til 

arealbruken innenfor planområdet. Teknisk sjef vil i denne forbindelse vise til gjennomgangen av de enkelte 

innspill med kommentarer. 

Det er i behandlingen av de enkelte uttalelser og merknader foreslått mindre endringer i planforslaget. Dette 

betinger at de grunneiere som berøres av de foreslåtte endringer får anledning til å uttale seg før 

planforslaget legges fram for kommunestyret. 

INDIVIDUELL BEHANDLING AV DE INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM INNEHOLDER 

KONKRETE FORSLAG TIL ENDRING AV DET FORELIGGENDE PLANFORSLAG. 


1. Freddy Andersen og Lasse Sølhusvik133/92, 119 og 118, sier i sin merknad: 

Det er et hovedmål for alle parter å bevare strandsonen mest mulig urørt. Kommunen foreslår å løse 

dette ved fortetting av eksisterende hytteområder. Viser til området nordøst på Ulvøy hvor det allerede 

er innregulert 3 tomter for fritidsbebyggelse som har gode dybdeforhold for båt. 

Området mellom 133/ 118 og 119 kan i henhold til gjeldende reguleringsplan bebygges. Det vil være 

helt umulig å bygge en hytte til her. Hensikten med å beholde en stripe land over holmen, var at 

grunneier Sven Mathiassen skulle kunne komme uhindret med båt til beitemarken på 133/3. 

Foreslåtte tomter på 133/6 sør på Ulvøy har ikke vegrett, og eierne må nødvendigvis komme sjøveien. 

Dette lar seg ikke gjøre her, grunnet dybdeforholdene. Foreslår at viken innenfor holmen sør-øst på 

Ulvøy blir regulert til friområde. Andresen aksepterer dette selv om han eier den ene tomten, 133/92 

som da ikke blir bebyggbar.



Page 24 of 56 

22.01.07 

Vurdering: 

Ved forrige behandling ble 1 hyttetomt "flyttet" fra 133/3 på holmen til 133/92, som opprinnelig ble 

fradelt til formålet; jfr sak 0062/03. Dette betydde en utvidelse av område for fritidsbebyggelse i 

tilknytning til de 2 tomtene på 133/6, mens det ikke legges tilrette for ny hytte på holmen. Grunneiere 

på 133/6 har uttrykt at de er fornøyd med område for fritidsbebyggelse her. 

Ved befaring i området kom det klart frem at dybdeforholdene innerst i bukta ikke er egnet til 

fortøyning. Flytting av tomtene på 133/6 til annet sted har vært vurdert, men teknisk sjef anbefaler at 

tomtene beholdes der de er, og at det reguleres Fellesområde for naust og brygge for de 3 tomtene på 

det lille neset ytterst i bukta; jfr. Forslag til endring – merknad nr. 1 og 3. 

En slik løsning er også brukt ellers i planen. 

Teknisk sjef går ut fra at grunneier av 133/92 ønsker å beholde sin tomt som fritidsbebyggelse når 

tomtene på naboeiendommen beholdes. 

2. Karine Storesund, 133/140 og 141, sier i sin merknad: 

Forslaget til ny reguleringsplan har ikke tatt hensyn til ønsket om fritidsbebyggelse på 133/140. Dette 

er uforståelig når tomten ikke er egnet til noe annet. 

Er det mulig å bygge fritidsbolig og kai på bnr. 141 ved sjøen Området er regulert til fritidsbebyggelse 

med begrenset antall. 

Vurdering: 

133/140 ligger i spesialområde – bevaring/ landbruksområde B, hvor det ikke tillates ny bebyggelse. 

Viser til sak 0163/02 (2. gangsbehandlingen) – merknad nr. 15. 

133/141 ligger i område for fritidsbebyggelse hvor det tillates totalt 7 fritidsboliger, og hvor 

planbestemmelsene angir hvilke eiendommer disse fritidsboligene er planlagt på. Planforslaget åpner 

ikke for fritidsbolig på 133/141, da man ved vurdering av dette anså at 141 fungerte som sjøeiendom i 

tilknytning til boligen på 133/140 som har samme eier. 133/141 har ellers et areal på 77 kvm, og anses 

som for lite til å kunne bebygges med fritidsbolig. Kai og naust vil imidlertid kunne bygges på 

eiendommen i tråd med planbestemmelsene. Merknaden anbefales ikke tatt til følge. 

3. Olga Schmall, 133/6, sier i sin merknad: 

Begrunnelse for at forrige merknad ikke er tatt tilfølge, angående ønske om hyttetomt i Grønavik er 

basert på feil grunnlag. Teknisk sjef hevder at det tidligere sto et naust her, mens det var en bolig. 

Dette bør det tas hensyn til. Det står i dag en fritidsbolig på nabotomten i Grønavik. Stiller seg 

uforstående til at andre skal ha glede av området og ikke vi som eier det. Det har tidligere blitt bygget 

kai på eiendommen i Grønavik for å hindre almennhetens tilgang. Selv om vi bygger hytte her, vil det 

ikke være med samme hensikt. Opprettholder kravet om hyttetomt i Grønavik. 

Er for øvrig fornøyd med de to tomtene som allerede er regulert på 133/6. 

Vurdering: 

Ønske om fritidsbebyggelse i Grønavik har vært fremmet flere ganger, og er vurdert ved tidligere 

behandlinger av planforslaget. Teknisk sjef kan ikke se at merknaden inneholder nye momenter, og 

anbefaler at merknaden ikke tas tilfølge. 

Når det gjelder tomtene øst på Ulvøy vises det til merknad nr. 1 med vurdering, og til vedlagt kart - 

Forslag til endring – merknad nr. 1 og 3. 

Sak 0163/03



Page 25 of 56 

22.01.07 


Sak 0163/03 

PLAN NR. 2008 - REGULERINGSPLAN FOR ÅKREHAMN ØST, GNR. 15/221 M.FL 


Saksbehandler: Terje Harald Sætevik Arkiv: L12 









1. Kommunestyret vedtar reguleringsplan 2008 for Åkrehamn Øst, gbnr 15/221 m.fl. sist datert 1.09.03 med 

tilhørende reguleringsbestemmelser datert 12.12.02. Jf planog bygningslovens § 27-2 nr. 1. 

2. Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf planog bygningslovens § 27-2 nr. 3. 



Planarbeidet ble initiert av siv.ing. Trond Heskestad på vegne av Lindbjørg V. Jakobsen. Den foreslåtte 

arealdisponeringen er i hovedtrekkene områder for bolighus med tilhørende funksjoner. Området er pr. i dag 

omfattet av reguleringsplan 262 for Åkrehamn Øst. Heskestad sitt første planforslag ble lagt ut til offentlig 

ettersyn. Det kom da inn en del merknader som tilsa at planforslaget burde endres. Nytt forslag til 

reguleringsplan ble forelagt Planutvalget, sammen med et endret forslag fra siv.ing. Trond Heskestad. 

Planutvalget gjorde vedtak om at Heskestad sitt siste forslag skulle legges til grunn, der lekeplassene ble 

beholdt i hovedtrekkene som i hans opprinnelige forslag. 

Et viktig moment i saken et at tilfredsstillende adkomst til området blir opparbeidet i tråd med planen før 

utbygging. Det har vært store uenigheter vedr. gjennomføring og trase, noe som har resultert i at dette pr. i 

dag ikke er opparbeidet. Det synes imidlertid som at eksisterende trase er den mest hensiktsmessige. Det er 

også denne traseen man i mange år har kunnet forholde seg til og bygge i forhold til. 


Beskrivelse av det foreliggende forslag til reguleringsplan: 

Karmøy kommune har utarbeidet forslag til reguleringsplan for ovennevnte område der siv.ing. Trond 

Heskestad sitt omarbeidede forslag ble lagt til grunn. 

Forslaget omfatter et areal på 7,4 da. Formålet med planen er å legge til rette for bygging av boliger, samt 

endring av avkjørsler. 

Den foreslåtte arealdisponeringen er i hovedtrekkene område for boliger med tilhørende funksjoner; friområde 

og tilkomstveger. 

Beskrivelse av de eksisterende forhold og planens hovedtema: 

Planområdet er i dag regulert i reguleringsplan 262 Åkra Øst. Eksisterende bebyggelse i området består av



Page 26 of 56 

22.01.07 

boligbebyggelse med tilhørende funksjoner, samt en del ubygd grunn. 

Eksisterende tilkomstveger til området er i dag ikke opparbeidet etter gjeldende plan, og således ikke 

dimensjonert for utbygging i området. Dimensjonering av veganleggene i planforslaget er vist i tråd med 

kommunens vegnorm, og er i hovedtrekkene de samme som i gjeldende plan, men hjemmelen for 

ekspropriering blir fornyet. 

Saksbehandling: 


31.01.02, saksnr. 0023/02 og følgende vedtak ble fattet: 

1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandling forslag til endring av reguleringsplan for 

Åkrehamn Øst for gnr.15, bnr.221 m.fl. (Vist på kart datert 25.10.01). 

2. Forslaget til planendring legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere varsles. Jf planog 

bygningslovens §. 27-1 nr. 1 

Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader i perioden 16.02.02 til 16.03.02. 

Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget: 

A. Uttalelser: 

1. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen 19.02.02 

2. Fylkesmannens miljøvernavdeling 09.04.02 

3. Statens vegvesen, Rogaland vegkontor 19.02.02 

4. Haugaland Kraft 08.03.02 

5. Helse- og sosialetaten 11.03.02 

6. VAR-sjefen 12.02.02 

7. Nord-Rogaland og Sunnhordland friluftsråd 14.03.02 

8. Karmøy kommune, barnas representant 23.08.02 


4. Omega plan-consult a.s. 22.02.02 

5. Kjell H. Olsen 09.03.02 

6. Kjell J. Munkejord 15.03.02 

7. Per Ivar Tangen 12.03.02 

8. Siv. ing Trond Heskestad 25.03.02 




Sammendrag av uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til reguleringsforslaget er, sammen 

med den administrative vurdering, vedlagt som ikke trykte vedlegg. 

Forslaget ble 2.gang behandlet i møte den 17.10.02, saksnr. 0214/02 . Følgende vedtak ble fattet 

Saken utsettes for befaring. 

Forslaget ble behandlet 3.gang i møte den 14.11.02, saksnr. 0235/02 

- og følgende vedtak ble fattet: 

1. HTS ber administrasjonen om å utarbeide nytt planforslag der Siv.ing. Heskestad sitt siste



Page 27 of 56 

22.01.07 

forslag legges til grunn. 

Forslaget ble 3.gang behandlet i møte den 12.12.02, saksnr. 0265/02. Følgende vedtak ble fattet 

Vedtak: 

1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 4.gangsbehandling følgende for forslag til reguleringsplan 2008 

for Åkrehamn Øst, bnr 15/221 m.fl. 

2. Søknad 262.6 om reguleringsendring i plan 262 Åkrehamn Øst blir behandlet videre som forslag til egen 

reguleringsplan med navnet "Plan 2008 Reguleringsplan for Åkrehamn Øst, bnr. 15/221 m.fl.." 

3. Det faste utvalget for plansaker vedtar endringer i planforslaget som vist på planforslag datert 12.12.02 

med bestemmelser. I tillegg gjøres følgende endring: Innkjørselen for gnr. 15/373 flyttes ca. 5 m mot vest. 

4. Endret planforslaget i tråd med dette vedtak med bestemmelser legges ut til nytt offentlig ettersyn og 

berørte grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf planog bygningslovens § 27-1 nr. 2. 

Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn i perioden 3.03.03-03.04.03. 

Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget etter 2. utlegging til offentlig ettersyn: 


1. Rogaland Fylkeskommune, planseksjonen 10.03.03 

2. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen 07.05.03 




6. Nord-Rogaland og Sunnhordaland Friluftsråd 03.04.03 


1. Kjell B. Munkejord 10.11.02 

2. Linbjørg V. Jakobsen 24.03.03 


4. Kjell Olsen 31.03.03 


Sammendrag av uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til reguleringsforslaget er, sammen 

med den administrative vurdering, vedlagt. 

Vurdering: 


1. Rogaland Fylkeskommune, planseksjonen 10.03.03 

Ingen merknader 




Ingen merknader



Page 28 of 56 

22.01.07 





6. Nord-Rogaland og Sunnhordaland Friluftsråd 03.04.03 



1. Linbjørg V. Jakobsen 24.03.03 

Ber om at "stikkvegen" fra snuplass kuttes/forkortes med 10 m lenger vest da denne ikke skal gi tilkomst til 

østre tomt på 15/373. Undrer om ikke 4 meter bredde er nok på stikkveiene. Foreslår at den "grønne 

korridoren" til lekeplassen omgjøres til en 3 meter bred kjørbar gangveg med bom. 

Kommentar: 

Da stikkvegen ikke skal være tilkomst til 15/373 kan det forkortes med inntil 5 meter og likevel beholde sin 

funksjon som snuplass. Stikkvegene er tegnet etter kommunale vegnormer, og en ser derfor ikke grunn til å 

endre bredden på disse. Den grønne korridoren bør beholdes med inntegnet bredde. En for smal korridor vil 

ikke fungere etter hensikten. Spørsmålet om en kjørbar veg ble vurdert tidligere i planprosessen, og ble avvist 

av Planutvalget. Det er ikke grunnlag til å vurdere dette på nytt da det ikke foreligger nye momenter. 


Mener at vegen er kommet 2 meter nærmere hans garasje enn i Heskestad sitt siste forslag, viser til at dette 

forslaget skulle legges til grunn. Viser også til brev av 10.11.02. 

Kommentar: 

Hovedutvalget vedtok at Heskestad sitt siste forslag skulle "legges til grunn", dvs. at det er åpning for justering 

i forhold til hva som er normale krav til en reguleringsplan.. Grensen for reguleringsformålet "Offentlig veg" 

ligger i planforslaget 1,5 meter nærmere enn vegen i Heskestad sitt forslag (1.5m vs. ca. 3m). En av 

grunnene til dette er øket bredde på vegen for å tilfredstille kommunale normer med grøfter og skuldre, slik at 

selve vegbanen vil ligge 0,75 meter nærmere Munkejords garasje. Dersom vegen blir flyttet 1 meter lenger 

nord vil derfor selve vegen ligge 0,25m lenger i fra garasjen enn i Hekestad sitt forslag. Grensen for 

reguleringsformålet vil da ligge 2,5 meter fra garasjen. 

Gjerdeveien foreslått med samme trase og bredde som i gjeldende plan, for øvrig ansees brev av 10.11.02 

som kommentarer til merknad fra Kjell Olsen. 

3. Kjell Olsen 31.03.03 

Mener at vegsystemet Gjerdevegen/Oddemyrvegen ikke er nødvendig for å skaffe tilkomst til området. 

Kommentar: 

Vegsystemet er vurdert av Planutvalget ved befaring tidligere i Planprosessen, og en anser behovet for ny 

tilkomst for å være tilstede som vist i planforslaget. Det foreligger ingen nye momenter. 


Eier av gbnr. 15/938. Finner det urimelig at veien som skal betjene utbyggingen legges så mye inn på hans 

eiendom. Han skriver at veien er smalere nå enn da byggetillatelse ble gitt. 

Kommentar: 

Vegen er i planforslaget regulert i samme trase, bredde og formålsgrenser som i dagens gjeldende plan. 

Denne var også gjeldende plan da gbnr. 15/938 ble bygd ut. En har tidligere vurdert spørsmålet om vegtrase, 

det foreligger ingen nye momenter i saken.



Page 29 of 56 

22.01.07 

Rådmannens kommentarer: 

Forslaget til reguleringsplan er behandlet i samsvar med bestemmelsene i planog bygningsloven. Det 

foreligger ikke innsigelse fra fylkeskommunen eller statlig fagmyndighet og planen kan egengodkjennes av 

kommunestyret. 

Høringsrunden har ikke avdekket vesentlige konflikter knyttet til det foreliggende forslag til reguleringsplan 

som ikke var kjent og tatt stilling til av planutvalget på forhånd. Arealbruken er i tråd med kommuneplanen og 

reguleringsplanen er en oppfølging av de retningslinjer for arealbruk som denne trekker opp. 

Imidlertid kan det være hensiktsmessig at østre del av søndre stikkveg forkortes med 5meter og at vestre del 

av denne vegen flyttes 1 lenger meter nord for å få litt større avstand til garasje. 

Rådmannens konklusjon: 

Som det fremgår av de innkomne uttalelser og merknader, har høringsrunden avdekket visse konflikter knyttet 

til arealbruken innenfor planområdet. Rådmannen vil i denne forbindelse vise til gjennomgangen av de 

enkelte innspill med kommentarer. Rådmannens konklusjon er imidlertid at det foreliggende planforslag er et 

rimelig kompromiss mellom de ulike hensyn kommunestyret som øverste planmyndighet må ta når 

arealbruken i kommunen skal fastlegges. 

Det er i denne gjennomgangen ikke foreslått endringer i planforslaget som betinger nytt offentlig ettersyn. På 

bakgrunn av det som er sagt over, vil rådmannen anbefale at planforslaget med tilhørende bestemmelser 

godkjennes med forslag til endringer nevnt over som vist på forslag datert 1.09.03 der følgende er justert i 

forhold til forslaget som lå ute tiloffentlig ettersyn i perioden 3.03-3.4.03: 

Østre del av søndre stikkveg forkortes med 5meter. 

Vestre del flyttes 1 lenger meter nord. 

Rådmannen i Karmøy, 1.09.03 

Arnt Mogstad 

sign. 

Sak 0164/03 


Sak 0164/03 

PLAN NR. 317.12 - REGULERINGSPLAN FOR ØSTREMNESET 

REG.ENDR FRA FRIOMR. TIL BOLIG/ENDR. I REG. VEGTRASE, GNR 66/2,18 


Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: L12 &21 






1. Det faste utvalget for plansaker finner ikke å ville fremme forslag til reguleringsendring for gnr. 66 bnr. 2 og 

18, del av tidligere godkjent reguleringsplan for Østremneset. Jf planog bygningslovens § 27-1. Av hensyn 

barns behov for arealer til lek og annen utfoldelse, finner det faste utvalget finner ikke å ville anbefale en 

reguleringsendring. Dessuten er det foreliggende forslag til plan ingen tilstrekkelig avklaring på arealbruken 

for omkringliggende arealer. 

2. Det faste utvalget for plansaker vil se positivt på en endring av reguleringsplanen for området dersom 

denne ikke innebærer en omdisponering av friarealer samt at planforslaget er en fullstendig avklaring på



Page 30 of 56 

22.01.07 

adkomst og øvrige trafikkforhold i området. 

3. Det foreliggende forslag til endring betraktes som et privat reguleringsforslag og forslagsstiller kan kreve at 

reguleringsspørsmålet forlegges kommunestyret. Jf planog bygningslovens § 30. 

PLAN NR. 317.12 - REGULERINGSPLAN FOR ØSTREMNESET 

REG.ENDR FRA FRIOMR. TIL BOLIG/ENDR. I REG. VEGTRASE, GNR 66/2,18 

Ved brev datert 04.10.02 fremmer Petter Rasmussen AS på vegne av Hans Johnsen forslag til endring i 

godkjent reguleringsplan for del av gnr. 66, bnr. 18, del av reguleringsplan for Østremneset. 

Forslaget til endring omfatter et areal på ca 8 da og innebærer at del av regulert friområde blir omregulert til 

boligformål samt at vegsystemet i området blir omlagt. 

Forslaget begrunnes med at det vil være i tråd med den fortettingspolitikk som er vedtatt i Karmøy kommune. 

Videre vises det til signaler gitt ved behandling av kommuneplanens arealdel for gjeldende kommuneplan. 


Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid er gjort i tråd med bestemmelsene i planog bygningslovens § 

30 jf § 27-1 nr. 1. Frist for merknader var satt til 10.10.02. 

Det er kommet inn 2 merknader til oppstart av planarbeidet. 

1. John Helge Kaaløy m.fl. 

2. Unni Altern Wathne 

Tilsvar til ovennevnte: 

3. Petter Rasmussen 

De ovennevnte merknadene med tilsvar går i korthet ut på ulike syn på om det er riktig å omdisponere deler 

friområdet, hvilke kvaliteter dette har og de konsekvenser den foreslåtte omdisponering har for det resterende 

friområdet. I tilsvaret blir det dessuten vist til utsagn i kommuneplan og boligbyggeprogram. 

Ovennevnte forslag til endring av reguleringsplan ble behandlet av det faste utvalget for plansaker i møte den 

20.02.03 – sak 41/03 – og følgende vedtak ble fattet: 

Saken utsettes til behandling er foretatt i kommuneplanutvalget. 

Merknad til kommuneplanen med innhold tilsvarende det foreliggende forslag til reguleringsplan ble behandlet 

i kommuneplanutvalget i møte den 09.04.03 – sak 05/03 – og følgende vedtak knyttet til innspill fra Hans 

Johnsen ble fattet: (merknad 1-3-2) 

· Kommuneplanen endres tilsvarende reguleringsplan ved Litlabruna. (Merknad 1-3-2). 

· Utvalget ser imidlertid ingenting til hinder for at det etableres veg ut til friområdet og søknad om dette kan 

fremmes under gjeldende reguleringsplan. (Merknad 1-3-2). 

Johnsens merknad til kommuneplanen er vedlagt til orientering. 

Vurdering: 

Det faste utvalget for plansaker må ta stilling til om den omsøkte endring skal betraktes som en mindre 

vesentlig endring. Jf planog bygningslovens § 28-1 nr. 2. 

Hva som er vesentlige og hva som er mindre vesentlige endringer, må en vurdere konkret i det enkelte tilfelle. 

Generelt har en tidligere lagt til grunn at endringer som ikke endrer formål i planen, men der en bare endrer 

plassering av de ulike formål eller at formålsendringene er uvesentlige og planens intensjoner og 

hovedinnhold ikke endres, er å betrakte som mindre vesentlige endringer.



Page 31 of 56 

22.01.07 

På grunnlag av en konkret vurdering av innholdet i det foreliggende forslag til endring og på bakgrunn av 

tidligere praksis, finner teknisk sjef de foreslåtte endringer så omfattende at teknisk sjef vil anbefale at den 

omsøkte endring betraktes som en vesentlig endring og behandles i samsvar med bestemmelsene i planog 

bygningslovens §. 28-1 nr. 1. Jf planog bygningslovens § 27-1 nr. 2. 

Melding om igangsetting av reguleringsarbeid er for øvrig kunngjort i samsvar med bestemmelsen i planog 

bygningslovens § 27-1 nr. 1. 

Endringsforslagets konsekvenser for barn og unge: 

Endringen innebærer en omdisponering av ubebygd areal til utbyggingsformål og må, på generelt grunnlag, 

betraktes som negativt for barn og unge. 

Teknisk sjefs vurdering: 

Ubebygde arealer i utbygde områder vil i mange tilfeller være utsatt for et visst press i retning mot å bli 

omdisponert til utbyggingsformål, slik en ser i dette tilfellet. En kan som argument for omdisponering si at 

dette vil være rasjonelt sett fra et arealbrukssynspunkt med tanke på utnyttelse av eksisterende infrastruktur. 

I kommuneplanens intensjoner om fortetting er ikke målsetningen at regulerte friarealer skal omdisponeres, 

men derimot at tettheten i områder skal økes ved bedre utnyttelse av utbyggingsarealene. Dette framgår da 

for øvrig av kommuneplanutvalgets vurdering av merknaden til kommuneplanen som Rasmussen henviser til. 

Når det gjelder den foreslåtte omdisponering av friområdet, kan teknisk sjef på denne bakgrunn, ikke anbefale 

at dette forholdet i endringsforslaget blir godkjent. 

Forslaget til endret reguleringsplan innebærer også en omlegging av vegsystemet i området. Teknisk sjef har 

i og for seg ingen prinsipielle innvendinger mot dette, men vil påpeke at en slik endring må avklare det 

framtidige vegsystem også for de tilstøtende arealer som berøres av foreslåtte endringer. For øvrig vil teknisk 

sjef påpeke at reguleringsbredden for veger som tenkes overtatt til kommunalt vedlikehold er 5 meter. 

Forslag til endring av kommuneplanen med innhold tilsvarende det foreliggende forslag til endring av 

reguleringsplnanen, er behandlet av kommuneplanutvalget uten at en i kommuneplansammenheng fant det 

riktig å foreslå arealbruken endret. Dette kan både være på grunn av at en på bakgrunn av en konkret 

arealbruksvurdering ikke fant å anbefale dette, men det kan også være at en fant at slike saker best blir 

avgjort av det faste utvalget for plansaker. 

På bakgrunn av det som er sagt over, finner teknisk sjef ikke å kunne anbefale forslaget til endret 

reguleringsplan for ovennevnte område. 

Sak 0165/03 


Sak 0165/03 



Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: L13 





1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandlingforslag til bebyggelsesplan for del av 

Skjærsund, Nordstokke med tilhørende bestemmelser. (Vist på kart merket revidert forslag og sist datert 

25.09.03). 

2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf planog 

bygningslovens § 28-2.



Page 32 of 56 

22.01.07 


1.gangsbehandling 

Siv.ing. Trond Heskestad har på vegne av Vea Bygg AS utarbeidet forslag til bebyggelsesplan for del av 

Skjærsund, Nordstokke. 

Planforslaget omfatter et areal på ca 13 da. Den foreslåtte arealdisponeringen er ca 4 da byggeområde for 

boliger og 8 da friområder. Det øvrige areal er vist til nødvendige fellesfunksjoner. 

Det vises forøvrig til den vedlagte planbeskrivelsen. 

Grunnlaget for utarbeiding av bebyggelsesplan: 

Bebyggelsesplan skal utarbeides der det etter arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan er stilt krav 

om slik plan som grunnlag for utbygging. 

I det foreliggende tilfellet er det i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel stilt krav om at det skal 

utarbeides bebyggelsesplan for det aktuelle området. 

I kommuneplanens bestemmelser heter det følgende: 

BESTEMMELSER KNYTTET TIL AREALER VIST TIL BYGGEOMRÅDER FOR 

BOLIGER. (Bestemmelser til § 20-4, 2. ledd - bokstav a og b). 

3. Innenfor arealene som er avsatt til byggeområder for boliger og der det i 

utgangspunktet ikke stilles krav om utarbeiding av reguleringsplan før utbygging, gjelder 

følgende bestemmelser: 

a På eiendommer større enn 3 da og på eiendommer beliggende mellom 100 og 50 

meter fra sjø, kan tiltak som nevnt i planog bygningslovens §§ 84 og 93 samt fradeling 

til slike formål ikke finne sted før eiendommen inngår i bebyggelsesplan. 

b Bebyggelsen med tilhørende innhegning kan ikke oppføres nærmere sjø enn 50 meter. 

Areal for nye boligtomter kan ikke fradeles nærmere enn 50 meter fra sjø. 

c Bebyggelsen skal tilpasses omkringliggende eksisterende bebyggelse med hensyn til 

takform, takvinkel og bygningsform for øvrig. 

d Bebyggelsen bør ikke ha gesimshøyde høyere enn 4,5 m og mønehøyde ikke høyere 

enn 8 meter fra planert terreng. Høyde måles som i tekniske forskrifter til planog 

bygningsloven. 

Teknisk plan - vann- og avløp: 

Det er utarbeidet en skisse til teknisk plan som viser at bebyggelsen, ved hjelp av pumping, kan knyttes til 

offentlig avløpsanlegg. Vann fra offentlig ledningsnett. Adkomst fra ny veg som er en forlengelse av 

Skjærsundvegen. 


Varsel om igangsetting av planarbeid er gjort i tråd med bestemmelsene i planog bygningslovens § 28-2. 

Frist for merknader var satt til 22.01.03. 

Det er innkommet følgende merknader til oppstart av planarbeidet. 

1. Geir Bjelland



Page 33 of 56 

22.01.07 

2. Isabella M. Ronatowska 

3. Jan Erik Velde pva Bjarne Melkevik 

4. Arne Arnesen 

5. Rogaland fylkeskommune, regionalplanavdelingen 

6. Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen 

7. Fylkesmannen i Rogaland 

Se vedlegg. 

Søker har i beskrivelsen gitt et sammendrag av de innkomne merknadene, enkelte er også kommentert. 

Teknisk sjef kan for en stor grad slutte seg til de vurderinger som blir gjort i kommentarene. 

Planens konsekvenser for barn og unge: 

Planen legger opp til utbygging av arealer som i dag er ubebygde og som kan være arena for uteopphold og 

fri lek. Etter befaring kan det synes som om arealene er i bruk til dette formålet. 

Teknisk sjef vil bemerke: 

Det foreliggende forslag til bebyggelsesplan er et ledd i gjennomføringen av kommuneplanen for Karmøy. 

Teknisk sjef kan ikke se at det til nå i saksbehandlingen er avdekket forhold som skulle tilsi at planen ikke 

legges ut til offentlig ettersyn. Teknisk sjef vil imidlertid vise til kommuneplanens bestemmelser om at 

bebyggelsen med tilhørende innhegning ikke kan ligge nærmere sjøen enn 50 meter. Den nordligste tomta i 

det innsendte forslaget er vist med bebyggelse som ligger nærmere sjø enn 50 meter. Karmøy har en 

kommuneplan som nylig er godkjent og der en etter detaljorienterte drøftinger med fylkesmannen har kommet 

fram til en omforenet løsning med hensyn til utbyggingsmulighetene i strandsonen. Det vil etter teknisk sjefs 

vurdering være uheldig å anbefale at disse bestemmelsene blir anbefalt fraveket for en tomt som vil bli relativt 

sterkt eksponert i forhold til Karmsundet. 

Også deler av den sønnenforliggende tomta ligger nærmere sjøen enn 50 meter. Her er de topografiske 

forhold slik at det etter teknisk sjefs vurdering kan aksepteres at tomtegrensen trekkes noe nærmere sjøen 

enn det som framgår av kommuneplanen. Boligen her vil på grunn av et østenforliggende høydedrag bli 

liggende noe mindre visuelt eksponert. 

For øvrig finner teknisk sjef det positivt at deler av området foreslås disponert til terrassebebyggelse med 

relativt høy utnyttelse. 

På bakgrunn av det som er sagt over, vil teknisk sjef derfor anbefale at det faste utvalget for plansaker ved 

1.gangsbehandling godkjenner det reviderte forslag til bebyggelsesplan og legger dette ut til offentlig ettersyn. 

Sak 0166/03 


Sak 0166/03 

PLAN NR. 379 - REGULERINGSPLAN FOR VANNLEDNING BREKKE - HÅVIK 







Forslag til vedtak:



Page 34 of 56 

22.01.07 

1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 2.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Vannledning 

Brekke - Håvik med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert 25.09.03). 

2. Det faste utvalget for plansaker viser til teknisk sjefs vurdering av de innkomne uttalelser og vedtar 

endringer i planforslaget i samsvar med teknisk sjefs anbefaling. 








19.06.03 - sak 0118/03 og følgende vedtak ble fattet: 

1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandling i prinsippet forslag til reguleringsplan for 

vannledning Brekke - Håvik med tilhørende reguleringsbestemmelser (Vist på kart datert 15.05.03). 

2. Før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn skal plan og bestemmelser endres i tråd med teknisk sjefs 

saksutredning. 

3. Når de vedtatte endringer er utført legges planforslaget ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere 

varsles. Jf planog bygningslovens §. 27-1 nr. 1 




9. Rogaland Fylkeskommune, regionalplan/ kulturseksj. 29.08.03 

10. Fylkesmannens miljøvernavdeling – se Rogaland Fylkeskommune 

11. Kystverket Vest. 18.08.03 



14. Nord- Rogaland og Sunnhordland Friluftsråd 18.08.03 

15. VAR-sjefen 26.08.03 

16. Naturforvalter 29.06.03, 09.09.03 

Samtlige uttalelser ligger ved saka. 

De uttalelser som inneholder anmerkninger til det foreliggende reguleringsforslaget, ligger ved saka som 

trykte vedlegg. Disse merknadene er kommentert enkeltvis under behandlingen av innkomne uttalelser og 

merknader. De øvrige uttalelser ligger ved som ikke-trykte vedlegg. 



til arealbruken innenfor planområdet. Teknisk sjef vil i denne forbindelse vise til gjennomgangen av de enkelte 

innspill med kommentarer.



Page 35 of 56 

22.01.07 

Det er i behandlingen av de enkelte uttalelser og merknader foreslått mindre endringer i planforslaget. Dette 

betinger at de grunneiere som berøres av de foreslåtte endringer får anledning til å uttale seg før 

planforslaget legges fram for kommunestyret. 

INDIVIDUELL BEHANDLING AV DE INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM INNEHOLDER 

KONKRETE FORSLAG TIL ENDRINGER I DET FORELIGGENDE FORSLAG TIL PLAN. 


1. Rogaland Fylkeskommune, regionalplan/ kulturseksjonen sier i sin uttalelse: 

Uttalelsen er også på vegne av fylkesmannen. 

Kulturseksjonen har ingen merknader til at tiltaket gjennomføres. Vil positivt bemerke de hensyn som 

er tatt i planleggingen både til nyere tids kulturminner og automatisk fredede kulturminner. Minner om 

Kulturminnelovens § 8,2.ledd. 

Fylkesmannen har kommentarer til planbestemmelsenes § 8, 10 og 11. I § 8 tillates diverse tiltak som 

vil være i strid med reguleringsformålet. Det er ikke mulig å både regulere et område, og samtidig 

forutsette at LNF- kategorien på kommuneplannivå fortsatt skal gjelde. 

Både i § 8 og 10 aksepteres veier i planområdet, uten at dette er vist på kartet. Evt. vegbygging er et 

svært viktig tema i forhold til natur og friluftsinteresser. Verken plankart, bestemmelser eller 

planmateriell for øvrig gir konkrete opplysninger om dette. Planen må derfor anses som ugyldig på 

dette punkt. 

§ 11 gir begrensninger i tidspunkt for anleggsarbeid av hensyn til fuglelivet. Dette er positivt men 

begrensningen bør utvides til mer om våren. Det er heller ikke tatt hensyn til hekkelokaliteter for 

sårbare rødlistearter i traceens influensområde. Forbudsperioden må utvides vesentlig. Jfr. 

Viltregistreringer og tilsvarende problemstillinger knyttet til regulering av gassrørledningen. 

Fylkesmannen slutter seg ellers til vurderingene fra naturforvalter vedrørende hensyn til naturverdier 

og konflikter med disse ved etablering av VA- traceen. 

Vurdering: 

Planen foreslås endret ved at områder som fra før er vist som LNF- områder i kommuneplanens 

arealdel reguleres til spesialområde VA- ledninger, med bestemmelser om at området etter at anlegget 

er ferdig kan nyttes som før, men med de restriksjoner som vannledningen krever. Områder som fra før 

er regulert vises som kombinerte formål – VA- ledninger/ andre formål. Disse ulike formål vises på 

plankartet og listes opp i planbestemmelsene. 

§ 8 pkt h. og § 10 presiserer nærmere forholdene rundt vegbygging. Plankartet viser nå vegformål der 

det er aktuelt. § 8,h. omtaler vegbygging i forbindelse med landbruksdrift. § 10 sier at terrenget skal 

tilbakeføres til opprinnelig markdekke, men at bærelaget under kan bevares der det er nødvendig med 

tanke på raskt å kunne komme til ved evt. vannledningsbrudd. 

§ 11 foreslås endret ved at begrensninger på anleggsarbeider av hensyn til fuglelivet er utvidet 

til "fra og med april til og med juli" i Nedre Brekkevann, mens det av hensyn til hekkelokalitet for 

rødlisteart er satt begrensninger på anleggsarbeider i perioden fra og med februar til og med august 

over en strekning på 900 m; Jfr. Notat fra Naturforvalter datert 09.09.03. 

2. Fylkesmannens miljøvernavdeling – jfr. Uttalelse fra fylkeskommunen 

3. Kystverket Vest sier i sin uttalelse: 

Ingen merknader.



Page 36 of 56 

22.01.07 

4. Statens vegvesen, Rogaland vegkontor sier i sin uttalelse: 

Ønsker en nærmere redegjørelse for de detaljerte tekniske planene i rimelig tid før arbeidene starter 

angående kryssing av RV47 under vegbrua i Brekkedalen. Det har betydning for Statens Vegkontor at 

brukonstruksjonen ikke blir skadet. 

Ellers ingen merknader. 

Kommentar: 

Kopi av uttalelsen er oversendt VAR- avdelingen til orientering. 

5. Haugaland Kraft sier i sin uttalelse: 

Haugaland Kraft AS har en del anlegg som blir berørt av planen. Noen steder er vannledningen vist 

parallellt med, andre steder krysser den eksisterende høyspentlinjer. Reguleringsplanen må sikre at 

disse anleggene kan bli stående og vedlikeholdes også i fremtiden. "Forskrifter for elektriske anlegg" 

stiller en del krav/ setter en del begrensninger i forbindelse med dette. Kart som viser eksisterende 

anlegg er vedlagt. 

Vurdering: 

Områder der høyspentlinjer krysser VA- traceen reguleres til kombinert formål – VA-ledninger/ 

fareområde – høyspentanlegg. Jfr. Også planbestemmelsenes § 15. 

6. Nord- Rogaland og Sunnhordland Friluftsråd sier i sin uttalelse: 

Ingen merknader. 

7. VAR-sjefen sier i sin uttalelse: 

Viser til brev fra Arkeologisk museum datert 24.08.98 som viser til forundersøkelse i området i 

forbindelse med R361 Brekkeosen. Fornminneutvalget gjorde i møte 21.08.98 vedtak om at 

Arkeologisk museum ikke har merknader til utbygging av området. 

Planforslaget er ellers godt gjennomarbeidet. 

Den planlagte vannledningen er et nødvendig tiltak for å sikre den fremtidige vannforsyningen til Nord- 

Karmøy/ fastlandet. 

Kommentar: 

Planbestemmelser og planbeskrivelse endres slik at det kommer frem at området er frigitt. Jfr. 

planbestemmelsenes § 22. 

8. Naturforvalter sier i sin uttalelse: 

Minner om formålet med å regulere til friområder vs. Friluftsområder. 

I hht planbestemmelsenes § 8 d. Skal det ikke tillates trær eller busker med høyde over 4 m i 

ledningstraceen. Ber om at det gjøres unntak fra dette gjennom Brekkedalen, fra demningen ved 

Brekkevann, langs bekken, til utløpet i sjøen. Vegetasjon her har stor betydning for dyre- og fuglelivet, 

og også for estetikken. 

Evt. rør som blir lagt i selve bekken bør legges såpass dypt at de ikke er synlige, og slik at mindre 

tiltak, som kulper og lignende kan utføres på sikt. 

Opplyser om at det finnes 3 steinbroer i området, og ikke 2 som beskrevet i planbeskrivelsen. Den 

enkle broa ca 100 m overfor RV47 er en flott bro som krever spesiell oppmerksomhet under 

anleggsarbeidet.



Page 37 of 56 

22.01.07 

Vurdering: 

Området ved Brekkevann foreslått til friområde er valgt istedenfor friluftsområde da området ellers 

rundt Brekkevann er regulert til friområde i gjeldende plan R 326. 

Planbestemmelsenes § 12 foreslås endret ved at ledningen skal ha en overdekning på min. 0,5 m i 

bekken, og at busker og trær ved bekken skal tas vare på og plantes tilbake i ledningstraceen. Dette 

gjelder en strekning på omlag 50 m der ledningen krysser RV47 under broa. 

Ledningstraceen krysser 3 broer gjennom Brekkedalen, den øverste og den nederste anses som 

bevaringsverdig; jfr planbeskrivelsen. Broa under RV47 er av nyere dato, og er ikke vurdert som 

kulturminne, hvor særlige hensyn må tas. Likevel er det viktig at denne broa heller ikke skades under 

anlegget; jfr Statens Vegvesens uttalelse. 

På bakgrunn av Uttalelse fra Fylkesmannen angående hensynet til fuglelivet generelt, og særlig 

hekkelokalitet for rødlistearter i ledningstraceens influensområde, ble det etter nærmere undersøkelser 

utarbeidet et notat fra Naturforvalter. På bakgrunn av dette foreslås planbestemmelsenes § 11 og 20 

endret, ved at anleggsperioden begrenses i Nedre Brekkevann og i et område ved Fotvatnet av hensyn 

til fuglelivet. Begrensninger i myrområdet nord for Snurrevarden foreslås tatt ut, da dette vurderes som 

det minst viktige området, og slik at det ikke legges for store begrensninger på gjennomføringen av 

planen. 

Notat datert 09.09.03 legges ved saken som utrykt vedlegg da det inneholder opplysninger som er 

unntatt offentlighet. 

Sak 0167/03 


Sak 0167/03 

PLAN NR. 399.5 - FORESPØRSEL OM OMDISPONERING FRA LNF-OMRÅDE TIL 

BOLIGFORMÅL, GNR. 63, BNR. 163 


Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: L10 






1. Det faste utvalget for plansaker dispenserer fra kommuneplanens arealdel og tillater oppføring av bolig på 

gnr. 63, bnr. 163. Jf planog bygningslovens § 7. Tillatelse til oppføring av bolig forutsetter at planog 

bygningslovens krav vedrørende adkomst og avløp er oppfylt. Jf planog bygningslovens § 66. Søknad om 

byggetillatelse med tilhørende nabovarsling må fremmes i henhold til gjeldende regler. 

2. Uttalelse datert 04.07.03 fra fylkesmannen i Rogaland tas til orientering. 

3. Det faste utvalget for plansaker er kjent med synspunkter fra Haugane Vel tilkjennegitt ved brev datert 

09.07.03 og 14.07.03. 

4. Vedtaket kan påklages. Jf planog bygningslovens § 15. Det foreliggende vedtak oversendes 

fylkesmannen i Rogaland. 

PLAN NR. 399.5 - FORESPØRSEL OM OMDISPONERING FRA LNF-OMRÅDE TIL



Page 38 of 56 

22.01.07 

BOLIGFORMÅL, GNR. 63, BNR. 163 

Ovennevnte forespørsel ble behandlet av det faste utvalg for plansaker i møte den 19.06.03 – sak 119/03 – 

og følgende vedtak ble fattet: 

1. Det faste utvalg for plansaker anbefaler dispensasjon fra kommuneplanens 

arealdel og ønsker og tillate bebyggelse av gnr. 63, bnr. 163. Jmf. PBL §7. 

2. En dispensasjon som nevnt i pkt. 1 skal begrunnes i særlige forhold som grunnlag for en konkret helhetlig 

vurdering av de stedlige forhold, slike særlige grunner er: 

· Tomten ble i 1981 registrert som boligtomt. 

· Tomten er en naturlig del av byggefeltet Haugane. 

· Det foreligger ingen protester fra naboer. 

· Forholdene ligger vel til rette for tilkobling til vann-og kloakknett. 

· Friområdet vil ikke bli berørt slik at alminnelige ferdsel hindres. 

· Omdisponeringen vil være rasjonelt sett fra et arealbrukssynspunkt med tanke på utnyttelse av eksisterende 

infrastruktur og av hensyn til transportavvikling. 

3. Saken oversendes fylkesmannen for uttalelse. 

Ved brev datert 04.07.03 frarår fylkesmannen i Rogaland at dispensasjon blir gitt. Dette begrunnes med at 

dette vil privatisere friområdet og at strandsonen er spesielt interessant for allmennheten. 

Uttalelsen er vedlagt. 

Hauane Vel kommenterer vedtaket ved brev datert henholdsvis 09.07.03 og 14.07.03. Her henvises det til 

områdets verdi som friområde generelt og viktigheten av at byggeforbudet i 100-metersbeltet overholdes. 

Dessuten stilles det spørsmål ved om infrastrukturen som er tenkt nyttet, er tilfredsstillende. 

Se vedlegg. 


De forhold som påpekes fra fylkesmannen side var grundig vurdert ved utvalgets behandling 19.06.03. Jf 

vedtaket. Teknisk sjef kan ikke se at det her kommer fram nye forhold som skulle tilsi at det er grunnlag for å 

anbefale at utvalget endrer sitt standpunkt. 

De samme vurderinger gjelder de momenter som blir trukket fram i brevene fra Hauane Vel. Det er imidlertid 

interessant å merke seg at strandvernet er viktig for de personer som er nærmest til å bli berørt av en 

eventuell omdisponering. Dette er for teknisk sjef en dokumentasjon på at strandvernet, i hvert fall i enkelte 

saker, har sin folkelige tilslutning også i Karmøy. 

Dette er for teknisk sjef imidlertid ikke noe avgjørende moment for å anbefale at utvalget endrer sitt 

standpunkt i vurderingen av arealbruken i området. 

På bakgrunn av det som er sagt over, vil teknisk sjef anbefale at dispensasjon blir gitt. 

Sak 0168/03 


Sak 0168/03 

PLAN NR. 382 - REGULERINGSPLAN FOR ÅMANDSGATA, GNR. 58/23 


Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: L12



Page 39 of 56 

22.01.07 





1. Det faste utvalget for plansaker godkjenner endring i reguleringsplan for gnr. 58, bnr. 23 m fl, Åmandsgata, 

- del av godkjent reguleringsplan for Kopervik sentrum med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart 

sist datert 25.09.03). 

2. Endringen anses som en mindre vesentlig reguleringsendring. Jf planog bygningslovens § 28-1 nr. 2. 

3. Ved endelig høydefastsettelse av utbyggingen i området skal høydene vist på tegningene kalt 

"Skisseprosjekt 28.03.03", legges til grunn. 

4. De berørte parter er varslet. Jf planog bygningslovens §. 28-1 nr. 4. Vedtaket kan påklages. Jf planog 

bygningslovens § 15. 

NR. 382 - REGULERINGSENDRING FOR ÅMANDSGATA, GNR. 58/23 

Ved brev datert 02.05.03 fremmer Gismervik Arkitekter forslag til endring i godkjent reguleringsplan for 

Kopervik sentrum. 

Omsøkte endring går ut på at det i utbyggingsområdet kan oppføres bygg med inntil 3 etasjers høyde i tillegg 

til tilbaketrukket taketasje. I tillegg foreslås det at kravene til parkeringsdekning for bygget blir redusert i 

forhold dagens krav. 

I henhold til gjeldende plan kan bygninger oppføres i inntil 3 etasjer. (Reguleringsbestemmelsenes § 12) 

I søknaden er det gitt en utfyllende begrunnelse for at kravet til parkeringsdekning kan reduseres. 

Berørte parter er varslet ved brev datert 15.02.03. Det er ikke kommet inn merknader til omsøkte endring. 

Vurdering: 

Det faste utvalget for plansaker må ta stilling til om den omsøkte endring skal betraktes som en mindre 

vesentlig endring. Jf planog bygningslovens § 28-1 nr. 2. 

Hva som er vesentlige og hva som er mindre vesentlige endringer, må en vurdere konkret i det enkelte tilfelle. 

Generelt har en tidligere lagt til grunn at endringer som ikke endrer formål i planen, men der en bare endrer 

plassering av de ulike formål eller at formålsendringene er uvesentlige og planens intensjoner og 

hovedinnhold ikke endres, er å betrakte som mindre vesentlige endringer. 

Det er fra Miljøverndepartementets side vært utvist en sterk grad av tilbakeholdenhet med å trekke opp klare 

grenser for hva som er en vesentlig endring og hva som kan betraktes som en mindre vesentlig endring. Det 

henvises i denne sammenheng ofte til rundskriv T-5/84 som sentralt i denne forbindelse. 

Se vedlegg. 

I rundskrivet pekes det på en vurdering gjort av kommunaldepartementet i 1971 der det ble sagt at en økning 

av etasjetallet fra 2 til 3 etasjer er å anse som en vesentlig endring, mens en økning fra 3 til 4 kan betraktes 

som en mindre vesentlig endring. I det samme rundskrivet henvises det imidlertid til nyere vurderinger i NOU 

1976:27 og i Byggesaksutvalgets vurdering i NOU 1982:13 der en legger vekt på de skjønnsmessige 

vurderinger i det enkelte tilfellet framfor å legge til grunn strenge formelle avgrensinger. 

På grunnlag av en konkret vurdering av innholdet i det foreliggende forslag til endring, på bakgrunn av 

tidligere praksis og på bakgrunn av en konkret vurdering av den faktiske situasjonen i området, vil teknisk sjef 

anbefale at den omsøkte endring betraktes som en mindre vesentlig endring og behandles i samsvar med 

bestemmelsene i planog bygningslovens § 28-1 nr. 2 og 4. 

I denne vurderingen er det lagt vekt på de fysiske konsekvenser den foreslåtte endring vil ha, illustrert ved



Page 40 of 56 

22.01.07 

skisser til fasadetegninger datert 28.03.03. 

På grunn av at høydefastsettelsen er gitt ved etasjetall, en noe upresis angivelse av den reelle, fysiske 

høyden, vil teknisk sjef anbefale at det blir presisert at tegningene datert 28.03.03, blir lagt til grunn ved 

høydefastsettelsen når byggemeldingen skal behandles. 

Når det gjelder de reduserte krav til parkeringsdekning, vil teknisk sjef anbefale at disse i hovedsak 

aksepteres slik søker foreslår. Det vil si et krav til 0,5 p-plasser per omsorgsbolig (tilsvarende det som ble 

krevd ved behandlingen av Kopervik Sanitetsforenings nybygg sør for parken), men at det blir stilt et krav om 

1 p-plass for ordinær boligbebyggelse. Dette er lempelige krav som begrunnes med henvisning til søkers 

vurdering av kravene til parkeringsdekning. 

Dessuten har det, ved teknisk sjefs vurdering, vært vesentlig at det verken fra private interessenter eller 

offentlige instanser, er kommet merknader til den foreslåtte endring. 

Teknisk sjefs konklusjon: 

Teknisk sjef finner ikke at det foreligger vesentlige innvendinger mot omsøkte endring og en kan ikke se at det 

er kommet fram forhold som skulle tilsi at endringen ikke kan godkjennes. 

På bakgrunn av det som er sagt over, vil teknisk sjef anbefale at det faste utvalget for plansaker godkjenner 

omsøkte endring. 

Sak 0169/03 


Sak 0169/03 

PLAN NR. 492 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG NORD 


Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: L12 





1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Gunnarshaug 

Nord med tilhørende reguleringsbestemmelser (Vist på kart datert 25.09.03). 

2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere varsles. Jf planog bygningslovens §. 27- 

1 nr. 1 


Karmøy kommune har utarbeidet forslag til reguleringsplan for Gunnarshaug Nord. 

Planforslaget omfatter et areal på 45 da. Den foreslåtte arealdisponeringen er i hovedtrekkene landbruk og 

kombinert formål kontor/boliger. Tomt avsatt til Sjøfartsdirektoratet er tenkt lokalisert innenfor planen. 

Bakgrunnen for oppstart av reguleringsarbeidet skyldes at Sjøfartsdirektoratet vurderer området som et reelt 

alternativ for plassering av nytt administrasjonsbygg. Omsøkt området utgjør en av i alt åtte tomtealternativer.



Page 41 of 56 

22.01.07 

De øvrige alternativene er i Haugesund. Når en avgjørelse for valg av alternativ forventes å foreligge er for 

tiden usikker. 

Det er Marine Aluminium (MA) som grunneier i området som har tatt initiativ ovenfor Sjøfartsdirektoratet til å 

fremme området som et tomtealternativ. For å illustrere hvordan tiltaket kan få sin utforming har MA fått 

utarbeidet et arkitekttegnet utkast. Bygget viser et kontorbygg inkludert ca 10 leiligheter hvilket utgjør ca 

20.000 m2. Deler av bygget har en høyde på 40 m. Det er ikke tatt stilling til om det er dette bygget som 

eventuelt blir oppført. Byggets utforming vil avhenge av Sjøfartsdirektoratets behov og ikke minst kostnader. 

Foreløpige signaler gir ønske om et bredere og lavere bygg. 

Beskrivelse av de eksisterende forhold og planens hovedtema: 

Planområdet er uregulert. Det har vært startet reguleringsarbeid for Gunnarshaug tidligere, der omsøkt areal 

utgjorde nordre del av planen. Dette reguleringsarbeidet stoppet opp grunnet funn av arkeologisk verdi, samt 

støyproblematikk i de sørlige deler av området. Disse forhold vurderes ikke til å være konfliktfylte innenfor 

omsøkt planavgrensning. 

Eksisterende bebyggelse i områdets vestlige del, mot Storasundsvegen, består av en landbrukseiendom med 

bolig, samt en bolig. Arealer foreslått til kontor/bolig møt øst, til Karmsundet, består i dag av flere 

lager/industribygninger i noe varierende forfatning. Det er MA som er grunneier for de av arealene som er 

foreslått til kontor/bolig. Foruten å huse egen produksjonsbedrift i bygningen i nordøst (produksjon av 

skipsvinduer), er det følgende leietakere i området: Fretex, Smarten (lager)og Hydro. 

Kommuneplanen: 

Planforslaget omfatter arealer som i kommuneplanen er vist til industri /lager /kontor og LNF-område. 

Teknisk plan - vann- og avløp: 

En framtidig utbygging av området kan knyttes til offentlig ledningsanlegg. Det forutsettes etablert nytt 

kommunalteknisk avløpsanlegg innenfor planen. 

Konsekvensutredning 

Teknisk sjef har vurdert om dette er et tiltak som oppfyller kravene til konsekvensutredning. I følge forskrift om 

konsekvensutredninger, skal tiltaket konsekvensutredes dersom bl.a følgende punkt oppfylles: Punkt. I 1.14 

siteres: "Andre industri-, nærings, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål 

med en investeringskostnad på mer enn 400 mill kr, og som bygges over en periode på 5 år eller kortere." I 

følge tiltakshaver (MA) vil tiltaket ikke overskride et slikt beløp. 

Videre kan tiltaket konsekvensutredes hvis det oppfyller kriteriene gitt i vedlegg II, og dersom tiltaket strider 

mot kriteriene gitt i forskriftenes § 4. I vedlegg II blir tiltaket berørt av følgende punkt, II, 1.14: " Andre industri-, 

nærings, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer 

enn 7500 m2, og som bygges over en periode på 5 år eller kortere samt medfører utarbeidelse av plan etter 

PBL." Teknisk sjef kan imidlertid ikke se at tiltaket er i strid med kriteriene gitt i forskriftenes § 4. Konklusjonen 

blir dermed at tiltaket ikke faller inn under konsekvensutredningsplikten. 


Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid er gjort i tråd med bestemmelsene i planog bygningslovens §. 

27-1 nr.1. Frist for merknader var satt til 22.08.03. 

Det er innkommet 5 merknader til oppstart av planarbeidet. 

1. Statens Vegvesen 

2. Kystverket Vest



Page 42 of 56 

22.01.07 

3. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen / Fylkesmannen i Rogaland 

4. Hydro Marine Aluminium 

5. Marine Aluminium 

Statens Vegvesen sier i sin merknad: 

Planfaglige krav som fremgår av vegnormalene må legges til grunn. Mulig støybelastning må også vurderes. 

Teknisk sjefs kommentar: 

Når det gjelder støyforholdene er dagens situasjon preget av mye tungtransport, spesielt i forbindelse med 

Fretex sitt anlegg. Det er videre ca 50-60 arbeidsplasser i området. Det er 2 boliger slik teknisk sjef ser det 

som vil være berørt av vegtrafikkstøy. Dette er eksisterende bolig på nordsiden av adkomstvegen ned til 

industriområdet. Denne boligen ligger ca 5 m fra vegen. Videre er det en bolig på sørside av vegen, men som 

ikke har sin adkomst fra denne vegen. 

Når det gjelder bolig nord for vegen hadde det ideelle vært å satt opp en støyskjerm mot veg og lagt ny 

adkomst via tomtens vestside. Ulempen med dette er hensynet til eksisterende murer og opparbeidet 

uteplass. Terrenget stiger mot nord slik at en ny adkomst vil måtte medføre vesentlige inngrep på tomta. Ut i 

fra de stedlige forholdene har teknisk sjef derfor valgt å ikke vise oppføring av støyskjerm langs veg. 

Sammenliknet med dagens situasjon med mye tungtransport til dagens industriområdet vil en endring av 

områdets bruk fra industri til kontor/boliger forbedre trafikkbilde ved at tungtransporten nærmest vil falle vekk. 

I tillegg vil det bli anlagt et fortau i 2,5 m bredde langs vegens nordside. 

Boligen på sørsiden av vegen vil med vist vegutvidelse bli liggende ca 6 m fra bolig. Boligen vil imidlertid bli 

liggende ca 2 m høyere enn vegbanen. Mellom bolig og garasje er det oppført en levegg. Teknisk sjef har 

heller ikke her sett behov for å oppføre støyskjerm. 

Fremtidig trafikkbelastning på vegen er stipulert til ca 750 ÅDT (årsdøgntrafikk). Da har en sett for seg ca 230 

arbeidsplasser og 50 boenheter. 

Kystverket Vest sier i sin merknad: 

I reguleringsbestemmelsene må det opplyses om at tiltak i sjø som faller inn under havne-og farvannslovens 

bestemmelser skal godkjennes av havnemyndighet. 


Merknaden er tatt til følge. 

Fylkeskommunen/fylkesmannen har avgitt fellesuttalelse og sier: 

Viktig at strandsonen blir gjort mer tilgjengelig for beboere og allmennheten, med sammenhengende 

ferdselsmulighet langs sjøen. 

I reguleringsbestemmelsene må det presiseres at normene i retningslinjene for industristøy (TA-506, Statens 

forurensningstilsyn 1985) skal gjelde for planområdet. 


Når det gjelder strandsonen er det i bestemmelsene til planen medtatt krav til en opparbeidingsplan der bla 

en "sammenhengende gangveg , tilgjengelig for allmenn ferdsel, i min 5 m bredde langs strandsonen / 

kaiareal med forbindelse til offentlig veg i sør og nord" skal fremgå. 

Når det gjelder industristøy har teknisk sjef følgende kommentar: 

Omsøkt reguleringsplan vil ikke sette begrensninger/restriksjoner i forhold til eksisterende virksomhet. Det er 

først når det er snakk om ny type virksomhet at nye krav vil bli stilt. 

Når det gjelder å innta i bestemmelsene krav til industristøy, ser ikke teknisk sjef behov for det når det ikke er 

industriformål det reguleres til i planen, derimot kontor/boliger. 

Hydro Marine Aluminium ( er leietaker på et området som grenser til planen) sier: 

Kan ikke gi sin samtykke til reguleringen da de frykter dette vil gi fremtidige restriksjoner eller innskrenkninger 

på driften med hensyn på støy, samt transportering av konstruksjoner inn og ut av produksjonshallen. 

Marine Aluminium har kommentert denne merknaden i eget brev der følgende opplyses: 

Hydro (HMA) er deres leietaker, og HMA har i kontrakten rett til transport, inn-utlasting av produkter/utstyr i 

forbindelse med sin virksomhet. Det opplyses videre at utbygginger innenfor planen vil hensynta deres 

interesser. HMA er deres største kunde. 

Når det gjelder støy vil eventuelle nybygg isoleres slik at gjeldende støyforskrifter ivaretas. Nye



Page 43 of 56 

22.01.07 

leietakere/kjøpere vil bli informert om industriaktiviteten på naboområdet. 


Forholdene vurderes til å være av privatrettslig karakter og kommenteres ikke ytterligere. 

De innkomne merknader er vedlagt . 

Planens konsekvenser for barn og unge: 

Planen legger opp til utbygging av arealer som i dag er bebygde til industri mot øst, samt 2 boliger mot vest. 

Dersom området bygges ut med boenheter setter bestemmelsene krav til tilstrekkelig areal for utendørs 

opphold, herunder areal for lek som skal fremgå av en opparbeidingsplan. 


Det foreliggende forslag til reguleringsplan er et ledd i lokalisering av tomt til Sjøfartsdirektoratet. 

Når det gjelder områdets egnethet for formålet, må denne sies å være nær ideell. Området ligger til sjø. En 

annen vesentlig faktor er hensynet til eksisterende infrastruktur. Det er kort avstand til flyplass, og med et nytt 

opparbeidet Nordbøkryss på plass, og korte avstander mellom lokalisering og riksvegtrase, vil forholdene 

ligge svært godt til rette kommunikasjonsmessig. 

Utfordringen blir å skape et funksjonelt kollektivtilbud som kan avlaste personbiltrafikken. Det er opparbeidet 

gang-og sykkelveg langs denne delen av Storasundsvegen, mellom Storasundsfeltet og nordbøkrysset. I 

følge Fylkesdelplan for Haugalandet, som for tiden er ute på høring, er fv 840 Storasundsvegen vist som en 

fremtidig kollektivakse. Dette er et viktig moment i forhold til nasjonale mål om å planlegge for en samordning 

mellom areal-og transport. 

Tillatt byggehøyde innenfor deler av felt A3 er satt til 40. Med en såpass stor høyde må en ta med i 

vurderingen byggets fjernvirkning og hvordan bygget vil innordne seg i forhold til omgivelsene rundt. Et 

spørsmål som har reist seg er om bygget vil virke for monumental i forhold til sine omgivelser. Til 

sammenligning er kjørebanen på Karmsund bru ca 50 m. Byggehøyden er satt ut i fra utarbeidet skisse. 

Bygget i sin helhet vil ikke være 40 m. Uansett vil et bygg med en slik byggehøyde lett kunne virke ruvende 

og skjerme for utsikt for den bakenforliggende bebyggelsen. 

Av hensyn til høyden har teknisk sjef valgt å avgrense arealet der det tillates 40 m med en byggegrense. 

Tiltaket i seg selv er såpass spesielt at teknisk sjef vil innstille på at en slik høyde tillates, dog innenfor viste 

byggelinjer. 

Teknisk sjef kan ikke se at det til nå i saksbehandlingen er avdekket forhold som skulle tilsi at planen ikke bør 

godkjennes og legges ut til offentlig ettersyn i den foreliggende form. 

På bakgrunn av det som er sagt over, vil teknisk sjef derfor anbefale at det faste utvalget for plansaker ved 

1.gangsbehandling godkjenner det foreliggende forslag til reguleringsplan. 

Sak 0170/03 


Sak 0170/03 

REGULERINGSPLAN FOR TRÆLHAUG 

REGULERINGSENDRING VEDR. UNDERGANG V/RV 47, FREDHEIMSVEGEN 


Saksbehandler: Oddrun Lund Arkiv: L12 &21 







0170/03 Hovedutvalg teknisk 25.09.03



Page 44 of 56 

22.01.07 


1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 5.gangsbehandling forslag til endring i godkjent reguleringsplan 

for Trælhaug med tilhørende reguleringsbestemmelser, samt utvidelse av planområdet. (Vist på kart sist 

datert 25.09.03). 



3. Planforslaget legges ut til nytt offentlig ettersyn og berørte grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf planog 




Ovennevnte forslag til endring i reguleringsplan ble behandlet av det faste utvalget for plansaker 4.gang i 

møte den 20.02.03 - sak 0043/03 og følgende vedtak ble fattet: 

1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 3.gangsbehandling forslag til endring i godkjent reguleringsplan 

for Trælhaug med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert 20.02.03.). 



3. Planforslaget legges ut til nytt offentlig ettersyn og berørte grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf planog 





17. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen 15.05.03 


19. Fylkesmannens miljøvernavdeling – se fylkeskommunens uttalelse 




12. Mai Linda og John Einar Øvrebø 25.04.03 

13. David Øygarden 07.05.03, 08.05.03 

14. Hans Severinsen 05.05.03 

15. Adv. Johan Nygård pva I Hegreberg og B. Lomedal 13.05.03 

16. Ola O. Tveit v/ Kjell Mangor Flotve 12.05.03 

Samtlige uttalelser og merknader ligger ved saka. 

De uttalelser som inneholder anmerkninger til det foreliggende reguleringsforslaget, ligger ved saka som 

trykte vedlegg. Disse merknadene er kommentert enkeltvis under behandlingen av innkomne uttalelser og 

merknader. De øvrige uttalelser ligger ved som ikke-trykte vedlegg.



Page 45 of 56 

22.01.07 

Samtlige private merknader ligger ved saka som trykte vedlegg og er kommentert individuelt. 



til arealbruken innenfor planområdet. Teknisk sjef vil i denne forbindelse vise til gjennomgangen av de enkelte 

innspill med kommentarer. 

Planforslaget er som følge av behandlingen av uttalelser og merknader vesentlig endret når det gjelder 

arealdisponering, ved at planområdet foreslås utvidet med ca 10 da. Ellers foreslås en mindre justering av 

vegkurvaturen i krysset Fredheimsvegen/ Nylandsvegen. Endringene er etter teknisk sjefs oppfatning så 

omfattende at de betinger at planforslaget legges ut til nytt offentlig ettersyn. 

INDIVIDUELL BEHANDLING AV DE INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM HAR KONKRETE 

FORSLAG TIL ENDRINGER I DET FORELIGGENDE FORSLAG TIL PLAN 

ETTER 4. GANGS UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN 


1. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen, sier i sin uttalelse: 

Uttalelsen er samordnet med Fylkesmannen i Rogaland. Som følge av utvidet samarbeid kommer det 

ikke egen uttalelse fra Fylkesmannen i denne saken. 

Det går ikke frem av saken hvor mange boliger som skal bygges pr. dekar. Utnyttelsen bør ligge på om 

lag 2 boliger pr. dekar. Utnyttelsesgraden bør fremgå i saksfremstillingen. 

Har ingen øvrige merknader. 

Kommentar: 

Plankart og bestemmelser vedlagt saken viser en utnyttelse på BYA = 25% i område for 

boligbebyggelse, og en utnyttelse på 35% BYA i område for konsentrert boligbebyggelse. Område for 

konsentrert boligbebyggelse har i tillegg minste antall boenheter oppgitt på plankartet. 

Teknisk sjef foreslår at plankartet påføres minimum antall boenheter også i område for 

boligbebyggelse, slik at man enklere får oversikt over hvor stort boligpotensiale planområdet har. 

2. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen, sier i sin uttalelse: 

Kan ikke se at tiltaket kommer i konflikt med legalfredede eller andre verneverdige kulturminner. Ingen 

merknader. 

3. Fylkesmannens miljøvernavdeling – se fylkeskommunens uttalelse 

4. Statens vegvesen, Rogaland vegkontor, sier i sin uttalelse: 

Planen med bestemmelser er nå endret slik at innsigelsen til planen trekkes. 

I møtet 31.10.02. ble det enighet om at kryss RV47/ Varnevegen skulle beholdes kanalisert. I fremtiden 

kan det likevel bli ønskelig å etablere et rundkjøringskryss. Foreliggende plan blokkerer ikke for det. 

Ellers ingen merknader.



Page 46 of 56 

22.01.07 

5. Haugaland Kraft, sier i sin uttalelse: 

Det er behov for å sette opp ny transformatorkiosk sentralt i området. Ber om at det avsettes plass til 

formålet. Gjør oppmerksom på eksisterende anlegg i området. Vedlagt kart viser dette. Kommer tilbake 

til detaljerte planer for strømforsyning når behovet er nærmere avklart. 

Vurdering: 

Eksisterende trafokiosk ved Fremdheimsvegen er vist som område for tekniske anlegg. Nytt område 

for tekniske anlegg er også vist i planen, ved Nylandsvegen. 


1. Mai Linda og John Einar Øvrebø, 12/373, sier i sin merknad: 

Protesterer på at eiendommen blir berørt. Den er liten nok fra før. 

Vurdering: 

Teknisk sjef foreslår å justere litt på vegkurvaturen her slik at eiendommen ikke berøres. Jfr vedlagt 

skisse - forslag til endring ved 5. g.b. merknad nr. 1. 

2. David Øygarden, 10/38, sier i sin merknad: 

I første brev ble det stilt en del spørsmål. Disse ble besvart pr. telefon. 

Eiendommen er bindeleddet til hjemstedet, og tanken er å kunne bygge på eiendommen i fremtiden. 

Protesterer på planforslaget som gjør eiendommen totalt verdiløs. Karmøy kommune må erstatte tapet. 

Skjønner ikke poenget med å bygge undergang. Trafikk/ ganglys hadde vært bedre. Håper ikke dette 

gjennomføres. 

Vurdering: 

Undergangen her har vært regulert siden gjeldende plan for Trælhaug ble stadfestet i –95. Den 

pågående reguleringsendring hadde som utgangspunkt vedtak i kommunestyret om at undergangen 

skulle tas ut av planen. Dette førte til innsigelse fra Statens Vegvesen. RV 47 har pr. i dag ÅDT på ca 

12000 biler, slik at planskilt kryssing av gangtrafikken er nødvendig. 

Eiendommen er kraftig berørt av undergangen, men vil uansett ikke kunne bebygges i henhold til 

Veglovens avstandsbestemmelse for riksveg, som er på 50m. Dette vil nok være en avgjørende faktor 

ved evt. krav om erstatning for tapt eiendomsverdi som følge av planen. 

3. Hans Severinsen, 12/202,155,2 og 250, sier i sin merknad: 

Forbindelsesvegen til Varnevegen går tvers over 12/155. Planen ødelegger muligheten for adkomst til 

12/2 fra nord. Nåværende gardsveg til 12/2 går over 9/7, 8, 20 og 4. Har ingen skriftlig vegrett her, bare 

en bruksrett (hevd) som har vært i daglig bruk i 80 år. Forsøk på å kjøpe veggrunn over her har blitt 

avvist fra grunneierne. 12/155 ble hovedsakelig ervervet med tanke på å sikre ny adkomst til 

eiendommen. En avkjørsel til samlevegen fra sør i grensen mellom 12/356 og 155 hadde vært en god 

løsning. 

Vurdering: 

12/202 grenser til RV47 og ligger i sin helhet innenfor planområdet. Eiendommen blir noe beskåret av 

frisiktsone og støyvoll, men kan ellers nyttes til boligformål. 12/155 blir delt av ny samleveg. Arealet 

nord for samlevegen er vist som boligformål, mens resten av 12/155 ligger utenfor planområdet. De 

øvrige eiendommene ligger utenfor planområdet. 

Foreslått adkomst til samlevegen mellom 12/155 og 356, som ønsket, vil ikke gi tilstrekkelig sikt og 

anbefales ikke tatt med i det foreliggende planforslag. Samleveg mellom Varne og Tostemmen har 

ligget i kommunens planer i lang tid, og er regulert etter hvert som man har lagt til rette for



Page 47 of 56 

22.01.07 

boligutbygging i tilknytning til den. Detaljert trace sørover er ikke fastsatt, men det vil være naturlig at 

den fortsetter gjennom dalsøkket. De arealene som ligger øst for planområdet Trælhaug vil det være 

naturlig å vurdere i en egen plan, som evt. kan fremmes som et privat planforslag. En evt. ny plansak 

her vil måtte løse adkomstforholdene til området. Det vil være bedre muligheter for adkomst til 12/2 og 

12/155 i området sør og øst for driftsbygning på 12/2. 

Teknisk sjef kan ikke se noen grunn til å endre det foreliggende planforslag som følge av denne 

merknad. 

4. Adv. Johan Nygård pva I Hegreberg og B. Lomedal, 9/ 5 og 6, sier i sin merknad: 

Hegreberg ser det som urimelig at det private feltet Trælhaug skal få vegadkomst over deres eiendom, 

med den trafikale merbelastning og beslaglegging av arealer dette medfører for dem. Kan ikke se noen 

grunn til at deres eiendom skal belastes når vegen kan gå ved Fredheimsvegen som i gjeldende plan. 

Felles utkjørsel ved Varnevegen vil medføre nye trafikkproblemer da interne vegstrekninger blir lengre. 

Motsetter seg den foreslåtte omreguleringen når det gjelder hovedadkomsten. 

Vurdering: 

Teknisk sjef gjør oppmerksom på at ny samleveg ikke bare skal betjene Trælhaug, men være en 

samleveg fra rundkjøringen ved Futurakrysset, via Tostemvegen og til RV47 ved Varne som det 

foreliggende planforslag viser. Dette er et vegsystem som har ligget i kommunens planer i lang tid. Når 

en slik samleveg munner ut i RV47 vil det være nødvendig med kanalisert kryss og venstresvingefelt i 

riksvegen. Den beste plassering av et slikt kryss er helt opplagt slik planforslaget viser. Det siste 

planforslaget viser for øvrig midlertidig adkomst fra Fredheimsvegen for en del av planområdet. 

Teknisk sjef kan ikke se at merknaden inneholder momenter som ikke har vært vurdert tidligere, og 

anbefaler at merknaden ikke tas tilfølge. 

5. Ola O. Tveit v/ Kjell Mangor Flotve, 12/139, sier i sin merknad: 

I gjeldende reguleringsplan er deler av eiendommen utlagt til boligformål. I nytt planforslag er om lag 

halvparten av det regulerte arealet av eiendommen vist som friområde, slik at Varnebekken kan ligge 

åpen i landskapet. Er lite positiv til dette. 

Har tidligere påpekt det urimelige i at bare halvparten av eiendommen er tatt med i planen. Når 

kommunen nå foreslår å legge bekken åpen utvider de selv planen noe. 

Ber om at hele eiendommen tas inn i planen, og at den resterende delen legges ut til boligformål for å 

kompensere noe for friområdet langs bekken. En slik endring vil ikke ha negative konsekvenser i 

forhold til naboer, og denne avgrensningen vil være like naturlig som det foreliggende forslag. 

Vurdering: 

Teknisk sjef vil fremheve viktigheten av å ta vare på et bekkeløp fremfor å legge det i rør. Et bekkeløp 

er en viktig kvalitet for et boligområde, og har stor betydning for dyre- og planteliv i området. Bekken 

knytter ellers sammen de to naturreservatene Tjølsvollsvatnet og Heiavatnet. 

I gjeldende plan og tidligere planforslag har dette ikke vært tema, og området langs bekken er vist som 

boligområde. Planforslag datert 20.02.03. viser friområde langs en del av det naturlige bekkeløpet og 

så legger planen opp til å flytte bekkeløpet noe østover langs høydedraget og planlagt samleveg, slik 

at ikke hele 12/139 beslaglegges som friområde. Man har ellers forsøkt å kompensere noe for "tapt" 

boligareal ved å tillate konsentrert boligbebyggelse på en del av eiendommen. 

Teknisk sjef har forståelse for at grunneier synes det er urimelig å legge inn et større friområde i planen 

på dette stadiet i planprosessen. Teknisk sjef mener det vil være en grei løsning å imøtekomme 

grunneiers ønske om å ta hele eiendommen inn i planen, dersom dette medfører at bekken og 

friområdet bevares. 

Hele Varneområdet har tidligere vært vist som boligområde i kommuneplanens arealdel, men ble ved 

rulleringen i –99 vurdert til å ligge så langt frem i tid at det ble tatt ut. Ca 6,5 da av eiendommen er pr. i 

dag vist som LNF- område i kommuneplanen, mens resten er vist som boligområde.



Page 48 of 56 

22.01.07 

Terrengmessig er denne del av eiendommen delt i et parti på nivå med bekken ca kote 11-14, og et 

høyereliggende parti på ca kote 16-20. Det høyereliggende partiet er en naturlig del av et større 

høydedrag, og kunne med fordel hatt adkomst fra øst via ny samleveg. Adkomsten ut av området 

hadde da vært mye kortere enn det foreliggende planforslag viser. Ved at det legges inn snuplass som 

forlenges frem til grensen mellom 12/139 og 12/254 holdes muligheten åpen for å få etablert adkomst 

fra øst senere. Da kan evt. adkomst fra Nylandsvegen stenges. 

Teknisk sjef anbefaler at merknaden tas tilfølge. Planområdet foreslås utvidet til å omfatte hele 

eiendommen, og arealet disponert som vist på plankart datert 25.09.03 – utvidelse av planområdet. 

Endringen betinger nytt offentlig ettersyn. 

Sak 0171/03 

Side 102 av 104 

Sak 0171/03 

PLAN NR. 294 - REGULERINGSPLAN FOR ÅRVOLL NORD, DEL AV 

GNR. 13, 14, 15 


Saksbehandler: Terje Harald Sætevik Arkiv: L12 








1. Det faste utvalet for plansaker vedek ved 2.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Årvoll Nord med 

tilhøyrande reguleringsføresegner. 

2. Det faste utvalet for plansaker viser til teknisk sjef si vurdering av dei innkomne merknadene og vedtek 

endringar i planframlegget i samsvar med teknisk sjef si tilråding som vist på forslag dat.09.09.03 med 

føresegner. 

3. Planforslaget skal leggast ut til nytt offentleg ettersyn. Grunneigar og dei som har rettar framlegget vedkjem 

skal varslast. Jf planog bygningslova § 27-1 nr. 2. 


Dette framlegget til reguleringsplan vart handsama av det faste utvalet for plansaker 1.gong i møte den 

31.01.02, saksnr. 0021/02 og følgjande vedtak vart gjort: 

Vedtak: 

3. Det faste utvalet for plansaker vedtek ved 1.gongs handsaming å leggje framlegg til reguleringsplan for 

Årvoll Nord med tilhøyrande reguleringsføresegner (Vist på kart datert 04.10.01) ut til offentleg ettersyn. 

4. Før framlegget blir lagt ut skal det endrast slik: 

- Det skal innteiknast byggegrense på 4 meter frå leikeplassar/friområder der dette manglar. 

- Område ved. felt B5 skal endrast som vist på "skisse A" dat. 16.01.02 

- Det skal innarbeidast høvelege byggegrenser i felt A9 som vist på "skisse B" dat.16.01.02



Page 49 of 56 

22.01.07 

- Kvartalet Åkrav. – Engv. – Veg H skal omarbeidast som vist på "skisse C" dat. 16.01.02 

- Området ved rundkøyring Åkrav.-Engv. skal endrast som vist på "skisse D" dat. 16.01.02 

- Nordre del av Klæhaugvegen blir teke bort. Formålet blir som tilliggjande områder. 

- Føresegnene må endrast slik at det går fram at leikeplass mellom B 6A og B6 B skal sikrast med gjerde 

og/eller voll når veg H blir opparbeidd. 

- Føresegnene §43 -§ 50 blir tekne ut, då vedtektene for Tjøsvoll naturreservat gjeld her. 

- Planen skal overførast til oppdatert kartgrunnlag med koordinatar 

- Område B10 blir endra til formålet "konstentrert småhusbebyggelse" og får namn B7. 

- §18 blir endra slik at det og er tillate med rekkehus. 

5. Planframlegget skal leggast ut til offentleg ettersyn og dei grunneigarane det gjeld skal vaslast. Jf. planog 

bygningslova §. 27-1 nr. 1 

Planforslaget har vært utlagt til offentleg ettersyn med frist for merknader i perioden 13.07.- 01.09.02. 

Det er komme inn følgjande merknader til planframlegget: 

A. Merknader frå instansar: 


23. Skule- og kultursjefen 13.09.02 


25. Nord-Rogaland og Sunnhordland friluftsråd 02.09.02 

26. Karmøy kyrkjelege fellesråd 30.08.02 

27. Åkrehamn utviklingsforum 06.08.02 

28. Fylkesmannen si miljøvernavdeling 13.12.02 


30. Helse- og sosialsjefen 22.08.02 

31. Naturforvaltaren 27.07.02 


17. Fredrik og John Thorsen 01.07.02 

18. John Marton Thorsen 11.04.02 

19. Trond Bauge 05.08.02 

20. Jonas Lund 19.08.02 

21. Didrik B. Bentsen og Magna Kyvik 19.08.02 

22. Oddrun og Audun Lund 27.08.02 

23. Heine Hagenberg 26.08.02 

24. Årvollknausen velforeining 28.08.02 

25. Jakob Hatteland 28.08.02 

26. Lillian Fagerlund 26.08.02 

27. Govert Mannes 22.08.02 

28. Geir A. Gundersen m.fl. 28.08.02 

29. Nora Johnsen m.fl ved adv. Olav Munkejord 26.08.02 

30. Tjøsvoll øst velforeining 30.08.02 

31. Karry Haakonsen 30.08.02 

32. Per Arne Grødem 30.08.02 

33. Jens Kåre Grindhaug 29.08.02 

34. Ole Magnus Oppigard m.fl. 17.09.02 

Samtlige merknader ligger ved saka og er kommentert individuelt. 

Samandrag av merknader med kommentarar: 

Rogaland fylkeskommune, Kulturseksjonen ……………………08.09.02



Page 50 of 56 

22.01.07 

Har på grunnlag av arkiva sine ingen merknader. Eventuelle funn ved gjennomføringa av planen må straks 

varslast Rogaland fylkeskommune og alt arbeid stansast. 

Karmøy kommune, skole- og kulturetaten………………………13.09.02 

Nye bustadfelt på Åkra må få konsekvensar for skulane, mellom anna må ikkje utbygging av Grindhaug skole 

utsetjast. Forslaget fører også truleg til at det høvet born og unge har til fysisk aktivitet i området truleg blir 

forringa. I tillegg er det få balløkker i området, dei ber difor at det blir lagt inn ei balløkke i planen. 

Kommentar: Ein reknar med at grøntdraget som ligg inne planen kan ha ein verdi for born og unge sin fysiske 

aktivitet. Det ligg også inne vanlege kvartalsleikeplassar i planområdet som kan vere eigna til ballspel i liten 

skala. 

Haugaland kraft…………………………………………………….3.09.02 

Trafokiosk 12361 Tostemmen 2 er førebels plassert i samband kommunen sin pumpestasjon. Permanent 

plassering er tenkt litt lenger sør ved "lekeplass". Det er ikkje teke stilling til ny straumforsyning i området. 

Elles ingen merknader. 

Kommentar: Permanent plassering ved leikeplassar vil vere uheldig og bør unngåast. 

Nord-Rogaland og Sunnhordland friluftsråd …………………….02.09.02 

Ingen merknader. 

Karmøy kyrkjelege fellesråd…………………………………………30.08.02 

Positive til at det blir opparbeidd leikeplass i deler av hagen som høyrer til prestebustaden. Leikearealet bør 

inngjerdast slik at dei som bur i prestebustaden blir skjerma mot mellom anna ballspel. Når det gjeld 

omlegging av Engveien i samband med planlagt rundkøyring, bør denne leggjast lenger sørøst slik at ein 

slepp å bruke opparbeidd gravareal. 

Kommentar: Det er teke med i framlegg til føresegner dat. 09-09-03 at leikeplassen skal gjerdast inn slik at 

Prestebustaden blir skjerma. Trase for Engvegen med tilhøyrande rundkøyring i krysset med Åkravegen er 

flytta slik at det ikkje blir brukt gravareal. 

Åkrehamn utviklingsforum…………………………………………06.08.02 

Det er lagt opp til at det nye feltet skal kunne køyre ut i Årvollsknausen frå veg H. Dette er uheldig, då denne 

vegen blir brukt til skuleveg og ikkje må få meir trafikk. Veg H må i sin heilskap ha utkøyring mot Engvegen.. 

Felt B6b har i dag eit utstrekt dyre og fugleliv. Der er viktig å ta vare på eksisterande vegetasjon slik at fugleliv 

ikkje blir øydelagt. Dei er glade for at det er regulert inn eit breitt friområde rundt Tjøsvollvatnet og Årvollsåna. 

Det er uheldig at leikeplass ved felt A8 slik at privat grunneigar gnr. 14/5 blir råka. Dei ser ingen grunn til at 

denne skal bli utvida. Skal det bli fleire større leikeplassar i området må desse regulerast inn i dei nye felta. 

Det er dei private grunneigarane sjølv som må gje grunn til vegar, leikeplassar og fellesareal. 

Kommentar: Utkøyring for veg H er i framlegg dat 09-09-03 endra som foreslått over. Kommunen reknar med 

at fugle – og dyrelivet i felt B6b kan dra nytte av styrking av grøntdraget langs Årvollsåna og etablering av 

vegetasjon der. Austleg avgrensing for leikeplass ved Felt A8 ligg i framlegg dat 09-09-03 inne med om lag 

same avgrensing mot aust som i gjeldande plan.



Page 51 of 56 

22.01.07 

Fylkesmannen i Rogaland …………………………………………13.12.02 

Årvolls-vassdraget har høg verdi for natur-, rekreasjon- og friluftsinteresser. 

For liten avstand mellom vassdrag og byggeområde/veg til å sikre god kvalitet på grøntområda ved A3 og B5. 

Rår til å auke avstanden og evt. ta ut A3. Ein bør ikkje legge nye kjøre vegar som grense mot grøntdraget. I 

felt A17 bør bustadområdet reduserast i sør for å få ei betre tilpassing til høgdedraget. Friområdet langs åna 

bør endrast til Spesialområde, frilufts- eller naturvern område. For område for naturreservatet bør det komme 

eintydig fram i føresegnene at det er verneføresegnene etter naturvernlova som skal gjelde. Desse innspela 

er å sjå på som faglege råd. 

For kombinasjonsføremålet i felt C (bustad/forretning/kontor) må det takast med krav om maksimalt 

bruksareal for forretningsdelen på 3000m2. Uttalen er å sjå på som motsegn dersom dette ikkje vert endra. 

Kommentar: Innspela i merknaden er innarbeidd i framlegg dat. 09-09-03. Føresegnene er endra i framlegg 

dat 09-09-03 slik at det ikkje er grunnlag for motsegn på dette punktet. 

Statens vegvesen …………………………………………dat.12.08.02 

Ingen vesentlege merknader til planframlegget då det i liten grad vedkjem tilhøve knytt til tilhøva til riks- eller 

fylkesvegar i området. 

Dei kan opplyse om at dei arbeider med plan for miljøgateprosjekt i Åkra sentrum, og at dei i samband med 

dette vil sjå på ei kryssomlegging / kryssutbetring med mellom anna framlegg til ny rundkøyring mellom rv47 

og Klæhaugvegen / Ringvegen. Dette vil medføre ny vurdering av området rundt. 

Karmøy kommune, helse- og sosialetaten…………………………………………dat. 22.08.02 

Det er bra at det blir lagt ut store områder til friområder og leikeplass til dette. Det er også bra at det er tenkt 

på ein akebakke. 

Leikeplassane er lagt konsekvent i utkanten og nær ein veg, der det kan vere fare for at det kjem ungar i 

vegen. Eit problem for ungar i dag å komme trygt over Åkravegen. Kan ikkje sjå korleis dette er løyst. 

Kommentar: Kryssing av Åkra vegen vil skje som i dag, med unnatak nær planlagd rundkøyring der det er 

tenkt kryssingar. 

Karmøy kommune, Naturforvalter …………………………………………24.07.02 

Området ved Tjøsvollvatnet naturreservat: 

Grøntområdet sør for reservatet er avsett til "Friområde" i framlegget, eit føremål som legg til rette for 

opparbeiding i form av anlegg. Dette vil kunne få svært negative konsekvensar for Tjøsvollvatnet reservat, ein 

bør heller sette av området til "Spesialområde- Naturvern". Området kan då verke som ein buffer for 

reservatet. Kommunalteknisk anlegg er plassert svært nær naturreservatet og bør difor flyttast, då vist 

plassering er uheldig av omsyn til opplevinga av reservatet. Breidda på grøntområdet er enkelte stader i 

smalaste laget og kan godt aukast noko. 

Området langs Årvollsåna: 

Kan ved tilrettelegging i vareta fiskeriinteresser og biologisk mangfald. Ein kan tenkje seg ein viss grad av 

opparbeiding i form av fiskekulpar, elveforsterkingar og tilplanting/skjerming med trer. Området kan også 

nyttast som tur- og skuleveg. I framtida kan ein tenkje seg ei forlenging av turvegen som fører vidare oppover 

elva og ut i marka. 

Kommentar:



Page 52 of 56 

22.01.07 

Kommunalteknisk anlegg kan skjermast frå reservatet med tilplanting av trer og busker, dette vil gjere 

at ein ikkje opplever anlegget frå naturreservatet is same grad. Grøntdraget er i framlegg dat. 09-09-03 

foreslått endra til "Spesialområde: Friluftsområde", som er eit areal ikkje meint for byggetiltak. 

Breidda på grøntdraget er auka noko enkelte stader. 


1. Fredrik og John Thorsen…………………………….dat. 1.07.02 

Eigarar av gbne.15/27. Krev innløysing av grunn som går til vegar. 

Kommentar: Dette har med sjølve gjennomføringa av planen å gjere. 

2. John Marton Thorsen………………………………dat. 11.04.02 

Eigar av gbnr.15/1362, krev innløysing av heile parsellen 

Kommentar: Dette har med sjølve gjennomføringa av planen å gjere. 

3. Trond Bauge………………………………….……dat. 5.08.02 

Eigar gbnr 14/5. Ser ingen grunn til at ein skal ta av deira eigedom til leikeplass og veg. 

Kommentar: Avgrensinga på leikeplassen er i framlegg det. 9-09-09 justert slik at avgrensinga mot aust er om 

lag som i gjeldande reguleringsplan. På austsida av gbnr. 14/5 ligg det også i gjeldande plan inne 

vegsamband. Trase for Engvegen er flytta noko nærare enn dette av omsyn til ein tenleg vegtrase. Ein anna 

justering enn denne måtte i så fall vere at ein enten legg nordlege eller sørlege del av leikeplassen til 

bustadtomten. 

4. Jonas Lund…………………………………………dat. 19.08.02 

Eigar gbnr. 15/707. Kjenner ikkje til noko ønske om leikeplass i nærleiken (gbnr. 15/508). Ber om å framleis å 

få ha ro i området. Er redd for støy i samband med gangveg, særleg i helgane. 

Kommentar: Det er eit stykke til næraste leikeplass, og planen ligg inne med ei auka bustadbygging i 

området. Ein må også ta omsyn til at samansetjing av dei som bur i eit område endrar seg over tid, slik at det 

må ligge inne areal for framtidige barnefamiliar i området. Det kan rett nok vere ein del lyd i samband med ein 

leikeplass, mest på dagtid. Ein reknar likevel ikkje med at det vil vere eit uakseptabelt støynivå. 

Gangvegen som er lagt inn vil truleg ikkje verte det mest nytta gangsambandet i samband med helgane. 

5. Didrik B. Berntsen og Magna Kyvik………………dat. 19.08.02 

Eigarar gbnr. 14/ 7,13, 15, 16. Foreslått kvartals leikeplass reduserer tomten bnr.13 ned til ein tredjedel. Kan 

med fordel plasserast i friområde, evt. i B5 / B7. Har ytt sitt, veg er lagt over bnr. 16 og 7. Bnr. 13 og 15 har 

tinglyst vegrett vestover planlagt Engveg. Foreslått Engveg blir for dyr å opparbeide for dei. 

Kommentar: Den viste plasseringa av leikeplass ved gbnr 14/13 synes som ei god plassering. Det vil ikkje 

vere ynskjeleg å plassere den opparbeidde leikeplassen lenger inne i friluftsområdet/grøntdraget langs 

Årvollsåna. Dersom ein tek vekk leikeplassen vil truleg det meste av dette arealet burde nyttast til 

friluftsområdet som ein del av grøntdraget. 

6. Oddrun og Audun Lund …………………………dat.27.08.02



Page 53 of 56 

22.01.07 

Eigarar gbnr. 14/57. Merknad til byggelinjene på sin eigedom. Ber om at byggegrensa blir redusert til 4m mot 

gangveg slik som elles i planen, og at den ikkje blir kutta i nord. Viser til vedlagt skisse. 

Kommentar: 

Planen bør endrast på dette punktet av omsyn til at tomten framleis skal vere nyttbar. 

7. Heine Hagenberg………………………….dat. 26.08.02 

Eigar gbnr. 14/42. Veger til nytt byggefelt må i sin heilskap takast av utbyggar sin eigen grunn. Veg H må ikkje 

få utkøyring til Årvollknausen. Trafikken frå nytt felt må leiast til ny veg ved rundkøyring Engvegen/Åkravegen. 

Kommentar: Avgrensinga av eigedomen blir i liten grad endra som fylgje av planframlegget. Tilligjande 

vegtrase er foreslått med same avgrensing mot eigedomen som i gjeldande plan. 

8. Årvollknausen velforeining…………………dat. 28.08.02 

Ønskjer den mykje nytta gang- og sykkelvegen til sentrum og ungdomsskule teken vare på, alternativt med 

kjøreveg langs den. Akebakke må for lengst og utvidast. Kvartalsleikeplass bør flyttast til B6b og akebakke 

utvidast med søre del av B5. Trekkfuglar i felt B6a og felt B6b. Tilhøva må utgreiast. 

Kommentar: Som sagt over ser vist plassering ut til å vere tenleg ut frå heilskaplege omsyn. Dersom 

akebakken skal forlengjast måtte tilliggande veg verte lagt om, noko som ville gjere det noko vanskelegare å 

nytte området. I planframlegget ligg det inne in voll mot vegen. Eit alternativ kan vere å flytte akebakken til 

bakken vest for vist leikeplass. Karmøy kommune er ikkje kjent med at område B6a og B6b er særskild viktige 

for trekkfuglar. Ein reknar dessutan med at etablering av vegetasjon i tilliggjande områder vil gje nye plassar 

for trekkfuglar. 

9. Jakob Hatteland…………………………...dat. 28.08.02 

Eigar gbnr. 14/33. Grunneigarane bør og kan legge naudsynte vegar på eigen eigedom. 

Kommentar: Fortauet er flytta til den andre sida av veg H, slik at den sørlege avgrensinga av vegen mykje 

godt samsvarer med dagens vegkant. 

10. Lillian Fagerland……………………….dat. 26.08.02 

Eigar gbnr. 15/1230. Vegar til nytt bustadfelt må i sin heilskap takast frå eigen eigedom. Veg H må ikkje få 

utkøyring til Årvollsknausen, veg H må stengjast for biltrafikk. Trafikken frå nytt felt må leiast til ny veg ved 

rundkøyring Engvegen/Åkravegen. 

Kommentar: Merknaden er innarbeidd i framlegg datert 9-09-03. 

11. Govert Mannes…………………….dat. 22.08.02 

Eigar av 14/19 og 2 saman med Nora Mannes. Protesterer mot at grøntareala ved B5 i det vesentlege er 

plassert på 14/2. Ber kommunen oppretthalde grenser i kommuneplanen. 

Er tilfreds med at brua over Årvollsåna er utvida til 6m. Reknar med at dette blir permanent tilkomst til bnr 2 

og 19. Veg ved A17 kjem inn på bnr.2 og vil øydelegge for å nytte arealet mot aust. 

Kommentar: Plassering av grøntareal ar gjort med tanke på grøntdraget som heilskap. Dette omfattar 

elvetraseen, landskapsrommet og samanhengen i grøntdraget. I framlegg dat. 09-09-03 er breidda på 

grøntarealet utvida noko in på B5. Breidda på brua er ikkje utvida til 6meter breidde på framlegget som var 

ute til ettersyn. Det er det heller ikkje på framlegget dat. 09-09-03. I begge framlegga er breidda den same 

som i dag. Det er ikkje tanken at dette skal vere permanent tilkomst til Felt A17, den tenkjer ein seg på ei 

fortsetjing på veg K austover mot Gjerdevegen som vist på gjeldande reguleringsplanar.. Før denne traseen 

er opparbeidd kan ein bruke eksisterande vegnett som tilkomst. Veg gjev også tomtene på A17 vegutløysing 

12. Geir A. Gundersen m.fl……………….dat.28.08.02 

Eigarar av gnr. 12, bnr. 173, 221, 242, 259, 335. Tjøsvollvatnet tåler ikkje meir snøgg tilrenning av 

overflatevatn frå nye byggeområder, og må få ein terskel på middels vasstand. Ein bør difor vurdere å utvide 

planområdet. 

Kommentar: Det vil ikkje vere naturleg å utvide planområdet med så mykje det her er snakk om. Ein vil også 

peike på grøntdraget langs åna som til ein viss grad framleis vil fungere som ein buffer.



Page 54 of 56 

22.01.07 

13. Nora Johnsen m.fl. ved adv. Olav Munkejord……….dat. 26.08.02 

Eigarar av gnr. 15 bnr. 366, 531, 580, 1613. Krev at plangrensene blir endra slik at desse eigedommane ikkje 

blir omfatta av planen. Krev grunngjeving kvifor eigedommane er tekne med. Aksepterer ikkje ny avkøyrselsanering 

med veg / gangveg samband eller fortau med eller foreslåtte byggegrenser. Er redd for auka 

trafikkstøy. 

Kommentar: Den viste tilkomstvegen frå nord og gangvegen vidare til Åkravegen er i framlegg datert 09-09-03 

teken ut av planen. Det er også gbnr. 15/1613. Gbnr. 15/531 er naturleg å ta med i planområdet då utkøyring 

vil vere via planområdet. Bnr. 366 er teken med avdi utkøyring bør flyttast for ikkje å komme for nær vist 

rundkøyring. Bnr. 580 er teken med avdi det er tenleg med å etablere ei felles avkøyring med bnr. 366. Dette 

vil i tillegg kunne gje vegutløysing for areal på nordlege del av eigedomen, slik at denne delen kan skiljast i frå 

som eigen tomt. 

14. Tjøsvoll øst velforeining………………………………………… 

Vil ikkje at eksisterande og mykje nytta gang- og sykkelveg til sentrum og ungdomsskule er regulert vekk. 

Reagerer på at den heller ikkje er fullt ut erstatta av fortau. 

Kommentar: Det er i framlegg dat.09-09-03 lagt inn 3 meter brei trase for gang- og sykkelveg eller fortau 

langs heile traseen til veg H,. 

15. Karry Haakonsvern………………………………………… 

Eigar gbnr. 15/706. Redd for auka biltrafikk i Prestavegen, særleg gjennomkøyring. Vil ikkje ha leikeplass i 

nærleiken, meiner at dette bør ligge inne på nye byggeområder. 

Kommentar: Det blir ikkje lagt opp til auka gjennomkøyring i Prestavegen. Sett under eitt kan planframlegget 

like gjerne føre til redusert gjennomkøyring. Kyrkjevergen har på vilkår om at det blir sett opp gjerde ikkje 

merknad til at vist område blir nytta til leikeplass. Leikeplass inne på felt B2 kunne vere eit alternativ. Det blir 

elles vist til kommentar over når det gjeld leikeplassen. 

16. Per Arne Grødem ………………………………………… 

Eigar gbnr. 15/675. Ber om at tilkomst med gang – og sykkelveg frå veg E til Prestavegen går ut og at grensa 

for planen blir trekt som ei rett line frå teleanlegg hjørne sør øst til grense mellom veg E og 15/568. Ønskjer 

ikkje meir gang, sykkel eller biltrafikk. 

Kommentar: Planen vil truleg ikkje føre til meir biltrafikk i Prestavegen. Det er tenleg og naturleg med eit 

gangsamband frå veg E til Prestavegen . Det blir elles vist til kommentar om denne gangvegen over. 

17. Jens Kåre Grindhaug………………………………………… 

Eigar gnr. 14 bnr. 8, 9, 10, 12 og 29. Ein av grunneigarane som har fremma planen. Ber om at gang- og 

sykkelstiar og vegar som vedkjem eigedomen gbnr 15/580 blir teken ut. Det kan sjå ut som at der til dels store 

avvik mellom eksisterande eigedomsgrenser basert på eldre kart osb. og den nye digitaliserte versjonen. 

Digitalisert høgspent line er lagt i bakken langs gbnr 14/12 og 7, delvis i veg F. 

Kommentar: Eigedomsgrensene er ligg inne som i kommunen sine grunnkart. Det er i alle tilfeller snakk om 

eit eventuelt mindre avvik som ikkje rekna som vesentleg at det påverkar utforminga av planen. Gangveg over 

gbnr. 15/580 er i framlegg dat. 09-09-03 teken ut. 

18. Ole Magnus Oppigard m.fl. ……………………………………17.09.02 

Eigarar gbnr. 15/145. Engvegen må leggast i grensa med naboeigedom slik at vegen gjer minst mogleg 

innhogg for begge eigedomane. Slik det er foreslått blir det også liggjande att eit restareal. 

Kommentar: Vegtraseen er i framlegg dat. 09-09-03 endra slik at Engvegen ikkje ligg inne på denne



Page 55 of 56 

22.01.07 

eigedomen. Dette er gjort avdi utrekningar viser at det er trong for støyskjerming langs denne vegen. 

Den mest tenlege måten å gjere dette vil truleg vere støyvoll då dette vert etter alt å døme blir 

vesentleg billegare enn andre alternativ. Ulempen er at dette tek noko areal, rett nok kan det meste av 

dette arealet i dei fleste tilfeller nyttast som ein del av tomta. Ved å endre traseen slik som vist på 

framlegg dat. 09-09-03 blir det kun trong for tiltak på eine sida, på austsida av veng vil den naturlege 

bakken mykje godt fungere som tilfredsstillande støyskjerming. Ei anna positiv følgje er at særtrekk 

ved det eksisterande landskapet blir teken vare på og understreka. Endring av vegtraseen vil truleg 

ikkje ha noko vesentleg å sei for kor lett planen blir å gjennomføre. 

Teknisk sjef si samla vurdering på bakgrunn av dei innkomne merknadene: 

Som det går fram av dei innkomne merknadene, har det høyringsrunden komme fram visse konflikter knytt til 

arealbruken innanfor planområdet. Teknisk sjef vil i denne samanhengen vise til gjennomgangen av dei 

enkelte innspela med kommentarer. Området langs Årvollsånå er ein del av ein klar, overordna grøntstruktur 

der det er viktige natur og friluftsinteresser. Korridoren går like frå utmarka til Tjøsvollvatnet, ikkje langt frå 

sjøen og vil bli eit viktig turområde. Eit slikt tur- og natur drag er eit viktig tilskot for å betre generell helse og 

trivsel. Det er eit område som vil få stor verdi for folk på heile Åkra, også i framtidige generasjonar. 

Det ligg føre motsegn frå Fylkesmannen i Rogaland mot planframlegget som vart lagt ut til offentleg ettersyn. 

Teknisk sjef er av den oppfatninga at det ikkje er konflikt med vesentlege kommunale interesser om 

planforslaget blir endra i samsvar med det som er sagt i uttalen frå Fylkesmannen. 

Arealdisponeringa i planframlegget er som følgje av handsaminga av merknader vesentleg endra. Desse 

endringane er etter teknisk sjef si oppfatning så omfattande at planframlegget må leggjast ut til nytt offentleg 

ettersyn som vist på framlegg datert 09-09-03. 

Sak 0172/03 

Side 104 av 104 

Sak 0172/03 

REFERATSAKER 2003 - HOVEDUTVALG TEKNISK 

Side 103 av 104 

Saksbehandler: Anne Bjørg Hovda Arkiv: 033 &17 












1. DS FMV 0426/03, 0462/03, 0468/03, 0493/03 – 0588/03 

2. DS MEL 0177/03 – 0216/03 

3. Teknisk etat – driftsresultat pr. 31.august 2003 

4. Fylkesmannen i Rogaland, brev dat. 27.08.03 – oppsummering fra drøftingsmøte vedr. reguleringsplan for 

G/S-veg Bygnes Søylebotn den 27.08.03 

5. Statens vegvesen, brev dat. 01.09.03 vedr. reguleringsplan G/S-veg mellom Bygnes og 

Søylebotn.



Page 56 of 56 

22.01.07 

Opprettet 17.09.2003 13:33:29 av Abelone Rokoengen 

Ved feil eller mangler på siden, kontakt webansvarlig.

Saksliste - KarmÃ¸y kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?