Last ned pdf - Cultura Bank
Last ned pdf - Cultura Bank
Last ned pdf - Cultura Bank
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Pengevirke<br />
Tidsskrift for ny bankkultur – Utgis av <strong>Cultura</strong> <strong>Bank</strong> og Merkur nr. 2 · 2010<br />
Tema:<br />
Sunnhet og sannhet
Om helse og sannhet<br />
Av Henrik Platz<br />
Aviser og blader har ofte artikler om folks<br />
usunne levemåter, problemer forbundet<br />
med industriprodusert mat, fastfood med<br />
dårlig ernæringsmessig kvalitet og eskalerende<br />
utgifter i helsevesenet. Nye allergier<br />
dukker opp, fedme og depresjon sprer om<br />
seg i samfunnet, og et økende antall mennesker<br />
sliter med stress.<br />
Det er derfor med god grunn flere og<br />
flere stiller spørsmålstegn ved måten vår å<br />
betrakte helse og sykdom på, og de søker<br />
alternativer når det gjelder ernæring og<br />
behandlingsformer. For hva nytter det å bekjempe fedme<br />
med fettsuging og å dysse depressive symptomer <strong>ned</strong><br />
med kjemiske preparater, når årsakene til problemene<br />
kanskje skjuler seg i livsstilen vår og måten vi har organisert<br />
matvareproduksjonen, arbeidslivet og behandlingssystemene<br />
våre på<br />
I denne utgaven av Pengevirke søker vi<br />
gjennom et spenn av reflekterende artikler å<br />
komme med forslag til hvordan vi kan tenke<br />
annerledes. Slik at vi kan innrette oss på en<br />
sunnere, mer forebyggende og helhetsorientert<br />
måte å leve på. Vi gir ikke krystallklare<br />
oppskrifter og løsninger. Til det er<br />
mennesket, livet og verden for komplekse.<br />
Men vi håper artiklene kan bidra med argumenter,<br />
konfrontere og å gi nye perspektiver<br />
i forhold til vår oppfatning av hva som<br />
er sunt og hva som er sant.<br />
Det neste Pengevirke vil være et forbrukernummer. I<br />
denne forbindelsen vil vi invitere leserne til å sende oss<br />
kreative tips til miljø og gjenbruk i hverdagen. Slik at det<br />
blir spennende og morsomt å spare på ressursene. Les<br />
mer om dette på side 35.<br />
I Merkur sker udlån på baggrund af såvel økonomiske som<br />
etiske, sociale og miljømæssige vurderinger. Ved at finansiere<br />
projekter ud fra disse kriterier ønsker Merkur at påvirke<br />
samfundsudviklingen i en bæredygtig retning. Mange af Merkurs<br />
låneprojekter har inspireret andre og givet impulser til videre<br />
udvikling. Merkur ønsker således med sit virke at række udover<br />
den umiddelbare finansiering og virkeliggørelse af konkrete<br />
initiativer. Omkring 17.000 privatkunder, virksomheder, foreninger<br />
og institutioner har på dette grundlag valgt at benytte Merkur<br />
som deres pengeinstitut. I kraft af udlånspolitikken får Merkurs<br />
indlånere yderligere mulighed for at øremærke opsparingen til<br />
særlige formål, f.eks til økologisk eller biodynamisk jordbrug,<br />
økologisk byggeri, vedvarende energi, bæredygtig produktion og<br />
handel, økosamfund og bofællesskaber, frie skoler og børnehaver,<br />
institutioner for social omsorg, kunst og kulturel virksomhed.<br />
Merkur har i øjeblikket en balance på ca. 1,6 mia. kr.<br />
Af det samlede udlån udgør de almennyttige, samfundsgavnlige<br />
projekter hovedparten. De øvrige udlån er til private – fortrinsvis<br />
til boligformål.<br />
Merkur har afdelinger i Aalborg, Århus, Odense og København.<br />
Merkur, Vesterbrogade 40, DK-1620 København V,<br />
Tlf. +45 70 27 27 06,<br />
merkur@merkur.dk, www.merkur.dk<br />
<strong>Cultura</strong> <strong>Bank</strong> driver sin virksomhet etter prinsippene for ‘social<br />
banking’. Det innebærer for det første at utlånsformålene vurderes<br />
etter etiske kriterier, og for det andre transparens – det vil<br />
si at innskyterne får vite hva pengene lånes ut til. <strong>Cultura</strong> <strong>Bank</strong><br />
arbeider for at etikk og moral skal innarbeides i det økonomiske<br />
liv gjennom et nytt syn på penger, økonomi og lønnsomhet, hvor<br />
man ikke ensidig fokuserer på egennytte.<br />
<strong>Cultura</strong> finansierer blant annet prosjekter som kan forbedre<br />
økosystemene, skape renere luftmiljø, gi verdige sosiale forhold,<br />
dekke behov for omsorg og gi barn og ungdom bedre oppvekstvilkår.<br />
Spesielt kan også nevnes samarbeidet med det europeiske<br />
garantifondet (EIF), om en garantiordning for etablerere og<br />
småbedrifter. <strong>Cultura</strong> samarbeider med lignende bankinitiativer<br />
i andre land og med organisasjoner som WWF og Redd Barna,<br />
Norge.<br />
<strong>Cultura</strong> har en balanse på ca. 400 mill. Nok. Det er 16 medarbeidere<br />
på kontoret i Oslo. <strong>Bank</strong>en har kunder over hele landet.<br />
<strong>Cultura</strong> Sparebank, Postboks 6800, St. Olavs plass,<br />
N-0130 Oslo, Tlf. +47 22 99 51 99,<br />
cultura@cultura.no, www.cultura.no<br />
Side 2 Pengevirke – 0210
Innhold<br />
Tema: Sunnhet og sannhet 4<br />
4<br />
Hvorfor flere kjøttfrie måltider 4<br />
Er det mat vi spiser 6<br />
Matens muligheter 8<br />
Rått og godt 9<br />
6<br />
Smånytt 10<br />
I terapienes mangfold 12<br />
Når alternativ behandling skal måles og veies 14<br />
12<br />
Fødsel uten frykt 17<br />
Tanker om sunnhet og sannhet i behandling 18<br />
Elektromagnetisk stråling og helse 20<br />
Nytt fra <strong>Cultura</strong> 22<br />
14<br />
Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar:<br />
Herman Daly 12<br />
Vennlighet som metode 28<br />
Leserkontakt 30<br />
18<br />
Aktuelle bøker 31<br />
Kommentar:<br />
EU skaper ufrihet 34<br />
0210 – Pengevirke Side 3
Tema: Sunnhet og sannhet<br />
Hvorfor flere kjøttfrie måltider<br />
Vi kan gjøre en forskjell for klodens helse ved å kutte <strong>ned</strong> på kjøttet. Internasjonal forskning<br />
har gjentatte ganger vist at vegetarer belaster miljøet mindre enn gjennomsnittsbefolkningen<br />
i vestlige land. Og i tillegg er det en helsemessig gevinst å hente for den enkelte ved å<br />
redusere kjøttforbruket<br />
Av Sune Borkfelt, Formann for Dansk Vegetarforening<br />
Hvor mye kjøtt spiser du Og er du klar over hvilken effekt<br />
det har på miljøet Spiser du som en gjennomsnittlig<br />
danske, ligger kjøttforbruket ditt, og dermed miljøbelastningen<br />
din, på et høyt nivå. Mengden med kjøtt på<br />
danskenes tallerkener er nemlig ganske betydelig. Ifølge<br />
en oversikt fra den anerkjente miljøtenketanken World<br />
Resources Institute er danskene verdens mest kjøttspisende<br />
folk, med et forbruk på 146 kg kjøtt pr år pr danske. Til<br />
sammenligning er tallene for henholdsvis Sverige og<br />
Norge kun 76 og 67 kg, mens tallene på verdensbasis er<br />
helt <strong>ned</strong>e i 40 kg. Dette er tall som avslører bortimot en<br />
dobling av danskenes kjøttforbruk i løpet av de siste 30<br />
årene. 1<br />
Verre enn transport<br />
Økningen i det danske kjøttforbruket er tankevekkende,<br />
bl.a. fordi det har stor betydning for klimabelastningen<br />
som matproduksjonen vår medfører. Samlet sett står vårt<br />
forbruk av matvarer for en fjerdedel av de drivhusgassene<br />
vi slipper ut, og her peker flere internasjonale rapporter<br />
på at nettopp kjøttproduksjonen er den største synderen<br />
i klimaregnskapet.<br />
Det er et faktum at animalske produkter som kjøtt,<br />
fisk og melkeprodukter belaster klimaet langt mer enn de<br />
fleste tenker over, når de setter tennene i biffer, koteletter<br />
og rekecocktails. For eksempel konkluderte FNs matvare-<br />
og landbruksorganisasjon (FAO) i 2006, i en av de<br />
mer forsiktige rapportene på området, at produksjonen<br />
av animalske produkter står for hele 18 % av de samlede<br />
utslippene av drivhusgasser. Det er mer enn hele verdens<br />
transportsektor, som ifølge rapporten utgjør ca. 13 %. 2<br />
Forklaringen ligger i flere forhold. Animalske produkter<br />
er som utgangspunkt svært kostbare å produsere, dvs<br />
at det kreves langt mer ressurser enn for produksjon av<br />
vegetabilske matvarer. Og en meget stor del av avlingene<br />
våre går simpelthen direkte til fôr. Faktisk anvendes<br />
en tredjedel av verdens dyrkbare land til å dyrke fôr<br />
til animalsk produksjon, og hele 80 % av den globale<br />
Vitenskapelige rapporter<br />
hevder at animalsk produksjon<br />
på verdensplan forårsaker<br />
flere drivhusgasser enn<br />
transport. Hvordan vi spiser<br />
betyr altså meget for utslippene<br />
våre. Beregningene som<br />
ligger til grunn for plakaten<br />
her tar utgangspunkt i tysk<br />
gjennomsnittskosthold og<br />
–kjøring, men i Danmark<br />
spiser vi i gjennomsnitt mer<br />
kjøtt enn tyskerne. Kilde:<br />
Foodwatch-Report, Klimaretter<br />
Bio<br />
www.foodwatch.de/kampagnen_themen/klima/klimastudie_2008/index_ger<br />
Øko<br />
Konv.<br />
Økologisk<br />
Konventionel<br />
Økologisk<br />
Konventionel<br />
Læs mere om miljøvenlig vegetarisk levevis på www.vegetarforening.dk<br />
Side 4 Pengevirke – 0210
Tema: Sunnhet og sannhet<br />
Les mer og hent inspirasjon<br />
om vegetarmat<br />
» www.vegetarforening.dk<br />
» www.kodfrifredag.dk<br />
» www.vegetaropskrifter.com<br />
» www.karensunivers.dk<br />
» www.hamduved.dk<br />
» www.vegetar.com (norsk)<br />
innhøstingen av soyabønner går til dette formålet. Når<br />
det i tillegg er slik at man for å få plass til flere slaktedyr<br />
stadig hugger vekk regnskogen som ellers kunne absorbere<br />
en del av drivhusgassene våre, begynner det å tegne<br />
seg et klart bilde.<br />
Oksekjøtt er verst<br />
Dyrene selv slipper ut store mengder drivhusgasser. Det<br />
er en annen viktig årsak til at produksjonen av animalske<br />
produkter belaster klimaet. Spesielt drøvtyggere slipper<br />
ut store mengder metan, som er en drivhusgass som er<br />
cirka 23 ganger så kraftig som CO 2<br />
. Derfor er oksekjøtt<br />
noe av det verste man kan spise, når vi snakker om miljøbelastning.<br />
Også fordi det kreves hele 15 500 liter vann<br />
for å produsere 1 kg oksekjøtt (til sammenligning krever<br />
en kg poteter 900 liter vann, mens frukt krever enda<br />
mindre enn grønnsaker). 3 Andre typer kjøtt belaster mindre,<br />
men fortsatt temmelig mye sammenlignet med de<br />
fleste vegetabilske produkter. For eksempel avgir urin fra<br />
griser store mengder nitrogendioksid, også kalt lystgass,<br />
som er nesten 300 ganger så kraftig som CO 2<br />
.<br />
En opplagt mulighet for å erstatte kjøttet kunne ved<br />
første øyekast være fisk og skalldyr fanget i det fri. Her<br />
unngår man jo ressurskrevende oppdrett og slipper også<br />
utenom de mange problemene med dyrevelferd, som er<br />
en fast del av den intensive, moderne kjøttproduksjonen. 4<br />
Imidlertid er det ikke så enkelt. Mens utslippene forbundet<br />
med å spise fisk kan variere mye alt etter hvilken<br />
fangstmetode som er brukt, veier skalldyr som reker og<br />
hummer ifølge ekspertene meget tungt i klimaregnskapet.<br />
Samtidig er den store tilleggsfangsten med på å<br />
utrydde truede dyrearter og å skade havmiljøet mange<br />
steder på kloden. Vil man forsøke å være miljøvennlig<br />
ved å spise sjømat i stedet for landbruksdyr, blir det nok<br />
en gang et komplisert regnestykke.<br />
Helsegevinsten<br />
Men den gode nyheten er at det gir oss en meget håndgripelig<br />
måte å hjelpe miljøet på: vi kan spise mindre<br />
kjøtt og dermed redusere det enorme forbruket vårt. Og<br />
ikke nok med at det bidrar til å bedre klodens helse. Det<br />
kan også gi betydelige helsemessige gevinster for den<br />
enkelte.<br />
Vitenskapelige undersøkelser av sammenhengen<br />
mellom kosthold og livsstilssykdommer har gjennom<br />
mange år pekt i retning av at en vegetarisk kost reduserer<br />
risikoen for eksempelvis fedme, høyt blodtrykk, hjerteog<br />
karsykdommer, sukkersyke og visse typer kreft. 5<br />
Forklaringene er mange, men det høye innholdet av for<br />
eksempel fiber og C-vitamin og lavere innhold av fett og<br />
kolesterol i en vegetarisk kost, er blant de tingene som<br />
kan ha nyttig effekt.<br />
I tillegg kommer de store undersøkelsene som direkte<br />
har sett på dødelighet og generell helsetilstand hos mennesker<br />
som lever mer eller mindre vegetarisk. Disse har<br />
i flere omganger pekt i samme retning som de smalere<br />
undersøkelsene rundt enkelte sykdommer: Vegetarer er<br />
generelt sunnere, og forskningen har da også etter hvert<br />
fått myndigheter og helseorganisasjoner i mange land til<br />
å anbefale å spise mer frukt og grønt og redusere inntaket<br />
av kjøtt fra firbente dyr.<br />
Vil man gjøre både miljøet og seg selv en tjeneste ved<br />
å spise mer vegetarisk, kan man enten kaste seg helt ut<br />
i det, eller innføre en eller flere ukentlige vegetardager,<br />
slik som byrådene har vedtatt å gjøre i flere byer, som for<br />
eksempel i Gent i Belgia, Sao Paolo i Brasil og senest i<br />
San Francisco.<br />
Inspirasjonen til kjøttfrie måltider finnes i stort mangfold<br />
både på internett og i vegetariske kokebøker. Og så<br />
er det faktisk bare å sette i gang. Velbekomme!<br />
1) World Resources Institute,<br />
www.earthtrends.wri.org/searchable_db/index.<br />
phptheme=8&variable_ID=193&action=select_countries<br />
2) Livestock’s Long Shadow. FAO, 2006, www.fao.org/docrep/010/<br />
a0701e/a0701e00.htm<br />
3) Water Footprint Network, startet av UNESCO, www.waterfootprint.org<br />
4) Vil man vite mer om konsekvensene av moderne, intensiv kjøttproduksjon,<br />
kan man med fordel lese Jonathan Safran Foers nylig<br />
utgitte bok Om å spise dyr (Tiderne Skifter, 2009)<br />
5) Fødevarestyrelsen, www.altomkost.dk<br />
0210 – Pengevirke Side 5
Tema: Sunnhet og sannhet<br />
Er det mat vi spiser<br />
Tidligere spiste vi mat. Det gjør vi ikke alltid lenger. Det supermarkedene tilbyr er ofte produkter<br />
som bare ligner på mat. Det er nok spiselig og blir spist i stadig stigende mengder. Men kan det<br />
kalles mat fordi det er spiselig, ligner mat, og vi ikke umiddelbart blir syke av det<br />
Av Ane Bodil Søgaard, lic.scient og Troels V. Østergaard, mag.scient<br />
Vi kan trygt si at vi er den første generasjonen som ikke<br />
spiser det samme som våre foreldre gjorde. Tidligere<br />
var matkulturen og hva vi skulle spise husmorens ansvar.<br />
Hvor mye og hvordan menyen var satt sammen lå i<br />
kulturen og var utformet gjennom generasjoner. Slik er<br />
det ikke lengre. Det betyr at vi nå hver dag skal finne ut<br />
hva vi skal spise. Vi streifer langs supermarkedenes hyller<br />
og kjøledisker, inspirert av reklame, medienes nyheter<br />
om de siste forskningsresultatene – og prisen. Vi bruker<br />
mindre penger på mat og mer på kosttilskudd og kjøkken.<br />
Hvordan har vi havnet i en slik situasjon, hvor vi er<br />
så nevrotiske og frustrerte og har så dårlig samvittighet<br />
rundt våre mest basale behov<br />
Naturligvis er det mange årsaker til at det har blitt<br />
som det har blitt. Noe av ansvaret ligger hos de store<br />
multinasjonale matvarekonsernene, og noe ligger hos<br />
ernæringsvitenskapen med sine raskt skiftende holdninger.<br />
Og med økt intensitet ligger en del av ansvaret også<br />
i det politiske systemet. Offentlig opplysning og rådgivning<br />
blir ofte feil, – eller overfortolket eller kanskje til og<br />
med helt misforstått av en befolkning, som fra før av er<br />
ganske forvirret.<br />
Blind tro<br />
Vi tror at den egentlige skurken er det at vi har vitenskapeliggjort<br />
maten, og at det kulturelle aspektet nesten har<br />
forsvunnet. Vi har etter hvert fått en slags blind tro på<br />
at mat kun er summen av de enkelte kjente næringsstoffene.<br />
Og hvor kommer så en slik tro fra<br />
På begynnelsen av 1800-tallet begynte forskjellige<br />
vitenskapsmenn rundt om i Europa å finne ut av hvilke<br />
næringsstoffer som var nødvendige for at avlingene<br />
kunne vokse hurtigere og gi et større utbytte. Det vitenskapelige<br />
arbeidet kulminerte med den tyske kjemikeren<br />
Justus von Liebig, som ‘fant opp’ kunstgjødselen på<br />
midten av 1800-tallet. Senere beklaget han imidlertid<br />
dette, da han skjønte hva det kunne utvikle seg til.<br />
Dermed var en helt ny måte å tenke planteernæring på<br />
implementert i jordbruket. Fra at avlingene selv skulle<br />
ta opp næring fra en fruktbar og levende jord, ble fokus<br />
flyttet over til at ‘maten’ i form av kunstgjødsel bestående<br />
av enkelte næringsstoffer, blir servert plantene i en<br />
lettilgjengelig form.<br />
Resultatet kjenner vi. Som forventet økte utbyttet på<br />
jordbruksavlinger flere ganger. Et jorde med hvete kunne<br />
gi 2.5t/ha i 1950-årene, mens det i dag ligger på omkring<br />
10t/ha. Baksiden av medaljen er også klar. De lett<br />
tilgjengelige næringsstoffene, som avlingene ikke rekker<br />
å ta opp i seg, blir skylt ut og forurenser fjorder, vann og<br />
grunnvann.<br />
Industrielt husdyrhold<br />
Spranget er ikke langt fra tankegangen bak kunstgjødsel<br />
til å lage husdyrfôr basert på det samme prinsippet.<br />
Side 6 Pengevirke – 0210
Tema: Sunnhet og sannhet<br />
Paradigmeskiftet hadde skjedd. Det fôret mangler av<br />
enkelte næringsstoffer eller stoffer som det er for mye<br />
av, korrigerer man ved å tilsette eller fjerne de aktuelle<br />
næringsstoffene. Det kan dreie seg om aminosyren tryptofan,<br />
som billigst kan skapes ved å genspleise en mikroorganisme,<br />
som så produserer tryptofan. Noe tilsvarende<br />
kan gjøre seg gjeldende med vitaminer.<br />
Som innenfor planteverdenen har også husdyrproduksjonen<br />
økt enormt. Omkring 1900 ga en ku 2 300<br />
l melk i året, mens i 1970 ga en ku 7 000 l. I dag gir en<br />
ku 8 500 l melk i året. En purke får i dag både større og<br />
flere kull. Og som en liten krøll på halen, heter perioden<br />
som går fra en purke har født til den blir drektig igjen<br />
for spillfôrdager. En konvensjonell slaktekylling har kun<br />
35 dager på seg til å bli gryteklar, mens det i 1950 tok<br />
minst 3 må<strong>ned</strong>er for å nå det samme resultatet i kg. For<br />
en økologisk kylling tar det også minimum 3 må<strong>ned</strong>er<br />
for å nå en slaktevekt på 2 kg.<br />
Det sminkede brød<br />
Det daglige brød som vi har spist de siste 50–60 årene,<br />
blir nå tilberedt av mel hvor skalldelene er sortert bort.<br />
Det store forbruket av det ‘fine’, hvite brødet har medført<br />
en ubalanse mellom for mye karbohydrater og for få<br />
kostfibre, med en økt frekvens av dårlig tarmfunksjon og<br />
forhøyet kolesterol som resultat.<br />
De fleste har en ganske god forståelse av at lyst brød<br />
ikke er så sunt som et mørkere brød. Den dårlige samvittigheten<br />
vår møter industrien ved å farge brødet med<br />
malt, slik at det får en mørkere farge. Slik ligner det et<br />
ordentlig og sunt brød bakt av mel hvor alle hvetekjernenes<br />
elementer er med. Men det ligner bare. Og blir<br />
brødet i tillegg solgt i en brun pose, gir det en ekstra<br />
illusjon av sunnhet.<br />
Endring av fettsyrene<br />
Som konsekvens av opplysningskampanjer for å redusere<br />
det mettede animalske fettet, har danskenes forbruk<br />
av vegetabilske oljer steget. De umettede planteoljene<br />
består overveiende av Omega-6 fettsyrer, og vi får derfor<br />
altfor lite av de viktige Omega-3 fettsyrene. Denne ubalansen<br />
forsterkes ytterligere ved at myndighetene ikke<br />
kan anbefale at vi skal spise tilstrekkelig med fisk, som er<br />
rike på Omega-3, fordi havet og de indre farvannene er<br />
så forurensete at det kan være helsefarlig å spise fisk i et<br />
ønskelig omfang.<br />
Alle – eller nesten alle – er enige om at melk er sunt.<br />
Men melk er ikke bare melk. I et nylig avsluttet forsøk<br />
på meieriet Naturmelk, fant man frem til at det er stor<br />
forskjell på innholdet av Omega-6 og Omega-3 fettsyrer,<br />
avhengig av fôret som kyrne har fått. Hvis dyrene<br />
blir foret med surfôr basert på mais, som er det vanlige<br />
i dag, gir kuene mye mer melk enn de som får gress og<br />
høy, som er det normale for en drøvtyggende ku. Til<br />
gjengjeld er høy-melken mye rikere på Omega-3, faktisk<br />
er det så optimalt at det er like mye av de to umettede<br />
fettsyrene. I den maisfôrede melken kan det være 15 ganger<br />
så mye Omega-6 som Omega-3 fettsyrer. Dessuten<br />
er det tankevekkende at kuene som produserer det meste<br />
av melken som drikkes i Danmark, aldri har sett en eng<br />
med gress.<br />
Hva kan vi gjøre<br />
Hva gjør vi, når vi ikke kan se forskjell på riktig mat og<br />
det som bare ligner på mat. Heldigvis er det et voksende<br />
tilbud av gode råvarer fra mindre økologiske og biodynamiske<br />
gårdsbruk og produsenter, som har fokus på<br />
kvalitet. Riktig mat er mer krevende å produsere, og det<br />
tar lengre tid å tilberede den. Vi må erkjenne, at matens<br />
kvaliteter ikke bare kan vurderes i laboratorier. Vi må<br />
stole på vår egen sunne fornuft, spise variert, spise mindre<br />
av de sterkt bearbeidede og ‘berikete’ matvarer, og vi<br />
må velge råvarer av høy kvalitet.<br />
Les mer:<br />
» Hvad er det du spiser Av Ane Bodil Søgaard og<br />
Troels V. Østergaard. Hovedland 2007<br />
» Mælk og sundhed. Hvad er det du drikker Av Ane<br />
Bodil Søgaard og Troels V. Østergaard.<br />
Books on Demand 2010<br />
Vi danskere er et folk af mælkedrankere, osteædere og ymergnaskere.<br />
Vi er også et folk, der ligger i den helt forkerte ende<br />
af skalaen, når det gælder kræft, hjertesygdomme, sukkersyge,<br />
knogleskørhed, allergi og overvægt. Er der en sammenhæng<br />
Det mener Ane Bodil Søgaard, Karen Østergaard og<br />
Troels V. Østergaard.<br />
I »Mælk og sundhed: Hvad er det, du drikker« fremlægger<br />
de resultatet af en gennemtrawling af den videnskabelige litteratur,<br />
og resultatet blev en overraskelse: Der er resultater af forskning<br />
– som vel at mærke ikke er sponsoreret af mejeriindustrien<br />
på den ene eller anden måde – fra anerkendte institutioner<br />
og offentliggjort i anerkendte tidsskrifter, der viser, at mælk er<br />
meget mere involveret i de almindelige folkesygdomme, end<br />
de fleste aner.<br />
Der er ikke tvivl om, at bogen vil få sundhedsmyndigheder og<br />
mange læger og andre i sundhedsvæsnet op i det mørkerøde<br />
felt. Men alle, der uhildet vil sætte sig ind i den fremlagte<br />
dokumentation, må erkende, at selvom mælk er rigtig sundt for<br />
kalve, så gælder det ikke for mennesker.<br />
»Mælk og sundhed: Hvad er det, du drikker« er skrevet,<br />
så alle kan læse den, og heldigvis behøver almindelige mennesker<br />
ikke vente på lægerne, før de tager deres forbrug af mælk og<br />
mælkeprodukter op til overvejelse. Det er en bog, man bør læse,<br />
før man næste gang sætter tænderne i en ostemad eller<br />
drikker et glas mælk.<br />
www.nomilk.dk<br />
Forfatterne:<br />
Ane Bodil Søgaard,<br />
biolog, lic. scient.<br />
Karen Østergaard,<br />
overlæge, cand. med.<br />
Troels V. Østergaard,<br />
fagforfatter, mag. scient.<br />
Ane Bodil Søgaard, Karen Østergaard og Troels V. Østergaard Hvad er det du drikker<br />
Mælk og sundhed<br />
Hvad er det<br />
du drikker<br />
Books on Demand<br />
Ane Bodil søgAArd<br />
kAren østergAArd<br />
troels V. østergAArd<br />
Hvad er det drikker OMSLAG.indd 1 07/04/10 20:44:00<br />
0210 – Pengevirke Side 7
Tema: Sunnhet og sannhet<br />
Matens muligheter<br />
Maten gir oss ikke bare næring, men også opplevelser, innflytelse<br />
på samfunnsutviklingen og muligheter til selverkjennelse<br />
Av ernæringsfysiolog Arne Øgaard<br />
For hundre år siden gikk det en epidemi av sunnhetssyke<br />
over Europa. Da gjaldt det blant annet å unne seg lengre<br />
opphold på de mange badeanstaltene med helsebringende<br />
kilder. I dag er det en ny epidemi. Det trenes og<br />
trimmes og det er et enormt marked for ulike kosttilskudd.<br />
Det er selvsagt positivt at mennesker holder seg<br />
i fysisk form og at de er sunne og friske. Men virkelig<br />
sunt blir det først når man bruker den økte livskraften til<br />
innsats for fellesskapet. I den grad sunnhetsiveren fører<br />
til økende grad av selvopptatthet vil den være et tilbakeskritt.<br />
Det er også usunt hvis fokuset på det fysiske ikke<br />
blir en styrking til, men en erstatning for å utvikle indre<br />
kvaliteter og erkjennelse av livets dypere sammenhenger.<br />
Forbrukerens makt<br />
Norske myndigheter støtter økologisk jordbruk. Men<br />
denne støtten fordrer at forbrukerne følger opp. De<br />
store leverandørene av økologisk melk og kjøtt sitter i<br />
dag igjen med mye usolgte varer og de taper dermed<br />
penger. Når det gjelder TINE-meierier må de ta noe av<br />
skylden for dette selv når de tilbyr oster som er så godt<br />
som uten smak. Økologiske råvarer er ikke nok, de må<br />
også foredles med innsikt og kjærlighet. I de store butikkjedene<br />
er omsetningen av økologiske grønnsaker ofte<br />
for liten. Varene blir liggende så lenge i hyllene at de blir<br />
ødelagt, og dermed synker omsetningen ytterligere. Dette<br />
kan bare endres ved at flere bevisste forbrukere velger<br />
økologisk. Ved å kjøpe økologisk kan vi blant annet bidra<br />
til at jordbruket ikke tilføres giftige sprøytemidler og at<br />
husdyrene får et bedre liv.<br />
Den største innvirkningen vi som enkeltmennesker<br />
har på samfunnsutviklingen er den innflytelsen vi øver<br />
gjennom våre daglige innkjøp. Hvis vi blir minst like<br />
opptatt av konsekvenser som mange i dag er av pris, kan<br />
vi glede av oss over å bidra til en sunnere samfunnsutvikling.<br />
Ved en bevisst prioritering har de aller fleste råd å<br />
handle slik de mener er riktig.<br />
Gjennom våre daglige innkjøp har vi innflytelse på samfunnsutviklingen. Foto: Stian Torstenson<br />
Side 8 Pengevirke – 0210
Tema: Sunnhet og sannhet<br />
Kvalitetsbevissthet<br />
Vi som kjøper økologisk har ofte gleden av å spise<br />
produkter med bedre smak. Det er mat som virkelig gir<br />
oss noe. Hva dette noe er, er ikke så lett å si. Det kan<br />
være at denne maten har et høyere innhold av bestemte<br />
vitaminer eller antioksidanter, men det er kanskje ikke<br />
det viktigste. Det viktigste er at vi tar våre erfaringer på<br />
alvor og at vi oppøver vår bevissthet for hvordan maten<br />
innvirker på vår allmenntilstand. Selv om forskerne har<br />
utviklet fantastiske analyseapparater, kan de ikke utkonkurrere<br />
våre egne sanser når det gjelder å gjøre en<br />
helhetsvurdering av produktene. Å utvikle disse sansene<br />
krever selvsagt at vi tar oss tid til å oppleve hva vi spiser<br />
og at mat ikke blir noe vi hastig hiver i oss. Vi må også<br />
vite at det ikke bare er dyrkningsmåten som avgjør et<br />
produkts kvalitet, men også jordart, klima og ikke minst<br />
bondens kunnskaper og dyktighet.<br />
Individets tidsalder<br />
Vi lever i en tid da alle mennesker har en sterk opplevelse<br />
av at de er unike. Ikke alle føler seg like vellykket og<br />
mange kan føle seg ensomme, men slik vil det ofte være<br />
i individets tidsalder. Det individuelle gir seg også utslag<br />
i vårt forhold til mat. Vi ser at noen trives best med<br />
vegetarkost, mens mange gjerne spiser kjøtt. Noen elsker<br />
søtt, mens andre blir kvalme bare ved synet av søte kaker.<br />
Vi vet alle hva vi liker godt. Dette kan samsvare, men<br />
samsvarer ikke alltid med det som gjør oss godt. Vi må<br />
derfor forholde oss aktivt utforskende slik at vi kan finne<br />
fram til den maten som styrker og gir livslyst. For noen<br />
kan det være gunstig med ulike kosttilskudd. Men på<br />
dette området utsettes vi for mange lettvinte teorier og<br />
det er ikke sikkert at det er nødvendig å bruke store summer<br />
på denne typen produkter. Det er ikke de offentlige<br />
ernæringskyndige som vanligvis anbefaler slike tilskudd,<br />
men en blanding av mer eller mindre seriøse entusiaster<br />
og store kommersielle aktører. At et menneske har hatt<br />
positive erfaringer med et produkt betyr ikke nødvendigvis<br />
at det er godt for oss, men vi kan jo undersøke. Vi<br />
må oppsøke allsidig kunnskap, men i og med at vi lever<br />
i individets tidsalder er det til syvende og siste bare oss<br />
selv som kan avgjøre hva vi trenger for å være oss selv<br />
på vårt beste. Ved å forholde oss aktivt utforskende på<br />
denne måten vil vi også øke vår selvinnsikt.<br />
Rått og godt<br />
Av Jannike Østervold<br />
Jo høyere opp i næringskjeden vi kommer, desto større<br />
blir konsentrasjonen av kjemikalier og skadelige stoffer.<br />
Dette gjelder både husdyr og fisk, og derfor bør vi unngå<br />
animalske produkter, mener Josefine og Jenni, som<br />
startet firmaet ‘Funky Fresh Foods’ høsten 2009. De har<br />
valgt å lage ren vegan mat – og de lager den rå.<br />
Rawfood er en populær og voksende trend. Mange<br />
som går over til rå mat rapporterer om at de får økt<br />
energi, finner sin idealvekt, får bedre hud, bedre fordøyelse,<br />
noen blir kvitt helseproblemer, og de føler seg<br />
generelt lykkeligere.<br />
Råkost er ikke noen ny oppfinnelse, men tilberedningsmetodene<br />
har utviklet seg mye. På kjøkkenet til en<br />
rawfood kokk finner du gjerne en supersterk blender for<br />
smoothier og supper, en foodprocessor som hakker og<br />
blander, en dehydrator, der du kan lage ‘brød’ av nøtter,<br />
frø og grønnsaker og en juicer til grønnsaks- og frukt<br />
juice, nøttesmør, pateer og desserter.<br />
Funky Fresh Foods driver en allsidig virksomhet med<br />
catering, matlagingskurs og kafekvelder. Du kan også<br />
leie en rawfood kokk som kommer hjem til deg og lager<br />
mat. Dessuten produserer de sunne og fristende rå kaker,<br />
som selges i flere butikker i Oslo. Endelig kaker som kan<br />
spises med verdens beste samvittighet!<br />
Funky Fresh Foods er kunde i <strong>Cultura</strong> <strong>Bank</strong>.<br />
Den ser akkurat ut som en ostekake, men er helt uten melkeprodukter,<br />
mel og sukker (og den smaker fantastisk godt, kan<br />
Jannike bekrefte)<br />
www.funkyfreshfoods.no<br />
0210 – Pengevirke Side 9
Smånytt<br />
Spirituelt orienterte<br />
leger går sammen<br />
Spiritualitet, holisme og komplementær behandling<br />
kan være tabuemner i den etablerte legeverdenen.<br />
Det kan fortsatt være vanskelig å utfordre eksisterende<br />
paradigmer og behandlingsmetoder til<br />
tross for omfattende ny forskning på ikke-etablerte<br />
metoder. Derfor har flere leger dannet nettverket<br />
Spirituelt Orienterede Læger i Danmark.<br />
Nettverkets formål er å fremme en gryende forandring<br />
i legeverdenen, hvor flere og flere leger stiller<br />
spørsmål rundt de etablerte normene, behandlingsmetodene<br />
og paradigmene. Nettverket ønsker å<br />
skape et trygt forum, hvor leger fritt kan diskutere<br />
alternative og spirituelle emner med likesin<strong>ned</strong>e.<br />
Nettverket har omkring 50 medlemmer, hvor to<br />
tredjedeler har valgt å være anonyme.<br />
Kilde: www.vifab.dk<br />
Les mer på: www.spiritnet.dk/solidanmark<br />
Biologisk kontor gir<br />
lavere sykefravær<br />
Grønne planter og fullspektret dagslys er virkemidlene<br />
i den biologiske kontorløsningen som tar<br />
elementer fra naturen inn på kontoret. Brukerne<br />
rapporterer om mindre tretthet og hodepine og<br />
<strong>ned</strong>gang i sykefravær. Løsningen har blant annet<br />
vært brukt på flere sykehus. Det ligger mye forskning<br />
bak løsningene. Blant annet har NASA funnet<br />
ut at det er regnskogsplanten Aglaonema modestum<br />
som har optimal luftrensende effekt. Belysningen<br />
ved en vanlig arbeidsplass kan være rundt 500 lux,<br />
som tilsvarer skumringslys ute, mens sollyset har en<br />
lysstyrke på 100 000 lux. Når lyset signaliserer at det<br />
er skumring, bli kroppen trett. Den store effekten<br />
av biokontoret kommer blant annet fra at lyset<br />
reflekteres fra plantene, dette gir lyset stor effekt på<br />
oss. På radiologisk avdeling på Ullevål Sykehus sank<br />
sykefraværet med 50% etter at de innførte biologisk<br />
kontor, og medarbeiderne følte seg friskere og mer<br />
motiverte. Biologiske kontorløsninger leies ut av<br />
firmaet BioOffice.<br />
www.biooffice.no<br />
Spesialist i medisin, kinesiolog og healer Marianne<br />
Kirkskov er initiativtaker til nettverket for Spirituelt<br />
Orienterede Læger i Danmark.<br />
Side 10 Pengevirke – 0210
Gjennombrudd i forskning om homøopatiske potenser<br />
Biodynamisk Forskningsforening har sammen med<br />
hollandske og sveitsiske kolleger testet en metode for<br />
å undersøke homøopatiske høy-potenser – de såkalte<br />
D30-potensene. D30 er vandige oppløsninger av et<br />
gitt stoff, hvor det etter 30 gjentatte potenseringer ikke<br />
er noe igjen av selve stoffet i oppløsningen. Imidlertid<br />
etterlater stoffet en dynamisk struktur i vannet, som<br />
fortsatt har en virkning på planters og mikroorganismers<br />
vekst og på sykdommer hos dyr og mennesker.<br />
Forsøkene er gjennomført på karsefrø ved bruk av den<br />
såkalte biokrystalliserings-metoden. Ved forsøkene<br />
er det dokumentert med stor statistisk sikkerhet at<br />
de to potensene tinn D30 og destillert vann D30 gir<br />
forskjellige formuttrykk i biokrystalliserings-bildene.<br />
Tinn-potensen svekker karsespirenes evne til å danne<br />
et helhetsbilde av krystallforgrenings-stammene (se<br />
bildene).<br />
Metoden fra undersøkelsen er ifølge Biodynamisk<br />
Forskningsforening den mest effektive som frem til nå<br />
er utviklet for å dokumentere homøopatiske høypotens-preparater.<br />
Erfaringsmessig er det vanskelig over<br />
en lengre forsøksrekke å påvise en tilbakevendende,<br />
systematisk virkning av høypotenser. Mange leger<br />
avviser fortsatt homøopatien, til tross for en økende<br />
dokumentasjon og tallrike praktiserende legers og<br />
homøopaters erfaringer.<br />
Metoden kan anvendes av homøopatiske virksomheter,<br />
for eksempel ved valg mellom mer eller mindre<br />
skånsomme laboratorie-prosedyrer, og ved utvikling<br />
av alternativer til hardhendte, men anerkjente oppvarminger<br />
(autoklavering) av bestemte preparater.<br />
Les mer på: www.biodynamisk-forskning.dk<br />
D30 Destillert Vann og D30 Tinn<br />
Kom deg fram med Haiketorget!<br />
Det er miljøvennlig at bilene som kjører på veiene<br />
blir fylt opp. Reisekostnadene pr. person blir også<br />
lavere. På www.haiketorget.no kan du legge inn<br />
strekningen du skal reise og bli koblet sammen med<br />
andre som skal i samme retning.<br />
Tjenesten er utviklet av Grønn Hverdag og Vegdirektoratet<br />
for å koble bilister med folk som trenger<br />
noen å sitte på med. Tjenesten kan både brukes ved<br />
akutt transportbehov, og for faste reiser som pendling<br />
til jobb og lignende. Samkjøringen har også<br />
positive konsekvenser for miljø og klima.<br />
Besøk Haiketorget for å finne noen å sitte på med,<br />
eller noen som vil sitte på med deg.<br />
Kilde: www.gronnhverdag.no<br />
Gode eksempler<br />
Stiftelsen Idébanken arbeider for å fremme en bærekraftig<br />
utvikling ved å vise nye muligheter gjennom<br />
bl.a. å formidle gode eksempler på bærekraftige<br />
løsninger som har vist at de fungerer i praksis. Du<br />
finner dem blant annet i Idébankens database på<br />
www.idebanken.no.<br />
Hver andre uke kan du uten kostnader få tilsendt<br />
en rekke eksempler og framtidsbilder om bærekraftig<br />
utvikling i Norden. Det eneste du behøver<br />
å gjøre er å bestille det elektroniske nyhetsbrevet<br />
fra Stiftelsen Idébanken, ved å sende en e-post til<br />
ola@idebanken.no<br />
0210 – Pengevirke Side 11
Tema: Sunnhet og sannhet<br />
I terapienes mangfold<br />
Det vrimler av alternative behandlingstilbud. Disse har utvilsomt hjulpet mange, men jeg stiller<br />
meg ofte spørsmål om alt er like bra og om hvordan dette egentlig kan virke. Samtidig ser jeg at<br />
det her finnes det et stort erfaringsmateriale som viser at vi trenger en langt videre kunnskap enn<br />
den dagens naturvitenskap kan tilby<br />
Av Arne Øgaard<br />
70-tallet var alternativenes tiår. Mange opplevde at<br />
samfunnsutviklingen var inne i et feilspor og begynte å<br />
søke etter noe annet. Det oppstod alternative boformer,<br />
alternativt jordbruk, alternative forlag og aviser, alternative<br />
kafeer, alternativ pedagogikk, alternativ energi og<br />
mye annet. Mange ville noe nytt som var vennligere mot<br />
naturen og menneskene. På slutten av 70-tallet deltok<br />
jeg på et møte i Alternativt nettverk i Danmark. Her var<br />
det representanter fra mange svært ulike retninger, men<br />
det var få som var opptatt av alternativ medisin. Fotsoneterapi<br />
var et kjent begrep, men ikke noe stort.<br />
Utover på 80-tallet forsvant mange<br />
av 70-tallets alternativer, mens<br />
andre fortsatte under andre navn,<br />
alternativt jordbruk ble omdøpt<br />
til økologisk jordbruk osv. I dette<br />
tiåret skjedde imidlertid en stor<br />
oppblomstring av ulike alternative<br />
behandlingstilbud. Mennesker med<br />
stor vilje til å helbrede strømmet til<br />
kurs og skoler og denne veksten har<br />
pågått helt til i dag.<br />
Selv ble jeg involvert i to slike<br />
skoler som lærer i ernæring, og i den<br />
ene skolen satt jeg også i administrasjonen.<br />
Jeg kom fra et jordbrukskollektiv<br />
med marginal økonomi og<br />
hvor et beskjedent antall nøtter og rosiner ble nøyaktig<br />
fordelt ved frokostbordet. Det ble dermed en stor overgang<br />
å komme til et arbeidsområde hvor tusenlappene<br />
sirkulerte i høyt tempo. Mens de fleste av de alternative<br />
på 70-tallet hadde et visst preg av hippiestilen, var det en<br />
helt annen type folk på disse kursene. For å ha råd til de<br />
kostbare helgekursene måtte de ha en godt betalt jobb.<br />
De fleste jeg traff var hyggelig, intelligente og hadde stor<br />
vilje til å gjøre noe godt for sine medmennesker. Det<br />
som uroet meg var at få hadde vilje til virkelig å fordype<br />
seg ernæringens mange mysterier. De fleste ville ha raske<br />
råd. ‘Ser du dårlig i mørket så spis gulrøtter, osv’. Det<br />
hadde nok noe med prisen på kursene å gjøre. Har du<br />
betalt mye, vil du ha igjen noe du kan bruke. På denne<br />
måten oppstod et marked for forenklede løsninger.<br />
I den tiden jeg satt i administrasjonen var jeg ofte<br />
usikker på de andre lærerne. Hvem av dem kunne noe,<br />
hvem trodde at de kunne noe og hvem bløffet. Det var<br />
dessverre slik at en del karismatiske ‘troende’ tjente store<br />
penger på andres godtroenhet. For meg var dette et felt<br />
som var vanskelig å gjennomskue.<br />
Hvor kom de fra<br />
„Det som uroet meg var<br />
at få hadde vilje til virkelig<br />
å fordype seg ernæringens<br />
mange mysterier. De<br />
fleste ville ha raske råd.<br />
‘Ser du dårlig i mørket<br />
så spis gulrøtter, osv’. Det<br />
hadde nok noe med prisen<br />
på kursene å gjøre. “<br />
Hvor kom så disse impulsene fra Mye kom fra fortiden.<br />
Hahnemanns homeopati fikk en oppblomstring, det<br />
samme gjorde mange former for folkemedisin ikke bare<br />
fra Norge, men også fra fjerne steder<br />
som New Zealand. Først og fremst<br />
ble det innhentet kunnskap fra de<br />
eldgamle kinesiske og indiske kulturene.<br />
Her fantes det en omfattende<br />
kunnskap om dynamiske livsprosesser.<br />
Å bli akupunktør krevde noe<br />
mer enn noen helgekurs. Det samme<br />
gjaldt for den ayurvediske medisinen.<br />
Mange tok omfattende utdannelser<br />
i disse feltene, men samtidig<br />
fantes det korte kurs i forenklede<br />
metoder til å påvirke kroppens<br />
meridiansystem og livsenergier.<br />
Ulike former for healing ble også<br />
populært, og sammen med alt dette<br />
gamle dukket det også opp terapier med store doser<br />
vitaminer og mineraler. Selv om det her dreier seg om<br />
en mer naturvitenskaplig tenkning, er det ikke anerkjent<br />
naturvitenskapelig kunnskap. I de siste årene har det også<br />
fremkommet ulike former for moderne teknologi som<br />
også skal kunne påvirke og balansere kroppens livsenergier.<br />
Dette bare som en liten antyding av det store mangfoldet.<br />
Metodene er mange og forskjellige, og det er også<br />
menneskene. Du kan treffe innsiktsfulle mennesker med<br />
omfattende kunnskaper. Du kan treffe mennesker med<br />
helbredende evner og du kan treffe andre som har mer<br />
begrenset innsikt i hva de driver med. Noen korte kurs<br />
i healing er ikke nok til å møte de problemene som kan<br />
oppstå i denne terapiformen.<br />
Side 12 Pengevirke – 0210
Tema: Sunnhet og sannhet<br />
Alternativ og komplementær behandling er mange ting - som her det kroppsorienterte behandlingssystemet ManuVision, hvor det benyttes teknikker<br />
som bevegelse, massasje, leddfriggjøring, akupressur, soneterapi og pusteterapi. Foto: Torben Svendsen<br />
Ny kunnskap nødvendig<br />
Vi lever i naturvitenskapens tidsalder, men samtidig<br />
gjennomsyres samfunnet av terapitilbud som er basert<br />
på prinsipper som er helt ukjente for denne vitenskapen.<br />
Å forbinde de ulike kunnskapsformene er ingen<br />
enkel oppgave. Det kreves at de involverte aksepterer<br />
at virkeligheten har både en fysisk og en ikke-fysisk<br />
dimensjon. Blant mange av de alternative terapeutene er<br />
ikke dette selvsagt. De prøver å pakke inn sine erfaringer<br />
i naturvitenskaplige termer, men dette provoserer<br />
de som arbeider innen naturvitenskapen. Samtidig er de<br />
naturvitenskapelige redde for å miste anselse dersom de<br />
innrømmer at deres metoder ikke kan beskrive hele virkeligheten.<br />
Grunnlaget for samarbeid og dialog er derfor<br />
ikke så godt.<br />
Mens de skolemedisinske medisinene ofte har en<br />
generell virkning, er mange av de alternative behandlingsformene<br />
avhengige av terapeutenes evne til å finne<br />
den riktige behandlingen til hver enkelt pasient. Målet<br />
er ikke å dempe symptomer, men å nå fram til bakenforliggende<br />
årsaker. I behandlingen kan også relasjonene<br />
mellom behandler og pasient være vesentlig. Disse<br />
metodene egner seg derfor ikke for de dobbeltblinde forsøkene<br />
som er så verdsatt i naturvitenskapen. Det er for<br />
eksempel ikke mulig å behandle en gruppe med kinesiologi<br />
og så behandle en annen gruppe med noe som ligner<br />
kinesiologi, men som ikke er det.<br />
Å utvikle en helhetlig kunnskap som omfatter både de<br />
alternative og de skolemedisinske metodene vil kunne<br />
gi hele det medisinske feltet et omfattende løft. I Norge<br />
har Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og<br />
alternativ medisin, NAFKAM, opprettet et register for<br />
eksepsjonelle sykdomsforløp. Det vil som oftest si beskrivelser<br />
av pasienter som har oppnådd positive resultater<br />
med alternativ behandling. Professor Vinjar Fønnebø<br />
har her gjort et meget viktig arbeid. Faktaene forligger,<br />
men for å forstå dem trengs det en utvidet menneskeforståelse.<br />
Dette er en omfattende oppgave som vil trenge<br />
store gavepenger. I dag er det lite som tyder på at disse<br />
pengene vil komme fra staten.<br />
0210 – Pengevirke Side 13
Tema: Sunnhet og sannhet<br />
Når alternativ behandling<br />
skal måles og veies<br />
Alternativ behandling sprer seg utover det ganske land. Samtidig forsøkes det å bygge bro mellom<br />
det alternative og det tradisjonelle helsesystemet. Men samarbeidet går svært langsomt. I stedet<br />
preges utviklingen av troløse pasienter som søker sine egne veier<br />
Av Henrik Platz<br />
Vel en million dansker oppsøker hvert år alternativ<br />
behandling, – dvs. en behandlingsform som ikke er en<br />
del av det etablerte og trygdefinansierte helsevesenet.<br />
Halvparten av befolkningen har anvendt alternativ<br />
behandling en gang i livet, med massasje, soneterapi og<br />
akupunktur som de mest utbredte behandlingsformene.<br />
Og tendensen er stigende.<br />
Det er nesten like mange alternative behandlere pr.<br />
innbygger som det er allmennpraktiserende leger i Danmark.<br />
Samtidig ser vi en tendens til at private og bedrifter<br />
tegner helseforsikringer, hvor alternativ behandling<br />
også er en mulighet. Spørsmålet er derfor, hvordan ser<br />
det tradisjonelle helsevesenet på alternativ behandling,<br />
og er det et samarbeid på vei<br />
Offentlig tilnærming<br />
De siste 30 årenes ukonvensjonelle behandlingsformer<br />
har i hvert fall ikke gått upåaktet hen for det offentlige,<br />
danske helsevesenet. Helsevesenet har – mer eller<br />
mindre nødtvungent – innført en rekke tiltak for å gjøre<br />
alternativ behandling mer gjennomsiktig:<br />
» I 1985 ble Sundhedsstyrelsens Råd vedrørende Alternativ<br />
Behandling stiftet, som følge av den økende<br />
interessen blant befolkningen for alternativ behandling.<br />
» I 1998 besluttet Folketinget å opprette et Videns- og<br />
Forskningscenter for Alternativ Behandling (VIFAB),<br />
som utarbeider nøytrale beskrivelser av alternative<br />
behandlingsformer. Formålet var å rydde opp i skyggesidene<br />
av det alternative universet.<br />
» I 2000 oppfordret Sundhedsstyrelsen sykehusavdelinger<br />
til ikke å motsette seg pasienters ønske om å<br />
benytte alternativ behandling under innleggelse, såfremt<br />
det ikke er til skade for pasienten, og pasienten<br />
selv betaler for den alternative behandlingen.<br />
» I 2004 kom loven om ‘Registreret Alternativ Behandler<br />
(RAB)’ – en beskyttet tittel hvor alternative<br />
behandlere kan dokumentere at de innfrir lovens<br />
krav om utdannelse, etikk, klagemuligheter og god<br />
klinisk praksis.<br />
Marginalt samarbeid<br />
I dag anvendes akupunktur i økende omfang av praktiserende<br />
leger og på de danske sykehusene, som et tilbud til<br />
gravide og kreftpasienter for å lindre smerter og kvalme.<br />
Også selv om det ikke kan gis 100 % vitenskapelig dokumentasjon<br />
for behandlingens effekt. Men det er ikke mye<br />
som tyder på at det er et seriøst og gjensidig forpliktende<br />
samarbeid på vei mellom det etablerte og det alternative<br />
helsesystemet.<br />
I en analyse fra Syddansk Universitet av det danske<br />
tilbudet av komplementær og alternativ behandling<br />
fra 2007 kan det konstateres at kun 4 % av pasientene<br />
i alternativ behandling blir anbefalt av det etablerte<br />
systemet. Tilsvarende har alternative behandlere henvist<br />
13 % av sine pasienter videre til det etablerte systemet.<br />
Samtidig er en stor del av pasientene til behandling for<br />
den samme lidelsen i både det etablerte og i det alternative<br />
systemet – uten at de etablerte behandlerne nødvendigvis<br />
er klar over det.<br />
Vitenskapelig anerkjent effektforskning viser at<br />
alternativ medisin og alternativ behandling kun i meget<br />
begrenset omfang er dokumentert, hvis det overhodet<br />
har noen effekt. Og det alternative tas ikke alvorlig i<br />
legeverdenen før det er gjennomført vitenskapelige bevis<br />
for behandlingens effekt (evidens), forteller overlege, dr.<br />
med. Poul Jaszczak, som er formann i Lægeforeningens<br />
etiske utvalg:<br />
„Vi har alltid vært klare til å stille opp for å undersøke<br />
om alternativ behandling har en målbar effekt. Vi kan<br />
også godt leve med at den bare i noen tilfeller har en<br />
effekt, slik som vi har sett det med akupunktur. Men vi<br />
opplever at talsmennene for de alternative behandlere<br />
enten ikke forstår våre vitenskapelige forskningspremisser<br />
og arbeidsmetoder, eller også vil de ikke forstå dem.<br />
Det må forskning til for at det blir noe komplementært i<br />
det danske helsesystemet. Inntil da vil det være parallelle<br />
systemer. Ellers vil vi kaste blår i øynene på pasientene<br />
og bruke penger uten grunn“.<br />
Den troløse befolkningen<br />
Det virker paradoksalt at så stor del av befolkningen for<br />
egen regning anvender alternativ behandling, samtidig<br />
Side 14 Pengevirke – 0210
Tema: Sunnhet og sannhet<br />
Formann for Sundhedsrådet, kinesolog Annemarie<br />
Goldschmidt, har en drøm om at det<br />
etableres en bachelor i alternativ behandling,<br />
slik at alternative behandlere kan utdannes<br />
på lik fot med for eksempel sykepleiere og fysioterapeuter.<br />
I mellomtiden undervises alternative<br />
behandlere nemlig like mange timer som<br />
sykepleiere i anatomi og fysiologi.<br />
Foto: Henrik Platz<br />
som dette ikke tas alvorlig i den tradisjonelle legeverdenen.<br />
Det tyder på at befolkningen ikke vil finne seg i<br />
legeverdenens holdning til alternative metoder. De blir<br />
troløse, søker sine egne veier og begynner å utveksle<br />
erfaringer med hverandre om behandlingers effekt.<br />
Det ser vi for eksempel på den uavhengige nettsiden<br />
www.lachion.dk hvor det er mulig å dele erfaringene sine<br />
med sykdom og behandling samt å bedømme de behandlerne<br />
man har prøvd. Interessen for alternative behandlingsformer<br />
kan derfor presse det tradisjonelle helsesystemet<br />
i en komplementær retning, forteller Annemarie<br />
Goldschmidt, som er formann for Sundhedsrådet – en<br />
alternativ behandlerforening i Danmark:<br />
„Jeg tror at det kommer mer alternativ behandling i<br />
fremtiden, fordi legene i det konvensjonelle helsevesenet<br />
blir nødt til det. Helseutgiftene eskalerer, men så lenge vi<br />
ikke har kunnet si at vi sparer så og så mye ved alternativ<br />
behandling, er den blitt bagatellisert. Men vi kan som<br />
alternative behandlere noe som den praktiserende lege<br />
ikke er utdannet til. Vi kan gjøre noe for å forbedre folks<br />
funksjonsevne, fordi vi tenker forebyggende og bygger<br />
på folks helse og ansvar for eget liv. Det er her vi har vår<br />
styrke. Vi rommer ingen fare, men er et supplement til<br />
den konvensjonelle behandlingen“.<br />
Men befolkningens troløshet kan også få uheldige<br />
konsekvenser og kan i verste fall være med på å forverre<br />
pasientenes tilstand, mener overlege Poul Jaszczak fra<br />
Lægeforeningen:<br />
„Vi går inn for at det frie valget skal gjelde i behandlingssammenheng.<br />
Men ved en rekke alvorlige sykdommer<br />
med ubehagelige diagnoser og med vidtgående<br />
konsekvenser, ser vi at pasientene søker alternativer. For<br />
eksempel ved kreftdiagnoser har vi sett at pasienter velger<br />
bort en grundig dokumentert behandling og går for<br />
en alternativ behandling i stedet. Det synes vi er uheldig.<br />
Her har vi som leger ikke vært gode nok til å kommunisere<br />
med pasientene om hva vi egentlig kan tilby“.<br />
Leger setter spørsmålstegn<br />
Flere og flere leger har dog begynt å tre frem samtidig<br />
som de stiller spørsmål ved den konvensjonelle behandlingen,<br />
den manglende kunnskapen om helhet i kropp,<br />
sinn og ånd i legeverdenen, de snevre måleredskapene<br />
i den evidensbaserte forskningen og de fastspikrede<br />
sannhetene om sykdom og helse. Den store interessen<br />
for alternativ behandling i befolkningen avspeiles nemlig<br />
også av en gryende interesse hos leger for å se på sykdom<br />
og helse i et bredere perspektiv. Det mener lege, kine-<br />
0210 – Pengevirke Side 15
Tema: Sunnhet og sannhet<br />
solog og healer Marianne Krikskov, som er formann for<br />
Sammenslutningen af Spirituelt Orienterede Læger i<br />
Danmark:<br />
„Det ville være en fordel for alle, at vi som leger var<br />
ydmyke og tok det som et tydelig budskap at det er så<br />
mange i befolkningen som går til alternativ og komplementær<br />
behandling. Det er jo snakk om velutdan<strong>ned</strong>e<br />
mennesker som setter seg godt inn i tingene. I dag dannes<br />
det en evidens hos den enkelte, som er likeså viktig<br />
som all annen evidens. Befolkningen lar seg ikke herse<br />
med. Det ser jeg som et sunt tegn. Vi har bruk for et<br />
både-og, ikke et enten-eller“.<br />
En endring på vei<br />
Det blir spennende å se om det i de kommende årene<br />
blir en tettere, mer åpen og forpliktende dialog mellom<br />
det alternative og det etablerte behandlingsvesenet.<br />
Det er ikke nok med en nøytral Sundhendsstyrelse og<br />
Videns- og Forskningscenter for Alternativ Behandling<br />
med beskjedne midler i den store sammenhengen, om<br />
det skal etableres noe anerkjent komplementært system.<br />
Men kanskje er det i ferd med å skje en endring. De<br />
alternative behandlerorganisasjonene møtes i hvert fall<br />
til høsten i Sundhedsstyrelsen med de Praktiserende<br />
Lægers Organisation for å drøfte hvilken rolle komplementær<br />
og alternativ behandling vil spille i fremtidens<br />
helsesystem.<br />
Utbredelsen av alternativ behandling<br />
I Norge har 48,7 % benyttet alternativ behandling i<br />
løpet av det siste året – fem ganger så mange som<br />
i 1997. De mest populære behandlingsformene er<br />
massasje (23,7 %), akupunktur (10,8 %) og soneterapi<br />
(5,6 %). Kilde: www.nifab.no<br />
Les mer om alternativ behandling<br />
Helsedirektoratet har opprettet en frivillig registreringsordning<br />
for alternative behandlere i<br />
Brønnøysundregistrene med utgangspunkt i Lov<br />
om alternativ behandling av sykdom mv. fra 2004 –<br />
www.helsedirektoratet.no – søk på alternativ behandling.<br />
NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ<br />
behandling<br />
Opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet for å<br />
gi Norges befolkning nøytral, forsknings- og erfaringsbasert<br />
informasjon om alternativ behandling –<br />
www.nifab.no<br />
KUFAB – Forskningsgruppe vedrørende Alternativ<br />
Behandling (DK)<br />
Forskningsgruppe på Københavns Universitet om<br />
alternativ behandling, som måler effekten på helbredet.<br />
Fokus er soneterapi, akupunktur og meditasjon<br />
– www.kufab.ku.dk<br />
CCESCAM – Center for tværvidenskabelige evalueringsstudier<br />
af komplementær og alternativ behandling<br />
(DK)<br />
Forskere fra Århus Universitet og Syddansk Universitet<br />
i samarbeid med selvstendige alternative behandlere<br />
samt avdelinger ved universitetshospitalene i<br />
Århus og Odense – www.ccescam.dk<br />
NAFKAM – Nasjonalt forskningssenter innen komplementær<br />
og alternativ medisin (NO).<br />
Tverrfaglig forskningssenter innenfor komplementær<br />
og alternativ medisin. Ble i 2008 valgt som WHOs<br />
første samarbeidspartner i Nord-Europa innenfor<br />
folkemedisin og alternativ behandling – www2.uit.no –<br />
søk på NAFKAM<br />
SABORG – Sammenslutning av alternative behandlerorganisasjoner<br />
(NO) – www.saborg.no<br />
I boken Sund skepsis og sund fornuft (Hovedland<br />
2010), setter 17 leger spørsmålstegn<br />
ved de fastspikrete sannhetene innen helseområdet.<br />
Boken er redigert av Lasse Skovgaard og<br />
har som formål å nyansere helsedebatten ut fra<br />
et bredere og mer helhetsorientert perspektiv.<br />
Side 16 Pengevirke – 0210
Tema: Sunnhet og sannhet<br />
Fødsel uten frykt<br />
I dag preges graviditet og fødsel av fokus på hva som kan gå galt. Men om vi ønsker sunne<br />
familier, må vi sette lys på betingelsene for ro og tillit hos foreldrene<br />
Av Helene Bovin, privatpraktiserende jordmor<br />
Kastet ut i den største kroppslige og mentale utfordring<br />
i livet, plasseres man som fødende oftest på en travel<br />
fødeavdeling. Der møtes man av en fremmed jordmor –<br />
eller flere hvis fødselen tar lang tid – som man forventes<br />
å skulle ha full tillit til i løpet av sitt indre uvær. Underveis<br />
tilbys man overvåkning, drypp og smertebehandling,<br />
men sjeldent kjente ansikter som kan formidle dyp tillit<br />
til at dette er noe man kommer til å klare. Etter fødselen<br />
overflyttes man til en ny, fremmed avdeling, lykkelig,<br />
rystet og sårbar som aldri før. Og før man vet ordet av<br />
det, sitter man i hjemmet sitt med en skrikende baby,<br />
sprengte bryster og en urolig mann, mens helsestasjonens<br />
telefonsvarer forteller at helsesøster kan komme på<br />
besøk om 10 dager.<br />
Det er slitsomt å være i en tilstand av tilbakeholdt panikk.<br />
En del kommer aldri til å amme. Noen finner ikke<br />
ut av det i forhold til familielivet, men skilles midt oppe i<br />
de massive forandringene.<br />
Risiko eller fare<br />
I vår streben etter å oppnå best mulig helse, fokuserer vi<br />
i forbindelse med graviditet og fødsel ganske ensidig på<br />
kontroll og på informasjon om risikofaktorer. Vi forsøker<br />
å eliminere faretruende tilstander ved å beregne en statistisk<br />
mulighet for at de kan inntreffe. Tanken på at noe<br />
kan være farlig, som kanskje vil skje, anses av de fleste<br />
gravide og fødende som mer reell, enn det de opplever<br />
og sanser i nuet. På denne måten kommer verden til å<br />
fremstå som en uendelig mengde<br />
med muligheter for at det kommer<br />
til å gå galt.<br />
I stedet for å reagere på en<br />
reell faretruende situasjon, blir vi<br />
maktesløse og lammet. Det er ikke<br />
mulig å forholde seg fornuftig til<br />
det som ikke har skjedd og som<br />
kanskje aldri skjer. Det eneste vi<br />
kan er å forebygge, noe som blir et<br />
uendelig prosjekt. Når kan vi vite<br />
at vi har forebygget nok Hvilken<br />
grad av risiko må vi leve med<br />
Hvis vi mister navigasjonsredskapene<br />
håp og tillit, forvirres vi og<br />
mister retningen. I et risikoorientert<br />
samfunn skyves disse bort som<br />
ubrukelige. Det er jo absurd å tro<br />
at noe skal gå bra, når alle eksperter er bekymret. Men<br />
det har bivirkninger å ha et overdrevet fokus på risiko,<br />
spesielt for gravide og fødende.<br />
Hormonenes betydning<br />
Oxytocin er vårt fødselshormon. Oxytocin produserer<br />
veer og demper smertene i den fødende kvinnens kropp.<br />
Det gjør oss empatiske og fintfølende overfor spedbarns<br />
behov. Det frigir melken og styrker evnen til å amme og<br />
til tilknytning. Men i angst og utrygghet frigjøres adrenalin,<br />
som hemmer oxytocin. Derfor blir en fødsel lenger<br />
og mer smertefull når man er utrygg og redd.<br />
Det er umulig å være hengiven, empatisk og omsorgsfull<br />
når adrenalinet pumper i kroppen. Da er hensikten<br />
at vi skal fokusere på flukt, kamp og overlevelse, og ikke<br />
flyte hen i veer eller i spedbarnets ansiktsuttrykk. Og når<br />
adrenalinproduksjonen dabber av, må oxytocinet igjen<br />
skjerpe vår fødselsberedskap. Et redskap som er like<br />
viktig for overlevelsen som kamp og flukt.<br />
Ro og tillit gir god helse<br />
Det vil kreve en mindre revolusjon i helsevesenet for å<br />
endre risiko-orienteringen. Men om vi fremmer betingelsene<br />
for ro og tillitsfullhet for kommende og nybakte<br />
foreldre, vil vi styrke mulighetene for at de kan merke,<br />
kjenne og bruke de nødvendige ressursene for å skape,<br />
føde og ta vare på de nye verdensborgerne. Det vil gi<br />
mer sunnhet og helse, både nå og i fremtiden.<br />
Helene Bovin er privatpraktiserende jordmor i Århus,<br />
hvor hun tilbyr gravidemassasje, fødselsforberedelse,<br />
ammeveiledning, barselsmassasje og babybehandlinger.<br />
Les mer på www.helenebovin.dk<br />
0210 – Pengevirke Side 17
Tema: Sunnhet og sannhet<br />
Tanker om sunnhet og<br />
sannhet i behandling<br />
Kropp og psyke kan ikke adskilles. Spørsmålet er imidlertid om vi i det hele tatt arbeider med følelsene<br />
og kroppen i vårt moderne samfunn Visst snakker vi om dem og går i kognitiv terapi. Men<br />
hvor mye arbeider vi egentlig med følelsene våre i kroppen – der hvor de oppstår<br />
Av Kristoffer Glavind Kjær, sosialpsykolog og kroppsterapeut<br />
Vi mennesker er en forunderlig sammenblanding av<br />
kropp, tanker og følelser. Helse handler i stor grad om<br />
våre forhold til det vi kjenner, tenker og føler. De fleste<br />
vil vel være enige om at alle tre deler må være i balanse<br />
for at vi kan ha det godt med oss selv. Derfor er det et<br />
paradoks at det etablerte helsesystemet kun behandler to<br />
av aspektene – kroppen og tankene – og ikke ser på relasjonen<br />
med det vi merker, det vi tenker og det vi føler.<br />
I det øyeblikket vi splitter tingene opp, mister vi dels<br />
muligheten til å helbrede de mer sammensatte plagene,<br />
altså ikke brukne ben, men sykdommer som depresjoner,<br />
stress, kreft med mer. Dels mister vi muligheten til å få<br />
personene selv til å forstå sammenhengen bak sykdommen<br />
deres, slik at de selv kan se seg som en del av forløpet,<br />
og ikke bare bli det passive ‘offeret’ for en sykdom.<br />
Alt skal måles og veies<br />
Det er flere årsaker til at skillene mellom kropp, psyke<br />
og tanke har funnet sted. En grunn er vitenskapens krav<br />
om at alt skal kunne måles og veies. En annen grunn<br />
er et menneskesyn som kun definerer oss ut fra hodet.<br />
Siden Decartes formulerte setningen ‘cogito ergo sum’<br />
– jeg tenker, altså er jeg – har vi i vesten faktisk oppfattet<br />
kroppen som et vedheng til hodet.<br />
Sett i et historisk perspektiv henger uviklingen av<br />
legevitenskapen sammen med utviklingen av en rekke<br />
andre teknologier, som har sine røtter i opplysningstidens<br />
tro på at sannheten kan avdekkes. Dette får som<br />
konsekvens at vi setter fokus på opprinnelsesstedet. Det<br />
vil si, at det gjelder å lokalisere det sted hvor sykdommen<br />
viser seg første gang.<br />
I vår søken etter opprinnelsesstedene kan vi i noen<br />
tilfeller komme til å overse selve årsaken, fordi den ikke<br />
åpenbares i tilstander som kan måles objektivt. For eksempel<br />
kunne opprinnelsesstedet til en sykdom være en<br />
form for kreft, men selve årsaken kunne ligge i at pasienten<br />
gjennom lengre tid har hatt et svekket immunforsvar<br />
på grunn av en overdreven engstelse.<br />
De sykdommene som utfolder seg i gråsonene mellom<br />
kropp og psyke, kan ha andre årsakssammenhenger<br />
enn de rent fysiske skavanker. Legevitenskapen medfører<br />
en sterk oppdeling mellom de ulike kroppsdelene, vev<br />
og organer. Er oppdelingen hensiktsmessig, og hva slags<br />
konsekvenser har dette når det gjelder forebygging og<br />
helse<br />
Mellom tradisjon og legevitenskap<br />
Legevitenskapen har vært en hjørnestein i den høye<br />
levestandarden vi har i dag. Vi kan transplantere et nytt<br />
hjerte eller gi døve hørselen tilbake gjennom operasjon.<br />
Legevitenskapen er et bolverk mot overtro og humbug,<br />
men den rommer også begrensninger, så lenge sykdomskriteriene<br />
er som de er.<br />
I tradisjonell kinesisk og indisk medisin har vi mer<br />
enn 3000 års erfaring, som viser at det finnes en subtil<br />
sammenheng i hele kroppen. Her ses kropp og psyke<br />
som en enhet, hvor for eksempel for mange bekymringer<br />
viser seg fysisk (svekker mave og milt), og organene har<br />
en intern kommunikasjon med hverandre. Når denne<br />
sammenhengen blokkeres, oppstår det ubalanse, og det<br />
er ofte det som gjør oss syke.<br />
Den moderne legevitenskapen ser på sykdom som et<br />
fremmedlegeme, og derfor er den også vanskelig å fore-<br />
Kristoffer Glavind<br />
Kjær har skrevet boken<br />
Kropslig Intelligens<br />
(Borgen 2009) – om<br />
hvordan vi kan bli bedre<br />
til å være fullt og<br />
helt til stede i kroppen<br />
på en avspent måte.<br />
Side 18 Pengevirke – 0210
Tema: Sunnhet og sannhet<br />
Kropp og psyke er uadskillelige<br />
størrelser, og i kroppsorientert behandling<br />
inngår også interaksjonen<br />
mellom behandler og den behandlede<br />
som et viktig element.<br />
Foto: Torben Svendsen<br />
bygge. Så lenge legevitenskapen<br />
ikke ser på kropp og psyke som<br />
en enhet, får den problemer<br />
med å forebygge sykdom. Kanskje<br />
fordi den mangler begreper<br />
om den interne balanse Det<br />
meste av medisinske midler blir<br />
nemlig utviklet ut fra prinsippet<br />
om at ‘med ondt skal ondt<br />
fordrives’, og ofte er medisinen<br />
hard å takle for kroppen. Og<br />
derfor oppstår bivirkninger,<br />
som endrer kroppens balanse.<br />
Penicillin slår for eksempel både<br />
<strong>ned</strong> på kroppens egen viktige<br />
tarmflora og de skadelige<br />
bakteriene. Hvis jeg skal styrke<br />
min kropp, må jeg derfor ty til<br />
naturlegemidler.<br />
Flere perspektiver på<br />
sykdom<br />
Målet må være å se på helse og kropp ut fra så mange<br />
perspektiver som mulig. Her kan det være flere problemer,<br />
som rett og slett krever at man ‘rører’ ved dem. I<br />
forbindelse med psykiske lidelser, hvor vår kropp og våre<br />
sanser lukker seg om seg selv, er det like virksomt å få<br />
folk tilbake til livet gjennom berøring, som ved å gi dem<br />
beroligende medisin. Berøring er en av de viktigste faktorene<br />
når det gjelder barns fysiske og psykiske utvikling.<br />
Hvorfor skulle det være annerledes for oss voksne<br />
Ordet depresjon betyr ‘å undertrykke’. Spørsmålet<br />
er om behandlingen så ikke burde rette seg mot å åpne<br />
pasientens kropp og sinn mer enn å ‘legge lokk på’ ved<br />
bruk av beroligende medisin Det er tankevekkende at<br />
samfunnets måte å håndtere de utilpassede og urolige på<br />
er gjennom medisinering. Kroppen proppes med ‘lykkepiller’,<br />
så den kan fungere igjen. Derfor slipper vi å måtte<br />
ta stilling til tankene og følelsene bak uroen.<br />
Den opplevelsen vi har av oss selv og kroppen vår, bør<br />
fylle mer i behandlingen. Hvis valget kun står mellom<br />
pillen eller kniven, overser vi nemlig en verdifull behandlingsform,<br />
og spesielt en kilde til å kunne forstå oss<br />
selv.<br />
Nye tider<br />
Det er heldigvis nye tider på vei innenfor vitenskapene,<br />
hvor de teknologiske fremskrittene stiller spørsmålstegn<br />
ved forestillingen om hva som kan måles. Det er en<br />
stigende anerkjennelse av de ting som ikke (ennå) kan<br />
måles, og man begynner å hylle intuisjon, følelsesmessig<br />
nærvær m.m.<br />
Det er også i ferd med å bli allment akseptert at<br />
følelser innvirker på kroppen og at kroppen har sin egen<br />
hukommelse. Kroppen er ikke bare et „tomt“ vedheng til<br />
vår hjerne, men det er kroppen som former våre opplevelser<br />
og vår tilgang til livet. Det fornemmelse vi har av<br />
oss selv er først og fremst en kroppslig opplevelse. Ved<br />
å forbinde oss med den kommer vi tilbake til oss selv,<br />
så vi kan merke hva vi har behov for og hvor vi skal hen<br />
(Kroppslig intelligens).<br />
0210 – Pengevirke Side 19
Tema: Sunnhet og sannhet<br />
Elektromagnetisk<br />
stråling og helse<br />
Elektromagnetisk stråling omgir oss overalt, men hva gjør den egentlig med oss Det finnes mye<br />
informasjon og forskningsresultater, men den når ikke ut. Nå er det startet en ny forening i Norge<br />
av engasjerte mennesker som vil spre informasjon<br />
Av Jannike Østervold<br />
Den nye foreningen heter Folkets strålevern og ble<br />
etablert 1. mai i år. En av de sentrale personene er<br />
sivilingeniør Sissel Halmøy, som i flere år har arbeidet i<br />
Norges Miljøvernforbund, med ansvar for elektromagnetisk<br />
stråling. Sissel forteller at hennes interesse for<br />
helseeffekter av stråling startet for 25 år siden, da hun<br />
plutselig ble alvorlig syk og ble liggende 14 dager på<br />
overvåkingen på Ullevål Sykehus uten at legene fant ut<br />
hva som var galt. Gradvis ble hun bedre. Etter 3 må<strong>ned</strong>ers<br />
sykefravær med diagnose virus på hjernen, kom hun<br />
tilbake til jobben og ble straks dårlig igjen. Hun forsto<br />
da at det var noe der som gjorde henne syk, og etter litt<br />
research fant de ut at kontoret lå rett over en transformator.<br />
Helseproblemene forsvant etter at hun byttet<br />
kontor, men følsomheten for stråling er der fremdeles i<br />
dag. Dette ble starten på et mangeårig engasjement for å<br />
finne ut mer om sammenhenger mellom elektromagnetisk<br />
stråling og helse.<br />
Trådløse nettverk er ille, mener Sissel. Og noe av<br />
det verste er at det er blitt helt alminnelig at alle klasserom<br />
har trådløst nett, så barna blir utsatt for stråling<br />
hver dag. Skolene velger trådløst nett fremfor kabling<br />
av økonomiske årsaker, og fordi de mangler kunnskaper<br />
om at det kan være helseskadelig. Svært mange skoler<br />
har også mobilmaster i skolegården, det får de årlig leie<br />
for, og det kommer godt med i en slunken skolekasse.<br />
Forskning viser at barn er spesielt sårbare, fordi de er<br />
under utvikling. Strålingen trenger også lengre inn i<br />
kroppene deres, fordi de er mindre. Mange av dem som<br />
nå er engasjert i den nye foreningen er foreldre med<br />
barn i skolen.<br />
Det er klare indikasjoner på at stråling kan ha helseskadelige<br />
effekter. En omfattende studie fra Sveits<br />
konkluderer med dobbel risiko for å dø av Alzheimer/<br />
demens hvis en har bodd i 10 år innenfor en avstand av<br />
50 m fra en høyspentlinje. Det er også vist at barn ved<br />
tilsvarende nivåer av elektromagnetisk stråling får doblet<br />
risiko for leukemi. Det er studier som viser DNA-brudd<br />
og celledød, brudd på blod/hjerne-barrieren, redusert<br />
læringsevne, hukommelsessvikt, redusert sædkvalitet,<br />
infertilitet og mange typer kreft.<br />
Men dette får forbausende lite oppmerksomhet i<br />
media. Det finnes en forening for el-overfølsomme personer,<br />
men mange flere sliter med små og større plager<br />
som kan være relatert til elektromagnetisk stråling, uten<br />
at de er klar over sammenhengen.<br />
Det er særlig grunn til å tro at elektromagnetisk<br />
stråling er en viktig faktor i de sykdommene som øker<br />
sterkest i dag; hjerteproblemer, kreft, autoimmune sykdommer,<br />
fibromyalgi, kronisk tretthetssyndrom, astma/<br />
allergi, AD/HD, autisme, depresjon og selvmord. Og<br />
det er ikke bare mennesker som blir påvirket. Problemet<br />
som er observert med at bier ikke finner veien tilbake<br />
til kubene ser også ut til å ha sammenheng med elektromagnetisk<br />
stråling.<br />
Frankrike går foran<br />
Frankrike er kommet langt når det gjelder å ta elektromagnetisk<br />
stråling på alvor. Nylig ble et mobilselskap<br />
dømt til å flytte mobilmasten, og måtte betale erstatning<br />
til familiene for mulige helseskader de var blitt påført<br />
de par årene masten hadde stått der. Slik fikk foreldre<br />
som var bekymret for barna sine medhold i at det var<br />
Typiske symptomer:<br />
» svie/brenning i huden, kløe<br />
» hodepine, kvalme, svimmelhet<br />
» ledd- og muskelsmerter, kramper, verking<br />
» ekstrem tretthet<br />
» hjertebank<br />
» søvnforstyrrelser, søvnløshet<br />
» depresjon<br />
» uro, stress, agresjon, anspenthet<br />
» konsentrasjonssvikt, dårlig hukommelse<br />
» øye/synsplager<br />
» <strong>ned</strong>satt immunsystem<br />
Dette er varselsignaler på at noe ikke er som det bør<br />
være. Hvis en ikke gjør noe kan det over tid føre til<br />
alvorlige sykdommer.<br />
Side 20 Pengevirke – 0210
Les mer:<br />
Miljøvernforbundets hjemmesider www.nmf.no<br />
FELO: Foreningen for el-overfølsomme www.felo.no<br />
riktig å være føre var. Men trådløse nettverk er kanskje<br />
en enda større trussel. Målinger fra England har vist at<br />
det var 3 ganger så mye stråling inne i klasserom med<br />
trådløse nettverk som det var 80 m fra en av de største<br />
mobilmastene. Franske myndigheter har satt av 172<br />
millioner euro til å erstatte trådløst internett i klasserommene<br />
med kabler. I Norge er det fremdeles en stor<br />
treghet hos myndighetene når det gjelder å gjøre vedtak<br />
som skal beskytte oss mot unødig strålebelastning, og<br />
grenseverdiene for hva som regnes for skadelig stråling<br />
er satt så høyt at du må stå få meter fra en mobilbasestasjon<br />
for å oppnå så høye verdier. Det er snart mer regel<br />
enn unntak at hvert hjem har sitt eget trådløse nett, så<br />
alle familiemedlemmene kan sitte med hver sin bærbare<br />
PC på fanget, og det er liten oppmerksomhet omkring at<br />
dette kan være skadelig. PCen har kontinuerlig kontakt<br />
med den trådløse routeren, og det blir som å sitte med<br />
en mobiltelefon i fanget – ofte i timesvis. De største<br />
bekymringene er stråling på forplantningsorganene, som<br />
er svært sårbare for elektromagnetisk stråling.<br />
Unngå mobiltelefon på tog, i bil eller buss og<br />
varmekabler i sokkeletasjen<br />
Hvis du reiser med toget, er det ikke uvanlig at mange<br />
av medpassasjerene sitter og snakker i mobiltelefon.<br />
Metallveggene i toget reflekterer strålingen, så effekten<br />
kan sammenlignes med å sitte i en svak mikrobølgeovn.<br />
Kanskje har du observert at det finnes mobilfrie vogner.<br />
Sissel minner om at det ikke er nok å slå mobiltelefonen<br />
på lydløst, den stråler likevel. Den må slås helt av for at<br />
den som er overfølsom<br />
for stråling skal unngå å<br />
bli plaget.<br />
Varmekabler kan også<br />
være problematiske. Det<br />
er to typer varmekabler,<br />
enleder og toleder. Enleder<br />
varmekabler har et<br />
veldig sterkt magnetfelt<br />
– har du dem i huset, blir<br />
det omtrent som å bo under<br />
en høyspentlinje. På<br />
moderne bad brukes toleder<br />
varmekabler, da kan<br />
man ikke måle strålingen<br />
mer enn 20–30 cm fra<br />
gulvet, men med enleder<br />
kabler i sokkeletasjen på<br />
et hus rekker strålingen<br />
opp til 4. etasje.<br />
Tiltak som hjelper<br />
Sissel har ikke særlig tro på alle ‘dingser’ som selges av<br />
terapeuter for å beskytte mot elektromagnetisk stråling.<br />
I verste fall kan det være symptomdempende, og dermed<br />
resultere i at en utsetter seg for enda mer skadelig stråling.<br />
Det vil hjelpe å ta en Ibux også, men det gjør ikke<br />
strålingen mindre skadelig. Men hun har noen konkrete<br />
råd for å redusere strålebelastning i hverdagen:<br />
» Skift ut trådløst internett med kablet internett.<br />
» HVIS du har trådløst internett, slå det av når du ikke<br />
bruker det, spesielt om natten.<br />
» Unngå bruk av trådløse telefoner, baseenheten stråler<br />
hele tiden, også når telefonen ikke er i bruk.<br />
» Bruk mobiltelefon minst mulig, send SMS, slå den av<br />
om natten (vekkeklokken fungerer for det).<br />
» Barn under 18 og gravide bør ikke bruke mobiltelefon<br />
i det hele tatt.<br />
» Hvis du bruker Babycall, velg en type som ikke<br />
stråler hele tiden, bruk den bare ved behov, og ha den<br />
avslått ellers.<br />
» Unngå å sitte med laptop i trådløs modus på fanget.<br />
» Stråling fra mobilmaster og naboens trådløse nett<br />
kan delvis skjermes ved å benytte skjermende maling<br />
på vegger og spesielle tekstiler til gardiner.<br />
Det finnes etter hvert mye informasjon om området,<br />
og et godt utgangspunkt er Foreningen for el-overfølsomme<br />
eller Norges Miljøvernforbunds nettsider. Er du<br />
interessert i å være med foreningen Folkets strålevern,<br />
kontakt Sissel Halmøy på mail: sisselh@me.com. Hun<br />
lover at Folkets strålevern vil bli en aktiv og synlig aktør<br />
fremover. Foreningen vil være et kompetanseforum for<br />
elektromagnetisk stråling, med fokus på informasjon og<br />
forskning.<br />
Sissel Halmøy er bekymret for helseeffekten av trådløse nettverk.<br />
Tema: Sunnhet og sannhet<br />
0210 – Pengevirke Side 21
Nytt fra <strong>Cultura</strong><br />
Bidrag fra <strong>Cultura</strong> gavefond<br />
Fra <strong>Cultura</strong> gavefond har vi fått melding om at de<br />
har en pott som er øremerket ‘bidrag til studenter<br />
eller forskere som velger et oppgaveprosjekt relatert<br />
til tregreningsøkonomi eller utredning av borgerlønn’.<br />
Interesserte kan kontakte <strong>Cultura</strong> <strong>Bank</strong> på<br />
e-post cultura@cultura.no eller pr. brev med søknad<br />
og prosjektbeskrivelse.<br />
Merk søknaden<br />
‘<strong>Cultura</strong> gavefond’.<br />
Gavefondet melder<br />
samtidig at de gjerne<br />
tar imot gaver fra<br />
dem som vil gjøre<br />
noe konstruktivt og<br />
morsomt med pengene<br />
sine.<br />
Nytt om ansatte<br />
Takk til Gerd Berge<br />
Gerd Berge har valgt å bli pensjonist ved fylte 67 år.<br />
Gerd er den av de nåværende ansatte i <strong>Cultura</strong> <strong>Bank</strong><br />
som har vært her lengst, og hun har delt mange<br />
gode historier fra <strong>Cultura</strong>s barndom med sine kolleger.<br />
Som nyansatt opplevde hun å sitte alene med<br />
ansvar for daværende <strong>Cultura</strong> lånesamvirke mens<br />
sjefen var på ferie. Da måtte det ene telefonrøret<br />
legges av, for det var ikke kapasitet til å snakke med<br />
to kunder på en gang. Det har skjedd mye i <strong>Cultura</strong><br />
siden den gang. Vi har fått bankstatus, og manuelle<br />
rutiner er erstattet med elektronisk databehandling.<br />
Kontoutskrifter, som i starten ble skrevet på skrivemaskin<br />
og signert, produseres nå i elektronisk i nettbanken.<br />
Gerd har fulgt med på den tekniske utviklingen<br />
og har hatt ansvar for betalingsformidlingen helt<br />
frem til hun sluttet i mai 2010. Vi takker Gerd Berge<br />
for alle årsverkene hun har lagt <strong>ned</strong> i <strong>Cultura</strong> <strong>Bank</strong> og<br />
ønsker henne lykke til med pensjonisttilværelsen og<br />
med ny hund.<br />
Betal regninger direkte fra<br />
regnskapssystemet<br />
Nå er det mulig å betale regninger fra konto i <strong>Cultura</strong><br />
<strong>Bank</strong> direkte fra regnskapssystemet i Telepay2<br />
format, som støttes av de fleste regnskapssystemer.<br />
Vi arbeider dessuten med en utvidet nettbankløsning<br />
for bedrifter, der dette vil inngå. Inntil bedriftsnettbanken<br />
er ferdig kan direkte remittering<br />
med Telepay2 knyttes til den nåværende nettbankløsningen<br />
etter avtale. Interesserte, som ønsker å<br />
ta løsningen i bruk, kan kontakte Stian Torstenson,<br />
st@cultura.no.<br />
Side 22 Pengevirke – 0210
Nytt fra <strong>Cultura</strong><br />
Nytt fra våre kunder<br />
Bølger i tre – utstilling<br />
Trond Solberg har utstilling av treobjekter på Klevfos<br />
industrimuseum, Ådalsbruk, fra 29. mai til 15. september.<br />
Trond utnytter ressurser som andre ser på som problemavfall.<br />
For ham er gamle parktrær fulle av muligheter,<br />
og han er med på å bygge opp et fellesverksted<br />
for trekunstnere på Blaker skanse. De ønsker at gamle<br />
parktrær skal reddes og bli foredlet til kunstprosjekter<br />
istedenfor å bli gravd <strong>ned</strong> og destruert. Parktrær og<br />
hagetrær har ofte mye metall i seg slik at konvensjonelle<br />
sagbruk ikke kan benytte denne ressursen.<br />
Trond bruker trematerialene både til kunstprosjekter<br />
og bruksgjenstander og forteller at han har flere kjendistrær<br />
i samlingen. Det mest berømte treet er nok lønnen<br />
fra Sofienberkparken, som i fjor knuste en Jaguar (vi<br />
snakker om en bil). Vandallønnen er nå blitt til 2 skulpturer.<br />
Trond har også et kirsebærtre som ble mye omtalt<br />
i forbindelse med 70-årsjubileet til Jan Erik Vold. Det<br />
døde av veisalt. Han viser også skulpturer av en 150 år<br />
gammel alm fra Slottsparken og et stort valnøttre fra<br />
Sofienbergparken.<br />
Trærne har sin historie, og Trond har glede av å etterlate<br />
spor etter anleggsgartnerens motorsag på sine<br />
objekter. Slik kan et objekt romme flere kulturlag, som<br />
man kanskje ikke legger merke til med det samme.<br />
Det er også mulig å se eksempel på Trond Solbergs<br />
arbeider hvis du er innom <strong>Cultura</strong> <strong>Bank</strong>, i resepsjonen<br />
står det utstilt vedbærere av tre, laget av Trond.<br />
Trond tar gjerne imot alt av frukttrær og andre<br />
hagetrær fra private for bruk i produksjonen. Hvis noen<br />
har et tre de er spesielt glad i kan de eventuelt bestille et<br />
kunstobjekt laget av sitt eget tre.<br />
Trond Solberg kan kontaktes på telefon 93 21 82 48<br />
og treogtrond@netcom.no.<br />
Styremedlem Frode Strønen fangstar med<br />
miljøvenlege brosmeteiner i Hardangerfjorden<br />
Invitasjon til andelstegning<br />
i samvirkelaget Fiskfråfjorden<br />
Vi har fått tilsendt invitasjon til andelstegning i samvirkelaget<br />
Fiskfråfjorden, som skal ta hånd om fiskeressurser fra Hardangerfjorden<br />
– hele verdikjeden fra fjorden til butikk og kafe.<br />
De ivaretar lokale mattradisjoner og vil knytte seg til Slowfood<br />
bevegelsen. Forprosjektet er kvalitetssikret av Norges<br />
Vel. Minsteandel er kr 1 000. De sier selv om prosjektet:<br />
Forretningsideen bak Fiskfråfjorden er å etablera eit kooperativt<br />
foretak med hand om heile verdikjeda frå sjø til bord. Ved<br />
ei slik vertikal samordning av fiske, mottak, foredling og sal/<br />
servering ønsker vi å bidra til at:<br />
» sjømaten i fjorden vert utnytta og tradisjonen knytt til<br />
denne lokale ressursen vert teke vare på.<br />
» respekten og omsuten for fjorden som økosystem og<br />
matkjelde aukar.<br />
» fjordfiskarane sikrast ei trygg omsetting av fangsten sin.<br />
» det vert skapt lønsame, interessante og trygge arbeidsplassar<br />
på sjø og land.<br />
» fastbuande og tilreisande får tilgong til sunn og kortreist<br />
kvalitetsmat til moderat pris.<br />
Les mer på www.fiskfråfjorden.no<br />
Stiftelsen Fokhol Gård 20 år<br />
Vi inviterer til 20 års jubileum på Fokhol Gård<br />
20.–21. august:<br />
» Fagdag om grønnsakdyrking fredag 20. i samarbeid<br />
med Biologisk-dynamisk Forening<br />
(www.biodynamisk.no)<br />
» Åpen dag med jubileumsfest lørdag 21.<br />
Alle er velkomne!<br />
Flere informasjoner legges ut på Fokhol Gårds<br />
hjemmeside (www.fokhol.no)<br />
Vennlig hilsen<br />
Styret i Stiftelsen Fokhol Gård og<br />
Forpakterlaget Fokhol Gård<br />
Foto: Oda Ellensdatter Solberg<br />
0210 – Pengevirke Side 23
Nytt fra <strong>Cultura</strong><br />
Et utvalg av <strong>Cultura</strong>kunder som<br />
arbeider med helse /sunnhet<br />
Stiftelsen Oscarsgt.12 og Terapeutikum,<br />
legene i Oscarsgt.12<br />
Terapeutikum har siden våren 1996 hatt sine lokaler i det<br />
vakre huset i Oscarsgt.12.<br />
Formålet for Stiftelsen Oscarsgt.12 som eier, er å<br />
stille lokalene til rådighet for antroposofisk- medisinske<br />
og beslektede virksomheter. En rekke både antroposofisk-medisinsk<br />
orienterte og andre behandlere arbeider i<br />
huset: fastleger, helseeurytmister, psykologer, psykiater,<br />
jordmor, helsesøster, behandlere med rytmisk massasje,<br />
Pressel-massasje, cranio-sacral-terapi m.m.<br />
For mer informasjon om antroposofisk medisin, se<br />
www.vidarkliniken.se<br />
Cornelia Schwoch<br />
fysikalsk helhetsbehandling<br />
Cornelia Schwoch tilbyr rytmisk massasje, som er en<br />
fysikalsk behandling med plante/eteriske oljer. Denne<br />
massasjeformen er utarbeidet av legen Ita Wegman som<br />
tilegnet seg kunnskap om klassisk svensk massasje før<br />
hun ble lege. Senere videreførte hun denne massasjen til<br />
Dr. Margarethe Hauschka. Massasjegrepene varierer og<br />
er individuelt tilpasset. De kan bl.a. være beroligende,<br />
oppkvikkende eller styrkende og kan bli brukt både for<br />
akutte og kroniske sykdomsbilder. Massasjen forsterker<br />
klientens kroppsbevissthet og kontakt med seg selv. Cornelia<br />
Schwoch er tilknyttet Terapeutikum i Oslo.<br />
Foto: Sissel Jenseth<br />
Side 24 Pengevirke – 0210
Nytt fra <strong>Cultura</strong><br />
Kokebøker med sunn mat<br />
Camilla Jensen (Nesodden) har bakgrunn som ernæringsfaglig<br />
rådgiver og er opptatt av sammenhengen<br />
mellom mat og helse. Hun har drevet rådgivningsvirksomhet<br />
og kurs for private, skoler, barnehager, institusjoner<br />
og bedrifter og skriver nå på en inspirasjonsbok<br />
om sunne frokoster, for dem som vil ha et alternativ til<br />
brødskivene. Camilla Jensen har også forfattet kokeboken<br />
Bønner og linser, som vi har omtalt i en tidligere<br />
utgave av Pengevirke.<br />
For mer informasjon, kontakt camilla@fabelfood.no<br />
Tao akupunkturklinikk<br />
Eric Rebeyrol driver Tao akupunkturklinikk på St.<br />
Hanshaugen i Oslo. Akupunktur er en del av den klassiske<br />
kinesiske medisinen og har eksistert som behandlingsmetode<br />
i over 4000 år. Den er en av de eldste<br />
behandlingsmetoder som er bruk den dag i dag. Det<br />
eksisterer flere former og retninger innen akupunktur.<br />
Fem Element Akupunktur, som blir praktisert her, søker<br />
å behandle mennesket som en helhet. Migrene, smerter<br />
i rygg og nakke, stress, psykiske plager, fertilitetsproblemer<br />
etc, er kun signaler om at noe ikke fungerer!<br />
Sykdom blir sett på som et resultat av ubalansert energi.<br />
Akupunkturen behandler både det fysiske, det mentale<br />
og det spirituelle. En undersøkelse har vist at hele 28 %<br />
av befolkningen har prøvd akupunktur, og flertallet av<br />
disse har fått en bedring i helsetilstanden etter behandlingen.<br />
For mer informasjon, ring 22110880/ 90010880<br />
Villa Alvetre<br />
alternativhus i Åsgårdstrand<br />
I Villa Alvetre finner du<br />
tre terapeuter som tilbyr<br />
rosenmetoden, ayurveda,<br />
aromaterapi, livsveiledning<br />
og babymassasje.<br />
De holder dessuten<br />
kurs og foredrag.<br />
Her finnes også et<br />
bibliotek med alternativ<br />
litteratur og en butikk<br />
med bøker, musikk,<br />
aromaprodukter, økologiske<br />
hudpleieprodukter<br />
m.m. Det er også mulig<br />
å leie kurs og foredragsrom.<br />
For mer informasjon, kontakt<br />
Anita Alvetre 98 87 37 56/33 08 11 95 eller<br />
Maria Myraune 99 69 65 61 eller<br />
Cecilie Schrøder (babymassasje) 91 87 95 53<br />
Abonnement på Pengevirke<br />
I Norge kan abonnement på Pengevirke tegnes ved å<br />
kontakte <strong>Cultura</strong> <strong>Bank</strong>. Bladet finansieres ved frivillig<br />
abonnementsavgift. Selvkost er ca. kr 150,- pr. år. Beløpet<br />
kan innbetales til konto 1254.96.00555, adresse<br />
<strong>Cultura</strong> Sparebank, Postboks 6800 St. Olavs plass,<br />
0130 Oslo. Merk innbetalingen ‘Pengevirke 2010’.<br />
Pengevirke kan også leses i <strong>pdf</strong>-utgave på<br />
www.cultura.no.<br />
For mye post fra oss<br />
Hvis du ikke ønsker å motta<br />
bladet, eller du får for mange<br />
eksemplarer, kontakt <strong>Cultura</strong><br />
<strong>Bank</strong> på telefon 22 99 51 99<br />
eller cultura@cultura.no.<br />
PENGEVIRKE<br />
Tidsskrift for ny bankkultur – Utgis av <strong>Cultura</strong> <strong>Bank</strong> og Merkur nr. 2 · 2010<br />
Tema:<br />
Sunnhet og sannhet<br />
0210 – Pengevirke Side 25
Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar<br />
Herman Daly<br />
Herman Daly var en viktig bidragsyter ved etableringen og utviklingen av økologisk økonomi som<br />
eget fagområde på slutten av 80-tallet. Daly har en spesiell interesse for effektiv ressursutnyttelse,<br />
rettferdig fordeling av varer og tjenester og bærekraftig forbruk av fornybare og ikke-fornybare<br />
naturressurser<br />
Av Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i Bodø<br />
Herman Daly (født i 1938) disputerte for doktorgraden<br />
i økonomi ved Vanderbilt University i 1967. Der møtte<br />
han Georgescu-Roegen (Pengevirke 1/09) og fattet raskt<br />
interesse for termodynamikkens fundamentale betydning<br />
for økonomisk teori. Daly ble tilsatt ved Louisiana<br />
State University (LSU) i 1968. I 1973 ble han utnevnt til<br />
professor samme sted. Fra 1988 til 1994 var han Seniorrådgiver<br />
ved Miljøavdelingen i Verdensbanken. Deretter<br />
gikk han tilbake til undervisning og forskning og ble<br />
professor ved University of Maryland, hvor han utviklet<br />
økologisk økonomi til bli et eget universitetsfag.<br />
Et nytt paradigme<br />
Tidlig på 70-tallet begynte Daly arbeidet med å revidere<br />
økonomiens vekstideologi. Han var motivert av termodynamikken<br />
som utvetydig postulerer at vekst i forbruk<br />
av naturressurser er fysisk umulig. Etter noen år erkjente<br />
han imidlertid at det var vanskelig å nå frem med argumenter<br />
for null-vekst økonomi i etablerte økonomiske<br />
fagmiljøer. Derfor gikk han i gang med å etablere et nytt<br />
økonomisk paradigme – økologisk økonomi. Daly var<br />
en av initiativtakerne til stiftelsen av ‘The International<br />
Society of Ecological Economics’ (ISEE) i 1988. Han var<br />
også medredaktør ved etableringen av det vitenskapelige<br />
fagtidsskriftet Ecological Economics i 1989.<br />
I 1989 publiserte Herman Daly, sammen med John B.<br />
Cobb Jr., For the Common Good. I boken begrunnet<br />
Daly og Cobb Jr. en rekke svakheter med mainstream<br />
økonomi. De påpekte blant annet markedets manglende<br />
evne til å håndtere problemstillinger knyttet til overforbruk<br />
av naturressurser og rettferdig fordeling av<br />
goder. De stilte seg også kritiske til bruken av BNP som<br />
instrument for å måle økonomisk suksess og de påpekte<br />
svakheter ved økonomiens menneskesyn, homo economicus.<br />
I boken gjorde Daly og Cobb Jr. også rede for<br />
noen grunnleggende prinsipper for et nytt økonomisk<br />
paradigme. Tydelig påvirket av Kenneth Boulding (Pengevirke<br />
03/09) hevdet de at økologisk økonomi måtte<br />
være et flerfaglig prosjekt dersom det skulle fange opp<br />
komplekse problemstillinger i en dynamisk virkelighet.<br />
Organisk tenkning<br />
Daly og Cobb Jr. nevner ved flere anledninger at økologisk<br />
økonomi er inspirert av den engelske filosofen<br />
Alfred North Whiteheads organiske filosofi (The Philosophy<br />
of Organism). Et vesentlig kjennetegn ved organisk<br />
filosofi er at alt (også markedet) er knyttet sammen<br />
gjennom dynamiske relasjoner (the-web-of-life). Et annet<br />
kjennetegn er at virkeligheten er i stadig forandring.<br />
Det vil si at relasjoner er viktigere enn objekter og at<br />
beskrivelsen av forandring er mer sentral enn kartlegging<br />
av det som er. I følge Whitehead er kreativitet drivkraften<br />
i alle forandringsprosesser. Daly og Cobb Jr. argumenterte<br />
for at den mekaniske virkelighetsforståelsen<br />
som lå til grunn for mainstream økonomi måtte erstattes<br />
med en organisk virkelighetsforståelse. Det innebærer<br />
Litteratur:<br />
» Herman Daly and John B. Cobb Jr. 1989; For the<br />
Common Good – Redirecting the economy toward<br />
community, the environment, and a sustainable<br />
future, Boston, Beacon Press<br />
» Herman Daly, 1996; Beyond Growth – The economics<br />
of a sustainable development, Boston Beacon Press<br />
» Herman Daly, 2007; Ecological economics and Sustainable<br />
Development – Selected Essays of Herman<br />
Daly, Northampton MA. Edward Elgar<br />
Side 26 Pengevirke – 0210<br />
Professor Ove Jakobsen
lant annet at mennesket-i-fellesskapet overtar for ideen<br />
om det økonomiske menneske En konsekvens av denne<br />
endringen blir at nettverksbasert samhandling blir viktigere<br />
enn konkurranse mellom autonome markedsaktører.<br />
For the common good har en sentral posisjon i Dalys<br />
omfattende forskning innenfor økologisk økonomi.<br />
Mye er utelatt<br />
I boken Beyond Growth, som ble publisert i 1996, fokuserte<br />
Daly på målsetningen om bærekraftig utvikling.<br />
Bærekraftig utvikling ble diskutert ut fra ulike sammenhenger<br />
og perspektiver. Blant annet var han opptatt av<br />
at prinsippene for føring av nasjonalregnskap må endres<br />
dersom informasjon om negative (og positive) miljø og<br />
samfunnskonsekvenser av økonomisk aktivitet skal telle<br />
med i beregningene. I følge Daly kjennetegnes dagens<br />
praksis med at mange alvorlige virkninger på natur og<br />
samfunn blir betraktet som eksternaliteter og dermed<br />
utelatt fra nasjonalregnskapene. I tillegg må aktivitet<br />
knyttet til reparasjon etter for eksempel ulykker og<br />
miljøkatastrofer trekkes fra i regnskapet. Regelen har<br />
vært at all aktivitet teller positivt i beregninger av BNP<br />
(brutto nasjonal produkt). For å håndtere miljø- og fattigdomsproblematikken<br />
mente Daly at verdensbankens<br />
politikk måtte forandres på flere vesentlige punkter.<br />
Han stilte seg kritisk til at de globale utfordringene med<br />
hensyn til miljø og fattigdom skulle løses gjennom en<br />
forsterket vekst i den rike del av verden, slik blant annet<br />
Brundtland rapporten (1987) hevdet. Daly begrunnet<br />
også hvorfor det er nødvendig å revidere målsetningen<br />
om materiell vekst i retning av mer fokus på livskvalitet.<br />
Målet var å endre økonomien i en retning der det<br />
ble mulig å skape høy livskvalitet uten materiell vekst<br />
(jfr. Schumacher, Pengevirke 02/09). Daly bruker ofte<br />
metaforer hentet fra økologi når han forklarer økonomiske<br />
prosesser. Ressursstrømmene i økonomien blir<br />
for eksempel sammenlignet med organisk metabolisme.<br />
Det vil på den ene siden si at økonomisk virksomhet<br />
krever input av materie og energi og at det på den andre<br />
siden alltid vil<br />
oppstå avfall.<br />
Konsekvensen<br />
blir at løsningen<br />
på problemer<br />
„The sustainable economy<br />
must at some point stop<br />
growing, but it need not<br />
stop developing.“<br />
Herman Daly<br />
i tilknytningen til økende avfallmengder vanskelig kan<br />
håndteres uten at endringer på inputsiden inngår som en<br />
del av løsningen. Daly poengterer flere ganger at selv om<br />
den materielle veksten må opphøre er det viktig å intensivere<br />
innsatsen med skape kvalitativ utvikling.<br />
Videre vekst må skade<br />
I artikkelsamlingen Ecological economics and sustaiable<br />
development fra 2007 har Daly samlet egne artikler<br />
publisert over en lengre tidsperiode. Boken er inndelt<br />
etter tema, for eksempel grunnleggende begreper og<br />
ideer, verdensbanken og økonomisk vekst, økologisk<br />
økonomi og bærekraftig utvikling, peak oil, og globalisering.<br />
Et fremtredende argument i flere av artiklene<br />
er at den globale økonomien er blitt så stor at den ikke<br />
kan vokse mer uten at det får dramatiske økologiske og<br />
sosiale konsekvenser. Daly bruker betegnelsen full-world<br />
økonomi for å illustrere at det er behov for grunnleggende<br />
forandringer i økonomisk teori og praksis dersom<br />
vi skal unngå redusert velferd og økologisk katastrofe i<br />
fremtiden. Artikkelsamlingen bidrar både til å definere<br />
økologisk økonomi som akademisk fag, og til å stimulere<br />
til videre utvikling av faget. I følge Daly er utfordringen<br />
innenfor økologisk økonomi særlig knyttet til å utvikle<br />
et teoretisk rammeverk som gjør det mulig å håndtere<br />
følgende problemstillinger;<br />
Allokering – Bestemme efficient fordeling av tilgjengelige<br />
ressurser på ulike produktgrupper.<br />
Distribusjon – Bestemme rettferdig fordeling av varer<br />
og tjenester nasjonalt og globalt.<br />
Skala – Bestemme bærekraftig total størrelse av forbruk<br />
av naturressurser (source) og mengden avfall som<br />
tilbakeføres økosystemene (sink).<br />
Daly har oppnådd stor internasjonal anerkjennelse for<br />
sitt banebrytende arbeid innenfor økologisk økonomi.<br />
Han har mottatt en rekke priser, blant andre Heineken<br />
prisen for Environmental Science (Royal Academy of<br />
Arts and Sciences, Nederland), Sofie-prisen (Norge) og<br />
Leontief-prisen. Herman Daly ble valgt Man of the Year<br />
i 2008 av Adbusters Magazine.<br />
0210 – Pengevirke Side 27
Vennlighet som metode<br />
Når det lykkes å være tilstede der hvor det skapes rom for at den enkeltes indre kjerne kan utfolde<br />
seg og bidra til et givende møte mellom mennesker – så er vi på det stedet hvor vi virkelig ønsker<br />
å være. Det forteller Lisbet Kolmos og Ejvind Nielsen fra Den Selvejende Institution Marjatta i en<br />
samtale med Birgitte Ravn Olesen<br />
Av Birgitte Ravn Olesen, PhD i kommunikasjon, Roskilde Universitetssenter<br />
Mediene bringer ofte nyheter om hvor belastende<br />
arbeidslivet i Danmark er; stress, grenseløst arbeid, mobbing<br />
og sykemeldinger, som belaster både det offentlige<br />
og de private bedriftenes budsjetter. Men behøver det å<br />
være slik<br />
På Marjatta er man på ingen måte fri for problemer.<br />
Det oppstår misforståelser, irritasjoner og konflikter akkurat<br />
som alle andre steder. Likevel har Marjatta ord på<br />
seg for å være et godt sted å være. Derfor har jeg avtalt et<br />
møte med Lisbet Kolmos og Ejvind Nielsen for å snakke<br />
om hva man kan gjøre for å skape en sunn arbeidsplass.<br />
Menneskelige behov<br />
Alle mennesker trenger trygghet for å kunne utfolde seg.<br />
Vi har behov for å kjenne at andre forstår oss – også på<br />
et dypere plan – og at vi føler oss gjenkjent med de styrker<br />
og svakheter vi har. Vi skal kunne oppleve at andre<br />
verdsetter vår innsats når den er god, og at vi kan snakke<br />
åpent om det hvis det er noe vi ikke lykkes så godt med.<br />
Anerkjennelse og konstruktiv kritikk skal være nyansert<br />
og fremadrettet.<br />
Det som skaper usunne arbeidsplasser er ofte at det<br />
oppstår tvil og misforståelser. Det kan lett skje om vi får<br />
tillagt andre motiver enn dem vi faktisk har. De fleste<br />
kjenner sikkert situasjoner hvor vi kan bli usikre på en<br />
kollegas måte å være på, – er han sur, trett eller overlegen<br />
I slike situasjoner har vi to muligheter. Vi kan<br />
spørre ham direkte og få saken ut av verden, eller vi kan<br />
begynne å tolke. Tolker vi, og snakker med andre om<br />
tolkningen, så er grunnen lagt for mistrivsel.<br />
Ledelse er viktig<br />
En dyktig leder er et viktig element når det gjelder å<br />
bryte slik mistrivsel. Ledelse er å si ja til å påta seg et<br />
ansvar, og den er nødvendig når det oppstår problemer.<br />
Ta en situasjon som den som er beskrevet ovenfor. Når<br />
lederen fornemmer at samarbeidet ikke fungerer, så må<br />
hun bringe de berørte medarbeidere sammen, slik at de<br />
i fellesskap kan finne frem til en konstruktiv løsning og<br />
komme videre med de egentlige arbeidsoppgavene.<br />
En leder har naturligvis også mange andre oppgaver,<br />
men hovedfokus er alltid å ha omsorg for den gruppen<br />
Lisbet Kolmos har vært leder i Marjatta<br />
Fellesskapet i 25 år. 1. januar i år<br />
overlot hun roret til Renate Gregersen<br />
for selv å bruke sine siste arbeidsår<br />
på å konsolidere og utvikle Marjatta<br />
Seminarium. Sammen med Eivind<br />
Nielsen, som er tilknyttet Marjatta<br />
som konsulent, har hun arbeidet med å<br />
utvikle en organisasjon som bygger på<br />
et spirituelt menneskebilde, og som har<br />
vennlighet som metode når hverdagens<br />
utfordringer skal håndteres.<br />
Side 28 Pengevirke – 0210
av medarbeidere som hun er leder for. Hvordan sikres de<br />
best mulige betingelser for at alle kan vokse og utfolde<br />
seg i det fellesskapet man har<br />
Snakk med, ikke om<br />
En leder kan imidlertid gjøre lite alene. Han eller hun er<br />
helt avhengig av at det er en grunnleggende enighet om<br />
hvilke mål og verdier det skal arbeides etter. På Marjatta<br />
har de arbeidet med å utvikle noen felles verdifulle metoder<br />
– noen etiske krav – som alle er enige om å arbeide<br />
etter. De handler om å snakke med og ikke om hverandre,<br />
å tro på at alle gjør så godt de kan, at det er ok å vise<br />
følelser og å si ‘jeg’ og ikke ‘man’ når man mener noe.<br />
Det er helt alminnelige dagligdagse fremgangsmåter,<br />
som det imidlertid krever konstant trening og oppmerksomhet<br />
på for å få til å fungere i praksis. Når det lykkes,<br />
så bidrar disse metodene til å oppnå et åpent og godt<br />
samarbeide. Det kalles i det daglige for ‘vennlighet som<br />
metode’.<br />
Et spirituelt menneskebilde<br />
Marjatta er en institusjon som er inspirert av Rudolf<br />
Steiners ideer. Kanskje er det enklere for Marjattas<br />
ansatte å arbeide ut fra en metode om vennlighet, fordi<br />
de er samlet om et spirituelt bilde av mennesket. Det<br />
handler om å se hvert enkelt menneskes indre kraft og<br />
støtte dette mennesket i å få kraften til å folde seg ut.<br />
Etter Steiners tanker er vi alle en del av en større<br />
utvikling, som bl.a. omfatter en utvikling av bevisstheten<br />
og en utvikling av de etiske aspektene. En streben etter<br />
stadig å bli bedre til å se og forstå den åndelige dimensjonen<br />
i andre. Det er en del av oppgaven å bidra til å<br />
frigjøre de spirituelle kreftene i andre. Dette er et felles<br />
Marjatta er en selveiende institusjon for 75 barn og unge og<br />
100 voksne med utviklingsforstyrrelser og her arbeider ca.<br />
280 heltidsansatte medarbeidere. Marjatta har i dag skole,<br />
ungdomssutdanning, flere forskjellige verksteder og sysselsettingstilbud<br />
foruten boenheter til både barn, unge og voksne.<br />
I tillegg er det tilknyttet muligheter for pedagogutdannelse,<br />
etterutdannelser og kurs samt en kunstskole.<br />
mål som alle sikter mot på Marjatta. Det gjelder ikke<br />
bare barn, unge og utviklingshemmede voksne, det gjelder<br />
like mye for det interne, kollegiale samarbeidet.<br />
Konkret handler dette om å fokusere på den andres<br />
muligheter. Ofte er det begrensningene som faller oss<br />
i øynene; Jeg ser at Anne ikke er god til å ta initiativ til<br />
arrangementer, og jeg føler at det henger på meg. Men<br />
jeg kan styrke både Anne og meg selv om jeg fokuserer<br />
på hvor dyktig Anne er til å skape nærvær mens vi spiser.<br />
Ved å ha fokus på det som Anne kan, så ser jeg hennes<br />
indre kraft og kan bedre støtte henne i å bruke den enda<br />
mer i vårt felles arbeide.<br />
En annen sak er dessuten, at jeg har jo rett til å spørre<br />
Anne om hvorfor hun så sjelden tar initiativ til arrangementer<br />
Det kan jo være at Anne tror at jeg elsker denne<br />
oppgaven, og at hun ikke vil ta den fra meg. Det kan<br />
også være at hun ikke tror at hun klarer det, men at hun<br />
gjerne vil prøve hvis hun kan få hjelp. Åpne spørsmål kan<br />
gi gode forklaringer og løsninger.<br />
I det spirituelle menneskebildet ligger en dyp forståelse<br />
for at alle mennesker i sitt innerste har like stor verdi.<br />
Det gjelder barn, unge og voksne utviklingshemmede,<br />
like mye som alle medarbeidere. Vi har alle en verdi,<br />
fordi vi har en indre kraft. Vi har bare fått forskjellige<br />
vilkår for å uttrykke denne.<br />
0210 – Pengevirke Side 29
Leserkontakt<br />
Plassen tillater dessverre ikke at vi kan trykke alle brev som<br />
kommer inn, men alle brev blir lest med stor interesse, og<br />
flere av lesertipsene ender med å bli artikler. Artikkelen om<br />
elektromagnetisk stråling i dette nummeret er inspirert av en<br />
henvendelse fra Barbara og Heiner Glitsch.<br />
Lise Galaasen (Oslo) skriver:<br />
„Jeg gleder meg alltid over å få Pengevirke i posten.<br />
Det skyldes hovedsakelig at jeg synes dere tar opp<br />
interessante temaer og ikke minst at hoveddelen av<br />
reportasjene er positivt vinklet. Det siste er det aller<br />
viktigste. Jeg synes det er <strong>ned</strong>slående å bare lese om<br />
hvor fryktelig alt er, selv om vi trenger å vite om<br />
negative ting også. I Pengevirke får vi vite hva som<br />
nytter, små og store prosjekter som pågår rundt om<br />
i verden som viser at hver enkelt har en verdi og kan<br />
gjøre noe.“<br />
Lise ønsker seg flere korte bokanmeldelser, reportasjer<br />
om bærekraftig økonomi og gode miljøtips.<br />
Hun deler også egne tips:<br />
1) jeg har en bok hvor jeg skriver <strong>ned</strong> det jeg til<br />
enhver tid finner ut at jeg trenger, river så ut<br />
denne siden og tar med når jeg er på loppemarked.<br />
2) Jeg klipper opp konvolutter jeg får i posten og<br />
bruker til notatlapper.<br />
3) Vasker opp småposer som har vært brukt til mat.<br />
Særlig fryseposene er solide og kan brukes om<br />
og om igjen.<br />
4) Flotte selskapsstrømper som gikk i stykker etter<br />
en gangs bruk (det hender dessverre), kan klippes<br />
opp og bli fin pynt på pakker osv.<br />
Redaksjonens kommentar: Vi takker for tipsene, og følger<br />
i dette nummer Lises forslag om å presentere noen korte<br />
bokomtaler. Gode miljø- og gjenbrukstips kommer<br />
vi tilbake til i neste nummer av bladet –<br />
se vår miljøtipskonkurranse på<br />
nest siste side.<br />
Kjøp brukt! Skriv opp hva du trenger i en<br />
liten bok og ta listen med når du går på<br />
loppemarked.<br />
Økologi på bunn-nivå med 0,65 %<br />
I Pengevirke i fjor var det en artikkel med de siste<br />
statistiske tallene fra FAO, FNs landbruksorganisasjon,<br />
og fra IFOAM, den globale interesseorganisasjonen<br />
for økologisk landbruk. Selv om artikkelen<br />
begynner med „Økologien raser frem …“,<br />
og selv om det blir sjonglert med tallene, slik som<br />
„vekstrater opp til 16 %“ og „tredobling av økolandbruksarealet<br />
fra 1998 til 2006“, så er det likevel<br />
ett tall som sier alt: 0,65 %. Dette er det økologiske<br />
landbruksarealets andel av det samlede jordbruks<br />
areal i hele verden og utgjør altså kun 0,65 %. Og i<br />
Europa, 1,62 %!<br />
Min ‘arbeidshypotese’om årsaken er at den<br />
såkalte ‘alternative bevegelsen’ beskjeftiger seg for<br />
mye med de økologiske ‘sekundære’ feltene i stedet<br />
for å gå inn med hele sitt liv i den primære økologiske<br />
landbruksproduksjonen. Mange, om ikke de<br />
fleste av oss (for eksempel kundene i Merkur og<br />
<strong>Cultura</strong>) beskjeftiger seg med områder som økologisk<br />
husbygging, økologisk mote, økologisk kultur,<br />
økologisk politikk. Men vi er ekstremt få helhjertede<br />
økologer her ute på landet!<br />
Med helhjertet mener jeg at det egentlig er trist<br />
at ca. 80–90 % av økologiske matvarer som produseres<br />
i Danmark, kommer fra gårder som ikke gikk<br />
over til økologisk drift på grunn av indre overbevisning,<br />
men fordi det kan tjenes penger på det. Det er<br />
‘fint nok’ at disse økologiske produktene nå er uten<br />
sprøytegift og kunstgjødsel. Men det er stadig vekk<br />
stort sett snakk om monokulturer og masseproduksjon.<br />
Ellers ville det ikke vært mulig å produsere en<br />
vare som kan forhandles i supermarkedene.<br />
Så langt for i dag med dette innspillet herfra,<br />
langt, langt ute på landet!<br />
Naturjordbruker Tommi Herde, Fåregårdsvej 10, Olsker,<br />
3770 Allinge<br />
(Forkortet av red.)<br />
Side 30 Pengevirke – 0210
Aktuelle bøker<br />
Spiritualitet i ledelse<br />
Spiritualitet i ledelse er som et tveegget sverd. Det kan brukes både ego- og vekstorientert og<br />
samfunnsoppbyggende. Boken Ledelse og spiritualitet er derfor fremragende om du selv vil danne<br />
deg en mening om begrepet<br />
Av Henrik Platz<br />
NLP, Coveys 7 gode vaner, transendental meditasjon,<br />
yoga, mindfullnes, corporate karma, zenmanagement,<br />
lamacoaching, kristen protestantisk arbeidsetikk. Det<br />
vrimler med betegnelser etter at begrepet spirituell<br />
ledelse har vunnet innpass i næringslivet. Da er det relevant<br />
å se på om spirituelle teknikker er enda et grep for<br />
å presse medarbeidere til å bidra til at virksomheten kan<br />
tjene mer penger. Eller om spiritualitet er et reelt forsøk<br />
på å møte stress og klimakrise ut fra en dypere innsikt i<br />
verdier, som rekker utover oss selv og den tiden vi lever i.<br />
Spørsmålene belyses i boken Ledelse og spiritualitet – en<br />
antologi om nye veje i arbeidslivet, hvor forskere, teologer,<br />
konsulenter, teoretikere, praktikere, kritiske røster og<br />
entusiaster gjennom en rekke artikler møtes til en debatt<br />
om spiritualitet og arbeidsliv. Det brede spenningsfeltet<br />
gjør boken givende og dyp å lese. Det er absolutt ikke<br />
en arbeidsbok i spirituell ledelse. Men boken kan varmt<br />
anbefales hvis man interesserer seg for å gå bak tankene,<br />
filosofien, det teologiske og de religiøse strømningene<br />
fra øst og vest, som ligger bak det spirituelle i ledelse.<br />
De kritiske røstene<br />
Blant kritikerne er hovedankepunktet at spirituelle new<br />
age teknikker som ‘tenk positivt og få det bedre’, ‘peakstates-performance’<br />
og buddhisme i vestliggjort egodrakt<br />
går hånd i hånd med den nyliberale kapitalismen<br />
og fremmarsjen av den postmoderne forbrukskulturen.<br />
Det er ingen grenser for uendelig økonomisk vekst og<br />
personlig selvutvikling. Hvert eneste menneske er en<br />
uutømmelig kilde til ubegrensede ressurser og muligheter<br />
for å optimere sin kreativitet. Medarbeiderne kan<br />
derfor prestere mer og mer ved å utvikle seg selv og<br />
dermed få virksomhetens<br />
overskudd til å vokse.<br />
Derfor legger spirituelle<br />
teknikker et press på den<br />
enkelte medarbeider for å<br />
få ham eller henne til å yte<br />
sitt optimale. Utvikling<br />
blir gjort til den enkelte<br />
medarbeiders individuelle<br />
ansvar, hvor det gjelder<br />
å ha den rette mentale<br />
innstillingen. Spirituell<br />
ledelse blir i en slik sam-<br />
menheng stressgenererende og destruktivt for ressursene.<br />
Det er et angrep på den private sfæren og et uttrykk for<br />
manglende trosfrihet, hevder kritikerne.<br />
De positive røstene<br />
Men spiritualitet kan også brukes konstruktivt. Det<br />
mener de bidragsyterne som har et mer positivt syn på<br />
spiritualitet og ledelse. Vi har godt av å få kontakt med<br />
vår dypere identitet, hvor det høyeste mulige potensialet<br />
ligger gjemt. Herfra kan vi fremme bærekraftige verdier<br />
og løse mange av tidens problemer med stress, finans- og<br />
klimakrise.<br />
Mange virksomheter rundt om i verden arbeider ut<br />
fra ledernes og medarbeidernes indre verdier, hvor disse<br />
rekker langt ut over deres egne økonomiske interesser.<br />
Virksomhetene har samtidig vist seg å også være<br />
økonomisk bærekraftige over tid. Ett eksempel er den<br />
indiske virksomheten Tata Group, som ut fra en religiøs<br />
inspirert etikk historisk sett har evnet å skape vekst og<br />
opprettholde høyere etiske standarder enn gjennomsnittet<br />
innenfor vidt forskjellige systemer – kolonistyre,<br />
sosialistisk planøkonomi og global nyliberalisme. Et<br />
annet eksempel er Merkur Andelskasse, som tilbyr de<br />
samme produkter og tjenester som andre banker, men<br />
som samtidig er inspirert av Rudolf Steiners tanker om<br />
samfunnets innretning og som bygger på en visjon om<br />
bærekraftighet.<br />
I de positive bidragene i boken fremheves det at anvendelsen<br />
av spirituelle elementer i ledelse er eksempler<br />
på en ny bevissthet om ‘virksomhetsborgerskap’ og ‘universell<br />
ansvarlighet’, som får bedriften til å handle som<br />
et ansvarlig medlem av det globale samfunnet. Profitt og<br />
spiritualitet kommer med dette til å tjene livet og ikke til<br />
å ødelegge det. Det er en nødvendighet i en verden hvor<br />
både individer og bedrifter må ta et medansvar for klodens<br />
utvikling og overlevelse. Det krever endret ledelse,<br />
helhetstenkning og avhengighetstenkning. For vi lever<br />
på den samme jorden.<br />
Ledelse og spiritualitet – en antologi om nye veje i arbejdslivet,<br />
av Tina Magaard (red.).<br />
Gyldendal Business 2009 (Boken er utgitt på dansk).<br />
0210 – Pengevirke Side 31
Aktuelle bøker<br />
Sosial-økonomisk* virksomhet<br />
– fra ildsjelenes synspunkt<br />
Av Mette Winther Nielsen, bedriftsrådgiver i Merkur<br />
Boken Drivkraft gir et godt innblikk i forskjellige typer<br />
sosial-økonomiske virksomheter, – både når det gjelder<br />
eierform, arbeidsområde og utfordringer. Boken viser<br />
på en tydelig måte hvordan sosial-økonomiske bedrifter<br />
drives av ildsjeler og hvordan de fremmer et sosialt eller<br />
samfunnsmessig formål. Mange ulike initiativer beskrives<br />
ut i fra etablererne selv. Ett eksempel er Baisikeli som<br />
vant FDB’s nystiftede sosial-økonomiske pris i januar<br />
2010 (FDB er den forretningsmessige delen av COOP i<br />
Danmark). Et annet er Specialisterne, som er kjent for å<br />
sysselsette autister som IT-konsulenter.<br />
Et fellestrekk ved disse sosial-økonomiske virksomhetene<br />
er at det er hjertesaker som blir til forretningsideer.<br />
Som regel oppstår virksomhetene fordi en ildsjel observerer<br />
et behov i samfunnet, som ikke blir dekket. Ofte<br />
gjelder dette i forhold til svake i samfunnet, helseproblemer,<br />
miljøutfordringer eller utviklingshjelp til fattige<br />
områder.<br />
Sosial-økonomiske bedrifter befinner seg midt i feltet<br />
mellom sektorene Privat, Offentlig og Sivilt samfunn, og<br />
en slik plassering kan gi utfordringer, spesielt i forhold til<br />
offentlig byråkrati og regler.<br />
Dette kan være vanskelig å takle for idealistiske<br />
gründere, fordi de nettopp har valgt å ta tak i et udekket<br />
behov, og ikke på å bruke energi på å kritisere den<br />
offentlige sektor.<br />
Lars René Pedersen, Direktør i Center for Socialøkonomi,<br />
sier derfor i boken at det er viktig at vi får mer<br />
kunnskap om og anerkjennelse av hva de sosial-økonomiske<br />
virksomhetene er, og hva de kan bidra med. Slik<br />
kan politikere – både i regjeringen og i lokaldistriktene,<br />
raskere og lettere treffe beslutninger om hva som skal<br />
settes i gang og hvilke hindringer som bør fjernes for å<br />
støtte sosial-økonomiske gründere.<br />
Drivkraft – Portretter av sosialøkonomiske iverksettere<br />
og deres virksomheter, av Anette Ketler og Christine<br />
Theisen (red.), Erhvervsskolernes Forlag 2010. (Utgitt<br />
på dansk).<br />
*) Red. anm. Vi skriver sosial-økonomi for å skille det<br />
fra det norske begrepet ‘sosialøkonomi’ som tilsvarer det<br />
danske ‘nasjonaløkonomi’.<br />
Sosialt entreprenørskap<br />
– fra nyliberalisme i forkledning til folkelig bevegelse<br />
Av Niels Johan Juhl-Nielsen, master i Socialt Entreprenørskab (Transition Towns)<br />
Antologien Socialt entreprenørskab forsøker å oppfylle et<br />
stort behov for en samlet presentasjon av et nytt, dynamisk<br />
utviklingsfelt, som i løpet av de siste årene har<br />
hevdet seg som én av flere veier for ‘å gjenopprette’ og<br />
videreutvikle velferdsstaten. Fra Kaos-pilotene til Mandag<br />
Morgens initiativ til ‘National Strategi for Socialt<br />
Iværksetteri i Danmark’, belyses sosialt entreprenørskap<br />
i fire deler – begreper og politikk, kvantitative studier,<br />
kvalitative studier samt cases og storytelling.<br />
Sosiale entreprenører søker muligheter for å skape<br />
sosial verdi, måter å realisere dette og hvordan bygge<br />
‘sosial kapital’. En kapital som vi kan gi videre i form av<br />
en arv – og ikke som en gjeld – til de kommende generasjonene.<br />
Antologiens svar er likevel ikke entydige. Det<br />
er også en svakhet at det i løpet av de 250 sidene ikke<br />
presenteres initiativer som matcher de nyeste tendensene<br />
innenfor sosialt entreprenørskap – med sosiale entreprenører<br />
som har forstått at utviklingen i lys av de globale<br />
krisene må skje ved å ta tak i roten til problemene.<br />
Bør ikke en global, bærekraftig ansvarlighet, som mer<br />
og mer er en forutsetning for alt livs videre utvikling,<br />
medberegnes i alt sosialt entreprenørskap Å etablere en<br />
sosial-økonomisk virksomhet utgjør jo ikke i seg selv en<br />
endelig løsning på den sosiale entreprenørens utfordring.<br />
Sett i et slikt lys, savnes det forslag til hvordan vi kan få<br />
utviklet infrastrukturer for og en forskning som understøtter<br />
en utvikling til det beste for kommende generasjoner.<br />
Men den omfattende antologien bør absolutt<br />
kunne stimulere til en debatt hvor det utvikles konkrete<br />
løsningsforslag fra forskning og de sosiale entreprenørene.<br />
Socialt entreprenørskap, av Linda Lundgaard Andersen,<br />
Torben Bager og Lars Hulgård (red.), Syddansk<br />
Universitetsforlag 2009. (Utgitt på dansk).<br />
Side 32 Pengevirke – 0210
Aktuelle bøker<br />
Finn din indre kraft<br />
Lege Audun Myskja har skrevet en<br />
bok om hvordan vi kan mobilisere<br />
våre egne helbredende krefter.<br />
Han gir oss en verktøykasse som vi<br />
kan bruke uten å måtte gå på kurs.<br />
Boken inneholder mange øvelser, både fysiske<br />
øvelser og meditasjonsøvelser. Et eget kapittel handler<br />
om å forvandle destruktive følelser.<br />
For travle mennesker er det verdt å nevne at han har<br />
laget programmer for deg som har 5, 10, 15, 20 eller 30<br />
minutter til rådighet.<br />
Boken er inspirert av den store interessen som har<br />
vært for healing i Norge de siste årene, og den inneholder<br />
også et kapittel om forskning på healing.<br />
Audun Myskja driver Senter for livshjelp i Ski utenfor<br />
Oslo, et tverrfaglig prosjekt med vekt på hjelp til<br />
selvhjelp ved kroniske og alvorlige lidelser, og boken<br />
inneholder også historier fra hans pasienter og studenter.<br />
Myskja spiller en viktig rolle i Norge som brobygger<br />
mellom skolemedisinen og alternativ medisin.<br />
Finn din indre kraft, av Audun Myskja<br />
ISBN 978-82-7201-470-3<br />
J.M. Stenersens forlag AS 2009<br />
Vekkende synsvinkler<br />
Hva er egentlig middelklassen, markedet og handlingsregelen<br />
Hvordan er resultatene av PISA-undersøkelsen<br />
regnet ut og hvilke faktorer er egentlig med i ligningen<br />
for lykke Hva er bra med at konsumprisindeksen årlig<br />
øker med 2,5 % og hva skjedde egentlig på 30-tallet, 50<br />
tallet og i den siste finanskrisen<br />
Maria Reinertsen er<br />
samfunnsøkonom og journalist.<br />
Hun utforsker hvordan<br />
ulike begreper og forestillinger<br />
har oppstått og påpeker<br />
deres mangler og ensidigheter.<br />
Hun uttrykker seg i<br />
enkelt språk og har en del<br />
tankevekkende poeng.<br />
Marxist om finanskrisa<br />
Analysen lyder som følgende: Arbeidernes andel av<br />
totaloverskuddet er synkende. Dermed øker ikke arbeidernes<br />
lønninger like mye som produksjonene av varer.<br />
Konsekvensen er overproduksjon. Kapitaleierne kan<br />
ikke investere mer i vareproduksjon, men må investere i<br />
finansøkonomien. Spekulative huslån til fattige arbeidere<br />
gikk dårlig når husprisene begynte å synke, og dermed<br />
var krisa i gang.<br />
Men det er ikke bare kapitaleierne<br />
som er problemet.<br />
Forfatteren skriver: „Vår tids<br />
største forbannelse er massenes<br />
passivitet, deres paralyserte<br />
tilværelse som tilskuer og ikke<br />
aktører“.<br />
Denne boken anbefales for<br />
de som ønsker å se hvordan en<br />
moderne marxist tenker.<br />
Krisa i verdensøkonomien –<br />
kan den løses, av Hans I Kleven<br />
Marxist forlag 2009<br />
Steinerskoleelever<br />
ser tilbake<br />
nr. 3 – august 2009<br />
SØKELYS<br />
Skriftserie for<br />
kultur og vitenskap<br />
Hans I. Kleven<br />
Krisa i<br />
verdensøkonomien<br />
Kan den løses<br />
Søkelys 3 Hans I. - omslag1.indd 1 11.08.2009 11:36:34<br />
Mangeårig steinerskolelærer Svein<br />
Bøhn var interessert i å finne ut<br />
hvordan tidligere elever så tilbake<br />
på sin skolegang og hvordan det<br />
hadde gått med dem senere i livet.<br />
I denne boka har han samlet en<br />
rekke beretninger fra tidligere elever, og noen av<br />
dem er blitt kjente personer i norsk kulturliv. Mange beskriver<br />
det verdifulle de fikk med seg fra Steinerskolen,<br />
men det er også kritiske kommentarer. I tillegg er det<br />
flere kapitler som dokumenterer kritikken mot Steinerskolen,<br />
forskning på steinerpedagogikk og steinerpedagogikkens<br />
plass i den offentlige lærerutdannelsen. Godi<br />
Keller gir i et lite kapittel en beskrivelse av steinerpedagogikken<br />
og undringens plass i denne. Boka er blitt en<br />
omfattende dokumentasjon som alle som er interesserte<br />
i Steinerpedagogikk kan ha glede av, men den gir ingen<br />
klar innføring i hva steinerpedagogikk egentlig er.<br />
Ligningen for lykke,<br />
av Maria Reinertsen<br />
Cappelen Damm 2010<br />
Liv laga, av Svein Bøhn (red)<br />
Arneberg forlag<br />
0210 – Pengevirke Side 33
Kommentar<br />
EU skaper ufrihet<br />
Av Arne Øgaard<br />
EU vil beskytte sine borgere ved kun å<br />
tillate medisiner som har dokumentert<br />
en positiv effekt. Å dokumentere en slik<br />
effekt krever omfattende og kostbare undersøkelser,<br />
og det kreves dobbeltblinde<br />
studier. Det finnes i dag medikamenter<br />
som ikke egner seg for slike studier fordi<br />
de brukes til individuell behandling. Det<br />
vil si at terapeuten bruker dem som et av<br />
flere virkemidler som er spesialtilpasset<br />
den enkelte pasient. Målet er heller ikke å<br />
fjerne et bestemt symptom, men å motarbeide<br />
dypere årsaker til problemet.<br />
Det er viktig at EU vil beskytte sine borgere gjennom<br />
lovgivingen. Men i dette tilfellet går loven utover den<br />
enkelte borgerens mulighet til å ta frie valg. Det må være<br />
mulig å få bruke en homeopatisk medisin<br />
selv om denne ikke ledsages av<br />
en offentlig godkjent dokumentasjon.<br />
De eneste som er tjent med en slik<br />
begrensende lovgiving er legemiddelindustrien.<br />
Nå er ikke denne saken ferdigbehandlet<br />
i EU og foreløpig er det de<br />
enkelte land som tar avgjørelsene.<br />
Antroposfisk medisin utøves av<br />
leger som er fullt utdannet i skolemedisin.<br />
Som et komplement til de<br />
vanlige medikamentene bruker de<br />
homeopatisk midler i form av blant annet sukkerpiller og<br />
sprituttrekk. De kan også understøtte behandlingen med<br />
ulike former for kunstterapi der det er mulig. I Järna i<br />
Sverige ligger det et anerkjent antroposofisk sykehus<br />
„Det er viktig at EU<br />
vil beskytte sine borgere<br />
gjennom lovgivingen.<br />
Men i dette tilfellet går<br />
loven utover den enkelte<br />
borgerens mulighet til å<br />
ta frie valg.“<br />
som benytter en rekke ulike midler og<br />
metoder, men svenske myndigheter må gi<br />
dispensasjon for bruken av de spesifikke<br />
antroposofiske legemidlene. Nå er det<br />
gitt dispensasjon for ett år, men det sier<br />
seg selv at det er svært krevende å drive<br />
sykehus og legepraksis hvis det må til en<br />
årlig godkjennelse. Det er også et overtramp<br />
i forhold til de pasientene som har<br />
glede av disse medisinene.<br />
I Norge er problemet et annet. Her er<br />
de antroposofiske legemidlene godkjent.<br />
Det er de også i Tyskland hvorfra de importeres.<br />
Men i det øyeblikket de ankommer tollmyndighetene<br />
så sier disse at dette ikke er legemidler, men bare<br />
sukkerkuler og flasker med sprit, ergo så krever de sukkeravgift<br />
og alkoholavgift. Den siste<br />
er høy i Norge. Så snart varene har<br />
passert tollvesenet blir de legemidler<br />
igjen og da må det betales legemiddelavgift.<br />
Denne doble avgiftsinnkrevingen<br />
gjør at disse produktene får<br />
en svært høy pris i Norge. Importøren<br />
Norges Naturmedisinsentral,<br />
www.nn-s.no, trenger nå penger til<br />
en rettssak mot myndighetene.<br />
Situasjonen i Sverige kan du følge<br />
på www.vidarkliniken.se.<br />
I Danmark er situasjonen bedre,<br />
men dansker som opplever at det er vanskelig å<br />
få tak de medisinene de ønsker, kan henvende seg til<br />
www.danhomsel.dk.<br />
Side 34 Pengevirke – 0210
NORDISK MILJØMÆRKNING<br />
ISSN 1399-7734/<br />
Online: ISSN 1901-2020<br />
Pengevirke 2-2010<br />
Utgis av<br />
MERKUR<br />
Den Almennyttige Andelskasse<br />
www.merkur.dk<br />
Vinn 1 000 kr<br />
for ditt miljøtips<br />
Merkur og <strong>Cultura</strong> <strong>Bank</strong> gjentar suksessen<br />
fra i fjor og utfordrer deg til å sende oss ditt<br />
beste gjenbruks- eller miljøtips.<br />
Vi ser både etter kreativ bruk av ressurser<br />
som ellers ville gått til spille og forslag til<br />
hvordan man kan leve mer miljøvennlig.<br />
Send oss noen ord og helst også et bilde<br />
innen 15. august.<br />
Beste tips blir belønnet med 1 000 kroner.<br />
De beste tipsene blir presentert i neste nummer<br />
av bladet.<br />
Forslag sendes til jannikeo@cultura.no<br />
Du kan for eksempel lage noe nytt av noe gammelt!<br />
Christine Bakke i <strong>Cultura</strong> <strong>Bank</strong> har vasket gamle ullgensere<br />
på 60 grader og laget varme tøfler av dem. Foto:<br />
Stian Torstenson<br />
<strong>Cultura</strong> Sparebank<br />
Et etisk alternativ<br />
www.cultura.no<br />
Redaksjon<br />
Henrik Platz (ansvarlig i Danmark)<br />
hp@merkur.dk<br />
Arne Øgaard (ansvarlig i Norge)<br />
arne.ogaard@steinerskolen.no<br />
Jannike Østervold (sekr.)<br />
jannikeo@cultura.no<br />
Redaksjonell konsulent<br />
Gert Träger, Traeger A/S<br />
Layout<br />
Martin Helbo, Kragelund Kommunikation A/S<br />
Oversettelse<br />
Trude Holthe Møll, Communicator<br />
Bladet kommer ut<br />
Fire ganger i året. Neste gang oktober 2010<br />
Opplag<br />
14.000<br />
Frist<br />
Bidrag til neste utgave kan mailes til<br />
Pengevirke senest 19. august 2010<br />
Tema neste gang<br />
Forbruk<br />
Trykk<br />
Scanprint A/S<br />
Forside<br />
Foto: Torben Svendsen<br />
Holdninger og synspunkter som kommer til uttrykk<br />
i de enkelte artikler og innlegg, er forfatterene selv<br />
ansvarlige for. De er således ikke nødvendigvis uttrykk<br />
for redaksjonens synspunkter.<br />
Pengevirke er trykt på RePrint papir, fremstilt<br />
av 50 % resirkulerte fibre og 50 % cellulosefibre.<br />
Papiret er Svane- og FSC merket.<br />
541 006<br />
Cert Cert no. SW-COC-001221<br />
no. 0210 – Pengevirke Side 35
B-Economique<br />
RETURADRESSE<br />
<strong>Cultura</strong> <strong>Bank</strong><br />
Postboks 6800 St. Olavs plass<br />
N-0130 Oslo<br />
Hvem skal få <strong>Cultura</strong>prisen 2010<br />
<strong>Cultura</strong>prisen, som er på kr 25.000, skal gå til en gruppe eller bedrift<br />
som har fremhevet seg på det økologiske og/eller sosiale området.<br />
Prisen utdeles av <strong>Cultura</strong> <strong>Bank</strong>. Det er åpent for alle å komme med<br />
forslag til priskandidater. Prisen deles ut om høsten og forslag til<br />
priskandidater kan sendes til <strong>Cultura</strong> <strong>Bank</strong> innen 15. august.<br />
Kandidatene må oppfylle ett eller flere av følgende punkter:<br />
1. Har en målsetting der økonomisk avkastning i seg selv ikke er et<br />
mål, men et middel til å realisere en samfunnsnyttig virksomhet.<br />
2. Har i praksis gjennomført miljøtiltak som går ut over minstekrav<br />
fastsatt av myndighetene. Dette gjelder både i forhold til forurensing<br />
og ressurs- og energisparing.<br />
3. Har utviklet ny teknologi og/eller nye produksjonsformer som er<br />
mer ressurs- og miljøvennlig(e) enn tidligere teknologier.<br />
4. Har basert virksomheten på et kollegialt samarbeid mellom<br />
medarbeiderne der alles evner i størst mulig grad kan utfolde<br />
seg fritt<br />
5. Har gjort en innsats for å utvikle et langsiktig forvalteransvar, ved<br />
for eksempel nye eierformer, begrensning av spekulasjonsmotivert<br />
salg, m.v. Spesielt viktig for jordbrukseiendommer.<br />
6. Har gjennomført en struktur hvor fordeling av arbeid og lønn ikke<br />
er stramt forbundet, slik at arbeidets egenverdi står sentralt.<br />
7. Har en praksis med å yte gavepenger til kulturelle og sosiale<br />
formål uten krav om vederlag.<br />
8. Har gjennomført tiltak som bidrar til en mer rettferdig handel<br />
mellom fattige og rike land.<br />
Prisen deles ut for niende gang i år, og er innstiftet som en del av<br />
<strong>Cultura</strong> <strong>Bank</strong>s arbeid for å spre et mer helhetlig og sosialt ansvarlig<br />
syn på penger og økonomi. Tidligere prisvinnere er Utviklingsfondet,<br />
Kolibri Kapital, Det Økologiske Hus, Max Havelaar, Økopomorka,<br />
Erna og Trygve Sund, Debio og Isandi.