Sykepleie Sensorveiledning Medisinske og naturvitenskaplige ...

HØGSKOLEN I BERGEN
Avdeling for helse og sosialfag
Institutt for sykepleie
EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE
Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner, del 1
(Fysiologi, anatomi, genetikk, ernæring,
mikrobiologi)
Utdanning : Sykepleie / Sjukepleie
Kull : GRS 09 – Ordinær prøve
Dato : 15. desember 2009
Fagansvarlig : Elhoucine Messaoudi / Fred Ivan Kvam
Antall sider : 7 (inkludert denne).
Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten!
Eksamenstid : 5 timer.
Tillatte hjelpemidler/
Tillatte hjelpemiddel : Ingen
Merknader :
Bokmål: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i
eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål til oppgaveteksten
formidles til faglærer via eksamensvaktene.
Tallene til venstre på oppgavearket viser vektingen. Det kan til
sammen oppnås 80 poeng.
Nynorsk:
Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i
eksamenslokala. Eventuelle spørsmål til oppgåveteksten må
formidlast til faglæraren via eksamensvaktene.
Tala til venstre på oppgåvearket syner vektinga. Ein kan til saman
få 80 poeng.

Høgskolen i Bergen 15. desember 2009
Eksamen i Medisinske og naturvitenskapelige emner, del 1 (bokmål)
Litt forskjellig:
4 1a) Lag en skisse av en celle og sett navn på de viktigste strukturene.
Nevn hovedfunksjonene til henholdsvis mitokondriene og ribosomene.
2 1b) Hvor produseres hormonene insulin og glukagon
Hvilke hovedfunksjoner har hvert av disse hormonene
3 1c) Forklar hva som skjer med en erytrocytt når omgivelsene blir henholdsvis
hypotone eller hypertone
2 1d) En kvinne som har blodtypen A (heterozygot) blir gravid med en mann som
har blodtypen B (heterozygot).
Lag et krysningsskjema som viser hvilke blodtyper barnet kan få. Forklar
hvor stor sannsynligheten er for at barnet skal få de ulike blodtypene.
Nervesystemet og øyet:
4 2a) Lag en skisse av en nervecelle og sett på navn.
Hva er en synapse Lag en skisse og forklar hvordan nerveimpulser ledes
over synapsespaltene.
Gi 2 eksempler på nevrotransmittorer.
3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som omgir hjernen
og ryggmargen.
2 2c) Forklar hva er en refleksbue er, hvilke elementer som inngår og hvordan
den virker
3 2d) Figuren under er en skisse av et øye. Pilene er markert med et nummer.
Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen.
Skissen skal ikke leveres inn.
2

Kvinnelige kjønnsorgan:
5 3a) Gjør rede for menstruasjonssyklusen.
Ta med en skisse som viser svingningene av de 4 mest sentrale hormonene og
forandringene i endometriet.
Hjertet og sirkulasjonssystemet:
5 4a) Gjør rede for lungekretsløpet (det lille kretsløpet) og det systemiske kretsløpet
(det store kretsløpet).
Inkluder en beskrivelse av de to hovedtypene med blodårer som systemene er
bygget av, og utveksling av gasser og stoffer i kapillærene.
5 4b) Definer følgende:
Perikard
Endokard
Myokard
Hjertets Minuttvolum
Sinusknuten
Skjelett, ledd og muskulatur:
2 5a) Hva heter følgende knokler på norsk: Femur
Sternum
4 5b) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme.
2 5c) Hvor ligger musculus sternocleidomastoideus og hvilken funksjon har den
Nyrene og urinveiene
6 6a) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene.
Ta utgangspunkt i at prosessen kan deles i tre faser – filtrasjon, reabsorbsjon og
sekresjon.
Forklar hvordan ulike hormoner er med på å regulere utskillelsen av
henholdsvis vann og salter. Hvor blir disse dannet og hvor har de sin
virkning
Fordøyelsessystemet:
3 7a) Nevn minst 5 av leverens funksjoner. Forklar hva portakretsløpet er.
3 7b) Forklar hvor og hvordan proteinene brytes ned i fordøyelsessystemet.
Forklar også hvor og hvordan dette næringsstoffet tas opp til blodbanen fra
tarmsystemet.
3 7c) Nevn gode kilder for, opptak av og funksjonen til jern.
3 7d) Figuren under er en skisse av tykktarmen (colon). Pilene er markert med
et nummer (til sammen 11).
Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen.
Skissen skal ikke leveres inn.
3

6
5
3
7
8
9
4
2
10
1
11
Mikrobiologi
3 8a) Gjør kort rede for tre ulike måter å klassifisere bakterier på.
3 8b) Hva menes med patogene mikrober
Hva menes med virulensfaktorer
Nevn minst 2 eksempler på virulensfaktorer.
3 8c) Forklar hvordan virus er bygget opp.
Forklar hvordan virus formerer seg.
2 8d) Hva er en vaksine
Forklar hvorfor det er vanskelig å forebygge influensavirusepidemier med
vaksine.
5 8e) Forklar de ulike smitteveiene (smittemåtene) og nevn minst ett eksempel
på mikrobe for hver smittemåte.
4

Høgskolen i Bergen 15. desember 2009
Eksamen i Medisinske og naturvitskaplege emner, del 1 (nynorsk)
Litt av kvart:
4 1a) Lag ei skisse av ei celle og sett namn på dei viktigaste strukturane.
Nemn hovedfunksjonane til mitokondriene og ribosoma.
2 1b) Kvar vert hormona insulin og glukagon danna
Kva hovedfunksjonar har kvar av desse hormona
3 1c) Forklar hva som skjer med ein erytrocytt når omgjevnadane vert hypotone
Forklar hva som skjer med ein erytrocytt når omgjevnadane vert hypertone
2 1d) Ei kvinne som har blodtype A (heterozygot) vert gravid med ein mann som
har blodtype B (heterozygot).
Lag eit kryssingsskjema som viser kva blodtypar barnet kan få. Forklar
kor store mogelegheitene er for at barnet skal få dei ulike blodtypene.
Nervesystemet og auge:
4 2a) Lag ei skisse av en nervecelle og sett på namn.
Kva er ein synapse Lag ei skisse og forklar korleis nerveimpulsane vert
leia over synapsespaltane.
Gje 2 døme på nevrotransmittorar.
3 2b) Lag ei skisse, sett på namn og forklar kort om hinnene som ligg rundt
hjernen og ryggmargen.
2 2c) Forklar kva ein refleksboge er, kva deler som høyrer med og korleis den verkar.
3 2d) Figuren under er ei skisse av eit auge. Pilane er markerte med eit nummer.
Skriv nummer og namn på den anatomiske strukturen i oppgåvesvaret.
Skissa skal ikkje leverast inn.
5

Kvinnlige kjønnsorgan
5 3a) Gjer greie for menstruasjonssyklusen.
Tak med ei skisse som viser svingningane av dei 4 mest sentrale hormona og
endringane i endometriet.
Hjarte og sirkulasjonssystemet:
5 4a) Gjer greie for lungekrinslaupet (det vesle krinslaupet) og det systemiske
krinslaupet (det store krinslaupet).
Inkludér ei beskriving av dei to hovedtypane med blodårer som systema er
bygga opp av, og utveksling av gasser og stoff i kapillæra.
5 4b) Definer følgjande:
Perikard
Endokard
Myokard
Hjertets Minuttvolum
Sinusknuten
Skjelett, ledd og muskulatur:
2 5a) Kva heiter følgjande knoklar på norsk: Femur
Sternum
4 5b) Gjer kort greie for den tverrstripa muskelen sin kontraksjonsmekanisme.
2 5c) Kvar ligg musculus sternocleidomastoideus og kva funksjon har den
Nyre og urinvegar:
6 6a) Gjer greie for hovedtrekka ved danning av urin i nyrene. Ta utgongspunkt i at
prosessen er delt i tre fasar – filtrasjon, reabsorbsjon og sekresjon.
Forklar korleis ulike hormon er med på å regulera utskiljinga av vatn og salt.
Kor vert desse hormona danna og kor har dei verknaden sin
Fordøyingssystemet og ernæring:
3 7a) Nemn minst 5 av levra sine funksjonar. Forklar kva portakrinslaupet er.
3 7b) Forklar kor og korleis proteina vert brotne ned i fordøyingssystemet.
Forklar óg kor og korleis dette næringsstoffet vert teke opp frå tarmen til
blodbana.
3 7c) Nemn gode kjelder for, opptak av og funksjonen til jern.
3 7d) Figuren under er ei skisse av tjukktarmen (colon). Pilane er markerte med
eit nummer (til sammen 11). Skriv inn nummer og namn på den anatomiske
strukturen på svararket ditt. Skissa skal ikkje leverast inn.
6

6
5
3
7
8
9
4
2
10
1
11
Mikrobiologi
3 8a) Gjer kort greie for tre ulike måtar å klassifisera bakteriar på.
3 8b) Kva forstår ein med patogene mikrober
Kva forstår ein med virulensfaktorar
3 8c) Forklar korleis virus er bygde opp.
Forklar korleis virus formeirer seg.
2 8d) Kva er ei vaksine
Forklar kvifor det er vanskeleg å førebyggja influensavirusepidemiar med
vaksine.
5 8e) Forklar dei ulike smittevegane (smittemåtane) og nemn minst eitt døme
på mikrobe for kvar smittemåte.
7

Medisinske og naturvitenskaplige emner del 1 –
GRS09 – Ordinær prøve
Eksamen 15. desember 2009
Sensorveiledning –
Forslag til svar på oppgavene
Pensum:
Fysiologi og anatomi:
Vegard Bruun Wyller (2009) Det friske og Det syke mennesket: Cellebiologi, anatomi, fysiologi,
mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin. Akribe. 2. utg. (De delene som omhandler
”det friske mennesket” er pensum)
ELLER
Bjåli J.G., Haug E., Sand O. og Sjaastad, Ø.V. (2005) Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi.
Gyldendal
Mikrobiologi:
Tjade, Trygve (2008) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Fagbokforlaget. 3. utgave.
Kap 1 (s. 9) – kap.14 (s. 255). Kap. 15 s. 257 – 301 er også pensum. Men – vi forventer ikke
detaljert kunnskap om de enkelte desinfiserings og steriliserings prosedyrer. Heller ikke
detaljer om antibiotika.
Ernæring:
Rolf Jarle Sjøen, Lene Thoresen (2007) Sykepleierens Ernæringsbok. Gyldendal Norsk Forlag. 3.
utg. Innledning, kap. 3-6, 8-9 s. 137-158, kap. 10 s. 169-181.
Det finnes også et alternativt pensum med engelskspråklige lærebøker.
Sensurering:
Som vedlegg til dette skrivet finnes ”Nasjonal karakterskala - generelle, kvalitative
beskrivelser” http://student.hib.no/eksamen/karakterer.htm
De kvalitative målene som er anbefalt er følgende:
kvantitative
Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier %
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser
100 - 90
stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet.
89 - 78
Viser evne til selvstendighet.
C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de 77 - 64
fleste områder.
D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige
63 - 52
mangler.
E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men
51 - 40
heller ikke mer.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene 39 - 0
8

For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen
naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen
er poengsatt og utgjør til sammen 80 poeng. Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av
meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve skalaen som er vist i
tabellen overfor. Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå
toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er
veiledende – det er helhetsinntrykket som viktigst!
Litt forskjellig:
4 1a) Lag en skisse av en celle og sett navn på de viktigste strukturene.
Cellemembran, cytoplasma, endoplasmatisk reticulum (ER) (evt. kornet / glatt),
Golgi apparatet, lysosomer, mitokondrier, sentriole, inklusjoner, cellekjerne med
kjernemembran, nukleole og kromatin (kromosomer / DNA).
Nevn hovedfunksjonene til henholdsvis mitokondriene og ribosomene.
Mitokondrier:
Ovale organeller som er omgitt av to atskilte lipidmembraner. Mitokondriene
inneholder litt DNA og har også egne ribosomer. Mitokondriene er cellens
kraftverk. Det meste av cellens ATP produksjon skjer i mitokondriene.
Fra næringsstoffer (glukose, fettsyrer eller aminosyrer) og oksygen,
frigjøres energi som lagres i ATP. ATP er en generell energidonor som brukes av
alle organeller i cellene. Ved danning av ATP blir det også laget noen
avfallsstoffer (H 2 O, CO 2 ), varme og eventuelt nitrogenholdige avfallsstoffer
(ammoniakk som i leveren omdannes til urea eller karbamid).
Første del av energifrigjøringen foregår i cytoplasma (glykolysen). Deretter
foregår hoveddelen i mitokondriene. Det er 2 kjemiske prosesser –
sitronsyresyklus og oksydativ fosforylering.
Ribosomene
Deltar i proteinsynstesen. Setter sammen aminosyrer i rekkefølge definert av
mRNA fra cellekjernen.
2 1b) Hvor produseres hormonene insulin og glukagon
Insulin og glucagon produseres i pancreas, i de Langerhanske øyer.
Insulin i -cellene, glukagon i -cellene.
Hvilke hovedfunksjoner har hvert av disse hormonene
Insulin senker blodsukkeret (s-glucose), glukagon øker s-glucose
3 1c) Forklar hva som skjer med en erytrocytt når omgivelsene blir henholdsvis
hypotone eller hypertone
I hypertone omgivelser er det flere partikler/ioner utenfor enn inne i cellene.
Cellemembranen er semipermeabel og tillater ikke større partikler å vandre
9

gjennom membranen. Partiklene utøver en trekkraft på vannmolekylene. Væske
trekkes derfor av cellene på grunn av osmose og erytrocytten krymper.
I hypotone omgivelser er det færre partikler utenfor enn inne i cellene. På grunn
av osmose vil væske trenge inn i erytrocytten, den sveller og kan sprekke
(hemolyse).
2 1d) En kvinne som har blodtypen A (heterozygot) blir gravid med en mann som
har blodtypen B (heterozygot).
Lag et krysningsskjema som viser hvilke blodtyper barnet kan få. Forklar
hvor stor sannsynligheten er for at barnet skal få de ulike blodtypene.
I dette tilfellet har altså den ene av foreldrene genotype A0, den andre B0.
B 0
A AB A0
0 B0 00
Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype AB (AB -
heterozygot), Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få blodtype A0
(A0 - heterozygot), Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet skal få
blodtype B0 (B0 - heterozygot), Det er 1/4 dels = 25 % sannsynlighet for at barnet
skal få blodtype 00 (00 - homozygot),
Nervesystemet:
4 2a) Lag en skisse av en nervecelle og sett på navn
Navnene: cellekroppen (soma), dendritter, hovedutløper (akson) med eller uten
myelinkjeden. Nerveender med nevrotransmitterholdige vesikler
Hva er en synapse. Lag en skisse og forklar hvordan nerveimpulser ledes
over synapsespaltene.
Synapser er koblingspunkt mellom to nerver, eller en nerve og en muskelcelle.
Den elektriske impulsen som vandrer langs axonet får vesikler med
transmittorsubstans i boutonene (knappeformet utvidelse av enden på axonet) til
å sprekke. Transmittorsubstansen (eksempelvis acetylcholin, noradrenalin)
diffunderer over synapsespalten og bindes til cellemembranen på dendritten.
Dette starter et nytt aksjonspotensiale. Transmittorsubstansen brytes ned av
enzymer eller fjernes ved en reopptaksmekanisme.
Gi 2 eksempler på nevrotransmittorer.
Eksempler på nevrotransmittorer er acetylcholin, noradrenalin, dopamin,
serotonin, GABA og glutamat
10

3 2b) Lag en skisse, sett på navn og forklar kort om hinnene som omgir hjernen
og ryggmargen.
Senehinna (dura mater) - kraftig hinne, følger beinstrukturene.
Spindelvevshinna (arachnoidea) - tynn hinne fester i dura. Fester til pia med fine tråder.
Årehinna (pia mater) - følger hjernen/ryggmargens overflate, har blodkar.
Mellom arachnoidea og pia er et rom - subarachnoidalrommet - fylt med
cerebrospinalvæske.
2 2c) Hva er en refleksbue er, hvilke elementer som inngår og hvordan den
virker
Aktiviteten til kroppens muskler og kjertler reguleres i stor grad automatisk og
ubevisst. Reflekser utløses ved stimulering av bestemte sanseceller. Disse sansecellene
sender nerveimpulser gjennom sensoriske nervefibrer til ryggmargen eller hjernestammen.
De sensoriske fibrene er der koblet til motoriske nerveceller som sender aksoner til
aktuelle muskler og kjertler.
Elementene i refleksbuen er altså:
- sanseceller
- sensoriske nervefibrer
- samordnende senter i ryggmarg eller hjerne
- motoriske nervefibrer
- muskel- eller kjertelceller
Mange ulike typer reflekser. Mest kjent er senerefleksene og tilbaketrekningsrefleksene
(de siste beskytter oss mot skade).
3 2d) Figuren under er en skisse av et øye. Pilene er markert med et nummer.
Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen.
Skissen skal ikke leveres inn.
1. Sentralgropen (fovea centralis) 6. Hornhinnen (cornea)
2. Synsnerven (nervus opticus) 7. Pupillen
3. Glasslegemet 8. Fremre øyekammer
4. Ciliarlegemet 9. Regnbuehinnen (iris)
5. Linsen
Det kan sikkert være flere fornuftige alternative svar under flere av punktene.
Spesielt punkt 7 kan sikkert være vaskelig å tyde.
Kvinnelige kjønnsorgan:
5 3a) Gjør rede for menstruasjonssyklusen.
Ta med en skisse som viser svingningene av de 4 mest sentrale hormonene og
forandringene i endometriet.
1. dag i menstruasjonssyklus er 1. Blødningsdag.
Prolifasjonsfasen:
11

FSH (Follikkel Stimulerende Hormon) får follikler til å modne, og de
Begynner å skille ut østrogen.
Østrogenet stimulerer til nydanning og vekst av livmorslimhinnen. Høyt
østrogennivå stimulerer til kraftig økning av LH (Luteiniserende Hormon).
LH får follikkelen til å briste og egget slynges ut.
Follikkelen omdannes til et gult legeme (corpus luteum) som skiller ut
progesteron.
Sekresjonsfasen:
Progesteron forbereder livmorslimhinnen på implantasjon av egget.
Slimhinnen blir saftig, næringsrik og blodrik. Dersom egget ikke blir
befruktet, blir det gule legemet tilbakedannet.
Dersom egget blir befruktet vil det skille ut HCG (Humant Chorion
Gonadotropin).
Dette hormonet vil hindre at corpus luteum tilbakedannes og
progesteronmengden opprettholdes
Menstruasjonsfasen:
Østrogen og progesteron mengden faller og blodårene i endometriet trekker
seg sammen. Slimhinnen skilles ut som menstruasjonsblødning (30 - 50 ml).
Eggløsningen er 12. -14. dag i syklus.
Befruktningen skjer i tuba uterina..
Hjertet og sirkulasjonssystemet:
5 4a) Gjør rede for lungekretsløpet (det lille kretsløpet) og det systemiske kretsløpet
(det store kretsløpet).
Inkluder en beskrivelse av de to hovedtypene med blodårer som systemene er
bygget av, og utveksling av gasser og stoffer i kapillærene.
Lungekretsløpet:
Atriet på hjertets høyre side mottar oksygenfattig veneblod via øvre og nedre hulvene (vena
cava superior og vena cava inferior). Blodet er samlet fra mindre vener. Fra høyre atrium
strømmer blodet til høyre ventrikkel (gjennom trikuspidal klaffen). Blodet pumpes deretter i
truncus pulmonalis som deler seg i høyre og venstre lungearterie. Kandidaten skal skrive om
det som skjer i lungealveolene- blodet tilføres oksygen og kvitter seg med karbondioksid før
det returnerer til venstre side av hjertet via de 4 lungevene. Det er viktig å skrive at
gassutvekslingen i lungene skjer ved diffusjon mellom luften i alveolene og blodet i
lungekapilærene.
Det systemiske kretsløpet:
Det oksygenrike blodet returnerer til venstre atrium gjennom fire lungevener. Fra vensre
atrium strømmer blodet til venstre ventrikkel (gjennom bikuspidal/mitral klaffen). Når
venstre ventrikkel kontraherer pumpes blodet gjennom hovedpulsåren, aorta (gjennom
aortaklaffen). Blodet fordeles deretter til alle organene i kroppen. Venolene samler
oksygenfattig blodet fra kapillærene og leder det over i venene, som returnerer det til
hjertet.
Parallellkopling av enkelte arteriene sørger for at alle organene får oksygenrikt blod.
12

Denne koplingen gjør det også mulig å endre fordeling av blodet som pumpes ut venstre
ventrikkel.
Kandidaten skal skrive litt om de anatomiske forskjellene mellom arteriene, arteriolene,
kapillærene og venene. Videre skal kandidaten skrive om utveksling av næringsstoffer,
gasser og avfallsstoffer mellom blodet og cellene som skjer hovedsakelig gjennom diffusjon.
5 4b) Definer følgende:
Perikard: Hjerteposen. Hjertet er omsluttet av perikardet som består av to lag. Mellom de
to lagene er det en tynn, væskefylt spalte, perikardhulen. Det indre laget av perikardet er
fast forbundet med den ytre hjerteveggen. Det ytre laget er forankret til mellomgulvet.
Endokard: Det innerste laget i hjerteveggen kalles endokardet. Endokardet er i direkte
kontakt med blodet i hjertekamrene. Endokardet består av enlaget plateepitel og litt
bindevev.
Myokard: Muskulaturen i hjerteveggen og utgjør det meste av veggen. Myokardet er bygd
opp av tverrstripete muskeceller som er forbundet med hverandre ende mot ende.
Tykkelsen av myokardet er forskjellig i de ulike hjertekarmene. Dette har sammenheng med
hvor høyt trykk som må bygges opp i det enkelte kammeret for å presse blodet videre til
neste avsnitt i syrkulasjonssystemet.
Hjertets Minuttvolum: Blodmengden som hver av de to ventriklene pumper i
løpet av ett minutt. Minuttvolum (MV) = hjertefrekvens (HF) x slagvolum (SV).
Sinusknuten: Liten samling av modifiserte muskelceller i høyre forkammer.
Disse cellene depolariserer av seg selv, slik at det utløses et aksjonspotential
(AP). AP sprer seg raskt gjennom hele hjertet og utløser kontraksjon.
Sinusknuten kalles også hjertets ”pacemaker” dvs. frekvensbestemmer.
Skjelett, ledd og muskulatur:
2 5a) Hva heter følgende knokler på norsk: Femur
Sternum
Femur: Lårbeinet
Sternum: brysbeinet
4 5b) Gjør kort rede for den tverrstripede muskelens kontraksjonsmekanisme.
1) En nerveimpuls ledes langs en motorisk nervefiber til nerveenden som
danner synapser med flere muskelfibre (motorisk enhet).
2) Acetylcholin frigjøres og bindes til receptorer i muskelcellemembranen.
3) Det utløses et aksjonspotensial som sprer seg over hele muskelfiberen.
4) Aksjonspotensialet ledes inn i T-rørsystemet. Dette fører til at Ca 2+
frigjøres fra det sarcoplasmatiske retikulum.
5) Myosinhoder bindes til aktinfilamentene.
13

6) Disse dreies og aktinfilamentene forskyves i forhold til
myosinfilamentene.
7) ATP binder seg til myosinhodene og bindingen mellom myosinhodene og
aktin brytes.
8) ATP spaltes og den frigjorte energien overføres til myosinhodene som
rettes opp igjen.
9) Trinnene fra 5 til 8 gjentas så lenge Ca 2+ konsentrasjonen i sarkoplasma
er høy.
10) Ionepumper i det sarkoplasmatiske retikulum pumper Ca 2+ tilbake fra
sarkoplasma og inn i det sarkoplasmatiske retikulum.
11) Muskelfiberen slapper av.
2 5c) Hvor ligger musculus sternocleidomastoideus og hvilken funksjon har den
Den skrå halsmuskelen (musculus sternocleidomastoideus) er en lang
muskel som ligger på hver side av halsen. Den strekker seg fra øreknuten
og ned til brystbeinet og kragebeinet. (det holder at kandidateten skriver
at m. Sternocleidomastoideus ligger i halsen).
Funksjon: Når musklene på de to sidene kontraherer samtidig, bøyes
hodet forover. Når bare en av dem trekker seg sammen, bøyes hodet til
samme side som den aktive muskelen.
Nyrene og urinveiene
6 6a) Gjør rede for hovedtrekkene ved dannelsen av urin i nyrene.
Ta utgangspunkt i at prosessen kan deles i tre faser – filtrasjon, reabsorbsjon og
sekresjon.
Forklar hvordan ulike hormoner er med på å regulere utskillelsen av henholdsvis
vann og salter. Hvor blir disse dannet og hvor har de sin virkning
Filtrasjon:
Blodet kommer via afferente arterioler til karnøstene (glomeruli) i nyrene. Der er
kapillærene gjennomtrengelige for blodvæske med unntak av blodlegmer og proteiner.
Trykket i disse kapillærene er også høyere enn ellers i kroppen. Resultatet er et
proteinfritt plasmafiltrat i Bowmanns kapsel.
Reabsorbsjon:
På veien langs proksimale tubulus, Henles sløyfe og distale tubulus vil de fleste
nyttestoffene bli reabsorbert, mens avfallsstoffene blir værende og forsvinner ut med
urinen. Na + tas aktivt tilbake i proksimale tubulus og vann følger med ved osmose.
Glukose tas også aktivt tilbake til blodbanen.
Sekresjon:
Syrer og baser kan skilles ut direkte fra blodbanen til tubulus, en del legemidler og noen
andre avfallsstoffer.
14

Positivt dersom noen tar med at 180 liter filtreres, 178,5 liter reabsorberes og 1,5 liter
skilles ut som urin.
Vannutskillelsen regulers vha. Anti Diuretisk Hormon. ADH skilles ut ved økning i
osmolaliteten i blodet, og øker reabsorbsjonen av vann fra samlerørene (og distale
tubulus) i nyrene slik at mer væske holdes tilbake i blodbanen (og mindre urin
skilles ut).
ADH produseres i neurohypofysen / hypofysens baklapp. Godkjent svar er også
hypofysen.
Utskillelsen av salt kan reguleres vha. hormonet aldosteron. En økning av NaCl innholdet i
blodet gir økning av vanninnholdet og blodtrykket går opp. Dette registreres i afferente
arteriole og utskillelsen av renin reduseres. Dette gir redusert dannelse av angiotensin
II
og mindre stimulering av utskillelsen av aldosteron.
Aldosteron dannes i binyrebarken og har sin virkning på distale tubulus. Der vil en økning
av aldosteron føre til at mer natrium reabsorberes til blodet. Natriumionene binder vann
og dermed øker blodvolum og blodtrykk.
Godkjenner svar også uten mekanismen for frigjøring av aldosteron.
Fordøyelsessystemet og ernæring:
3 7a) Nevn minst 5 av leverens funksjoner.
- Regulerer blodets innhold av glukose
- Deltar i fettomsetningen
- Syntetiserer proteiner (albumin, fibrinogen, koagulasjonsfaktorer)
- Lagrer vitaminer (A, D, E, K og B 12 )
- Bryter ned hormoner (steroider)
- Fjerner giftstoffer som bilirubin, og nitrogenholdige avfallsstoffer. Fjerner
medikamenter ved konjungering dvs. de blir gjort vannløselige og skilles ut via
nyrene.
- Bryter ned alkohol
- Danner galle
- Kupfferceller fjerner mikroorganismer
- Bloddannende organ i fosterlivet
Også andre alternative momenter kan være aktuelle.
Forklar hva portakretsløpet er
Portakretsløpet = 2 kapillærnett som er adskilt av en vene.
Leveren får tilført både arterielt og venøst blod. Det arterielle blodet kommer til leveren
gjennom leverarterien (a. Hepatica). Det venøse blodet kommer fra magesekken og tarmene
via portvenen (v. Portae). Det arterielle og venøse blodet blandes i leverkapillærnettet. Det
venøse blodet transporteres gjennom 2 kapillærnett som er adskilt av en vene. Et slikt
kretsløp kalles et portåresystem. Leverens kapillærer (sinusoider) mangler basallamina.
Dette tillater at store molekyler kan vandre mellom levercellene og blodet. Blodet fra
sinusoidene tømmes i små vener (sentralvener) som igjen munner ut i levervenene
(v.hepaticae). Levervenene ledes over i v.cava inferior og tilbake til høyre forkammer.
3 7b) Forklar hvor og hvordan proteinene brytes ned i fordøyelsessystemet.
15

Forklar også hvor og hvordan dette næringsstoffet tas opp til blodbanen fra
tarmsystemet.
I ventrikkelen vil HCl og pepsin starte nedbrytningen av proteiner til peptider.
Hoveddelen av spaltingen er det enzymer (trypsin, chymotrypsin, karboksypeptidase)
fra pankreas som står for.
Endelig nedbrytning til aminosyrer og dipeptider som tas opp skjer vha. peptidaser i
tarmmukosa.
Opptaket er aktivt og foregår i tynntarmen.
3 7c) Nevn gode kilder for, opptak av og funksjonen til jern.
Gode kilder:
Opptak:
Funksjon:
Kjøtt, brunost, egg, grove kornprodukter, brød, frukt og grønnsaker,
blodmat, innmat, lever, leverpostei.
Aktivt opptak i duodenum.
Hemjern (jern fra blod, innmat, kjøtt, fisk) er bundet til protein og
absorberes best. Jernioner absorberes lettest når de reduseres fra
treverdige (Fe 3+ ) til toverdige ioner (Fe 2+ ) av eksempelvis askorbinsyre
(vitamin C) i tarmen.
Nødvendig for danning av hemoglobin i erytrocyttene, og dermed for
transport av oksygen.
3 7d) Figuren under er en skisse av tykktarmen (colon). Pilene er markert
med et nummer (til sammen 11).
Skriv nummer og navn på den anatomiske strukturen inn i besvarelsen.
Skissen skal ikke leveres inn.
1) coecum (blindtarmen)
2) appendix vermiformis (blindtarmsvedhenget)
3) ileum (nederste del av tynntarmen)
4) valvula (ostium ) ileocoecalis
5) colon ascendens (oppoverstigende del av tykktarmen)
6) colon transversum
7) haustra coli
8) colon descendens
9) taenia coli
10) colon sigmoideum
11) rectum (endetarmen)
11 rette gir 4 poeng. 9 rette 3 poeng, 6 rette 2 poeng osv. Det er mulig det er
noe uklart for kandidatene hva vi tenker på med nr 7) og 9). Ha skissen liggende
framme ved sensurering og vær åpen for alternativer.
Mikrobiologi
16

3 8a) Gjør kort rede for tre ulike måter å klassifisere bakterier på.
1) Celleveggen gir bakterien en bestemt form. Runde kalles kokker, avlange for
staver, eller de kan være spiralformede.
2) Ulikheter i celleveggene gjør at bakteriene kan skilles etter fargbarhet. Ved
Grams fargemetode skilles det mellom Gram positive bakterier (som holder på
fargen og blir blå) og Gram negative som ikke holder på fargen og blir røde (rosa).
Ziehl-Neelsens fargemetode brukes for å påvise styrefaste stavbakterier.
Eksempelvis tuberkelbakterier.
3) Bakteriene kan deles i fire kategorier etter sin evne til å vokse i luft (21 %
oksygen).Aerobe bakterier må ha oksygen for å vokse, fakultative bakterier kan
leve både med og uten oksygen, anaerobe bakterier vokser ikke i luft,
mikroaerofile bakterier krever oksygen for å vokse, men i konsentrasjoner som
er lavere enn i luft.
3 8b) Hva menes med patogene mikrober
Sykdomsframkallende mikrober
Hva menes med virulensfaktorer
Virulensfaktorer er egenskaper som øker mikroorganismens evne til å framkalle
sykdom.
Nevn minst 2 eksempler på virulensfaktorer
Kapsel, fimbrier og flageller hos bakterier er eksempler på slike virulensfaktorer.
3 8c) Forklar hvordan virus er bygget opp.
Forklar hvordan virus formerer seg
Nukleinsyre (RNA eller DNA) som er omgitt av en proteinkappe (kapsid). En del
virus har også en ytre lipid-membran.
Formering av virus:
1. Virus festes
2. DNA frigjøres
3. DNA koder for virusenzymer
4. DNA mangfoldiggjøres
5. DNA koder for de proteiner som virus er bygget av
6. Viruspartiklene settes sammen
7. Virus går ut av cellen ved knoppskyting eller celledød
2 8d) Hva er en vaksine
Kroppens immunapparat stimuleres med virus eller bakterie antigener slik at de
utvikles en spesifikk respons mot disse.
Kalles også aktiv immunisering.
17

Forklar hvorfor det er vanskelig å forebygge influensavirusepidemier med
vaksine.
Det finnes 3 hovedtyper (serotyper) – A, B og C.
På utsiden av influensavirusmembranen sitter det to typer små proteinpigger.
Disse piggene er av 2 typer. Hemagglutininn (H) og neuraminidase (N). Hver av
disse finnes i flere subtyper som er antigent forskjellige. Det vanligste
humanpatogene influensavirus er av type A. Også type B gir av og til sykdom.
Dersom et menneske utsettes for to ulike influensavirus, så kan en få nye
kombinasjoner av H og N. Dersom det er lenge siden det har forekommet en slik
kombinasjon, så er det få mennesker som er immune og vi får en omfattende
epidemi. Svineinfluensa kalles Ny influensa A (N1H1).
Pensumboken omtaler H og N med liten skrift, men omtaler antigen drift.
Dette begrepet bør være med i besvarelsen.
5 8e) Forklar om de ulike smitteveiene (smittemåtene) og nevn minst ett
eksempel på mikrobe for hver smittemåte.
Luftsmitte (svevende partikler)
– Eksempler: Vannkopper, tuberkulose
Dråpekontaktsmitte (hosting, nysing, snakking)
– maks 1 meter spredning
– Eksempler: luftveisvirus
Kontaktsmitte
– Direkte eller indirekte
• Eksempler: luftveisvirus, gule stafylokokker
– Fekal-oral smitte er en form for kontaktsmitte
• Eksempler: campylobacter, shigella, rotavirus
– Vann-/matbåren smitte er en form for indirekte kontaktsmitte
• Eksempler: salmonella etc, hepatitt A
Inokulasjonssmitte
– ved penetrasjon av hud/slimhinner (stikk, seksuelt)
• Eksempler: HIV, hepatitt B/C, malaria (mygg)
Intrauterin smitte
– mor-foster
• Eksempler: Listeria, Hiv, varicella, rubella
Listen overfor er den samme som finnes i tidligere sensorveiledninger og
power-point presentasjonen som er brukt i undervisningen. Pensumboken
operer imidlertid med en noe annerledes inndeling. En oppsummering
følger under. Denne inndelingen godkjennes selvfølgelig fullt ut!
Direkte overføring:
Berøring
Kyssing
Bitt
Seksuelt samkvem
Blod-til-blod-smitte
Hoste / nysing
18

Mor-til-foster-smitte
Smitte ved fødsel
Amming
Indirekte overføring:
- Indirekte kontaktsmitte (forurensede gjenstander, forurenset
mat og vann)
- Overført biologisk materiale (felles sprøyter, stikkuhell,
blodoverføring, organtransplantasjon, kunstig inseminasjon,
morsmeld fra morsmelksentraler)
- Luftbåren smitte (inhalasjon av smittestoffholdige partikler som
svever i luften, eller kontakt med gjenstander som luftbåret
smittestoff har lagt seg på)
- Via dyr (mikroben kan ikke smitte et nytt menneske før den har
gjennomført en modningsprosess hos dyret)
- Via innsekter (mekanisk eller etter at smittestoffet har formert
seg i eller gjennomgått en del av sin livssyklus i insektet)
19