You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
MEDVIRKNING<br />
elev- /lærlingeinvolvering<br />
EGENVURDERING<br />
- Eksempler fra opplæring i skole og bedrift<br />
<strong>Jorunn</strong> <strong>Dahlback</strong> 14.09.2011
Litt om min bakgrunn<br />
— Utdannet blomsterdekoratør med fagbrev, mesterog<br />
teknikkerutdanning fra Tyskland<br />
— Arbeidet 10 år som yrkesfaglærer på Sogn vgs.<br />
— Daglig leder i<br />
— Høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus<br />
(Yrkesfaglærerutdanning – Design og håndverk)<br />
— Vært med å utvikle materiell for instruktører i regi<br />
av <strong>Udir</strong> (Temahefte 1 lærebedriften og 6 vurdering)<br />
— Sitter i Rammeplanutvalget som skal utarbeide nye<br />
planer for Yrkesfaglærerutdanningen og Praktisk pedagogisk<br />
utdanning for yrkesfag.<br />
— Deltatt i mange internasjonale prosjekter og<br />
forskningsprosjektet KIP (Kunnskapsutvikling og<br />
implementering av nye læreplaner i Kunnskapsløftet /<br />
Forskningsrådet - FoU i Praksis 2006 – 2010)<br />
Spektrum 2010<br />
Foto: Espen Grønli
Eksemplene i presentasjonen er hentet fra<br />
vårt delprosjekt av KIP:<br />
lærere og medforskere fra<br />
12 videregående skoler (Vg1 og Vg2)<br />
1 opplæringskontor (Vg3)<br />
6 utdanningsprogram<br />
Hellerud vgs. (BA – Vg1 og Vg2)<br />
Bjørnholt vgs. (BA – Vg1)<br />
Lørenskog vgs. (RM – Vg1 og Vg2)<br />
Hadeland vgs. (RM - Vg1 og Vg2)<br />
Etterstad vgs. (RM - Vg1 og Vg2)<br />
Rosenvilde vgs. (HS – Vg1)<br />
Romsdal vgs. (DH – Vg1 og Vg2 frisør og<br />
aktivitør, EL – Vg2)<br />
Sogn vgs. (BA – Vg1, MK – Vg1 og Vg2, og DH Vg1 og<br />
Vg2 - Frisør)<br />
Olav Duun vgs. (DH Vg1 og Vg2 Frisør, BA Vg1)<br />
Oppdal vgs. (DH – Vg1)<br />
Holtet vgs. (DH – Vg2 Blomst)<br />
Levanger vgs. (DH – Vg2 Blomst)<br />
BLOK –Blomsterdekoratørfagets<br />
opplæringskontor (DH – Vg3 Blomst)
Yrkesrelevans<br />
Mening<br />
Elevmedvirkning
Forskrift til<br />
opplæringsloven<br />
har blant annet fokus på:<br />
• en vurderingskultur som<br />
bidrar til læring (§ 3-11<br />
underveisvurdering)<br />
• en tydeliggjøring av<br />
elevenes / lærlingenes<br />
medvirkning og medansvar<br />
(§ 3 -12 egenvurdering)<br />
http://www.design-handverk.<strong>no</strong>/
Et mål for fagopplæringen i Kunnskapsløftet<br />
Å skaffe<br />
arbeidslivet og de<br />
ulike bransjene<br />
kvalifisert<br />
arbeidskraft i tråd<br />
med samfunnets<br />
behov<br />
http://www.blok.<strong>no</strong>/
Hva betyr dette i praksis?<br />
— Hvilken kompetanse skal elevene<br />
og lærlingene opparbeide for å nå<br />
dette målet?<br />
— Hvordan skal elevene og lærlingene<br />
involveres i opplæringen og<br />
vurderingsarbeidet?<br />
YoU - messa Oslo , Spektrum 2010<br />
Foto: Espen Grønli
”Det handler om å<br />
opparbeide<br />
yrkesstolthet fra dag<br />
en på Vg1”<br />
Elevene må føle at de er en<br />
del av et team, der de har<br />
reel påvirkning<br />
(Programfaglærer, Olav Duun vgs.)<br />
Foto: Øystein Bjorøy 2008
”Det kreves<br />
samarbeid på tvers<br />
av skoler og<br />
bedrifter for å få til<br />
god yrkesforankring<br />
basert på elevenes<br />
egne yrkesvalg”<br />
(Her samarbeid mellom Vg1<br />
Bygg og anleggsteknikk:<br />
Sogn, Hellerud og Bjørnholdt<br />
vgs.)<br />
Foto: <strong>Jorunn</strong> <strong>Dahlback</strong>
Murøvelse på Bjørnholdt vgs. Rørøvelse på Sogn vgs.<br />
Foto: Geir Johnsrud 2008
Forskalingsøvelse på Hellerud vgs.<br />
© Jonas Haugane
DESIGN OG HÅNDVERK<br />
”…Vi måtte selv finne kunder<br />
til de oppdragene vi ønsket å<br />
utføre…”<br />
(elevsitat Oppdal vgs. Vg1)<br />
— Samarbeid med lokalt og<br />
regionalt næringsliv<br />
— Foreldrenes nettverk<br />
sentralt<br />
Bildet over<br />
Praksis hos en taksidermist<br />
(Gunn Leren 2007).<br />
Bildet til venstre<br />
Kjøkken til en kunde<br />
(Gunn Leren 2007)
Eksempel fra RESTAURANT - OG MATFAG<br />
(H. Augestad, B. Bergstrøm og C. Leirvik 2008):<br />
Åpne oppgaver<br />
” Vi innledet brede åpne oppgaver knyttet til felles tema<br />
eks ”Trygg mat”, elevene valgte selv yrke de ønsket å<br />
jobbe mot” (sitat fra lærerne)<br />
Motivasjon<br />
”Det er motiverende når jeg får jobbe mot det yrke jeg<br />
ønsker å gå i lære i” (elevsitat, Lørenskog vgs)<br />
Eksamen<br />
” Utfordring i de fylkene der det var trekkeksamen på Vg2,<br />
og elevene risikerte å måtte gå opp i eksamen i et annet<br />
yrke enn det de hadde jobbet mot” (intervju med lærer Lørenskog<br />
vgs)
”Alle elevene valgte et yrke de ønsket å<br />
fordype seg i”<br />
(Augestad m.fl 2008)<br />
Elevutsalg – Vg2 matfag<br />
Elever i samarbeid med beboere på et bo og servicesenter.
• Lærerne veiledet<br />
elevene til å sette egne<br />
læringsmål for hva de<br />
ville fordype seg i<br />
• Elevene knyttet<br />
læringsmålene til<br />
kompetansemålene i<br />
læreplanen
Dokumentasjon av læring<br />
— må føles hensiktsmessig<br />
— bør være visuell og knyttet<br />
til daglig arbeid (skisser, foto,<br />
video..)<br />
— en bevisstgjøring (med<br />
begrunnelser og<br />
egenvurderinger)<br />
— vise progresjon<br />
— gi oversikt og være<br />
kommuniserbar (eksempelvis<br />
til bruk i halvårsvurderingen)<br />
— Gi rom for egne valg og<br />
medvirkning<br />
Dokumentert av lærling fra Halden
Underveisvurdering og dokumentasjon av daglig arbeid i salong<br />
utsnitt av en logg fra lærling hos Bibbis Frisør Tønsberg
del 2
del 3
Se film 4 fra Bibbis frisør<br />
http://www.udir.<strong>no</strong>/Utvikling/Etterutdanningsmateriell_FY/<br />
Temafilmer/Fagfilm-4---Veiledning-og-vurderingunderveis-i-laretiden/<br />
daglig oppfølging og<br />
underveisvurdering der lærlingen er<br />
involvert i vurderingsarbeidet
Egenvurdering<br />
§ 3-12. Eigenvurdering<br />
— Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og<br />
lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga.<br />
Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt<br />
i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og<br />
eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova § 2-3 og § 3-<br />
4.
—Hvordan opparbeide<br />
kompetanse i å vurdere?<br />
—Hva skal lærlingen være<br />
med å vurdere?<br />
YoU messa Lillestrøm 2009<br />
Foto: <strong>Jorunn</strong> <strong>Dahlback</strong>
Kompetanse som kreves til<br />
Fag -/ svenneprøven (§3 – 57/58)<br />
— Planlegging av arbeidet og<br />
begrunnelse for valgte løsninger<br />
— Gjen<strong>no</strong>mføring av et faglig<br />
arbeid<br />
— Vurdering av eget prøvearbeid<br />
— Dokumentasjon av eget<br />
prøvearbeid
Kjennetegn på kvalitet og kompetanse<br />
- analysere dette sammen med lærlingen<br />
Hva<br />
kjennetegner<br />
en god<br />
planlegging?<br />
Hva<br />
kjennetegner en<br />
god<br />
gjen<strong>no</strong>mføring?<br />
Hva kjennetegner<br />
en god<br />
egenvurdering?<br />
Hvilken kompetanse viser lærlingen /elevene?<br />
Hva kjennetegner<br />
en god<br />
dokumentasjon?
Hva skal vurderes?<br />
Bli enige om<br />
hva som skal vektlegges<br />
i vurderingen<br />
(kjennetegn på kvalitet)<br />
Foto: <strong>Jorunn</strong> <strong>Dahlback</strong>
Alt som kjennetegner god kvalitet på et arbeid<br />
trenger ikke lærlingen reflektere over og<br />
vurdere hver gang.<br />
Den enkelte oppgave skal innholde det lærling<br />
og instruktør er blitt enige om.<br />
Fokus kan altså være ulikt fra gang til gang.<br />
Noen ganger kan det være fokus på<br />
kundekommunikasjon og tidsbruk, andre<br />
ganger på teknikk og kvalitet på utført arbeid.
Kompetansemål<br />
Vurderingskriterier<br />
for denne konkrete<br />
oppgaven<br />
Høy grad av<br />
måloppnåelse<br />
kan eks. være å:<br />
Vise stor grad av<br />
selvstendighet,<br />
vurdere, drøfte,<br />
reflektere, lage<br />
produkter som<br />
fungerer i praksis<br />
med begrunnelser<br />
osv.<br />
Middels grad av<br />
måloppnåelse<br />
kan eks. være å:<br />
Vise forståelse og<br />
innsikt, lage<br />
produkter som<br />
fungerer i praksis<br />
osv.<br />
Lav grad av<br />
måloppnåelse<br />
kan eks. være å:<br />
Referere, gjengi<br />
og nevne hva som<br />
er gjort, lage<br />
enkle produkter<br />
etter gitte<br />
modeller /maler<br />
osv.<br />
Kjennetegn på kvalitet må tilpasses hver enkelt oppgave og de vurderingskriteriene<br />
som gjelder for denne konkrete oppgaven, og være i tråd med kompetansemålene i<br />
læreplanen
Et eksempel på tilrettelegging for<br />
medvirkning og systematisk oppfølging<br />
— Systematisk dokumentasjon med visuelle logger<br />
av arbeider som er laget i bedrift og på BLOK –<br />
lærling velger produkter, beskriver,<br />
begrunner og vurderer, instruktør i bedrift, og<br />
veileder fra BLOK gir skriftlige tilbakemeldinger<br />
— Individuelle periodeplaner (lærling ansvarlig)<br />
— Daglige egenvurderinger og muntlige<br />
tilbakemelding fra instruktør direkte knyttet til den<br />
daglige produksjonen<br />
— Egenvurdering og tilbakemeldinger fra veileder<br />
og medlærlinger på samlinger på BLOK (ca 1<br />
gang pr mnd.)<br />
YoU messa Oslo Spektrum 2010<br />
— Planlagte vurderingssamtaler i bedrift minimum<br />
Foto: Espen Grønli<br />
en gang i halvåret
Halvårssamtale og halvårsvurdering<br />
med fokus på involvering og egenvurdering<br />
YoU messa Oslo Spektrum 2010<br />
Foto: Espen Grønli
Kriterier utarbeidet av 2 års lærlinger (i grupper) til<br />
3 halvårsvurdering januar 2011<br />
BESTÅTT:<br />
— Planlegge, gjen<strong>no</strong>mføre og vurdere egne arbeider<br />
— Bevisst bruk av fagspråk<br />
— Ta selvstendige valg<br />
— Vise faglig utvikling i forhold til tidligere mapper<br />
— Vise bredde og variasjon (teknikker og uttrykk/ stilformer)<br />
— Være løsningsorientert<br />
— Vise plantekjennskap<br />
— Henvise til kompetansemål, og vise hvordan man har jobbet med<br />
dem<br />
— Begrunnelser for egne valg<br />
— Vise ulike måter å dokumentere på<br />
— Lage kommuniserbare skisser<br />
— Vise evne til å utvikle ideer
BESTÅTT MEGET GODT:<br />
— Vise til utprøvinger/ testing av ulike teknikker<br />
— Vise faglig trygghet gjen<strong>no</strong>m praktisk arbeid og<br />
dokumentasjon<br />
— Lage praktiske arbeider med et høyt faglig nivå med<br />
bredde og variasjon<br />
— Vise evne til videreutvikling av egne produkter<br />
gjen<strong>no</strong>m/ ut i fra egenvurdering<br />
— Reflektere over egen miljøbevissthet sett i et<br />
samfunnsperspektiv<br />
— Se faget i et samfunnsperspektiv i forhold til mote,<br />
trender, tverrfaglig samarbeid<br />
— Knytte faget til historien/ bruk av stilhistorien<br />
— Sette opp budsjett m/ bruk av dekningsbidrag
Lærling tenker igjen<strong>no</strong>m og leverer til instruktør og<br />
veileder i forkant av halvårssamtalen<br />
Hva ønsker du å ta opp på halvårssamtalen?<br />
(stikkord: miljø/trivsel/konflikter, samarbeidsevne/kommunikasjon/omstillingsevne, faglig<br />
utvikling/faglige spørsmål, AFEL/utfylling av opplæringsboka (egen plan), samarbeid med BLOK<br />
etc)<br />
Hvilke produkt(er) ønsker du å lage til jeg kommer, og hva ønsker du<br />
skal vektlegges i vurderingen?<br />
(stikkord: stilform du er usikker i, produkt du ønsker vurdert, teknikk du ønsker å prøve ut etc.)<br />
Hvordan vurderer du din faglige utvikling:<br />
(se vurderingspunktene for halvårsvurderingen opp mot innlevert mappe og individuell plan):<br />
Hva du ønsker å ha fokus på i neste periode?
Instruktør i bedrift tenker igjen<strong>no</strong>m og lever til<br />
veileder i forkant av samtalen<br />
Hva ønsker du å ha fokus på i samtalen?<br />
(jfr. også stikkord for lærlingen)<br />
Hvordan vurderer du lærlingens faglige utvikling?<br />
(jfr. mappe og plan)<br />
Hvordan vurderer du din bedrifts daglige oppfølging av<br />
lærlingen?
Halvårsvurdering opp mot kompetansemålene i læreplanen<br />
Et eksempel fra blomsterdekoratørfaget, halvårsvurdering knyttet til en halvårssamtale<br />
Navn: Dato:<br />
— PLANLEGGING<br />
Eksempel: Kundekommunikasjon, bruk av<br />
inspirasjonskilder og relevant teori, idéskisser,<br />
kreativitet,, planlegging, valg av stilform og faglig<br />
produkt, analyser (av kunde rom osv), bruk av fagspråk<br />
og begrunnelse av valg, dokumentasjon av<br />
arbeidsprosess, prosessforståelse, kommuniserbare<br />
skisser, kalkulasjon, valg av blomster/antall,<br />
varebestilling, varebehandling med mer.
— GJENNOMFØRING<br />
Eksempel: Praktiske ferdigheter, effektivitet, orden,<br />
estetikk, etikk, kreativitet, kundekommunikasjon,<br />
materialforståelse, materialbruk, teknikk med mer.<br />
— VURDERING<br />
Eksempel: Evne til å vurdere egne arbeider i forhold til<br />
anledning, pris, valg av teknikk og stilform, kundens ønske<br />
med mer.<br />
— DOKUMENTASJON<br />
Eksempel: Hvordan lærlingen dokumenterer og reflekterer<br />
rundt egen læring.
Samtalen dreier seg også om:<br />
— LÆRING (en oppsummering av hva lærlingen har oppnådd av<br />
kompetanse i denne perioden)<br />
— HOLDNINGER til fag og daglig arbeid generelt (motivasjon,<br />
samarbeidsevne, etikk, selvstendighet, orden, effektivitet,<br />
punktlighet med mer)<br />
— VEIEN VIDERE (fokus for neste periode, som grunnlag for egen<br />
plan)<br />
— (lærlingen får en skriftlig tilbakemelding på alle disse punktene som underskrives<br />
av lærling, instruktør og opplæringskontor)
To viktige spørsmål å stille lærlingen:<br />
— Hva lærer du mest av?<br />
— Hva gjør at du blir<br />
motivert?<br />
— Hva gjør at du mister<br />
motivasjonen?<br />
Foto: <strong>Jorunn</strong> <strong>Dahlback</strong>
I hvilken grad blir lærlingen invitert til å være<br />
med å vurdere bedriftens<br />
opplæringsvirksomhet?<br />
Hiim og Hippe 1987<br />
• Hvilke rammer har bedriften lagt<br />
for opplæringen?<br />
• Har målene vært klare,<br />
oppnåelige og utfordrende <strong>no</strong>k?<br />
• Hvordan har oppfølgingen vært?<br />
• Hvordan har variasjonen i<br />
arbeidsoppgavene vært?<br />
• Hvordan vurderes lærlingens<br />
arbeid?<br />
• Hvilke hensyn er tatt til lærlingens<br />
forutsetninger/behov/ønsker?
Tidligere rektor ved Sogn vgs:<br />
”Elever som ses på som<br />
”skoletrøtte” er ikke lei av å<br />
lære, men kanskje heller trøtte<br />
av å ikke lære”.<br />
……gjelder også lærlinger i bedrift ??
Change language