130.000 nordmenn ser for dårlig - Norges Blindeforbund

Grønn stær
– gjør mange blinde
Nå finnes endelig en ny
behandling som kan redde synet.
Side 3
Hvordan vet du
når du ser dårlig
Vi gir deg en oversikt over
symptomer på ulike øyesykdommer.
Side 8
Støtt blindesaken
– få skattefradrag
Staten betaler 28 kroner av hver
hundrelapp du gir til Norges
Blindeforbund
Side 2
GIVER-
GLEDE
Avis for Norges Blindeforbunds givere
NR. 4
2003
130.000
nordmenn
ser for dårlig
Tidligere statsminister Gro Harlem
Brundtland, har selv opplevd store
synsproblemer. Nå oppfordrer hun
nordmenn til å sjekke synet – før
det er for sent.
Side 7

2
AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE • NR. 4 2003
Sjekk synet ditt!
Gro sier det. Og da er det
vel slik, tenker du. Og ja –
hun har helt rett! Norges
Blindeforbund er blant de
få organisasjonene i Norge
som har som mål å ha
færrest mulig medlemmer.
Vi ønsker jo ikke at folk
skal miste synet.
Men verden er ikke
alltid slik vi ønsker oss.
Derfor er vi veldig glade
for at mange av dere som
mottar og leser Giverglede
bidrar med penger slik at
vi kan få gjort arbeidet
vårt. I vår la Statistisk
Sentralbyrå frem en undersøkelse
som avdekket at
130.000 nordmenn har
så dårlig syn at de har
praktiske problemer i dagliglivet.
Det vil si at de for
eksempel ikke klarer å lese
avisen. Nå tror vi kanskje
at noen av disse kunne ha
fått riktige briller og klart
seg fint. Men flesteparten
er sannsynligvis svaksynte
– noen sågar helt blinde.
Vi i Blindeforbundet
skulle gjerne ha kommet i
kontakt med dem. De
trenger råd, veiledning,
oppmuntring – og kanskje
et trenings- og opplæringskurs.
De trenger helt
sikkert noen å snakke med
som forstår hva slags problemer
de baler med.
Men mange kvier seg
for å tenke i vår retning.
Jeg har ikke tall på alle de
gangene jeg har hørt: «Jeg
vil ikke ha med Blindeforbundet
å gjøre – jeg er
da ikke blind!» Faktum er
at de fleste av de vi bistår
er svaksynte. Ikke blinde.
Og – jeg kjenner ingen
som angrer på at de tok i
mot våre tilbud. Tvert om
har vi flere som sier at vi
har reddet livet deres –
fordi vi har vist dem at det
er mulig å ha et selvstendig
og interessant liv selv
om synet svikter.
Men som sagt – jeg
ønsker meg ikke flere
medlemmer. Og nesten all
synshemming kan unngås.
Men da må du ta deg en
tur til en dyktig optiker
eller en øyelege. En gang
hvert annet år etter at du
har blitt 60 år. Ta vare på
synet ditt! Da er det nesten
helt sikkert at du og
jeg aldri møtes i Norges
Blindeforbund. Men skulle
du likevel ha bruk for oss,
er vi alltid parat til å hjelpe
deg eller andre du kjenner.
Med vennlig hilsen
Norges Blindeforbund
Åge Nigardsøy
leder
Støtt blindesaken – få skattefradrag!
2003 går snart over i
2004. Derfor haster det
med å få maks skattefradrag
før året er omme.
Du vet sikkert allerede at
du får skattefradrag for
støtten* du gir til Norges
Blindeforbund. Men har
du tenkt på hva skattefradraget
betyr i praksis
Jo, at staten betaler
28 kroner for hver hundrelapp
du gir til blindesaken.
Eller sagt på en annen
måte: Jo mer du gir til
blindesaken, jo mer får
du igjen på skatten!
Vi sender opplysningene
til ligningsmyndighetene
og sørger for at
du får skattefradraget du
har krav på. Du vil motta
en samlekvittering fra oss i
begynnelsen av neste år.
* Gjelder når du har gitt
minst 500 kroner til èn og
samme organisasjon i løpet
av ett år. Maksimalt fradrag
er 6000 kroner årlig.
Adresse:
Norges Blindeforbund
Postboks 341 Sentrum
0101 Oslo
Telefon: 23 00 06 66
Telefax: 23 00 06 01
e-post: giver@nbf-ma.no
Design og produksjon:
Reclamo grafisk senter as
Forsidefoto: Scanpix
Øvrige foto: Thomas Barstad,
NBF og Scanpix
Kongelig
beskytter
H. M. Kong Harald er Norges
Blindeforbunds beskytter.
Tidligere har både Kong Olav
V og Kong Haakon VII vært
beskyttere for Norges
Blindeforbund. Vi er stolte av
at vi helt siden 1909 har hatt
kongelige beskyttere, som
også med stor interesse har
deltatt i vårt arbeid.
© Fotograf Sturlason, Oslo

AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE • NR. 4 2003
3
Prof. dr. med. Bjørn Nicolaissen ved Ullevål Universitetssykehus i Oslo
har ledet forskningsprosjektet. Den nye behandlingsmetoden regnes som
et gjennombrudd innen grønn stærforskning.
Karin Berg var den første som ble behandlet etter den nye metoden.
I dag, fem måneder etter operasjonen, er det venstre øyet hennes bedre
enn på flere år, og Oslokvinnen har fått livsgnisten tilbake.
– Grønn stærrammede Karin Berg (44)
Reddet av ny, banebrytende operasjon
Ved Ullevål Universitetssykehus har prof. dr. med. Bjørn Nicolaissen og overlege
Christian Willoch utviklet en ny operasjonsmetode for behandlingen av
grønn stær. Forskningsprosjektet ble gjort mulig med penger fra Norges
Blindeforbunds Forskningsfond.
Hva er
grønn stær
Grønn stær er en
gruppe sykdommer.
De har det til felles at
øyetrykket blir høyere
enn det nervetrådene
inne i øyet tåler. Det er
selve synsnerven det
går ut over.
Kilde: www.helsenett.no
Karin Berg fikk diagnosen
glaukom (også kjent som
grønn stær) på venstre øye
for fire år siden. Sykdommen
har påført Oslokvinnen
smerter og hyppige sykehusinnleggelser.
– Mellom november og
mai i år var jeg innom lege
støtt og stadig. Trykket i
øyet varierte fra gang til
gang, og jeg fikk stadig
infeksjoner i øyet. I samme
periode ble jeg innlagt fem
ganger på sykehuset, og
hver gang ble øyet operert.
Et problem med disse inngrepene
er at arrdannelser
ofte kan ødelegge resultatet,
og komplisere neste inngrep.
TØFF HVERDAG
– I flere år har jeg tatt
tabletter og øyedråper for
å forsøke å holde trykket i
øyet stabilt. Medisinene
hadde store bivirkninger,
og førte blant annet til
humørsvingninger. I
perioder har jeg følt meg
vingeklippet og ikke vært
helt meg selv. Både elevene
mine på dansestudioet
hvor jeg jobber som dansepedagog,
og familielivet
mitt har lidd under dette,
sier Karin Berg.
VELVILLIG «PRØVEKANIN»
Samtidig som Karin har slitt
med det venstre øyet sitt,
har øyelegene Bjørn
Nicolaissen og Christian
Willoch forsket. Målet var
å finne frem til en forbedret
operasjonsmetode som ikke
førte til arrdannelse og
gjorde en ny operasjon
nødvendig. I mai i år var
de endelig klare for å prøve
metoden på en pasient.
Det ble Karin som først
fikk tilbudet om den nye
operasjonen.
– Etter å ha blitt operert
med den nye metoden
er trykket i øyet stabilt.
Og best av alt – jeg slipper
å ta de sterke medikamentene!
Nå tar jeg kun et
par øyedråper hver dag og
er endelig helt meg selv
igjen, forteller trebarnsmoren.
TAKKER
BLINDEFORBUNDET
Også Karins øyelege er
glad for at Karin endelig
har fått et øye som holder
seg stabilt. Nå ser prof. dr.
med. Bjørn Nicolaissen
frem til at flere grønn stærpasienter
skal få samme
behandling.
– Karin Berg er dessverre
bare en av svært mange
som opplever at grønn stær
går utover livskvaliteten.
Rundt 200.000 norske
menn og kvinner tar øyedråper
for å holde trykket
i øyet stabilt. Øyedråper
og andre øyemedisiner er i
tillegg svært dyre på pris,
forklarer øyelegen.
Hvordan
oppdages
grønn stær
Den eneste måten å
oppdage grønn stær
på før synsnerven er
skadet er å få målt øyetrykket.
At trykket ved
en enkelt måling er
normalt, utelukker imidlertid
ikke at det kan
foreligge en grønn stær.
Kilde: www.helsenett.no
Både øyelege og pasient
er glade for støtten til forskningsprosjektet
fra NBFs
Forskningsfond.
– Uten Blindeforbundets
hjelp ville vi rett og slett
ikke hatt mulighet til å sette
i gang forskningsprosjektet
som resulterte i behandlingen
Karin fikk, sier en stolt
Bjørn Nicolaissen.
– Jeg synes det er fantastisk
at Blindeforbundet
bruker penger også på
forskning. Ikke bare for min
egen del, men mest med
tanke på at forskningen vil
hjelpe mange andre å
beholde synet i fremtiden,
avslutter en takknemlig
Karin Berg.
Hva menes
med øyetrykket
Selve øyeeplet holdes
utspilt av et trykk.
Trykket dannes ved
produksjon av en vanntynn
væske inne i øyet. I
et normalt øye holder
trykket seg konstant
hele døgnet.
Kilde: www.helsenett.no

4
AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE • NR. 4 2003
I SYNSHEMMEDES TJENESTE:
Heidi Haug er en av NBFs sosialog
besøkskontakter. På 12 år
har ildsjelen besøkt og hjulpet
nærmere 500 synshemmede!
Norges Blinde
Mange mister motet fullstendig.
Noen mister jobben. Andre opplever
at de pårørende ikke forstår. Og
for de fleste kan et meningsfylt liv
virke umulig. Helt til de en dag
får et helt spesielt besøk.

AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE • NR. 4 2003
5
HJERTELIG GJENSYN: - Jeg
kommer aldri til å glemme Heidi.
Møtet med henne den dagen for
seks år siden ble starten på et nytt
og bedre liv for meg, sier 82-årige
Ingeborg Ødegaard.
Sosial- og besøkstjenesten
forbunds fyrtårn
Når Blindeforbundet mottar
melding om at et medmenneske
har mistet synet
helt eller delvis, står hjelpen
klar til å rykke ut. En av
forbundets sosial- og besøkskontakter
tar umiddelbart
kontakt og avtaler tid for
hjemmebesøk.
Man kan gjerne kalle
sosial- og besøkskontaktene
for Blindeforbundets fotsoldater.
De er stadig på
farten og har flere formål
med besøkene – de gir trøst,
informerer og motiverer.
Besøkskontakten er selv
synshemmet og vil derfor
ha en helt spesiell evne
til å vise forståelse for den
nye livssituasjonen.
IVRIGE ILDSJELER
Bare i løpet av 2002
gjennomførte besøkskontaktene
841 hjemmebesøk.
Heidi Haug er en av hovedstadens
tre besøkskontakter,
og hun har hele Stor-Oslo
som arbeidsplass.
– Jeg har vært besøkskontakt
siden 1991 og er i
snitt på besøk to ganger i
uken. Ingen besøk er like,
og nye synshemmede takler
synstapet på veldig ulike vis.
Noen er så langt nede at de
har vært innom selvmordstanker,
andre er overraskende
fulle av pågangsmot.
De fleste har en rekke spørsmål
– ofte om alt mellom
himmel og jord.
– I løpet av besøket informerer
jeg om hjelpemidler
som finnes, hvor de kan
hentes, om trygderettigheter
og selvsagt om kursene
til Blindeforbundet. Likevel
må jeg vel si at jeg bruker
mest tid på den psykososiale
biten – rett og slett
å gi tilbake troen på at et
godt og meningsfylt liv er
mulig, sier Heidi, som selv
er svaksynt.
Faktisk er det å være
synshemmet et krav for å få
lov til å arbeide som synskontakt.
Dette fordi man vet
at det bare er synshemmede
selv som vet hva det vil si å
leve med lite eller intet syn.
– Jeg merker at mange
av dem jeg besøker får
motivasjon bare av å møte
meg. Jeg går på en måte
foran som et godt eksempel,
jeg er som et levende bevis
på at det meste går an, selv
med nedsatt syn, forteller
trebarnsmoren med et smil.
MANGE ELDRE
De fleste som blir synshemmede
er eldre pensjonister.
Og den høye alderen fører
med seg andre utfordringer.
– Det er en klar overvekt
av eldre, enslige damer som
tar kontakt med oss. Mange
av dem er ensomme og har
få andre å spørre til råds.
Derfor blir hjelpen jeg og
Blindeforbundet kan tilby
ekstra verdsatt. Men kombinasjonen
av høy alder og
dårlig syn, gjør at det blir
vanskelig å forholde seg til
nye steder. Derfor er mange
av de eldre skeptiske til å
reise på opptreningskurs,
fordi dette betyr lengre
opphold hjemmefra. Da
understreker jeg at alle
andre de vil møte på kurset
er i samme båt, og forteller
at jeg aldri – i løpet av mine
500 besøk de siste tolv
årene – har fått høre annet
enn at kursoppholdet var
en lærerik og berikende
opplevelse.
TØFF KAMP TILBAKE LIVET
Alle som har vært synshemmede
en stund vet at det å
få et selvstendig og meningsfylt
liv krever mye trening
og opplæring. NBF har to
rehabiliteringssentre, ett på
Hurdal og ett på Evenes.
Fortsetter neste side

6
AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE • NR. 4 2003
Begge steder tilbys synshemmede
en rekke kurs,
som inkluderer blant annet
opplæring i bruk av hvit
stokk og blindeskrift.
– Jeg pleier å si til dem
jeg besøker at det går an
å få et like bra liv som synshemmet
som det man
hadde før. Men at man bare
må gjøre ting annerledes og
bruke mer tid. Mange av
dem jeg møter, opplever en
ny vår etter å ha mottatt
hjelpemidler og gått på
kurs. Og jeg møter stadig
personer jeg har besøkt som
ikke kan få fullrost hjelpen
fra Blindeforbundet nok.
OPPSØK HJELP I TIDE!
Sosial- og besøkskontaktene
møter ofte personer som
har mistet synet helt eller
delvis fordi de var sene
med å oppsøke legehjelp.
Også Heidi Haug opplever
dette:
– Noen av dem jeg
besøker er bitre fordi de har
blitt fortalt at synstapet
kunne vært unngått. Dette
gjelder især de som lider av
grønn stær, som dessverre
er en sykdom som er
vanskelig å oppdage. Men
jeg opplever også at altfor
mange venter for lenge
med å søke hjelp. Derfor
oppfordrer jeg alle som har
dårlig syn, og praktiske
problemer i hverdagen, til
å kontakte Blindeforbundet
lokalt der de bor. Og husk:
Blindeforbundet er ikke bare
for blinde! Faktisk er bare
de færreste av medlemmene
helt blinde, langt de
fleste er svaksynte, avslutter
en engasjert Heidi Haug.
EVIG TAKKNEMLIG:
– Jeg vet rett og slett
ikke hvor jeg skulle vært
uten hjelpen jeg har fått
fra Blindeforbundet, sier
synshemmede Ingeborg
Ødegaard.
Møtet med
Heidi ble
vendepunktet...
EN NY HVERDAG: Heidi blir glad når hun hører Ingeborg fortelle
hvor godt hun i dag klarer seg – på tross av synstapet. Slik var det ikke
første gang de to møttes…
Hjelp oss å nå
ut til alle!
Ingeborg Ødegaard er en av
de mange Osloborgerne som
har hatt besøk av Heidi Haug.
Og den 82 år gamle enken har
ikke glemt hjelpen hun fikk
den dagen for seks år siden.
40 besøkskontakter
danner NBF beredskapskorps
som rykker ut til
nye synshemmede.
Likevel er mørketallene
enorme.
Nå trenger vi din hjelp til
å nå ut til flere, oftere!
De fleste som opplever
å bli blinde eller svaksynte
hadde aldri forestilt
seg at denne tragedien
kunne skje. De trenger
derfor kyndig hjelp for
å komme seg på bena
igjen. Det første møtet
med en besøkskontakt
blir det første, avgjørende
steget på veien tilbake
til livet.
Det koster det mye
penger å drive dette
arbeidet, og vi må samle
inn det aller meste selv.
I tillegg truer politikerne
med å fjerne støtten til
dette likemannsarbeidet.
I dag preges således
hele besøksordningen av
usikkerhet.
Vi håper du kan hjelpe
oss med et gavebidrag
til dette viktige arbeidet.
Så kan vi være sikre på
at alle som er så uheldige
å miste synet får hjelpen
de trenger. Mer om hvordan
du kan støtte finner
du i det vedlagte brevet.
På forhånd tusen takk!
– Heidis besøk har
betydd enormt for livet
mitt siden. Besøket ble
starten på et nytt liv
for meg. Hun ga meg
svar på ting jeg lurte
på og oppfordret meg
til å benytte meg av alle
mulighetene som tross
alt fantes. Noe jeg også
gjorde. Og kort stund
etter hennes besøk var
jeg på plass på Hurdalsenteret
hvor jeg deltok
på mitt første kurs. Her
lærte jeg så mye nyttig,
at jeg har ikke ord. Jeg
møtte også mange andre
synshemmede, og vi
utvekslet erfaringer og
ga hverandre tips og
råd. Så det tok heller
ikke lang tid før jeg var
tilbake der, og nå har
jeg deltatt på samtlige
fire kurs. I tillegg bruker
jeg Lydbiblioteket og
får stadig tilsendt fine
lydbøker.
Jeg har hjelpemidler som
jeg bruker. For eksempel
en lese-TV, som gjør at
jeg kan lese post og aviser.
Nei, jeg vet rett og
slett ikke hvor jeg skulle
vært uten hjelpen jeg har
fått fra Blindeforbundet,
avslutter Ingeborg med
tydelig takknemlighet i
stemmen.

AVIS FOR NORGES BLINDEFORBUNDS GIVERE • NR. 4 2003
7
– Nordmenn
må ta bedre vare
på synet sitt!
Gro Harlem Brundtland
I anledning Verdens Synsdag, torsdag 9. oktober,
oppfordrer Gro Harlem Brundtland nordmenn til å
ta bedre vare på synet sitt. – Altfor mange eldre her
hjemme tar det ikke på alvor når synet begynner å
svikte. Mange utvikler alvorlige øyesykdommer fordi de ikke oppdager
det før det er for sent, sier den pensjonerte direktøren i Verdens
Helseorganisasjon. Hun har selv opplevd store synsproblemer og er
operert for grå stær på begge øynene.
– Operasjonen var et være
eller ikke være for meg,
sier Gro Harlem Brundtland.
– Jeg har nå hatt en
vellykket grå stæroperasjon
på hvert øye og har fått
synet ett hundre prosent
tilbake. Likevel er hun
fortsatt plaget av en lyssensitivitet
som operasjonene
ikke har fjernet.
– Det betyr at jeg må
bruke solbriller i dagslys og
at jeg har problemer i alle
situasjoner med sterkt lys,
slik som scenelys, pressekonferanser
og fjernsynsintervjuer,
sier vår tidligere
statsminister.
STORE NORSKE
MØRKETALL
Statistisk Sentralbyrå gjennomførte
vinteren 2003 en
stor levekårsundersøkelse.
Her ble det avdekket at
3,6% av de spurte ikke
klarer å lese vanlig avistekst
selv med briller, og/eller de
opplever problemer med å
løse dagligdagse gjøremål
som følge av synsproblemer.
Tallet tilsier at ca. 130.000
nordmenn har betydelige
synsproblemer!
– Disse tallene viser at
både Norges Blindeforbund
og norske helsemyndigheter
har en viktig jobb med å nå
ut med synsinformasjon til
det norske folk. Det er helt
unødvendig at så mange
nordmenn lever med dårlig
syn, sier hele Norges Gro.
TA VARE PÅ SYNET
I dag kan de fleste øyesykdommer
behandles effektivt,
bare man kommer tidlig
nok til lege. Derfor er Gro
Harlem Brundtland sterk
og klar i sin oppfordring til
nordmenn og spesielt eldre:
– Opplever du at synsevnen
svekkes, eller er i tvil om at
noe kan feile øynene: ikke
nøl med å kontakte øyelege
eller optiker. Det er bedre
med ett legebesøk for mye
enn ett for lite, påpeker hun.
180 MILLIONER SYNS-
HEMMEDE VERDEN OVER
Verdens Helseorganisasjon
(WHO), som Gro Harlem
Brundtlands inntil nylig var
direktør for, har beregnet at
ca. 180 millioner mennesker
er synshemmede. Av disse
er 45 millioner helt blinde.
Ni av ti blinde bor i fattige
utviklingsland, og blindhet
forårsaker store lidelser,
både for den blinde selv og
for familien.
– Dersom ikke noe drastisk
gjøres vil vi ha dobbelt
så mange blinde i verden i
år 2025, sier Brundtland.
FIRE AV FEM ER
UNØDVENDIG BLINDE
I år markerer FN og WHO
Verdens Synsdag blant
annet ved å skape blest om
kampanjen «Vision 2020 –
The Right to Sight». Dette
er WHOs satsning på å eliminere
unødvendig synstap
innen 2020. Og Gro Harlem
Brundtland er optimistisk:
– 4 av 5 som er blinde kan
hjelpes med enkle midler
som riktig kosthold, god
hygiene og billige grå
stæroperasjoner, og vi er
allerede godt i gang med
arbeidet, sier hun.
Gros bønn
til Norge og
nordmenn
– Nordmenn er svært
sjenerøse og Norges
Blindeforund har gjort
et godt arbeid i utviklingsland
i flere tiår. Men
i tillegg til å fortsette
støtten til de fattigste
av verdens blinde, må
nordmenn også bli flinkere
til å ta bedre vare
på sitt eget syn, avslutter
en engasjert Gro Harlem
Brundtland.

FARESIGNALER
Symptomer
på svekket syn:
Normalt syn
Rette linjer blir krokete
eller buede.
Tegn på aldersrelatert macula degenerasjon.
Våt type (mer alvorlig enn tørr type).
Lege bør kontaktes umiddelbart.
Tåkesyn, alt blir uklart,
vanskelig å lese.
Tegn på grå stær som de fleste eldre får.
Kan forebygges eller opereres ved et
enkelt inngrep. Kontakt lege.
Svekket nattsyn og sidesyn.
Tegn på retinitis pigmentosa, arvelig
øyesykdom som kan ende med
kikkertsyn eller total blindhet.
Kontakt lege straks!
Innsnevret synsfelt,
sidesynet svekkes.
Kan være tegn på glaukom,
(grønn stær). Kontakt lege.
...OG HUSK ENDELIG PÅ:
■ Er du over 60 år Sjekk syn og øyne hvert annet år.
■ Har du arvelige øyesykdommer som grønn stær, maculadegenerasjon,
eller sukkersyke (diabetes) i familien Sjekk syn og øyne jevnlig etter fylte 45 år.
■ Har du diabetes (sukkersyke) Gå til øyelege en gang i året.
■ Har du retinitis pigmentosa (RP) i familien Sjekk syn og øyne jevnlig.
ELLERS:
■ Merker du noen som helst forandringer i skarpsyn,
sidesyn, fargesyn, nattsyn, andre synsfenomener, eller
har røde øyne eller øyesmerter, bør du få øynene dine
undersøkt. Jo raskere forandringene inntrer, jo raskere
bør du søke hjelp. I de fleste tilfellene kan øyelegen
behandle deg, eller optikeren kan gi deg briller.
■ Det er viktig at du selv sjekker synet ditt en gang i
blant. En grei måte å gjøre det på er å stille seg opp å
se. Dekk først for det ene øyet med en hånd, deretter
det andre. Med denne enkle testen er det lettere å merke
forandringer i synet eller sidesynet.