Gardisten - Hans Majestet Kongens Garde

Ansvarlig utgiver 

Ingrid M. Gjerde 

PiO 

Joar Vik 

Grafikere 

Magnus Buseth 

Mads Vikan Opheim 

Redaksjon 

Magnus Buseth 

Mads Vikan Opheim 

Anders Rikstad 

Jo Vemund Svendsen 

Ansvarlig NGF-sider 

Nils S. Egelien 

Forsidefoto 

Magnus Buseth 

Adresse 

HM Kongens Garde 

Gardisten 

PB. 7 RØA 

0701 Oslo 

Redaksjonen avsluttet 

27. august 2008 

Opplag 

3700 

Trykk 

KD Grafisk Produksjon 

Gardisten deles ut til alle 

gardister i HMKG. I tillegg 

sendes den til Det Kongelige 

Slott, medlemmene i gardistforeningen, 

FST, Forsvarsdepartementet, 

Utenriksdepartementet, 

utenlandske 

Forsvarsattacèer og ambassader 

i Oslo, velferdskontorer, 

bibliotek i større byer, 

samt en rekke skoler og større 

bedrifter. 

Gardister og gardevenner! 

Vi står foran en spennende høstperiode i H.M. Kongens Garde. En del befal og 

mannskaper har forlatt oss, og mange nye er kommet med på laget. Ut fra hva jeg 

har sett så langt, lover det meget godt! 

I skrivende stund er hovedfokus utfordringene med mannskapsmessa der plater i 

taket løsnet sist helg. Jeg er svært glad for at ingen kom til skade, og videre opptatt 

av at det gjøres en grundig jobb med å bytte ut samtlige plater for å sikre at det blir 

trygt å oppholde seg i messa. I mellomtiden må vi leve med midlertidig spiseløsning 

i ekserserhallen. Det krever også en del arbeid der i form av nytt gulv, vaskeservanter, 

strømkontakter med mer. Forsvarsbygg anslår at det vil ta 2-3 måneder før 

spisemessa kan brukes igjen. Jeg vet at dere gardister har tatt utfordringene på en 

sporty måte. Det er viktig at alle bidrar til at arbeidet går raskt og at vi finner gode 

midlertidige løsninger på fasiliteter til idrett og kompanisamlinger. 

Like før sommerferien var både kp. 3, Norges Gardistforbund og en delegasjon fra 

bataljonen med på feiringen av Den danske livgardes 350-årsjubileum. Det var en 

storslått feiring som satte preg på hele København med aktiv deltagelse av Dronning 

Margrethe og hennes familie. Vi er meget takknemlige for at vi fikk være med på 

feiringen og den flotte mottagelsen vi fikk av våre danske gardevenner. 

Sommeren har vært rolig, men vakttjenesten har gått sin gang. Vaktkompaniene 

har gjort en solid innsats i sommervarmen, samtidig som vi har sørget for at både 

befal og mannskaper har fått seg en velfortjent pust i bakken. Det kommer nok godt 

med, for det blir ingen rolig høst. Befalskurs for nytt befal er gjennomført, kp. 2 og 5 

driver intensiv gardeperiode og på Gardeskolen er vi i gang med utdanningen av en 

svært stor kontingent. Kp. 4 og 5 har et omfattende øvingsløp foran seg før de overtar 

gardestridsgruppe-beredskap. I kp. 1 er det mange som dimitterer for å starte 

sivil utdanning i disse dager, det bidrar til ekstra mye vakt for de som er igjen. 

Gjennom hele august har kp. 3 opptrådt for fulle tribuner under Edinburgh Military 

Tattoo. Jeg er svært stolt av prestasjonene og har også fått veldig mange lovord for 

deres innsats både nasjonalt og internasjonalt. Et høydepunkt under oppholdet var 

adlingen av Gardens «colonel-in-chief», pingvinen Nils Olav. Sir Nils Olav inspiserte 

stolt gardistene foran et stort presseoppbud, og hele kvelden og dagen derpå 

fylte begivenheten nyhetssendingene på BBC, Sky News og en rekke andre medier. 

Jeg kan også nevne at kp. 3 hadde mye hyggelig besøk fra Norge. Forsvarsministeren, 

forsvarssjefen, sjefen for Hærens styrker, musikkinspektøren, store mengder 

gardeveteraner, familie og venner skapte god stemning både i Redford Barracks og 

på tattoo-arenaen. Det betyr mye for oss gardister at både forsvarstopper og familie 

vet hva vi står for, og derfor er vi takknemlige for alle de som viser interesse og 

begeistring. 

I løpet av sommeren har Drilltroppen også vist seg frem fra sin beste side under 

Basel tattoo, også her har vi høstet svært mange lovord. 

En annen stor begivenhet Garden har markert seg på er den årlige Nijmegenmarsjen 

på 16 mil i Nederland. I år var det 80-årsjubileum, og Garden stilte med en 

styrke på 36 mann. Samtlige gjennomførte med stil. De siste fem kilometer ble gjennomført 

i paradeuniform og x-marsj. Det står stor respekt av prestasjonene – flotte 

representanter for avdelingen! 

I juli hadde vi også med Aleksander Holte fra kp. 1 til Korea for å markere at det er 

55 år siden våpennedleggelsen mellom Nord- og Sør-Korea for norske Korea-veteraner. 

Jeg vet at Holthe hadde et meget interessant og morsomt opphold, og jeg håper 

reisen også vil bidra til at mange unge lærer om denne viktige delen av vår historie. 

Jeg vil ønske samtlige en riktig god høst! Til dere som dimitterer takker jeg for 

innsatsen for Konge og fedreland og ønsker hver enkelt lykke til med de valg dere 

nå står overfor. 

Gardehilsen fra 

Ingrid M. Gjerde 

Gardesjef 

2 GARDISTEN 

www.garden.no

Kjære leser 

Etter en travel og innholdsrik vår var 

det nok mange som satt pris på noen 

dager permisjon i sommermånedene. 

Forhåpentligvis har alle fått ladet 

batteriene og er klar for høsten. 

I denne utgaven av Gardisten kan 

du lese mer om Øvelse Ymer der 

1. Gardekompani tok over ansvaret som 

gardestridsgruppe. Vi har vært på 

omvisning på Det Kongelige Slott og 

forteller om historien bak og bruken av 

de ulike rommene i bygningen. I forbindelse 

med Den danske livgardes 350- 

årsjubileum har vi bilder og stemningsrapport 

både fra redaksjonelt hold og 

fra NGF. Vår mann i Afghanistan, Erik 

Tordhol, er tilbake. Les hva han syntes 

om oppholdet. Vi har søkt i avdelingens 

rikholdige bildearkiv og hentet 

frem noen historiske bilder, som vi 

presenterer på midtsidene. Sist, men ikke 

minst, tar vi for oss den spesielle adlingen 

av keiserpingvinen Nils Olav. 

Gardist Mads Vikan Opheim, som jobbet 

som fotograf og grafiker, førtidsdimitterte 

15. august. 11. september dimitterer vår 

fungerende fotograf og grafiker, gardist 

Magnus Buseth. Jeg vil takke dem begge 

for et flott samarbeid og en lærerik tid på 

Gardens mediesenter, og vil ønske dem 

lykke til videre med sine planer. Samtidig 

skal vi ha inn nye håpefulle fra 

Terningmoen som kan fylle stillingene. 

Vår nye journalist, Jo Vemund Svendsen, 

ble nettopp ferdig med gardeperioden og 

kunne onsdag 27. august smykke seg med 

tittelen gardist. Vi ser frem til å jobbe med 

ham i tiden fremover. Redaksjonen har en 

spennende tid i vente, og jeg er sikker på 

at kvaliteten på Gardisten vil bli ivaretatt. 

Fredag 29. august takker musikk- og 

drillkontingenten for seg. Det har vært 

interessant å følge dem på deres ferd. 

Det vil utvilsomt bli et tomrom her 

i Garden, som forhåpentligvis snart 

fylles med tonene fra nye ambisiøse 

hornblåsere og fløytespillere. Kp. 1 

avslutter sin tjeneste i september. Vi i 

redaksjonen håper at magasinet Gardisten 

fester seg som en del av minnet fra året i 

Hans Majestet Kongens Garde. 

Med ønske om en fargerik høst og god 

lesing! 

Anders Rikstad 

Journalist 

Innhold 

04 Nijmegen-marsjen 

05 Gardemedaljen i bronse 

06 GBU ferdig utdannet 

07 Røykeslutt i Logistikktroppen 

08 Gardistutveksling til Danmark 

10 Gardist Holthe til Korea 

11 Sir Nils Olav 

12 Drilltroppen i Sveits 

13 Skuddsikkert lakkeringsprosjekt 

14 Plater i taket løsnet 

15 Fra Afghanistan til Norge 

16 Absolutt drillgutt 

20 Første helg på Terningmoen 

22 Åpent slott 

24 Edinburgh Military Tattoo 

26 Bildegalleri: Gamle bilder 

28 Kanonene 

29 Statuen «Gardisten» 

30 Gardister på TV-innspilling 

31 Informasjon fra VO 

32 Øvelse Ymer 

34 På vakt med Kystvakten 

36 Bildegalleri: Øvelse Ymer 

38 HTV taler 

39 Notiser 

40 Moroside 

41 Vitenskapsside 

42 Bataljonspresentasjon: CSS-bataljonen 

44 Hva skjer i Oslo 

46 NGF 

Redaksjonen gratulerer! 

Vår tidligere redaksjonssjef og gode kollega, Even Gulbrandsen, fikk Bestemannspremien 

på sin dimisjonsoppstilling i juli. Premien deles ut til en person 

som har vært særdeles dyktig i sin stilling, og har oppnådd meget gode resultater 

i sin daglige tjeneste. Korporalen fikk en velfortjent premie for arbeidet han har 

lagt ned i arbeidet på Gardens mediesenter og med Gardisten. Det er vemodig 

for oss i redaksjonen å skille lag med Gulbrandsen, men vi ønsker han lykke til 

med journalistkarrieren. 

GARDISTEN 3

Nijmegen-marsjen 

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Sersjant Steffen Kystad 

Til årets Nijmegen-marsj stilte 36 

representanter fra Garden – alle 

fullførte. Gardist Falk fra 1. Gardekompani 

syntes det var en utrolig 

fin utfordring. 

Gardister og gardebefal deltok på 

årets Nijmegen-marsj i Nederland. 

Marsjen, som er den 92. i sitt slag, 

varte fra 15.–18. juli. 

Etappene var på litt over fire mil per 

dag, og de la bak seg en strekning på 

til sammen 170 km. Alle Gardens 

representanter fullførte marsjen. 

Samlet sett fullførte 34 962 av 38 432 

påmeldte deltagere i alle klasser. 

Fra den norske delegasjonen var 

det påmeldt 345 marsjerende og 

bistående sykkelordonnanser. Av 

disse var 45 kvinner og 300 menn. 

Fra forsvarsgrenene var 175 personer 

fra Hæren, 56 fra Sjøforsvaret, 54 

fra Luftforsvaret, 52 fra Heimevernet 

og 8 Lotter (frivillig militær kvinneorganisasjon). 

Sivile deltagere kunne stille i valgfritt 

antrekk, men i den militære klassen 

måtte de ha marsjstøvler og en ti kilo 

tung stridssekk. 

Typisk marsjdag 

Gardist Falk fra 1. Gardekompani 

deltok og forklarer hvordan en typisk 

marsjdag gikk for seg. 

– Vi stod opp 03.30 hver dag. Pudret 

og teipet beina. Tok på oss sko, uniform 

og pakket sekken. Vanligvis var 

vi klare til å gå mellom 04.30 og 05.00. 

12 timer senere kom vi i mål. Da var 

det rett inn for et fotbad, en kald øl, 

middag og så la vi oss. 

Falk var motivert og har gledet seg til 

marsjen lenge. 

– Dette er en utrolig fin utfordring. 

Vi får mulighet til å delta på en marsj 

vi kommer til å huske resten av livet. 

De som er villig til å yte ekstra får 

noe tilbake, mener Falk. Han har en 

onkel som har deltatt på marsjen og 

ville bokstavelig talt gå i hans fotspor. 

– Jeg forventet at det kom til å bli 

vondt, vondt, vondt. Forventingene 

stemte for så vidt, men jeg opplevde 

et ubeskrivelig rush da jeg kom inn i 

mål, forteller han. Nå kan Falk og de 

andre fra HMKG pryde paradeuniformen 

med en medalje de fikk for 

fullført marsj. Den ble delt ut av Det 

kongelige nederlandske forbundet for 

fysisk oppfostring. 

Sersjant Kystad fra kp. 1 deltok, i likhet 

med gardist Falk, for første gang. 

– Guttene sang, holdt lagånden oppe 

og motiverte hverandre. Når det 

gjelder skader var vi godt forberedt på 

det verste og hadde ingen større problemer. 

Det var en som mistet en del 

hud og en tånegl, men det var bare å 

lappe sammen og komme seg videre. 

Ellers var det ikke mer enn blemmer 

og gnagsår som saniteten eller smertestillende 

tabletter kunne hjelpe mot, 

sier Kystad. 

Han er helt klar på hva som var det 

beste med marsjen. 

– Det var en folkefest! Det krydde 

av folk i gatene som heiet, viftet med 

flagg og ga oss godteri – det tok helt 

av, forteller Kystad. Han føyer til 

at været også var på deres side med 

opphold og kjølig temperatur. 

Historie 

I år er det 80 år siden Norge var 

med på Nijmegen-marsjen første 

gang. England, Tyskland og Norge 

var de første utenlandske nasjoner 

som var med på marsjen i 1928. Fra 

Norge deltok den gang Hans Majestet 

Kongens Garde. 

En hetebølge i 2006 førte til at 

Nijmegen-marsjen ble avlyst 

etter at to personer omkom av hypertermi 

(unormal forhøyelse av kroppstemperaturen). 

Temperaturen den 

aktuelle dagen, 18. juli, var 36 °C på 

det varmeste. 

Nijmegen er den tiende største 

byen i Nederland med 160.962 

innbyggere (01. jan. 08). Byen ligger i 

provinsen Gelderland ved elven Waal 

nær grensen til Tyskland. Nijmegen 

er sammen med Maastricht landets 

eldste by og feiret i 2005 sitt 2000- 

årsjubileum. 

På nijmegenmarsjen.com kan du 

se et galleri av fryktinngytende 

blemmer og sår som marsjdeltagere 

har pådratt seg.

Gardemedaljen i 

Major Trond Haande fikk Gardemedaljen 

i bronse i juni for sin 

innsats som leder for operasjonsog 

øvingsseksjonen. I dag er han 

elev ved Forsvarets stabsskole. 

Gardemedaljen i bronse deles ut 

til befal, gardister og sivile som 

har vist tjenesteiver ut over det 

vanlige. Viktige kvalifikasjoner er for 

eksempel lederegenskaper, besluttsomhet, 

nøysomhet, nøyaktighet og 

grundighet i sine gjøremål. 

Gardesjefen 

bestemmer, 

etter samråd med et medaljeråd 

bestående av nestkommanderende og 

avdelingssjefer, hvem som skal 

tildeles medaljen og i hvilken valør 

den skal gis. Medaljen har tre valører, 

gull, sølv og bronse. Medaljens 

forside har som motiv en gardist i 

relieff med paradeuniform og gevær. 

Det Kongelige Slott som bakgrunn 

og en laurbærgren i forgrunn. 

Foregangsperson 

Major Trond Haande fikk denne 

prestisjefulle medaljen 27. juni i år 

da han jobbet som sjef for operasjons- 

og øvingsseksjonen (S-3). 

– Haande har nedlagt et betydelig 

arbeid i å legge opp feltøvelser som 

måler og trener avdelingen opp mot 

de operative krav som Forsvarets 

fellesoperative hovedkvarter setter. 

Han har under felttjenesteøvelser 

vist et engasjement, en entusiasme 

og en profesjonell innstilling til 

utøvelsen av offisersyrket som gjør 

at han fremstår som et eksempel til 

etterfølgelse. 

Alltid med et glimt i øyet, et høyt 

forbruk av snus, og med en generell 

forakt for komfort i felt, heter det i 

begrunnelsen som Gardesjefen leste 

opp under et avdelingssjefsmøte. 

To fine år 

Majoren var ikke 

forberedt på å motta 

medaljen. 

– Jeg ble overrasket 

og veldig 

beæret da jeg hørte 

navnet mitt. Det 

var veldig hyggelig 

å kunne få den, sier 

han til Gardisten. 

Haande jobbet 

som S-3 i Garden 

fra 2006 til 2008. 

Major Carl-Axel 

Hagen tok over 

stillingen. 

– Det har vært 

to fine år, som 

har gitt meg en bred 

og god erfaring. Gardestaben har 

et trivelig arbeidsmiljø, og det har 

alltid vært veldig motiverende å gå 

på jobb. I tillegg har jeg lært mye 

som er verdifullt å ta med seg videre, 

forteller han. 

Jobben som S-3 innebærer blant 

annet å bygge opp avdelingens 

utdanningsplan. 

– Oppgavene har et bredt nedslagsfelt. 

Hovedoppgavene går på å 

vedlikeholde og lage planverk, 

både for skarpe øvelser og 

utdannings-øvelser, samt å forsøke 

å få gardestridsgruppen til å fungere 

internt og eksternt, sier den tidligere 

avdelingssjefen. 

Hvordan opplevde du å komme til 

Garden 

– Jeg føler at jeg ble tatt godt i mot. 

Det var et helt nytt sted for meg, og 

Garden var en ukjent avdeling da. 

Samarbeidsmessig har det fungert 

bra, selv om vi i staben ikke alltid har 

vært enig. Alle 

sitter på ulik kompetanse og vil vise 

sin styrke. I etterkant oppleves det 

som lærerikt, innrømmer han. 

Hvorfor valgte du en karriere i 

Forsvaret 

– Fordi jeg trives i rollen som befal. 

Det å lede og jobbe sammen 

med andre mennesker. Du får 

forskjellige utfordringer hver dag, 

og du kan få en variert hverdag og 

en variert yrkeskarriere. I Forsvaret, 

mer enn i andre bedrifter, kan 

du gå fra det ene til det andre, og 

det har vært viktig for meg, mener 

befalingsmannen. 

Nå har major Trond Haande satt 

seg på skolebenken. Han er elev ved 

Forsvarets stabsskole og leser blant 

annet vitenskapsteori og metode. 

Målet er å ta master i militære studier. 

Selv mener han at det var et naturlig 

valg og et riktig tidspunkt å ta 

utdanningen på. 

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Magnus Buseth 

GARDISTEN 5

Sersjanter! 

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Mads Vikan Opheim 

I befalsmessa 27. juni markerte 

befalselevene at et hektisk år med 

utdanning er ferdig. Gardesjef, 

skolesjef og troppsbefal hadde 

møtt opp for å ønske dem lykke til 

i praksisåret som følger. 

De 21 elevene har siden sommeren 

2007 blitt testet og utfordret på mange 

måter. De har vært igjennom øvelser, 

en krevende mestringsøvelse, lueløp, 

skytelederkurs og en eksamensperiode 

på veien mot sersjantgraden. De har 

til og med blitt kastet ut av rommene 

sine på grunn av utilfredsstillende 

indretjeneste, og måtte sove i telt 

rett utenfor leiren. Straffen gjorde de 

imidlertid om til en trivelig 

opplevelse, ved for eksempel å få 

ukehavende hornblåser til å spille 

salutt da de heiste sitt eget flagg i en 

provisorisk flaggstang. 

I sin tale til befalselevene ga 

Gardesjef Ingrid Margrethe Gjerde 

uttrykk for at dagen var en milepæl for 

Hans Majestet Kongens Garde. Hun 

kom også med flere gode råd til de 

nyutdannede lederne. 

– Dere er satt til å gjøre en viktig jobb, 

og skal nå stå for utdanningen og 

utviklingen av mannskapet i 

6 GARDISTEN 

avdelingen. Glem ikke at en leder skal 

gå foran flokken, men ikke så langt fra 

at flokken mister syne av lederen. 

Utmerkelser 

På programmet stod utdeling av 

karakterer, sersjanteffekter, medalje 

for utført første år og kåring av de 

tre beste elevene. Prisen for beste 

idrettsprestasjoner gikk til Hans Petter 

Sundhagen, mens Yves Birkei kunne 

smykke seg med tittelen beste elev i 

stridsteknikk og militære fag. Den 

gjeveste prisen gikk til beste elev. 

Det manglet ikke på godord i 

beskrivelsen av vinneren. 

Personen har vist de holdninger, 

verdier og kvaliteter som forventes. 

Det er en meget positiv, ansvarsfull, 

seriøs, faglig dyktig, selvsikker og 

engasjert elev. Anders Bjeglerud 

Klemoen skilte seg ut og fikk denne 

ærefulle prisen. 

Beste elev 

Gardens mediesenter tok en prat med 

Bjeglerud Klemoen etter seremonien. 

– Det var rørende å bli valgt. Det 

var så mange gode kandidater, at jeg 

reagerte faktisk ikke før navnet mitt 

ble nevnt. Det har vært en hektisk 

og travel tid, og jeg har fått veldig 

mye igjen for det. Selv om vi har 

hatet mye, har vi lært å se ting på en 

litt annen måte. Det er sant som de 

sier – «No pain, no gain», fastslår den 

entusiastiske gutten. 

Anders Bjeglerud Klemoen er 20 

år fra Nordre Land kommune i 

Oppland. Han har vokst opp på en 

gård og har jobbet med 

gårdsarbeid hele livet. Det var blant 

annet interessen for jakt og fiske 

som gjorde at han ble fristet til å 

søke seg inn i Forsvaret. Valget falt 

på Garden fordi det var en spesiell 

balanse mellom sort og grønn 

tjeneste. Den unge sersjanten skal 

tjenestegjøre i 1. Gardekompanis 

rekognoseringstropp. 

Hvilke forventinger har du til året som 

kommer 

– Jeg vil nok oppdage mye nytt, som at 

soldatene har et litt annet syn på den 

militære hverdagen enn motiverte 

befalselever, sier Bjeglerud Klemoen. 

Til slutt kommer han med et løfte til 

sine kommende undergitte. 

– Jeg skal ikke være den som kjefter og 

skriker. Likevel skal jeg klare å skille 

mellom det å være kamerat og sjef, og 

være der for soldatene mine.

Logistikktroppen stumper røyken 

Fem gardister i Logistikktroppen 

i kp. 5 har skrevet under på en 

røykeslutt-erklæring. Dersom de 

holder seg røykfri frem til oktober 

venter en overraskelse. 

Onsdag 20. august skrev Frank 

Kollerud, Morten Hostvedt, 

Ørjan Wahlberg, Martin Åby og Pål 

Martin Schiefloe fra Logistikktroppen 

under på en erklæring. De bekreftet 

dermed at de ikke skal røyke frem til 

1. oktober. Fenrik Andersen, som er 

initiativtakeren for prosjektet, håper 

å inspirere guttene til et røykfritt liv 

også etter førstegangstjenesten. 

I kontrakten er det også beskrevet hva 

som kan skje dersom røykesuget tar 

helt overhånd. 

– Brudd på denne erklæringen 

medfører svik mot fellesskapet, samt 

tap av militær stolthet. Jeg gir med 

dette mine medsoldater fullmakt til å 

utøve nødvendig kameratredning for 

å hjelpe meg til å nå det overordnede 

målet. 

deres røykeplass er rett utenfor 

kontoret, og alle i troppen følger det 

opp. Vi har hatt mange samtaler om 

motivasjon for å slutte, og i tillegg 

har jeg lovet dem en overraskelse i 

oktober, forteller Andersen. 

Utfordring 

Guttene på sin side 

mener at noe av grunnen til 

kampanjen er å bli kvitt alle 

sigarettsneipene utenfor 

kubene. De syntes det er et 

bra initiativ, men er spente på 

hvordan det kommer til å gå. 

– Vi må prøve å holde motet 

oppe, og selvfølgelig la være 

å røyke. Utfordringen blir å 

finne noe annet å fylle 

tiden med. Jeg har 

begynt å snuse som en 

slags erstatning, men 

jeg vil nok begynne 

å sove mer. Den som 

sover, synder ikke, sier 

korporal Kollerud. 

Samhold 

Andersen er ammunisjonsoffiser 

og deler kontor med guttene. Det 

er tredje gang fenriken lanserer en 

slik kampanje, og den har vist seg å 

fungere ganske godt. 

– Den militære gruppefølelsen gjør 

det lettere å slutte. Det går sport i det, 

og de får et press på seg. Ingen vil 

være den første som trekker seg, sier 

Andersen. 

Han mener dette er en gyllen 

mulighet til å slutte å røyke, og 

samtidig gir det en bedre kultur i 

troppen. 

– Gutta blir nødt til å samarbeide. 

Alle har rett til å gripe inn dersom de 

ser at noen er på vei til å bryte løftet. 

Kampanjen skaper også samhold i en 

tropp som ellers er rimelig spredt, sier 

fenriken. 

Hvordan har du tenkt til å følge opp 

dette 

– Det er ganske enkelt. Jeg 

sitter på kontor sammen med dem, 

Kollerud og Åby røyker 

mellom ti og tolv sigaretter 

om dagen. Begge røyker rød Prince, 

eller som de kaller det – «blodprince». 

Hostvedt og Wahlberg er såkalt 

festrøykere, men tar seg fem til seks 

røyk om dagen. Femtemann var på 

landbrukspermisjon da Gardisten 

besøkte transportkontoret, og guttene 

er litt bekymret fordi de ikke vet om 

han er røykfri når han er hjemme. 

Frank Kollerud husker godt sin første 

røyk. 

– Det var i skogen bak lekeplassen. 

Jeg var 13 år. Det var 

spennende, ulovlig og risikofylt. Vi 

måtte gjemme oss bort. Dessuten 

var det artig å blåse ut røykeringer, 

og det skapte et godt samhold 

mellom røykerne, mimrer han. De 

andre skylder på gruppepress og 

festing i tenårene. 

Da Gardisten gikk i trykken var det 

kun Kollerud som fortsatt var røykfri. 

F.v.: Martin Åby, Morten Hostvedt, 

Ørjan Wahlberg og Frank Kollerud. 


GARDISTEN 7

Gardistutveksling 

– Den kongelige danske livgarde 350 år 

Tekst: Even Gulbrandsen Foto: Fenrik Magnus Strømsvåg og Den danske livgarde 

Dagen for avreise, torsdag 26. 

juni, var endelig kommet. For 

første gang skulle alle turens 

deltagere møtes. Selv om vi alle 

kommer fra samme avdeling, er 

Garden en stor bataljon, og 

det var slettes ikke alle som 

kjente alle. I alt 14 mann sto 

klokken tre klare til avreise fra 

Huseby leir. Da hadde vi 

fått den nødvendige forhåndsinformasjonen, 

spist en god 

lunsj og pakket klart. Tre 

gardister, sju korporaler, en 

sersjant, en fenrik, en major og 

en representant fra NGF lastet 

opp på buss og dro av gårde. 

Turen nedover med DFDSs 

skip, Pearl of Scandinavia, gikk 

fint, med unntak av tidvis store 

dønninger som gjorde 

landkrabber både fra nord og sør i 

overkant «sjøvante». En natts søvn 

gjorde imidlertid susen, og vel i land 

8 GARDISTEN 

i København var alle i god form. 

På kaia sto fem blå biler klare til å 

plukke oss opp. Da var turen i gang. 

Oppholdet 

Etter å ha bli plukket opp på havnen 

ble vi fraktet til kasernene på 

Jonstrup leir. Her fant vi oss 

godt til rette. Turen gikk videre 

til Carlsberg bryggeri hvor vi 

fikk omvisning og smaksprøver. 

Etter et par timer på det gamle 

bryggeriet dro vi til Den kongelige 

danske livgardes leir på Høvelte. 

Her ble det omvisning og 

grilling. Med pølser og burgere 

innenbords, var det mette og 

fornøyde gardister som lastet opp på 

bussen, og dro tilbake til kasernene 

på Jonstrup for å lade opp til neste 

dag. 

Den neste dagen ble en lang 

dag. Først på programmet sto 

omvisning ved Amalienborg 

Slott, overværelse av vakt- 

parade og hovedavsløsning, og 

ikke minst en tur inn i Den 

kongelige danske livgardes vaktlokale 

ved slottet. Videre var det 

tid for lunsj, som ble inntatt i den 

kjente handlegaten Strøget. Det 

første store høydepunktet var et 

besøk på tivoliet i København. Her 

ble det turer i berg-og-dal-bane, 

karuseller av forskjellig slag og ikke 

minst konsumert mye is. Noen 

timer senere gikk turen til en 

meksikansk restaurant der vi 

spiste middag og smakte på 

det danske ølet. Sist på dagens 

program var Rosenborg 

Tattoo i parken foran Rosenborg 

Slott. Her deltok blant 

annet Den russiske garde, Hans 

Majestet Kongens Garde og våre 

gardevenner fra Sverige. 

Dronning Margrethe den andre 

av Danmark overvar også denne 

spesielle festtattooen.

Søndag ble en roligere dag der 

tiden blant annet ble brukt til et 

uoffisielt mesterskap i innebandy 

og fotball. Det var tydelig at både 

nordmenn, svensker og dansker 

hadde konkurranseinstinktet 

intakt. Utpå dagen ble det middag 

i sersjantmessen ved Rosenborg 

Slott og EM-finale på samme sted. 

Den avsluttende dagen skulle 

vise seg å bli en veldig lang dag. 

Klokken 09.00 gikk transporten 

fra Jonstrup til København 

sentrum. Her var vi tilskuere 

til en stor festparade som gikk 

gjennom sentrum og bort til 

Rosenborg Slott. Den norske 

og svenske delegasjonen var for 

anledningen kledd i paradeuniform. 

Etter paraden ble det 

lunsj i Kongens have, før vi 

gjorde oss klare til Dronningens 

inspeksjon. Som de to eneste 

utenlandske troppene, deltok vi 

gardister fra Norge og gardistene 

fra Sverige på denne oppstillingen. 

Det ble en høytidelig og langvarig 

seremoni i varmt sommervær. 

En innholdsrik dag så langt, 

men så absolutt ikke over. Etter 

inspeksjonen gikk turen 

nemlig videre til Bella Center. Her 

ventet en festmiddag der 8600 

gjester gikk til bords. Dronning 

Margrethe den andre var naturlig 

nok hovedgjest, og forklarte i 

sin tale til den danske garden 

hvor takknemmelig hun var for 

livgardens innsats både i inn- og 

utland. 

Avskjed og hjemreise 

Etter fire flotte dager i København, 

var det tid for å vende nesen 

hjemover. Norske, svenske og 

danske gardister tok farvel og dro 

hver sin vei. Vår båt gikk ikke før 

klokken fem på ettermiddagen, 

så det ble noen timer til egen 

disposisjon. De fleste brukte 

denne tiden til å utforske 

Københavns mange butikker. 

I motsetning til båtturen noen 

dager tidligere, var hjemturen fri 

for problemer. Havet lå nesten 

helt flatt og sjøsyketabletter ble 

heldigvis overflødig. En tur i 

«Tax Free-butikken» og en flott 

middagsbuffé ble en fin avslutning 

på en vellykket tur. Klokken 10.30 

onsdag 2. juli var delegasjonen 

tilbake i Huseby leir. Her tok vi 

farvel med hverandre, mange for 

å dimittere kort tid etterpå, andre 

for å fortsette i HMKG en stund til. 

Felles for alle var i hvert fall inntrykket 

av en svært velorganisert 

og vellykket gardistutveksling. 

GARDISTEN 9

Gardist Holthe og krigsveteranene i Korea 

Det har gått 55 år siden Nord- og 

Sør-Korea bestemte seg for å legge 

ned våpnene etter Koreakrigen. 

I regi av F (tidligere Forsvarets 

forum) ble fem veteraner med hver 

sin vernepliktige soldat, invitert 

til å være med på en reise tilbake 

til stedet hvor krigen utspilte 

seg. Gardist Holthe, som nettopp 

dimitterte fra kp. 1, deltok på den 

spesielle reisen sammen med sin 

granonkel Kjell Holthe. 

Holthe og delegasjonen landet i 

Sør-Koreas hovedstad Seoul. Herfra 

dro de til landets nest største by 

Busan. På UN Memorial Cemetery 

besøkte de den norske graven og la 

ned blomster. 

To dager senere gikk turen til grensen 

som skiller Nord- og Sør-Korea. 

– Vi ble mottatt av svenske og 

amerikanske soldater. Sammen 

gikk vi inn i «Conference row», en 

bygning som er bygget slik at den ene 

halvdelen er i Sør-Korea og den andre 

i Nord-Korea. Bygget ble brukt som 

forhandlingsbygg for en fredsavtale, 

men den ble aldri signert. Teknisk 

sett er de to landene fremdeles i krig. 

Det var spesielt å se at det fremdeles 

står flere hundre tusen soldater på 

grensen, sier Holthe. 

Herfra dro de til National 

Cemetery i Soul, og la blomstekranser 

på graven til falne norske 

soldater. Kirkegården er den største 

i Sør-Korea, og mange av dem som 

døde under krigen er gravlagt der. Det 

var reist en stor sort steintavle der, alle 

navnene på de 165 504 omkomne var 

inngravert. Holthe beskriver det som 

en sterk opplevelse. 

Etter en rundtur i byen dro reisefølget 

til stedet hvor feltsykehuset 

NORMASH (Norwegian Mobile 

Army Surgical Hospital) stod. Sykehuset 

behandlet over 90 000 pasienter 

under Koreakrigen. Soldater fra Hans 

Majestet Kongens Garde har stått vakt 

rundt denne leiren, visepresident i 

NGF, Nils Egelien er en av dem. 

Det var etter å ha lest en artikkel i F, 

at Holthe ble satt på tanken om å søke 

som ledsager til veteranprosjektet. 

– Etter jeg hadde søkt ble jeg innkalt 

til et intervju. Gardesjef fortalte at 

jeg var valgt ut til å være med. Jeg ble 

utrolig glad da jeg hørte det, sier han. 

Hvilke forventninger hadde du 

– Ikke så mange. Jeg ble tilsendt et 

program i posten og håpet på en 

spennende tur. Det jeg imidlertid 

gjorde var å lese mange bøker om 

Koreakrigen for å få litt bakgrunnsinformasjon. 

Jeg hadde litt andre forventinger 

til Sør-Korea, og ble veldig 

overrasket over hvor teknologisk 

landet var. Etter bombingene 

under krigen stod det nær sagt ingen 

bygninger igjen, men i dag er 

hovedstaden Seoul en av verdens 

største og mest teknologiske by, 

forteller gardisten. 

Den entusiastiske gutten har 

mange godord å komme med om 

hovedpersonene – gardeveteranene. 

– De er utrolig oppegående og veldig 

gode til å fortelle. En av veteranene 

holdt et veldig rørende foredrag om 

deres rolle under krigen og hvordan 

de opplevde det. Det å høre noen fortelle 

om det som skjedde der nede gir 

et helt annet inntrykk enn bare å lese 

om det, fastslår Holte. 

Inntrykket han sitter igjen med fra 

turen er udelt positivt. 

– Det var en enorm opplevelse 

og et helt unikt opplegg. Gardeveteranene 

fikk en verdig gjentur 

i landet de kriget i, og jeg fikk en 

opplevelse jeg aldri vil glemme, sier 

Aleksander Holthe. 

Les om Koreakrigen og veteranprosjektet 

i F nr. 7/8 og 9. 

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Audun Aas 

10 GARDISTEN

Sir Nils Olav 

Gardens maskot, keiserpingvinen 

Nils Olav, ble slått til ridder 15. 

august. Seremonien i Edinburgh 

Zoo trakk horder av besøkende 

og representanter for pressen. 

Nils Olav er en keiserpingvin som 

holder til i Edinburgh Zoo. Han er 

ingen vanlig pingvin, men æresoberst 

og maskot for Hans Majestet Kongens 

Garde. 

I 1961 var løytnant Nils 

Egelien på besøk i Edinburgh Zoo og 

fattet umiddelbart interessen for en 

spesiell pingvin. Elleve år senere var 

han tilbake og adopterte pingvinen 

som maskot for Garden. Nils Olav, 

som er en sammensetting av navnene 

Nils Egelien og kong Olav V, ble 

utnevnt til visekorporal. Ti år senere 

og ved hver gjenvisitt etter dette har 

Garden forfremmet Nils Olav med 

en ny militær rang. I 2005 ble han 

beæret med tittelen – «Colonel in 

Chief». 

Dagens Nils Olav er den 

andre i rekken, etter at den opprinnelige 

pingvinen døde i 

1987. De gardistiske holdningene 

og distinksjonene har 

gått i arv til etterkommeren. 

Fremstående representant 

Fredag 15. august, i forbindelse 

med 3. Gardekompani sitt bidrag 

under Edinburgh Military Tattoo, ble 

Nils Olav slått til ridder av den britiske 

generalmajoren Euan Loudon. Nils 

Olav kan nå smykke seg med tittelen 

Sir. Gardistene, som stod vakt under 

seremonien, ble inspisert av pingvinen 

og han virket fornøyd med 

det han så. Kompanisjef i kp. 3, 

kaptein Wiik, mener dette er en viktig 

symbolsk handling for å styrke 

vennskapet mellom Norge og 

Skottland og skape 

interesse for pingvinkolonien i 

Edinburgh Zoo. 

Internasjonal oppmerksomhet 

Nils Olav er bedre kjent enn 

bataljonen han representerer. Ved 

hver forfremmelsesseremoni har et 

hopetall av pressefolk og 

publikummere møtt opp. De 

største britiske avisene har 

skrevet om ham og han 

har prydet forsiden 

av «The Times», 

verdens mest 

leste nyhets- 

ma- 

gasin. 

N e s t e 

g a n g 

Garden kommer 

til Skottland 

kan Nils 

Olav II eller 

hans etterfølger 

vente seg enda 

en oppgradering 

– hva tittelen blir er 

en hemmelighet. 

Les mer om tattooen 

på side 24. 

GARDISTEN 11 

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Edingburgh Tattoo office

Drilltroppen i Sveits 

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Nelson Fernandes 

15.–20. juli gjestet Drilltroppen 

Sveits og deltok på Basel 

Tattoo. Mottakelsen fra de 

7500 publikummerne var 

bedre enn noen kunne ha 

ventet – trampeklapp og stående 

applaus var hverdagskost for 

drillguttene. 

Drilltroppen hviler ikke på sine 

laurbær og kom umiddelbart i 

gang med øving til tattooen. I følge 

Korporal Balaj, kompanitillitsvalgt, 

var temperaturen opp mot 30 ºC i 

skyggen når drill øvde mot første 

oppvisning, som var på kvelden 

samme dag. 

Dette var første gang noensinne 

Drilltroppen dro på tattoo uten 

Musikktroppen. De øvde sammen 

med «Swiss Army Central Band», som 

spilte musikken under innmarsjen. 

Korpset måtte lære seg «Gardemarsj» 

for å akkompagnere det norske 

drillprogrammet. Etter marsjen, var 

12 GARDISTEN 

det klart for stilledelen, men det var 

ikke stille blant publikum – de jublet, 

klappet og viste sitt fulle engasjement 

gjennom hele drillen. Når kp. 3 sin 

drillavdeling var ferdig ble de møtt 

med trampeklapp og stående applaus 

fra publikum. 

Tattooen 

I bakgården til en tidligere militær 

forlegning var det reist store tribuner 

for anledningen. Alle de åtte 

forestillingene, med plass til 7500 

publikummere på hver forestilling, 

var utsolgt. 

Ni land, med hvert sitt bidrag, var 

representert: England, Korea, Norge, 

Russland, Skottland, Sveits, Sør- 

Afrika, Trinidad & Tobago og USA. 

På lørdag den 19., avslutningsdagen, 

var det lagt inn en parademarsj 

fra en kirke i byen til arenaen der 

oppvisningene fant sted. Paraden, 

som varte i 45 minutter, vakte stor 

oppsikt i byen med sine 166 200 

innbyggere. 

Basel Tattoo ble arrangert første 

gang i 2006, 38 000 personer 

så den. Årets tattoo solgte 

anslagsvis 60 000 billetter. 

Oppholdet 

Guttene fra troppen bodde på det 

luksuriøse femstjerneshotellet 

Swissôtel Le Plaza midt i byen. Hver 

dag marsjerte Drilltroppen de ti 

minuttene det tok fra tattoo-området 

til hotellet. 

– Det var som å gå på en rød løper, 

alle snudde seg og så på oss når vi 

marsjerte gjennom byen, forteller 

Balaj. 

Han beskriver uken som den hittil 

beste i førstegangstjenesten, særlig 

den elleville reaksjonen fra publikum 

var en viktig årsak til dette. 

Det ble også tid til litt avkobling for 

guttene i Sveits’ tredje største by. 

På programmet var det lagt inn en 

rundtur og ølsmaking på et lokalt 

bryggeri, eller båttur på vest-Europas 

største elv – Rhinen.

Skuddsikkert lakkeringsprosjekt 

I februar i år innledet 

Vedlikeholdstroppen 

et 

omfattende lakkeringsprosjekt. 

Oppgaven var å endre alle 

pansrede Mercedes-Benz 290 fra 

grønn feltfarge til sort. Korporal 

Iversen og Dahlsveen har begge 

hatt lederoppgaver i prosjektet. 

Etter at de dimitterte, tok Gardist 

Østlund over. 

I månedsskiftet februar-mars i år 

kom det en ordre fra høyere hold til 

troppsjef for Vedlikeholdstroppen 

løytnant Kro. Korporal Iversen 

(21), som dimitterte i juli, ble gitt 

i oppdrag å lede arbeidet med 

prosjektet. Han mottok ved dimisjon 

den prestisjetunge Hedmarks 

Gardistforenings gavepremie av 

Gardesjefen for sin innsats i denne 

rollen. Etter han tok Korporal 

Dahlsveen (20) over og nå går 

staffettpinnen til Gardist Østlund 

(19). 

Hvert vaktkompani har en 

eskortetropp. Troppen har pansrede 

Mercedes-Benz 290 som brukes til 

å eskortere viktige personer. Disse 

har alltid vært grønne med det 

karakteristiske kamuflasjemønsteret 

til Hæren. Nå, derimot, er flertallet 

av disse bilene lakkert sorte – det 

gjenstår ni kjøretøy. 

Prosessen 

Guttene på verkstedet får inn bilene 

og skrur av alle delene – alt fra lys 

til støtfangere. Deretter pusser de 

ned lakken som allerede sitter på 

bilen, gnikker og gnir. Dersom det 

er bulker på bilen må de rette de opp. 

Deretter maskerer de bilen og sender 

den av gårde til Romerike Tekniske 

Verksted (RTV). Dette verkstedet har 

spesialisert seg på militære kjøretøy. 

De ansatte er sivile fagarbeidere. 

Når de får bilen tilbake monterer de 

alle deler på og kompaniene kan igjen 

ta de i bruk. 

Det har ikke alltid vært like 

uproblematisk å fullføre det 

omfattende prosjektet. Ved et 

trafikkuhell ble den ene av de 

lakkeringsklare bilene vesentlig 

skadet. Bilen, som stod på lasteplanet 

til en trailer, ble redusert til et vrak 

og måtte kondemneres – alle timene 

som ble brukt på kjøretøyet var 

bortkastet. 

På grunn av et dataomleggingsprosjekt 

i Forsvaret får guttene 

ikke bestilt deler som vanlig, noe 

som skaper en del utfordringer for 

arbeidet. Bilene kan ikke sendes til 

lakkering og prosessen blir utsatt. 

Verkstedet i Garden har full drift 

stort sett hele året. Dette prosjektet 

kom på toppen av det hele. De ba 

om ekstra bemanning, og fikk det. 

Gardister fra vaktkompaniene har 

stått for store deler av grovarbeidet 

med overflatene, og pr. i dag er 

det tre gardister fra kp. 4 som er 

«gjestearbeidere» på bilverkstedet. 

Gardistene fikk en mulighet til å se 

en helt annen side av avdelingens 

virksomhet. Kompaniene på sin side 

er storfornøyde med resultatet – en 

helsvart eskorte. 

Gardister med lederoppgaver 

Korporal Dahlsveen, fra Brumunddal, 

sin tid i Garden er over. Han ser 

tilbake på en spennende og variert 

førstegangstjeneste. 

– Høydepunktet i tjenesten var da 

jeg fikk i oppdrag å lede arbeidet med 

bilene. Det viser at befalet har tillit til 

meg, sier han. 

Dahlsveen søkte egentlig til 

Eskortetroppen i 1. Gardekompani, 

men hans bidrag til den troppen 

skulle bli av en helt annen art enn han 

kunne ha forestilt seg. 

– Jeg skrev på søknaden at jeg hadde 

noe erfaring som bilmekaniker. Rett 

etterpå ble jeg kalt inn til intervju til 

en stilling i Vedlikeholdstroppen. Jeg 

må innrømme at jeg var litt skeptisk 

i begynnelsen, men jeg er veldig glad 

for at jeg kom hit, forteller han. 

Østlund, fra Lommedalen, håper 

å få prosjektet ferdig til desember. 

Da returnerer han tilbake til vanlig 

tjeneste. 

– Dette er veldig motiverende og 

en annerledes tjeneste enn vanlig. 

Det er en fin erfaring for meg, 

avslutter Østlund, som kan bygge på 

erfaringen frem til 18. desember da 

han dimitterer. 


GARDISTEN 13


Plater i taket løsnet 

Lørdag 16. august klokken 14.50 

løsnet 30 himlingsplater fra taket 

i mannskapsmessa. Det var raden 

med plater rett over hovedtrappen 

som falt ned. 

En time og ti minutter før gardistene 

ble sluppet inn til middag, lørdag 16. 

august, holdt kjøkkenpersonalet på 

med å forberede et tacomåltid. En av 

kokkene, Jan Erik Engebretsen, stod 

bare fire meter unna da taket ga lyd fra 

seg, og himlingsplatene raste ned. 

– Jeg ble helt satt ut, og fryktet at det 

kunne komme mer, så jeg løp bort fra 

rasstedet. Lettere sjokkert sprang jeg 

inn på kjøkkenet og ringte vakthavende 

offiser (VHO), sier Engebretsen. 

Både VHO og en representant fra 

Forsvarsbygg kom til stedet for å se på 

skadene. Kjøkkenet var allerede ferdig 

med mye av maten da det skjedde, og 

ville ikke kaste den. VHO ville ikke 

nekte gardistene å spise. Forsvarsbygg 

ville stenge messa umiddelbart. 

De inngikk et kompromiss om at 

gardistene skulle få spise det ene 

måltidet som stod klart, for deretter å 

stenge messa på ubestemt tid. Klokken 

16.00 ble de sultne soldatene ført inn 

bakveien. 

– Gardistene tok det med godt 

humør, og spurte til og med om jeg får 

14 GARDISTEN 

risikotillegg for å jobbe her. Jeg svarte 

at det gjør jeg dessverre ikke, forteller 

kokken. 

Fikk feltrasjoner 

De første dagene etter at messa stengte 

ble det delt ut feltrasjoner til frokost, 

lunsj og middag. I mellomtiden ble 

det jobbet med å flytte messa inn i 

ekserserhallen. Bord og stoler ble 

flyttet, og maten ble servert i nye 

omgivelser. Det ble også satt i gang 

en rekke tilpasninger for å gjøre 

gymsalen om til ny mannskapsmesse. 

Vaskeservanter ble installert, flere 

strømkontakter og nytt gulv er 

planlagt. Sist, men ikke minst, er 

bildet av Hans Majestet Kong Harald 

og Hennes Majestet Dronning Sonja 

hengt opp på veggen i messa. Dermed 

kan tradisjonen med å gi honnør til 

kongeparet før man spiser, gå sin vante 

gang. 

Gjør undersøkelser 

Forsvarsbygg forvalter og 

vedlikeholder messebygget på vegne 

av Forsvarsdepartementet. Garden er 

leietaker. Det er anslått at det vil ta to 

til tre måneder før bygningen igjen 

kan tas i bruk. 

Markedssjef i Forsvarsbygg Utleie 

Oslo, Ola Løvlien, sier de nå vil finne 

årsaken til at platene løsnet og forsikre 

seg om at de velger en løsning som 

gjør at dette ikke skjer igjen. 

– Vi har gjort undersøkelser i andre 

bygg med tilsvarende himling for å 

sikre at noe lignende ikke skjer der, 

sier Løvlien til Gardisten. 

Han vil ikke si mer om saken før den 

offisielle skaderapporten er klar. 

Platene, som veier 15 kilo hver, var 

festet til taket med skruer. 

Finner alternativer 

Kaptein Albregt Moltumyr er ansvarlig 

for helse, milø og sikkerhet i Garden. 

Han sitter i gruppen som skal besørge 

at Gardens krav til et nytt og sikkert 

tak blir innfridd. I tillegg jobber han 

for at det midlertidige messebygget 

skal bli mest mulig tilfredsstillende for 

kjøkkenpersonalet og gardistene. Han 

berømmer særlig kjøkkenpersonalet 

for, det han kaller, en utrolig god 

håndtering og serviceinnstilling i 

denne saken. 

Til vanlig brukes hallen blant 

annet til nærkamptrening og 

kompanisamlinger. Disse aktivitetene 

har nå blitt flyttet utendørs. 

– Vi er på jakt etter andre løsninger. 

Det kan bli aktuelt å bruke Njårdhallen, 

Kolsås sportskompleks og plasthallen 

når vinteren kommer, sier Moltumyr.

Fra Afghanistan til Norge 

I forrige utgave av Gardisten skrev 

vi om korporal Erik Tordhol fra kp. 

5 som vervet seg til internasjonale 

operasjoner. I tre måneder har 

han vært grenader og sanitetssoldat 

i Afghanistan – nå er første 

del av oppdraget utført. 

Erik Tordhol bodde i den norske leiren 

Camp Nidaros i Mazar-e Sharif og var 

en del av mek. 4 i Telemark Bataljon. 

Teltene de bodde i var store og gule 

med innlagt strøm og aircondition. I 

et telt var det sengeplasser til 12 mann, 

og alle hadde sitt avlukke på 1,5 x 2,2 

meter. Toalett og dusj fantes i spesielle 

konteinere, den daglige dusjkvoten var 

på 2-3 minutter. Det var ikke trygt å 

gå utenfor leiren, men velferdstilbudet 

var, i følge Tordhol, upåklagelig. 

Kan du beskrive en typisk dag 

Vi begynte med et møte der troppen 

ble brifet. Etter det jobbet vi litt med 

utstyret, vasket og pusset. Andre 

dager jobbet vi med praktisk eller 

teoretisk sanitet. Ofte var det satt opp 

fellestimer med fysisk fostring hvor vi 

for eksempel spilte volleyball. 

Hva var det beste og det verste med 

oppholdet 

Det beste med oppholdet var den helt 

spesielle atmosfæren der nede. Jeg 

fikk innblikk i kulturen, så små 

gutter og jenter gå til skolen og 

opplevde mye nytt hver dag. 

Det verste var varmen – skal si jeg 

ble lei sol og sand gitt! Det ble veldig 

mye vedlikehold av våpen på grunn av 

all sanden. Det var alt for varmt, etter 

min smak. Jeg satser på en kjøligere tur 

neste gang. Kulden kan du motvirke, 

det kan du ikke med varme. 

Hvordan var maten 

I camp Nidaros var det norsk kjøkken 

med norske kokker, og maten var 

veldig god. Det er svært lite som 

minner om garnisonsmat der. De 

daglige utgiftene til mat per soldat lå 

på 224 kr, noe som er godt over norsk 

garnisonsstandard. I felt foretrakk vi 

amerikanske feltrasjoner (F.R.). De er 

svært gode. På andreplass kom norske 

feltrasjoner og til slutt tyske. Vi fikk 

en porsjon kroatisk F.R. da vi var i en 

annen camp, men den turte jeg ikke å 

åpne. 

Hvor mye betydde familien da du var 

der nede 

Veldig mye. Jeg hadde en del kontakt 

med de hjemme. Ringte og sendte 

mail ganske ofte. Det var viktig, de fikk 

dagene til å gå litt lettere. Bare det å 

høre at 

søsteren min hadde vunnet en 

fotballkamp kunne gjøre meg glad. 

Hvordan vil du oppsummere 

oppholdet 

Det har absolutt svart til 

forventningene. Du vokser utrolig 

mye på en slik opplevelse. Jeg angrer 

overholdet ikke og vil faktisk komme 

med en liten oppfordring: Om du har 

lyst ut i internasjonale operasjoner, 

jobb for å komme ut, du vil ikke angre! 

Blir du i Norge, går du glipp av en 

fantastisk mulighet. 

Erik Tordhol er tilbake i Norge, men er 

ansatt av Forsvaret i en treårsperiode. 

Nå har han ferie frem til desember 

og venter på å bli sendt til utlandet 

igjen. I mellomtiden er han stasjonert 

på Rena og trener for neste oppdrag. 

Tordhol har taushetsplikt og vil ikke 

fortelle om det som skjedde der nede, 

men bekrefter at det oppstod hendelser 

der han var involvert. Han kan heller 

ikke snakke om medsoldatene sine, 

men skryter av Telemark Bataljons 

profesjonalitet. 

GARDISTEN 15 

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Erik Tordhol

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Korporal Anders Rikstad , gardist Nelson Fernandes og privat 

16 GARDISTEN

Fredrik Eikeseth (20) ble født 

med gardelue på hodet og 

fotballsko på beina. Han har 

alltid vært glad i å reise, noe 

som passer bra med tanke på at 

det blir mange turer i løpet av et 

år i Drilltroppen. 

Det er mandag formiddag. Jeg 

beveger meg mot plasthallen 

nedenfor Huseby-leiren. Her skal 

jeg møte Fredrik Eikeseth fra Drilltroppen. 

Han er kjent som en ivrig 

brukt til seremonielle oppdrag av 

Gardens drilltropp. 

Kp. 3 trekker ut på ekserserplassen 

– to og to på lang, lang rekke. 

Solen skinner, det er veldig 

varmt, og svetten begynner å piple i 

pannen til Eikeseth og de andre 

gardistene. Kompaniet skal øve på 

«Dovregubbens Hall». 

I en uke øver Eikeseth og de andre 

fra kp. 3 på det samme programmet, 

om og om igjen. 

Torsdag ettermiddag møter jeg 

Håkon, er utdannet lege og jobber 

som psykiater. Han tjenestegjorde 

i Garden som lege i 1987. Moren, 

Hanne-Berit, jobber på postkontoret 

på Lambertseter. Fredrik beskriver 

henne som en god morsfigur som 

har gjort veldig mye for familien. 

Eikeseth har gått på Ekeberg 

barneskole, Brannfjell ungdomskole 

og idrettslinjen på Lambertseter 

videregående skole. Der fikk han 

øynene opp for mange forskjellige 

«Jeg har tenkt: Hva skal jeg med dette…» 

og dedikert drillgardist, i tillegg 

har både broren og faren hans 

gjennomført sin verneplikt i 

Garden. 

I det døren går opp vender alle 

blikk imot meg. 3. Gardekompani er 

samlet til en av mange øvelser. 

Det er varmt og det lukter klam 

asfalt. 

Jeg spør etter Eikeseth. 

– Eika, det er en som vil snakke med 

deg, roper en gutt og peker mot et 

hjørne i hallen. 

Han er opptatt med å «line» 

uniformer. 

Gutten er 174 cm høy og slank. 

Han har den karakteristiske sveisen 

som alle drillguttene har – en millimeter 

på siden, seks på toppen og ni i 

luggen. Vi hilser og han ser meg 

åpenhjertig inn i øynene. 

I en uke skal jeg følge Eikeseth 

i de hektiske forberedelsene til 

Edinburgh Military Tattoo. 

Det er egentrening i sluttet orden. 

Noen tar en pust i bakken, mens 

andre konsentrerer seg om 

vendinger. Fredrik Eikeseth 

øver sammen med roden sin. 

Guttene er stive og virker uanfektet 

av menneskene rundt dem. De er 

utstyrt med våpenet M1 

Garand med påmontert bajonett. 

Geværet ble brukt under den andre 

verdenskrig, og blir fremdeles 

Eikeseth igjen for en nærmere 

samtale. 

Vi sitter i skyggen av et tre på toppen 

av vollen som skiller Sørkedalsveien 

fra Husebyleiren. Trafikken suser i 

bakgrunnen. Den norske sommeren 

viser seg fra sin beste side, det er 

behagelig varmt. 

Eikeseth sitter på en av de to 

benkene, som er vendt mot 

hverandre. På bordet mellom oss står 

en mugge med rød saft, to kopper, 

kjeks, moreller og druer. 

Han er kledd i hvite Fred 

Perry-sko med svarte sokker, en 

dongrikortbukse med et fargerikt 

belte og en rød t-skjorte med en ørn 

og et dødningshode. På den står det: 

«Death or Glory». 

Han ble født 10. juni 1988 på 

Ullevål Sykehus og vokste opp 

på Ekeberg. Ekebergsletta var 

nærmeste nabo, og han har drevet 

med fotball hele livet. Storebroren, 

Joachim Eikeseth (22), spilte fotball 

for samme klubb som Fredrik. De to 

har også flere fellestrekk – begge har 

tjenestegjort i Drilltroppen. De er tre 

brødre i familien Eikeseth, den yngste 

heter Håvard og er 17 år. Han samler 

på militæreffekter fra den andre 

verdenskrig. Fredrik er stolt av 

brødrene sine og har et nært og åpent 

forhold til dem. Hele familien har et 

tillitsfullt forhold. Faren heter Per 

idretter. 

– Jeg husker vi hadde turning, det 

var veldig moro. Jeg er liten og 

spretten så det er en bra idrett for 

meg, sier han med et smil. 

Ved siden av skolen jobbet han i 

sportshallen hvor fotballaget trente 

på kveldstid. I tillegg til å bemanne 

kiosken hadde han ansvaret for 

hallen, rydding og vasking. 

– Etter videregående jobbet jeg 

heltid i en barnehage. Jobben var 

tidvis veldig krevende og lærerik. 

Barn er uforutsigbare og krever mye 

av deg. Det blir en kombinasjon 

av det å ha det gøy, men samtidig 

å kunne sette grenser og være litt 

autoritær. Å være snill og rettferdig, 

men samtidig autoritær er litt som en 

fredelig hersker – det er nettopp det 

navnet hans betyr. Navnet kommer 

fra de norrøne ordene frid og ríkr, 

fred og hersker. 

– Jeg søkte meg til Garden på 

sesjon, men bestemte meg ikke for 

drill før sommeren samme året som 

innrykket. Det ble en hard start 

med mye stress og kveldstjeneste 

nesten hver dag de første fire-fem 

månedene. Jeg har tenkt: Hva skal 

jeg med dette etter å ha stått og trent 

vendinger hver dag i tre dager. Noe 

av det vi gjør er unødvendig, men jeg 

blir motivert av å tenke at det er en 

del av det å være her. 

(Fortsetter på neste side...) 

GARDISTEN 17

Fredrik var den stolte eier av 

den første gardelua i mini-versjon. 

Brødrene på hytta ved Svolvær i Lofoten. 

F.v.: Joachim, Fredrik og Håvard. 

Sammen med bestevennen, 

Stian Saupstad, ved skolestart. 

Er det noe annet som motiverer deg 

– Å prate med broren min, dele 

erfaringer og få tips gir meg overskudd 

og motivasjon til å drive på – 

og turene. Jeg har alltid vært glad i å 

reise og oppleve nye steder. 

Drilltroppens første oppvisning 

var i forbindelse med kompaniets 

festkonsert i Oslo Konserthus 20. 

føler meg mer bekvem med det, men 

blir alltid nervøs før jeg skal på – selv 

om jeg har gjort det utallige ganger. 

Jeg tror det er viktig, fordi det holder 

meg fokusert. 

Kjenner du alle i troppen 

– Vi bor tett, reiser, trener og er 

mye sammen. I løpet av et år får 

du god kontakt med veldig mange. 

Hvordan er guttene på rommet ditt 

– På mitt rom har vi alt fra en murer 

til en kommende medisinstudent. En 

som er seriøs hele tiden og en som 

alltid klarer å koble av etter tjeneste, 

men alle har god sans for humor. Vi 

har på en måte funnet vår plass, og 

det har blitt en bra «pakke». 

Det er veldig mye konkurranse- 

«Jeg blir alltid nervøs før jeg skal på – 

selv om jeg har gjort det utallige ganger» 

januar. De skulle vise frem et utvalg 

fra årets drillprogram. 

– Det kan beskrives med ett ord: 

Nervøst! Det var nok mange som 

følte det sånn. Jeg begynte å tvile på 

om jeg egentlig kunne dette, og ble 

nervøs fordi jeg visste at jeg skulle stå 

på en scene foran mange mennesker 

som kom til å vurdere alt som ble 

gjort. Da blir det ikke bare trening 

lenger. 

Nå har vi hatt mange show og jeg 

Så klart er det noen man får bedre 

kontakt med enn andre, men jeg er 

overrasket over hvor nært forhold 

man kan få, med tanke på at vi har 

vært her i under ett år. Spesielt 

på turer merker jeg at vi kommer 

veldig nært og blir godt kjent med 

hverandre. Det at ingen kjente 

hverandre fra før kan ha gjort 

vennskapet sterkere fordi alle hadde 

samme utgangspunkt. Han tar en 

morell, tygger og spytter ut kjernen. 

instinkt, og alltid litt intern 

konkurranse mellom rommene. Jeg 

liker å vinne – det gjør vel de fleste 

i troppen. 

Hva er dine svakheter 

Han må tenke. 

– Tja… Jeg er en person som faller 

helt inn i meg selv i tunge stunder og 

føler at det er mer enn nok. Kanskje 

jeg da burde tenke mer på andre. 

En av romkameratene mine mener 

18 GARDISTEN

Mye tid har gått med til 

«spitting» av marsjstøvler. 

Paradekledd under Basel tattoo. 

Alltid like blid. 

jeg har mye kunnskap på områder jeg 

tror jeg ikke har. 

Ofte holder jeg meg litt tilbake fordi 

jeg tror at jeg ikke har kompetanse 

nok. Der kunne jeg ha gjort noe, men 

velger å ikke gjøre det fordi ingen får 

vite det. 

Er du usikker 

– Nei, jeg var det kanskje på skolen, 

men ikke så mye nå lenger. 

Hvilke sterke sider har du 

– I den militære tjenesten føler jeg at 

jeg takler sluttet orden bra. Når man 

får det til blir alt mye morsommere. 

Jeg syntes det er interessant å prate 

med andre. Hvis jeg for eksempel 

ser en som sitter alene, uansett hvem 

det er i troppen kan jeg sette meg 

med han og snakke. Jeg trenger ikke 

alltid være sammen med den faste 

gjengen. 

Han karakteriserer seg også 

som målbevisst, pliktoppfyllende, 

omgjengelig med godt humør. 

Gardistene på rom 610 kan bekrefte 

det. 

Drilltroppen og resten av 

kontingenten dimitterer 29. august. 

Hvilke tanker gjør du deg rundt 

dimisjon 

Fredrik sitter tilbakelent med 

hendene bak hodet 

– Det virker så fjernt. Vi visste at 

dette året skulle være annerledes. 

Hele det gamle livet blir satt på vent, 

og du får en følelse av at du skal 

være her veldig lenge. Jeg tror nok 

ikke det går opp for meg før jeg har 

kommet hjem og vært der en 

stund. Først da vil jeg begynne å 

lure på om jeg ikke skal tilbake 

snart, men da er det ferdig. 

Vi går opp på rommet hans i leiren. 

Han syntes det er en sprudlende 

gjeng han deler rom med. Døren gir 

fra seg et knirk i det den går opp. 

Han møter en av romkameratene i 

gangen, de klemmer vennskapelig. 

Han kan være litt kosete, sier de om 

Eikeseth. 

Han viser meg skapet sitt med en viss 

reservasjon. 

– Jeg har ikke fått tid til å rydde altså, 

sier han unnskyldende. 

Skapet er veldig ryddig med fine 

og jevne brettekanter, uniformenes 

skulderflagg står mot hverandre på 

en markant linje, du må være befal i 

kp. 3 for å se hva som ikke er bra. 

Bakerst i skapet har han en trestokk. 

– Hva er den til 

– Vi brukte den helt i begynnelsen 

før vi fikk lov til å øve med gevær. Vi 

bruker den fremdeles, men bare på 

rommet, og har det litt moro med 

den. 

De samles i stua til pizza, cola og 

«spitting» av marsjstøvler. Bordet er 

dekket av håndklær. Alle har sitt sett 

med bomullsdotter, flate og runde, 

som de vokter mot bomullsbanditter. 

Etter halvannen time går Fredrik 

ut i gangen og begynner å stirre 

drømmende på en plakett. Med sort 

skrift på en gullplate står det skrevet: 

Joachim Eikeseth, beste drillgardist 

2006. 

Drømmer du om å stå der i august 

– Altså, nei, ja, jo, det hadde vært 

gøy da. 

Hvor mye betyr det 

– Det betyr veldig mye, men det er 

så mange gode kandidater vet du, sier 

han beskjedent. 

TV: «Prison Break» 

Mat: Pannekaker med sukker 

og bacon 

Film: «Frihetens Regn» («The 

Shawshank Redemption») 

Musikk: Pop, Rock og R&B 

Bøker: Ikke interessert 

Kobler av med: 

Film, data og kompiser 

Brenner mest for: 

Sport og Drilltroppen 

Livet om 20 år: 

Velfungerende politimann 

med kone og barn 

GARDISTEN 19

Første helg på Terningmoen 

Tekst: Korporal Even Anders Gulbrandsen Rikstad Foto: Foto: Gardist Gardist Mads Magnus Vikan Opheim Buseth 

Søndag 10. august var det duket 

for et velferdsarrangement på 

Terningmoen leir. Soldatene fra 

august-innrykket satt utvilsomt 

stor pris på et avbrekk i den 

hektiske rekrutt-hverdagen. 

Rekruttene høres ut som 

fotballsupportere når de konkurrerer 

med hverandre i å skrike høyest. Det 

er mye engasjement. Trykket letter. 

Folk prater og ler. De får lov til å ta 

på seg regnjakke og får bare noen få 

minutter til å skifte. Alle stormer mot 

kaserna, som en flokk med gnuer. 

Tropp 1 nekter å ta på seg regnjakke 

og bruker tiden til å ta armhevinger. 

En gjeng fra Tropp 1 diskuterer en 

oppgave. På ett ark de holder står det: 

Skriv ned en god vits. 

– Da skriver vi Tropp 3 utbryter en 

gutt. Gjengen ler høyt. 

De har kommet seg til 

Edderkoppnettet. 

– Trådene her er super-farlige lasere 

som kan kutte dere i småbiter, påstår 

gardist Singh. Han er nestlagfører 

og forklarer de fremmøtte hvordan 

de skal gjennomføre posten. Målet 

er å få hele laget på rundt 15 mann 

gjennom nettet. Utfordringen er at 

20 GARDISTEN 

ett hull bare kan brukes en gang. Det 

er 35 hull. Alle oppgir sin vekt og blir 

enige om å ta den minste og letteste 

personen først. Den tyngste blir båret 

igjennom når det er cirka like mange 

lagmedlemmer på hver side av nettet. 

De løfter hverandre gjennom en etter 

en. 

De er ivrige, så ivrige at én kommer 

bort i trådene. De tilskuende lagene 

protesterer vilt og krever at personen 

må føres igjennom på nytt. Som sagt, 

så gjort. 

– HOLD OPPE! Jobbe, jobbe, jobbe, 

skriker en av de grønnkledde. De 

klarer ikke å holde oppe, guttene 

bryter sammen og faller i bakken. 

Oppdraget er å lage en pyramide så 

høy som mulig med mennesker som 

byggemateriale. Det er ingen enkel 

oppgave, men de prøver igjen. 

Laget kaller seg «Super Robot 

Monkey Team Hyperforce Go!» 

som henspiller på den amerikanskjapanske 

animerte TV-serien med 

samme navn. I serien skal fem robotaper 

og en gutt som heter Chiro 

beskytte planeten mot onde væpnede 

styrker. På Gardeskolen skal de lære 

noe av det samme. 

De første to postene er gjennomført. 

Et stykke forbi togskinnene, som 

går tvers igjennom Terningmoen 

leir, ligger en åpen slette. Vanligvis 

brukes den til pil og bue-skyting – i 

dag er utfordringen en litt annen. Et 

helt lag på 16 stykk skal komme seg 

over sletta, men kan kun gå med to 

marsjstøvler i bakken til enhver tid. 

I tillegg skal alle berøre hverandre. 

Høres ut som en påskenøtt, men de 

fleste finner en enkel løsning på det. 

Alle på laget, unntatt én, tar av seg 

støvlene og løper over. Det går fort, 

veldig fort for alle – unntatt to lag. 

De har lagt seg ned på bakken og 

dannet en lang lenke. Den bakerste 

mannen løper foran og når han har 

lagt seg ned kommer nestemann. De 

snubler og detter oppå hverandere, 

banner og sverter. Slik fortsetter det 

helt til «slangen», mann for mann har 

kommet over sletta. 

Den siste posten går ut på å 

komponere en sang som laget skal 

fremføre for konkurrentene. Det blir 

mange morsomme tekster – noen 

dristigere og grovere enn andre. 

På denne posten er Ann-Christin 

Christensen (26) fra Arendal. En av 

de første dagene her hadde hun et 

uhell som førte til at hun nå går med 

krykker og blir båret rundt av sterke 

rekrutt-gutter. 

– Alle har vært veldig hjelpsomme,

året meg rundt og hjulpet til, sier 

Arendal-damen. Hun har ikke 

ligget på latsiden, men trosset sitt 

handicap og deltatt både på den 

vanlige rekrutt-utdanningen og 

under lekene på velferdskvelden, til 

beste evne. 

– Det har gått bra, men det er sabla 

tungt. Du vet, jeg har hatt lyst til å 

gå inn i militæret siden jeg var 16 

år, men fordi jeg har vært gift er 

det først nå at jeg har muligheten, 

forteller hun. 

Hun har vært til stede ved alle poster 

og deltatt der det har vært mulig. I 

pyramiden stod hun nederst og på 

mimeleken fikk laget full pott. 

Timene før arrangementet gikk 

med til å øve på å skille fra og sette 

sammen geværet, en AG3, som alle 

rekruttene får utlevert de første 

dagene. I tillegg har de fått opplæring 

i pakking av stridssekk. 

– Det har gått bedre enn forventet, og 

arrangementet er et positivt avbrekk 

i en hektisk rekrutt-hverdag, sier 

hun. De første dagene har også gått 

bra, selv om det hender Christensen 

må ta tak og kjefte litt på folk som 

ikke har lært å rydde opp etter seg. 

(21) fra Krokstadelva i 

Buskerud er godt fornøyd 

med arrangementet. 

– Det er første gang jeg 

arrangerer noe slikt og det 

er veldig spennende. Folk tar 

initiativ, løper rundt og står på. Jeg 

har fått hjelp både fra velferden 

på Terningmoen og Rena, sier 

han. 

Hva er hensikten 

– Å få det sosialt slik at alle blir 

kjent med hverandre. Det er de 

på rommet du får mest kontakt 

med, men i dag får du møte 

nye folk på tvers av rommene. 

Du lærer å kjenne folk, mener 

Smedberg. 

Førsteplassen gikk til «Ikke 

Team, men annerledes». De 

vant med 61 av 70 mulige 

poeng. Andreplassen gikk 

til «Team god stemning». 

Lagene vant en tur til den 

nyervervede paintball-banen 

der de nok en gang får 

muligheten til å konkurrere 

mot hverandre. 

Kompanitillitsvalgt for 6. 

Gardekompani, Håkon Smedberg 

GARDISTEN 21

På innsiden 

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Magnus Buseth og Espen Grønli Kilde: Nina Høyes bok «Det Kongelige Slott» 

22 GARDISTEN 

Året rundt vokter gardister Det 

Kongelige Slott fra utsiden, men hva 

befinner seg egentlig bak de gule 

veggene 

Åpent slott er navnet på omvisningene 

som holdes på Det Kongelige Slott i 

sommerhalvåret. Det startet i 2000, etter at 

store deler av Slottet var ferdig restaurert. 

– Det er stor interesse og pågang, 

forteller omvisningsleder Nina E. Høye. 

Hun har hovedfag fra historisk-filosofisk 

fakultet ved Universitetet i Oslo. Rundt 

30 000 personer besøker hvert år Norges 

Kongebolig. 

Slottets historie 

Beslutningen om å reise en kongebolig i 

Norges hovedstad ble fattet av Stortinget 

29. oktober 1822. Kongen selv skal ha 

plukket ut tomten under en ridetur. 

– Her må Slottet ligge, skal Kong 

Carl Johan (1763-1844) ha uttalt. De 

nødvendige fullmakter til innkjøp av 

løkkene hvor Slottet i dag ligger, ble gitt 

i juli 1823. Året etter ble grunnarbeidene 

satt i gang, og 1. oktober 1825 kunne 

Kong Carl Johan legge ned grunnstenen. 

Den ble plassert i fundamentet til alteret 

i det fremtidige Slottskapellet. Hans 

Ditlev Franciscus Linstow (1787-1851) 

ble valgt som slottsarkitekt. 24 år senere, 

etter mange planmessige endringer og 

utfordringer, stod Slottet ferdig. 

Hovedtrappen og Vestibylen 

Omvisningen begynner i Vestibylen. 

Veggene er rosa. Fra Slottsplassen og ut til 

Slottsgården går en brostensbelagt vei, som 

brukes ved høytidelige innpasseringer. 

Vestibylen er delt i to – nedre og øvre 

vestibyle. Går man opp hovedtrappen til 

øvre vestibyle befinner man seg rett bak 

slottsbalkongen med utsikt over Karl 

Johans gate, som ble anlagt i 1840-årene for 

å knytte kongeboligen og byen sammen. 

Statsrådsgarderoben 

og Ministersalongen 

På vei inn i Ministersalongen passerer 

man Statsrådsgarderoben. Navnene på 

rommene henspiller på den faste bruken. 

Hver fredag, rett før klokken 11.00, 

samles regjeringens medlemmer her, 

før de fortsetter inn i Statsrådssalen. På 

veggene henger en rekke malerier som 

viser viktige hendelser med tilknytning til 

vårt nåværende Kongehus. 

Statsrådssalen 

Rommet har to innganger. Én fra 

Ministersalongen for regjeringens 

medlemmer, og en annen forgylt 

dør der Kongen kommer inn, iført 

generalsuniform. På hver side av døren 

står bystene av Haakon VII og Olav V. 

Nærmest Kongen sitter statsminister Jens 

Stoltenberg og finansminister Kristin 

Halvorsen. De øvrige er plassert etter 

alder nedover bordet. Vis-à-vis Kongen 

sitter Regjeringsråden med Norges 

Lover foran seg. Over bordet henger en 

lysekrone. På den står det: «Med lov skal 

landet bygges». 

Den hvite salong og 

Kong Haakon Suiten 

Døren Kongen kommer inn fra, leder 

til Den hvite salong. Rommet ligger i 

tilknytning til de to gjestesuitene i denne 

delen av Slottet, og brukes ved statsbesøk. 

Rommet er hvitt med et utstrakt bruk av 

forgylte dekordetaljer. Innenfor ligger 

Kong Haakon Suiten. Her blir gjestende 

statsoverhoder innlosjert. Suiten består 

av tre rom. Bernadottesalongen er

oppholdsrommet som leder inn til Det 

store soveværelset. Den første som tok 

i bruk rommet etter restaureringen 

var Nelson Mandela i 1999. Det lille 

soveværelset er forbundet med det 

store via en gang. 

Fugleværelset 

Innredet som venteværelse for 

audienssøkende, og ligger i Slottets 

hovedetasje. Arbeidsværelset til 

Kong Harald ligger bak den store 

dobbeltdøren. Adjutanten oppholder 

seg alltid her når Kongen er på sitt 

kontor. Den malte dekoren på veggene 

og i taket er en sammenhengende 

landskapsfremstilling av norsk natur 

med ti kjente topper, og et rikt utvalg 

av fugler fra den norske faunaen. 

Det skal visstnok være 39 forskjellige 

fugler i rommet. 

Speilsalen 

I 1844 ble rommet tatt i bruk som 

kombinert tronsal og audiensværelse. 

På 1880-tallet, derimot ble det 

ominnredet som salong for Dronning 

Sofie. Den forgylte tronstolen ble 

overført til Stortinget, der den er 

i bruk av Kongen ved Stortingets 

åpning. Speilsalen ble møblert med 

Dronning Mauds møbler da Slottet 

ble permanent kongebolig etter 

unionsoppløsningen i 1905. Rommet 

fikk sitt nåværende navn da det ble 

montert speil i dørfeltene i 1907. 

Den daglige spisesal 

Benyttes til offisielle middager og 

lunsjer med rundt 30 inviterte. Her 

holdes det årlig middager blant annet 

for Høyesterett, landets biskoper og 

fylkesmenn. Regjeringens julelunsj 

og de såkalte diplomatlunsjene holdes 

her. 

Dekorert i pompeiansk stil (inspirert 

av oldtidsbyen Pompeii i Italia), med 

forbilder hentet fra den romerske 

antikken. Rommet fikk nye møbler 

og lysekroner i forbindelse med Kong 

Olav Vs 60-årsdag i 1963. 

Den lille festsal 

Brukes til mottakelser og 

mellomstore middager. Kongeparets 

forlovelse ble kunngjort her under 

en pressekonferanse 19. mars 1968. 

Under statsbesøk er det her de to 

lands delegasjoner presenteres for 

hverandre etter velkomstseremonien 

på Slottsplassen. Håkon Gullvågs 

portretter i helfigur av Kong Harald 

og Dronning Sonja fra 2001 henger 

på kortveggen inn til Den daglige 

spisesal. 

Den store festsal (Ballsalen) 

Linstow, kalte Den store festsal for 

det eneste egentlige praktværelse 

i bygningen, og la all sin prestisje 

i planleggingen. Salen er på 360 

kvadratmeter, har en takhøyde på 

10,7 meter og går gjennom to etasjer. 

En tredjedel av innredningsbudsjettet 

for hele hovedetasjen gikk med til 

dette rommet. Salen fikk fire speil på 

hver av langsidene og parkettgulv. 

Salen ble opprinnelig belyst av fire 

store prismelysekroner med 48 

stearinlys hver. Disse ble solgt på 

auksjon i 1903, da det ble installert 

elektrisk belysning på Slottet. Kopier 

av de originale lysekronene, med 

elektrisk lys, kom på plass i 2005. 

Lysekronene er 2,5 meter høye, i 

forgylt bronse og hver er utstyrt med 

over 5000 prismer i slepet glass. I 1993 

feiret Kongeparet sitt sølvbryllup 

med ball her. Kronprinsparet danset 

brudevalsen i salen i 2001. Den store 

festsal brukes også i forbindelse med 

mottakelsesseremonier av Kongens 

Fortjenstmedalje og gallamiddager. 

Den store spisesal 

Det kan dekkes til 225 personer 

her. Faste arrangementer hvert 

år er Stortingsmiddagen og 

gallamiddagene ved statsbesøk. 

Middagene for det diplomatiske 

korps finner også sted her. Talene 

annonseres ved hjelp av en stor 

messingklokke som var en gave til 

Kong Haakon fra Oslos brannmenn. 

Menyene og musikkprogrammene er 

skrevet på fransk. Når prosesjonen 

av kongelige og gjester kommer inn 

i salen, er det til tonene av «Gammel 

Jægermarsj», som fremføres av et lite 

orkester, plassert på musikkgalleriet. 

Når de så forlater salen etter måltidet, 

spilles «Valdresmarsjen». 

Slottskapellet 

Kongefamiliens kapell danner 

rammen rundt viktige begivenheter 

som dåp og konfirmasjon. Alle 

tronarvingene, med unntak av 

Kong Olav, ble døpt i Slottskapellet. 

Originalfargene grå, beige, grønn, 

fiolett og brun kom frem under 

restaureringen av rommet som 

ble foretatt i forkant av Prinsesse 

Alexandras dåp i 2004. 

Kapellet var siste stopp for 

den timelange vandringen i de 

imponerende rommene på Det 

Kongelige Slott. Omvisningene starter 

opp igjen juni 2009. 

GARDISTEN 23

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Major Olav André Melan 

3. Gardekompani opptrådte 

under Edinburgh Military Tattoo 

i Skottland 25. juli til 25. august. 

Kompanisjefen, Kaptein Wiik, 

spilte rollen som norsk viking. 

Edinburgh Military Tattoo har 

blitt arrangert hvert år, siden 1949, 

ved praktfulle Edinburgh Castle. 

Til nå har mer enn 12 millioner 

publikummere fått med seg tattooen. 

Årlig blir den sett av rundt 217 000 

personer. På tross av det skiftende 

været i Skottland har ikke en eneste 

oppvisning på utendørsarenaen blitt 

avlyst. Gjennom tidene har mer 

enn 40 land vært representert. I år 

var deltakerne fra åtte forskjellig 

land: Australia, Canada, India, New 

Zealand, Norge, Singapore, Skottland 

og USA. Det er åttende gang Norge 

og Hans Majestet Kongens Garde er 

med. 

Avreise 

Grytidlig lørdag 26. juli stod bussene 

24 GARDISTEN 

klare til å frakte 3. Gardekompani 

til Stavanger. Herfra gikk turen til 

Newcastle med ferge. Etter nok en lang 

busstur ankom kompaniet Redford 

Cavalry Barracks. Leiren ble først tatt 

i bruk i 1923 av Den britiske hæren. 

Under tattooen er det kun deltagere 

som bor der, og den er spesielt 

tilpasset med to ekserserplasser 

hvorav den ene er helt lik drillarenaen 

utenfor Edinburgh Castle. Gardistene 

ble installert i 20-mannsrom, og fikk 

leksjon i engelsk sengestrekk. 

Dagen etter stod alle tidlig opp for sitt 

første møte med tattooarenaen, og 

det ble drillet på innmarsj og utmarsj 

før frokost. Senere på dagen ble 

Garden og de andre deltagerne ønsket 

velkommen av sjefsprodusenten for 

tattooen, general Euan Loudon. Den 

påfølgende dagen øvde alle på finalen 

for første gang. På grunn av fossende 

regn ble øvelsen, etter kort tid, avlyst. 

Torsdag 31. juli var det klart for 

generalprøve, og kp. 3 skulle på 

scenen etter et indisk hærorkester. 

Bak kulissene stod noen gardister 

i paradeuniform og andre i 

vikingkostyme, blant dem 3. 

Gardekompanis sjef kaptein Rune 

Wiik. 

Viking 

Hvordan opplevde du å være viking 

– Jeg måtte trå til, og det ble en 

morsom sak. Det er gøy å kunne kle 

seg ut og være litt «idiot» iblant, sier 

Wiik. 

Dagen etter var det alvor, som en 

del av innslaget skrek kompaniet for 

full hals rett før de begynte å spille 

«Dovregrubbens hall». 

– Jeg skrek så høyt jeg kunne, og i 

det vi gikk ut porten kjente jeg det 

godt i halsen, sier korporal Andersen 

i Musikktroppen. 

Den første helgen i Edinburgh 

gikk med til å bli kjent med byen. 

Tjenestegodtgjørelsen på 140 kroner 

dagen og utenlandstillegget på 60

kroner ekstra per dag, kom godt med 

til handleturer i blant annet Princess 

Street. 

– Vi hadde jo masse utenlandstillegg 

som nesten brant hull i lommene 

våre, hevder Andersen. 

Påfølgende dag var det klart for 

den store tattooparaden gjennom 

Edinburgh sentrum. Alle deltagerne 

var med og marsjerte for anslagsvis 

100 000 oppmøtte. Kompaniet, 

som har mye erfaring med parader, 

marsjerte elegant og feilfritt gjennom 

gatene. 

Noen dager senere gikk turen videre 

til Skottlands største by, Glasgow, for 

enda en parade. 

Fornemt besøk 

Tirsdag 12. august ble en minneverdig 

dag for soldatene. Sjefen for Hærens 

styrker, generalmajor Jon Berge 

Lilland kom til Edinburgh for å 

se Garden i sitt ess. Generalmajor 

Lilland inspiserte gardistenes kaserne 

og holdt en tale ved oppstillingen. 

Fire dager senere kom 

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- 

Erichsen og Forsvarssjef general 

Sverre Diesen for å møte kompaniet 

under forberedelsene og under selve 

oppvisningen. 

– Det er fint at våre sjefer følger oss 

opp, og det er viktig for soldatene å få 

bekreftelse på at det de gjør er viktig, 

sier Wiik. 

Dagen som fulgte var også spesiell. 

Foreldrene til gardistene og 

medlemmer i Norges Gardistforbund 

kom for å se de unge foran en fullsatt 

arena. De ble også vist rundt i leiren 

og fikk se hvordan soldatene bodde. 

– Det var en spesiell kveld, ettersom 

mange hadde foreldre på tribunen og 

det totalt sett var flere nordmenn enn 

vanlig. 

Under finalen, da alle deltagerne fra 

tattooen stod oppstilt, ble den norske 

nasjonalsangen sunget over hele 

arenaen og jeg kan si med sikkerhet at 

alle gardistene kjente noen få rygghår 

reise seg, forteller Gardist Haug til 

Gardens mediesenter. 

Ettertraktet 

Kaptein Wiik har sin teori om hvorfor 

Garden er med. 

– Garden har i de senere år blitt 

den mest ettertraktede tattooaktøren 

verden over. Vi har bra ungdom som 

viser seg frem både på og utenfor 

banen. Det er nok mye av grunnen 

til at tattooledelsen vil ha oss. Vi 

er i tillegg en stor gruppe som det 

er enkelt å forholde seg til, fordi vi 

baserer oss på et effektivt militært 

system, konstaterer kompanisjefen. 

Det er ingen tvil om at årets største 

begivenhet gikk vellykket for seg. Da 

gardistene kom hjem til Husebyleiren 

var det dimisjonsforberedelser 

som stod for tur. Gardistene i 3. 

Gardekompani avsluttet ett år i Hans 

Majestet Kongens Garde på en måte 

som er sitt kompani verdig. 

GARDISTEN 25

Hårreglementet var noe friere før i tiden, noe Løytnant Strø 

Sankthansfeiring i Stubbmarka. 

Fysisk fostring på ekserserplas 

Forsvarssjef Sverre Diesen som gardesjef i 1994. 

Slik så kantina ut på 80-tallet.

msholm viser her. 

Erik Bye var et fargerikt innslag i Gardens historie. 

s. 

Det norske Forsvarets første Scania kom til landet i 1986. 

Gardeball i Njårdhallen. 

Miniatyrversjon av Nederland i Madurodam.

Kunstferdige kanoner til kongens karer 


Vendt mot Sørkedalsveien står 

seks kanoner. Hver av disse er 

oppkalt etter en person som har 

betydd mye for avdelingen. 

Etter at Husebyleiren stod ferdig 

i 1985 innledet Norges Gardistforbund 

et utsmykkingsprosjekt. 

Seks kanoner skulle stilles opp ved 

leirens fasade. 80 000 kroner ble samlet 

inn av forbundet til produksjon av 

lavetter, understell med hjul, som 

ble laget av innsatte ved Ila landsfengsel. 

En gang i året inspiserer 

«Kanonkommandøren» i NGF 

pynteobjektenes tilstand, og 

anmoder ved behov, om 

vedlikehold. 

Kanonene er utlånt fra Forsvarsmuseet. 

Opprinnelig er de støpt på 

Frederiksværk, Danmark, i tidsrommet 

1755 til 1759. De har vært i 

dansk tjeneste, under kong Frederik 

V (1723-1766), og det er antatt at de 

ble brukt i kampene mot Sverige. På 

fagspråket er betegnelsen – 3 punds 

munnladet bronsekanon. Det betyr 

at jernkulene, som lades i ildrørets 

munning, veier 1,36 kilo. 

Våpnene og lavettene de står på har 

mange detaljer. Kongens monogram 

og produksjonsåret er påført, 

28 GARDISTEN 

og i tillegg en rekke kryptiske tall og 

koder. 

Håndtakene er formet som en elefant 

– et symbol på at det er hærkanoner 

til bruk på land. Kanonene 

på skip hadde, til forskjell fra disse, 

delfinformede håndtak. 

Fargene, okergul og bonderød, 

stammer fra Den oldenburgske 

fyrsteslekten som var i besittelse av 

den danske tronen på den tiden. 

Legendarisk 

Kanon nr. 1 fikk navnet Karl, etter 

oberst Karl Roll. Han var gardesjef i 

1908-14. Roll var kjent som en ivrig 

skiløper, og mannen som satt skiog 

vintertjeneste på timeplanen til 

gardistene. Kunnskapene han hadde 

innen faget gjorde ham til en naturlig 

leder for opplæringen av mannskapene. 

Han ledet mange 

skimarsjer, og benyttet samtidig 

anledningen til å teste nytt utstyr. 

Nr. 2 fikk navnet Truls, etter oberst 

Axel J. Thaulow Petersson. Han var 

sjef for 4. Gardekompani i 1940 og 

ledet kompaniet da det ble sendt 

til Drøbak om morgenen 9. april. 

Han kom tilbake etter krigen og var 

gardesjef i årene 1945-58. 

Petersson stod for planleggingen og 

gjennomføringen av avdelingens 

100-årsjubileum i 1956. 

Nr. 3 fikk navnet Bjørn, etter generalmajor 

Bjørn Egge, tidligere gardeoffiser. 

Han ble senere kommandant 

på Akershus festning, sjef for Norges 

Røde Kors og president for verdens 

21 millioner krigsveteraner. 

Nr. 4 fikk navnet Ola, etter Ole 

Jørgen Bjørnstad. Han var gardist 

og musiker, og var underdirektør i 

Forsvarets overkommando samt 

direktør for sivilt beredskap. 

Var NGFs første og mangeårige 

president. 

Nr. 5 fikk navnet Rolf, etter 

oberstløytnant Rolf Andersen, som 

var dirigent for Gardemusikken. 

Han har mange komposisjoner bak 

seg, bl.a. «Formaningssignalet» 

som fremføres ved gardeoppstillingene. 

Andersen ble senere musikkinspektør 

i Forsvaret. 

Kanon nr. 6 fikk navnet Nils, 

etter major Nils Steen Egelien. Han 

har vært troppssjef, kompanisjef og 

kontingentsjef for Drillkontingenten. 

Gardens første vaktog 

paradesjef. Han er for tiden 

visepresident i NGF.

Monumentet «Gardisten» 60 år 

På en hedersplass i gardeleiren 

har en staut gardist stått på 

post lenger enn noen annen. 

Med sin Krag Jørgensen ved sin 

side har denne gardisten sett 

gardister komme og gå. I år 

er det 60 år siden han gikk på 

post. 

Den 24. juni 1948 ankom Kong 

Haakon Husebyleiren for å delta 

på en spesiell seremoni i H.M. 

Kongens Gardes historie. På 

idrettsplassen sto 1100 gardister i 

presenter gevær fra 7. kompanier. 

Aldri før hadde så mange gardister 

vært oppstilt på en gang. Kun 

panservernkompaniet som lå i 

Fredrikstad manglet. Det var 

Kongens første besøk etter krigen. 

Til stede var også et stort antall 

innbudte gjester og folk som 

ønsket å overvære den spesielle 

seremonien. Gardistene som ga sitt 

liv i kampen mot tyskerne åtte år 

tidligere skulle hedres. 

Et dyrebart minne 

Kampene ved Lundehøgda 19.– 

21. april 1940 er kjent som noen 

av de mest ærerike under det 

norske felttoget det året. I tre dager 

kjempet gardistene fra sine stillinger 

ved Lundehøgda før de måtte 

trekke tilbake. I slutten av april 

meldte sokneprestkontoret i Ringsaker 

om at fem gardister var blitt 

begravd på Ringsaker kirkegård. 

Senere fikk man vite at ytterligere to 

gardister var falt og en var så hardt 

såret at han døde av skadene i 1942. 

Åtte gardister hadde gitt sine liv i 

kampen. Tapet preget Garden. 

– Vi har ikke kunnet regne med 

å være kommet ordentlig i gang 

igjen etter krigen før vi hadde fått 

vist i ord og gjerning hva vi skyldte 

dem. De har føyd et ærefullt 

blad til Gardens historie, og deres 

minne vil for all fremtid bli vernet 

om av kommende generasjoner 

som det dyrebareste vi har, sa 

gardesjef A.J.T. Petersson i sin tale. 

Ærens bro 

Etter krigen begynte man å 

planlegge et minnesmerke over 

gardistene som ofret alt ved 

Lundehøgda. Minnesmerket skulle 

gå inn i Gardens daglige liv og 

det var ønskelig at minnesmerket 

skulle være det første man så ved 

ankomst til gardeleiren. Gardens 

oppsparte midler fra før krigen 

skulle bidra til å finansiere minnesmerket. 

For Garden var intet 

mer naturlig enn at de ikke helt 

ubetydelige midlene måtte 

anvendes til beste for den gamle 

garde. Det ble bestemt at midlene 

skulle reserveres for de falne. 

– De falne har bygd en æresbro 

over fra den gamle til den nye garde, 

sa Petersson til de fremmøtte. 

Gardisten tar form 

Man bestemte seg etter hvert for 

at minnesmerket skulle uformes 

som et kunstverk, noe som gjorde 

at ytterlige midler måtte til for å 

realisere prosjektet. Det ble derfor 

nedsatt en komité som skulle starte 

en innsamling blant forsvars- og 

gardevenner. I samråd med Norsk 

Billedhoggerforening fikk billedhoggeren 

Sigurd Nome oppdraget 

med å lage minnesmerket. Kunstneren 

tok fatt på oppdraget med 

iver og glød. Garden og Nome skal 

ha hatt et utmerket samarbeid og 

de var enige om at minnesmerket 

skulle utformes som en gardist. 

Den 24. juni 1948 foretok Kong 

Haakon avdukingen av den to 

meter høye statuen i bronse, 

plassert på en steinblokk. På 

steinblokken står med gullskrift 

navnene på gardistene Erik Løken, 

Rolf Eichinger, Frithjof Bjerkenes 

Jacobsen, Mads Berg, Petter 

Brenden, Julius Didrik Svarterud, 

Salve Eieland og Karl Olaves 

Mørk. 

I 60 år har den staute gardisten 

stått der for å minne oss om de åtte 

gardistene som ofret sitt liv og blod 

for friheten. La oss verne om deres 

minne og denne viktige delen av 

H. M. Kongens Gardes historie. 

Tekst: Kaptein Geir Løvhaug Foto: Gardist Magnus Buseth / Arkivfoto 

GARDISTEN 29

Gardister med på TV-innspilling 

Tekst: Gardist Jo Vemund Svendsen Foto: Gardist Magnus Buseth 

Denne høsten er gromguttene 

Bård og Vegard Ylvisåker 

tilbake på TVNorge-skjermen, 

og norske TV-seere vil få seg en 

kalddusj utenom det vanlige i 

møte med helsprø, japansk TVhumor. 

45 gardister og befal fra 

5. Gardekompani ble med som 

publikum på en av de første 

innspillingene til «Ylvis møter 

veggen» hos Rubicon TV i Oslo. 

Programmet, som har fått navnet 

«Ylvis møter veggen», bygger på 

gameshowet «Hole in the Wall». Det 

har gått sin seiersgang på japanske 

TV-skjermer og Youtube det siste 

året. Den pensjonerte alpinisten 

Kjetil Andre Aamodt gjør sin 

programlederdebut i den norske 

utgaven, og med seg som makker 

har han TV-Norges Kjersti Idem, 

kjent fra reiseprogrammet «Hit og 

Dit» og OsloTV. I tillegg kommer 

brødrene Ylvisåker. De er, for å bruke 

et militært uttrykk, lagførere for 

henholdsvis rødt og blått lag, og vil 

over ti programmer utover høsten dra 

med seg kjente og kjære nordmenn 

ned i bassenget. 

30 GARDISTEN 

Populære publikummere 

Garden får stadig forespørsler om å 

delta på denne typen arrangementer. 

– Vi kan stille med mange folk på 

kort varsel, og har et meget positivt 

rykte på oss hva angår oppførsel. Det 

er kanskje derfor vi er så attraktive, 

sier velferdsoffiser Fenrik Strai til 

Gardisten. Tale Lind i Rubicon TV 

bekrefter Strais teori, og legger til at 

de har gode erfaringer med gardister 

fra tidligere. 

– De har lyst til å komme, møter 

til tiden og utgjør et veldig godt 

publikum, forteller Lind. 

Hennes påstand ble bekreftet i 

løpet av de nærmere tre timene 

innspillingen foregikk. Gardistene 

var aktive hele veien og bidro med sitt 

til at det ble en god seanse. Kanskje 

ikke så rart, for det var mange gode 

grunner til å klappe og le denne 

augustkvelden. 

Enkel moro 

Du kan ikke regne med å vende 

tørrskodd hjem etter å ha deltatt på 

«Ylvis møter veggen». I tur og orden 

må deltakerne i ilden, og stille seg 

på en oppmerket blå strek foran et 

basseng fylt med vann.

– Her er veggen, roper 

programlederne. Da teller publikum 

ned fra 3 og nærmest fra intet kommer 

en gedigen isoporvegg i full fart mot 

deltakeren. I hver vegg er det et hull 

formet som et menneske i en eller 

annen finurlig positur. Det gjelder 

altså for deltakeren å forme sin egen 

kropp så denne samsvarer med hullet 

i veggen. Klarer ikke vedkomne dette 

blir det et kaldt og noe klønete møte 

med vannet. 

Fornøyde gardister 

Korporal Sigurd Mollestad og 

gardist Christer Sandanger fra 

Vedlikeholdstroppen var godt fornøyd 

etter endt show. 

– Dette er den første TV-innspillingen 

jeg har vært på, og det ga virkelig 

mersmak. Konseptet i seg selv er helt 

rått! Det veldig enkle og greie regler 

som alle kan forstå, skrøt Mollestad. 

Gardist Sandanger mener han 

kommer til å følge ekstra godt med 

når programmet kommer på TV. 

– Du får et litt mer personlig forhold 

til det når du har sett hvordan det 

lages, og det er alltid moro å se 

kjendiser som driter seg ut, sier han. 

Hovedpersonene selv, to våte brødre, 

la ikke skjul på at det var stas med 

gardister i salen. 

– Jeg la merke til at alle sto i «aight» da 

vi kom inn, smilte storebror Vegard, 

og innrømmet at han var litt skuffet 

over at kongens menn hadde lagt de 

hvite hanskene igjen hjemme. 

– Gardister skiller seg ut fra 

vanlige publikummere, fordi de er 

så disiplinerte at de vet når de skal 

begynne å klappe og når de skal slutte, 

og de gjør det i takt, skrøt Bård. 

– Det er deilig å se at det faller i smak 

hos de fremmøtte. Dette er enkel og 

god humor, perfekt for det norske 

folk, avsluttet brødrene. 

Velferdsoffiser, fenrik Strai, har fått 

gode tilbakemeldinger i etterkant av 

showet. 

– Vi er opptatt av å lage positive 

opplevelser for gardistene så ofte det 

lar seg gjøre. Det er ikke siste gang vi 

arrangerer slike turer, lover han. 

Da gjenstår det å se om også resten 

av landet vil klappe i takt med Ylvis 

denne høsten. 

Voksenopplæringen (VO) – Din link til framtiden! 

INFO 

VO har som oppgave å gi tilbud om kompetansegivende kurs og individuell hjelp og støtte i forhold til studier og 

yrkesliv. Gjennom mer enn 50 års virksomhet har vi skaffet oss god kompetanse i utvikling av voksenopplæringstiltak 

tilpasset militærtjenesten. 

Stipend 

VO kan gi stipend til utdanning og yrkesrettede kurs som vi i VO ikke har. 

Du kan få dekket opp til 80 % ved at du viser oss kvitteringer og bevis 

for fullført kurs. Alle stipendsøknader blir vurdert av et stipendutvalg. 

Stipendutvalget i Oslo består av en representant fra VO og en andreårs lærling, 

OTV, HTV i Garden og sosialkurator fra FLO. 

Du kan søke stipend så mange ganger du vil, men du kan få maks 20.000 per år. 

Frister 

Søknadsfrist for privatisteksamen høsten 2008 er 15. september. 

Nyheter 

Denne høsten blir det iverksettelse av to nye kurs: 

Treningsveileder: Dette kurset blir inndelt i to hoveddeler, teori og praksis. 

Hovedpunktene du kommer innom vil bli treningslære, øvelseslære i styrkerom, utholdenhetstrening, 

treningsveiledning, kosthold/ernæring, oppsett av treningsprogram og antidoping. 

Tale- og debattkurs: Handler om kroppsspråk, innhold i tale og debatt, hvordan presentere et budskap, spilleregler i 

en debatt, innlegg, replikker og ordskifte. 

Har du spørsmål er du velkommen til å ta en prat hos oss, eller på telefon 23 09 83 90. 

GARDISTEN 31

Øvelse Ymer 


Øvelse Ymer fant sted fra 

23.-25. juni. Hensikten var å 

trene 1. Gardekompani opp 

som gardestridsgruppe etter 

kontingenten i 2. Gardekompani 

som dimitterte 3. juli. 

32 GARDISTEN 

Det er mandag 23. juni. 

Gardesjefen har ankommet 

Terningmoen øvingsfelt. Hun 

står sammen med en oberst og en 

major fra Hærens ledelse. De 

er kommet for å observere 

prosessen og utfallet av øvelsen. 

5. Gardekompani er også her og 

setter sporenstreks i gang med å 

etablere en base. De setter opp telt, 

kommandoplass, dekker kjøretøyene 

med kamuflasjenett og ruller ut 

flere titalls meter med piggtråd som 

skal vanskeliggjøre tilgangen til det 

indre baseområdet. Rett utenfor er 

1. Gardekompani godt i gang med 

å grave seg ned i bakken og lage 

«stillinger» der de kan besvare ild 

fra fienden. 

Under denne øvelsen er fienden 

en gjeng med pøbler fra 2. Gardekompani 

som for anledningen kjører 

rundt i Gardeskolens sølvgrå Toyota 

Hiace. 

Møtet 

Klokken er 23.00. Gardesjef har 

kalt inn sine avdelingssjefer til et 

møte. Det finner sted i kommandoplassens 

møterom. Det er tett 

mellom plassene og varmt i 

luften. Det fikles med ledninger. En 

bærbar PC settes opp. Det er øvelsens 

første kveld. Gardesjef har gått rundt 

og sett på geværstillingene rundt 

basen. Hun er fornøyd, men syntes 

kamufleringen kan bli noe bedre. 

Kompanisjef i kp. 1, kaptein 

Carl-Axel Hagen går igjennom 

morgendagens operasjon. Et eskorteoppdrag 

der en VIP skal eskorteres 

til et tog på Hamar stasjon. De har 30 

minutter å utføre på. 

Tidlig neste morgen går alarmen. 

Toyota-pøblene har kjørt til en 

stilling på sydsiden av basen, 

sluppet noen øvingsgranater og kjørt 

videre. Alle vekkes og begynner å 

skyte vilt ut i luften etter fienden, 

som for lengst har forlatt området. 

Skogen blir røyklagt av all skytingen. 

Vil det uventede og bekymringsverdige 

angrepet sette en stopper for 

dagens eskorteoppdrag til Hamar 

togstasjon 

Skuddet 

På togstasjonen går livet sin 

sedvanlige gang. Togene kommer 

og går. Folk kjøper kaffe og aviser 

i Narvesen-kiosken. Det ser ut 

som en helt vanlig dag – men bak 

fasaden lurer en annen virkelighet. På 

plattformen trasker fienden rundt, 

rede for et attentat mot obersten 

som er ventet å ankomme om noen 

minutter. 

1. Gardekompani på sin side har 

allerede overvåket området en stund 

og vurderer nå trusselbildet. På taket 

til Grandsenteret, en «shoppers» 

mekka i Hamar, sitter en skarpskytter 

og hans spotter. De har god 

oversikt over stasjonsbygningen 

og veien utenfor. De melder om 

mulige fiender. En tropp går inn for å

anholde disse. Søppelkasser og biler 

sjekkes for eksplosiver. Plutselig 

kommer eskorten. I et rasende tempo 

frakter de VIP-en inn på et tog som 

nettopp har kommet inn på spor 1. 

Så kommer det – skuddet fra en 

fiendtlig skarpskytter. Det «treffer» 

derimot ingen og obersten kan 

lene seg trygt tilbake i et togsete på 

Norges statsbaner. 

Rett etter at oppdraget på togstasjonen 

er løst venter en ny 

operasjon. Denne gangen skal 

et vitalt objekt fraktes fra en 

bygning og forbi en rasende mobb. 

Oppgaven blir å holde 

demonstrantene tilbake og 

å få personen i sikkerhet. 

Utfordringen er at de ildsinte 

Toyota-mennene blokkerer den 

eneste veien ut fra området, og ingen 

vet om de er bevæpnet eller ikke. 

Etter litt planlegging kommer VIPen 

ut og setter seg i en pansret bil. 

Kolonnen med kjøretøy presser 

seg ut og kjører til tryggere trakter. 

Spenningen vil ingen ende ta på 

øvelse Ymer. Vi er kommet til 

øvelsens tredje og siste dag. Basen er 

flyttet til mer urbane strøk – på en 

gressplen rett utenfor Huseby leir. 

Oppdraget denne gangen er å 

sikre tre VIP-er og kjøre dem til et 

ventende fly på Rygge luftstasjon. To 

skarpskyttere fra kp. 1 er utplassert 

på flyplassområdet. VIP-ene venter 

i en betongbygning. En eskorteenhet 

fra politiet er med. De står rundt i 

sivilie klær med ID-kort på brystet. 

1. Gardekompani har geværet i 

beredskapsstilling og har sikret området 

rundt objektene. Det er rolig, 

men en viss forventing ligger i luften. 

Vil de bli angrepet 

Eksplosjonen 

Carl-Axel Hagen var kompanisjef for 

kp. 1 under øvelsen. Nå er han major 

og sjef for operasjonsog øvingsseksjonen 

(S-3). 

Han forteller at han hadde store forventinger 

til øvelsen, som de hadde 

planlagt over lang tid. 

– Noen av forventningene ble 

innfridd til det fulle. Vi hadde mange 

øvelser og oppdrag i til dels krevende 

områder som Hamar by. Det 

absolutt beste var at det var preget av 

høy tempo, stor usikkerhet og mange 

ting som skjedde samtidig. Det er i et 

sånt miljø jeg trives best, sier Hagen. 

1. Gardekompani var ute på en 

forberedende uke før kp. 5 ankom 

Terningmoen. 

– Vi etablerte et støttepunkt i SIBOlandsbyen 

på Rena i den hensikt å 

organisere styrken, motta enhet fra 

kp. 5, gjennomføre vedlikehold og 

reorganisere etter en lang periode i 

felt. Deretter kom en ny operasjon 

med et rettet angrep, slått tilbake 

parallelt med stridsutvikling med 

videre oppdrag på Terningmoen, 

forteller han. 

Under øvelsen oppstod det en del 

uforutsette hendelser. 

– Det er det vi øver på. Vi hadde 

mange uforutsette hendelser som 

ble stridsledet på stedet under 

øvelsen. Ettersom de forskjellige 

utfordringene kom på løpende bånd. 

For eksempel angrep på basen rent 

øvingsteknisk og anslag mot eskorte. 

Hagen husker godt det verste og mest 

nervepirrende øyeblikket. Dekket 

på en pansret Mercedes-Benz 500 

eksploderte under kjøring inn 

mot Oslo. 

– Den tiden det gikk fra jeg fikk 

melding om at et dekk hadde 

eksplodert til jeg fikk bekreftet at 

det hadde gått bra med alle gutta var 

det verste under hele øvelsen. Det er 

alltid bekymringsverdig for en sjef 

å høre at det har oppstått hendelser 

som kan ha gått galt. 

Den eneste grunnen til at det 

gikk så bra som det gjorde er en 

grundig opplæring og vedlikehold 

av grunnleggende ferdigheter hos 

vognføreren. Det er absolutt vognførerens 

fortjeneste at den hendelsen 

gikk så godt som den gjorde, fastslår 

majoren. 

GARDISTEN 33

På vakt med Kystvakten 

Tekst: Korporal Anders Rikstad Foto: Gardist Magnus Buseth og Kystvakten 

Kystvakten er i likhet med 

Garden på vakt døgnet og året 

rundt. Det innebærer at de alltid 

er i beredskap. Vi besøkte kystvaktfartøyet 

Nornen. 

34 GARDISTEN 

o g 

r a d a r . 

De er på 24 

timer beredskap 

– det tar 15 

minutter fra de 

får en alarm til 

de er klare til 

å rykke ut. 

Klokken er 09.00 og Nornen står 

fortøyd ved Oslo havnekontor, rett 

nedenfor Akershus festning. Vi 

beveger oss nærmere, uvitne om 

at flere overvåkingskameraer 

allerede har zoomet inn og ser alt vi 

foretar oss. Kystvakten er på vakt og 

tre menige sitter og følger kameraene 

på TV-skjermer. I tillegg til å hindre 

at uvedkommende tar seg inn på 

fartøyet sitter de også brannvakt. 

På broen (styrehuset) følger de 

med på politiradio, flyradio, 

internsamband, 

båtsamband 

Kystvakten 

er én 

av tre 

hovedavdel- 

inger i det norske Sjøforsvaret. 

Den ble opprettet i 1977 i forbindelse 

med at Norge etablerte en 200 

nautisk mil lang økonomisk sone. 

Det tidligere fiskerioppsynet 

ble nedlagt. Oppgavene er 

suverenitetshevdelse i norske 

farvann, fiskerioppsyn, toll- og 

miljøoppsyn, kontroll av andre 

fartøy, redningstjeneste og 

bistand til havs. 

Sjefen er flaggkommandør 

(brigader) Arild Inge Skram som 

holder til i Oslo sammen med sin 

stab. Kystvaktens ansvarsområde 

deles mellom to skvadroner, en i 

nord og en i sør. 

Overvåking med fiske i norsk 

økonomisk sone, fiskerisonen 

ved Jan Mayen og vernesonen 

rundt Svalbard – har vært og er 

Kystvaktens viktigste og høyest 

prioriterte oppgave. Om lag 70 

prosent av ressursene anvendes på 

dette området. 

Kystvakten fører kontroll med at 

bestemmelser gitt i eller i medhold 

av Tolloven blir overholdt, samt 

forebygger miljøkriminalitet til 

sjøs gjennom tilstedeværelse og 

kontroll. Ved oljeforurensing 

bidrar de på oppdrag fra 

Kystverket med opprydning av 

dette. Skipssjef kapteinløytnant

Maritime ord og uttrykk 

Styrbord - Høyre 

Babord - Venstre 

Hyre - Lønn 

Leider - Trapp 

Baug - Forreste del på skip 

Akter - Bakerste del på skip 

Skott - Veggene på skip 

M/S - Forkortelse for motorskip 

Pingse - Å stille klokka etter 

tidssonene 

Bitter end - Festet for 

ankerkjettingen i kjettingkassen 

(major) Tore Gabrielsen har jobbet i 

Kystvakten siden 1996. 

I likhet med de andre befalingsmennene 

om bord er han på vakt 

i seks timer for deretter å ha seks 

timer av. Vi sitter på hans kontor på 

pris på oss som myndighet og hjelp 

dersom man havner i knipe, sier 

han. 

Fartøyet vi er om bord i er det første 

i sin klasse. Det finnes fire helt 

Utskrevet menig Kjetil Grini 

Jacobsen (20) fra Sandefjord er 

godt fornøyd med tjenesten. Han 

dimitterte samme dag som vi 

møtte ham, men ser tilbake på en 

interessant og lærerik tid i Kystvakten. 

Etter syv uker rekruttskole 

på Madla i Stavanger ble de sendt 

på kurs i maritime disipliner på 

Haakonsvern i tre uker. Det har 

skjedd mye gjennom året på sjøen. 

For en uke siden fikk de inn en nødmelding 

fra Arendal. Ett nødbluss 

var skutt opp. Nornen og mannskapet 

søkte hele natten etter personer 

i vannet, men det var ingen 

som var i nød. Det viste seg å være 

falsk alarm – ansvarlig var to menn 

som nettopp hadde vært på en fuktig 

bytur en lørdagskveld. 

– Jeg tror ikke de aner hvor mye 

«Vår krig er i fredstid» 

Nornen. Det er lyst, moderne og rent 

– han vasker det selv. 

Hvilke hovedutfordringer finnes i 

tjenesten 

– Det er mange utfordringer. I denne 

sonen er det økende småbåttrafikk. 

Det er mye uvettig og ukyndig bruk 

av fritidsbåter. Jeg mener det burde 

være obligatorisk opplæring av båtførere, 

fastslår Gabrielsen 

Hvordan vil du sammenligne Kystvaktens 

vaktoppdrag med Gardens 

– Vår krig er i fredstid. Vi har et 

definerbart oppdrag i fred. Kystvakten 

er alltid i beredskap og viser 

suverenitet og myndighet på havet. 

Hvor viktig er deres vaktoppdrag 

– Spør du politikerne vil jeg tro de 

mener vi er svært viktige. Norge er 

en sjøfartsnasjon med en veldig lang 

kystlinje. Spør du den vanlige mann 

og kvinne vil du nok høre at de setter 

identiske. Alle ble bygd i Polen 

hos Szczecin Ship Repair Yard i 

perioden 2006-2007. Eier er Remøy 

Management. Det er leid for 15 år 

og spesialbygd for tjeneste i den 

indre kystvakt. Fartøyet er 47,2 

meter langt, har en maksfart på 16 

knop (30 km/t) og en lugarkapasitet 

til 20 personer. 

de satt i sving, sier Jacobsens romkamerat 

utskrevet menig Espen. 

Guttene om bord har hatt et litt 

spesielt møte med narkotika. 

– For en stund siden stoppet vi en 15 

meter lang sjark (båt) med 1000 kg 

hasj, forteller han. 

Noen uker tidligere var de om bord 

på et skip fra Russland og lette 

sammen med tollvesen og hund etter 

narkotika. 

– Vi skrudde opp møbler og tok ned 

takplater. Vi fant ingenting, men to 

av mannskapet hadde ikke papirene 

sine i orden. De tok det hele med 

fatning. I Nord-Norge har kontrollørene 

blitt kastet på sjøen eller tatt 

til fange. En av de største aksjonene 

jeg har vært med på var da et lasteskip 

hadde meldt om mulige blindpassasjerer. 

På bryggen i Horten stod 

20 politifolk klare til å gjennomsøke 

skipet. Vi passet på båten og 

eskorterte den inn til kai, forteller 

Jacobsen avslutningsvis. 

GARDISTEN 35

HTV taler 

Tekst: Korporal Anders Johnsen 

HTV HMKG 

Korporal Johnsen 

8388/99098285 

Priv.: 94139020 

KTV KP. 1 

Gardist Tingve 

98873682 

KTV KP. 2 

Gardist Tomasgard 

99126765 

KTV KP. 3 

Blir valgt 

38 GARDISTEN 

KTV KP. 4 

Gardist Rasmussen 

97007166 

KTV KP. 5 

Korporal Anderson 

45472252 

KTV GSK 

Menig Smedberg 

91870679 

OTV 

Gardist Kristoffersen 

46423993 

OTV 

Menig Lindaas 

48161445 

Da er det min tur til å «tale» litt igjen. 

Det har vært sommerferie og ikke så 

veldig mye som har skjedd på TMOsiden. 

Men noe har skjedd. Kan begynne 

med å informere alle nye lesere 

om hvem jeg er. 

Anders Molstad Johnsen er navnet, 

holder til i velferdsbygget på Huseby 

leir. 

Som hovedtillitsvalgt representerer 

jeg soldatene i HMKG i en rekke 

utvalg og fora. Blant annet leder jeg 

fellesutvalget, som består av HTV, 

KTV-er og Gardesjef med flere. Jeg 

deltar i arbeidsmiljø- og områdeutvalget. 

Det har blitt ytret ønske om 

at jeg skal delta i arbeidsmiljøutvalget 

i Hærens styrker. Her har jeg mulighet 

til å påvirke hvilke saker OTV 

Troms og Finnmark skal ta opp. 

TMO kurs 

I skrivende stund gjennomfører en 

del tillitsvalgte her i Garden pluss 

noen utenfra leiren TMO-kurs. Her 

vil de få en grundig innføring i TMO 

og hvordan vi jobber. Har fått tak i 

gode foredragsholdere, blant annet: 

Hovedvernombudet i Forsvaret, Geir 

Arne Nordstrand, Ombudsmannen 

for Forsvaret og Narko-SØR. 

Nye tillitsvalgte 

Siden forrige utgave av Gardisten 

er det kommet nye fjes til TMO 

her i Garden. 2. Gardekompani har 

valgt Tomasgård som sin representant. 

6. Gardekompani, bedre kjent 

som Gardeskolen, har valgt Håkon 

Smedberg som sin representant. 

Ønsker disse velkommen til TMO i 

Garden og ser frem til å samarbeide 

med dem begge to. 

En slutt og en begynnelse 

Da er reisen snart over for 1., 3. og 

deler av 5. Gardekompani. Jeg vil 

benytte anledningen til å takke alle 

gardister for innsatsen og en spesiell 

takk til de kompanitillitsvalgte for 

godt samarbeid. Ønsker alle sammen 

lykke til videre i livet. 

5. august møtte de nye garderekruttene 

opp på Sessvollmoen. 

TMO overvar innrykksdagen, som 

for de aller fleste kan oppleves som en 

veldig lang og kjedelig dag. Vi prøvde 

å gjøre denne dagen litt bedre ved å 

snakke med rekruttene om TMO 

og om hvordan tjenesten i Garden 

komer til å bli. Må si jeg er fornøyd 

med innrykket i august, som virket 

godt planlagt og gikk raskt unna. 

Den siste bussen ankom Terningmoen 

ca. kl. 21 og det er fire timer 

raskere enn mitt eget innrykk. Synes 

det er veldig gledelig å se så mange 

jenter på innrykket. Virket som alle 

var innstilt på å gjennomføre førstegangstjenesten. 

TMO ønsker alle 

jenter velkommen til Gardeskolen og 

håper dere får ett innholdsrikt år. 

VO for musikk- og drilltropp 

3. Gardekompani har en travel 

hverdag og får ikke benytte seg av 

VO på lik linje med resten av gardekompaniene. 

KTV kp. 3, korporal 

Balaj og jeg har jobbet for en løsning 

på dette. Vi har vært i samtaler med 

VO og fått klarsignal på at kp. 3 skal 

få benytte seg av stipendordningen 

frem til jul som en prøveordning for 

årets musikk- og drillkontingent.

Øvrige hendelser 

Garden fant antatt attentatvåpen 

ASKER: 35 gardister fra kp. 4, ble onsdag 25. august, rekvirert av politet til 

å gå manngard utenfor Hvalstad asylmottak. Hensikten var å finne bevis 

i forbindelse med skuddene mot mottaket 18. juli. Et av de fire skuddene 

traff en 16 år gammel somalisk gutt som lå og sov. Gardistene fant en rifle 

av typen Tikka .308 (bildet) i skogen bak mottaket, som angivelig skal ha 

blitt brukt til ugjerningen. Våpentillatelsen for rifla er gitt til en advokat fra 

Hvalstad, han er nå siktet i saken, og innrømmer å ha skutt. 

Trafikkulykke rett utenfor Bygdøy Kongsgård 

BYGDØY: Klokken 02.50, søndag 24. august, kolliderte en scooter med en 

maxitaxi rett utenfor Kongsgården. Den 34 år gamle mannen fra Estland 

kom over i feil kjørefelt. Tilstanden til mannen er ukjent, men han skal ha 

blitt hardt skadet. Gardist Eng stod på post 1, kun få meter fra ulykkestedet, 

da det skjedde. Han forteller at politi og ambulanse var raskt på stedet og 

sperret av området. Politiet mistenker mannen for å ha kjørt med promille. 

Gardens nærbutikk ranet 

HOVSETER: Ica-butikken i Gamle Hovseter vei 2, ble fredag 22. august 

ranet. Tre av butikkens ansatte ble overrasket av ranere da de kom for å 

åpne butikken. Ranerne truet med pistol og stripset fast betjeningen i 

butikkens kjeller. De tre gjerningsmennene skal ha stukket fra stedet i en 

sølvgrå Volkswagen Polo. Bilen skal kort tid etter ha vært innblandet i et 

trafikkuhell. Politiet fikk melding om ranet i syv-tiden, og satt ut store 

styrker for å jakte på ranerne. 

HMKG stilte lag til Tryvann opp 

TRYVANN: Østlandets største motbakkeløp, Tryvann opp, gikk av stabelen 

lørdag 23. august. Løypen gikk fra Midtstuen og opp til Tryvann. Den 

er 5,4 kilometer lang og har en høydeforskjell mellom start og mål på 303 

meter. Syv gardister og befal stilte til start. Den raskeste av dem var 

idrettsoffiser Løytnant Frøland. Han kom på fjerdeplass i sin klasse, menn 

35-39 år, med tiden 24 minutter og 19 sekunder. Vinnertiden var 21 

minutter og 8 sekunder. 

GARDISTEN 39

Visste du at 

• 

Den korteste krigen i moderne tid ble ut- 

kjempet mellom Zanzibar og England i 1896. 

Zanzibar overga seg etter 38 minutter. 

• 

Under andre verdenskrig konfiskerte japanere 

bøker om sjakk i den tro at det var militære koder. 

Japan fikk ikke et sjakkforbund før i 1968. 

• 

Under middelalderen løftet riddere opp rustningvisiret 

for å vise ansiktet når de red forbi kongen. 

Dette er en viktig årsak til den moderne militære 

hilsen. 

• 

I snitt vil en mann barbere seg 20 000 ganger i 

løpet av et liv. 

• 

I 2007 drakk hver nordmann i snitt 100 liter melk. 

Norge ligger på 6. plass i Europa i melkedrikking. 

• 

Mellom 1900 og 1920 var tautrekking en 

olympisk sport. 

• 

Fotballdommere hadde ikke fløyter før i 1878, 

før den tid hadde de et tørkle som de veivet 

med. 

40 GARDISTEN

Flyfakta 

Du må fly døgnet rundt i 

86 år før det er sannsynlig 

at noe livstruende skjer 

statistisk sett. 

Pilotene av et 

passasjerfly spiser aldri 

samme type mat om bord. 

Flyhistorie 

1903 

fløy Wilbur og Orville 

Wright det første motordrevne 

fly. 

1909 

fløy Louis Blériot over 

Den engelske kanal. 

1912 

fløy løytnant Hans Dons 

første fly i Norge. 

1914 

fløy Tryggve Gran over 

Nordsjøen. 

1924. 

Første jordomflygning. 

1927 

fløy Charles Augustus 

Lindbergh New York-Paris. 

1947. 

Første flygning i overlydshastighet 

i USA. 

Kjente piloter 

John Travolta 

Clint Eastwood 

Angelina Jolie 

Tom Cruise 

George W. Bush 

George H. W. Bush Sr. 

Harrison Ford 

Morgan Freeman 

John Kerry 

Stealth 

Et «Stealth-fly» kan koste opp til 

seks milliarder norske kroner, men 

hva ligger i begrepet 

Et «Stealth-fly» benytter teknologi 

som gjør det svært vanskelig for en 

radar å oppdage. Hemmeligheten 

ligger i den karakteristiske formen 

på flyet. Overflaten på flyet er dekket 

med ørsmå prismer som reflekterer og 

leder radarsignaler vekk fra flyet. 

Skroget er i tillegg dekket av et tynt 

karbonlag som absorberer elektromagnetiske 

bølger, og i vinduene 

finnes syltynne lag med tinn, sink og 

gull. 

På bildet ser du Lockheeds F-117 

Nighthawk. Flyet var det første som ble 

utviklet for å nytte teknologien, og ble 

frem til 1988 holdt hemmelig. Stealthfly 

har blitt brukt under amerikanske 

operasjoner i utlandet, der luftrommet 

var så godt bevoktet at vanlige bombefly 

ikke ville klare å utføre oppdraget. 

Etter 40 års tjeneste skal F-16 nå erstattes av et nytt kampfly. 

Prosjektet har en kostnadsramme på rundt 40 milliarder kroner. 

De to kandidatene som står igjen er: 

F-35 

Pris: 

246 mill. kr 

Toppfart: 1930 km/t 

Egenvekt: 13155 kg 

Motor: Rolls Royce 

Jomfrutur: 15. desember 2006 

Land: USA 

Produsent: Lockheed Martin 

JAS GRIPEN 

Pris: 

256 mill. kr 

Toppfart: 2500 km/t 

Egenvekt: 6620 kg 

Motor: Volvo 

Jomfrutur: 9. juni 1996 

Land: Sverige 

Produsent: Saab 

* Tallene er omtrentlige 

GARDISTEN 41 

Tekst: Korporal Anders Rikstad Kilder: Wikipedia.org og Caplex.no.

Combat Service Support-bataljonen 

Sjef: Oberstløytnant Tore Kristoffer Halvorsen 

Base: Bardufoss leir og Rena leir 

Opprettet: 2001 

Antall mann: 360 vernepliktige, 165 befal og grenaderer. 

Underavdelinger: Ledelse, Bataljonstab, CSS-kompani 1, 

CSS-kompani 2, CSS-kompani 3, CSS-kompani 4. 

Motto: Kraften bak slaget. 

Tekst: Oblt. Tore Kristoffer Halvorsen Foto: CSS-bataljonen 

CSSbn ble etablert i dagens form i 

2001. Like fullt består CSS-bataljonen 

av fagfunksjoner som har en atskillig 

lengre historie, da den er et resultat 

av ulike sammenslåinger av andre 

avdelinger opp gjennom tiden. De 

opprinnelige avdelingene som i dag 

har smeltet sammen til CSSbn er 

blant andre: Kløvkompaniet, Transportkompaniet, 

Forsyningskompaniet, 

Teknisk kompani, Trenkompani, 

Teknisk bataljon, Trenbataljon og Logistikkbataljon. 

Hva slags opplæring får de 

vernepliktige 

Cssbn sitt utdanningsprogram er 

inndelt i tre perioder fordelt på en 

grunnleggende soldatferdighetsperiode 

på ca. to måneder, en funksjonsrettet 

periode på ca. fire måneder, og 

en videregående periode som varer 

fra endt funksjonsrettet utdanning til 

dimisjon. 

Den grunnleggende utdanningen 

(rekrutt-perioden) omfatter mottak 

av nye mannskaper og utdanning 

frem til godkjent feltsoldat. Den funksjonsrettede 

utdanningen skal tilføre 

personellet nødvendig kompetanse 

til å kunne virke i sin tjenestefunksjon 

i avdelingen. Den videregående 

utdanningen skal samle kompetansen 

fra enkeltpersonene og utvikle lag og 

troppsenheter. 

Sterkeste ledd og største 

utfordring 

Vi i CSSbn mener at vår sterkeste side 

er våre høyt motiverte og meget kompetente 

soldater. Vår avdeling har en 

meget variert tjeneste, noe som også 

42 GARDISTEN 

innebærer store muligheter for våre 

soldater til etter hvert å lære ulike 

fagfunksjoner å kjenne. Vi er meget 

stolte over det våre kolleger presterer 

hjemme i så vel garnison som felt, og 

ikke minst våre representanter ute i 

internasjonale operasjoner. 

Vår største utfordring er ressurssituasjonen 

vi blir stilt overfor, som resten 

av Hærens avdelinger. Vi ønsker oss 

mer ressurser slik at vi kan trene og 

øve hyppigere, samt inneha materiell 

som tilsvarer det som nyttes av våre 

soldater i internasjonal tjeneste. 

Hva har CSS-bataljonen av 

materiell 

I CSSbn har vi mye materiell, av både 

stort og «smått»: Semitrailere, krokløftere, 

lastevogner, hjullastere, snøscootere, 

beltevogner, panservogner og 

feltvogner for å nevne noe. Videre har 

vi vanntank-flak, vannkanne-konteinere, 

drivstoff-tank-flak, drivstoffkanne-flak, 

kjølekonteinere for lagring 

av mat, forbruksmateriell-konteinere, 

konteinere med reservedelelager, 

kjøretøy med verktøy-satser for å 

reparere brigadens materiell i felt. 

Hva er en god soldat for deg 

En god CSS-soldat har og etterlever 

sunne holdninger, gode verdier, har 

respekt og omsorg for sine kolleger 

og tar ansvar for fellesskapet. Den 

gode soldaten er glad i jobben sin og 

tar vare på materiellet sitt, er stolt av 

og representerer avdelingen sin med 

rak rygg og hevet hode. Videre løser 

han/hun sine oppgaver til det fulle, så 

vel militæroperativt som funksjonsfaglig. 

Er kvinner godt representert i 

bataljonen 

Vi burde absolutt vært flere! I sommerkontingenten 

pleier tallet å ligge 

på om lag 10 % jenter og noe færre for 

vinterkontingenten. På befalssiden 

har vi jenter innen alle gradssjiktene 

i bataljonen, fra lagførernivå opp til 

kompanisjef, samt flere i bataljonstaben. 

Vi har også tre jenter som er 

sivile ansatte i bataljonstaben. De er 

alle kjemperessurser som er med på å 

skape et meget bra miljø, holdninger 

og gode resultater i bataljonen. 

Hvordan løser dere oppdragene 

deres 

Hovedoppdraget til Combat Service 

Supportbataljon (CSSbn) er å stille 

operativ logistikk til Brigade Nord, 

samt til ulike bataljonsstridsgrupper 

i Hæren. Vi har i inneværende år 

om lag 165 ansatte og 360 vernepliktige. 

Organisasjonen er inndelt i fire 

understrukturelementer, tre 

kompanier på Bardufoss og ett 

kompani på Rena. 

CSS-kompani (CSSkp) 1 er 

lokalisert på Rena, og er bataljonens 

profesjonelle spydspiss. Kompaniet 

er oppsatt med vervede yrkessoldater 

og skal kunne løse oppdrag sammen 

med Telemark bataljon i enhver 

situasjon. Kompaniet rekrutterer 

primært soldater som har gjennomført 

førstegangstjeneste i CSSbn tidligere, 

samt befal som har tjeneste fra 

bataljonen. CSSkp 2, 3 og 4 

holder til i Rustad Leir på Bardufoss. 

CSSkp 2 mottar vernepliktige 

i januar og skal utøve integrert sam-

virke med Panserbataljonen som 

holder til på Setermoen. CSSkp 3 gjør 

tilsvarende i august og deres hovedsamarbeidsavdeling 

er 2. bataljon på 

Skjold. CSSkp 4 er større enn de andre 

kompaniene og har i oppdrag å 

understøtte de resterende avdelingene 

i Hæren. 

Hvilke krav stilles til en soldat i 

avdelingen 

Soldatene i CSSbn må fremfor alt 

lære seg å bli selvstendig. Vi har 

mange avdelinger og enheter vi understøtter 

og disse er spredt ut over 

store geografiske områder. Videre 

løser vi oppdrag med mye materiell 

involvert – oppdragene er flere enn 

det vi har befal til å dekke til enhver 

tid. Dette medfører at våre vernepliktige 

kolleger må være i stand til 

å løse oppdragene på egenhånd og 

vite hva ens overordnede ville sagt og 

gjort i de situasjoner som oppstår. I 

tillegg til å være faglig dyktige innen 

spesialfeltene (transport, vedlikehold/ 

berging/teknisk materiellforvaltning, 

forsyninger kl I-V) skal våre soldater 

beherske grunnleggende stridsteknikker 

som gjør dem i stand til å 

løse oppdrag samtidig som de utgjør 

en forskjell på stridsfeltet. 

Har dere problemer med rekrutteringen 

Nei, det er lite problemer med rekruttering. 

Det er flere vernepliktige nå 

enn tidligere som ønsker å fortsette 

videre i Forsvaret. Det er mange som 

er interessert i utenlandstjeneste og 

det viser at vi er flinke til å informere 

og ta vare på de vernepliktige vi har. 

På befalssiden har vi lite ubesatt stillinger 

og de som arbeider hos oss trives 

og vil fortsette. At folk i CSSbn trives 

er jo selvrekrutterende i seg selv. 

Hva er fordelene med en tjeneste i 

CSS-bataljonen 

Det er mange fordeler med å 

tjenestegjøre/ha tjenestegjort i CSSbn, 

men først og fremst muligheten for å 

få seg en faglig utdannelse med store 

jobbmuligheter etter endt tjeneste. 

Vi gjennomfører mange tilleggskurs 

innenfor hver fagkategori som gir 

soldatene våre kompetanse som er 

relativt kostbart og tidkrevende å tilegne 

seg i det sivile. Praksisen og 

kompetansen som de får gjennom 

den daglige tjenesten er etterspurt i 

det sivile jobbmarkedet. Denne utdanningen 

gjør at våre vernepliktige 

kolleger også er attraktive for oss i 

avdelingen og har muligheten for å 

søke (og få tilbud om) jobb i avdelingen 

etter endt førstegangstjeneste, 

enten som grenader, engasjerte befal, 

eller i forbindelse med operasjoner i 

utlandet. 

Har bataljonen befalsutdanning 

CSSbn gjennomfører befalsskoleutdanning 

innenfor fagfeltene 

tekniske tjenester, ammunisjon, 

forsyning og transport. I inneværende 

år vil antallet ligge på om lag 25. 

Hva slags bidrag har bataljonen i 

internasjonale operasjoner. 

I 2008 og 2009 «leverer» CSSbn ett 

CSS kompani i Provincial Reconstruction 

Team i Meymaneh. Bataljonen 

har i tillegg enkelt-offiserer som 

er ute i Regional Command North / 

MeS og i National Support Element i 

MeS. Det innebærer at mulighetene 

for befal og vernepliktige i CSSbn til å 

ta del i Hærens oppdrag utenfor landets 

grenser er store. 

GARDISTEN 43

Foto: Tekst: Hans Korporal Sebastian Stian Anders Johnsen Haram Rikstad Grafikk: og Filmweb Gardeaspirant Foto: Walt Mads Disney Vikan Studios Opheim Motion Pictures Norway, United International Pictures, SF Norge, Nordisk Filmdistribusjon 

Det er høst og høysesong for film på kino. På tide å bytte ut sol og strandliv med mørke kinosaler og popkorn. 

På neste side kan du lese mer om alle de spennende filmene du kan se på en kino nær deg. I denne utgaven av 

Gardisten har du en unik mulighet til å vinne to åpne kinobilletter. Disse er gyldig til 31. desember og kan byttes 

mot billetter til ordinære visninger på en av Oslo Kinos kinoer. 

Frist for å sende inn svar på konkurransen under er 15. oktober. 

Konkurranse! 

Hva er roboten Wall-E fra 

Pixars film med samme navn, 

opprinnelig bygd for 

A. Søppelsortering 

B. Overvåking 

C. Romforskning 

Send svar på e-post til 

gms@garden.no og bli 

med i trekningen av to 

gavebilletter til Oslo Kino. 

40 44 GARDISTEN 

På kino i høst 

05.09 - Get Smart 

12.09 - De gales hus 

12.09 - Space Chimps 

19.09 - Bangkok Dangerous 

19.09 - Nims hemmelige øy 

26.09 - Tropa de Elite 

03.10 - Appaloosa 

10.10 - Fritt Vilt II 

17.10 - Fatso 

17.10 - Max Payne 

31.10 - Kurt blir grusom 

31.10 - The Strangers 

07.11 - How to Lose Friends 

& Alienate People 

07.11 - Reisen til 

jordens indre 

14.11 - The Untouchables 

14.11 - The Rocker 

21.11 - Death Race 

21.11 - Harry Potter og 

Halvblodsprinsen 

28.11 - Mirrors 

19.12 - Max Manus 

26.12 - Madagaskar 2

Wall-E 

Etter hundrevis av ensomme år med å gjøre det han var bygd for, 

oppdager WALL-E (Wankelmotor-Avfalls-Last-Løfter-Ekspert) en 

ny livsoppgave når han møter en blank robotsonde ved navn EVA. 

EVA innser at WALL-E helt tilfeldig har funnet nøkkelen til planetens 

framtid, og skynder seg ut i rommet igjen for å vise det hun har 

funnet til menneskene (som venter spent på å høre om det er trygt å 

dra hjem). Men WALL-E følger etter EVA gjennom galaksen. 

Den siste revejakta 

Hippienes tiår går mot slutten og 80-tallet nærmer seg med stormskritt. 

Carl (Kristoffer Joner) og Robert (Nicolai Cleve Broch) er to 

sløve typer som lever i harmoni med verden rundt seg og lar livet 

passere i en evig hasjrus. De tjener sine slunkne grunker på småsalg 

av tjall, og mener selv at de sørger for livsnødvendig påfyll til en 

lidende befolkning. Etter tidenes verste tørke i Oslos gater står de to 

nå foran det siste store kuppet: 45 kg høykvalitets nepalsk hasj skal 

spres og gjøre Carl og Robert steinrike. 

Mongol 

Mongol er filmen og historien om den mongolske herskeren Djengis 

Khan. Han ble født i 1162, og vi følger ham fra hans barndom og frem 

mot slaget som skulle forme hans ettermæle som en av de største 

erobrerne gjennom tidene. Det tegnes et flerdimensjonalt portrett av 

den blivende føreren, gjennom historien oftest fremstilt som en ond 

og brutal hersker. Vi får innblikk i skapelsen av en ekstraordinær 

mann og de bakenforliggende årsaker til hva som kan ha vært med 

på å bygge opp hans storhet. 

Wanted 

25-årige Wes (McAcoy), er en slabbedask som hater livet sitt – med 

god grunn – fordi det suger. Inn i livet hans raser Fox (Jolie) som 

kommer direkte fra et oppdrag med en dødelig utgang. Det ser ut til 

at Wes sin far, som forsvant og nesten var glemt, ble drept mens han 

jobbet for en flere hundre år gammel organisasjon med topp trente 

leiemordere, som har sverget troskap til å opprettholde samfunnets 

balanse. Deres motto er: Drep én, redd tusen. Nå er det Wes sin tur 

til å følge i farens fotspor – drap ligger i hans blod. 

Quantum of Solace 

Filmen fortsetter der det actionspekkede eventyret med James 

Bond (Daniel Craig) fra Casino Royal sluttet. Forrådt av Vesper, 

kvinnen han elsket, kjemper 007 iherdig for ikke å gjøre sitt siste 

oppdrag personlig. Under et avhør kommer det fram at organisasjonen 

som utpresset Vesper, er mye mer kompleks og farlig en noen 

har forstilt seg. Forensic Intelligence knytter en Mi6 forræder til en 

bankkonto i Haiti der Bond blir introdusert for den vakre, men 

slagferdige Camille (Olga Kurylenko). 

GARDISTEN 41 45

President 

Sverre Øverland 

Sekretær 

Kjell Pedersen 

Organisasjon 

Visepresident 

Nils S. Egelien 

Hedmark Gardistforening 

Formann Kjell Martinsen 

Telefon privat: 62 53 00 20 

e-post: kmartins@bbnett.no 

Halden og Omegn Gardistforening 

Formann Olav Ring 

Mobil: 928 25 221 

e-post: osring@online.no 

Gardens Befalsklubb 

v/ Maj. S. Ruyter 

Mobil: 489 93 957 

e-post: sruyter@mil.no 

Oslo Gardistforening 

Formann Egil Nilsen 

Mobil: 950 40 108 

e-post: post@oslogardistforening.org 

Buskerud Gardistforening 

Formann Kjell Pedersen 

Mobil: 906 13 681 

e-post: kje-harp@online.no 

Vestfold Gardistforening 

Formann Knut Henriksen 

Telefon: 33 38 63 78 

e-post: noetgaa@online.no 

Kasserer 

Jan O. Weidemann Brevad 

Styremedlemmer 

Kjell Martinsen - Torbjørn Sætre - Oddmund Olsen 

Magne Helgheim - Anders Bredesen - Ernst Rolf Asplund 

Hans Erik Hauge - Jan-Erik Skjeggerud 

Gardeforeninger 

Skytekonkurranser 

NMKFs konkurranse 

NMKFs konkurranse arrangeres denne gang 27. 

september på Sessvollmoen. 

MP-foreningen står for arrangementet. 

Påmelding til skytelederen i NGF, Hans Erik Hauge 

(mob. 926 88 376), innen 15. september. 

FRONTHs pokal, del 2, utendørs, 100 meter. 

Skytingen finner sted søndag 12. oktober på Fiskum 

skytterlags bane, Darbu. 

Påmelding på banen fra klokken 10.00. Skyting fra 

klokken 11.00. 

Program: 5 prøveskudd + 3 serier med 5 skudd. 

Liggende skyting med støtte av rem. 

Ammunisjon fås på banen, privat ammo tillates ikke. 

Våpen: Kongsbergs skarpskytter cal. 22. 

Adkomst: Fra Drammen, 134 retning Kongsberg. 

Kjør til avkjøring mot Darbu. Følg veien helt ned 

til den gamle veien, ta til høyre. Følg veien fram til 

Folkehøyskolen. Ta til høyre. Kjør under jernbanen, 

og du er på skytebanen. 

Ta med familien. Lett servering i skytterhuset. 

Vel møtt på skytebanen! 

NGF/BGF. 

Trønderlag Gardistforening 

Formann Nils Otto Huseby 

Mobil: 908 89 456 

e-post: nilsotto.huseby@aexp.no 

Norske Drillgardisters Forbund 

Formann Renè Normann Skistad 

Mobil: 414 44 496 

e-post: g586@online.no 

Telemark Gardistforening 

Formann Bjørn Øygarden 

Mobil: 917 51 070 

e-post: bjogar49@online.no 

Veteran Gardemusikken 1969 

Leder Gjermund Asplund 

Mobil: 920 60 790 

e-post: gjerm-as@online.no 

Sarpsborg og Omegn Gardistforening 

Formann Oddmund Olsen 

Mobil: 970 17 157 

e-post: oddmund.olsen@sa.no 

NGF-reisen til 

Edinburghtattooen 

Vi har nettopp gjennomført en 

fin tur til Edinburgh med 84 deltagere 

– foresatte for musikk- og 

drillgardistene, veteraner 

og andre venner av Garden. 

Et klipp fra deltagernes leserbrev 

vil vi sette inn i neste nr. 

av Gardisten. 

46 GARDISTEN 

Oppland Gardistforening 

Sekr. Jon Inge Vesterås 

Mobil: 951 20 297 

e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no

Government House, Jerusalem. 

Romsås på sitt kontor i Israel. 

Kritisk kunst på palestinsk side av muren. 

Gardistforbundet på besøk i Jerusalem 

Under en lunsj i Garden før 

jul 2007, fortalte Romsås at 

han skulle på FN-tjeneste i 

Jerusalem. Selvsagt måtte vi 

komme på besøk, en avtale både 

verten og gjesten skulle vise seg 

å holde. 

Jerusalem har vært et urolig hjørne 

av verden gjennom store deler av 

historien. For oss europeere er 

dette best kjent gjennom vår 

bibelhistorie. Byen har hatt «fremmede 

styrker» hos seg siden året 1095 hvor 

korsfarerne ble kommandert 

dit av Pave Urban II. Det 

ble starten på to hundre år med 

strid frem til 1291. De skulle 

vinne byen tilbake fra tyrkerne 

som representerte muslimenes 

interesser. I 1118 ble Tempelridderne 

etablert, god kjent fra boken «Da 

Vinci-koden». Også under korstogene 

var det nordmenn til stede. Den 

mest kjente er nok Kong Sigurd 

Magnusson, kanskje bedre kjent som 

Jorsalfare. Og nå er det altså en fra 

H. M. Kongens Garde som er her 

nede. 

Kilden til uroen er på mange 

måter den samme, men det er stor 

forskjell på oppdraget fra den 

tidens korsfarere og dagens FN 

personell. I dag er de 

representert ved United Nations 

Truce Supervision Organization», 

UNTSO som består av 153 

militære observatører fra 23 land, 

103 internasjonale sivilt ansatte og 

153 lokalt ansatte. FN og Romsås 

har kontorer i en vakker, historisk 

bygning, det såkalte Government 

House som engelskmennen fikk 

oppført i 1931 under det såkalte 

Britiske Mandat. Det ligger på en 

høyde ovenfor Jerusalem med utsikt 

mot byen og Oljeberget. 

Romsås er personalsjef, og har 

sitt andre engasjement i Israel. 

Forrige gang var han observatør i et 

urolig område i nord. Denne 

gangen har han tatt kona Aud med, 

og har bosatt seg ovenfor Jerusalem i 

gangavstand til jobben. Skjønt 

jobben er aldri lengre unna enn 

mobiltelefonen i lomma. 

Og den ringer både sent og 

tidlig. Med innrykk av nye 

observatører hver måned, er det 

nok å holde på med. Når Gardistforbundet 

var på besøk, var det 

en ny observatør som ble tilbakeholdt 

på grensa av politiet fordi han 

angivelig hadde tatt med seg nazipropaganda. 

Da er det 

ikke noe som heter 

kontortid. Med god innsikt i 

kulturen og ikke minst en stor dose 

tålmodighet oppklarer Romsås 

misforståelsen. Nykomlingen hadde 

tatt med seg en kopi av 

bestselger-boken «Der Untergang» 

hvis omslag er nokså 

karakteristisk. Like fullt tok det 

48 timer før karen var på plass 

til tjeneste og mange timer av 

Romsås’ fritid. 

Trygt eskortert i en lettkjennelig 

hvit tjenestebil, blir vi 

guidet rundt og oppslagene fra 

Dagsrevyen blir med ett en uvirkelig 

virkelighet. Vi skal vokte oss vel 

for å ta side i uroen der nede, det 

skal som kjent to til for å danse 

tango og her nede er det flere 

enn to! Men, muren må nevnes. 

Israel har siden 2003 bygget en solid 

betongmur som er rundt åtte 

meter høy og 720 kilometer lang som 

beskyttelse. Her hjemme 

måtte man nok ha gått 

lengre enn til Plan- og Bygningsetaten 

for å få noe slikt godkjent. 

Så mangler det da heller ikke på 

kritikk, alt fra formelle internasjonale 

protester til mer kunstneriske 

uttrykk ved og på selve muren. Flere 

internasjonale kunstnere har bidratt 

med motiver. 

Den virkelig observante leser av 

Gardisten har nok allerede lagt merke 

til en detalj på bildet. Er Gardesjefen 

også der nede Det ligger jo en 

gardelue med oberstløytnant-striper 

på bordet! Romsås smiler lurt og 

forteller at han på dette oppdraget 

har fått graden oberstløytnant, så lua 

er korrekt den. Så frem til februar 

2009 vil det finnes to gardeluer for 

oberstløytnanter. I februar får vi 

Romsås tilbake til Garden som, NK 

og major. Garden har en tradisjon for 

tilnavn, hørte vi major Jorsalfare 

GARDISTEN 47 

Tekst og foto: Anders Bredesen

På 350-års bursdagsfeiring 

Tekst: Anders Bredesen Foto: Den danske livgarde 

Det kan nok hende at noen synes 

det er en del «gubber» i gardistforeningene. 

Men, når du blir 

invitert til 350-års bursdagsfeiring, 

blir selv de eldste gubber 

som ungdommer å regne. 

Nå var det ikke en hvilken som 

helst bursdag, men Den Kongelige 

Livgarde i Danmark feiret sitt 

350-årsjubileum i hele fem dager 

til ende. Og selvsagt var det nordmenn 

tilstede! Det er ikke første gang 

norske gardister er i København. I 

juli 1767 tok man «Nordenfjeldske 

gevorbne» og sendte de fra Bergen 

til København slik at det også skulle 

være nordmenn i Garden. Kompaniet 

fikk en dramatisk slutt julaften 1771 

da de gjorde mytteri mot Struensees 

ordre om at Garden skulle oppløses 

og gardistene fordeles på de danske 

regimentene i hovedstadsområdet. 

Nordmennene krevde enten å få være 

sammen i garden fortsatt eller å få 

reise hjem, de fikk demonstrativ 

støtte av de norske matrosene fra 

48 GARDISTEN 

Bremerholm, og den nervøse 

Struensee gav dem reisepass hjem. 

Oss nordiske land imellom, og i 

sær gardeveteranene, har en historisk 

evne til å forsones. Så når 

livgarden fylte 350 år, var det på nytt 

et norsk gardekompani i København. 

Riktignok 3. Gardekompani, men 

de ble til gjengjeld kun positivt mottatt 

sammenlignet med 1771-gjengen. 

Og 3. Gardekompani var ikke 

alene om å delta på feiringen, både 

Norge og Sverige hadde utvekslingskontingenter 

tilstede. Både det 

svenske og norske gardistforbundet 

fikk VIP-invitasjoner, og endatil 

stilte Oslo Gardistforening med en 

spesialkontingent på 16 personer 

i nært samarbeid med Garderforeningen 

i København. 

Og hvilken fest vi fikk være med 

på! Det startet torsdag 26. juni med 

Rosenborg Tattoo. 

I fare for å rippe opp i 1771-historien, 

tør vi ikke skryte mer av 3. kompani, 

men det gjorde til gjengjeld dansk 

presse. Med program på både fredag 

og lørdag, bygget det seg opp til et 

virkelig storstilt jubileum. En flott 

konsert med Livgardens musikkorps, 

tambourkorps og fantastiske solister 

i Tivoli på søndag kveld. Vår egen 

gardedirigent fikk for en gangs skyld 

sitte som tilhører og nyte det hele, 

kanskje det også dukket opp noen nye 

ideer til hjemlig bruk 

Mandag 30. juni er selve stiftelsesdagen, 

og ble åpnet med gudstjeneste 

i Garnisonskirken. 

Det ble en stemningsfull seremoni, 

selv om en av fanevaktene fikk det vel 

varmt og nærmest holdt på å falle i 

fanget til Dronningen. 

Deretter var vi med på en 

uforglemmelig marsj. Livgardens 

tjenestegjørende fra inn- og utland 

stilte opp til marsj gjennom byen 

fra Tivoli, og de var ikke alene. Med 

gardeveteraner fra hele De Danske 

Gardeforeninger talte marsjen nesten

7000 deltagere. 

Kompanier tilbake til 1930- 

tallet stilte til marsj, og «hele 

København» fulgte med langs 

ruten til Rosenborg med applaus 

og heiarop. Nei, det går ikke an å 

beskrive! 

Marsjen endte opp med forbimarsj 

foran Dronningen og 

den kongelige familie, fulgt av 

Dronningens inspeksjon som ikke 

er så ulik vår inspeksjon. Et par 

krigshelter fra Afghanistan ble 

hedret og bak et tøft ytre ante vi et 

par virkelig rørte soldater. I hvert 

fall ble vi på tribunen rørt. 

Og det hele ble avsluttet med en 

middag på Bellacenteret hvor 

Dronningen og den kongelige 

familie spiste middag med 8600 

gjester og danset til de tidlige 

morgentimer. Hvordan 8600 

gjester fikk varm mat og drikke 

samtidig, er et mesterstykke 

Forsvarets Logistikkorganisasjon 

sikkert hadde blitt imponert av. 

Hva gjorde størst inntrykk i 

København I tillegg til størrelsen 

på arrangementet og det faktum at 

Dronningen og hennes familie var 

til stede. Ikke én gang, men flere 

ganger om dagen, i flere dager! 

Ti små gardister 

Fritt etter «Og dermed var der ingen» 

Et lite rim foruten stil, 

er det som her er trykt. 

Moralen vekker kanskje tvil, 

men jeg er ei forryket 

Det her fortelles kort og godt: 

10 minus 1 er 9. 

Og når De slutningen har fått, 

er 9 pluss 1 fremdeles 10 

10 små gardister gikk til sin sjef, 

hver for en melding å gi. 

Den ene glemte sitt nummer og navn, 

så var det ikke flere enn ni. 

9 små gardister hadde sin gang, 

fram og tilbake ved slottet. 

Et vakthus ble pyntet 

med navn og med rang. 

Og etterpå var det kun åtte. 

8 gardister snorket i kor, 

en dag da reveljen gikk. 

Den ene hørte ikke det spor, 

en refselse streng han fikk. 

Men av de 7 som nå var igjen, 

kom en på galei med en heks, 

Han glemte nok tiden, vår kjære venn, 

og så var det bare seks. 

6 små gardister skulle ut å gå. 

Knappen manglet på en av dem. 

De andre sa: «Du kan kakebu få!» 

(Fortsetter på neste side...) 

GARDISTEN 49

Garde-sang 

Tekst: Bjarne Runhovde 

F.v. Gardesjef, Oddmund Olsen, Solveig Vangen, Anders Bredesen, 

Egil Nilsen, Gardesjefens sønn, Olav Ring og Kjell Martinsen. 

Kringle-stunt i Valdres 

Gardeveteraner har en gammel 

tradisjon i plutselig å dukke 

opp med kringle på bursdager 

i Garden. Stort sett har dette 

vært til gardister som lokalforeningene 

har tipset om. Men, 

det hender vi gjør unntak. Når 

vi gjennom Forsvarets Forum 

plukket opp at Gardesjefen skulle 

feire 40-årsdagen sin i Valdres, 

ble fristelsen vel stor. Godt alliert 

med hennes ektemann og barna 

hennes, klarte vi i hemmelighet 

å sette inn et stunt på dagen før 

dagen på den nye hytta deres i 

Aurdal. Innsatsstyrke Valdres 

ble satt inn fra to flanker, en 

patrulje fra Husebyleiren og 

en fra Hamar. Representanter 

fra flere foreninger samlet 

seg på til regruppering på 

Danebu, på mobil kommando 

fra ektemannen og eskortert 

av barna som «beleilig» hadde 

gått seg en tur, dundret to biler 

inn på hyttetunet med åpne 

vinduer og Gardemusikkens 

Valdresmarsj på full rulle. 

En gardeoperasjon verdig. 

Ansiktsutrykket til Gardesjefen 

i fullt malerutstyr var vel verdt 

turen i sommervarmen! Et 

vakkert bilde av en gardeoffiser 

på Slottsplassen laget i tovet 

ull av tekstilkunstneren og 

filtmakeren Evelyn Refsahl var 

gaven fra gardistforeningene. 

Gardistforbundet holdt kringla, 

tradisjonen tro. Etter en hyggelig 

formiddagskaffe, satte vi kursen 

sørover igjen. Med åpne vinduer 

og Valdresmarsj – aldri har den 

passet bedre enn denne dagen. 

Når den norske hær 

går med pakninger og gevær, 

langs med veiene 

går det fykende, feiende. 

sorger glemmes 

gleden stemmes 

hvor de norske gardister 

går syngende frem. 

Garden gir humør, 

vi synger oss frem som aldri før 

og sorgen jages lett på dør. 

For et gardekompani 

det har en ånd som gjør oss glad og fri. 

Fra hele Norges land, 

fra dal og li og fra fjell og strand 

kommer minnene, 

som lager gløden i kinnene. 

Vi gardister, aldri mister 

minnet om den garden 

som vi holder av 

gardetiden var 

det som laget svekling om til kar 

og gav oss de minner som vi har. 

Vi gir den vårt hurra, 

fra gardeånden gjør oss fri og glad. 

Tekst: Anders Bredesen Foto: Oblt. Rune Jensen 

Da hoppet han gjerdet så lett som så, 

men nå er det bare fem. 

5 små gardister på Skaugum gikk vakt, 

en tok noen epler i hagan. 

Han har ikke mye han så skal ha sagt, 

og 4 har vondt i magan. 

4 gardister hadde middag av kjøtt. 

Den ene sa: «Se det er bare ved!», 

men den øverste kokken følte seg støtt, 

og fire ble tre som følge av det. 

(Fortsetter fra forrige side...) 

50 GARDISTEN 

3 små gardister var så forlatt. 

De druknet sin sorg for en kro. 

En var ikke lenger mann for sin hatt, 

nå er det så men bare to. 

Og hvordan de to kunne bli til en, 

dem må nå gudene vite. 

En sersjant fikk en salve til mindre 

pen, men var det litt lite 

Den ene tilbake ble rent melankolsk, 

da alle hans venner forsvant. 

Han oppførte seg rent ut sagt diabolsk, 

hand gjorde fortred, 

det ble svertet og bant, 

med hver eneste kart 

var han snart på kant, 

slik en ende er trist, ikke sant 

Men enden er god, slik måtte det bli: 

Nå er de forenet igjen alle ti. 

De deler sitt brød 

og de tømmer sitt krus, 

sammen i cellen på Akershus.

Kong Haakon under 

filminnspillingen av Max Manus 

Bak f.v.: Hans Wæraas, Rolf Bagle, Kai Andersen, 

Per Erik Johansen, Leif Sæther, Per-Arne Carslen. 

Foran f.v.: Tore Amundsen, Anders Sjaastad, Ivar Johansen, Kjell Berghaug 

Halden og omegn gardistforening ved det historiske 

slaget ved Prestebakke, helgen 6.-8. juni. 

Tidligere gardesjef, og nå president i NGF, 

Sverre Øverland og hans kone. 

Norske flagg på tribunen, 

under finalen av Edinburgh tattoo. 

Bussjåførene mottok diplom som takk for 

god innsats under NGFs tur til Skottland. 

GARDISTEN 51

Returadresse: 

HM Kongens Garde 

GMS 

PB7, RØA 

0701 OSLO

Gardisten - Hans Majestet Kongens Garde

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?