Tarkus nr 28 - Tarkus Magazine
Tarkus nr 28 - Tarkus Magazine
Tarkus nr 28 - Tarkus Magazine
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> • Mars 2004 • Løssalg kr. 50,-<br />
<strong>28</strong><br />
Peter Hammill<br />
Van der Graaf<br />
Carptree<br />
Kraftwerk<br />
Dream Theater<br />
Psykedelia<br />
Thijs van Leer<br />
Amerikansk prog
Redaksjon<br />
Sven Eriksen<br />
Trond Gjellum<br />
Jon Christian Lie<br />
Bidragsytere dette <strong>nr</strong>.<br />
Ulf Backstrøm<br />
Roger Matte<br />
Thiago Pinto Corrêa Sarkis<br />
Trond Sætre<br />
Rikard A Toftesund<br />
Layout og grafisk produksjon<br />
Sven Eriksen<br />
Trykk<br />
Copyshop, 1300 Sandvika<br />
KONTAKT<br />
Sven Eriksen<br />
Møllefaret 48B<br />
0750 Oslo<br />
Tlf.: 22 50 03 61 (etter 18.00)<br />
906 73 821<br />
E-mail: sven@tarkus.org<br />
Webadresse<br />
www.tarkus.org<br />
Bankgiro<br />
6222.11.06658<br />
Abonnement, annonsering etc<br />
Se siste side<br />
ISSN nummer<br />
0809-0971<br />
MERK!<br />
----------------------------------------------<br />
Alle synspunkter gitt uttrykk for i <strong>Tarkus</strong> er artikkelforfatterens<br />
egne, og ikke nødvendigvis sammenfallende<br />
med redaksjonens oppfatninger<br />
Ettertrykk er tillat med kildehenvisning.<br />
Innhold<br />
Artikler/portretter<br />
14 20 perler fra britisk psykedelia<br />
6 ARKIVAREN: USA og Canada<br />
19 Peter Hammill<br />
18 Van der Graaf Generator<br />
Intervjuer<br />
5 Carptree<br />
3 Thijs van Leer<br />
Anmeldelser<br />
21 ABSOLUTE ZERO crashing icons<br />
21 AHVAK ahvak<br />
23 AKACIA an other life<br />
21 APOGEE the garden of delights<br />
23 AQUAPLAN paperimeri<br />
21 ARM open reminder<br />
23 ARS NOVA biogenesis project<br />
22 AVIARY ambition<br />
25 BALDIO, TERRENO terreno baldio<br />
31 BALTIMOORE ultimate tribute<br />
29 BARON, ERIK dés accordes<br />
31 BELLAS, GEORGE venomous fingers<br />
22 BIRDSONGS OF THE MESOZOIC the iridium<br />
controversy<br />
5 CARPTREE superhero<br />
26 CAZENAVE, GUILLAUME the mediation project<br />
part one – worship scraped<br />
23 CLEARLIGHT infinite symphony<br />
22 CLEVELAND, BARRY memory and imagination<br />
22 CLEVELAND, BARRY volcano<br />
29 CLOUD CHAMBER dark matter<br />
29 DAVE ROSE GROUP live<br />
25 ETCETERA tales of ardour and deceit<br />
25 EYESTRINGS burdened hands<br />
35 FLÄSKET BRINNER the swedish radio recordings<br />
29 GARLO coup de sang<br />
29 GLANDIEN, LUTZ lost in rooms<br />
30 GRANDE FORMATION galilée<br />
26 GUAPO five suns<br />
32 GUERIN, SHAUN the epic quality of life<br />
32 HACKETT, STEVE live archive 03<br />
30 HARDSCORE methane<br />
30 HARDSCORE surf, wind & desire<br />
31 HARRIS, MICHAEL words collide<br />
25 HOMOSEXUALS the homosexuals' record<br />
26 IN CAHOOTS all that<br />
26 INKABB HOLNAP tomorrow instead<br />
27 JOHN, CLIVE you always know where you stand<br />
with a buzzard<br />
27 KARNATAKA delicate flame of desire<br />
36 KAYAK merlin – bard of the unseen (DVD)<br />
36 KING CRIMSON eyes wide open (DVD)<br />
30 KOPECKY sunset gun<br />
<strong>28</strong> KOTEBEL fragments of life<br />
27 LOCOMOTIVE we are everything you see<br />
30 LOUISE AVENUE let's take one more<br />
27 MANDALABAND the eye of wendor: prophecies<br />
32 MANNING the view from my window<br />
31 MASI, ALEX in the name of mozart<br />
<strong>28</strong> MINDFLOWERS improgressive<br />
31 MISTER KITE box of fear<br />
29 MYERS, DAVID LEE arcane device<br />
29 NECKS drive by<br />
33 OPABINIA opabinia<br />
31 ORION RIDERS a new dawn<br />
30 PANZERPAPPA farlig vandring<br />
33 PARADOX ONE escalator to mars<br />
23 PHILLIPS, ANTHONY battle of the birds<br />
35 PINHAS, RICHARD transition<br />
32 PSEUDO BUDDHA three months in a fat city<br />
33 PSICOTROPIA psicotropia<br />
35 ROMISLOKUS trans aviation pilots<br />
32 ROSE, JON the people's music<br />
33 SAKYPUTRA, RAHUL the denmark sessions<br />
35 SCARIOT strange to numbers<br />
31 SCIENCE GROUP spoors<br />
35 SIDE STEPS steps on edge<br />
37 SPARTACUS demo II<br />
33 TALISMA corpus<br />
33 TAMMATOYS within a dream<br />
36 TIRILL a dance with the shadows<br />
27 TOUCH touch<br />
34 TRETTIOÅRIGA KRIGET elden av år<br />
34 TRETTIOÅRIGA KRIGET glorious war<br />
34 TRUSTIES we only want to rule the world<br />
25 TWELFTH NIGHT art & illusion<br />
34 UNOMA croma<br />
23 VEDRES, CZABA breathed prayer<br />
25 VORTEX 1975-1979<br />
36 WETTON, JOHN amorata (DVD)<br />
23 WHITTAKER, ALAN top of the world<br />
27 WOLSTENHOLME, WOOLLY black box recovered<br />
31 WYATT, ROBERT solar flares burn for you<br />
32 •DIVERSE ARTISTER músicas geometricas<br />
Bøker<br />
37 REMME, STEINAR en skjebne verre enn livet<br />
Konserter<br />
39 Dream Theater<br />
39 Kraftwerk<br />
Faste spalter/Annet<br />
30 Leserbrev<br />
38 Redaksjonens spilleliste<br />
38 Resultat av leseravstemmingen<br />
20 Svens mimrehjørne: FIELDS fields<br />
11 Øde øy: HAMADRYAD conservation of mass<br />
Annonsører<br />
24 InsideOut<br />
<strong>28</strong> Mellotronen<br />
12 progrock.no<br />
<strong>28</strong><br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> • Mars 2004 • Løssalg kr. 50,-<br />
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
Peter Hammill<br />
Van der Graaf<br />
Carptree<br />
Kraftwerk<br />
Dream Theater<br />
Psykedelia<br />
Thijs van Leer<br />
Amerikansk prog<br />
Daniel Denis (Univers Zero)<br />
(Foto Vincent Chiavetta)<br />
oe vi har fryktelig dårlig<br />
samvittighet for ikke å ha<br />
N gjort tidligere, er å hedre<br />
minnet til Frank Zappa, en av de<br />
største tonekunstnerne som har<br />
operert innenfor den vidtfavnende<br />
sjangeren vi kaller rock.<br />
D<br />
Fra redaksjonen<br />
Den provoserende gentleman<br />
en 4. desember 2003 var det<br />
10 år siden Frank Vincent<br />
Zappa forlot en sjokkert<br />
musikkverden. At akkurat han av<br />
alle i rockebransjen skulle være den<br />
som skulle dø så altfor tidlig, opplevdes<br />
da, og nå ti år senere, som<br />
det beste eksempel på verdens<br />
totale meningsløshet. Man kan si<br />
mye rart om Frank Zappa. For dem<br />
som forbinder han mest med låta<br />
Bobby Brown Goes Down" og andre<br />
låter med tilsvarende "grisete" innhold,<br />
er det lite forståelse å hente<br />
for at dette tapet skulle være så<br />
mye større enn en del andre tap<br />
innen rockebransjen. Men for dem<br />
som har turt å bevege seg ned i<br />
dypet av mannens over seksti utgivelser<br />
(derav 55 mens han levde),<br />
har de funnet et univers som oppleves<br />
som til de grader unikt, spennende<br />
og altomfattende at man<br />
ennå ikke fatter at mannen rakk å<br />
få til alt dette i løpet av sine 27 år<br />
som plateartist. Zappa kunne være<br />
plump, banal, grisete og anstrengt<br />
provoserende, men Zappa på sitt<br />
beste kunne lage enormt vakker<br />
musikk, med en dybde, et følelsesregister<br />
og en dynamikk som til en<br />
hver tid utfordret lytteren, men<br />
også ga den en belønning hvis man<br />
bare kunne stå løpet ut.<br />
Z<br />
appa kjempet hardt for artisters<br />
ytringsfrihet, og hans<br />
opptreden i den amerikanske<br />
kongressen midt på åttitallet er<br />
fortsatt legendarisk, der Zappa<br />
fremsto som kanskje den mest fornuftige<br />
og taleføre av dem alle.<br />
Men i stedet for å gremmes over<br />
hans bortgang, skal vi heller prøve<br />
å glede oss over den enorme plateproduksjonen<br />
som i mange år fremover<br />
vil provosere og fascinere et<br />
stort publikum.<br />
Side 2 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
Vi setter kunnskapene på prøve…<br />
Aktive ører med Thijs Van Leer<br />
I “Aktive ører” lar vi kjente og ukjente<br />
mennesker høre, gjette og uttale seg om<br />
et knippe plater. Vi håper at dette skal<br />
kunne bli en serie som dukker opp i<br />
<strong>Tarkus</strong> med ujevne mellomrom. Uansett,<br />
så har den ikke ukjente Focus-lederen<br />
Thijs van Leer blitt utsatt for en aldri så<br />
liten platebunke fra <strong>Tarkus</strong>’ søramerikanske<br />
bidragsyter, og her er resultatet.<br />
Av Thiago Pinto Corrêa Sarkis<br />
Spock’s Beard<br />
Long Time Suffering<br />
fra albumet Snow (2002)<br />
Thijs: Dette er veldig bra. Veldig melodisk. Det er<br />
en enhet av tid, sted og handling, som er meget<br />
viktig for det dette<br />
bandet gjør. Kompleks,<br />
men ikke veldig<br />
kompleks. Stemmene<br />
er godt arrangert.<br />
Veldig musikalsk,<br />
høyt nivå på<br />
harmoniene og<br />
melodiene. Den rytmiske<br />
delen fanget<br />
spesielt min oppmerksomhet.<br />
Det<br />
mest interessante var de tre første rytmene. Det<br />
eneste jeg føler mangler her er reprisen av denne<br />
rytmiske delen.<br />
Thiago: De gjentar den i løpet av CD-en ... det er<br />
en dobbel CD, et konseptalbum<br />
Thijs: Åh, da er det greit. Hvilket band er det<br />
Thiago: Spock’s Beard.<br />
Thijs: Hvor er de fra Er de fra syttitallet<br />
Thiago: De er fra USA. Dette albumet ble sluppet i<br />
2002.<br />
Thijs: Er det sant Det er virkelig bra. Det er en<br />
anelse av Gentle Giant, men også elementer av<br />
andre band fra syttitallet. De høres ut som om de<br />
er fra syttitallet.<br />
Chick Corea Elektrik Band<br />
Eternal Child<br />
fra albumet Eye Of The Beholder (1988)<br />
Thijs: Dette er så fantastisk at de andre medlemmene<br />
i bandet må<br />
høre det. (Intervjuers<br />
anmerkning: I<br />
dette øyeblikket<br />
reiste han seg fra<br />
stolen og spurte om<br />
det var mulig å spille<br />
CD-en over hotellets<br />
lydanlegg. Det<br />
var lunsjtid, men de<br />
ansatte ved hotellet<br />
lot CD-en spille).<br />
Hør på dette. Hva er det<br />
Thiago: Det er Chick Corea Elektric Band.<br />
Thijs: Chick Jeg trodde det var ham, men jeg<br />
var ikke sikker. Hvem spiller han med<br />
Thiago: Frank Gambale, Dave We... (han lar meg<br />
ikke fullføre)<br />
Thijs: Gambale Jeg har spilt med ham. Han er<br />
fabelaktig. Dette er perfekt. Det rører noe i meg.<br />
De hører på hverandre. De er mestere. Visste du<br />
at Chick valgte Focus som headline-band for sine<br />
show<br />
Thiago: Virkelig<br />
Thijs: Ja! Vi var på samme plateselskap ... og<br />
selskapet spurte ham hvem han ønsket å åpne<br />
showene for. Han valgte Focus. Vi ble veldig gode<br />
venner. Chick sa alltid at “Hocus Pocus” var<br />
utmerket, en genistrek. Jeg er ikke enig med<br />
ham (han ler). Han er veldig snill, vi snakket<br />
masse sammen på kveldene med forestilling. Han<br />
kom hjem til meg og var der i to dager. Han hørte<br />
en demo av “Dona Nobis Pacem” og sa at han<br />
ville spille den inn i sitt eget studio. Han er en<br />
av mine favoritt pianister / musikere. Hva er<br />
navnet på denne skiva<br />
Thiago: Eye of the Beholder.<br />
Thijs: Åh, Eye of the Beholder Denne må jeg<br />
skaffe meg straks.<br />
Tool<br />
Schism<br />
fra albumet Lateralus (2001)<br />
Thijs: Dette er, for alt jeg vet ... vel, det er progrock.<br />
Det er en mengde taktarter. De spiller veldig<br />
nøyaktig, jeg kan ikke røre på baken. Jeg<br />
kan forestille meg at det kunne utvikle seg til<br />
noe lystigere.<br />
Thiago: Tool.<br />
Thiago: De gjorde en<br />
turné med King Crimson.<br />
Thijs: Det kan jeg<br />
godt se for meg. Det<br />
er ikke vanskelig å<br />
skjønne hvorfor. Hva<br />
er navnet på bandet<br />
Thijs: Tool Vel, trommeslageren er veldig god.<br />
Han spiller rett fram, bare akkompagnerer de<br />
andre musikerne. Men han tenker kanskje ikke<br />
på motstemmer. Jeg mener ... Det er en måte å<br />
spille på. Jeg har hatt de samme problemene med<br />
Focus noen ganger. .<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 3
Dave Matthews Band<br />
Two Step<br />
fra albumet Crash (1996)<br />
Thijs: Bassen følger sangen… snodig. Det er ikke<br />
særlig harmonisk, men det er kult. Veldig bra.<br />
Det svinger. Bassen spiller feil parti, han spiller<br />
“non-roots”, men<br />
noen ganger funker<br />
det bra, og dette er<br />
et eksempel på at<br />
det fungerer. Men<br />
Chick er så bra at<br />
det blir vanskelig å<br />
snakke om andre<br />
låter. Det er ikke<br />
noe i veien med dette<br />
bandet direkte,<br />
jeg liker det. Men<br />
noen ganger når jeg hører rock merker jeg så<br />
tydelig at musikerne glemmer skjønnheten som<br />
Chick har i musikken sin.<br />
Chris Squire<br />
Silently Falling<br />
fra albumet Fish Out Of Water (1975)<br />
Thijs: Åh, fantastisk! Yeah, wow, vakkert. Låta<br />
har en vanskelig struktur, og trommene gir skikkelig<br />
groove og skaper liksom en egen enhet.<br />
Fantastisk. (Etter noen minutter): Den er litt<br />
lang, men velspilt. Hvor ble det av den sensasjonelle,<br />
flotte introduksjonen<br />
Den burde ha<br />
blitt spilt igjen. Noe<br />
er bra, men noe gjentar<br />
seg i litt stor<br />
grad. Vi har det samme<br />
problemet fra tid<br />
til annen med Focus.<br />
Hva er det<br />
Thiago: Chris Squire.<br />
Thijs: Hvem er det som spiller sammen med<br />
ham<br />
Thiago: Bruford, Patrick Moraz…<br />
Thijs: Patrick Moraz Han er som Chick for meg.<br />
En av mine favoritter. Dette er vakkert. Jeg er<br />
litt irritert fordi de ikke tok opp igjen introduksjonen.<br />
La meg høre den igjen (og han hører den<br />
på nytt).<br />
Uriah Heep<br />
Lady In Black<br />
fra albumet Salisbury (1971)<br />
Thijs: Hmm... (Intervjuers anmerkning: Thijs løfter<br />
hendene og begynner å bevege dem fra side<br />
til side lik bevegelsene til tente lightere blant<br />
publikum). Ingen trommer, bare akustisk gitar.<br />
Fin utvikling. Du er slem.<br />
Thiago: (ler)<br />
Thiago: Jeg Hvorfor<br />
Thijs: De er veldig<br />
gode venner. Vi har<br />
turnert med Uriah<br />
Heep. Men du lot<br />
meg høre på Chick<br />
Corea før vi hørte på<br />
dem.<br />
Thijs: Hvis du ikke kan finne og spille noe like<br />
godt som Chick Corea, finnes det andre måter å<br />
gjøre det på. Jeg vil ikke si stygge ting om dem,<br />
men etter å ha hørt Chick Corea blir det veldig<br />
komplisert. De høres ut som et band. Det er et<br />
kommersielt og et sterkt band. Jeg hører noen<br />
stadion elementer bak sangene deres. Jeg kjenner<br />
kraften av enkelhet. Sangeren er fantastisk og de<br />
er sterke som et band. Det er også en begavelse å<br />
være i stand til å få en folkemengde på et stadion<br />
til å høre på sangene dine og tenne lightere. Jeg<br />
tror jeg skjønner budskapet deres om vennskap,<br />
håp og kjærlighet. Du kan høre det.<br />
Angra<br />
Holy Land<br />
fra albumet Holy Land (1995)<br />
Thijs: Dette er vakkert, det svinger, det er friskt.<br />
Det er en vakker spenning, en organisk struktur.<br />
Er det en mannlig vokalist<br />
Thiago: (ler) Ja.<br />
Thijs: Wow. Pianoet<br />
er veldig vakkert.<br />
Det er bra, befriende.<br />
Hvilket band er det<br />
Thiago: Angra. Det<br />
er et metalband fra<br />
Brazil.<br />
Thijs: Metal Jeg kan ikke høre mye av det.<br />
(Intervjuers anmerkning: Jeg viser “ingen kommentar”<br />
og så...) Ja, nå hører jeg det. Gratulerer<br />
til Brasil. Brasil er alltid et eksempel. Jeg har<br />
studert brasiliansk musikk en stund. Ikke så mye<br />
som Jan Dumée, han er nesten brasiliansk. Halvt<br />
nederlandsk, halvt brasilianer. Men jeg studerer<br />
brasiliansk musikk.<br />
Happy The Man<br />
I Forgot To Push It<br />
fra albumet Crafty Hands (1978)<br />
Thijs: Jeg elsker det. Bra utført, med unntak av<br />
trommeslageren nok en gang. Han er flink, men<br />
introduserer ikke en motstemme, han følger det<br />
de andre gjør. Veldig<br />
fokusert, intelligent<br />
band. Hva heter de<br />
Thiago: Happy The<br />
Man.<br />
Thijs: (ler). De er i<br />
hvert fall glade og<br />
morsomme. Humor er<br />
også en viktig ting i musikk. Dette elementet<br />
mangler en del band.<br />
Jason Becker<br />
Air<br />
fra albumet Perpetual Burn (1988)<br />
Thijs: Veldig virtuost, men jeg syns det er for<br />
mange forminskede akkorder. Det er fortreffelig,<br />
men jeg liker ikke de forminskede akkordene så<br />
mye. For å være i stand til å komponere i klassisk<br />
stil må man høre mye på Bach. Vi har et eksempel<br />
her i Brasil, geniet Heitor Villa-Lobos som<br />
skapte sin egen fantastiske stil etter å ha hørt<br />
på Bach. Dette er veldig godt framført, fantastisk<br />
godt framført. Er dette gammelt<br />
Thiago: Ikke veldig. Den ble sluppet i 1988. Jason<br />
Becker var 18 år da han slapp dette albumet og<br />
denne sangen. Nå kan han i praksis bare bevege<br />
øynene (Intervjuers<br />
anmerkning: Jeg forklarer<br />
hele Jasons<br />
situasjon)<br />
Thijs: Dette er trist.<br />
Jeg vil ikke si noe<br />
stygt om ham og<br />
det er egentlig ikke<br />
noen grunn til det<br />
heller. Men jeg har<br />
litt tvil noen ganger. (Intervjuers anmerkning:<br />
Etter at sangen tok slutt og etter en kort samtale<br />
tok Thijs opp fløyten og spilte et av temaene fra<br />
Air. Man må ha vært der for å høre det. Det var<br />
magisk, utrolig).<br />
Fish<br />
3D<br />
fra albumet Fellini Days (2001)<br />
Thijs: Vakkert! Jeg liker åpningen og utviklingen.<br />
Mange band vet ikke hvordan de skal videreføre<br />
de opprinnelige idene. Her er et eksempel på<br />
god utvikling. Veldig maskulin, artistisk og teatralsk<br />
vokal. Masse talent. Hvem er det<br />
Thiago: Fish.<br />
Thijs: Han skriver gode tekster. Og så kjenner<br />
jeg det svinger. Noen band får det ikke til å<br />
svinge, jeg tror det er derfor jeg har problemer<br />
med en del hvite band. Desto eldre jeg blir, jo<br />
mer forskjellige ting vil jeg høre på. Jeg elsker<br />
svart musikk.<br />
Thiago: Jeg synes denne sangen er litt trist, gjør<br />
ikke du<br />
Thijs: Ikke i det<br />
hele tatt. Jeg kjenner<br />
det svinger her.<br />
Jeg ser en vei som<br />
vokser. Det er målet<br />
til Focus. Vi prøver å<br />
bygge en kanal til å<br />
svømme i, så kan du<br />
svømme for deg selv<br />
og løse dine problemer.<br />
Noen progressive band sier “Jeg skal drepe<br />
meg selv, jeg skal begå selvmord... tar deg ned,<br />
ned, ned” (intervjuers anmerkning: han peker<br />
frenetisk mot gulvet). Det er jo en måte, men det<br />
løser helt enkelt ikke dine problemer. Jeg liker<br />
dette (intervjuers anmerkning: han peker mot<br />
himmelen og horisonten), med dette, med en<br />
åpen horisont, kan du løse dine egne problemer.<br />
Dette er en Herrens velsignelse.<br />
Side 4 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
Vi snakker med<br />
Carptree<br />
En regnfull kveld i høst satt vi<br />
en gjeng hos Thomas Holter<br />
(han som styrer med ”The<br />
Path”..) og mimret som alltid<br />
om våre siste musikk-oppdagelser.<br />
Kvelden husker jeg først<br />
og fremst p.g.a en svensk duo<br />
som kaller seg Carptree.<br />
Bandet består av Carl Westholm<br />
(keyboards) og Niclas Flinck<br />
(vocal). Ensemblet “No Furture<br />
Orchestra” bidrar også. Jeg<br />
fikk omsider oppsporet deres<br />
siste CD på nettet. Fra den<br />
endelig lå i postkassa mi, har<br />
den daglig vært innom cd-spilleren.<br />
Jeg hadde nylig en liten<br />
prat med produsenten og mannen<br />
bak tangentene, Carl<br />
Westholm:<br />
Roger Matte<br />
<strong>Tarkus</strong>: Det første som “sjarmerte”<br />
meg ved bandet var den utsøkte<br />
kombinasjonen av en meget bra<br />
vokalist og de gode komposisjonene.<br />
Så hva er deres bakgrunn, og hvordan<br />
startet samarbeidet mellom deg<br />
og N. Flinck<br />
Carl Westholm<br />
Westholm: Jag och Niclas började<br />
spela tillsammans redan tidigt 80-<br />
tal som tonåringar i ett band som<br />
hette Incubus. Efter några år så<br />
flyttade vi åt olika håll och spelade<br />
inte tillsammans på reglbunden<br />
basis men har alltid haft nära kontakt<br />
och gjort lite musik när vi fått<br />
tillfälle. Jag studerade musik i två<br />
år, jobbade som pianolärare och frilansmusiker<br />
under ett par år, spelade<br />
på revyer på Gran Canaria och<br />
andra menigslösa jobb! Sysslat en<br />
del med Fusion och jazz och även<br />
ganska mycket hårdrock.<br />
Carptree startades 1997 skulle man<br />
kunna säga, mest då som ett projekt<br />
för att göra klar en samling låter, då<br />
främst med material som Niclas stod<br />
för. Detta föll mycket väl ut så<br />
sedan dess har Carptree varit en<br />
permanent konstellation. Första skivan<br />
var färdiginspelad redan slutet<br />
av 1999 men vi hade lite trassel med<br />
ett par olika skivbolag som drog ut<br />
på tiden så vi valde att själv ge ut<br />
vår första skiva 2001 på vår egen<br />
label FOSFOR Creation. Omedlebart i<br />
samband med detta började vi med<br />
uppföljaren Superhero där vi också<br />
engagerade fler musiker den s.k “No<br />
Future oOrchestra”.<br />
Vi har ingen tydlig plan när vi skriver<br />
musik förutom att bägge skal<br />
vara delaktiga, ursprunget till låterna<br />
kan komma både från mig och<br />
Niclas, programmering och arr står<br />
jag för men Niclas är alltid delaktig.<br />
ofta är det en lång process, men kan<br />
ibland gå fort, jag har alltid flera<br />
låtar som jag jobbar med parallellt<br />
för att slippa jobba med samma låt<br />
två dagar i följd, på så sätt får jag<br />
lite distans, mellan sessionerna.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Hvilke inspirasjonskilder<br />
(band, musikkstiler etc.) har vært<br />
viktige for dere<br />
Westholm: Som vanligt svårt att<br />
säga, dom självklara referenserna<br />
finns ju förståss med Genesis och<br />
Yes o.s.v. Radiohead gjorde stort<br />
intryck på mig 1997 och gav mig<br />
nog en extra knuff. Hårdrock har<br />
jag alltid gillat, det nya svenske<br />
bandet Opeth och även förståss<br />
äldre band som Black Sabbath. Finns<br />
ju också även viss fusion som inspirerat<br />
mycket. Pat Metheny och förståss<br />
Keith Jarret som ju är en fantastisk<br />
pianist och improvisatör.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Både arrangering, opptak,<br />
programmering og produksjon har du<br />
stått for. Har du samarbeidet innen<br />
disse områdene med andre grupper/band<br />
Westholm: Som både arrangör och<br />
producent och artist har jag inte<br />
tidigare givit ut musik, men jag har<br />
deltagit i en massa projekt och spelat<br />
in en massa musik med olika<br />
andra musiker, det mest har inte blivit<br />
utgivet tyvärr. Har spelat med<br />
Leif Edling, en svensk hårdrocksguru<br />
på flera plattor, Dels Abstract Algebra<br />
och två Candlemassalbum och nu<br />
senast KRUX som är en mcket bra<br />
ganska episk hårdrockplatta, men i<br />
det fallet är jag mer gästmusiker.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Kan du fortelle kort om “No<br />
Future Orchestra”<br />
Westholm: En samling goda vänner<br />
och duktiga musiker som bidrar på<br />
Superhero och nu kommande album,<br />
alla har jag kännt och arbetat med i<br />
andra sammanhang i många år. Ingen<br />
av dom är typiskt “progressive”<br />
dom kommer från helt andra håll,<br />
vilket känns viktigt för oss för att<br />
slippa det mer typiska “Progressiv<br />
rock”-soundet. Dom bidrar med olika<br />
influenser och olika spelstil.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Vi i Norge har vel hatt en<br />
fornemmmelse av at det har vært<br />
større aktivitet/interesse innen denne<br />
musikksjangeren i Sverige (altså<br />
neo-prog, symfonisk rock etc). Dere<br />
har jo hatt og har flere band som<br />
har markert seg også utenom Sverige.<br />
Hvordan står det til med denne<br />
sjangeren idag Jeg tenker da på<br />
muligheter til å få solgt CDer, konserter,<br />
interesse for sjangeren, band osv.<br />
Westholm: Det finns många svenska<br />
band inom ge<strong>nr</strong>en, väldigt många<br />
faktiskt men jag antar att dom<br />
andra banden, precis som vi, säljer<br />
mest utomlands. Det finns mycket<br />
få speltillfällen, ganska få konserter<br />
över huvudtaget, mest stora kända<br />
band som turenerar över hela världen<br />
ingen svensk Scen att tala om.<br />
Finns ett par bra CD-distributörer<br />
men jag tror dom säljer mest utomlands<br />
också.<br />
<strong>Tarkus</strong>: Til slutt litt om fremtiden:<br />
Hva er planene deres med tanke på<br />
CD-utgivelse og konsert-virksomhet<br />
Westholm: Vi har just börjat spela<br />
in nästa CD vilket nog kommer ta<br />
ett år, vi hoppas få ut den våren-05.<br />
Tyvärr har vi inga konserter planerade,<br />
ingen i<strong>nr</strong>epeterad liveact men<br />
om intresse dyker upp så kommer vi<br />
säkerlige ta med oss “No Future<br />
Orchestsra” och spela.<br />
CARPTREE<br />
superhero<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Sverige<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Fosfor Creation Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> CWNF-2<br />
Spilletid 61:15<br />
I<br />
fotsporene på Ritual finner vi<br />
dette relativt nye (dette er bandets<br />
andre album) svenske bandet.<br />
Det samme tunge, sugende kompet<br />
komplettert av intens (og litt<br />
teatralsk) vokal, akustiske gitarer og<br />
smakfullt tangentarbeid, de samme<br />
heavy-tendensene og ikke minst det<br />
samme taket på selve låtskrivingen.<br />
Det er konklusjonen etter å ha hørt<br />
innledningskuttet på denne plata.<br />
Men Carptree har nok et noe større<br />
snev av pop (ja, kanskje til og med<br />
glamrock) i seg. I tillegg har de en<br />
symfonisk side som gir denne musikken<br />
en elegant, litt høytidelig og<br />
usedvanlig tiltalende vri.<br />
I det hele tatt er dette en plate som<br />
ligger i grenseland mellom veldig<br />
mange stilarter. Host vs Craft kan<br />
minne om noe av det Genesis gjorde<br />
på slutten (med unntak av vokalen),<br />
Into The Never To Speak Of er<br />
nesten gothmetal i åpningen og mot<br />
slutten, mens den midtveis er noe<br />
ubestemmelig symfonisk Bowieaktig.<br />
Flesh har de selv beskrevet<br />
perfekt i heftet som “loud things in<br />
a silent language”.<br />
Superhero er en plate som aldri blir<br />
stillestående. Vi beveger oss i stor<br />
hastighet mellom de ulike stemningene<br />
og musikalske uttrykkene.<br />
Oppi alt dette har de klart å lage en<br />
bemerkelsesverdig konsistent plate,<br />
noe som ikke minst skyldes enkelte<br />
gjennomgående elementer som pianoet,<br />
vokalen og de syntetiske<br />
orkestreringene som blir trygge havner<br />
i en stadig forandrende omverden.<br />
Ikke alle låtene er like engasjerende,<br />
men som helhet er Superhero<br />
en fascinerende plate med et band<br />
det skal bli spennende å følge i tida<br />
som kommer.<br />
Fosfor Creation<br />
www.carptree.com<br />
Sven Eriksen<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 5
70-tallets USA og Canada<br />
Prog i lys av neon-natten<br />
Arkivaren er et artikkelkonsept jeg har<br />
utarbeidet som tilskudd – eller kanskje<br />
snarere som alternativ – til <strong>Tarkus</strong>-føljetongen<br />
“Viktige progband”. Ideen er å<br />
redegjøre for essensielle musikalske og<br />
kulturelle trekk ved ulike bølger eller skoler<br />
i prog-historien, oppsatt etter geografiske<br />
og tidsmessige markører. Jeg tillater<br />
meg slik å rette oppmerksomhet mot navn<br />
og tradisjoner som ofte synes utelatt fra<br />
den “offisielle” fortellingen om progressiv<br />
rock, bl.a. ved å fremheve mer relative<br />
‘viktigheter’ i det store scenariet. Nå til<br />
Mammons rike for å sammenlikne burgerfett<br />
og prisene på bagels.<br />
Bergen nå i år. Så kunne omsider de “intetanende”<br />
bandmedlemmene bedyre sin uskyld i det<br />
hele og slik bevare sin livsviktige rockeethos,<br />
nettopp ved å tilkjennegi en aldri så liten innvending<br />
mot prosedyren og det logiske samvirket<br />
salg/kvalitet. Et kunststykke altså, hvorfra Hank<br />
von Helvete tar sin festlige stokk og flosshatt og<br />
forlater evenementet med æren i behold. Mon tro<br />
om han endog ikke har avstedkommet et helt<br />
nytt paradigme Nå er det nemlig blitt tillatt for<br />
selv de slemmeste i klassen å motta offentlige<br />
trofeer på sin status, uten at en eneste ripe kan<br />
skimtes. Turboneger er da ellers kjent for å lovprise<br />
artistisk markedsfremming i sin allminnelighet,<br />
selvsagt med den utslitte henvisningen til<br />
at Sex Pistols og New York Dolls jo begge ble til<br />
som kommersielle konstruksjoner. Dette er ikke<br />
en erkjennelsesglipp, men en intellektuelt fundert<br />
manøver med postmoderne trendtendens -<br />
igjen. Det har seg nemlig slik, at populærkultur<br />
utelukkende kan baseres<br />
i prinsippet om<br />
reproduksjon, noe som<br />
videre betyr at alle<br />
musikalske utspill du<br />
hører på ett eller<br />
annet plan står i gjeld<br />
til hverandre. Og<br />
logikken tilsier derfor<br />
at plagiater og pastisjer<br />
overlever seg selv,<br />
om bare premisset<br />
vedgås! Best å ikke<br />
skyve markedet fra<br />
seg, skjønner dere.<br />
Men hvorfor stiller da<br />
Turbomedlemmene seg<br />
uforstående til de<br />
latente prisbetingelsene,<br />
altså salgsfigurer<br />
og relative stilkriterier<br />
Jo, fordi man<br />
hater å måtte medgi<br />
tap, og en rockemusikk<br />
som er<br />
ettergivende<br />
bryter<br />
selve<br />
del 5<br />
parameteret<br />
for kulturen<br />
heri. Dette<br />
er rockens største motsigelse; den skal på den<br />
ene siden være farlig og utemmet, på den andre<br />
må den ut til folket. Vel, jeg har i så måte en<br />
gammel nyhet å melde: folket liker ikke å leve<br />
Rikard A Toftesund<br />
S<br />
å er det avgjort. Vi har fått vite hva Rock<br />
virkelig er. Endelig! Enkel musikk med (elektrisk)<br />
gitar, (elektrisk) bass, trommer og<br />
robust sang/tekst. Pop er akkurat det samme,<br />
bare litt mer melodiøst (dvs. femi, liksom) og<br />
uten vreng, samt ikke fullt så robust sang/tekst,<br />
pluss kanskje en synth eller to. Helst ikke flere<br />
enn to, for da blir det Elektronika, i alle fall dersom<br />
der er en (fortrinnsvis virksom) laptop et<br />
eller annet sted på scenen (men ikke nødvendigvis<br />
i lydbildet). Herlig. Alt som ikke passer her,<br />
eller i den enda mer forutbestemte paddekategorien<br />
Metal, havner i noe som kalles “åpen klasse”,<br />
eventuelt noe de kaller “Jazz”.<br />
Dere gjettet riktig, det er prisutdelingstid, folkens!<br />
De Beste skal voteres opp på podiet. Men<br />
hva innebærer det å være best innenfor en ge<strong>nr</strong>e<br />
Jo, åpenbart at man forholder seg aller mest<br />
slavisk til floskler som vedtas og manifesteres<br />
gjennom mildest talt misforstått demokratifortolkning.<br />
Marked reflekterer liksom “folkets<br />
smak”, og ymse juryer har bestemt at salgstall<br />
angir kvalitet dersom objektet står i måtelig relasjon<br />
til helt konkrete stilkriterier. Det var m.a.o.<br />
ikke nok at Turboneger lagde kritikerrost rock’-<br />
n’roll inntil 2002, gruppen trengte litt bredere<br />
kommersielt gjennomslag – hvilket de da også<br />
fikk i tide for en viss forskuttert prisutdeling i<br />
Fireballet<br />
farlig, det er derfor romantiske filmer skal ha<br />
lykkelig slutt og forbrytere skal fakkes og ingenting<br />
i samfunnet bør endres for mye og selen bør<br />
for faen sitte stramt når vi kjører berg-og-dalbane<br />
for å bli redd (sånn på lissom).<br />
I Bergen hadde vi på 80-tallet en underlig årlig<br />
tilstelning som kaltes Kronstadfestivalen. En<br />
amatør-rockemønstring som ga vinneren mulighet<br />
til gratis demoinnspilling og ett stk. spillejobb<br />
i storbyen Oslo. Ved ett tilfelle (1990, om<br />
ikke jeg tar feil) var et jazzlite-band blant favorittene,<br />
men disse nådde ikke opp, grunnet det<br />
påståtte faktum at “[...] det e jo ikkje rock!” I<br />
samme øyeblikk fikk jeg følgelig bekreftet at<br />
rock var en stein død musikkform – kun “kulturen”,<br />
altså den konstruerte forestillingen om<br />
fenomenet, ble tilbake.<br />
Sannheten er at rockemusikken gjennomgikk en<br />
helt sunn og “naturgitt” utvikling fra opphavet<br />
og drøyt 25 år frem, ca. regnet til epoken 1953-<br />
1978. År med kulturelt innhold som mange av<br />
oss dessverre ikke fikk oppleve, ganske enkelt<br />
fordi vi var for unge eller tilmed ikke var født<br />
riktig ennå. Men hvorfor trekkes vi så pasjonert<br />
mot det vi ikke fikk ta del i Opplagt har det<br />
mye med emosjonelle stimuli, åndsassosiasjoner<br />
og annet metafysisk pjatt som vedrører selve<br />
musikken å gjøre, men like innlysende er det<br />
snakk om en kulturell identitetslengsel mellom<br />
generasjonene. Man ivrer bakover for lettere å<br />
kunne definere samtiden, for på denne måten å<br />
Side 6 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
Hampton Grease Band<br />
forme nåtid slik at fremtiden innbyr til ærefulle<br />
blikk på det som da er blitt fortid. Når det kulturelle<br />
vesenet tenker fremover, er det ergo av hensyn<br />
til hvordan representative og inneværende<br />
posisjoner vil oppfattes ad futurum. Omtrent<br />
sånn ville kanskje historieteoretiker og filosof<br />
Paul Ricoeur ha stilt opp sin likning, bare mye<br />
bedre; historie kan først gripes om perspektivene<br />
fastlegges, men da vi konstant også DELTAR i<br />
den, øver vi press på momentene uavhengig<br />
enhver rasjonaliserbar innforståelse med kommende<br />
vinklinger. Turbo spiller dermed plankerock<br />
nettopp FORDI ge<strong>nr</strong>en i seg selv for lengst<br />
har avgått ved døden, ikke av den simple grunn<br />
at musikken yter sansepåvirkninger. Rock’n’rollfenomenet,<br />
i sin dagsaktuelle variant på 50- og<br />
60-tallet, genererte kultur som i dag er utenfor<br />
rekkevidde. Men fenomenets dionysiske implikasjoner<br />
er av såpass uimotståelig valør i det rigide<br />
og teknokratiske konsumsamfunnet, at tilstrebingen<br />
av det forgangne blir en hovedmotivasjon.<br />
Således blir kritikken også overflødig;<br />
dagens “rock” eier ikke teknisk art, kun kulturell<br />
sådan. Rocken som auditivt sanseuttrykk eksisterer<br />
ikke lenger, det handler i stedet om en<br />
bevisst iscenesetting av forestillinger som katalyseres<br />
i en såkalt normativ mimesisprosess. Aristoteles<br />
påstod at dette var positivt, og at det tilførte<br />
en slags kontinuitetsfornemmelse mellom<br />
generasjonene som var maktpåliggende for<br />
balansegangen i det sosiale maskineriet - om<br />
aldri så falsk i substansen. Dessverre fører hele<br />
denne forskyvningen til at noe sånt som progressiv<br />
rock blir en umulighet.<br />
Konklusjonen på dette resonnementet er at<br />
begrepene kun eksisterer i kraft av deres inneværende<br />
og aktuelle betydning. Hva man måtte<br />
ha ment med musikktypen rock’n’roll i det herrens<br />
år 1964, får ikke uunngåelig utslag på den<br />
lesningen vi legger til grunn i dag – utover den<br />
kulturelle fortegnelsen. Og hva som eventuelt<br />
kan ha vært det estetiske alibiet og de kunstneriske<br />
føringene for utøvere/tilhengere av progressiv<br />
rock 1970-80, blir aldeles irrelevant for<br />
dagens dom over prosjektet. Det kulturelle parameteret<br />
den gang tillot teknisk-analytiske tilnærminger<br />
til populærmusikk, i dag passer rett<br />
og slett verken rock eller progrock inn i denne<br />
kategorien. Stilene blir fritt vilt for klisjérytterne.<br />
Grits<br />
Jeg polemiserer, forsøksvis. Atter. Men med hensikt.<br />
Amerikansk progressiv rock har nemlig vært<br />
hevdet å ikke eksistere, da som nå. Dette er feil.<br />
En gang i historien medførte saktens begrepsbruken<br />
en semantisk konsekvens som trykket på<br />
våre virkelighetsbilder; progressiv rock var rock<br />
med progressiv egenskap. Den var ny eller annerledes,<br />
avvikende, sær og full av undring og eventyr.<br />
På en platemesse på Rockefeller for et år tilbake,<br />
solgte Oddity Records Dave Kerman/5UUs’<br />
Abandonship med klistrelappen “Ultrasært!”.<br />
Helt korrekt, og ære være både Oddity og Kerman<br />
for å spille med åpne kort. De av dere som<br />
tror at Groundhogs/Fleetwood Mac/Ten Years<br />
After/Savoy Brown/Rolling Stones-fansen IKKE<br />
syntes Yes’ Close to the Edge var sær i 1972, tar<br />
nemlig skammelig feil. Jakten på den amerikanske<br />
ekvivalenten begynner derfor på et tidspunkt<br />
parallelt med den britiske kimen til slik<br />
musikk.<br />
1967<br />
Noe eksploderte i den vestlige verden dette året.<br />
Linjen høres sikkert ut som en drøvtygget frase,<br />
men faktum er at det<br />
meste plutselig viste seg<br />
å være endret i ‘67. Det<br />
var riktignok ikke da<br />
selve endringen skjedde,<br />
den tilkom som en kulminasjon<br />
av bredere<br />
strukturbevegelser i det<br />
vestlige tenkesett med<br />
aner helt fra utløpet av<br />
den industrielle revolusjon,<br />
men det var i ‘67<br />
man for alvor innså<br />
dimensjonen og resultatene<br />
av omveltningen.<br />
Der hadde oppstått en<br />
brist, eller kanskje mer<br />
et krater, i den kulturelle<br />
enhetsidé som<br />
gjennom hele det 20.<br />
århundre ble forfektet<br />
fra offisielt hold i USA,<br />
og bildet av en sluttet<br />
nasjonsbygning med kjødelige idealer i grunnlovsfedrenes<br />
moralske patos sto for fall. I dag<br />
hevder en rekke teoretikere, eksempelvis Chomsky<br />
og Baudrillard, at det moderne amerikanske<br />
Happy The Man<br />
mennesket (dvs. post-kaldkrig) befinner seg i en<br />
materiell vs. åndelig driftssyklus med dialektiske<br />
funksjonsrammer, oppstått gjennom erkjennelsen<br />
av nettopp bruddet mellom realkultur og konstruert<br />
eller kunstig tradisjon. Med fokus på ungdomsgenerasjonen<br />
fra midten til enden av 1960-<br />
årene, spiller rockemusikken en særdeles stor rolle<br />
når skillelinjene skal utplasseres. Sammenligner<br />
vi eksempelvis musikk fra 1965 og 1968, vil<br />
overgangen i hørselsinntrykket slå ned umiddelbart<br />
- verden var ny! Dette bekrefter teorien om<br />
at rocken hadde en pulserende åndsforankring i<br />
den menneskelige skaperkraft. Den fulgte herav<br />
som en ren nødvendighet, men selvsagt var<br />
musikken også den gang kulturelt ansporet; den<br />
musikalske utviklingen lå betinget i ungdommens<br />
behov for å distansere seg fra gårsdagen,<br />
idet kapitalismens intenderte forbruksmønster<br />
yppet frem en markedsstrategi som krevde øyeblikkelige<br />
oppkjøp av kunstneriske nydannelser.<br />
Den amerikanske sosiologen Hank Harrison, forfatter<br />
av et omfattende verk om kulturen rundt<br />
Grateful Dead og deres samtid, reiser f.eks. metaforen<br />
om en Davids flukt fra Goliat, men en flukt<br />
i et tempo som gjør David muskuløs og rustet til<br />
likesinnet kamp mot kjempen. Harrison ser dermed<br />
rocken som kjernepunkt i hippiebevegelsens<br />
revolusjonære potensiale, og ender altså opp med<br />
å statuere musikkformens rebelske natur. Det<br />
interessante ved teorien er imidlertid at selve<br />
oppdriften i musikken stilles som forutsetning;<br />
en stagnert form kan ikke ha rock-kvalitet! Ifølge<br />
Harrison vil således enhver genuin rockemusikk<br />
være progressiv i vesen.<br />
Lift<br />
San Francisco, California, juni ‘67: brødrene Thelin<br />
fra The Psychedelic Shop, medlemmer av<br />
anarko-altruistklubben Diggers og frikommunen<br />
Family Dogg proklamerer Kjærlighetssommeren.<br />
Sted: Deadhuset på Haightstreet. Dette markerte<br />
det virkelige startskuddet for Flower Power men<br />
opphøret av den originale beat/bohemstrømningen,<br />
og langs Ashburystreet drog man en likkiste<br />
fylt med freakrekvisita – det var “Night of<br />
the Death of Hippie”. Derimot inntok nærmere<br />
50,000 fjortiser Haight-Ashburystrøket i løpet av<br />
juli, og bydelen ble et motvillig utstillingsvindu<br />
for den rare nye trenden. Turistbussene tilføyde<br />
området til reiseruten, George Harrison og kona<br />
dro på pilegrimsferd dit, “Hippie” ble kåret til<br />
månedens navn i Time <strong>Magazine</strong>. Heri avfødtes<br />
vrengebildet eller tvangsforestillingen av at dette<br />
som sådan var et kommersielt fenomen like fra<br />
begynnelsen, at der ikke fantes en ordentlig kulturell<br />
“essens” å skulle fatte, at hippier var dumme<br />
og naive og kjedelige og kjønnsløse og ufarlige,<br />
og at de artistene vi tross alt bare MÅ like<br />
fordi vi alle rimeligvis drar på arvegods av noen<br />
sort - som Zappa/Mothers, Velvet Underground,<br />
MC5 og (det talentløse, musikalsk gørrkjedelige<br />
og i samtiden ubetydelige) Iggy & the Stooges -<br />
ikke egentlig var en del av virvaret. Denne illusjonen<br />
ble et hovedanliggende for punken ti år<br />
senere; angrepsmålet, “Hippie”, var en forkledd<br />
markedsrøst som hadde forledet hele rockutviklingen<br />
opp til ‘76/’77, nå skulle den gjendrives<br />
og røskes ut med roten. Og i 2004 skal triumfen<br />
altså konsolideres på bekostning av enhver sannsynlig<br />
eller mulig videreføring av struktur,<br />
sonikk og attityd, tre utslagsgivende komponenter<br />
i rocken.<br />
I realiteten var store deler av den amerikanske<br />
psykedeliske vestkystrocken regelrett nihilistisk,<br />
både i lyd, retorikk og budskap. Gjennom sin<br />
grunnleggende uforutsigbarhet og uklare virkelighetsformidling,<br />
lyrikkens udefinerbare moralkodeks<br />
og det ofte mentalt ubestemmelige stemningsleiet,<br />
fornektet den på mange måter hele<br />
storsamfunnets ryddige verdiregister; den repre-<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 7
senterte det iverksatte kaos. Og på et tidspunkt<br />
kunne den synes altomgripende; kjøpekanalene<br />
og dagliglivet var gjennomsyret [pardon the<br />
pun!] av fargesprakende meddelelser, akademia,<br />
media og det institusjonaliserte kunstlivet ble<br />
bergtatt. Og ungdomsspråket, tonene, sto i sentrum.<br />
Jefferson Airplane var kvintessensen av SF-rocken,<br />
ikke fordi bandet var best men grunnet innholdsrikdommen<br />
i lyd og tekst. Røttene lå i folk-,<br />
blues- og jugbandmusikk, men sommeren ‘67<br />
fikk gruppen sitt gjennomslag med Somebody to<br />
Love og White Rabbit, førstnevnte en bitter kritikk<br />
av konsummenneskets selvforskyldte isolasjon,<br />
mens Rabbit var en fremstilling av LSDopplevelser<br />
med motiver fra Alice In Wonderland<br />
som bakteppe. Låten var ulik alt annet som hadde<br />
opptatt plass på salgsbarometrene i USA,<br />
ispedd meksikansk-infiltrerte og peyotedunstende<br />
harmoniseringer over en rumlende bolerorytme.<br />
Dette var langt mer ekstremt enn Beach<br />
Boys’ nybrott fra året før (Pet Sounds og Good<br />
Vibrations-singlen fra oktober ‘66), idet Airplane<br />
med White Rabbit strakte seg fra den artistiske<br />
sfæren og søkte en fysisk påvirkning av lytteren.<br />
Men dette kunne bandet kun gjøre gjennom<br />
låtens musikalske formuttrykk, ikke ved lyrikk<br />
alene. I desember slapp gruppen sin tredje LP,<br />
After Bathing at Baxter’s, hvor slagerfaktoren<br />
uteblir og alt later til å handle om fremkalling av<br />
synsforstyrrelser. Dette påviser en viss holdning;<br />
Airplane følte null trang til å gjenskape suksessen,<br />
eller var det tvert imot en utprøving av<br />
mottagelsesevnen i de store masser I flere av<br />
sangene på platen eksperimentes der med taktog<br />
rytmefigurer, skalabrytninger, temavariasjoner,<br />
dekonstruering av ostinater og fri improvisasjon.<br />
I forsiktig omskrift var dette amerikansk<br />
progressiv rock på sitt ferskeste.<br />
1968<br />
Nå inntraff det meste av musikalsk spenning på<br />
SF-scenen. Grateful Dead-bassisten Phil Lesh,<br />
med en basisgrad i trompet fra musikkakademiet<br />
i Berkeley, hyrte inn studiekameraten Tom Constanten<br />
(som hadde fremført sin første symfoni<br />
med SF Philharmonic Orchestra 16 år gammel) for<br />
å spille tangenter og håndtere magnetiske lydbånd.<br />
På Deads Anthem of the Sun finner du<br />
totalt nyskapende musique-concréte (We Leave<br />
the Castle), stram komposisjon og orkestrerte<br />
instrumentstemmer (New Potato Caboose), cutup-kollasjer,<br />
fritt improviserte forløp og avansert<br />
studiomanipulering. I april ‘68 lanserte Quicksilver<br />
Messenger Service sin debutskive, i dag en<br />
evig rock-klassiker og viden omtalt som arketypen<br />
på det etter hvert så uglesette tvillinggitarsoundet<br />
(selv om Cipollina og Duncan hadde fullstendig<br />
motstridende spillestil). Albumet avsluttes<br />
med den 12 minutter lange suiten The Fool,<br />
som etter mitt skjønn må være blant de aller tidligste<br />
eksemplene på en symfonisk rock der<br />
emblemet ikke bare gjelder overpreg og “atmosfære”<br />
men den formale struktureringen av stykket.<br />
Et mindre kjent SF-band, Mad River, brukte<br />
på sitt eponyme førstealbum tre gitarister med<br />
hver sin lydbildestilling, for å frembringe en<br />
komprimert tekstur som ofte krevde notasjoner.<br />
Låten War Goes On varer i nærmere 13 minutter<br />
og er en av periodens absolutt mest innfløkte<br />
rock-komposisjoner, en opplagt forløper til den<br />
strenge skrivepraksis Captain Beefheart introduserte<br />
året etter. Gruppen Frumious Bandersnatch<br />
(ja, disse bandene kunne det med å velge artige<br />
tituleringer) fikk aldri utgitt noen LP i sin levetid<br />
og har blitt stående som “The lost gem of<br />
SF”, men arkivmateriale (utgitt på samlealbumet<br />
Golden Sons of Libra, 2002) avslører musikernes<br />
hang til å bryte tvert med konvensjon hva både<br />
instrumental og kompositorisk standard angikk<br />
(to av medlemmene dukket senere opp i Santana<br />
og originalutgaven av<br />
Journey). Samtlige av<br />
nevnte artister delte på<br />
den ene siden dragningen<br />
mot endeløs jamming, på<br />
den andre evnen til å<br />
arrangere etter atskillig<br />
mer formelle retningslinjer<br />
enn britiske samtidige, det<br />
være seg Pink Floyd, Traffic,<br />
Procol Harum, Moody<br />
Blues eller The Nice.<br />
Harmonium<br />
Som de fleste sikkert vet,<br />
var kulturforskjellen stor<br />
mellom SF-psykedeliaen og<br />
Los Angeles. Man fikk aldri<br />
et sørlig motsvar til “The<br />
SF-sound”. Det største skillet<br />
gikk på fraværet av<br />
Pavlov’s Dog<br />
integrerte miljøer i LA; man manglet en scene<br />
der de utøvende aktørene – musikere, tilhørere,<br />
promotere, studioansatte – samhandlet om aktiviteten.<br />
I stedet var all konsertvirksomhet,<br />
radiodrift, salgs- og bransjeforhandling prisgitt<br />
et strikt forretningsargument. I SF handlet det<br />
stort sett om<br />
kultur (en av<br />
årsakene til at<br />
mengder av<br />
artister ikke<br />
debuterte før<br />
langt inn i<br />
karrieren, var<br />
at man anså<br />
kontraktpremissene<br />
som<br />
altfor kommersielle),<br />
i<br />
LA dreide det<br />
seg om marked.<br />
Politisk<br />
sett var nok<br />
dette å regne<br />
som reaksjonært,<br />
men<br />
retrospektivt<br />
blir det rimelig<br />
å understreke<br />
at disse<br />
lastene<br />
ikke utelukkende<br />
fikk negative følger. Fordi mogulene hadde<br />
liten peiling på de motkulturelle trendene, ble<br />
det opp til lobbyister fra grunnplanet, som regel<br />
de enkeltstående venyene, å fremme lovende prospekter.<br />
Dette fordret dog betydelig kjøpslåing<br />
med lokale klubbaroner, og mange av de mest<br />
relevante navnene fra LA-scenen fremviste en<br />
mer sangbasert og “vanntett” musikalsk visjon<br />
(Clear Light, Buffalo Springfield, Peanut Butter<br />
Conspiracy, The Doors osv). Der var likevel et<br />
utvalg grupper som hevet seg med henblikk på<br />
formforsøk. Kaleidoscope hadde folk som gitaristen<br />
David Lindley og den tyrkisk-fødte sangeren<br />
Saul Feldthouse i rekkene, og deres etnisk influerte<br />
syre-bluesrock bragte eklektiske perler som<br />
Seven Ate Sweet fra tredjeplaten Incredible! Kaleidoscope,<br />
sluppet sent ‘68. Bandet Spirit ble profilert<br />
ved at trommeslageren Ed Cassidy ikke bare<br />
var stefar til gitaristen Randy California (som<br />
hadde spilt med den unge og ukjente Jimi Hendrix),<br />
men at han hadde fartstid med flere konstellasjoner<br />
ledet av ingen ringere enn Thelonious<br />
Monk. Spirits pianist John Locke hadde dessuten<br />
konservatoriebakgrunn, og gruppens fire<br />
første plater (fra januar ‘68 til juni ‘70) er klassiske<br />
dømer på en pur-amerikansk proto-progressiv<br />
rock. Det samme må nok sies om Iron Butterflys<br />
kanoniske In-A-Gadda-Da-Vida, den 17<br />
minutter lange monotonitiraden av “symfoniske”<br />
gitar- og orgelriff som skapte jordskjelv i LA-rocken<br />
sommeren ‘68. HP Lovecrafts andre LP inkorporerte<br />
en strykekvartett, fire moog-synthesizere,<br />
audiogeneratorer og tonnevis med tekniske<br />
hjelpemidler, og huskes i tillegg for å være den<br />
første platen der alle involverte (musikere, produsent<br />
og studiomannskap, coverdesignere, men<br />
formodentlig ikke strykekvartetten) var i LSD-rus<br />
under innspilling - som et “eksperiment”, selvfølgelig.<br />
Et flott og svermerisk album! Sanger/<br />
sangskriveren Peter Rowan utga med gruppen<br />
Earth Opera en samling teatralske og dramatiske<br />
låter med utvidet instrumentering og bitende<br />
samfunnssatiriske tekster, på debutplaten med<br />
samme navn. Det mest legendariske av alle LAband<br />
var likevel Love. På mesterverket Forever<br />
Changes, som jeg fremdeles anser som en av historiens<br />
beste pop/rock-utgivelser, skapte gruppelederen<br />
Arthur Lee og produsenten Bruce Botnick<br />
et auditivt kosmos som ingen noensinne<br />
hadde kommet i nærheten av tidligere; låtene er<br />
varsomt arrangert etter prinsipper som sokner<br />
mer til orkestral kunstmusikk enn pop, og vekten<br />
legges på akustiske stemmeledd oppstilt mot<br />
en nøye innarbeidet strykeseksjon. Noe av det<br />
mest interessante med LPen, er at den påfallende<br />
nok vakte langt større oppmerksomhet i England<br />
enn hjemme i USA.<br />
Tre andre merkverdige plateslipp dette året var<br />
New York-baserte Vanilla Fudges andre album The<br />
Beat Goes On, United States of Americas (USA)<br />
debutskive og The Nazz’ LP Nazz Nazz. Fudge<br />
hadde et ekstatisk men oppstykket sound dreid<br />
omkring Mark Steins Hammondorgel, og fikk sitt<br />
gjennombrudd året før med en drastisk omarrangert<br />
versjon av The Supremes’ You Keep Me<br />
Hanging On, en av talløse forvridde coverlåter<br />
gruppen tok for seg. På The Beat-albumet forsøkte<br />
bandet dog å gjenfortelle flere tiår med<br />
musikkutvikling via et strukturkonsept som<br />
Side 8 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
Starcastle<br />
langt på vei utleverte den montasjeteknikken<br />
f.eks. The Residents skulle bli beryktet for. Her<br />
er vaudeville, swing, marsj- og storbandsmusikk,<br />
ballroom-vokaljazz, elektronisk, pop etc., og om<br />
ikke tonene alltid er like velklingende, hersker<br />
der liten tvil om at tiltaket i seg selv virket<br />
høyst inspirerende på senere amerikanske<br />
utskudd. USA var et avantgarde-popband anført<br />
av den komponistutdannede radikaleren Joseph<br />
Byrd, og på gruppens eneste LP, sluppet mars<br />
‘68, brukes audiogeneratorer, overstyrt cembalo i<br />
rollen som piano og vrengt fele i stedet for elgitar,<br />
pluss den himmelske sangstemmen til jazzvokalisten<br />
Dorothy Moskowitz. Utkommet er en<br />
fascinerende, hypnotisk og melodisk musikk som<br />
foregriper Portishead og Stereolab med 25 år!<br />
Bak dem fulgte flere originale, elektronisk orienterte<br />
navn som Fifty Foot Hose, Silver Apples og<br />
White Noise. Nazz var et britpop-influert band<br />
(navnet var lånt fra en småpsykedelisk Yardbirdslåt)<br />
dannet av den unge men særs kyndige gitaristen/arrangøren/produsenten<br />
Todd Rundgren.<br />
Nazz Nazz, deres LP <strong>nr</strong>. 2 (sluppet sent ‘68),<br />
avsluttes med den 11 minutter lange A Beautiful<br />
Song, et stykke symfonisk pop-rock med uvanlige<br />
modulasjoner og taktbrudd, og med vokalharmonier<br />
som tok Brian Wilson og co. ett skritt<br />
videre.<br />
1969<br />
I historieberetningen om progressiv rock, inngår<br />
gjerne ‘69 som året da stilen fant sin “ordentlige”<br />
fasong. Men nå er jo nettopp uteblivelsen av<br />
en slik definert form blant mine hovedanliggender<br />
i denne artikkelen, og derfor blir det kanskje<br />
litt fåfengt å skulle presentere noe som “avgjort<br />
prog”. Like fullt er der en håndfull amerikanske<br />
‘69-utgivelser som man fornødent må notere seg<br />
for å skjønne at trykkanalene ikke gikk ensidig<br />
fra England til USA men faktisk også motsatt vei.<br />
Blant de mer kjente finner vi naturligvis Santana<br />
og Crosby, Stills & Nash. Begge stilte ny terskel<br />
for sammensetning av ensembledynamikk og<br />
vokaldeling på sine respektive debutplater (selv<br />
om Santanas følgende par album var kvalitativt<br />
overlegne den første), noe som fikk tydelige<br />
ringvirkninger over Atlanteren. Men de tre mest<br />
interessante slippene kom fra mer obskure kanter.<br />
Seatrain hadde utspring i Boston og Chicago<br />
(bl.a. fra legendariske Blues Project), men relokaliserte<br />
til SF og lagde sin første plate på tampen<br />
av ‘68. Komplisert og virtuos rockemusikk i<br />
gjeld til både klassisk, jazz og folk, denne skiven<br />
er blant de bortglemte USA-juvelene. Et annet<br />
seriøst SF-band var It’s A Beautiful Day, kjennetegnet<br />
ved det dyktige felespillet til den forhenværende<br />
konsertfiolinisten David LaFlamme og<br />
sangeren Pattie Santos. Gruppens klassisk-påvirkede<br />
harmonikk fremgår fullkomment av første-<br />
LPen It’s A Beautiful Day (februar ‘69), en plate<br />
med uvurderlig betydning for senere europeiske<br />
progband som Earth & Fire, Curved Air, Circus<br />
2000 og Affinity. Omtrent samtidig offentliggjorde<br />
gruppen Touch det som skulle bli deres eneste<br />
album. I likhet med Seatrain var dette noe i retning<br />
av en “komplett” progressiv sound.<br />
1970 osv.<br />
I tumultene rundt oppløsningen av The Nice,<br />
banket det på døren til Keith Emerson. Utenfor<br />
sto Hendrix-batteristen Mitch Mitchell ilag med<br />
et par av sine gorillalivvakter. Han hadde møtt<br />
opp for å overtale Keith til ikke å danne sitt<br />
bebudede nye band med sjefen Jimi – det ville<br />
nemlig innebære at Mitch selv ble arbeidsledig.<br />
Skitt au, det ble ikke noe Hendrix-Emerson, men<br />
ELP (og The Nices tidligere turnéfølge King Crimson)<br />
gjorde like fullt et momentant in<strong>nr</strong>ykk på<br />
det amerikanske rockmarkedet som for alltid<br />
skulle forandre utsiktene for en viderebygging av<br />
nyvinningene man selv hadde prestert i USA.<br />
Amerikansk 70-tallsprog fikk liksom tre hender<br />
med sprikende fingre, a) den brit-influerte symfoniske<br />
rockstilen, b) en mer eksperimentell gren<br />
som overførte 60-tallets nyfikne og ofte anarkistiske<br />
holdning til samtiden og øvde sitt beste for<br />
å pløye ny mark, og c) den utadvendte popstrømmen<br />
som blandet de mykeste appellaspektene<br />
ved a) med den kreative iveren fra b), for så<br />
å lande på en helt egen nasjonal plattform - den<br />
såkalte AOR eller Midwest-sounden. I tillegg til<br />
disse klassene må nevnes noen få anomalier som<br />
stort sett har vært regnet til andre typer (jazz,<br />
fusion, folk m.m.)<br />
Av a)-klassen fantes der sannsynligvis hundrevis<br />
av oppkomlinger som aldri nådde noen vei; dette<br />
Tuxedomoon<br />
var musikk som ene og alene fikk kommersielt<br />
gjennomslag i kraft av sitt britisk-identifiserte<br />
skinn (ELP, KC, Yes, JTull og i noen utstrekning<br />
GGiant, fra 1975 også Genesis). Navn som Earthrise,<br />
OHO, Yezda Urfa, Chakra, Mirthrandir,<br />
October, Quill, Pentwater, Lift, Harlequin Mass,<br />
Albatross, Flight, The Load, Intrusion, Leviathan,<br />
Easter Island, Universe, Cathedral, Atlantis Philharmonic,<br />
Polyphony m.m. faller ikke akkurat<br />
ned mellom kjendisstolene, men samtlige fikk i<br />
det minste utgitt deler av sitt arbeid. En tilsynelatende<br />
uendelig rekke andre navn, som Arabesque,<br />
Hands, Axcraft, Infinity, Carnegie, Maelstrom,<br />
Glass, Everyhead og Intra rakk aldri over<br />
gesimsen og har kun blitt gjenstand for en viss<br />
minimal andakt nå i ettertid.<br />
Går vi til b)-klassen, blir det på nytt snakk om<br />
definisjonsspørsmål. Etter mitt syn utgjorde band<br />
med erklært arv fra banebrytende 60-tallsartister<br />
som Zappa/Mothers, Beefheart, USA, Fugs, Velvet<br />
Underground og Silver Apples (The Residents,<br />
Beaver & Krause, Pere Ubu, MX-80 Sound, Tuxedomoon,<br />
The Red Crayola, Tonto’s Expanding<br />
Head Band, Chrome, Mother Mallard) en bølge av<br />
alternativ motytelse<br />
som på mer<br />
enn ett vis tilsvarte<br />
radikale britiske<br />
og tyske band fra<br />
samme tid. Skal en<br />
unngå eller avstå<br />
fra den destruktive<br />
innsnevringen av<br />
historiebekjennelse<br />
som ligger bak<br />
enhver “riktighetsoppfatning”<br />
av<br />
stilkriterier (jfr.<br />
Turbonegers “rock’-<br />
n’roll”), må søkelyset rettes mot den semantiske<br />
rekkevidden i fortegnelser som “avantgardistisk”<br />
og “progressiv”. Disse gruppene tar i så måte sin<br />
naturlige plass ved siden av mer ordinære kandidater<br />
som dem nevnt i forrige avsnitt.<br />
Hva så med c)-klassen Vel, denne innbefattet<br />
vidgjetne storheter som Journey, Styx og Kansas,<br />
rockorkestre som havner i et slags stilvakuum om<br />
vi skal relatere uvilkårlig til de trivielle kriteriene.<br />
Derav gjør jeg heller det motsatte og viser<br />
til Jacobs fine artikler om denne musikken i <strong>Tarkus</strong><br />
<strong>nr</strong>. 23, 24 og 26. Det er på det rene at flere<br />
av bandene i denne klassen, i kontrast til de to<br />
andre, innbragte gedigne salgsfigurer. Dette kan<br />
ha forårsaket en feiltydning av at stilen i det allmenne<br />
var mer vellykket; en bør heller ta i<br />
betraktning den sannsynligvis gigantiske forekomsten<br />
av slike grupper. Kvalitative holdepunkter<br />
for de uinnvidde kan likevel være Ambrosia,<br />
Pavlov’s Dog og Utopia, glatte og svulstige i<br />
noens ører men unektelig av verdi for begrepsforståelsen.<br />
Men hvorfor har inntrykket av progressiv USArock<br />
som ikkeeksisterende fått såpass med oppslutning<br />
Trolig har det mest med historiebekjennelser<br />
av stilkriterier å gjøre, men dette dekker<br />
ikke over det faktum at helstøpte amerikanske<br />
progband som Ethos, Starcastle, Fireballet og<br />
Happy the Man aldri merket snurten av den medgangen<br />
engelske slektninger gjennomlevde. To<br />
forklaringer som duger, går på tidsrammen og<br />
den estetiske dimensjonen. Mange lovende grupper<br />
syslet først med blues, pop eller hard rock,<br />
og behøvde et år eller to på å innøve de nye<br />
impulsene etter at ELP og Yes var oppdaget i USA<br />
under sin kommersielle blomstringstid 1972-75.<br />
Eller kanskje ble man rammet av den internasjonale<br />
tilstrammingen av vinylmarkedet som kom i<br />
kjølvannet av petroleumskrisen i ‘72/73, hvorpå<br />
platebransjen ikke akkurat valgte å prioritere<br />
“ytterliggående” musikktyper. Uansett entret<br />
man scenen på et stadium der progressiv rock<br />
syntes temmelig utdatert. Med hold i sine marxistisk-analytiske<br />
grep antyder filosofiprofessor<br />
og progideolog Bill Martin på sin side en spesielt<br />
finurlig årsak (i boken Listening to the Future:<br />
the Time of Progressive Rock, 1998); det amerikanske<br />
publikums knefall for en særbritisk artsform<br />
anskueliggjorde ytterpunktet av den kultureskapismen<br />
som levde videre i forlengelse av<br />
60-årene, og eventuelle amerikanske tilskudd ble<br />
derfor ikke regnet som “autentiske”. En kultur i<br />
oppbrudd etter intense patriotiske propagandakampanjer,<br />
Vietnamkrig, Watergate-skandale og<br />
vedvarende gnisninger mellom minoriteter og<br />
generasjoner, la fluktrutene åpne. For så vidt er<br />
det helt elementært å ha denne musikkens<br />
appelgruppe i mente; progressiv rock var uomtvistelig<br />
et hvitt og pseudomaskulint middelklasseanliggende.<br />
Og så Canada, da... helt til slutt<br />
Lengre nord kan inndelingen gjøres i to hovedbåser,<br />
etter Québec- og Ontarioprovinsen, med hhv.<br />
Montreal og Toronto som kraftsentre. Nå blir dette<br />
selvfølgelig utpreget subjektivt, men jeg har<br />
Yezda Urfa<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 9
til gode å komme over et eneste Ontarioband<br />
som gikk noen av de fenomenale Québec-gruppene<br />
i næringen. Muligens var der en språklig<br />
faktor, både som ekspressiv gest i musikken og<br />
som et mer kulturdeterminert poeng, der går da<br />
ellers en bratt politisk kløft mellom provinsene<br />
som farger de fleste felt av samfunnet. Nesten<br />
alle Québec-artistene ordla seg på fransk og de<br />
speilet den utenlandske innflytelsen i tråd med<br />
et lokalt markedsbilde (Gentle Giants største lykke<br />
var å finne nettopp her!). Likevel var det fra<br />
Ontario berømthetene sprang ut, Saga, Rush,<br />
Symphonic Slam, Triumph og dess like. Forhåpentligvis<br />
kan oppdatert historieskriving og<br />
tilbakeskuende CD-slipp bøte litt på denne skaden.<br />
Alt materialet under skal være mulig å oppspore<br />
i digitalt format, om ikke akkurat hos Platekompaniet.<br />
I noen tilfeller er det uheldigvis tale om<br />
oppussede avspillinger fra vinylskiver. Dollartegn<br />
hører med.<br />
Ambrosia $<br />
En av mine yndlinger fra 70-tallets USA, et perfeksjonistband<br />
med røtter i musikken til Surf’s Upæra<br />
Beach Boys, Van Dyke Parks, Steely Dan,<br />
Zappa og Yes. Ekstremt ambisiøs, symfonisk<br />
sofistpop med innslag av de fleste tenkelige<br />
ge<strong>nr</strong>e, senere med mindre interessant AOR.<br />
Anbefalt: Ambrosia (1975)<br />
Somewhere I’ve Never Travelled (1976)<br />
Babylon<br />
Anbefalt: Babylon (1978)<br />
Florida-gruppe med forbilde<br />
i den teatralske Genesis- og<br />
VdGG-modellen. Meget melodiøst<br />
og medrivende, ofte<br />
regnet blant det beste innen<br />
amerikansk symfonisk prog.<br />
Captain Beefheart $<br />
Trenger knapt kommentar;<br />
snudde opp-ned på det<br />
meste man forbandt med<br />
rockemusikk.<br />
Anbefalt: Lick My Decals Off, Baby (1970)<br />
Shiny Beast (1978)<br />
Cathedral<br />
Platen gikk upåaktet hen i<br />
‘78, men står i dag som en<br />
av de bedre symfoniske<br />
progskivene fra datidens<br />
USA. Dramatisk og mektig<br />
musikk, velprodusert og<br />
prikkfritt fremført, selv om<br />
den noe ustødige vokalen<br />
trekker litt ned i mine ører. KC, Yes og Genesis<br />
satt merker i dem.<br />
Anbefalt: Stained Glass Stories (1978)<br />
Conventum (Canada/Quebec)<br />
Arnested for herrene Rene<br />
Lussier, Andre Duchesne og<br />
Jean-Pierre Bouchard, et<br />
gitarbasert (fire stk.!)<br />
ensemble som skapte nydelige,<br />
dog svært avanserte<br />
harmoniske broderier i et<br />
nesten RIO-aktig lydlandskap.<br />
Gjenoppstod på 80-tallet som Les Quatre<br />
Guitaristes de L’Apocalypso-Bar.<br />
Anbefalt: A L’Affut D’Un Complot (1977)<br />
Dixie Dregs<br />
Anbefalt: Freefall (1976)<br />
Steve Morses fusionband.<br />
Skilte seg fra de fleste på<br />
dette feltet, ved sin flørt<br />
med diverse roots-musikk<br />
(C&W, bluegrass etc).<br />
Et Cetera $ (Canada/Québec)<br />
Deres eneste plate er et<br />
absolutt must for GGiantfans,<br />
da denne ventelig er<br />
den ypperste av alle GGdisiplene<br />
fra Québec-scenen.<br />
Raffinerte arrangementer i<br />
et tett stilet men likevel<br />
svalt lydbilde, prydet med<br />
både mannlig og kvinnelig vokal (på fransk), obligatorisk<br />
clavinet og merkbare jazzislett.<br />
Anbefalt: Et Cetera (1976)<br />
Ethos<br />
Disse ble spådd en langvarig karriere i amerikansk<br />
musikkliv (Rolling Stone <strong>Magazine</strong> skal angivelig<br />
ha elsket Ethos). Dessverre gjentok den velkjente<br />
historien seg, og tiden gikk fra dem. Men gruppen<br />
øvde trykk på symfoniske undergrunnsband i USA,<br />
eksempelvis Cathedral og Surprise, og har blitt<br />
stående som et av de mest lovende i sitt slag fra<br />
perioden. Musikken trakk veksler på KC og<br />
Genesis.<br />
Anbefalt: Ardour (1976)<br />
Open Up (1977)<br />
Fireballet<br />
Første-LPen inneholder bla.<br />
en selvsnekret versjon av<br />
Mussorgskijs verk, og er produsert<br />
av Ian McDonald<br />
(KC). Gøyalt og meget bra<br />
spilt, men ikke akkurat det<br />
mest aktverdige påfunnet<br />
sett med dagens kunstneriske<br />
øyne. På andreskiven brukes strykere og blåsere<br />
for å frembringe en mye glattere symfopop-lyd,<br />
tydelig inspirert av Ambrosia. Selv om sistnevnte<br />
album er mer ujevnt, er der en intelligens i deler<br />
av materialet som i mine ører langt overgår debuten!<br />
Anbefalt: Night on Bald Mountain (1975)<br />
Two, Too (1977)<br />
Grits<br />
Høyt anerkjent i hjemtraktene<br />
rundt Washington DC,<br />
med en blanding av hjertefølte<br />
poplåter og gjennomkomponert<br />
instrumentalprog.<br />
Bandets harmonikk var<br />
informert av både moderne<br />
jazz, amerikansk folketone<br />
og nyere klassisk musikk. Steve Feigenbaum, mannen<br />
bak nåtidens viktigste proglabel (Cuneiform),<br />
tilskriver Grits hovedæren for sin utvidede musikkinteresse;<br />
han var en personlig venn av keyboardisten<br />
Rick Barse, som døde av kreft i 2002.<br />
Anbefalt: Rare Birds (1997; innsp. ‘76)<br />
Gypsy<br />
Protoprog med til dels lange<br />
låter og storstilte arrangementer.<br />
Pionerer som bidrar<br />
til å bevise at der fantes<br />
mengder av kloke hoder selv<br />
før den britiske proginvasjonen.<br />
Som så mange andre<br />
slike artister gikk gruppen<br />
etter hvert hen og ble et rent AOR-tiltak.<br />
Anbefalt: Gypsy (1970)<br />
Hampton Grease Band<br />
Dette albumet er fabelaktig.<br />
HGB (må ikke forveksles med<br />
Joe Cockers Grease Band)<br />
hadde søkt å få utgitt musikk i<br />
lengre tid da Columbia, sultne<br />
på en ordentlig storsuksess fra<br />
den merkelige undergrunnen,<br />
endelig signerte kvintetten på<br />
etteråret 1970. Music to Eat ble den største salgskatastrofen<br />
i kompaniets historie, et dobbeltalbum<br />
dominert av låter som helst varte i 20 minutter og<br />
besto av ville improvisasjoner og styrtende ensemblespill,<br />
med tekster hentet fra bl.a. et leksikon, et<br />
atlas og baksiden av en sprayboks. Det sier seg selv<br />
at Columbia ikke skjønte hvilket band det var snakk<br />
om; markedsføringen var da også tilsvarende slett<br />
etter plateslippet, f.eks. måtte man som regel oppspore<br />
LPen i seksjonene over “Comedy, Song &<br />
Dance” i musikkforretningene! Gruppen var påvirket<br />
av Zappa og Beefheart, og hadde det gnistrende<br />
gitarspillet til Glenn Phillips som fremste varemerke.<br />
Anbefalt: Music To Eat (1971)<br />
Hands $<br />
Kanskje det aller mest kritikerroste<br />
arkivmaterialet som<br />
har blitt luket frem fra 70-<br />
tallets hyllestøv, et formidabelt<br />
band med broket<br />
besetning som aldri fikk<br />
sluppet noe i sin opprinnelige<br />
levetid (gruppen er gjenopplivet nå). Hands<br />
takker KC, Yes, JTull, GGiant og Zappa i omslagsfolderen<br />
på CDen. Alle elementene høres i musikken<br />
deres, men her er like fullt masser av variasjon<br />
og karakterstyrke.<br />
Anbefalt: Hands (1996; innsp. ‘76-’78)<br />
Happy the Man $<br />
Side 10 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
Selv om samtiden i noen grad visste å verdsette<br />
dem (i hvert fall på østkysten av USA), forble HtM<br />
et utpreget kultband. Det ryktes faktisk at diskografien<br />
deres solgte bedre på 90-tallet enn den<br />
gang, og gruppen har vært gjenforent ved et par<br />
anledninger – dessverre uten tangentmesteren Kit<br />
Watkins. HtM spilte symfonisk rock med markant<br />
jazzbrodd, og har vært skoledannende med dette<br />
soundet.<br />
Anbefalt: Happy the Man (1977)<br />
Crafty Hands (1978)<br />
Harmonium $ (Canada/Quebec)<br />
Kanskje det mest fremgangsrike progressive prosjektet<br />
i Québec, med forbausende høye salgstall.<br />
Nyanser av Genesis og Gentle Giant, men så<br />
avgjort med egen personlighet. Oppfinnsom og<br />
høyst overbevisende samhandling mellom mellotron<br />
og 12-strengere, men knapt et trommesett i<br />
sikte. Klassiske skiver.<br />
Anbefalt: Les Cinq Saisons (1975)<br />
L’Heptade D’Harmonium (1977)<br />
Jasper Wrath<br />
Slapp en bra LP med psykedelisk<br />
protoprog (litt i<br />
Sugarloaf- og Santana-land)<br />
i 1971, men befant seg<br />
etter hvert i gråsonen ml.<br />
kløktig symfonisk rock og<br />
klisne AOR-ballader. På sitt<br />
beste hadde bandet åpenbare<br />
fellestrekk med Ethos.<br />
Anbefalt: Anthology 1969-76 (1997)<br />
Kansas<br />
USAs mest vellykkede semi-progband (Livgren og<br />
Walsh slapp aldri heavyrock- og pop-aspirasjonene).<br />
Alle platene t.o.m. Point of Know Return (‘78)<br />
inneholder stilige øyeblikk, men har også mangfoldige<br />
kilder til frustrasjon. Proto-Kaw var<br />
Livgrens opprinnelige Kansas-konstellasjon, hvor<br />
eksperimenter med form og harmonikk sto mer på<br />
dagsorden.<br />
Anbefalt:<br />
Lift<br />
Proto-Kaw – Early Recordings from<br />
Kansas 1971-73 (2002)<br />
Song for America (1975)<br />
Leftoverture (1977)<br />
Smått berømt album med<br />
distinkt låtmateriale og mye<br />
flott Hammond og mellotron-spill.<br />
Helling mot Yes<br />
og Genesis.<br />
Anbefalt: Caverns of Your Brain (1977)<br />
Maneige (Canada/Quebec)<br />
Det eneste progbandet jeg kjenner til hvor samtlige<br />
medlemmer hadde musikkutdannelse (gruppen ble til<br />
ved konservatoriet i Montreal). Merker av såkalt<br />
kammerrock i det tidligste stoffet, med vekt på<br />
akustisk instrumentering (piano, fløyte, saksofon,<br />
stemt slagverk) og kun unntaksvis med vokal (på Les<br />
Porches). I likhet med andre Québec-grupper hadde<br />
Maneige lyttet tett til Gentle Giant, men hadde mer<br />
av en seriøs klassisk aura over seg. Fine plater.<br />
Anbefalt: Live Montreal 1974/75 (1998)<br />
Les Porches de Notre-Dame (1976)<br />
Ni Vent... Ni Nouvelle (1977)<br />
Mirthrandir<br />
Helt ukjent, inntil Greg<br />
Walkers selskap Syn-Phonic<br />
gjenutga For You 20 år<br />
senere. Møysomt utarbeidet<br />
symfonisk-progressiv rock<br />
med enkelte hint til GGiant<br />
og Yes.<br />
Anbefalt: For You the Old Women (1976)<br />
Morse Code (Canada/Quebec)<br />
Begynte som popgruppe<br />
med navnet Morse Code<br />
Transmission, forsøkte seg<br />
deretter på mer typisk progrock.<br />
Også her en viss<br />
GGiant-gjeld, men ikke så<br />
fremtredende som hos f.eks.<br />
Maneige, Et Cetera eller<br />
Pollen. Gruppen var blant hovedreferansene for et<br />
senere kanadisk band, Ontario-baserte True Myth.<br />
Anbefalt: Procréation (1976)<br />
Mu<br />
Kvartetten til den utenomjordisk<br />
talentfulle sanger/<br />
sangskriveren Merrell<br />
Fankhauser. Mu kunne skilte<br />
m. bl.a. gitaristen/saksofonisten<br />
Jeff Cotton (aka<br />
Antennae Jimmy Semens),<br />
som hadde gjort sitt for å<br />
omdefinere rock med sin innsats på Captain<br />
Beefhearts Trout Mask Replica (etter først å ha<br />
blitt oppdaget mens han imiterte spurver i en<br />
busk, ikledd kjole). Nå var det heller tale om en<br />
personlig slags melodiøs bluesrock med progressive<br />
vibrasjoner, sterkt preget av bl.a. cajunmusikk og<br />
bandets meditative hippietilværelse. Mu tok siden<br />
opphold på Maui (Hawaii), hvor Fankhauser & co.<br />
drev en papayaplantasje for å finansiere musikkarrieren.<br />
En av mine favorittplater fra periodens USA.<br />
Anbefalt: Mu (1971)<br />
The Muffins $<br />
Min «øde-øy» plate<br />
Hamadryad<br />
Conservation of Mass (2001)<br />
Av og til så kommer det et oppsiktsvekkende<br />
debutalbum, og deretter langt dårligere oppfølger,<br />
eller ingen oppfølger. Yezda Urfa med<br />
nydelige Sacred Baboon er et eksempel på sistnevnte.<br />
Hvor Kanadiske Hamadryad går vet jeg<br />
ikke. Det jeg vet er at deres debut-CD<br />
Conservation Of Mass som ble sluppet på<br />
Unicorn Record i 2001, var en utgivelse jeg<br />
hadde tatt med meg på en øde øy. Den har<br />
absolutt alt et ”Proghead” kan ønske seg. Var<br />
bare måtelig imponert ved første gangs<br />
gjennomhøring. La den til side en stund, men<br />
tok den så frem igjen. Da var jeg fanget, og<br />
den har siden ikke vært ute av spilleren min.<br />
Nå skal det tillegges her at jeg har et magasin<br />
med plass til fem CD-er. At den har bosatt seg i<br />
spilleren er et kvalitetsstempel, da jeg er en<br />
rastløs sjel stadig på jakt etter ny og spennende<br />
musikk.<br />
Det er et enormt vell av stilarter, noe som<br />
ofte gjør at en CD blir uten sammenheng. En<br />
underliggende stil avverger denne faren her, og<br />
skaper et helstøpt kjempealbum. Åpningen<br />
Eternal Loop, en 49 sekunders deilig støyende<br />
tape loop .Denne følges opp av Amora Demonis<br />
som er en prog-metall låt, men med psykedelisk<br />
citar, noe som gir en indikasjon om hva<br />
som følger. De fire påfølgende sporene flyter<br />
sammen til et slags egen konsept. Gjerne en<br />
slags russisk dokke i dokke konsept. Starter<br />
med et al cappella stykke på 23 sekunder som<br />
heter Carved In Rust, med klare hint til Gentle<br />
Giant eller Echolyn. Denne glir smygende over i<br />
Still They Laugh part 1. En dash av Flower<br />
Kings kan anes i dette sporet, som beste kan<br />
oppsummeres som psykedelisk. Neste ut er The<br />
Second Round, som starter med nydelig<br />
Hammondorgel, for så å alternere mellom<br />
metallisk raspende gitar, og Echolyn-vokal.<br />
Siste del av dette konseptet er Still They Laugh.<br />
Her blir det rimelig psykedelisk, og den glitrende<br />
avslutningen får en til å lure på om en<br />
har fått i seg noen sentralstimulerende midler!<br />
Velger å avslutte den mer inngående beskrivelse<br />
av enkeltlåter her. Som nevnt har denne<br />
utgivelsen absolutt alt for et ”proghead”. Det er<br />
masse luftig mellotron,<br />
pirrende basspilling,<br />
Canterbury partier, spennende<br />
gitarsoli som kan<br />
høres ut som Allan<br />
Holdsworth spiller<br />
speedmetal. På<br />
kuttet The Second<br />
Coming er det vokal og<br />
gitar som har hentet mange<br />
elementer fra folkprog. Dette er<br />
et utrolig album, som jeg bare må<br />
anbefale på det varmeste. Og tro<br />
meg, jeg har hørt mange album<br />
opp gjennom årene. Er det noe på<br />
denne CD-en du ikke blir<br />
like he<strong>nr</strong>ykt over, så<br />
bare vent litt, og<br />
noe nytt og<br />
spennende dukker<br />
snart opp.<br />
Ulf Backstrøm<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 11
E-Mail: Odd@progrock.no • Tlf:712 76 932<br />
progrock.no er en videreføring av Oddity Music.<br />
Oddity finnes ikke lenger -<br />
men det gjør progrock.no!!<br />
CD NYHETER<br />
Anekdoten Nucleus (Remasteret) 179,00<br />
Ahvak Ahvak 179,00<br />
Aunt Mary Aunt Mary 129,00<br />
Aunt Mary Live reunion 129,00<br />
Bone uses wrist grab 179,00<br />
Curlew Mercury 179,00<br />
Djam Karet A night for Baku 179,00<br />
Focus Critical guide (dvd) .229,00<br />
Glasshammer Shadowlands 179,00<br />
Guapo Five suns 179,00<br />
Lindh, Pär Dreamsongs from the midle 179,00<br />
Lucifer Was Blues from hellah 179,00<br />
Miller, Phil All that 179,00<br />
Morse, Steve Major impacts 2 179,00<br />
Now We've Got Members Le jardin 129,00<br />
Pain Of Salvation 12:5, live 179,00<br />
Pallas Sentinel (ArtCollector) <br />
Panzerpappa Farlig vandring 159,00<br />
Pinhas, Richard Tranzition 179,00<br />
Prudence 11/12-75 (2cd) 199,00<br />
Ritual Ritual (Remasteret) 179,00<br />
Roine Stolt -Flower King (ArtCollector) <br />
Spock's Beard Beware of darkness (Rem) 179,00<br />
Spock's Beard Kindness of (Rem) 179,00<br />
Spock's Beard The light (ArtCollector) <br />
Spock's Beard The light (Remasteret) 179,00<br />
Talisma Corpus179,00<br />
Thinking Plague A history of 179,00<br />
Threshold Critical energy (2cd + dvd) .349,00<br />
Threshold Critical energy (2cd) 229,00<br />
Threshold Critical energy (dvd) 229,00<br />
Threshold Extinct instinct (Rem) 179,00<br />
Thule Natt 129,00<br />
Tiles Fence the clear (Rem) 179,00<br />
Tiles Present of minds (Rem) 179,00<br />
Tiles Tiles (Rem) 179,00<br />
Tirill A dance with the shadows 189,00<br />
Trettioåriga Kriget Elden av år 179,00<br />
Trettioåriga Kriget Glorious war 179,00<br />
Trion -ortoise 179,00<br />
Vanden Plas Far off grace (Rem) 179,00<br />
Vanden Plas The god thing (Rem) 179,00<br />
Wetton, John Amorata (dvd) 229,00<br />
Wyatt, Robert Solar flares burn 179,00<br />
Og disse selger og selger og selger!!<br />
Anekdoten Gravity 179,00<br />
Bigelf Closer to doom 99,00<br />
Brand X Unorthodox behaviour 99,00<br />
Camel A nod and a wink 179,00<br />
Citicen Cain Playing dead 179,00<br />
Echolyn Cowboy poems free 179,00<br />
Echolyn Suffocating the bloom 179,00<br />
O.S.I. Office of strategic influence 159,00<br />
Paatos Timeloss 150,00<br />
Spocks Beard Feel euphoria (Ltd) 199,00<br />
Änglagård Epilog 179,00<br />
Änglagård Hybris 179,00<br />
Norske progklassikere<br />
Adventure Adventure 159,00<br />
Aunt Mary Aunt Mary 129,00<br />
Aunt Mary Janus129,00<br />
Aunt Mary Live reunion 129,00<br />
Aunt Mary Loaded 129,00<br />
Aunt Mary The best of 129,00<br />
Circles End In dialogue with…, 159,00<br />
Dream Get dreamy 129,00<br />
Folque Folque 129,00<br />
Junipher Greene Friendship 129,00<br />
Panzerpappa Hulemysteriet (CDR) 79,00<br />
Panzerpappa Passer gullfisk (CDR) 79,00<br />
Prudence Tomorrow may be… 129,00<br />
Ruphus Coloured dreams (2cd) 159,00<br />
Ruphus New born day 129,00<br />
Saft 1971/1996 (2cd) 159,00<br />
Zoltan, Eddy Spelemannen .129,00<br />
<strong>Tarkus</strong>abonnenter har 10% rabatt på<br />
altvi har innen progrock<br />
(gjelder ikke demo-CD)<br />
Og på Norsk Prog-Rock Diskografi skjer det<br />
stadig forandringer. Oppdateringer skjer nesten<br />
daglig, masse ny info. Sjekk registeret på våre<br />
hjemmesider på denne adressen:<br />
www.progrock.no<br />
Kritikerne har alltid beundret dem. Muffins spilte<br />
opp og ned på østkysten, og oppnådde stort ry<br />
med sin fusjon av eksperimentell jazz og rock.<br />
Innfløkt og impulsiv på en og samme tid, musikken<br />
forente Zappa-, Weather Report-, Soft<br />
Machine- og Magma-inntrykk i en nedstrippet<br />
ensembleenhet. Gruppen sto for noen av de største<br />
instrumentale enkeltprestasjonene innen USprog,<br />
og markerte det nærmeste amerikanske<br />
berøringspunkt med den ellers eksklusivt europeiske<br />
RIO-bevegelsen.<br />
Anbefalt: Manna/Mirage (1977)<br />
Open City (1986; innsp. ‘77-’80)<br />
MX-80 Sound<br />
Disse spilte nesten en form<br />
for støyrock, mange år før<br />
stilen ble befestet gjennom<br />
NoWave-bandene i New York<br />
(DNA, Mars, Sonic Youth<br />
osv). Samtidig var der åpenbare<br />
referanser til bl.a.<br />
Beefheart, Red Crayola og<br />
Hampton Grease Band. MX-80 Sound, som senere<br />
ble nevnt som en vesentlig inspirasjonskilde for<br />
tidlige postrock-artister (deriblant legendariske<br />
Slint), ble ledet av gitaristen Bruce Anderson.<br />
Anbefalt: Hard Attack (1977)<br />
Out of the Tunnel (1979)<br />
Opus 5 (Canada/Quebec)<br />
Enda et utmerket GGiantpåvirket<br />
band fra denne provinsen,<br />
her også med tydelige<br />
sveip av Canterburylyden.<br />
Et uheldig sjeldent album.<br />
Anbefalt: Contre-Courant (1976)<br />
Pavlov’s Dog<br />
Gruppen kunne blitt enorme<br />
i hjemlandet, hvis bare<br />
vokalist og frontfigur David<br />
Surkamp hadde tonet ned<br />
det artistiske ambisjonsnivået<br />
og moderert stemmeprakten.<br />
Heldigvis gjorde<br />
han ikke dét. Ved siden av<br />
Ambrosia var Pavlov’s Dog det mest vellykkede<br />
progpopbandet i USA på 70-tallet, men etter min<br />
mening er det kun LPen under som har overlevd<br />
aldringen.<br />
Anbefalt: Pampered Menial (1975)<br />
Pollen $ (Canada/Quebec)<br />
Dessverre slapp gruppen kun<br />
denne ene platen. Mesterlig<br />
symfonisk prog et sted<br />
mellom Gentle Giant og KC,<br />
med franske tekster.<br />
Anbefalt: Pollen (1976)<br />
Polyphony<br />
Et av de første virkelig bra<br />
symfonisk-progressive albumene<br />
fra USA, med fremragende<br />
produksjonsverdier.<br />
Musikken sentreres rundt<br />
dynamisk samspill mellom<br />
Hammondorgel, mini-moog<br />
og overstyrt gitar, med god vokal. Klar gjeld til<br />
ELP.<br />
Anbefalt: Without Introduction (1972)<br />
Ram<br />
Høres innimellom ut som en<br />
videreføring av ideene til<br />
raffinerte 60-tallsband som<br />
Earth Opera og Seatrain,<br />
men har også paralleller til<br />
JTull, Gnidrolog og tidlig<br />
VdGG. Saksofon, el-gitar og<br />
mellotron er bærende instrumenter<br />
på albumet, som på ingen måte lyder<br />
“typisk” amerikansk.<br />
Anbefalt: Where (In Conclusion) (1973)<br />
The Red Crayola<br />
Denne viktige gruppen ble<br />
dannet allerede i 1966, med<br />
den nytenkende gitaristen<br />
Mayo Thompson i førerhuset.<br />
Debutalbumet Parable<br />
of Arable Land (‘68) er siden<br />
blitt anerkjent som den første<br />
friimprov-rockplaten,<br />
men bandet har aldri gjentatt seg. På 70- og 80-<br />
tallet var artister som Residents, Chrome, Etron<br />
Fou Leloublan, MX-80 Sound, The Work og Pere<br />
Ubu sterkt influert av Crayolas (tidvis stavet med<br />
‘K’) ulike innfallsporter til avantrocken. På Soldier<br />
Talk står formeksperimentene i høysetet, og<br />
musikken er komplisert, krass og helt sinnsforvirret,<br />
iblant med vage RIO-avskygninger.<br />
Anbefalt: Soldier Talk (1978)<br />
The Residents<br />
Ved siden av Zappa og Beefheart er dette det<br />
mest enestående fra avantgardehold i USA.<br />
Naivistisk tullepop, temakollasjer og cut-ups,<br />
storbandsdisco, komponerte passasjer, you name<br />
it. Fingerprince er en av deres mest vidtfavnende<br />
utgivelser.<br />
Anbefalt: Meet the Residents (1974)<br />
Fingerprince (1976)<br />
Not Available (1978)<br />
Return to Forever<br />
Chick Corea flesker til med aktiv fusion i hhv.<br />
høyoktan- og semisymfonisk utgave. På Hymn kan<br />
du høre den briljante gitaristen Bill Connors,<br />
mens Romantic har mye bra synthspill.<br />
Anbefalt: Hymn of the Seventh Galaxy (1973)<br />
Romantic Warrior (1976)<br />
Side 12 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
Rush (Canada)<br />
Basspillende smurfvokalist<br />
og Ritenour-wannabe møter<br />
kapitalist-objektivistisk hockeysveispionér-trommis,<br />
og<br />
sammen kler de seg i silkedrakter,<br />
kliner på en hel del<br />
lebepomade og folder<br />
armene for et fotografi som<br />
ene og alene forklarer den “progressive rockens”<br />
sammenbrudd på 70-tallets andre halvpart (vennligst<br />
jfr. baksiden på 2112). Røsk sammen et sett<br />
noenlunde spennende tema, arranger dem littegranne<br />
skjevt og still dem opp på rad, og VIPS! -<br />
så har du en passende “progressiv” intro (jfr.<br />
Xanadu). Men det er helt OK, trioens suksess forteller<br />
mer om mentalitet og tilstand innen heavymetal-ge<strong>nr</strong>en<br />
enn den gjør om progrock som selvstendig<br />
uttrykksform (langt de fleste Rush-fans<br />
aner visst ingenting om Yes, KC og ELP). Gruppen<br />
har gjort oss mang en bjørnetjeneste, men det<br />
blir irrasjonelt å ikke gi dem innpass på listen.<br />
Anbefalt: Permanent Waves (1980)<br />
Saga (Canada)<br />
I likhet med trioen over,<br />
hører ikke disse blant mine<br />
musikalske stjerner fra<br />
Canada. Men i tiden ‘77-’80<br />
lagde gruppen flere fine<br />
låter med mer eller mindre<br />
“progressiv” tilbøyelighet.<br />
Anbefalt: Images at Twilight (1979)<br />
Seatrain<br />
LPen ble spilt inn i perioden<br />
oktober-desember 1968, noe<br />
som gjør den til en av de<br />
tidligste gjennomførte progskivene<br />
herfra (sammen med<br />
Touch). Musikken er krystallklart<br />
produsert og fremføres<br />
av særdeles dyktige folk<br />
med bakgrunn fra bl.a. jazz og bluegrass, og<br />
arrangementene når uante høyder for sin tid. Der<br />
råder en folk-sensibilitet over mange av låtene,<br />
men dette er i fremste rekke et rent progalbum. I<br />
tittelkuttet anes tilmed frøet til GGiant – stemmen<br />
til John Gregory lyder endatil skremmende lik<br />
Kerry Minnears! Besetningen omfattet bl.a. saksofon,<br />
fløyte og fiolin.<br />
Anbefalt: Sea Train (1969)<br />
Spirit of Christmas (Canada)<br />
Utgikk fra protoprogbandet<br />
Christmas, som i sin tid<br />
avløp fra det psykedeliske<br />
Reign Ghost. Lies to Live By<br />
er kanskje den beste prog-<br />
LPen fra Ontario-provinsen,<br />
en melodisk mettet rute<br />
gjennom et terreng hvor<br />
storslått rock og orkestrale viser smelter i hop.<br />
Relansert på Laser’s Edge-labelen på 90-tallet,<br />
men for lengst ute av produksjon nå.<br />
Anbefalt: Lies to Live By (1974)<br />
Starcastle<br />
Overlesset produksjon (kun<br />
Utopia gikk lengre), mettet<br />
bruk av lyriske og instrumentale<br />
klisjeer, omslagskunst<br />
fra langt utenfor<br />
galaksen og noe som minner<br />
om en bastant avstandtagen<br />
fra alt med snev av egenart – Starcastle var USAs<br />
mest utskjelte progrockband. Gruppens høydepunkt<br />
forløp parallelt med punkens gjennombrudd<br />
i England, og dette har nok hatt sitt å si for<br />
ettertidens bedømning. Men susende festlig, til<br />
tross for (eller ikke minst på grunn av!) det famøse<br />
Yes-plagiatet. Bandets tilnærming har vært kalt<br />
“Neon-prog”.<br />
Anbefalt: Fountains of Light (1977)<br />
Surprise<br />
Romslig symfonisk konseptrock<br />
med space-tendenser.<br />
Masse bra synth- og gitararbeid<br />
på deres eneste album.<br />
Anbefalt: Assault on Merryland (1977)<br />
The Third Estate<br />
Enigmatisk gruppe som på<br />
en måte var langt før sin<br />
tid, med et drømmende,<br />
“goth-psykedelisk” sound<br />
som skulle få voldsomt<br />
gjennomslag i Storbritannia<br />
på 80-tallet (tenk navn som<br />
Cocteau Twins, Dream<br />
Academy, tidlig Dead Can Dance). Men i virkeligheten<br />
var bandet et forsinket utskudd av 60-tallet,<br />
og her lever de mest esoteriske hippiespasmene<br />
i beste velgående. Mye velklingende samspill<br />
mellom akustiske og elektriske gitarer, mannlig og<br />
kvinnelig sang, lange og rikholdige låter.<br />
Anbefalt: Years Before the Wine (1976)<br />
Touch<br />
Sagnomsust, av mange holdt<br />
for å være det første “reelle”<br />
progbandet i USA. Ikke<br />
godt å si, men platen kaster<br />
så definitivt lys over<br />
omfanget av den amerikanske<br />
undergrunnsscenen.<br />
Fantasifulle låtbygninger og<br />
godt instrumentalt håndverk, især vokalen er noe<br />
for seg selv. Linjer til Procol Harum, Moody Blues<br />
og de mer viderekomne vestkystbandene (It’s A<br />
Beautiful Day, Frumious Bandersnatch).<br />
Anbefalt: Touch (20/20 Sound) (1969)<br />
True Myth (Canada)<br />
Blant de første band på det<br />
nordamerikanske kontinent<br />
som nyttet 100% digitalt<br />
innspillingsutstyr. Musikken,<br />
som ligger i et tolerabelt<br />
“Yes/GGiant-goes-morepop”-hjørne,<br />
har imidlertid<br />
ikke tatt skade av denne<br />
teknologiske behandlingen.<br />
Anbefalt: True Myth (1979)<br />
Tuxedomoon<br />
Et av de mest innflytelsesrike<br />
kunstrock-orkestrene i<br />
USA på denne tiden, ilag m.<br />
bl.a. Suicide og Residents.<br />
Tuxedomoon (på folkemunne<br />
Man-machines gone mad, en<br />
vri på Kraftwerk-platityden)<br />
var anført av de klassisk<br />
utdannede multiinstrumentalistene Blaine<br />
Reininger og Peter Principle, og søkte en mellomting<br />
av det elektroniske og akustiske. Alskens<br />
uvanlige instrumentkombinasjoner (f.eks. bratsj<br />
og vocoder), uortodoks fragmentering, lumske<br />
stemninger. Denne stilen skulle senere få tilnavnet<br />
Artwave.<br />
Anbefalt: Half Mute (1978)<br />
Desire (1980)<br />
(Todd Rundgren’s) Utopia<br />
Neste gang noen etterspør<br />
en definisjon av “pompøs<br />
rock”, spill dem Utopia. I en<br />
tid der det er aldeles korrekt<br />
å være ukorrekt, er det i<br />
grunnen pussig at ikke flere<br />
lytter til toner som dette.<br />
Rundgren eide få estetiske<br />
begrensninger, og dette fremgår særlig av den<br />
eksemplariske skiven under.<br />
Anbefalt: Ra (1977)<br />
Yezda Urfa $<br />
Anbefalt: Sacred Baboon (1976)<br />
Zappa & the Mothers $<br />
Virtuose spøkefugler med<br />
visse spor av Gentle Giant<br />
og Yes. Varmblodig, kynisk<br />
og dyrisk farseprog med høy<br />
aktelse for melodisk klarhet.<br />
Presumptivt rockhistoriens største teoretiske innovatør.<br />
Noe av den mest krevende musikken overhodet<br />
skrevet, uansett ge<strong>nr</strong>e, kom fra Zappas<br />
hånd. Jeg kunne selvsagt ha nevnt ytterligere 10-<br />
12 utsøkte skiver, men disse fire viser ham i et<br />
avansert (dog relativt tilgjengelig) rock/jazz-grenseland<br />
og – aller viktigst – i en noenlunde konsistent<br />
bandkontekst. Perioden 1967-75 var ellers<br />
Zappas gullalder.<br />
Anbefalt: Burnt Weeny Sandwich (1969)<br />
Hot Rats (1969)<br />
The Grand Wazoo (1972)<br />
Roxy & Elsewhere (1974)<br />
Tre nye Jethro Tull remastere er ute nå;<br />
Bursting Out, Stormwatch og A<br />
Anthony Phillips Archive Collection Volume<br />
Two blir gitt ut 26. april 2004. Det er på ny<br />
en dobbel CD med tidligere uutgitt stoff innspilt<br />
i perioden 1971 til 1988.<br />
Metaphor har et nytt album, Entertaining<br />
Thanatos, ute nå. På grunn av plassmangel<br />
må anmeldelsen av plata dessverre utestå til<br />
neste nummer.<br />
Anekdoten har remastret andrealbumet<br />
Nucleus som også har fått et bonus-spor,<br />
det tidligere uutgitte Luna Surface.<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 13
Mer 60-tallsmusikk for progfans<br />
20 perler fra britisk psykedelia<br />
I forrige utgave av <strong>Tarkus</strong> presenterte vi<br />
10 essensielle album fra britisk psykedelia.<br />
Men vel så viktig som albumet var<br />
singleplaten på den tid, så for at ikke alle<br />
disse singlene skal forbi glemt presenterer<br />
vi denne gangen 20 utvalgte singler.<br />
Sven Eriksen<br />
V<br />
i skrev i etterordet til del 1 av artikkelen at<br />
vi denne gang skulle ta for oss band som<br />
aldri fikk gitt ut LPer. Dette er bare delvis<br />
riktig, da over halvparten av disse 20 bandene og<br />
soloartistene faktisk fikk gitt ut LP-plater. Men<br />
ingen av de utvalgte låtene var i sin tid å finne<br />
på LP, og mange av dem kan fortsatt bare spores<br />
opp på tildels utilgjengelige samlinger.<br />
Når jeg har valgt ut disse 20 “perlene” har jeg<br />
bevisst forsøkt å styre utenom de største kommersielle<br />
slagerne. Låter som Itchycoo Park,<br />
Blackberry Way, Let’s Go To San Francisco, San<br />
Franciscan Nights, Sunshine Superman, Purple<br />
Haze, Sunshine Of Your Love og A Whiter Shade Of<br />
Pale, for å nevne noen, er allerede tatt med i så<br />
mange samlinger at jeg så ingen grunn til å gjenta<br />
dem her. Jeg har i stedenfor gått litt utenom<br />
de mest kjente låtene og gjort et utvalg som jeg<br />
tror vil appellere også til fans av progressiv rock.<br />
Jeg har også unngått å plukke ting fra de platene<br />
som ble presentert sist, selv om ett og<br />
annet av bandene dukker opp også nå. Låtene<br />
presenteres i en slags alfabetisk rekkefølge, her<br />
gjelder ingen rangordninger.<br />
Så vær på ny velkommen inn i en verden av<br />
høyttravende tekster, baklengsgitarer, sammenklipte<br />
lydbånd, phasing, sitarer og mellotroner,<br />
wah wah-pedaler og alskens mer eller mindre vellykkede<br />
lydeksperimenter. Med andre ord: 20<br />
perler fra britisk psykedelia!<br />
23RD TURNOFF<br />
michael angelo (1967)<br />
Vi starter rett på en av de mest obskure bandene<br />
i denne samlingen. De var fra Liverpool og gruppenavnet<br />
ble til fordi avkjørselen til Liverpool er<br />
den 23. på veien fra London. Michael Angelo er<br />
en ganske enkel, melankolsk og drømmende låt<br />
med svevende orgel, myk gitar og et trompetspill<br />
som får tankene til å gå litt i retning av Penny<br />
Lane. Det toppes av en lys, litt forsiktig vokal,<br />
litt Hollies-aktig kanskje. Vokalist og låtskriver<br />
Jimmy Campbell ga senere ut flere soloalbum,<br />
blant annet på Vertigo i 1970.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
Acid Drops, Spacedust And Flying Saucers - Box<br />
(EMI, 2001)<br />
The Rubble Collection #6 (BamCaruso)<br />
The Rubble Collection Volumes 11-20 - Box (Past &<br />
Present, 2003)<br />
BARRY MASON<br />
over the hills and far away (1966)<br />
Den kanskje mest ukjente singelen av samtlige<br />
blant disse 20 utvalgte. Mason, best kjent for å<br />
ha skrevet søtladne ballader for Tom Jones (Delilah)<br />
og Engelbert Humperdinck (Release Me)<br />
23rd Turnoff<br />
gjorde et fullstendig stilbrudd med denne gregoriansk-inspirerte<br />
klagesangen som var skrevet og<br />
produsert av Paul Samwell-Smith fra The<br />
Yardbirds. Låta har da også en viss likhet med<br />
bandets egen Still I’m Sad. Det har gått rykter<br />
om at det er Jimmy Page som spiller den høyst<br />
originale “soloen” på slutten av låta (de to samarbeidet<br />
på Pages debutsingle She Still Satisfies),<br />
men dette har aldri blitt bekreftet.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
The Perfumed Garden 3 (Reverberation, 1995)<br />
Boeing Duveen<br />
BEATLES<br />
i am the walrus (1967)<br />
John Lennons mest psykedeliske øyeblikk. Her<br />
formelig kryr det av musikalske påfunn; ekstreme<br />
stereoeffekter, et 16-manns orkester, 16 stemmer<br />
som synger “oompah, oompah, stick it up your<br />
jumper” – og til slutt ble det mikset inn et utdrag<br />
av et hørespill (Shakespeares “King Lear”) – på<br />
direkten fra radio. Et enkelt, stakkato komp ligger<br />
hele tiden bak og utgjør det eneste “normale”<br />
elementet i denne låta som satte standarden for<br />
hvordan britisk psykedelia skulle lages.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
Magical Mystery Tour (EMI 1987)<br />
BOEING DUVEEN & THE<br />
BEAUTIFUL SOUP<br />
jabberwock (1968)<br />
Boeing Duveen het egentlig Hank Wangford og er<br />
visstnok en kjent country & western artist. Jabberwock<br />
er derimot så langt fra C&W som det er<br />
mulig å komme, en burlesk tolkning av Lewis<br />
Carrolls dikt som flere har prøvd seg på senere<br />
(Clive Nolan og Oliver Wakeman og norske Smell<br />
Of Incense blant annet). Masse lydeffekter, sitarer,<br />
skrik og hyl, og en sjøsyk mellotron er med<br />
på å sette en akkurat passe skrudd stemning for<br />
å beskrive en fryktinngydende drage.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
Best Of The Rubble Collection #5 (Bam-Caruso, 1999)<br />
Electric Psychedelic Sitar Headswirlers #8 (Purple<br />
Lantern, 2001)<br />
Side 14 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
Head Sounds From The Bam-Caruso Waxworks #1<br />
(RPM, 2000)<br />
The Rubble Collection #8 (Bam-Caruso)<br />
The Rubble Collection Volumes 11-20 - Box (Past &<br />
Present, 2003)<br />
DANTALION’S CHARIOT<br />
madman running through the<br />
fields (1967)<br />
Dantalion’s Chariot ble til da det tidligere R&Bbandet<br />
Zoot Money’s Big Roll Band fant psykedelia.<br />
De var et forrykende liveband, noe som ikke i<br />
særlig grad gjenspeiles her. Kontraster mellom et<br />
raskt, litt Cream-aktig vers og et rolig, fløytedominert<br />
mellomparti gjør dette til en av britisk<br />
psykedelias fineste enkeltlåter. Låta er forøvrig<br />
skrevet av bandets gitarist Andy Summers,<br />
senere kjent fra The Police, og det er klart mulig<br />
å høre hans lett kjennelige spillestil her. De obligatoriske<br />
baklengstrommene er selvfølgelig også<br />
tilstede.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
DANTALION’S CHARIOT: Chariot Rising (Wooden Hill,<br />
1996)<br />
The Rubble Collection 5 (BamCaruso 1986)<br />
Acid Daze (Uncut, 2003)<br />
Nuggets #2: Original Artyfacts From The British<br />
Empire And Beyond - Box<br />
DENNY LAINE’S STRING BAND<br />
say you don’t mind (1967)<br />
Etter Moody Blues og før han ble berømt som<br />
medlem av Paul McCartney’s Wings hadde Denny<br />
Laine et av “Swinging Londons” mest spennende<br />
band – The Denny Laine String Band. Med medlemmer<br />
som Viv Prince (ex Pretty Things) og Trevor<br />
Burton (ex Move) kombinerte de et tradisjonelt<br />
rockeband med strykere, og var sånn sett en<br />
forløper (og en mulig inspirasjonskilde) for ELO.<br />
Et overambisiøst prosjekt som den gang ble<br />
karakterisert som altfor progressivt til å kunne<br />
slå an blant et bredere publikum.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
Acid Drops, Spacedust And Flying Saucers - Box<br />
(EMI, 2001)<br />
Pop Inside The 60’s #2 (See For Miles)<br />
Sixties Explosion #1 (See For Miles, 1988)<br />
Denny Laine<br />
FLOWERPOT MEN<br />
mythological sunday (1969)<br />
Flowerpot Men er dessverre for de fleste kun<br />
kjent for den etterhvert nokså ihjelspilte Let’s Go<br />
Dantalion’s Chariot<br />
To San Francisco, få vet at de gjorde to fine<br />
album i ettertid, og Mythological Sunday, som ble<br />
gitt ut på single under pseudonymet Friends, ble<br />
senere inkludert på ett av disse albumene. Låta<br />
er en ultrabritisk, episk låt som drukner i skjønne<br />
vokalharmonier og mellotroner. Svulstig,<br />
javel, men en veksmakende a<strong>nr</strong>etning komplett<br />
med lyden av marsjerende soldater og andre tilleggseffekter.<br />
Det ukrediterte backingbandet<br />
besto forresten av Richard Hudson og John Ford,<br />
senere kjent fra Strawbs. Kankje den låta i samlingen<br />
som ligger nærmest det vi liker å kalle<br />
“prog”.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
FLOWERPOT MEN: Peace Album/Past Imperfect<br />
(Repertoire, 2000)<br />
FLOWERPOT MEN: A Walk In The Sky (RPM, 2001)<br />
Jason Crest<br />
FORTES MENTUM<br />
saga of a wrinkled man (1968)<br />
En snodig, liten låt laget av Danny Beckerman og<br />
Wil Malone som var tilknyttet labelen Morgan<br />
Blue Town. Gruppa skiftet senere navn til Pussy<br />
og ga ut albumet Pussy Plays i 1969. Saga Of A<br />
Wrinkled Man er en nokså primitiv, men sjarmerende<br />
låt men en litt klassisk “feel” (mest på<br />
grunn av pianoet), en krysning mellom Procol<br />
Harum på en rølpete dag og Yardbirds på sovepiller.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
The Best Of & The Rest Of British Psychedelia<br />
(Action Replay, 1991)<br />
Psychedelic Pstones #3 - House Of Many Windows<br />
(Castle, 2003)<br />
JASON CREST<br />
black mass (1969)<br />
Jason Crest var en snodig, schizofren, gruppe. På<br />
den ene siden gjorde de “over-the-top” ultra-psykedelia<br />
som dette, samtidig hadde de originalversjonen<br />
av en av<br />
europeisk pops<br />
mest kvalmende<br />
låter – Down Waterloo<br />
Road (eller Au<br />
Champs Elysées som<br />
den ble hetende da<br />
det ble en stor hit).<br />
Black Mass lever<br />
iallefall opp til navnet,<br />
her er skjærende<br />
orgeltoner,<br />
gregorianske munker<br />
og mennekseofringer,<br />
en ilter<br />
gitar, baklengstrommer<br />
og tung,<br />
buldrende bass, en<br />
inderlig vokalframføring<br />
og mere til.<br />
Samlingens mest<br />
hysteriske låt. De<br />
ble forresten aldri<br />
kvitt det schizofrene:<br />
Etter at<br />
Jason Crest ble<br />
oppløst startet fire<br />
av medlemmene<br />
progbandet Holy<br />
Mackrel, mens femtemann<br />
ble medlem<br />
av The Les Humphries<br />
Singers!<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
JASON CREST: Collected Works (Wooden Hill, 1998)<br />
The Rubble Collection #2 (Bam-Caruso)<br />
The Rubble Collection Volumes 1-10 - Box (Past &<br />
Present, 2003)<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 15
JULIE DRISCOLL<br />
road to cairo (1968)<br />
Julie Driscoll (senere Tippets) var den hippeste<br />
jenta i London i 1967 og hun ga ut et par skikkelig<br />
fine singler sammen med Brian Auger. Mest<br />
kjent er nok This Wheel’s On Fire, men David<br />
Ackles’ Road To Cairo har fått et helt tilsvarende<br />
arrangement; Augers piano og mellotron får selskap<br />
av messingblåsere og den meget stødige<br />
rytmeseksjonen som utgjorde The Trinity. Låta<br />
karakteriseres av et driv og en energi som allikevel<br />
ikke overskygger de fine nyansene i Ackles’<br />
tekst. Et nesten glemt mesterverk framført av<br />
kanskje de dyktigste musikerne på hele denne<br />
samlinga.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
JULIE DRISCOLL, BRIAN AUGER & THE TRINITY: S/T<br />
(Polydor)<br />
The Early Days Of Rock #1 (Living Legend)<br />
KRIS IFE<br />
imagination (1968)<br />
En låt jeg tør vedde at nesten ingen av <strong>Tarkus</strong>’<br />
lesere har hørt om, langt mindre hørt. Kris Ife<br />
hadde vært vokalist i beatbandet The Quiet Five,<br />
og etter at bandet ble oppløst kom han inn i<br />
kretsen rundt Mark Wirtz (han som aldri fikk<br />
laget ferdig A Teenage Opera). Imgaination er et<br />
konglomerat av en komposisjon. I løpet av såvidt<br />
tre minutter er vi innom Disney-aktige harper og<br />
kor, heftig orkestrering, nesten Pretty Thingsaktige<br />
tendenser (åpningen ligner til forveksling<br />
åpningen på Defecting Grey), og enda et knippe<br />
andre utskeielser. Svulstig så det holder, her spares<br />
det ikke på noenting, Barry Ryans Eloise blir<br />
bare barnematen (ja, for likhetene er så absolutt<br />
tilstede), for den gode hr. Wirtz, som produserte<br />
låta, kjente tydeligvis ikke begrensningens<br />
kunst. Festlig er det iallefall.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
The Fantastic Story Of Mark Wirtz And The Teenage<br />
Opera (RPM, 2001)<br />
MARMALADE<br />
kaleidoscope (1970)<br />
Marmalade er mest kjent for å ha gjort en coverversjon<br />
av Ob-La-Di, Ob-La-Da, pluss Reflections<br />
Of My Life litt senere. Men parallelt med disse<br />
kommerse singlene laget de flere fine psykedeliske<br />
låter, hvorav Kaleidoscope er et flott eksempel<br />
på den indisk-influerte sitarklingende musikken<br />
som ble så populær blant engelske psykedeliagrupper.<br />
Joda, vi kan høre influensen fra Beatles<br />
også her, ikke minst på slutten hvor de stjeler<br />
vel rått fra Tomorrow Never Knows. Allikevel en<br />
låt i den lettere enden av skalaen.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
MARMALADE: Kaleidoscope - The Psych-Pop Sessions<br />
(Castle, 2003)<br />
MARMALADE: Rainbow (Castle, 2000)<br />
Psychedelic Pstones #2 - Haunted (Castle, 2002)<br />
MIKE STUART SPAN<br />
children of tomorrow (1968)<br />
Det kjedeligste navnet, men kanskje den spenstigste<br />
musikken. Tøffere og mer hardtslående enn de<br />
fleste andre vi presenterer her, kanskje litt mer<br />
amerikansk i sounden, noe som ikke minst skyldes<br />
gitaristen Brian Bennett, en kraftfull gitarist<br />
influert av Jimi Hendrix. Children Of Tomorrow har<br />
i seg influenser fra såvel Tomorrow som Pretty<br />
Things. Singelen ble presset i 500 eks på et privat<br />
selskap etter at de hadde fått sparken fra EMI.<br />
Naturlig nok ble plata ingen kommersiell suksess,<br />
men bandet fikk kontrakt med Elektra, riktignok<br />
først etter å ha skiftet navn til Leviathan.<br />
Marmalade<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
MIKE STUART SPAN: Timespan (Wooden Hill, 1996)<br />
Artefacts From The Psychedelic Dungeon (1992)<br />
Beat It (Underworld, 1991)<br />
Best Of The Rubble Collection #6 - Tales Of The<br />
60’s (Bam-Caruso, 1999)<br />
Electric Sugarcube Flashbacks (Archive International<br />
Productions, 1993)<br />
The Rubble Collection #5 (Bam-Caruso)<br />
The Rubble Collection Volumes 1-10 - Box (Past &<br />
Present, 2003)<br />
MOODY BLUES<br />
love and beauty (1967)<br />
Etter at Denny Laine forlot gruppa etter det første<br />
albumet, og før megasuksessen Days Of Future<br />
Passed ga Moody Blues ut to lavprofilerte singler,<br />
Fly Me High og Love And Beauty, den siste<br />
skrevet og sunget av Mike Pinder. En ganske<br />
enkel, men delikat melodi som har mye til felles<br />
med materialet på Days.... Preget av Pinders piano<br />
og mellotron og John Lodges typiske bassspill<br />
er låta en fin opptakt til det mer monumentale<br />
albumet som fulgte kort tid etter.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
MOODY BLUES: Prelude (London, 1987)<br />
NEAT CHANGE<br />
i lied to auntie may (1968)<br />
Et band som kun lagde en eneste single, en<br />
psych-pop låt med en munter rytme, pianobasert<br />
komp ledsaget av fioliner og fløyter, litt i grenselandet<br />
Idle Race/Kinks/Honeybus. En ubetydelig,<br />
men velskrevet liten sak som i tillegg er interessant<br />
fordi et av medlemmene i gruppa var Peter<br />
Banks, senere i Yes.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
Great British Psychedelic Trip #2 (See For Miles, 1988)<br />
We Can Fly #1 (Past & Present, 2000)<br />
NIRVANA<br />
rainbow chaser (1968)<br />
60-tallets Nirvana var svært mye snillere enn<br />
80/90-tallets Nirvana. De var en duo (Alex Spyropoulos<br />
og Patrick Campbell-Lyons) som debuterte<br />
med konseptalbumet The Story Of Simon<br />
Simopath. Rainbow Chaser var hentet fra album<br />
<strong>nr</strong>. 2, All Of Us, i tillegg til at den ble utgitt på<br />
single, og låta er et av de tidligste eksemplene<br />
på bruk av phaser. Også Nirvana benyttet seg av<br />
strykere og blåsere, noe som gir et tidstypisk 60-<br />
talls-sound. De balanserte ofte på grensen til å<br />
bli banale og søtladne, men på Rainbow Chaser<br />
viser de seg fra sin friskeste side, i tillegg til at<br />
det er en av duoens beste komposisjoner. Nirvana<br />
holdt på til ut på 70-tallet, men mangel på kompositorisk<br />
talent må ta mye av skylden for at de<br />
aldri fikk det gjennombruddet de ble spådd.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
NIRVANA: All Of Us (Universal, 2003)<br />
NIRVANA: Travelling On A Cloud (Island, 1992)<br />
Acid Daze (Uncut, 2003)<br />
Psychedelic Years Revisited - Box (Sequel, 1992)<br />
Side 16 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
Nirvana<br />
PINK FLOYD<br />
point me at the sky (1968)<br />
Mange tror at Pink Floyds lekne psykedelia forsvant<br />
brått med Syd Barrett, men denne singelen<br />
skrevet av David Gilmour og Roger Waters er psykedelia<br />
så bra som noe. Riktignok spiller Gilmour<br />
gitar omtrent slik Barrett gjorde i en låt som<br />
veksler mellom rolige orgeldominerte partier og<br />
hylende gitarer og vokal i et av bandets siste<br />
festlige øyeblikk før gravalvoret og de endeløse<br />
soloene overtok. Låta handler forresten om en<br />
mann som har bygget et fly, og i god, psykedelisk<br />
ånd tar det av i litt vel stor grad (låta altså,<br />
ikke flyet).<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
PINK FLOYD: The Early Singles (The Early<br />
Years)<br />
PRETTY THINGS<br />
defecting grey (1967)<br />
Pretty Things eksperimenterte heftig på<br />
albumet S F Sorrow, men her overgår de<br />
seg selv. Denne singelen markerte bandets<br />
overgang fra et bluesband til et rendyrket<br />
psykedelisk band. Det er en låt med store<br />
kontraster. Åpner forsiktig i valsetakt,<br />
men drar snart avgårde i en heseblesende<br />
orgie av gitarer, vokalharmonier og<br />
alskens lydeksperimenter, for så å vende<br />
tilbake til valsetakten. Gjenta et par<br />
ganger. Pretty Things hadde absolutt ingen<br />
hemninger når det gjaldt å dra effektene<br />
ut i det ekstreme, og oppfinnsomheten<br />
ble sjeldent så vellykket som på denne<br />
låta, som utvilsomt er et av britisk<br />
psykedelias aller prektigste øyeblikk.<br />
Yardbirds<br />
CLIFF WADE<br />
sister (1969)<br />
Cliff Wade var en av<br />
disse gutta som hang<br />
rundt i Morgan Blue<br />
Town-studioet på dagtid<br />
og brukte fasilitetene<br />
til å spille inn<br />
egne ting på natta.<br />
Musikken han laget<br />
var i pop-psych landskapet,<br />
mye hadde likheter<br />
med Hollies og<br />
The Move, han var en<br />
heftig mellotron-bruker,<br />
og Sister har et<br />
fengende refreng og<br />
en frisk rytme. Som<br />
single var kanskje ikke<br />
låta den mest imponerende,<br />
men det som er<br />
morsomt er at plateselskapet<br />
Edsel for et<br />
par år siden samlet 20<br />
av Cliff Wades innspillinger<br />
på en utrolig<br />
herlig CD.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
CLIFF WADE: The Pop-Sike World of Cliff Wade<br />
(Edsel, 2001)<br />
YARDBIRDS<br />
happenings ten years time ago<br />
(1966)<br />
Da har vi kommet til veis ende på denne samlingen<br />
med britisk psykedelia, og det er vel bare<br />
rett og riktig at vi avslutter med sjangerens kanskje<br />
aller ypperste låt. En av tre låter med både<br />
Page og Beck, og en av to hvor begge spiller<br />
gitar (og vi har faktisk med John Paul Jones på<br />
bass). Happenings... er et sant fyrverkeri av en<br />
gitarduell, fra start til mål. Noen uvante toneganger<br />
(som Yardbirds hadde eksperimentert med<br />
Og mens vi er i gang, 20 låter<br />
til for de spesielt interesserte:<br />
ACCENT red sky at night<br />
AMAZING FRIENDLY APPLE magician<br />
ART supernatural fairy tales<br />
BOB GRIMM it never stays the same<br />
BULLDOG BREED portcullis gate<br />
EIRE APPARENT the clown<br />
END shades of orange<br />
FAMILY scene through the eye of a lens<br />
FOCUS THREE 10,000 years behind my mind<br />
ICE ice man<br />
IVY LEAGUE my world fell down<br />
KEITH WEST on a saturday<br />
KOOBAS fade forever<br />
MOTHERLIGHT house of many windows<br />
MOVE curly<br />
TINKERBELL’S FAIRYDUST 20-10<br />
TINTERN ABBEY beeside<br />
TRAFFIC hole in my shoe<br />
TURQUOISE tales of flossie fillet<br />
WORLD OF OZ willow’s harp<br />
Samlinger med psykedelia<br />
Det finnes etter hvert mange samlinger som<br />
inneholder britisk psykedelia, og mange av dem<br />
til lave priser. Men felles for de aller fleste av<br />
lavpris-samlingene er at de enten inneholder et<br />
par bra låter og resten søppel, eller at det er de<br />
samme, gamle gjengangerne. For nybegynnere er<br />
det siste helt greit, men vil du grave litt dypere<br />
og finne ukjente godbiter, finnes det noen få<br />
serier som er å anbefale. Mye av dette er dessverre<br />
vanskelig tilgjengelig idag, men her er noen<br />
av de beste:<br />
THE RUBBLE SERIES (BamCaruso)<br />
Utgitt 1986.<br />
En omfattende samling, opprinnelig på 20 LPplater,<br />
senere re-utgitt på CD. Mest engelsk stoff,<br />
men presenterer unntaksvis artister fra andre<br />
land (f.eks Nederland). Ikke alle platene er like<br />
interessante.<br />
Yardbirds<br />
THE GREAT BRITISH PSYCHEDELIA<br />
TRIP VOL 1-3 (See For Miles)<br />
Utgitt 1988-93.<br />
En fantastisk (og samtidig komprimert)<br />
samling fra de to ledende plateselskapene<br />
på den tiden, Decca og<br />
EMI. Her er det ikke mye daukjøtt!<br />
THE PERFUMED GARDEN 1-3 (Reverberation)<br />
Ukjent utgivelsesår, tidlig 90-tall.<br />
Særere utvalg enn de to foregående<br />
seriene, mest for de helt spesielt interesserte,<br />
men de har satset på kvalitet i<br />
utvalget.<br />
PSYCHEDELIC PSTONES 1-3 (Castle)<br />
Utgitt 2000-2003.<br />
Fin serie, spesielt vol. 3 som henter<br />
utvalget fra den spennende Morgan<br />
Blue Town labelen.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
PRETTY THINGS: S F Sorrow (bonus-spor) (Snapper,<br />
2000)<br />
PRETTY THINGS: Singles 1967-71 (See For Miles,<br />
1989)<br />
PRETTY THINGS: The Psychedelic years (Snapper<br />
Recall, 2001)<br />
Artefacts From The Psychedelic Dungeon (1992)<br />
Psychedelic Frequencies (Temple, 1996)<br />
The Rubble Collection #1 (Bam-Caruso)<br />
The Rubble Collection Volumes 1-10 - Box (Past &<br />
Present, 2003)<br />
tidliger også), gitarene tar gjerne roller som sirener,<br />
ja det er det forrykende gitarspillet som gjør<br />
denne til en unik opplevelse, rollene er perfekt<br />
fordelt mellom to av Englands beste utøvere.<br />
CD-tilgjengelighet:<br />
YARDBIRDS: Over Under Sideways Down (Raven)<br />
Acid Drops, Spacedust And Flying Saucers - Box<br />
(EMI, 2001)<br />
Microdelia (Diabolo, 1994)<br />
Psychedelic Frequencies (Temple, 1996)<br />
NUGGETS II (Rhino)<br />
4 CD-boks som i tillegg til et godt utvalg britisk<br />
psykedelia også dekker freakbeat og pop pluss<br />
enkelte artister fra Australia og New Zealand.<br />
Lesestoff<br />
Vernon Joynsons The Tapestry Of Delight er obligatorisk<br />
og omfattende, selv om den dekker et<br />
stort musikalsk spekter, fra ren pop til prog.<br />
Record Collector hadde en fyldig presentasjon<br />
av britisk psykedelia gjennom 40 utgaver fra<br />
november 1998 til februar 2002.<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 17
For nybegynnere<br />
Van der Graaf Generator<br />
og Peter Hammill<br />
del 19<br />
I denne utgaven av “For nybegynnere” tar<br />
vi for oss en sanger og låtskriver som i<br />
tillegg til å ha gitt ut kanskje flere plater<br />
enn noen annen prog-relatert artist, har,<br />
til tross for mangel på egen suksess, vært<br />
inspirasjonskilde for et utall mer kjente<br />
artister innenfor veldig mange ulike<br />
musikksjangere. I og med at denne artisten<br />
har hatt to ulike (men til dels nesten<br />
parallelle) konstellasjoner å uttrykke seg<br />
igjennom, har vi valgt å holde disse<br />
adskilt i denne artikkelen.<br />
Van der Graaf Generator<br />
Trond Gjellum<br />
Pawn Hearts<br />
Mer enn bare statisk elektrisitet<br />
Chris Judge-Smith og Peter Hammill, det som<br />
skulle bli kjernen i det som etter hvert ble bandet<br />
Van der Graaf Generator (for enkelhets skyld<br />
forkortet til VDGG), møttes på Universitet i<br />
Manchester i Storbritannia sommeren 1967. Judge-Smith<br />
hadde vært over i USA og sterkt latt<br />
seg påvirke av det som foregikk der, både musikalsk<br />
og på andre kulturelle områder. Sammen<br />
med Hammill og keyboardist Nick Pearne, begynte<br />
de å spille sammen under navnet Van der<br />
Graaf Generator (en Van der Graaf Generator er<br />
forøvrig en maskin<br />
som lager statisk<br />
elektrisitet). Bandet<br />
fikk en god del<br />
oppmerksomhet i<br />
studentmiljøer, og<br />
særlig Hammill<br />
markerte seg som<br />
en iøynefallende<br />
frontfigur, som fikk<br />
mye oppmerksomhet<br />
med sine mørke,<br />
angstbiterske<br />
og eksistensialistiske<br />
tekster. Etter utgivelsen av singelen People<br />
You Were Going To forlot Judge-Smith bandet.<br />
Bandet besto nå av Hammill på vokal og klaviaturinstrumenter,<br />
keyboardist Hugh Banton (hvis<br />
monumentale Hammond-sound skulle ble en viktig<br />
del av bandets lydbilde), bassist Keith Ellis og<br />
trommeslager Guy Evans. Bandet gikk i oppløsning,<br />
og Hammill gikk i studio i 1968 for å spille<br />
inn et soloalbum. Men de gamle medlemmene i<br />
VDGG ble snart kalt inn, og når albumet The<br />
Aerosol Grey Machine kom ut, var dette under<br />
bandnavnet VDGG. Albumet bærer uten tvil datidas<br />
musikalske stempel, særlig i den litt tidstypiske<br />
psykedeliske effektbruken, men man kan<br />
ikke la seg unngå å fascinere av Hammills intrikate<br />
tekster og merkelige melodilinjer. På mange<br />
måter var dette albumet mer en pekepinn mot<br />
det som etter hvert skulle bli punk enn det hadde<br />
så mye med prog å gjøre.<br />
Omstruktureringer og nye forsøk.<br />
Bassist Ellis ble erstattet av Nic Potter og bandet<br />
ble også tilført en markant musikant i form av<br />
saksofonist David Jackson. Denne besetningen<br />
spilte inn albumet The Least We Can Do Is Wave to<br />
Each Other, ei skive som var et langt skritt fremover<br />
rent musikalsk. Tekstene er enda mørkere og<br />
utforsker enda flere irrganger i plagede sinn enn<br />
forgjengeren. Saksofonist Jackson tilfører bandet<br />
et utrolig spesielt sound som plasserer det i skjæringspunktet<br />
mellom jazz og rock. Fraværet av<br />
elektrisk gitar gjør også at bandet får et uhyre<br />
spesielt sound. Låta Refugees skulle seile opp som<br />
en konsertfavoritt i årene som kom. Albumet ga<br />
også bandets eneste plass på de britiske hitlistene,<br />
med en 47.plass. I Storbritannia skulle det<br />
ikke bli mer suksess, men bandet hadde et stort<br />
publikum i Italia, og platesalget der overgikk for<br />
det meste det som var av salg i hjemlandet.<br />
Samme år kom også albumet H to He Who Am the<br />
Only One. Nic Potter var nå ute av bandet og<br />
King Crimsons Robert Fripp bidro med sitt skakke<br />
og skjærende gitarsound som sto perfekt til<br />
Bantons buldrende orgel, Jacksons hylende sax<br />
og Hammills vokale dommedagsvisjoner. Låtene<br />
var preget enten av nesten balladeaktige sanger<br />
eller tyngre, intense låter der maniske orgel og<br />
sax-riff drev det hele fremover. Låta Killer er en<br />
VDGG-klassiker som er et glimrende eksempel på<br />
dette. Sammen med en del andre band på Charisma-labelen,<br />
deriblant Genesis, dro de på en<br />
omfattende turne som skulle vise at bandet hadde<br />
et meget spesielt scenetekke, med en helt<br />
lærkledd Jackson i en uformlig jernbanearbeiderhatt<br />
løpende rundt på scenen som sto i sterk<br />
kontrast til den skremmende tynne Hammill,<br />
ofte kledd i hvitt.<br />
Mesterverket<br />
Bandets neste album Pawn Hearts kom deretter<br />
ut i 1971, og er vel allment anerkjent som et av<br />
bandets definitivt sterkeste album. Robert Fripp<br />
ga god hjelp denne<br />
gangen også, og<br />
bandet har mer til<br />
felles med progrock<br />
enn de foregående<br />
albumene, med sine<br />
tre lange låter, deriblant<br />
den sidelange<br />
tour-de-forcen<br />
A Plague of The<br />
Lighthouse Keepers,<br />
som er en skremmende<br />
vandring<br />
Godbluff<br />
gjennom lidelse og umenneskelige ofre som munner<br />
ut i en av bandets mest monumentale avslutninger.<br />
Samtidig med utgivelsen av Pawn Hearts,<br />
slapp Hammill soloalbumet Fool’s Mate, noe som<br />
av de fleste ble sett på som et tegn på at alt ikke<br />
var som det skulle være I VDGG-leiren, og når<br />
bandet gikk i oppløsning noen måneder etterpå,<br />
kom ikke dette som noe sjokk.<br />
Hammill bega seg ut i en solokarriere som resulterte<br />
i en rekke gode soloalbum som fant et hengivent,<br />
om enn ikke så forferdelig stort, publikum<br />
blant det progressive musikkpublikummet.<br />
Disse skivene besto ofte av musikere fra gamle<br />
VDGG, og rent musikalsk låt det ikke så hakkende<br />
annerledes heller. De andre medlemmende<br />
slapp det instrumentale albumet The Long Hello,<br />
som bærer mer preg av løs jamming enn ordentlig<br />
låtskrivning.<br />
Still Life<br />
Sammen igjen<br />
Men i 1975 fant<br />
bandet tiden<br />
moden for å komme<br />
sammen igjen, og<br />
bandet markerte<br />
det hele med en<br />
turne i Frankrike<br />
og albumet Godbluff.<br />
Godbluff spilte<br />
videre på soundet<br />
fra Pawn<br />
Hearts og viser et band som er sultent og spillesugent.<br />
Den råe riffingen ble bragt videre med<br />
låta Arrow, en manisk og energisk rifforgie. Roligere<br />
øyeblikk var det også plass til, og skiva<br />
bærer i det hele tatt preg av at bandet på mange<br />
måter ikke hadde vært borte i det hele tatt. Til<br />
tross for god mottakelse og et hengivent publikum,<br />
klarte aldri dette å resultere i et respektabelt<br />
platesalg. Men den musikalske inspirasjonen<br />
var det ingen ting å si på, og 1976’s Still<br />
Life, markerer seg sammen med forgjengeren og<br />
Pawn Hearts, som<br />
blant det sterkeste<br />
bandet har gjort.<br />
Men bandet begynte<br />
å merke all motgangen,<br />
og selv om<br />
albumet World<br />
Record fra samme<br />
år så absolutt har<br />
sine høydepunkter<br />
som ikke står tilbake<br />
for noe av<br />
det de presenterte<br />
på de foregående<br />
Maida Vale<br />
albumene, låt bandet en smule mer anstrengt og<br />
lite målbevisst. Hugh Banton og David Jackson<br />
sluttet, og erstatningen i form av fiolinist Grahame<br />
Smith veide ikke opp tapet av disse to viktige<br />
musikerne, og bandets svanesang The Quiet<br />
Zone: The Pleasure Dome fra 1977, ble et uventet<br />
forsiktig album uten noen låter som kunne komme<br />
opp mot noe av det som var presentert på de<br />
foregående albumene. Etter utgivelsen av det<br />
heller middelmådige liveabumet Vital i 1978, ble<br />
bandet så oppløst. VDGG ble ikke blant de aller<br />
største progbandene, men deres dystre og maniske,<br />
men likevel uhyre vakre musikk, fascinerer<br />
stadig den dag i dag.<br />
Anbefalte utgivelser<br />
Pawn Hearts (Charisma, 1971)<br />
Et av de sterkeste øyeblikkene bandet festet<br />
til vinyl. En mørk og intrikat musikalsk reise.<br />
Godbluff (Charisma 1975)<br />
Still Life (Charisma 1976)<br />
Følger opp Pawn Hearts på en glimrende<br />
måte. Essensielle skiver som viser et unikt<br />
band fra alle dets beste sider.<br />
Maida Vale (Band Of Joy 1994)<br />
Ikke før på midten av nittitallet, da BBC-sessionene<br />
ble utgitt i form av dette albumet,<br />
hadde man et album som virkelig kunne vise<br />
hva bandet kunne få til på scenen. Et veldig<br />
godt bilde på bandets enorme gjennomslagskraft<br />
i livesammenheng.<br />
Side 18 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
Peter Hammill<br />
Sven Eriksen<br />
Peter Hammills første soloalbum kom allerede i<br />
1971 mens Van Der Graaf Generator var særs aktive<br />
– mellom utgivelsene av H To He og Pawn<br />
Hearts – og selv om platetitlene har et et nært<br />
slektskap (Fool’s Mate/Pawn Hearts) er musikken<br />
milevis fra hverandre. Fool’s Mate er en samling<br />
relativt enkle sanger skrevet tildels flere år tidligere.<br />
Som på nesten alle Hammills plater har han<br />
med en eller flere VdGG-medlemmer på de fleste<br />
låtene, men også musikere fra folk-gruppa Lindisfarne,<br />
noe som kanskje kan gi en pekepinn på<br />
musikkstilen på<br />
plata.<br />
The Silent Corner And The<br />
Empty Stage<br />
Hammills fire neste<br />
album ble laget i<br />
en periode da Van<br />
der Graaf Generator<br />
var oppløst, og de<br />
to første – Chameleon<br />
In The Shadow<br />
Of The Night<br />
(1973) og spesielt<br />
The Silent Corner<br />
And The Empty Stage<br />
(1974) har store likhetstrekk med bandets<br />
musikk. Lange, episke komposisjoner, musikalske<br />
krumspring og en tydelig “progressiv” innfallsvinkel.<br />
På Chameleon finnes sterke kutt som German<br />
Overalls og (In The) Black Room, en låt som<br />
Van der Graaf senere hadde på repertoaret. Silent<br />
Corner er en eneste rekke høydepunkter og er i<br />
manges øyne det ultimate Hammill-soloalbumet.<br />
Etter disse to albumene tok Hammill en retning<br />
mot særere og mer minimalistisk musikk. In<br />
Camera (1974) er en av hans mest utilgjengelige<br />
plater full av lange, dvelende komposisjoner hvor<br />
det melodiske er lavt prioritert, mens han på den<br />
neste, Nadir’s Big Chance (1975) flørter uhemmet<br />
med punk-sjangeren,<br />
noe som kanskje<br />
bidro til at<br />
såpass mange<br />
punkband har vært<br />
fan av hans<br />
musikk.<br />
Hammill har alltid<br />
gått sine egne<br />
musikalske veier<br />
og det var kanskje<br />
derfor han påny<br />
Patience<br />
samlet Van Der<br />
Graaf i to år og fire<br />
album. Riktignok<br />
tok han seg tid til å<br />
brette ut heke skilsmissen<br />
sin i albumet<br />
Over (1977) i denne<br />
perioden. Et album<br />
hvor personlig harme<br />
og frustrasjon<br />
langt på vei står i<br />
veien for det musikalske,<br />
men som<br />
And Close As This<br />
iallefall produserte én klassiker, Hammills kanskje<br />
sterkeste komposisjon, den desperate This Side Of<br />
The Looking Glass (som han faktisk framførte live<br />
med symfoniorkester, vist på norsk TV).<br />
I 1978 var Van Der Graaf permanent historie og<br />
soloplatene kom jevnt og trutt, omtrent med ett<br />
års mellomrom. The Future Now (1978) og pH7<br />
(1979) er begge skåret til beinet både arrangements-<br />
og produksjonsmessig, og selv om disse<br />
to albumene står høyt i kurs hos mange svorne<br />
Hammill-fans virker de på alle måter hjemmegjorte,<br />
blant annet spiller Hammill de aller fleste<br />
instrumentene selv, kun med sporadisk hjelp av<br />
David Jackson og Grahame Smith, og innspillingene<br />
er gjort nettopp hjemme.<br />
På Sitting Targets (1981) hadde Hammill langt på<br />
vei samlet grunnstammen av et band som skulle<br />
følge ham lenge, Guy Evans (trommer), Nic Potter<br />
(bass) og John Ellis (gitar) – The “K” Band. Dette<br />
albumet og de to neste (Enter K i 1982 og Patience<br />
i 1983) danner på mange måter en stilmessig<br />
enhet. En energisk, relativt enkel, typisk 80-talls<br />
rock helt fri for de symfoniske/progressive tendensene<br />
som de tidligere albumene hadde hatt.<br />
En konsis musikk som aldri går i veien verken for<br />
Hammills tekster eller stemme. Av disse tre er<br />
Patience både den best produserte, den minst<br />
anstrengte, og den plata med de beste komposisjonene.<br />
Det var nokså overraskende at Hammill – etter å<br />
ha sementert dette lydbildet – i 1983 ga ut A<br />
Black Box som tidvis var en retur til 70-tallet,<br />
ikke minst gjennom den sidelange, episke Flight.<br />
Ullen, hjemmelaget lyd trekker dessverre helhetsinntrykket<br />
noe ned. I 1984 gjorde han<br />
nyinnspillinger av et utvalg gamle låter som fikk<br />
den treffende tittelen Love Songs. Blant titlene<br />
var Just Good Friends fra året før, den eldste var<br />
Vision fra debutalbumet Fool’s Mate. Året etter<br />
gjorde han sin første liveplate som soloartist, The<br />
Margin, hvor The “K” Band gjør heftige, strippede<br />
versjoner av låter fra den seneste del av solokarrieren,<br />
de eldste låtene er fra The Future Now<br />
(med unntak av Van<br />
der Graaf-låta The<br />
Sphinx In The Face).<br />
Opptaket ble gjort<br />
direkte fra miksebordet<br />
uten publikumslyd<br />
og har<br />
overhodet ingen<br />
“live feel” over seg.<br />
The Fall Of The House Of<br />
Usher<br />
På Skin i 1986 er<br />
Hammill tilbake der<br />
han slapp med Patience, men en smule mer tilgjengelig.<br />
Låter som Skin og Painting By Numbers<br />
har mye popmusikk over seg til Hammill å være.<br />
Neste plate ble da også en ny retningsendring.<br />
And Close As This (1986) gjør han helt alene og<br />
kun med “one pass of the hands across a keyboard”<br />
som akkompagnement. To låter har ren pianobacking,<br />
de øvrige er spilt inn via MIDI til en<br />
Macintosh og tilbake igjen via synth – relativt<br />
avansert til 1986 å være. Resultatet er ytterst<br />
fascinerende; enkelt, neddempet, følesesladet og<br />
med noen av Hammills fineste komposisjoner.<br />
Gjennom resten av åttitallet og nittitallet fortsetter<br />
Hammill å gi ut omtrentlig en plate i året,<br />
og selv om de inneholder mange fine låter (Time<br />
To Burn fra In A Foreign Town (1988), A Way Out<br />
fra Out Of Water (1990) og His Best Girl fra Fireships<br />
(1992) er bare tre), så begynner platene å<br />
ligne veldig mye på hverandre. Produksjonen blir<br />
mer sofistikert, men det blir vanskeligere og vanskeligere<br />
å skille<br />
platene fra hverandre<br />
og nittitallet<br />
bærer preg av at<br />
Hammill gir ut den<br />
samme plata om og<br />
om igjen. To plater<br />
er dog verd å merke<br />
seg fra denne<br />
perioden: Operaen<br />
The Fall Of The<br />
House Of Usher<br />
(1991 – revidert og<br />
re-utgitt 1999) –<br />
et mektig og ambisiøst verk basert på Edgar<br />
Allan Poes novelle med libretto av Chris Judge<br />
Smith. Dette er opera i tradisjonell form med<br />
tung, elektronisk orkestrering, og slett ingen<br />
rocke-opera. Den andre plata er Everyone You<br />
Hold fra 1997 hvor han tar opp igjen noen av<br />
ideene fra And Close As This og lager for en gangs<br />
skyld et vakkert, melodisk album. Ellers er det<br />
mye aggresjon og personlige kriser som preger<br />
låtskrivingen hans.<br />
Peter Hammill har aldri vært redd for å utlevere<br />
sitt liv i tekstform på platene sine og han er en<br />
artist som aldri har forsøkt å dekke seg bak en<br />
fin fasade eller utgi seg for noe han ikke er – ja<br />
bortsett fra da han var Rikki Nadir, da.<br />
Anbefalte utgivelser<br />
The Silent Corner And The Empty Stage<br />
(Charisma 1974)<br />
Den progressive Hammill<br />
Patience (Naive 1983)<br />
Den rocka Hammill<br />
Everyone You Hold<br />
And Close As This (Virgin 1986)<br />
Den vakre Hammill<br />
The Fall Of The House Of Usher (Some<br />
Bizzare 1991)<br />
Opera-Hammill<br />
Everyone You Hold (Fie! 1997)<br />
Den sarte Hammill<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 19
Svens Mimrehjørne<br />
Fields: Fields<br />
I <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 4 tok denne spalten for seg<br />
Rare Birds album As Your Mind Flies By.<br />
Denne gangen skal vi følge bandets organist<br />
Graham Field over i hans neste prosjekt,<br />
den kortlivede trioen Fields.<br />
Sven Eriksen<br />
tter As Your Mind Flies By i 1970 tok Rare<br />
Bird vending mot en enklere og mer ame-<br />
musikkstil mens Graham Erikansk-klingende<br />
Field videreførte de musikalske ideene fra albumet<br />
over i et nytt band som han ganske enkelt<br />
døpte Fields. Med et triokonsept likt ELP er det<br />
klart visse likheter å spore, men Graham Field<br />
hadde ikke Keith Emersons teknikk og kompositoriske<br />
evner, så Fields er musikalsk sett adskillig<br />
enklere. Dette kompenserer Graham Field med en<br />
råere Hammond-lyd, større vekt på piano/elpiano,<br />
og et mer gjennomført “sound”.<br />
Om Graham Field var en “enkel” musiker kan det<br />
samme neppe sies om trioens trommeslager,<br />
Andrew McCulloch. Med bakgrunn fra Manfred<br />
Mann og Arthur Brown hadde han nylig imponert<br />
en hel progverden med sitt glitrende spill på King<br />
Crimsons Lizard-album. McCulloch er i besittelse<br />
av en frapperende teknikk i tillegg til at han er<br />
en veldig “melodisk” trommeslager. Tredjemann<br />
på laget var ukjent, Alan Barry. Han trakterer<br />
bass, gitar og Mellotron (på én låt) i tillegg til å<br />
synge – noe han forøvrig gjør veldig bra.<br />
Plata åpner med A Friend Of Mine som også ble<br />
utgitt på single, en kraftfull låt som umiddelbart<br />
fører tankene tilbake til Rare Bird. Fields rå<br />
Hammond-sound (med en meget tydelig hørbar<br />
Leslie-vifte – det ble en del av varemerket hans)<br />
i kombinasjon med McCullochs lekne trommespill<br />
definerer bandets sound perfekt. While The Sun<br />
Still Shines er like blytung selv om tempoet er<br />
noe dempet ned. Field blander det tunge, men<br />
myke orgelet med en skarp Clavinet, noe som<br />
skaper en fin kontrast. En liten gitarsolo blir det<br />
også plass til uten at vi blir særlig imponert over<br />
Barrys dyktighet som gitarist. Not So Good er en<br />
ballade som åpner med kun sang og en forsiktig<br />
piano-backing. Men snart er alle instrumentene<br />
på plass. En nokså ordinær låt som reddes av en<br />
klar, rik produksjon, Fields fine orgelsound og<br />
McCullochs oppfinnsomme trommespill.<br />
Three Minstrels er et forsøk på å lage en annerledes<br />
låt, den åpner med en litt folkeviseballedeaktig<br />
melodi (stort sett over én akkord) med et<br />
“drone”-aktig komp og med “talking drum” som<br />
eneste slagverk. Men det er begrenset hvor<br />
annerledes den blir, den får nemlig etterhvert<br />
nøyaktig det samme arrangementet som de foregående<br />
låtene. Så selv om gruppa klarer å skape<br />
et veldig konsistent “sound” på plata, blir det<br />
naturlig nok lite variasjon, så selv om enkelte av<br />
låtene kunne ha stått seg kraftig på et alternativt<br />
arrangement, holder de seg strengt til sitt<br />
definerte lydbilde. Instrumentalen Slow Susan,<br />
som avslutter LPens side 1, viser dette kanskje<br />
enda tydeligere. En helt rolig, nesten stillestående<br />
låt, så enkel at den uten noen forsøk fra<br />
gruppa på å fravike lydbildet, blir ulidelig kjedelig.<br />
Nå er den heldigvis ikke så lang, så vi står<br />
det fint over.<br />
Side 2 åpner som side 1, friskt og tungt. Over<br />
And Over Again er platas kanskje beste låt. Med<br />
McCullochs trommespill nok en gang i forgrunnen<br />
hører låta tidvis ut som nettopp det den er -<br />
Rare Bird møter Lizard. Bandet oppviser høy<br />
energi og viser at lydbildet deres er vellykket på<br />
de rette låtene. En fin orgelsolo avslutter platas<br />
lengste spor, tett oppunder 6 minutter.<br />
Dessverre roer de det ned allerede i neste låt,<br />
Feeling Free, en ganske uspennende, litt bluesaktig<br />
sak hvor ingenting egentlig funker ordentlig,<br />
trommespillet er malplassert, vokalen passer<br />
ikke og hele lydbildet blir feil. På Fair Haired<br />
Lady fraviker de for første gang konseptet sitt og<br />
lar akustisk gitar og klarinett være de eneste<br />
instrumentene i et kjærkomment pusterom. En<br />
enkel og ubetydelig, men pen, liten ballade. I<br />
neste låt A Place To Lay My Head, er de dog tilbake,<br />
like tunge som tidligere. Også denne har mye<br />
blues over seg, noe som på ny kler dem relativt<br />
dårlig.<br />
Avslutningskuttet The Eagle er den eneste låta<br />
som er skrevet av Barry, og den tar da også en<br />
helt annen retning enn de øvrige. Et av temaene<br />
er basert på Pachelbels Kanon, og her blir orgel<br />
og Clavinet langt på vei erstattet med Mellotron<br />
og gitar. En instrumental med større variasjon og<br />
større musikalske utfordringer. Det er ikke bare<br />
trommespillet som gir assosiasjoner til Greenslade<br />
på denne låta.<br />
Ja, for gruppa gikk i oppløsning etter kort tid og<br />
McCulloch tok plass i trommestolen nettopp hos<br />
Greenslade hvor han påny var med på å heve et<br />
bands musikalske kvalitet. Han gjorde også noen<br />
stunt sammen med Anthony Phillips, men så ble<br />
det dessverre stille rundt en av engelsk progrocks<br />
aller dyktigste trommeslagere.<br />
Stille ble det også rundt de to andre medlemmene.<br />
Graham Field dukket opp som cembalist<br />
og arrangør på Bob Peggs folkevisealbum Ancient<br />
Maps i 1975 (se forøvrig forrige <strong>Tarkus</strong>) mens<br />
Alan Barry bidro på Gordon Haskells 1974-utgivelse<br />
It Is And It Isn’t, men etter det forsvant<br />
også han.<br />
Fields er nok ikke en av engelsk progs mesterverk,<br />
men det er en plate med en usedvanlig klar<br />
og fyldig produksjon, og for lyttere som liker<br />
heftig Hammond er den et definitivt “must”.<br />
Fields<br />
Fields (1971)<br />
LP CBS 69009 1971<br />
CD Epic Japan ESCA 5423 1991<br />
Su<strong>nr</strong>ise Records SR 30523052 1993<br />
“Svens Mimrehjørne” tar for seg klassiske<br />
progplater fra svunne tider – ikke de mest<br />
kjente, men heller ikke de mest obskure.<br />
Side 20 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
Anmeldelser<br />
ABSOLUTE ZERO<br />
crashing icons<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA/UK<br />
Innspilt 1999-2000<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap ReR/M=R<br />
Katalog<strong>nr</strong> m=r. 2<br />
Spilletid 63:08<br />
ire år etter opptak utgis nå<br />
denne FANTASTISKE platen i<br />
Fstørre omfang. For de av dere<br />
som ikke kjenner Absolute Zero –<br />
hvilket jeg vil tro er de fleste –<br />
snakker vi om en trio bestående av<br />
keyboardist/ vokalist Aislinn Quinn,<br />
bassist E<strong>nr</strong>ique Jardines og trommelegenden<br />
Pip Pyle. Crashing Icons<br />
inneholder fire lange kutt som profilerer<br />
streng notasjon og friimprovisasjon<br />
om hinannen, men som har<br />
fremherskende aleatoriske preg.<br />
Der råder en uhyre brutal og urovekkende<br />
nerve i denne musikken<br />
som jeg har alvorlige problemer med<br />
å beskrive, ikke et påklistret og<br />
penisforlengende fuzzfjolleri av den<br />
sorten du finner i metallge<strong>nr</strong>en,<br />
men et genuint lydanarki som mest<br />
av alt drar veksler på den frijazz/<br />
hardcore-oppskriften Zorn/Laswell/Harris<br />
eksponerte i sin trio<br />
Painkiller på 90-tallet. Kremen er et<br />
helt usigelig samspill mellom Quinns<br />
ulike samplinger/tangenter og Jardines<br />
uhyggelige vrengbass, løftet<br />
av en Pip Pyle som ikke har vært<br />
mer i element siden dagene med<br />
National Health. Som salt i teen får<br />
du den pussige, nesten Zeuhl-aktige<br />
messingen til Quinn, gjort i et dypt<br />
leie mellom tilårskommen kvinne og<br />
pubertal mann; røsten hennes<br />
minner meg ikke så rent lite om<br />
Susanne Lewis’ på de tidlige par<br />
Thinking Plague-skivene.<br />
Crashing Icons var min favorittplate<br />
fra fjoråret, hoder og skuldre over<br />
enhver konkurrent.<br />
ReR Megacorp<br />
www.rermegacorp.com<br />
Rikard A Toftesund<br />
AHVAK<br />
ahvak<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Israel<br />
Innspilt 2002-2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Cuneiform<br />
Katalog<strong>nr</strong> Rune 185<br />
Spilletid 53:17<br />
Rikard A Toftesund<br />
orleden lyttet jeg til den norske<br />
samtidskomponisten Lasse Tho-<br />
Hagen, et verk i fire satser Fresens<br />
skrevet for fem musikere og sopran til<br />
tekst av Abdu l-Bahá. Og etterpå til<br />
Tim Hodgkinsons Hold to the Zero<br />
Burn, innspilt og utgitt i ‘94 men<br />
komponert for og fremført av He<strong>nr</strong>y<br />
Cow i ‘76, tidsmessig parallelt med<br />
Thoresens stykke. Kontrasten i kulturelt<br />
gjennomslag forundret meg.<br />
Cow, et band med bein i rocken, presenterte<br />
i sin tid altså musikk som lød<br />
betraktelig mer utfordrende og krevde<br />
enda flere instrumentalister, men er<br />
ennå ikke å finne i noen internasjonal<br />
indeks over kontemporær tonekunst.<br />
Ut fra dagens snevre begrep vil du<br />
derimot heller ikke kunne tiltale Cow<br />
som rock, og spørsmålet blir da: hvordan<br />
kategorisere tilskudd til tradisjonen<br />
fra Hodgkinson og co<br />
Ta f.eks. den israelske kvintetten<br />
Ahvak, ledet av de konservatorieutdannede<br />
keyboardistene Roy Yarkoni<br />
og Udi Susser. Ahvak er hebraisk for<br />
‘støv’, som også er navnet på dette<br />
debutalbumets tittelkutt – 16 minutter<br />
og 20 sekunder med ekstremformalisme<br />
i drakten av det som engang<br />
het progressiv rock, dvs. moderne og<br />
fortrinnsvis elektrisk musikk som<br />
streber fremad. Yarkoni og Susser gikk<br />
fra forutinntatte omgivelser i musikkakademisk<br />
miljø, til danning av bandet<br />
Verdun (som angivelig lå mer i<br />
retning av ELP) og endte med Ahvak.<br />
I stedet for den rene samtidsmusikkens<br />
ofte elektroniske eller akustiske<br />
palett, bruker gruppen oppsettet<br />
gitar-bass-trommer-keys pluss litt blås<br />
for å skape sin egen lokale vri over<br />
den komposisjonstunge RIO-stilen.<br />
Hovedmennene spiller som sagt tangenter,<br />
men de tre andre får et like<br />
stort rom å boltre seg i. Gitaristen<br />
nytter få akkordbaserte grep, det blir<br />
mer snakk om enkelttonale stemmeledd<br />
og harmonidelinger, samt litt<br />
perpleks solering som kryper rundt<br />
de umåtelig trange passasjene. Bassisten<br />
Ishay Sommer har fortid i<br />
deathmetalband, noe som så vidt<br />
gjengis i spillemåten, men den helhetsstrategiske<br />
produksjonen til lydmanipulator<br />
Udi Koomran (kjent for<br />
sin studiotekniske innsats med Present)<br />
sørger for at firestrengeren blir<br />
et jordsmonn i musikken, uavhengig<br />
av hvor på halsen Sommer befinner<br />
seg. Dermed får bassen en helt<br />
avgjørende rolle i lydmassivet. Og så<br />
Dave Kerman bak batteriet, bedre<br />
enn på lenge og i tidvis sjokkartet<br />
ladning, faktisk låter det som om<br />
deler av perkusjonssporene har vært<br />
skrevet spesielt med ham for øret.<br />
Dette er et lag av musikere som ikke<br />
kjenner begrensninger og aldri feiler,<br />
noe som gir de to komponistene en<br />
uoverskuelig arbeidsflate. Samtidig<br />
er det på det rene at Ahvaks dystre<br />
og tettpakkede musikk vil virke utilgjengelig<br />
på mange. Om albumet derfor<br />
ikke duger som noen ideell introduksjon<br />
til RIO-musikken, har Ahvak<br />
i likhet med senere navn som Thinking<br />
Plague og Science Group såpass<br />
mange kryssreferanser til neoklassisk<br />
og symfonisk rock at denne CDen lett<br />
kan tolkes som en progressiv våt<br />
drøm. Gå ikke glipp av den!<br />
Cuneiform Records<br />
www.cuneiformrecords.com<br />
APOGEE<br />
the garden of delights<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Tyskland<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Musea<br />
Katalog<strong>nr</strong> FGBG 4503.AR<br />
Spilletid 55:55<br />
A<br />
Sven Eriksen<br />
pogee er navnet på soloprosjektet<br />
til Arne Schäfer, vokalist,<br />
gitarist og låtskriver for<br />
Versus X, et av de mest spennende<br />
mellomeuropeiske progbandene i<br />
dag. Stilmessig er Apogee slett ikke<br />
så langt unna Versus X, de største<br />
umiddelbare forskjellene er mindre<br />
piano og mer gitar. Schäfer har en<br />
særegen måte å skrive låter på,<br />
gjennom originale tonevalg og utradisjonelle<br />
akkordrekker. Apogee er<br />
noe løsere i strukturen enn Versus X,<br />
Schäfer får vist mer av seg selv som<br />
gitarist, på den annen side, uten den<br />
stramme regien som han har i Versus<br />
X får vi noen flere langdryge partier.<br />
Gjennom fire lange og én kort låt gir<br />
Schäfer oss en leksjon i smakfull og<br />
spennende progressiv rock. Et fortettet<br />
lydbilde av keyboards og gitarer,<br />
sjelfull (og tidvis sjarmerende sur)<br />
vokal, en intens framføring av langt<br />
over gjennomsnittet komposisjoner.<br />
Musikalsk er Apogee egentlig ikke så<br />
lett å plassere. Det er stilmessig<br />
beslektet med såpass ulike band som<br />
Underground Railroad, IQ, Flower<br />
Kings og Van Der Graaf Generator, og<br />
den komplekse og oppfinnsomme<br />
musikken burde kunne finne tilhengere<br />
hos fans av såvel “klassisk” prog<br />
som neoprog. En riktig fin plate.<br />
Musea Records<br />
www.musearecords.com<br />
ARM<br />
open reminder<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 2002-2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Melektronikk<br />
Katalog<strong>nr</strong> MELK 008<br />
Spilletid 47:06<br />
A<br />
Rikard A Toftesund<br />
RM er eksponent for den voksende<br />
skaren av norske artister<br />
beskjeftiget med friimprovisasjon.<br />
I kontrast til f.eks. Supersilent,<br />
opererer denne trioen i utgangspunktet<br />
på en eksklusivt elektronisk<br />
plattform. Bandet består bl.a. av folk<br />
med røtter i Statens Kunstakademi<br />
og teller Are Mokkelbost, Alexander<br />
Rishaug og Arne Borgan. På Open<br />
Reminder hører du videre diverse<br />
gjestebidrag, eksempelvis fra den<br />
ekstraordinært kreative gitaristen<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 21
John Hegre (Jazzkammer, Kaptein<br />
Kaliber, Der Brief). Albumet samler<br />
12 utdrag fra opptredener ARM har<br />
gjort omkring i Europa, bl.a. på en<br />
togstasjon og i et skipsskrog.<br />
Vi letter med It Will Make Sense, som<br />
i sin åpne melodiske flørt med<br />
abstrakt tonespredning klarer å nøytralisere<br />
min nølende mistanke om at<br />
dette skulle bli en påtatt eggende<br />
støyferdsel i slitte klisjéterreng. Positiv<br />
overraskelse. Når en tar for seg<br />
ren improvisasjonsmusikk, per i dag<br />
for lengst en egen ge<strong>nr</strong>e innen den<br />
eklektiske lydestetikken (takk og<br />
pris), handler alt om persepsjon og<br />
innlevelse. Ofte beror det siste på det<br />
første, men ikke regelvis, og i møte<br />
med Open Reminder blir det vel så<br />
mye tale om en jakt på assosiative<br />
knutepunkter i lydmaterien. En ofte<br />
gjentatt strofe om auditiv kunst<br />
generelt er at mens definert innhold<br />
(form) inviterer til identifikasjon,<br />
forhindres sådant dersom substansen<br />
er av ubestemmelig art, fordi lytteren<br />
frarøves sin utøverrolle i den<br />
interaktive sublimering av estetisk<br />
opplevelse som motiverer skapelsen<br />
av arbeidet. Multifilosof og musikkviter<br />
Theodor Adorno (fra den sk<br />
Frankfurterskolen) skrev en del om<br />
nettopp dette, bl.a. hevdet han at<br />
jazzen – med all dens løsrivelseshang<br />
overfor både struktur og tradisjon –<br />
av denne grunn var mindre “demokratisk”<br />
i uttrykk. Men elektroniske<br />
øyeblikksøvelser av den typen ARM<br />
bedriver, opphører å være improvisasjon<br />
når stykkene utvelges og utgis<br />
for allmen lytterhandling, idet formen<br />
etter hvert altså fremgår av de<br />
referanselommene som dannes i tilhørerens<br />
minne.<br />
Og om ikke alle bruddstykkene på<br />
Open Reminder er like minneverdige,<br />
skal ARM om ikke annet prises for å<br />
våge variasjon. Her er betagende og<br />
pen musikk (Vitamin), stygg (Driving<br />
By Accident), kjedelig (Storm Detective),<br />
vimsete (Dessert, Not Desert,<br />
Cookie, Not Rock) og faretruende<br />
musikk (Walk Away) – alt like forholdsmessig,<br />
selvfølgelig.<br />
Proggernes favorittord er “Kompleksitet”,<br />
men hvem har reservert<br />
anvendelsen til å måtte angå tempi,<br />
kvanta, struktur- eller kilderelasjoner<br />
Hvorfor ikke komplekse motivasjoner<br />
Uansett er Open Reminder et<br />
fint tilskudd til den gryende norske<br />
alternativscenen.<br />
Melektronikk<br />
www.melektronikk.com<br />
Fruitcake-CDene How To Make<br />
It (1994) og Room For<br />
Surprise (1996) er nå utsolgt<br />
fra plateselskapet og vil ikke<br />
bli presset opp igjen.<br />
Fruitcake er også i avslutningsfasen<br />
på sitt nye album<br />
med arbeidstittelen Man<br />
Overboard. utgivelse er ventet<br />
en gang i sommer.<br />
BARRY CLEVELAND<br />
volcano<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap AMP Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> AMP-CD 0047<br />
Spilletid 51:17<br />
BARRY CLEVELAND<br />
memory and imagination<br />
Format 2CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 1987-2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Supersaturated Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> RBR001-03<br />
Spilletid 61:03 + 59:12<br />
Trond Gjellum<br />
arry Cleveland er en amerikansk<br />
gitarist som har latt seg<br />
Bfascinere av vestasiatisk (det<br />
vil si tyrkisk og arabisk) musikk, og<br />
hans mål er tydeligvis å prøve å lage<br />
en syntese av dette og mer vesteuropeiske<br />
musikalske uttrykk. Dette har<br />
vært prøvd gjort før (bl.a har ex-<br />
King Crimson bassist/Warr-gitarist<br />
Trey Gunn vist sin interesse for nettopp<br />
slik musikk), og Cleveland gjør<br />
ikke den dårligste jobben blant alle<br />
de jeg har hørt på å få til nettopp<br />
dette. Volcano er originalmateriale<br />
fra 2003 og Memory and Imagination<br />
er ei samleskive som spenner over 15<br />
år av Clevelands musikalske karriere.<br />
Men til tross for tidsspennet, slås<br />
man ofte av at musikken hele tiden<br />
består av mye av de samme elementene.<br />
Musikken har ofte noe luftig og<br />
spontant over seg, men han går i fella<br />
som kalles for “monotoni”. Formelen<br />
rokkes sjeldent ved, og etter<br />
hvert blir du litt lei av å høre elgitar<br />
spille bouzouki-løp og fretless bass<br />
prøve å spille tyrkisk cello mens eterisk<br />
synth lager vakre tepper under<br />
det hele mens det spilles litt på<br />
diverse etnisk håndperkusjon. Låtene<br />
mangler også vesentlige dynamiske<br />
variasjoner som kan påkalle din oppmerksomhet<br />
over lengre tid. I disse<br />
hopptider vil jeg gi poengrekka 12-<br />
12-13-11,5...<br />
ElevenEleven Music<br />
www.barrycleveland.com<br />
BIRDSONGS OF THE<br />
MESOZOIC<br />
the iridium controversy<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2002-2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Cuneiform<br />
Katalog<strong>nr</strong> Rune 179<br />
Spilletid 60:49<br />
I<br />
Rikard A Toftesund<br />
den grad Cuneiform-selskapet<br />
kan sies å ha et flaggskip blant<br />
sine oppegående band, vil nok<br />
kampen stå mellom Miriodor, Curlew,<br />
Univers Zero, Thinking Plague eller<br />
Boston-baserte Birdsongs of the<br />
Mesozoic (BotM). Sistnevnte rager<br />
også høyt i representasjonsfaktor på<br />
labelen, med sin allsidige vinkling på<br />
jazz/rock/komposisjon/world/elektronika-syntesen.<br />
Et av avant-rockens vakrest titulerte<br />
band etter mitt skjønn, BotM har<br />
pionert form- og uttrykkslinjer i<br />
drøyt 20 år nå. Sant nok uten å<br />
komme i nærheten av den oppmerksomheten<br />
som har blitt vesentlig<br />
mindre interessante slike navn til del<br />
(Tribal Tech, Oregon), dette på tross<br />
av at gruppen faktisk forbedrer seg<br />
med hver utgivelse. I så måte markerte<br />
det forrige slippet deres<br />
(Petrophonics, 2000) et langt skritt<br />
fremover, og det gledet meg å registrere<br />
at den samme besetningen nå<br />
sto bak The Iridium Controversy.<br />
Og jeg ble ikke skuffet. Noen artister<br />
synes å være i stand til å levere uansett<br />
hva man måtte tro på forhånd,<br />
og Cuneiform er etter hvert spekket<br />
med den slags artister. BotM består<br />
altså fortsatt av tangentistene Erik<br />
Lindgren og Rick Scott, blåseren Ken<br />
Field og Michael Bierylo på gitar/<br />
programmering. I tillegg deltar en<br />
rekke folk på perkusjon og trommer -<br />
Iridium inneholder for øvrig mer<br />
akustisk slagbruk enn noen tidligere<br />
BotM-plate. Men i første rekke er det<br />
piano, alt-/tenorsaks og fløyte som<br />
driver de strøkne og alltid iørefallende<br />
melodiene fremad. Dette siste<br />
poenget er verdt å merke seg; BotM<br />
har bestandig vært blant de mest tilgjengelige<br />
i sitt slag, og kompromitterer<br />
sjelden eller aldri konstruksjon<br />
for utflytning.<br />
I likhet med andre Cuneiform-band<br />
som f.eks. Krakatoa og nevnte Miriodor,<br />
eier musikken her cinematiske<br />
kvaliteter som bunner i et utstudert<br />
estetisk tonespråk. Dette kan også<br />
forklare hvorfor ikke disse gruppene<br />
blir gjengangere i fora hvor kontroverselementet<br />
(nedbrytning, oppløsning<br />
osv.) fremstår som obligatorisk<br />
kriterium – og nå snakker vi magasiner<br />
som The Wire og Jockey Slut.<br />
Like fullt har vi igjen fått en førsteklasses<br />
CD fra Birdsongs, denne gang<br />
med omslag av Roger Dean!<br />
Cuneiform Records<br />
www.cuneiformrecords.com<br />
AVIARY<br />
ambition<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 1975-79<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap AV Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> AV-1000<br />
Spilletid 51:11<br />
en amerikanske 70-tallsgruppa<br />
Aviary var egentlig aldri noe<br />
Dprogband, men snarere et pompøst<br />
glampopband med enkelte progressive<br />
tendenser, noe som kom til<br />
uttrykk på bandets eneste LP – Aviary<br />
– innspilt sent 1978. Men på<br />
denne helt ferske skiva med tidligere<br />
uutgitte innspillinger fra perioden<br />
1975-79 viser de en litt annen side.<br />
Åpningskuttet Hello er som en krysning<br />
mellom Beatles og Queen, og<br />
akkurat dette er typisk for mye av<br />
musikken på albumet, som sammenlignet<br />
med Aviary viser et mer<br />
lekent, løssluppent band – og veldig<br />
mye mer kreativt.<br />
Det er rutinerte musikere vi har med<br />
å gjøre, og musikken er veldig keyboard-basert<br />
med Paul Madden høyt og<br />
lavt på Hammond, Mellotron, Minimoog<br />
og Rhodes. I tillegg spiller<br />
vokalist Brad Love piano. Sentralt på<br />
plata står den 11 minutter lange<br />
Desert Songs/Pharao’s March hvor de<br />
forlater den relativt muntre stemningen<br />
som preger resten av plata og<br />
gjør et seriøst, ambisiøst og kontrastrikt<br />
stykke. Eva’s Birthday er et par<br />
år eldre enn de øvrige innspillingene,<br />
utmerker seg ved å være nær reinspikka<br />
psykedelia og har klare likheter<br />
med f.eks Blossom Toes.<br />
Ambition er en plate med til tider<br />
høyt energinivå, en ganske så uhøytidelig<br />
affære midt opp i all pompøsiteten,<br />
og en skive som har lyst opp<br />
mang en mørk vinterkveld i heimen.<br />
AV Records<br />
avrecords@ev1.net<br />
www.bradlove.com<br />
Sven Eriksen<br />
Side 22 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
CLEARLIGHT<br />
infinite symphony<br />
CZABA VEDRES<br />
breathed prayer<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Frankrike/USA<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Clearlight Music<br />
Katalog<strong>nr</strong> CLM-008<br />
Spilletid 66:52<br />
Trond Sætre<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Ungarn<br />
Innspilt 1999-2001<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Periferic Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> BGCD 127<br />
Spilletid 73:34<br />
Sven Eriksen<br />
www.akacia.net (Sven)<br />
AKACIA<br />
an other life<br />
Middels kompetent, men uhyre lite original<br />
musikk. De prøver muligens å bli en røffere<br />
utgave av god, gammel Camel, men mislykkes<br />
på stort sett alle fronter. Det hele blir<br />
rotete, slitsomt og svært lite spennende.<br />
USA 2003, 57:03, www.musearecords.com,<br />
E<br />
tter å ha etablert selskapet Clearlight<br />
Music, tar Cyrille Verdeaux<br />
atter fram det gamle bandnavnet<br />
som selskapet er oppkalt<br />
etter. Steve Hillage er ikke med<br />
lenger, men Verdeaux selv er i god<br />
form.<br />
Med eller uten Hillage er Clearlight<br />
likevel et ensemble av kvalitetsmusikere.<br />
Blåserrekka og Trevor Lloyds<br />
klagende fiolin gir Clearlights tunge<br />
symfo-rock en følelse av jazz uten å<br />
fortape seg i fusion-klisjeer. Andre<br />
ganger gir blåserne en lett Roxy<br />
Music-følelse til albumet. Shaun<br />
Guerin synger med Peter Gabriels<br />
stemme på to spor, men gjør sin viktigste<br />
oppgave som trommeslager.<br />
Infinite Symphony er faktisk en symfoni.<br />
Albumet består ikke av sanger,<br />
men av stykker med flytende overganger<br />
og spor som bare heter Movement<br />
1, Movement 2, osv. Verdeaux<br />
er tydelig bevisst om at han er en<br />
komponist mer enn en låtskriver. I<br />
så henseende er formen på albumet<br />
svært gjennomført, og oppbyggingen<br />
virker gjennomtenkt. Hele tida<br />
svinger albumet mellom tungt symfonisk<br />
og drømmende melodiøst,<br />
men melankolsk er det alltid.<br />
I løpet av den drøye timen som verket<br />
varer blir det dessverre mye<br />
dødtid der “orkesteret” lett fortaper<br />
seg i monotone stemninger. I starten<br />
(ca. 1-2. sats), er det sjarmerende,<br />
men gradvis blir det mer trettende.<br />
Særlig femte sats er særs<br />
uinspirert og kunne like godt vært<br />
brukt som bakgrunnsmusikk for<br />
film, men plata kommer seg igjen på<br />
den sjette og siste.<br />
Verdeaux’ ensemble spiller symfonisk<br />
rock med ekstra sterk klassisk<br />
følelse, og viser stor nok variasjon<br />
til å heve Infinite Symphony litt<br />
over gjennomsnittet.<br />
Clearlight Music<br />
www.clearlight888music.com<br />
C<br />
zaba Vedres var pianist i After<br />
Crying, men forlot bandet etter<br />
Fold Es Eg i 1994 for å starte<br />
Townscream. Etter at dette bandet<br />
gikk i oppløsning har han gitt ut<br />
fem soloplater, og denne plata er en<br />
samling innspillinger fra disse platene,<br />
pluss noe nytt materiale.<br />
Det er mye pianosolo-musikk her, og<br />
stilmessig har det et sterkt slektskap<br />
til musikken til After Crying, men<br />
uten resten av bandet blir uttrykket<br />
nødvendigvis noe annet. De tre første<br />
kuttene er fra albumet Tales,<br />
Letters og er musikk for solo piano,<br />
delikat, virtuost i et slags krysningspunkt<br />
mellom romantikk og impresjonisme,<br />
men også med tydelige<br />
tegn på at utøveren har hatt et ben<br />
innenfor rock og kontemporær<br />
musikk.<br />
Seks kutt er fra By The Break Of<br />
Dawn (2000). Her legger Vedres, i tillegg<br />
til piano, på vokal, fløyte og<br />
trompet. Dette er enklere, mer<br />
melankolsk, men samtidig mye<br />
vakrere musikk. Assosiasjoner til<br />
Crimsons Moonchild dukker opp. Her<br />
brukes bredere og mer tradisjonelle<br />
dur- og mollakkorder, og Vedres’<br />
vokal passer perfekt i all sin relativt<br />
uskolerte enkelhet.<br />
Etter denne delen følger to låter fra<br />
albumet Dance Of Spirit hvor Vedres<br />
forlater pianoet til fordel for kirkeorgel<br />
og fiolin. Det blir uunngåelig en<br />
sakral stemning over musikken, og<br />
det typisk østeruropeiske musikkinntrykket<br />
kommer tydeligere fram. Det<br />
neste stykket er det tidligere uutgitte<br />
pianostykket List Of Free Ideas<br />
hvor han på snaut 14 minutter introduserer<br />
og utvikler 10 små ideer – alt<br />
fra jazz via rock (det er ikke så ulikt<br />
mye av Keith Emersons pianoarbeid)<br />
til samtidsmusikk. Neste parti låter<br />
er fra Ephata 1 (2001) hvor han<br />
benytter synth, piano, fiolin og<br />
vokal, og det blir da også disse<br />
låtene som er nærmest progressiv<br />
rock selv om total mangel på rytmeseksjon<br />
gjør at det blir lite rock. Dramatiske<br />
og på ny melankolske komposisjoner<br />
som vil tiltale alle som har<br />
sans for After Crying.<br />
ALAN WHITTAKER<br />
top of the world<br />
Vi anmeldte Whittakers forrige album i <strong>Tarkus</strong><br />
<strong>nr</strong>. 24. På denne utgivelsen har han<br />
kvittet seg med litt av singer-songwriterpreget<br />
og produsert en noe tyngre plate.<br />
Fremdeles er det langt mellom de virkelig<br />
gode låtene, det blir på en måte litt for snilt<br />
uten at jeg helt tror at det er meningen, men han er definitivt på vei.<br />
Tidvis ligger musikken litt i tidlig Genesis/Anthony Phillips-området,<br />
men i en moderne – litt for moderne – innpakning, sterile trommemaskiner<br />
kler denne musikken svært dårlig. Andre ganger er det dessverre<br />
nesten som å høre Mr. Mister. Hr. Whittaker er nok fremdeles<br />
ikke mer enn lovende. UK 2003, 59:58, alan.whittaker@virgin.net<br />
(Sven)<br />
ANTHONY PHILLIPS<br />
battle of the birds<br />
Denne plata, spilt inn i 1976-78, men ikke<br />
utgitt før nå og laget i samarbeid med Harry<br />
Williamsom og Didier Malherbe, er ikke stort<br />
annet enn en keltisk eventyrfortelling fortalt<br />
av bl.a. Gilli Smyth med litt forsiktig<br />
musisering bak. Av absolutt marginal interesse<br />
selv for fanatiske fans av de medvirkende.<br />
UK 2004, 50:58, www.voiceprint.co.uk (Sven)<br />
AQUAPLAN<br />
paperimeri<br />
Snill finsk melodiøs prog, en plate som<br />
veksler fra upersonlig gitarpop til småfiks<br />
jazzrock og vakker folkprog. Delikat kvinnelig<br />
vokal og smakfullt gitararbeid preger<br />
denne plata som gjør lite ut av seg, men<br />
som har adskillig å by på for dem som tar<br />
bryet med å gi den tid. Finland 2003, 45:37, www.aquaplan.org (Sven)<br />
ARS NOVA<br />
biogenesis project<br />
Gjestespill fra flere italienske prog-musikere<br />
har gitt Ars Novas nyeste konseptalbum<br />
overtoner som er en blanding av italiensk og<br />
japansk prog. For øvrig pøser jentene i Ars<br />
Nova på med alle symfo/metal-virkemidler<br />
som finnes: Overdådige orgel og space-synther,<br />
hurtige og stadig skiftende melodilinjer, et ambisiøst, men<br />
uklart sci-fikonsept, Kansas-fioliner og lån fra et klassisk stykke (Griegs<br />
Morgenstemning). De har det virkelig travelt for å få med litt av<br />
alt, og som et resultat er Biogenesis Project mer enn overlesset. Ganske<br />
underholdende plate, om du unngår å ta den for alvorlig. Men den<br />
krever noen gjennomlyttinger.<br />
Japan 2004, www.musearecords.com (Trond S)<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 23
Side 24 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
Den siste platen det er hentet kutt<br />
fra heter Music For Piano, og her<br />
viser han med all tydelighet hvilken<br />
virtuos pianist han er i krysningspunktet<br />
mellom klassisk og rock.<br />
Det står skrevet i heftet som følger<br />
med at Czaba Vedres regnes blant de<br />
20-25 beste pianistene i kontemporær<br />
rock. Bullshit! Vis meg en eneste<br />
som er bedre! Et flott album, men<br />
kanskje ikke for de mest rock-fikserte<br />
av dere.<br />
Periferic Records<br />
www.perifericrecords.com<br />
ETCETERA<br />
tales of ardour and deceit<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Danmark<br />
Innspilt 2000-2001<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Record Heaven<br />
Katalog<strong>nr</strong> RHCD39<br />
Spilletid 59:38<br />
D<br />
Sven Eriksen<br />
anske Etcetera ga ut sitt forrige<br />
album så langt tilbake som i<br />
1998 – et album som viste<br />
lovende takter, men som ble noe<br />
skjemmet av en dårlig produksjon.<br />
Produksjonen er noe bedre her, men<br />
det er fremdeles mer å gå på. Musikalsk<br />
følger Tales of Ardour And<br />
Deceit opp der Fin De Siecle slapp, en<br />
idérik, rendyrket progressiv rock med<br />
inspirasjoner hentet fra storheter<br />
som Genesis, Gentle Giant og Van Der<br />
Graaf Generator.<br />
Det åpner veldig bra med den over 16<br />
minutter lange The Song Of Marsh<br />
Stig hvor de hele tiden skifter temaer,<br />
et musikkstykke som får tankene<br />
til å gå vekselvis i retning av Genesis’<br />
glansdager, Van Der Graaf Generators<br />
mørke og hektiske lydvegger og ELPs<br />
grandiose symfo. Et praktfullt stykke<br />
progrock i en meget velskrevet og<br />
kreativ, men kanskje ikke spesielt<br />
nyskapende låt.<br />
De fortsetter med den korte, vakre<br />
Songs som innledningsvis til forveksling<br />
ligner Gentle Giants Aspirations,<br />
og som er et nydelig stykke musikk<br />
med et flott vokalarrangement og en<br />
vakker melodi. Og de slipper ikke<br />
forkjærligheten for musikk i Gentle<br />
Giant-land. Kentish Suite bygger de<br />
på et GG-aktig riff, og underveis er<br />
de innom mange musikalske steder<br />
brødrene Shulman godt kunne ha<br />
besøkt en gang. Men nok en gang<br />
overbeviser låtskriver og hovedinstrumentalist<br />
(han spiller nesten alt<br />
unntagen trommer) Frank Carvalho<br />
med sin utsøkte sans for melodi,<br />
akkorder og ikke minst det å sette<br />
sammen ulike stemninger til en harmonisk<br />
helhet.<br />
The Lady Of Cantela er en portugisiskinspirert<br />
instrumental basert innledningsvis<br />
rundt akustiske gitarer,<br />
men den bygger etterhvert opp til<br />
noe Genesis-aktig med “drone”-komp<br />
og fine soloer for ulike synther. Alle<br />
komposisjonene på plata har et felles<br />
tema: Som tittelen indikerer tar de<br />
utgangspunkt i virkelige hendelser<br />
som alle handler om nettopp lidenskap<br />
og svik. The Ghost Of Yang, som<br />
henter sin fortelling fra Kina, er et<br />
storslagent anlagt instrumentalt<br />
verk. For første gang merker vi en<br />
viss slitasje i låtskrivingen. Her<br />
finner vi langdryge solopartier uten<br />
vesentlig utvikling som vi har vært<br />
lykkelig forskånet for til nå. Mangelen<br />
på rent kompositorisk innhold<br />
kompenseres med heftig bruk av<br />
mellotronsamples og vidløftige<br />
synthøvelser, men til tross for glimtvis<br />
flotte partier blir helhetsinntrykket<br />
av dette avslutningskuttet noe<br />
mer halvhjertet enn resten av plata.<br />
Det forhindrer allikevel ikke at Tales<br />
Of Ardour And Deceit er en av de<br />
mest oppløftende og genuint entusiastiske<br />
progplatene jeg har hørt det<br />
siste året, og den er en plate alle<br />
som liker god, gammel progressiv<br />
rock virkelig kan nyte om og om<br />
igjen. Og etterpå er det bare å kjøpe<br />
Fin De Siecle hvis du ikke allerede<br />
har den.<br />
Record Heaven<br />
www.recordheaven.net<br />
EYESTRINGS<br />
burdened hands<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Split Difference<br />
Katalog<strong>nr</strong> SDR 78001<br />
Spilletid 66:04<br />
V<br />
Sven Eriksen<br />
okalist, keyboardist og låtskriver<br />
i dette nye, amerikanske bandet<br />
heter Ryan Parmenter, og han<br />
har nok lært ett og annet knep av sin<br />
onkel Matthew i Discipline (Disciplines<br />
bassist Mathew Kennedy er forresten<br />
også bassist her) – og da vet vi<br />
omtrent hvor landet ligger rent musikalsk<br />
på denne plata, ja for det er store<br />
likheter mellom de to bandene.<br />
THE HOMOSEXUALS<br />
the homosexual’s record<br />
Alle kjente opptak m. denne provokative artpunktrioen,<br />
dvs. hele ReR-skiven fra ‘84<br />
(innsp. ‘78) + fem upubliserte spor. Medlemmene<br />
traff hverandre under et fremstøt mot<br />
en nazimarsj i London i ‘77, og valgte bandnavnet<br />
som en bevisst overskridelse, ment å<br />
skulle distansere enhver entusiasme som ikke var hjertefølt. Noen få likheter<br />
m. andre frittenkende punkgrupper (Gang of Four, Crass), men H<br />
var virkelig distinkte og avanserte på sitt vis. Vinylversjonen er for øvrig<br />
blant de sjeldneste fra ReR, men etter sigende også en av de minst etterspurte,<br />
grunnet det åpenbare sidespranget albumet utgjør. Selv har jeg<br />
alltid kost meg med platen, og noen av de vakreste britiske punkperlene<br />
finner jeg her (Kiss With Venom, False Sentiments). Og hvordan mislike<br />
et band som anvendte slakt-anmeldelsen fra NME som tekst i en låt<br />
England 2004/1978, www.rermegacorp.com (Rikard)<br />
TERRENO BALDIO<br />
terreno baldio<br />
Jeg valgte å forbigå dette albumet i ‘Arkivaren’-artikkelen<br />
om Sør-Amerika, da platen<br />
kun forelå i nyinnspilt 90-tallsversjon m.<br />
engelske tekster, og originalens mastertape<br />
etter ryktene var tapt. Akkurat dette siste<br />
stemte visst, for nå utgis i stedet en vinylavspilling<br />
på CD. Anerkjent som en av de aller beste brasilianske progskivene<br />
gjennom tidene – gjett om jeg så frem. Inntil det gikk opp for<br />
meg at vinyleksemplaret trolig har gått i ujevne omdreininger og etterlatt<br />
en intonal og skeivtlydende overføring! Om den sterkt GGiant- og<br />
PFM-relaterte musikken her er aldri så praktfull i seg selv, ødelegges<br />
langt på vei den endelige lytterakten. CD-folderen er gjennomillustrert<br />
og utskrevet med bandkrøniker og det hele, men nevnte tekniske skavank<br />
hindrer meg fra å kunne gi reslippet en uforbeholden tilråding.<br />
Brasil 2003/1976, www.musearecords.com (Rikard)<br />
TWELFTH NIGHT<br />
art & illusion<br />
Bandets andre studioalbum – tredje totalt.<br />
Vokalist Geoff Mann er erstattet av Andy<br />
Sears, ellers er alt som før. Deres spesielle<br />
form for energisk, smårufsete og tidvis primitiv,<br />
men på sin måte avanserte og følelsesladede<br />
neoprog - ikke minst i tekstene.<br />
Flere bonus-spor enn originale albumlåter (blant annet den mektige<br />
Blondon Fair) gjør dette til en fin utgivelse, den fjerde i rekken på<br />
Cyclops, og skal vi tro promomateriellet deres, er det enda tre til på<br />
venteliste. Et band som fortjener – og får -– en verdig relansering.<br />
UK 1984/2003, 71:14, Cyclops www.twelfthnight.info (Sven)<br />
VORTEX<br />
1975-1979<br />
2CD fra oversett band som musikalsk lå ml.<br />
Soft Machine og tidl. Nucleus på debuten<br />
Vortex, innspilt for å akkompagnere et teaterstykke<br />
i ‘75. Lite skilte denne utgaven fra<br />
et hav av navn i den halvstuderte bresjen av<br />
eurojazzrock, og platen er vel helst av historisk<br />
verdi. Les Cycles de Thanatos (‘79) sentreres rundt en 25 min.<br />
lang suite, med start i 4-5 takter fra Messiaens Et Exspecto Resurrectionem<br />
Mortuorum! Besetningen er en litt annen (stadig m. brødr. Jean<br />
Pierre/Jacques Vivante på hhv. keys/bass) og den særs innviklede<br />
musikken er blitt langt mer personlig enn før, med fjerne hint til<br />
datidens Art Zoyd, Terpandre, Magma og Dün. Majestetisk uten å være<br />
pompøst, energisk men aldri stressende, hensiktsmessig komponert<br />
tross et overhengende detaljmylder. Flere bonuslåter, uten at dette<br />
trengs for å heve albumets helhetlige styrke. Plateselskapet har ellers<br />
lagt flid ned i CD-heftet, med eurojazz-eksperten Aymeric Leroy bak<br />
kommentarene. Ekstra pluss for enkelt og effektivt cover.<br />
Frankrike 2003, www.musearecords.com (Rikard)<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 25
Ikke riktig så dystert som Discipline,<br />
men med sine klart mørke sider, og<br />
med et lite øye i retning pop-prog<br />
(f.eks Izz og Rocket Scientists) og et<br />
annet i retning power prog.<br />
Bandet har en “klassisk” besetning,<br />
men de klarer å variere lydbildet bra.<br />
Dessuten er unge Parmenter en vel så<br />
bra låtskriver som sin onkel. Stemmen<br />
hans tar mange veier. Noen<br />
ganger synger han ikke ulikt Anthony<br />
Phillips, og tidvis får jeg da også<br />
assosiasjoner til dennes mest progressive<br />
plate – Sides. Som for<br />
eksempel i Nothing og Just A Body.<br />
Just A Body har forresten også en<br />
touch av David Bowie, mens Anachronism<br />
bare er en flott proglåt. Tre<br />
lange kutt gir bandet anledning til å<br />
strekke ut med mange temaer og<br />
stemninger. Det gjør de forsåvidt i<br />
hvert av de kortere kuttene også.<br />
Burdened Hands er en plate som farer<br />
over et bredt spekter av musikk, det<br />
symfoniske, det komplekse, det<br />
melodiøse (enkelte av låtene er vanskelig<br />
å få ut av hodet når de først<br />
har satt seg der), det intrikate, det<br />
røffe, det sarte. Felles for alt de gjør<br />
er at det er intelligent skrevet og<br />
framført med en kombinasjon av kjølig<br />
perfeksjonisme og varm lidenskap.<br />
En varmt anbefalt plate.<br />
Eyestrings<br />
www.eyestrings.com<br />
GUAPO<br />
five suns<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 2002-2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Cuneiform<br />
Katalog<strong>nr</strong> RUNE 184<br />
Spilletid 61:12<br />
D<br />
Trond Gjellum<br />
en britiske gruppa Guapo har<br />
på relativt kort tid skapt seg et<br />
rykte som et kompromissløst<br />
eksperimenterende og stadig søkende<br />
band litt i den samme gata som This<br />
Heat, et annet eksperimentelt band,<br />
gikk i på sent syttitall. Vi snakker om<br />
ganske dyster, ukonvensjonell eksperimentell<br />
progrock som også utnyttet<br />
annen teknologi enn bare rockeinstrumentene<br />
til å klanglegge musikken<br />
sin. David O’Sullivan (gamle,<br />
ærverdige keyboards som Mellotron,<br />
Fender Rhodes og harmonium samt<br />
gitar og elektronikk), Dave Smith<br />
(trommer og perkusjon) og Matt<br />
Thompson (bass, gitar og elektronikk)<br />
er tre uhyre stilsikre musikere<br />
som vet å ha de rette forbildene. Ikke<br />
bare This Heat elementer gjør seg<br />
som referanse, men hyppige musikalske<br />
hentydninger til Magma (særlig<br />
rundt deres Udu Wudu periode)<br />
finner også sted. Men den fella Guapo<br />
ikke går i, er å kun forelske seg i<br />
gamle dager og dyrke dette. Guapo<br />
makter å kombinere soundet til inspirasjonskildene<br />
sine med moderne<br />
klanger og komposisjonsmetoder som<br />
henter vel så mye fra elektronika og<br />
jazz som klassisk progrock. Utkommet<br />
av dette er en friskhet og vitalitet<br />
som jeg har til gode å ha hørt på<br />
en god stund. Det er ikke så mye mer<br />
å si enn at dette burde være obligatorisk<br />
for alle som vil ha en ekte, progressiv<br />
kosestund i vintermørket.<br />
Cuneiform Records<br />
www.cuneiformrecords.com<br />
GUILLAUME CAZENAVE<br />
the mediation project part<br />
one – worship scraped<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Frankrike<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Dreaming/Musea<br />
Katalog<strong>nr</strong> DR 8422.AR<br />
Spilletid 47:14<br />
Trond Sætre<br />
ile under Electronic music”, står<br />
det på baksida av denne CDen,<br />
Fet merkelig forsøk på å kategorisere<br />
et album som likner på - jeg vet<br />
ikke hva. Enhver prog-artist med<br />
respekt for seg selv prøver å krysse<br />
sjangrer av og til, men Guillaume<br />
Cazenave gjør det mer konsekvent<br />
enn de fleste. Umiddelbart er det lettest<br />
å peke ut industriell rock, metal,<br />
jazz, og elektronika i blandingen.<br />
Tekstene er ikke noe mindre overveldende<br />
og forvirrende, selv om de har<br />
et mer gjennomgående tema. Så vidt<br />
jeg kan skjønne handler det mye om<br />
hvordan religion kan påvirke følsomme<br />
sinn. For øvrig krever det mye<br />
konsentrasjon for å følge med i teksten,<br />
selv om du har heftet foran deg.<br />
Cazenave hopper mellom stilartene i<br />
et ugudelig tempo, men det er ikke<br />
umulig å følge med. Bortsett fra<br />
enkelte thrash metal-utbrudd (dem<br />
er det riktignok mange av) er musikken<br />
hans nesten som en jevn strøm<br />
som det fint går an å bare nyte –<br />
etter et par gjennomlyttinger. En må<br />
venne seg til Cazenaves musikk.<br />
Albumet fungerer best hvis du tenker<br />
på det som et hele, snarere enn<br />
som inndelt i seks spor. Middelsporet<br />
Interpassive Neuro Activity, på 21<br />
minutter uten gjennomgående tema,<br />
er mest representativt i så måte.<br />
Guillaume Cazenave sår mye tvil om<br />
sin identitet som artist: Er han en<br />
pretensiøs viktigper som med vilje<br />
prøver å lage en musikkform mest<br />
mulig ulikt alt annet – eller er musikken<br />
hans et uttrykk for oppriktig<br />
kunstnerisk engasjement Jeg velger<br />
å tro det sistnevnte. Uansett, i en<br />
alder av bare 25 år har mannen<br />
utviklet seg til å bli en usedvanlig<br />
original komponist og musiker, og jeg<br />
er spent på den videre utviklingen.<br />
Worship Scraped er visstnok bare det<br />
første i en serie på fem konseptalbum<br />
om menneskets tilstand. Et så ambisiøst<br />
prosjekt kan gå begge veier.<br />
Cuneiform Records<br />
www.musearecords.com<br />
www.liahproject.com<br />
IN CAHOOTS<br />
all that<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Cuneiform<br />
Katalog<strong>nr</strong> RUNE 181<br />
Spilletid 67:07<br />
P<br />
Trond Gjellum<br />
hil Miller er vel for de aller fleste<br />
kjent som gitarist for legendariske<br />
Hatfield and the North<br />
og Matching Mole, men hans karakteristiske<br />
gitarspill har fått utløp<br />
gjennom en rekke andre musikalske<br />
utløp i tiden siden, og In Cahoots er<br />
vel det bandet som han i de fleste<br />
tilfeller har gjort seg gjeldende i. Miller<br />
har alltid tilkjennegitt sin interesse<br />
for jazz, og In Cahoots har vel<br />
alltid markert seg som et jazzband<br />
mer enn et typisk progband. Nå hadde<br />
jo også band som Hatfield og Matching<br />
Mole mer enn nok jazz i sitt<br />
musikalske uttrykk, men der vanket<br />
det også solide doser påvirkning fra<br />
avantgarde, prog og psykedelia, noe<br />
som mer eller mindre er helt fraværende<br />
i In Cahoots.<br />
Men som jazz er ikke In Cahoots noe<br />
dårlig valg, og dette livealbumet innspilt<br />
i USA i fjor gir et balansert bilde<br />
av hva bandet står for. Sangformen<br />
er veldig tradisjonell; hode med noen<br />
melodiske innspill, deretter en rekke<br />
soloer før det så avsluttes omtrent<br />
som det begynte. Selv om det er<br />
mange fine riff og melodier, er likevel<br />
skiva såpass mye preget av lange<br />
soloforløp som strengt tatt føles litt<br />
unødvendige. De fleste låtene kunne<br />
med fordel vært noen minutter kortere<br />
uten at kvaliteten hadde blitt<br />
vesentlig forringet. Men er melodisk<br />
jazz-fusion noe som scorer høyt hos<br />
deg, burde denne skiva skyte godt<br />
inne på det svarte på den musikalske<br />
blinken.<br />
Cuneiform Records<br />
www.cuneiformrecords.com<br />
INKÁBB HOLNAP<br />
tomorrow instead<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Ungarn<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Periferic Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> BGCD 120<br />
Spilletid 55:50<br />
Trond Sætre<br />
fter Crying er vel det bandet<br />
som har størst sjanse for å bli<br />
Anevnt dersom temaet ungarske<br />
progband mot formodning skulle tas<br />
opp. Men de deler plateselskap med<br />
en håndfull andre lokale progressive<br />
artister, viser det seg - blant annet<br />
disse karene. Anført av gitaristen<br />
Krisztian Paar, gjør Inkább Holnap<br />
(ungarsk for “tomorrow instead” -<br />
bandnavnet er tospråklig og albumet<br />
er selvtitulert) hermed sin platedebut.<br />
Inkább Holnap spiller for øvrig en<br />
litt annen type prog enn After Crying.<br />
Jazzrock er deres felt, og på dette<br />
området er de et av de beste, nye<br />
bandene som har dukket opp på et<br />
par år. Å kalle dem for et fusionband<br />
er for enkelt, da de ligger et stykke<br />
nærmere klassisk symfo-rock enn<br />
andre slike band. For det meste beveger<br />
de seg stilfullt mellom moderne<br />
fusion og mørk 70-tallsprog. En<br />
typisk IH-melodi balanserer konstant<br />
mellom suggererende keyboard-tema<br />
og tung, knusktørr jazzgitar. For<br />
variasjonens skyld har vi også stykker<br />
som See Saw, en melodiøs jazzlåt<br />
som veksler mellom piano og keyboard.<br />
Men høydepunktet er nok 1000<br />
Lei, der fine, melodiske partier settes<br />
opp mot utbrudd av tung symfonisk<br />
rock, og til slutt smelter sammen -<br />
og således kanskje best demonstrerer<br />
dynamikken i IHs musikk.<br />
Inkabb Holnap har potensiale til virkelig<br />
å hevde seg på den progressive<br />
jazz-scenen, men utnytter det ikke<br />
helt. De trenger mer energi, for<br />
eksempel. Den musikalske dyktigheten<br />
er det lite å utsette på, men<br />
framføringen blir noen ganger halvhjertet.<br />
En stund venter man også at<br />
utøverne skal eksperimentere litt<br />
mer, for de gjør noen krumspring.<br />
Side 26 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
Men så viser de seg alltid å være av<br />
den forsiktige sorten likevel.<br />
Produksjon og sammensetning er imidlertid<br />
upåklagelig. Albumet har egentlig<br />
ingen svake låter, bare en jevn<br />
strøm av sofistikert jazzrock, og jeg<br />
ville si at de er Øst-Europas mest interessante<br />
progband siden Ankh. Her må<br />
tilføyes at så mange østeuropeiske<br />
band har jeg i grunnen ikke hørt...<br />
Periferic Records<br />
www.perifericrecords.com<br />
KARNATAKA<br />
delicate flame of desire<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Immrama Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> ktkcd003<br />
Spilletid 61:31<br />
K<br />
arnataka er ute med sitt tredje<br />
album. Neo-folkrockbandet som<br />
så langt har vært lovende, men<br />
som etter min mening har hatt mye å<br />
gå på når det gjelder selve låtmaterialet.<br />
Dog er de flinke til å utnytte de<br />
øvrige ressursene de har. Rachel<br />
Jones har en eksepsjonell stemme,<br />
spilleteknisk er de helt OK, og platas<br />
lydbilde er fyldig og behagelig.<br />
Det er fremdeles umulig ikke å sammenligne<br />
dem med Mostly Autumn,<br />
de har en identisk besetning og de<br />
lager musikk med nøyaktig de samme<br />
ingrediensene. Det virker som om Karnataka<br />
bevisst og uten hemninger<br />
kopierer Mostly Autumn i alt de gjør,<br />
forskjellen er at der hvor MA pøser ut<br />
“nesten-klassikere” i store mengder er<br />
Karnatakas musikk så uendelig anonym<br />
– pen, velspilt og flott produsert<br />
– men anonym.<br />
Nesten alt går i samme tempo,<br />
akkordprogresjonene er forutsigbare<br />
og går igjen fra låt til låt, og jeg må<br />
bare in<strong>nr</strong>ømme at hvor mye jeg enn<br />
ønsker at dette skal være en bra plate,<br />
ender jeg opp med å kjede meg så<br />
grusomt at jeg mest av alt skulle<br />
ønske at dette bandet enten gjorde<br />
noe radikalt eller rett og slett pakket<br />
sammen og ga seg. Sjelden har en<br />
plate gitt så mye næring til min<br />
påstand om at det er mye viktigere<br />
HVA du spiller enn HVORDAN du spiller<br />
det. Zzzzzzzzz...<br />
Immrama Records<br />
www.karnataka.org.uk<br />
Sven Eriksen<br />
TOUCH<br />
touch<br />
Sven Eriksen<br />
ECLECTIC DISCS<br />
Eclectic Discs er et nytt engelsk plateselskap<br />
(hjemmehørende i Canterbury)<br />
som blant annet har spesialisert seg på<br />
re-utgivelser av spennende plater fra<br />
60-, 70- og 80-tallet. De har innledningsvis<br />
tatt for seg fem plater.<br />
Touch var et av amerikansk psykedelia/protoprogs aller mest spennende band. Med en<br />
fandenivoldsk energi framsto de som en miks av Vanilla Fudge, Traffic og veldig tidlig<br />
Genesis. De kombinerer galskap med intelligent låtskriving, og låtmaterialet svinger<br />
fra vill psykedelia i We Feel Fine til nærmest jazzballade i den fine Alesha And Others.<br />
Utgivelsen har fem bonus-spor, blant annet en uutgitt single fra 1968 – året før albumet<br />
ble laget, et par alternative versjoner og en 12 minutter lang instrumental fra 1973 da bandet var blitt et<br />
rent progband med synther, mellotroner og hele pakka. Et band som hadde fortjent å bli stort, og en plate som<br />
hører hjemme i enhver seriøs progsamling.<br />
1969/2004, USA, 79:32<br />
LOCOMOTIVE<br />
we are everything you see<br />
Locomotive hadde en hit før denne LP-plata, mens singelen som ble hentet herfra (og<br />
med en tekstlinje som ga navnet til plata), Mr. Armageddon, utrolig nok ble en flopp.<br />
Musikalsk er dette adskillig enklere enn Touch. Mr. Armageddon er en slags blues-psykedelia<br />
med mye orgel og en kraftig blåserrekke (som besto av bl.a. Dick Heckstall-<br />
Smith, Chris Wood, Lyn Dobson og He<strong>nr</strong>y Lowther – bandet hadde forøvrig ingen gitarist).<br />
We Are Everything You See er et veldig tidstypisk produkt som er festlig lytting<br />
hvis du har ørene innstilt på 1969, men plata har ikke tålt tidens tann riktig så bra som mye annet fra samme<br />
tid. Det tredelte “konseptet” The Loves Of Augustus Abbey kaller nok mer på smilebåndet enn på seriøs fordypning.<br />
Utgivelsen har seks bonus-spor, alle er singler fra tiden rett etter at albumet ble utgitt, og er stort sett<br />
mer tradisjonell soulbasert popmusikk – ikke helt ulikt The Foundations.<br />
1969/2004, UK, 62:23<br />
CLIVE JOHN<br />
you always know where you stand with a buzzard<br />
Clive John er kjent fra den walisiske gruppa Man, og han fikk hjelp av flere av gruppas<br />
medlemmer på denne soloplata fra 1975. Musikalsk er det velspilt, men relativt<br />
enkel bluesrock med ett og annet akseptabelt øyeblikk også for progfans. Ingen<br />
bonus-spor.<br />
1975/2004, UK, 48:09<br />
MANDALABAND<br />
the eye of wendor: prophecies<br />
The Eye Of Wendor er Mandalabands andre plate (den som åpner med tittelmusikken til<br />
TV-seriene om Brødrene Dal) hvor David Rohl med hjelp av blant annet Barclay James<br />
Harvest, 10cc, Sad Café, Justin Hayward, Maddy Prior og The Hallé Orchestra lager en<br />
plate full av snill, ultrasymfonisk progressiv rock. Det er grandiost og storslagent med<br />
ofte voldsomme, men samtidig luftige lydbilder, ikke så rent lite preget av de mange<br />
medvirkende artistene. Det er ikke så mange minneverdige komposisjoner, det som gjør plata hørverdig er først<br />
og fremst den fine produksjonen og de lekre orkesterarrangementene (i hovedsak skrevet av avdøde Ritchie<br />
Close - som senere dukket opp på Camels Pressure Points - senere enn denne plata, altså). Plata er et konsept<br />
inspirert av egyptisk mytologi (Dave Rohl er idag en anerkjent egyptologist), og det er slett ikke noen ueffen<br />
plate, men du bør ha sans for de medvirkende gjestene. Som bonus har Eclectic lagt til en alternativ miks av<br />
Dawn Of A New Day, låta som Justin Hayward har vokal på.<br />
1978/2004, UK, 44:45<br />
WOOLLY WOLSTENHOLME<br />
black box recovered<br />
Black Box Recovered er en utgivelse av plata Black Box, spilt inn i 1981, men først<br />
utgitt i 1994 av Voiceprint, den gang i kombinasjon med Woollys første soloalbum<br />
Mæstoso (1980). Eclectic har plusset på hele ni bonus-spor, blant annet demoer av<br />
låter fra Mæstoso, tre live-kutt fra 1982 og en helt fersk demo. På Mæstoso fulgte Wolstenholme<br />
opp sine symfoniske sider som krydret platene til Barclay James Harvest<br />
fram til 1979. Black Box er noe mer AOR-aktig i formen, faktisk nær den retningen BJH selv tok. I positiv retning<br />
merker vi oss Deceivers All (som også var å finne på Rime Of The Ancient Sampler - The Mellotron Album og<br />
som bærer stor likhet med BJHs She Said), The Will To Fly, en vakker liten ballade, og Open som har i seg mye<br />
av den samme grandiose symforocken som Wolstenholmes komposisjoner for BJH. Av bonusmaterialet er de tre<br />
livekuttene mest interessante (hentet fra en bootleg) og viser et adskillig tøffere band enn studioinnspillingene.<br />
Bandet inneholdt blant annet Steve Broomhead og Kim Turner som Wolstenholme hadde møtt under innspillingen<br />
av The Eye Of Wendor.<br />
1981-82/2004, UK, 77:23<br />
Eclectic Discs<br />
www.eclecticdisks.com<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 27
KOTEBEL<br />
fragments of life<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Spania<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Musea<br />
Katalog<strong>nr</strong> FGBG 4509.AR<br />
Spilletid 72:09<br />
K<br />
Trond Sætre<br />
otebel gjorde seg først bemerket<br />
med det melodiøse konseptalbumet<br />
Mysticae Visiones i<br />
2001. Og selv om jeg syntes det var<br />
en utmerket plate, gleder det meg å<br />
høre at oppfølgeren viser tegn til<br />
fornyelse.<br />
Om Fragments Of Life ikke akkurat<br />
er revolusjonerende, så utvikler<br />
gruppa seg videre. New Age-følelsen<br />
fra forrige album er mindre, og med<br />
flere gitarer og raskere melodilinjer<br />
låter Kotebel mer som progressiv r o<br />
c k denne gangen. Men det har også<br />
blitt viktigere for gruppa å prøve<br />
ulike stilarter – fra åpningssporet<br />
Hades, som blander gitarrock med<br />
latinske rytmer og klassisk koring,<br />
til den avsluttende Children Suite,<br />
som er en ren pianosuite i impresjonistisk<br />
stil.<br />
Vokalen er også blitt viktigere. Denne<br />
gangen har de med ordentlige<br />
sanger, som Hades og den 15 minutter<br />
lange og allsidige Fuego. Dessuten<br />
eksperimenteres det med raske,<br />
messende monologer. Alt sammen er<br />
på spansk, men oversettelser er vedlagt<br />
om du skulle være interessert.<br />
Også nytt av året er at Kotebels primus<br />
motor, Carlos Plaza, lar andre<br />
medlemmer av bandet få hevde seg.<br />
Gitaristen César Garcia har skrevet,<br />
og spiller alene, El Quimerista I-III.<br />
Navnet til tross er disse tre stykkene<br />
ganske ulike, og Garcia demonstrerer<br />
at han har talent til å komponere<br />
for, og spille på, både gitar<br />
og keyboard.<br />
Kotebel er et band med svært sterke<br />
røtter til 70-tallet, men utover det<br />
blir de stadig vanskeligere å kategorisere.<br />
De bruker alle elementene fra<br />
klassisk prog, men det er for å<br />
utvikle sin egen stil, ikke for å imitere.<br />
Nok en gang viser de seg som<br />
en av de beste artistene i Museas<br />
stall.<br />
Musea<br />
www.musearecords.com<br />
www.kotebel.com<br />
MINDFLOWERS<br />
improgressive<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Ungarn<br />
Innspilt 2002<br />
Utgitt 2002<br />
Plateselskap Periferic Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> BGCD 110<br />
Spilletid 67:04<br />
D<br />
Trond Sætre<br />
revet fram av bassisten Balász<br />
Szendöff kommer enda et<br />
instrumentalt jazz-progorkester<br />
fra Ungarn og Periferic – skjønt<br />
kronologisk kom dette albumet før<br />
Inkabb Holnaps debut. I motsetning<br />
til Inkabb Holnap er Mindflowers<br />
mer et fusion/rock-band med progressive<br />
innslag. Det betyr ikke at<br />
de er kjedlige, men at de låter mer<br />
som fusion, til tross for et utall<br />
andre stilarter som er med på albumet.<br />
Plata begynner oppskriftsmessig<br />
med Red Spider, et typisk raskt,<br />
gitardominert jazzrock-stykke, og<br />
Falling, en rendyrket, avslappende<br />
fusion-låt helt uten utfordringer<br />
eller brudd med harmonien. Etter<br />
hvert spriker det litt mer, med låter<br />
som Why, en kort jazzballade med<br />
sjustrengers bass, sofistikerte og<br />
utsvevende Crying Skies, folk-aktige<br />
og nesten tvers gjennom akustiske<br />
Flo’s Kisses. Innimellom får vi låter<br />
med rene heavy-passasjer. Albumet<br />
avsluttes på tradisjonsrikt prog-vis<br />
med 22 minutter lange Talk With<br />
Myself. Bortsett fra et kort innslag<br />
av latino-jazz er det her stort sett<br />
bare snakk om gjenbruk av de samme<br />
virkemidlene i en større (og litt<br />
mer monoton) ramme. I forhold til<br />
lengden har ikke dette “eposet” så<br />
mye å tilføre albumet.<br />
Gruppas spesialitet ligger ikke først<br />
og fremst i deres evne til å variere<br />
mellom sjangrene; det er jo nærmest<br />
forventet. Mindflowers’ prestasjon er<br />
at de klarer å sette all musikken inn<br />
i en klar fusion/jazzrock-kontekst<br />
og dermed gi den mer enhet. Et<br />
interessant prosjekt innen moderne<br />
fusion, og vel verdt å sjekke ut.<br />
Periferic Records<br />
www.perifericrecords.com<br />
Side <strong>28</strong> <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
THE NECKS<br />
drive by<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Australia<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap ReR<br />
Katalog<strong>nr</strong> ReR NECKS3<br />
Spilletid 60:16<br />
M<br />
Rikard A Toftesund<br />
ajoriteten av dagens rockjournalistikk<br />
er belemret med<br />
en defaitistisk holdning til<br />
språklige plattheter. Normen later til<br />
å være noe i retning av at simple<br />
formuleringer SKAL, BØR, VIL og MÅ<br />
få herske i harmoni med den mettede<br />
sivilisasjonen som avføder objektet/verket.<br />
Da jeg nå fikk høre den<br />
australske trioen The Necks’ sjette<br />
utgivelse, besluttet jeg å føye meg.<br />
Men forsøksvis bare for denne gang.<br />
Suggererende, erotisk, meditativ,<br />
anti-kontemplativ og altomfattende<br />
hypnotisk musikk. Plattheter, men<br />
dette er nå engang Drive By, kalt<br />
såpass fordi kontrabassisten Lloyd<br />
Swanton mener at musikken er skikkelig<br />
bra å kjøre bil til. Og jeg tviler<br />
ikke et sekund, albumet gir et godt<br />
argument for å drive uten mål og<br />
mening – annet enn å få lyttet/<br />
levd. The Necks kommer fra det diffuse<br />
tomrommet mellom moderne<br />
jazz og post-rock, og instrumentstallen<br />
her – med flygel og orgel (Chris<br />
Abrahams), ståbass, slagverk (Tony<br />
Buck) og forsiktige samples/bånd –<br />
gjengir tradisjonen for nakne lydsammenstillinger<br />
som i sin tid skapte<br />
rystninger i musikkverdenen (visse<br />
navn i am. 60-talls vestkystpsykedelia,<br />
Miles Davis’ Bitches Brew, Eno,<br />
Kraut-minimalisme). CDen inneholder<br />
ett enkelt stykke, fremlagt som<br />
en konstant tråd hvor enhver utvikling<br />
enten skjer ved diskrete rytmiske<br />
teksturnyanser mellom bass og<br />
perkusjon (som dog aldri innebærer<br />
endringer av selve taktmønsteret),<br />
eller over rolige berøringer av tangentbordene.<br />
Hovedtemaet i stykket<br />
er sånn sett en sparsom akkordrekke<br />
fra klaveret, trukket frem etter<br />
regelmessige intervaller med lagdelt<br />
og nesten lydløs improvisasjon, alt<br />
mens den standhaftige 4/4-bevegelsen<br />
står som en saltstøtte mot<br />
horisonten. Betegnende nok blir vi<br />
heldigvis ikke krenket med noen<br />
destinerbar avslutning.<br />
Drive By er som et definitivt soundtrack<br />
til reisen hinsides, et nydelig<br />
album som jeg knapt kan få rost tilstrekkelig.<br />
Denne musikkens appell<br />
vil trolig rekke lengre enn det meste<br />
annet vi skriver om i <strong>Tarkus</strong>, og<br />
absolutt alle, inklusive dem som tviler<br />
grunnet dårlig eller manglende<br />
erfaring med (skinn-)minimalistisk<br />
sonikkunst, anbefales en kjøretur.<br />
ReR Megacorp<br />
www.rermegacorp.com<br />
LUTZ GLANDIEN<br />
lost in rooms<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Tyskland<br />
Innspilt 2001<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap ReR Megacorp<br />
Katalog<strong>nr</strong> -<br />
Spilletid 48:34<br />
jobbe med den menneskelige<br />
stemmen i musikalske<br />
Åsammenhenger, har blitt gjort<br />
en rekke ganger opp gjennom<br />
musikkhistorien. Som man innefor<br />
språkforskning er klar over, er vår<br />
oppfatning av menneskelig tale,<br />
påvirket av kulturen vår. Det vil si<br />
at når vi blir konfrontert med komplekse<br />
lydteksturer, vil vår hørsel<br />
automatisk plukke ut harmoniske<br />
sekvenser som passer inn i kjente<br />
musikalske mønstre.<br />
Den tyske, elektroakustiske musikeren<br />
Lutz Glandien har i mange år<br />
jobbet med nettopp stemmemateriale<br />
som utgangpunkt for komposisjoner.<br />
På Lost in Rooms har han tatt<br />
stemmefragmenter fra en samtale en<br />
kanadisk danser har hatt med Glandien.<br />
Først får vi høre samtalen og<br />
deretter kommer musikken laget av<br />
de oppklipte bitene. Deretter har<br />
han føyd til andre lyder, som elektroniske<br />
pulser, lyder fra opptak av<br />
dagligdagse lyder som biltrafikk, en<br />
CD-spiller som hopper og laget<br />
musikk av det. Det kan låte “helt<br />
ute” i manges ører, men Glandien<br />
klarer på en unik måte og får fram<br />
det harmonisk vakre i menneskelig<br />
tale, og kombinert med effektive,<br />
repetitive rytmer, skapes et uhyre<br />
fint musikalsk hele. Ikke ei skive<br />
som kommer til å slite i stykker CDspilleren<br />
min, men gjerne ei skive<br />
jeg tar fram for å huske at god<br />
musikk ikke alltid trenger å ta<br />
utgangspunkt i det kjente og kjære.<br />
ReR Megacorp<br />
www.rermegacorp.com<br />
Trond Gjellum<br />
CLOUD CHAMBER<br />
dark matter<br />
Dette er ei ganske spesiell skive som dumpet<br />
ned i postkassa mi for en tid tilbake. Musikken<br />
er mer eller mindre helt improvisert, og<br />
besetningen skal visstnok være gitar, bass,<br />
ymse dulcimer-instrumenter, perkusjon og<br />
cello, men i de fleste tilfellene høres det ut<br />
som noe som kommer ut av en løpsk computer. Så å si all musikken er<br />
av usedvanlig rolig karakter, for det meste høres de ut som om de<br />
hele tiden skal hinte om at et eller annet musikalsk skal skje. Elementer<br />
av noe som for meg fremstår som tyrkisk eller arabisk musikk gir<br />
dog uttrykket en egenart som gjør at det ikke blir like kjedelig hele<br />
tiden. For direkte spennende og full av kontraster er musikken definitivt<br />
ikke. Det tas god tid, og ære være dem for det, men når det hele<br />
munner ut i noe som blir som et slags avbrutt musikalsk samleie, er i<br />
alle fall undertegnede ikke spesielt interessert.<br />
USA 2000, 59:54, www.barrycleveland.com (Trond G)<br />
GARLO<br />
coup de sang<br />
Fransk elektronikarock som høres ut som et<br />
mislykket forsøk på å fusjonere Primal Scream<br />
og Røyksopp kombinert med fransk visesang.<br />
Middelmådig produksjon, tvilsomme<br />
prestasjoner instrumentalt, plagsomt dårlig<br />
redigerte samples og loops. Nei.<br />
Frankrike 2002, 64:06, www.cipaudio.com (Trond G)<br />
DAVID LEE MYERS<br />
arcane device<br />
Sent på åttitallet ga engelskmannen David<br />
Lee Myers ut en LP og en singel på daværende<br />
Reccomended Records under navnet<br />
Arcane Device. Disse to utgivelsene er nå tilgjengelig<br />
på en CD. Musikken er i sin helhet<br />
laget av feedback som ble skapt på en spesiallaget<br />
mikser/støygenerator, og kan vel best beskrives som “støyelektronika”.<br />
Noen musikalske holdepunkter er det veldig få av, det<br />
låter mer som lydsporet til en enormt ekkel, futuristisk skrekkfilm.<br />
Rare klanger og lyder trenger seg fram her og der og gir “musikken”<br />
et rastløst og kaldt preg. Skumle saker dette her, og bare for de som<br />
føler det meste annet der ute i den store, musikalske verden er blitt<br />
alt for lett fordøyelig. UK 2003, 60:31, www.rermegacorp.com (Trond G)<br />
DAVID ROSE GROUP<br />
live<br />
En konsert fra 1978 med fiolin, bass, slagverk<br />
og keyboards. Jazzrock stort sett i<br />
bedagelig tempo, feilfritt spilt, men veldig<br />
stillestående. Gilgamesh på lavgir.<br />
Musea 2003, 71:20, www.musearecords.com<br />
(Sven)<br />
ERIK BARON<br />
dés accordes<br />
Érik Baron er en fransk komponist og Dés<br />
Accordes er et verk for gitarorkester (jeg tror<br />
det er femten stykker), forsterket med trommer,<br />
perkusjon, bassgitar og vokal. Langstrakte<br />
droner og støypartier veksler med<br />
mer rocka partier og direkte kjedelig blir det<br />
egentlig aldri. Men dette har Glenn Branca gjort i flere år allerede, og<br />
Barons musikk ligner mistenkelig ofte på det som Branca har gjort i<br />
snart 30 år. Innspillingen er gjort live og tydeligvis tatt opp rett fra<br />
mikseren, for balansen føles ofte merkelig og bassen er usedvanlig<br />
tynn og uten trøkk. Et hederlig forsøk, men det blir for likt forbildene.<br />
Frankrike 2003, 46:25, www.cipaudio.com (Trond G)<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 29
ET LITE BLIKK PÅ CARBON 7<br />
D<br />
Rikard A Toftesund<br />
ette selskapet ble opprettet for bl.a. å spre belgisk ny musikk til<br />
omverdenen. I en internasjonal CD-bransje som sliter, ikke bare<br />
p.g.a. markeds- og priskonjunkturer men regelrette kulturforskyvninger,<br />
er det få britiske og amerikanske kompanier som makter å<br />
gi plass til andre lands utspill. Hovedfokuset til Carbon 7 ligger på<br />
grenselandet avant rock/moderne jazz/improvisasjon/kontemporær<br />
komposisjon, og tidligere Univers Zero/Present-bassist Guy Segers er<br />
en av labelens bakmenn. <strong>Tarkus</strong> har tidligere anmeldt to Carbon 7-<br />
utgivelser, her følger noen flere smakebiter:<br />
LOUISE AVENUE<br />
let’s take one more (1993)<br />
En kammersekstett tilegnet materialet til cellisten Jan Kuijken, som<br />
enkelte vil kjenne fra bl.a. soloarbeidene til Univers Zero-leder Daniel<br />
Denis. Ilag med Kuijken deltar fhv. UZ-folk som Jean-Luc Plouvier<br />
(piano) og Dirk Descheemaeker (klarinett & sopransax). Lydbildet er i<br />
helhet fritt for elektriske innslag. Ergo har dette heller ingenting med<br />
rock å gjøre - vend og vri aldri så mye - men de korte og variable<br />
stykkene har både sjarm og affekt i massevis. Spor av nyere klassisk<br />
komposisjon (det meste mellom Messiaen og Boulez’ tidlige orkesterverker),<br />
klezmermusikk, bossanova, dancehall-jazz m.m.<br />
LA GRANDE FORMATION<br />
galilée (1994)<br />
Ellevemannsensemble som fører sammen fransk og amerikansk kammerjazz<br />
i en ambisiøs og gjennomkomponert, totalakustisk modell. Her<br />
er vokal tilrettelegging som får meg til å tenke på ytringene til radarparet<br />
Michael Mantler/Carla Bley (deres midt-til-sent 70-tallssamarbeid),<br />
men både Zappa (Grand Wazoo-prosjektet) og de storstilte synteseforsøkene<br />
til Stanley Kenton glimter i periferien. CDen er kanskje<br />
den beste jeg har hørt fra selskapet så langt, muligens fordi de melodiske<br />
figurene er såpass fremhevde; den 26 minutter lange E Pure si<br />
Muove når således uante høyder. En ordinert innfallsport til Carbon 7!<br />
HARDSCORE<br />
methane/surf, wind & desire (11999/2001)<br />
Begge foreløpige utgivelser til denne svært skolerte gruppen, som<br />
dirigeres av komponist/keyboardist/perkusjonist/programmør Frank<br />
Nuyts. Musikken er uvanlig tettbygd og i besettende aktivitet, men<br />
låner nok vel mye fra Zappas mest innfløkte skriverier. Især Surf er<br />
imidlertid en mektig imponerende oppvisning, og folk som liker sine<br />
tonekonstruksjoner mer underholdende enn emosjonelt stimulerende<br />
vil ha mye å hente her. I motsetning til La Grande Formation foregår<br />
all sang på engelsk hos Hardscore, men vokalutøvelsen er strengt tatt<br />
det svakeste leddet i musikken.<br />
…OG NOE ANNET…<br />
KOPECKY<br />
sunset gun<br />
Kopecky har ikke forandret seg så mye på tre<br />
album. Nok en gang går det mye i rutinert,<br />
mørk gitarrock. Små tegn til utvikling finnes<br />
det likevel: Keyboarden har fått mer plass,<br />
mens Joes Kopeckys gitarspill er blitt mindre<br />
heavy og mer komplekst. Tydeligst kommer<br />
dette fram på den ti minutter lange, luftige Selqet’s Kiss. Sitarballaden<br />
The Divine Art Of Flying fungerer som et friskt pust i det tunge repertoaret,<br />
og minner oss om det orientalske preget som er med på å gi<br />
Kopecky litt egenart. Legg til William Kopeckys sterke bass, og du har<br />
et habilt album fra en av de mer interessante gruppene innen metalprog.<br />
USA, 2003, 55:42, www.musearecords.com (Trond S)<br />
PANZERPAPPA<br />
farlig vandring<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Avant Audio Productions<br />
Katalog<strong>nr</strong> aap 001<br />
Spilletid 49:53<br />
Rikard A Toftesund<br />
å var tiden omsider kommet for<br />
Panzerpappas etterlengtede før-<br />
album (de forrige var mer for Sste<br />
halvproffe demoer å regne). Gruppen<br />
har rukket å konsolidere både lyd,<br />
arbeidsstrategi og sitt eget publikum,<br />
mye beroende på en rimelig fasthet i<br />
besetningen de siste par årene; Steinar<br />
Børve, Trond Gjellum, Anders<br />
Krabberød og Jarle Storløkken.<br />
Albumet skyter umiddelbart fart<br />
med tittellåten, som for mine penger<br />
er Panzer på sitt beste. En stabbende<br />
11/4 under et tostemt ostinat<br />
delt mellom blås og gitar, tar<br />
oss mot toneendring i bassgangen<br />
og nytt gitarostinat over syntetiske<br />
mellostrings til et skrudd brekk som<br />
unisont modulerer på rett kjør<br />
igjen, før en lurende improvisasjonsskisse<br />
til grunn for avsondret sax<br />
om litt svinger opp i en ettertenksom<br />
melodisnutt og avbryter driften<br />
slik at vi kan vandre farlig tilbake<br />
til avslutningen. Puh. Disse 8 1/2<br />
minuttene oppsummerer på mange<br />
måter Panzers rammeverden, der<br />
maleriet er et kart som undersøkes<br />
ovenfra uten all verdens fiksfaks.<br />
Nettopp denne konsise tilnærmingen,<br />
denne evnen og viljen til å passere<br />
løse tråder uten å falle for de<br />
mest innbydende strukturelle fristelser,<br />
er ganske enestående for<br />
band av Panzers alen. Her handler<br />
det nemlig om en uanfektet jakt på<br />
den gode, gamle melodien som muligens<br />
gjemmer seg der bak, og som<br />
med jevne mellomrom stikker snuten<br />
frem og lokker til angrep. Og<br />
titt men ofte lykkes bandet i å<br />
fange den, kun for å finne at melodien<br />
slett ikke var så klartont som<br />
først trodd. Et erkeeksempel er<br />
Utrygge Trøfler, med sitt sprudlende<br />
men vridde “refreng” og sin subtile<br />
rytmiske tekstur. Her blir et par tilsynelatende<br />
enkle tema gjenstand<br />
for kryssterping i minimalistiske<br />
formasjoner, en modus som siden<br />
dukker opp i både Sykkelgnomflåtten<br />
og Agraphia.<br />
Med en ny stab følger et nytt sound.<br />
Farlig Vandring skiller seg litt fra de<br />
andre innspillingene vi kjenner fra<br />
Panzerpappa, presis som disse også<br />
hadde innbyrdes forskjeller. Et<br />
moment som fremtrer i særlig grad<br />
er at bandet gjør flittigere bruk av<br />
notasjoner, sikkert for å komponere<br />
men helst for å korrigere og utbedre.<br />
Dette leder til et mye mer<br />
polert trekk over musikken, også<br />
fordi harmoniforståelsen til de<br />
nyankomne Krabberød og Storløkken<br />
åpner for eksperimentering med<br />
andre tonekonstellasjoner. Farlig<br />
Vandring har å så måte mindre av<br />
det grove og tunge lydtrykket som<br />
farget Hulemysteriet, men er til<br />
gjengjeld spekket med delikate<br />
tonefigurer som bryter tvert med<br />
enhver sedvane.<br />
Børve bregrenser seg denne gang til<br />
orgel- og mellotroneffekter, noe som<br />
understreker den enhetlige auraen<br />
fra låt til låt. Gjennomført og bra,<br />
men man skal vokte seg for overeksponering<br />
av de sterkeste virkemidlene,<br />
kanskje spesielt når det primært<br />
er tangentene som angir<br />
akkorder. Saxspillet følger som vanlig<br />
en noenlunde utstaket melodibane,<br />
gjerne i samløp med Storløkkens<br />
alltid smakfulle gitar som<br />
endog får akustiske vendinger. Her<br />
deltar tre gjestemusikere (vibrafon<br />
og fioliner) som alle setter klare<br />
merker i materialet (gi oss gjerne<br />
mer!), men som jeg har skrevet før,<br />
Panzerpappa er en gruppe, ikke et<br />
orkester med fri inntaksflate. Når en<br />
linje føres av gitar/sax og ikke av<br />
trombone, er det sånn sett fordi<br />
ingen i bandet trakterer sistnevnte<br />
instrument. Men ærlig talt, vi kunne<br />
vel for svarte fått litt obligatorisk<br />
melodika<br />
Panzer kunne avskrevet sine røtter,<br />
benektet sin gjeld til Zamla Mammaz<br />
Manna, KC og National Health, men<br />
vi ville tatt dem i å skrøne. Som<br />
motstykke til visse andre norske<br />
alternativgrupper som er prisgitt<br />
rene rulleblad hva gjelder kulturell<br />
korrekthet, er Panzerpappa et utilslørt<br />
og vaskeekte progressivt rockeband<br />
hvis stjerne bare kan bli større.<br />
Med Farlig Vandring har gruppen det<br />
lytefrie utgangspunktet.<br />
Avant Audio Productions<br />
www.panzerpappa.com<br />
Veldig fornyød med alle utgavene jeg<br />
har lest av <strong>Tarkus</strong>. Har et lite ønske:<br />
Kunne dere tenke dere å sette opp en<br />
liten spalte hvor dere kort tar for<br />
dere de forskjellige stilene innenfor<br />
prog., hvor dere i tillegg til å nevne<br />
eksempler på band kanskje lager en<br />
liten definisjon på hva som er spesielt<br />
for den stilen.<br />
Lars, Sandvika<br />
Side 30 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
ROBERT WYATT<br />
solar flares burn for you<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 1972-2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Cuneiform Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> rune 175<br />
Spilletid 52:23<br />
D<br />
Sven Eriksen<br />
enne plata består av tidligere<br />
uutgitt materiale innspilt<br />
mellom 1972 og 2003, og er<br />
demoer gjort hjemme, innspillinger<br />
for BBC, og filmmusikk som Wyatt<br />
spilte inn våren 1973. For å ta den<br />
siste først, så skiller dette kuttet –<br />
som også har gitt navn til skiva –<br />
seg klart ut fra de øvrige ved å være<br />
et ganske så abstrakt stykke musikk<br />
i hovedsak framført på et Riviera<br />
leketøysorgel. Vi kan høre likheter<br />
med Wyatts mest lekne og ustrukturere<br />
herjinger på Soft Machines Third.<br />
Her spiller han et entonig “riff” som<br />
det legges orgelakkorder og et utvalg<br />
lydeffekter (bl.a. ordløs sang) oppå.<br />
Det særeste stykket på plata, selv om<br />
konkurransen om akkurat det er<br />
ganske hard. Som en bonus er også<br />
filmen (i QuickTime format, med<br />
Wyatts musikk) inkludert på plata.<br />
Ikke mindre sær den, nei.<br />
De eldste innspillingene er fra<br />
desember 1972, gjort sammen med<br />
ex Curved Air-keyboardist Francis<br />
Monkman. Dennes sofistikerte piano-<br />
og synthspill gir en ekstra<br />
dimensjon til låter som God Song og<br />
Fol De Rol – en eleganse som Wyatts<br />
eget naive og utradisjonelle keyboardtraktering<br />
ikke klarer å skape.<br />
Hva som kler ham best blir et spørsmål<br />
om smak og behag.<br />
Sammenligningen kan man gjøre<br />
med opptakene fra september 1974<br />
hvor Wyatt synger tre kutt fra Rock<br />
Bottom pluss I’m A Believer med sitt<br />
eget piano- og orgelakkompagnement.<br />
Her kommer hans skjørhet til<br />
syne i full bredde. To kutt er laget i<br />
2002-3 i samarbeid med Hugh Hopper.<br />
Begge er instrumentaler og Blimey<br />
O’Riley kombinerer samme type<br />
“en-tone-riff” som Solar Flares har<br />
med jazz gjennom flerspors opptak<br />
av Wyatts kornett. ‘Twas Brillig er<br />
ren jazz, også denne framført over<br />
en enkelt akkord.<br />
Solar Flares Burn For You er nok mer<br />
interessant historisk enn musikalsk,<br />
ikke minst innspillingene med<br />
Monkman som var tiltenkt rollen<br />
som keyboardist i en gjenopplivet<br />
Matching Mole. Nå ble dette aldri<br />
noe av på grunn av Wyatts tragiske<br />
uhell kort tid etter.<br />
En fin booklet inneholder blant<br />
annet intervjuer med Francis Monkman,<br />
Hugh Hopper og Arthur Johns,<br />
skaperen av filmen Solar Flares Burn<br />
For You.<br />
Cuneiform Records<br />
www.cuneiformrecords.com<br />
THE SCIENCE GROUP<br />
spoors<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Ungarn/UK/USA<br />
Innspilt 2002-2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap ReR Megacorp<br />
Katalog<strong>nr</strong> SCIENCE2<br />
Spilletid 56:22<br />
P<br />
Rikard A Toftesund<br />
å debuten A Mere Coincidence fra<br />
‘99, la The Science Group (SG)<br />
for dagen et av få reelle<br />
nybrottsarbeid innen senere avantrock.<br />
Den komponistutdannede jugoslaviske<br />
tangentspilleren Stevan Tickmayer<br />
nøt godt av teknikken, produksjonsferdighetene<br />
og fleksibiliteten<br />
til SG-staben (Chris Cutler, Amy<br />
Denio, Bob Drake, Fred Frith, Claudio<br />
Puntin) for å realisere et hyperladet<br />
samtidsverk som la strenge kontemporærmusikalske<br />
føringer bak åpne<br />
rockmusikalske vendinger. I mitt<br />
hode var dette noe av det nærmeste<br />
vi har kommet en oppgradering av de<br />
radikale fornyelsesprinsippene som i<br />
‘78 yppet til He<strong>nr</strong>y Cows svanesang<br />
Western Culture.<br />
Ett av vilkårene for at platen lød<br />
revolusjonerende, selv fra en RIO-vinkel,<br />
var Tickmayers manglende erfaring<br />
med rytmisk-elektrisk musikk<br />
og rockeband-settingen generelt.<br />
Dermed fikk ingen idealiserte preferanser<br />
innvirkning på håndverket;<br />
musikken ble komponert for en spesifikk<br />
instrumentering og virkeliggjort<br />
i kraft av en nøye tilpasset og<br />
foreskrevet studioprosess hvor miksepulten<br />
i siste instans var viktigste<br />
instrument. Med hensyn til avanseringspotensiale<br />
innen de-facto progressiv<br />
rock, vil jeg hevde nevnte<br />
plate som eksemplarisk.<br />
På Spoors er Tickmayer derimot blitt<br />
varm i trøya. CDen samler fire lengre<br />
instrumentaler som enkeltvis inndeles<br />
i separate parter (Timelines, 2<br />
Bagatelles, New Indents, Old and New<br />
Paths). Staben avviker litt fra forrige<br />
gang, idet Denio og Puntin uteblir<br />
mens Frith erstattes med Mike John-<br />
LION MUSIC<br />
Lion Music er et meget produktivt finsk progmetal-selskap, og her er<br />
et utvalg av deres seneste utgivelser.<br />
Sven Eriksen<br />
BALTIMOORE<br />
ultimate tribute<br />
Svensk band spiller coverversjoner av låter<br />
av Sweet, AC/DC, Deep Purple, Jimi Hendrix<br />
og Kiss m.fl. Sendt gjennom denne kverna<br />
høres alt kliss likt ut i andre enden.<br />
MISTER KITE<br />
box of fear<br />
Også svenske, ekstremt tungt, velprodusert,<br />
kontrastrikt og tiltalende. Et band som burde<br />
kunne prøves ikke bare av svorne progmetalfans,<br />
men alle dem som liker at<br />
mellomgulvet rister når bassisten drar E-<br />
strengen... Noe av det beste jeg har hørt fra<br />
Lion overhodet. Et av de beste kuttene på plata - The Hunger - er også<br />
sluppet på single.<br />
MICHAEL HARRIS<br />
words collide<br />
Amerikansk erketypisk progmetall som<br />
bringer lite nytt til sjangeren utover en smule<br />
akustisk gitar-tricksing og litt flørting<br />
med jazz.<br />
ORION RIDERS<br />
a new dawn<br />
Fra Sicilia, en mer symfonisk anlagt musikk,<br />
men de lynkjappe gitar-riffene er allikevel så<br />
absolutt til stede. Et par små pusterom i<br />
form av vakker kormusikk eller “klassisk”<br />
musikk på synth er kjærkomne avbrudd. I<br />
det hele tatt er dette en plate med mer kontrast<br />
og variasjon enn hovedtyngden av denne type musikk. Men<br />
hvorfor får jeg slik “Muppet Show”-følelse innimellom<br />
ALEX MASI<br />
in the name of mozart<br />
Om den forrige plata flørtet med klassisk<br />
musikk tar denne det helt ut. Mozart for et<br />
par (forferdelig stygt innspilte) akustiske<br />
gitarer pluss bass. Hvor Stuttgart Symfoniorkester<br />
var da de takket ja til å bli med på et<br />
kutt på denne plata kan man saktens spekulere<br />
på. Smakløst er bare fornavnet (og kjedsommelighet er etternavnet).<br />
GEORGE BELLAS<br />
venomous fingers<br />
Nok en av disse hyperaktive teknikerne som<br />
har spilt gitar siden før de kunne gå, er<br />
influert av alt fra Paganini til Yngwie Malmsteen<br />
og har Gud først på takkelisten. Takke<br />
meg til progmetal fra helvete!<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 31
JON ROSE<br />
the people’s music<br />
Jon Rose elsker å ha de merkeligste utgangspunkt<br />
for musikken, og denne gangen gjelder<br />
det musikk komponert på og for fioliner produsert<br />
på Folkets Fiolinfabrikk i Kina. I coveret<br />
forklares konseptet i sin helhet, men i<br />
korthet går det ut på at han gjennom musikken<br />
ved hjelp av bruken av de skjøre fiolintonene og den harde perkusjonen,<br />
vil skildre kampen mellom det brutale moderne og det<br />
romantiske. Litt arty-farty for noen der ute, tenker jeg, men musikken<br />
skal nå en gang være det som står i fokus, og den funker helt<br />
fint uten at man trenger å ha det ideologiske ved konseptet klart for<br />
seg hele tiden. Det låter “moderne klassisk”, med stor vekt på fine<br />
melodilinjer og harmonier i fiolin som settes opp mot hard perkusjon<br />
og “slemme” samples. Noen ganger er det litt Steve Reich over det<br />
hele mens det andre ganger høres ut som Ligeti og Blue Gene Tyrrany<br />
kommer for å banke inn dørene.<br />
USA 2002, 44:14, ReR Megacorp (Trond)<br />
MANNING<br />
the view from my window<br />
En av de mer ivrige aktører innenfor det<br />
nyere britiske progmiljøet er Guy Manning,<br />
kjent fra bandprosjekter som Parallel Or<br />
Ninety Degrees og Tangent. Den produktive<br />
herren er tilbake med sitt femte soloalbum<br />
og han trakterer her intet mindre enn keyboards,<br />
gitar, mandolin, bass og trommer. På plata viser han seg fra<br />
en noe schizofren vinkel, via et knippe pregløse og unaturlig lange,<br />
naivistiske poprock-låter med et visst keltisk snev – til den storslagne<br />
symforock-utflukten i stykket Suite: Dreams. Sporet inneholder<br />
mange velklingende instrumentalpassasjer, så vel som svevende mellotrontepper<br />
og Mannings særegne vokal kommer endelig til sin rett.<br />
Hva med å tone ned pop-frasene til neste gang og heller fokusere på<br />
mer gjennomkomponert materiale<br />
England 2003, Cyclops, 56:14, www.guymanning.com (Jon Christian)<br />
DIVERSE ARTISTER<br />
músicas geometricas<br />
Åtte søramerikanske samtidskomponister<br />
skal på denne samleskiva vise oss statusen<br />
for undergrunnssamtidsmusikken på det søramerikanske<br />
kontinent, og som slike samleskiver<br />
alltid viser, er bredden, og kvalitetsspennet,<br />
stort. Noe av det beste her, slik<br />
som Gulliermo Domingueez’s soloperkusjonskonsert, og Ignacio Loberas<br />
stykke for obo og perkusjon er forfriskende originale og vitale<br />
komposisjoner som ikke står tilbake for mye av det som kommer fra<br />
betraktelig mer kjente komponister verden over. Men ellers er det mye<br />
hummer og kanari. Halvhjertede forsøk på originalitet, dårlig spilling<br />
og elendig lyd, trekker ikke opp inntrykket hos meg. Et prisverdig<br />
forsøk fra plateselskapets side, men skal dette fungere, må nok kvalitetslista<br />
legges atskillig høyere neste gang.<br />
2003, 59:43, Luna Negra (Trond G)<br />
PSEUDO BUDDHA<br />
3 months in a fat city<br />
Bak dette tullete bandnavnet skjuler det seg<br />
et løst sammensatt musikalsk kollektiv som<br />
sammen helt sikkert har hatt det morsomt<br />
når de lagde denne musikken på laptoper,<br />
etnisk perkusjon, gitar, og ymse etniske<br />
strengeinstrumenter, men for oss som skal<br />
sitte og høre på dette i godt og vel en time, blir dette særdeles kjedelig.<br />
Bruk pengene på det siste nummer av The Wire isteden, det har et<br />
kanonintervju med de gamle medlemmene i Art Bears.<br />
USA 2003, 65:50, Dog Finger Recordings (Trond G)<br />
son fra Thinking Plague, hvilket<br />
medfører en annen grunnleggende<br />
lyd i bandet (null sang eller sax/klarinett).<br />
Tickmayer og bassist/produsent<br />
Drake har dessuten kjørt varsomt<br />
på cutups- og samplingsiden<br />
her, og selve fremføringen klinger<br />
dermed noe mer naturtro. Paradoksalt<br />
nok gir dette Spoors anstrøk av<br />
en umenneskelig elitisme, da det<br />
kompakte materialet fremtrer som<br />
drastisk krevende i teknisk henseende.<br />
Det tar således ikke mange<br />
sekundene inn i åpningslåten Timeline<br />
6 før du sitter med bakoversveis<br />
og seriøst lurer på hvordan det er<br />
fysisk mulig å spille slik musikk.<br />
Dette kan naturligvis være morsomt<br />
i seg selv, men det bringer unektelig<br />
SG nærmere en gammeldags progressiv<br />
fatning der musikkens kommunikative<br />
aspekt ansporer til intenderte<br />
reaksjoner i lytteren. Og om ikke<br />
CDen som sådan påtar seg et dekke<br />
av denne hard-for-hardhets-skyldetikken,<br />
blir inntrykket gjennomgående<br />
– kanskje av den simple grunn<br />
at albumet avfyres slik.<br />
Slutningen må være at Spoors holder<br />
en jevnt høy standard på komposisjonsnivået,<br />
men en skyhøy hva<br />
det instrumentalistiske angår. Så får<br />
skeptikerne heller avgjøre hvilket av<br />
disse to feltene som har oppmuntret<br />
det andre.<br />
ReR Megacorp<br />
www.rermegacorp.com<br />
SHAUN GUERIN<br />
the epic quality of life<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Clearlight Music<br />
Katalog<strong>nr</strong> C&M-401<br />
Spilletid 52:22<br />
Trond Sætre<br />
ultiinstrumentalisten og<br />
vokalisten Shaun Guerin gikk<br />
Mbort sist sommer, bare 41 år<br />
gammel. Denne soloplata, hans andre<br />
på knappe to år, er dermed det siste<br />
han siste han noensinne laget.<br />
Med en stemme som liknet svært på<br />
Peter Gabriels, var han en av drivkreftene<br />
bak tribute-bandet Cinema<br />
Show, som framførte Genesis-klassikerne.<br />
Denne bakgrunnen har da<br />
også preget karrieren hans, og det<br />
er ikke vanskelig å høre inspirasjonen<br />
fra Genesis på dette albumet.<br />
The Epic Quality Of Life har en sterk<br />
britisk følelse over seg, selv om<br />
Shaun prøver å oppdatere det “klassiske”<br />
soundet, snarere enn å imitere<br />
det. Han bruker også flere og<br />
tyngre gitarer enn det som ville<br />
vært naturlig for Genesis. Det viktigste<br />
er at med han, med Epic<br />
Quality, fikk understreket at han var<br />
en prog-artist, da dette albumet er<br />
mer komplekst i formen enn forgjengeren<br />
By The Dark Of Light.<br />
Tittelsporet åpner plata, og med sitt<br />
oppstemte tempo og sine viltre<br />
melodilinjer setter den med en gang<br />
standarden for resten av albumet.<br />
Men det finnes variasjoner: Monsters<br />
in My Room har en spesielt mørk og<br />
slepende atmosfære, noe som passer<br />
ypperlig til Shauns vokal. Den sentimentale<br />
balladen Juliet fungerer<br />
overraskende bra, fordi den er så ren<br />
i formen og unngår fristelsen til<br />
noen gang å ta av. Inside Of This har<br />
en pop-aktig 80-tallsfølelse som jeg<br />
er litt svak for, (men den er ikke<br />
mindre kompleks for det, bare så<br />
det er sagt). Sluttsporet Red Zone er<br />
en jazzrock-instrumental med en<br />
ikke overveldende, men likevel medrivende<br />
symfonisk stemning.<br />
Epic Quality Of Life viser oss en<br />
artist som holdt på å utvikle seg i en<br />
spennende retning, og hans for tidlige<br />
død er desto mer tragisk. Han<br />
gjorde ikke skam på sine forbilder.<br />
Clearlight Music<br />
www.clearlight888music.com<br />
www.shaunguerin.com<br />
STEVE HACKETT<br />
live archive 03<br />
Format 2CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Camino Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> CAMCD 33<br />
Spilletid 52:55 + 52:57<br />
I<br />
Sven Eriksen<br />
kke før har Steve Hackett gitt ut<br />
sin 4CD boks Live Archive<br />
70/80/90 så er han her med en<br />
innspilling fra 2003-turnéen som<br />
inneholder opptak fra sju ulike konserter,<br />
blant annet Stockholm.<br />
Han åpner forrykende med Mechanical<br />
Bride fra den seneste plata, så<br />
nær 21st Century Schizoid Man som<br />
det vel er mulig å komme uten å bli<br />
saksøkt for plagiat. Bandet, som er<br />
det samme som på To Watch The<br />
Storms, bidrar til en frisk modernisering<br />
av Hacketts sound.<br />
De framfører et utvalg låter fra hele<br />
Hacketts karriere – helt tilbake til<br />
tiden med Genesis (morsomt å høre<br />
Side 32 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
at de trekker fram en såpass “glemt”<br />
godbit som Hairless Heart), og de<br />
har stort sett valgt instrumentale<br />
låter. I tillegg bidrar hele bandet på<br />
vokal, noe som er positivt siden Steve<br />
Hackett med sin komiske “death<br />
metal”-stemme vel må ha overtatt<br />
tronen fra Lee Jackson som progrockhistoriens<br />
elendigste vokalist.<br />
Som gitarist og låtskriver er han<br />
derimot fremdeles noe av det mest<br />
intelligente og smakfulle vi har, og i<br />
motsetning til veldig mange av sine<br />
kolleger som har vært like lenge i<br />
bransjen som ham selv, så er det<br />
nye materialet hans helt på høyde<br />
med det gamle, og bandet virker på<br />
sitt mest inspirerte når dette framføres.<br />
Blant de øvrige høydepunktene<br />
er hyggelig gjenhør med Please<br />
Don’t Touch og Clocks fra to av Hacketts<br />
fine 70-tallsplater.<br />
Det begynner å bli en anselig<br />
mengde med live-skiver fra Hackett,<br />
og fortsetter han å gi dem ut i dette<br />
tempoet går man vel før eller siden i<br />
metning. For mitt vedkommende er<br />
akkurat dét enda lenge til. Du får<br />
ikke prog stort bedre enn dette.<br />
Camino Records<br />
www.camino.co.uk<br />
TALISMA<br />
corpus<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Canada<br />
Innspilt 2000-2002<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Unicorn<br />
Katalog<strong>nr</strong> UNCR-5009<br />
Spilletid 42:59<br />
Sven Eriksen<br />
alisma er en trio fra Montreal<br />
som spiller en moderne, hardtslående<br />
og intrikat instrumen-<br />
T<br />
talprog med masse skiftninger i takt,<br />
tempo og volum. Det er egentlig ikke<br />
mye 70-talls over dem, selv om de<br />
har lånt et par tricks fra såvel Steve<br />
Hackett som Robert Fripp. Mye av<br />
musikken springer ut fra jamming i<br />
studio, men låtene er allikevel<br />
strenge i formen og flyter aldri ut i<br />
meningsløsheter.<br />
Bassist Donald Fleurent (som også<br />
har produsert plata) og trommeslager<br />
Mark di Claudios heftige og tidvis<br />
tunge komp danner fundamentet for<br />
de relativt sparsommelige melodilinjene<br />
som legges på – mye av musikken<br />
er således riff-basert på samme<br />
måte som for eksempel Crimsons Red.<br />
Unntaksvis utforsker de andre<br />
musikkformer som i Samba Tapping<br />
hvor de drar en lett jazzmelodi,<br />
Gavotte En Rondeau hvor Bach tolkes<br />
på bassgitar, og Freezone som med<br />
sin ordløse kvinnevokal nærmest blir<br />
en miks av Dixie Dregs og Alice Babs.<br />
Talisma er en ytterst talentfull trio<br />
som klarer å skape en spennende plate<br />
gjennom å kombinere stor instrumentbeherskelse<br />
med en passe blanding<br />
av disiplin, oppfinnsomhet,<br />
improvisasjon og fengende låtskriving.<br />
Med 15 låter, flere på såvidt<br />
over minuttet, er vi sikret masse variasjon.<br />
Corpus er en plate som trenger<br />
noen runder i spilleren før den sitter,<br />
men som har masse å by på, ikke<br />
minst for dem som liker heftig gitarspill<br />
uten snev av metal-fakter.<br />
Unicorn Records<br />
www.unicor<strong>nr</strong>ecords.com<br />
TAMMATOYS<br />
within a dream<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt 2002<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Easy Pieces Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> EPCD004<br />
Spilletid <strong>28</strong>:58<br />
H<br />
Jon Christian Lie<br />
yggelig å merke seg at denne<br />
kompetente gjengen fra<br />
Hamar fremdeles er oppegående.<br />
Siden forrige omgang <strong>Tarkus</strong><br />
omtalte Tammatoys har bandet<br />
gjennomført noen livefremstøt, og<br />
de har fortsatt i samme musikalske<br />
ånd – dog via en noe mer sporadisk<br />
og og prosjektorientert arbeidsform.<br />
Symforocken ligger fremdeles disse<br />
guttas hjerte nær, og med EP’en<br />
Within A Dream presenteres fire nyskrevne<br />
spor som viser hvor Tammatoys<br />
står per i dag.<br />
Og hvilket gjenhør! Spør dere meg<br />
har gruppa gjort store fremskritt på<br />
låtskriverfronten. De fremstår nå mer<br />
variert og egenartet enn noensinne.<br />
Et snev av spacerock har sågar også<br />
sneket seg inn i låtene, og flere<br />
instrumenter blir gjenstand for en<br />
nokså fargerik effektbruk. Arrangementene<br />
gir dessuten større spillerom<br />
for spesialiserte detaljer, fordelt<br />
på hvert enkelt instrument. Eksempelvis<br />
utnyttes rytmeseksjonen på en<br />
mer bevisst måte, hvilket tilfører<br />
ytterligere spenning. Låtene fremstår<br />
i tillegg mer varierte, rytmisk sett.<br />
Det kan virke som om tangentinstrumentene<br />
på sin side er trukket<br />
OPABINIA<br />
opabinia<br />
Nok en konstellasjon med etablerte og virtuose<br />
avant-musikere fra Tokyo, her gitarist<br />
Kido Natsuki (Bondage Fruit, PON, Korekyojin),<br />
slagmann Yoshigaki Yasuhiro (Altered<br />
States, Rovo) og tangentist/komponist Kazuto<br />
Shimizu (O-U, Hollmer’s SOLA). Som<br />
regel skjer disse møteprosjektene over en enkelt utgivelse eller noen<br />
få konserter, men Opabinias forseggjorte hjemmeside og CD-coverkunst<br />
indikerer at trioen kanskje blir av varig natur. Det får vi håpe,<br />
da musikken faller ned blant den bedre japanoise jeg har hørt i senere<br />
tid. Der er knapt grenser for hvilke inntrykk som formidles, fra fusion<br />
og rock over østasiatisk folketone og gamelanmusikk, til friimprov,<br />
ambient elektronika og moderne komposisjon. Lang spilletid og heidundrende<br />
produksjon (fra det prestisjetunge GOK-Sound), her får du<br />
sannelig mye for penga. Tutinoko, Japan 2003 (Rikard)<br />
PARADOX ONE<br />
escalator to mars<br />
Her har vi virkelig et album som ikke vet<br />
hva det vil. Phil Jackson, alias Paradox One,<br />
lyder til å begynne med som en neoklassisk<br />
tekno-artist, med naivistiske lydbilder og<br />
space-komposisjoner som kunne vært tatt ut<br />
av en tv-serie fra 70-tallet. Tilsynelatende<br />
uten god grunn slår mannen så over i et knippe eksperimentelle, men<br />
kjedelige synth/gitar-låter som verken likner hverandre eller resten<br />
av plata. Deretter et nytt knippe med klassisk tekno, og tilslutt en<br />
primitiv kassegitar-låt som i hvert fall ikke passer inn. Hele blandingen<br />
virker temmelig meningsløs, og Phil Jackson kunne med fordel<br />
holdt seg til space-motivet, som han behersker ganske godt.<br />
Neurosis Records 2003 (Trond S)<br />
PSICOTROPIA<br />
psicotropia<br />
Her har du julegaven til din verste fiende.<br />
Dette er musikk som seiler under progflagget<br />
og som skrangler av gårde på en måte som<br />
irriterer mye mer enn den sjarmerer. Låtene<br />
høres ut som primitive skisser (både kompositorisk<br />
og lydmessig) og det spilletekniske<br />
er så langt under pari at man bare blir deprimert av å høre dette. Dårlige,<br />
småbluesete, simple, dårlig spilte proglåter som låter utdatert<br />
allerede når det kommer ut, er ikke noe for meg, og jeg tviler på om<br />
det er noe for deg... At franske Musea har tatt på seg rollen som europeisk<br />
distributør for dette mølet, gjør meg hellig overbevist om at<br />
Musea en gang for alle har bevist at de må være det progplateselskapet<br />
med dårligst dømmekraft noensinne.<br />
Brasil 2003, 61:26, Luna Negra (Trond G)<br />
RAHUL SAKYPUTRA<br />
the denmark sessions<br />
Hvis drøye tre kvarter med en obskur, indisk<br />
sitarspiller er din greie, er denne skiva et<br />
funn. Er det ikke, vil jeg råde deg til å passere<br />
på behørig avstand. Og til utgiveren av<br />
skiva: selv om det i 1969 var veldig hipt for<br />
alle mennesker med et åpent sinn å høre på<br />
indiske ragaer ut i de små timer under påvirkning av remedier du ikke<br />
får kjøpt på Rema 1000, betyr det ikke at det høres like bra ut i våre<br />
dager. Det finnes god og dårlig indisk musikk også, og dette er ikke i<br />
det øvre sjikt...<br />
India 1969/2000, 46:26, www.zemira.com (Trond G)<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 33
noe lengre frem i lydbildet, og keyboardarbeidet<br />
fremstår bredt og<br />
oppfinnsomt. Det hører med til historien<br />
at Tammatoys siden sist har<br />
rekruttert en ny keyboardist i Espen<br />
Rui. Det massive synthsoundet,<br />
samt den litt svevende, utenomjordiske<br />
følelsen fører tidvis tankene i<br />
retning tyske Eloy i all sin pomp og<br />
prakt, hvilket for så vidt kler Tammatoys<br />
godt, men det er også fristende<br />
å trekke paralleller til de mer<br />
raffinerte symfopassasjer hos band<br />
som Yes og Pink Floyd.<br />
Berømmes må også gruppas nye<br />
gitarist Ørnulv Snortheim. Han virker<br />
som skapt for denne sjangeren<br />
og har en følsom spillestil som nesten<br />
kan påkalle Roine Stolt i sine<br />
mer lengselsfulle øyeblikk. Det selvfølgelig<br />
nevnt i positiv forstand...<br />
Dagens Tammatoys handler om en<br />
musikalsk form som fremfor alt er<br />
fengende, velarrangert og profesjonelt<br />
fremført. Komposisjonene fortoner<br />
seg både utfordrende og svært<br />
i ørefallende, samtidig virker melodilinjene<br />
både sjelfylte og varmende.<br />
Det briljeres sjelden og<br />
låtenes helhet er satt i høysetet.<br />
Produksjonen er også av høy og<br />
bred klasse. Burde appellere til dere<br />
symfo-frelste der ute.<br />
Easy Pieces Record<br />
www.tammatoys.com<br />
TRETTIOÅRIGA KRIGET<br />
glorious war<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Sverige<br />
Innspilt 1970-71<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Mellotronen<br />
Katalog<strong>nr</strong> Mello CD 015<br />
Spilletid 53:12<br />
Jon Christian Lie<br />
amtidig med comeback-utgivelsen<br />
fra dette legendariske<br />
Ssvenske bandet lanserer Mellotronen<br />
den plata som etter eget<br />
utsagn er “Sveriges best bevarte hemmelighet”.<br />
Glorious War er innspilt<br />
hele tre år før gruppas debutalbum så<br />
dagens lys. Masteren som ble tilvirket<br />
på en stereo båndspiller vinteren<br />
1970-71, var opprinnelig ment som et<br />
debutalbum, men ingen plateselskap<br />
viste interesse for dette psykedeliske<br />
stykket undergrunnsrock. Av nevnte<br />
grunn har opptaket blitt liggende i<br />
private arkiver i over 30 år.<br />
På denne tiden bestod Trettioåriga<br />
Kriget av seks unge, lovende og<br />
fremadstormende glunter i alderen<br />
16 til 18 år. Bl.a. finner vi gruppas<br />
fremtidige tekstforfatter Olle Thörnvall<br />
bak en av gitarene, i tillegg til<br />
munnspill. Den gang som nå trakterte<br />
Stefan Fredin bassgitaren – i<br />
tillegg til å ta seg av vokal, og Dag<br />
Lundquist hadde inntatt trommestolen.<br />
De øvrige medlemmene forsvant<br />
ganske raskt ut av gruppa – i hvert<br />
fall på den musikalske fronten. Faktisk<br />
hadde bandet to trommeslagere<br />
i denne perioden, akkurat på samme<br />
måte som Grateful Dead og Mothers<br />
Of Invention. Bak det andre trommesettet<br />
befant Johan Gullberg seg,<br />
og han skulle senere være involvert<br />
i coverarbeid for Trettioåriga Kriget.<br />
På Glorious War møter vi en søkende<br />
gjeng på utflukt i et obskurt terreng<br />
farget av mystikk, drømmende lydbilder,<br />
syrlige gitarsoloer og tyngre<br />
lydtilstander. Det mørke, litt upolerte<br />
uttrykket vi kjenner fra Trettioåriga<br />
Krigets senere utgivelser viser<br />
seg allerede å være etablert. Et<br />
annet særtrekk ved gruppa på denne<br />
tiden var dessuten en rimelig<br />
omfattende bruk av akustisk piano,<br />
og enkelte av komposisjonene er<br />
spunnet rundt nettopp dette instrumentet.<br />
Glimtvis skimter jeg referanser<br />
i retning tungsindig The<br />
Doors og dvelende Pink Floyd, men<br />
også en klar påvirkning fra klassisk<br />
musikk kan spores i deler av låtstrukturene.<br />
Det var på ingen måte noe udødelig<br />
mesterverk Trettioåriga Kriget skapte<br />
i 1971, men albumet har en fin<br />
og dyster nerve og det foreligger<br />
mye god og berikende progressiv<br />
psykedelia her. Utgivelsen kommer<br />
dessuten i en innpakning som er en<br />
fryd for øyet, med et fyldig og<br />
informativt hefte og omfattende bildemateriale.<br />
Burde tiltale gamle som<br />
nye Kriget-tilhengere og andre<br />
eventuelle skuelystne!<br />
Mellotronen Records<br />
www.mellotronen.com<br />
TRETTIOÅRIGA KRIGET<br />
elden av år<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Sverige<br />
Innspilt 1977/2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Mellotronen<br />
Katalog<strong>nr</strong> Mello CD 010<br />
Spilletid 49:05<br />
E<br />
Sven Eriksen<br />
t av svensk progs mest legendariske<br />
band er Trettioåriga Kriget<br />
som på denne plata kombinerer<br />
det 20 minutter lange konseptet<br />
Elden av År - skrevet (og tildels innspilt)<br />
i 1977 med fire helt nye låter.<br />
Stilmessig en kombinasjon av tungrock<br />
og symfonisk prog hvor de symfoniske<br />
sidene er de tydeligste.<br />
Slektskapet med tungrock ligger mer<br />
i komposisjonene enn i tyngden som<br />
sådan. En luftig og delikat produksjon<br />
lar alle instrumentene komme<br />
til sin rett i et klart 70-tallsinspirert<br />
lydbilde preget av akustiske gitarer,<br />
hammond og mellotron i tillegg til<br />
tungrockens mer tradisjonelle elgitar-riff.<br />
Tittelkuttet er i fire deler og er også<br />
den best snekrede komposisjonen.<br />
Her hører vi slektskap med svenske<br />
70-tallsband som Life og Blåkulla.<br />
Det er enkle låter – Trettioåriga Kriget<br />
er ikke for dem som er ute etter<br />
odde taktarter og intrikate arrangementer<br />
– velklingende og smakfulle,<br />
tungt uten å bli seigt. Men mangelen<br />
på minneverdige melodier gjør<br />
at plata ikke helt innfrir det store<br />
potensialet som ligger her. For Trettioåriga<br />
Kriget anno 2003 er et<br />
vitalt band, og de er ikke langt<br />
unna å ha laget et praktfullt album.<br />
Mellotronen Records<br />
www.mellotronen.com<br />
TRUSTIES<br />
we only want to rule the world<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Finland<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap privat<br />
Katalog<strong>nr</strong> PUUCD 2003<br />
Spilletid 59:16<br />
H<br />
Sven Eriksen<br />
er er et band som ikke bare<br />
vil styre verden, men de vil<br />
gjøre det med musikk som<br />
dekker usedvanlig mange stilarter –<br />
og det uten at det høres det minste<br />
stilforvirret ut.<br />
Fra åpningskuttet Overture – hvor<br />
de med sin bruk av messingblåsere,<br />
piano, cello, fuzzgitar og komplekse<br />
rytmer i et Bartok’sk musikklandskap<br />
minner mest av alt om After<br />
Crying – tar de oss med på en reise<br />
gjennom mange ulike aspekter av<br />
progressiv rock. Back To The Womb<br />
har postrockens “rett på” energi,<br />
Looking For Keith er et kort race for<br />
akustiske gitarer og rytmeseksjon<br />
(og for en rytmeseksjon), og minnet<br />
meg av en eller annen grunn om det<br />
forlengst glemte engelske bandet<br />
Sindelfingen. The Ultimate Decision<br />
er en tilsynelatende glad poplåt<br />
(hvis du ikke leser teksten), The<br />
Usual Black er en krysning mellom<br />
Dixie Dregs, Gentle Giant og Ritual.<br />
Og akkurat Ritual er en referanse<br />
som stadig dukker opp, selv om<br />
Trusties er mer utradisjonelle, røffere,<br />
mer kontemporære på et vis.<br />
Trusties består av Marko Oikirainen<br />
på gitar, trommer og keyboards, Ville<br />
Veijalainen på bass og keyboards og<br />
Matti Ylilauri på sang og perkusjon,<br />
pluss noen gjester her og der. De er<br />
usedvanlig dyktige musikere, noe av<br />
det som gjør denne plata så bra er<br />
den ekstremt fine rytmeseksjonen,<br />
usedvanlig oppfinnsom bruk av<br />
akustiske gitarer, og ikke minst de<br />
interessante komposisjonene.<br />
En plate varmt anbefalt til deg som<br />
vil prøve noe annet enn symfonisk,<br />
metal eller neo, ja et alternativ til<br />
all musikk som er stivnet i formen.<br />
PUUCD<br />
www.puucd.com<br />
UNOMA<br />
croma<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Spania<br />
Innspilt 2002<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Luna negra/Musea<br />
Katalog<strong>nr</strong> CDLN-25<br />
Spilletid 40:09<br />
Trond Sætre<br />
noma er ikke så mye et band<br />
som et prosjekt igangsatt av<br />
Uden unge gitaristen Fidel Vazquez.<br />
Utgangspunktet er en gitardominert<br />
form for jazzrock med en litt<br />
mørk, tung stemning inspirert av Vazquez’<br />
forkjærlighet for King Crimson,<br />
Pink Floyd og metal prog-artister.<br />
Høres spennende ut, og Vazquez er<br />
for all del en musiker med mye<br />
potensiale. Første halvdel av albumet<br />
har en svært vellykket balanse<br />
mellom sjangrene. Aller best<br />
gjennomfører han kanskje ideen på<br />
Black Hole, en melankolsk jazzmelodi<br />
med mellomspill av symfonisk<br />
rock. Magic Tour er god på metal-og<br />
keyboardbiten, selv om jazzdelen<br />
likner en av Camels mer blodfattige<br />
instrumentaler.<br />
Sluttsporet In the Name of God er<br />
det lengste på albumet (15 minutt),<br />
men dessverre også det slappeste.<br />
Jazzdelen er redusert til noen lette<br />
gitargrep, mens resten nærmest blir<br />
å regne som en power-ballade der<br />
hint av symfonisk rock er lagt inn<br />
bare for syns skyld. For øvrig er dette<br />
albumets eneste vokale innslag.<br />
Greit nok å blande instrumentaler<br />
Side 34 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
og sanger, og vokalisten, Alex Warner<br />
er god nok. Men å legge inn én<br />
sang på en ellers instrumental plate,<br />
og det først i andre halvdel av siste<br />
låta, gir en ikke helt god balanse.<br />
Ikke helt gjennomført altså, men et<br />
godt stykke på vei. Med sin blanding<br />
av progressiv tungrock og ditto<br />
jazzrock klarer Unoma å hevde seg<br />
innen begge sjangrer.<br />
Luna Negra/Musea<br />
lunanegr@prodigy.net.mx<br />
FLÄSKET BRINNER<br />
the swedish radio recordings<br />
Format 4CD<br />
Nasjonalitet Sverige<br />
Innspilt 1970-75<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Mellotronen<br />
Katalog<strong>nr</strong> MELLO 011-14<br />
Spilletid 49:30/41:20/76:44/39:50<br />
Jon Christian Lie<br />
ellotronen er i disse dager<br />
mer aktive på utgivelsesfron-<br />
enn noensinne. For å vir-<br />
Mten<br />
kelig illustrere dette poenget, velger<br />
de nå å slå på stortrommene med noe<br />
så kuriøst som en CD-boks dedikert<br />
til den sagnomsuste svenske 70-tallsgruppa<br />
Fläsket Brinner. Faktisk så<br />
gjenoppstod Fläsket Brinner i løpet<br />
av våren 2003 og de har etter hvert<br />
blitt et rett så aktivt liveband i vårt<br />
langstrakte naboland. Mellotronen<br />
kan melde om både utsolgte konserthus<br />
og en helt spesiell medieintesse<br />
rundt denne gruppa for tiden. Nå har<br />
også den gjengse svenske hørt om<br />
gjenget med det merksnodige navnet,<br />
skal vi tro plateselskapet.<br />
Denne boksen består av fire CD’er,<br />
inklusiv et flott 32-siders hefte med<br />
tidligere upubliserte bilder, biografi<br />
og en diskografi for hvert enkelt<br />
medlem. Meget oversiktlig og overbevisende<br />
innpakning. Vi får oppleve<br />
Fläsket sett i lys av tre ulike besetninger,<br />
gjennom konsertopptak fra<br />
årene 1970-71 og 1975. Her finnes<br />
dessuten massevis av uutgitt materiale<br />
og livevarianter av flere av de<br />
klassiske sporene fra Lord Of The<br />
Rings og The Magicians Hat skrevet<br />
av bandets organist Bo Hansson, og<br />
her fremført med fullt band. Bandet<br />
ble dannet i Stockholm i 1970 av Per<br />
Bruun, Bengt Dahlén, Sten Bergman,<br />
Gunnar Bergsten og Erik Dahlbäck.<br />
Allerede i juni samme år spilte de på<br />
den legendariske Gärdetfesten, og<br />
slapp deretter debutalbumet Fläsket<br />
Brinner. Det varte ikke lenge før<br />
orgeltrollmannen Bo Hansson også<br />
sluttet seg til gruppa.<br />
Stilmessig kan vel Fläsket Brinner<br />
plasseres i et slags grenseland mellom<br />
psykedelisk rock og jazz, med visse<br />
innslag av folkemusikk og etnisk. En<br />
slags tidlig spire til jazzrock/fusion<br />
muligens Hver periode selvfølgelig<br />
sterkt farget av de aktuelle musikerne.<br />
Et godt eksempel som illustrerer<br />
nettopp det finnes på den fjerde og<br />
siste CD’en bestående av opptak fra<br />
1975. På denne tiden ble nemlig et<br />
par medlemmer fra spacerock-gruppa<br />
Älgarnas Trädgård innlemmet i Fläsket.<br />
Dette gav bandet helt nye sider,<br />
og tilførte et mer symfonisk og mystisk<br />
tilsnitt, med Mellotron og tverrfløyte<br />
som naturlige ingredienser.<br />
Materialet spenner fra de mer løselig<br />
arrangerte kuttene med mye improvisasjon<br />
og lengre soloer, til de mer<br />
gjennomkomponerte og strukturelle<br />
passasjer med klarere kontur. Rett så<br />
ofte broderes det elementer rundt et<br />
musikalsk ledemotiv - eksempelvis<br />
et drivende bass-ostinat, med ulike<br />
instrumenter flytende rundt på toppen<br />
av lydbildet. Til tider spores et<br />
vanvittig samspill og driv. Upolert<br />
og energisk. Det er ingen tvil om at<br />
musikken lever! Ofte med høy grad<br />
av spenning og åpenbart med en<br />
helt spesiell tilstedeværelse og kommunikasjonsevne<br />
hos aktørene.<br />
Her ligger også gruppas svakhet<br />
rimelig åpenbart. Det blir rett og<br />
slett for mange toner som på død og<br />
liv skal formidles i løpet av kort tid.<br />
Enkelte av solopartiene tenderer<br />
derfor mot det langdryge og retningsløse<br />
med litt vel høy grad av<br />
egosentrert jazz-onanering - formidlet<br />
via saksofon og gitar. Med andre<br />
ord, hvis jamming ikke helt er din<br />
greie kan deler av materialet bli<br />
tungt å svelge. Bandets styrke finnes<br />
først og fremst i de sporene hvor de<br />
på utsøkt vis mestrer å kombinere<br />
denne spenstige brytningen mellom<br />
velkomponerte melodier og mer fandenivoldsk<br />
løssluppenhet.<br />
The Swedish Radio Recordings 1970-<br />
1975 lanseres fra selskapets side,<br />
som en boks fyllt med fantasifulle<br />
oppdagelsesferder i grenselandet<br />
mellom rock og jazz. Eller for å være<br />
enda mer nøktern; Musikk skapt av<br />
en gjeng talentfulle musikere som<br />
kom sammen fra tid til annen, jammet<br />
litt, skrev litt og så dro videre til<br />
nye musikalske terreng. La oss håpe<br />
at det i lys av mediehysteriet også vil<br />
inspirere folket til ytterligere oppdagelsesreiser<br />
langs de omfattende og<br />
gåtefulle progressive beitemarker...<br />
Mellotronen Records<br />
www.mellotronen.com<br />
RICHARD PINHAS<br />
transition<br />
Etter en pause, er Richard Pinhas, den franske<br />
eksperimentalmusikkpioneren kanskje<br />
mest kjent fra bandet Heldon, tilbake med et<br />
nytt soloalbum, som på mange måter plukker<br />
opp tråden fra det beste av Heldon og Pinhas<br />
sine tidligere soloutgivelser. Vi snakker med<br />
andre ord om ambiente lydlandskaper i all hovedsak skapt på gitar,<br />
noe likt det som Robert Fripp gjør med sine soundscapes og Frippertronics.<br />
Men Pinhas har utvidet lydpaletten en del siden sist, og denne<br />
gang har han med seg dyktig samarbeidspartnere både på laptop,<br />
fiolin og trommer/perkusjon. De lange dronene og lydlandskapene<br />
brytes opp av diverse rytmiske fremstøt som gir musikken den tiltrengte<br />
variasjonen og dynamikken som slik musikk ofte ikke får. Et<br />
rett så forfriskende fremstøt fra en gammel sirkushest som ennå vet å<br />
gjøre mer enn bare vante kunster.<br />
Frankrike 2004, 62:26 www.cuneiformrecords.com (Trond G)<br />
ROMISLOKUS<br />
trans aviation pilots<br />
Russiske Romislokus er igjen på krigsstien,<br />
nåvel særlig farlige er de ikke med sin melodiske,<br />
lett skranglete miks av pop, rock,<br />
elektronika og prog. Nytt av året er at de<br />
har alliert seg med en cellist som gir musikken<br />
deres litt sårt tiltrengt eleganse. Men<br />
fremdeles er vokalen rusten og låtskrivingen uinspirert, og forsøket<br />
på å utvide det musikalske spekteret ender opp med å bli verken fugl<br />
eller fisk. Russland 2004, 39:51, www.romislokus.com (Sven)<br />
SCARIOT<br />
strange to numbers<br />
De tyngre fraspark er også høyst tilstedeværende<br />
på denne utgivelsen. Progressiv og<br />
teftig powermetal av det velproduserte slaget,<br />
er stikkordene for siste utgivelse fra<br />
denne gruppa av norsk avstamning. På<br />
Strange To Numbers har bandet fått med seg<br />
vokalisten Oddleif Stensland fra gruppa Ingermannsland – en talentfull<br />
herre med selvsikker vokal av typisk heavy tilnærming. Låtene er<br />
knallharde og riffene teknisk intrikate. Mye sterkt og gjennomført<br />
gitararbeid, samt melodisk sans er elementer som bidrar ytterligere<br />
positivt ved denne utgivelsen – fra et orkester som er fullt på høyde<br />
med sine utenlandske ge<strong>nr</strong>ebrødre. Åpenbart mest for progmetalinteresserte,<br />
og i hvert fall ikke for pyser!<br />
Norge 2003, FaceFront, 44:57, home.no.net/scariot (Jon Christian)<br />
SIDE STEPS<br />
steps on edge<br />
Nyutgivelse av et tidlig album fra dette rutinerte<br />
japanske prog/jazz-rockbandet. Side<br />
Steps er et energisk produkt av inspirasjonen<br />
fra band som Weather Report, Happy<br />
The Man og Return To Forever. Sjangertilknytningen<br />
er sterk, tempo er høyt, og balladene<br />
er nesten fraværende, noe som er like greit. Steps On Edge anbefales<br />
til alle som liker tradisjonell progressiv jazz-rock. Bare vær klar<br />
over at albumet er helt uten overraskelser eller utfordringer. Det er<br />
aldri “på kanten”, samme hva tittelen antyder.<br />
Japan, 2003, 55:51, www.musearecords.com (Trond S)<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 35
TIRILL<br />
a dance with the shadows<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Innspilt -<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap The Wild Places<br />
Katalog<strong>nr</strong> WILD013<br />
Spilletid 49:59<br />
Jon Christian Lie<br />
irill Mohn har bakgrunn fra<br />
bl.a. White Willow, Duggvåte<br />
TDverger, Dansende Alver og Dis.<br />
Både velkjente og mer obskure navn<br />
med tilhold innenfor det norske<br />
progmiljøet. På dette albumet står<br />
Tirill for samtlige komposisjoner og<br />
hun synger og trakterer et kobbel av<br />
instrumenter (gitar, keyboards, fioliner,<br />
fløyte, perkusjon). På albumet<br />
finnes det dessuten bidrag fra både<br />
gamle og nye White Willow-medlemmer,<br />
eksempelvis Ketil Vestrum<br />
Einarsen (fløyte) og Sylvia Erichsen<br />
(vokal), i tillegg til andre musikere.<br />
A Dance With Shadows er et album<br />
hun har jobbet med i mange år og<br />
blir hennes første soloutgivelse.<br />
Stilmessig dreier det seg om en skjør<br />
og elegant mollstemt, melankolsk tilnærming,<br />
som er gjennomgående<br />
akustisk basert. Til tross for at musikken<br />
har fått en akustisk vinkling har<br />
Tirill mestret å fremkalle et ganske<br />
fyldig lydbilde. Mye vekt er tydeligvis<br />
lagt i de vokale harmoniene.<br />
Melankolien og en del av stemningene<br />
er fortsatt inntakt fra White<br />
Willow-dagene, men hovedforskjellen<br />
fra tidligere kan nok være at<br />
Tirills musikk ligger noe nærmere<br />
en slags folkelig, naivisitisk pop,<br />
kontra de tyngre progressive stemninger<br />
som White Willow er preget<br />
av. Hun avslører seg som en habil<br />
låtskriver med teft for trivelige,<br />
gode melodier og ryddige arrangementer.<br />
Enhver med sans for mystisk<br />
melankoli med innslag av klassisk<br />
og folketoner bør få med seg<br />
dette albumet!<br />
www.tirill.com<br />
www.thewildplaces.com<br />
JOHN WETTON<br />
amorata<br />
Format DVD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Metal Mind Productions<br />
Katalog<strong>nr</strong> MMP DVD 0015<br />
Spilletid 90 minutter<br />
V<br />
Jon Christian Lie<br />
i har vel for lengst mistet tellingen<br />
over hvor mange liveutgivelser<br />
John Wetton har<br />
ute på markedet, og DVDen Amorata<br />
er herrens siste tilskudd på utgivelsesfronten.<br />
Utgivelsen består av<br />
konsertmateriale fra Krakow i Polen,<br />
11. april 2003. Foruten konsertseksjonen<br />
som består av 13 spor, får vi<br />
beskue et lengre intervju med John<br />
Wetton, vinklet hen mot hans<br />
respektive karriere – faktisk helt fra<br />
Family-dagene og frem til i dag.<br />
Ikke uventet gir konserten oss ymse<br />
høydepunkter fra karrieren, og de er<br />
det mange av – fra King Crimsonkatalogen<br />
frontet med Red, Starless<br />
og Book Of Saturday til UKs In The<br />
Dead Of Night, via 80-tallshits som<br />
Heat Of The Moment og Sole Survivor,<br />
til eksempelvis tittelkuttet fra<br />
soloutgivelsen Battle Lines. Wetton<br />
har fått god hjelp fra sentrale aktører<br />
innen britisk neoprogmiljø, som<br />
Martin Orford (keyboards, fløyte) fra<br />
IQ, John Mitchell (gitar) fra Arena,<br />
og Steve Christey (trommer) fra<br />
Jadis. Selv om det må in<strong>nr</strong>ømmes at<br />
eksempelvis versjonen av Starless<br />
mangler en hel del både av dybde og<br />
rød tråd, skal det sies at musikerne<br />
gjør en gjennomgående fin figur i<br />
de øvrige låtene. Det er også hyggelig<br />
å konstatere at “sjefen sjøl” heller<br />
ikke er gjemt bak en låvedør i<br />
lys av sine umiskjennelige bassganger.<br />
Hans tone er fremdeles av det<br />
tyngre slaget og kiler godt i magen.<br />
Samtidig fremstår bassisten Wetton<br />
en anelse mer kontrollert, om ikke<br />
mer teknisk i våre dager.<br />
Lyd, bilde og fremføring er av høy<br />
kvalitet og John Wetton skal ha<br />
honnør for et bredt og ikke minst<br />
interessant låtutvalg, litt for en<br />
hver smak. Dette gjør sitt til at konserten<br />
ikke fremstår som et uengasjerende<br />
skue. Intervjuseksjonen er,<br />
til tross for svært pinlige tekniske<br />
omstendigheter, i tillegg svært<br />
interessant og viser oss en ærlig og<br />
åpenhjertig John Wetton som villig<br />
vekk formidler anekdoter fra gamle<br />
dager, og deler synspunkter om så<br />
mangt med seerne. Intet must, men<br />
en rett så trivelig seanse med akkurat<br />
passelig mimrefaktor, som anbefales<br />
til de med sans for den slags.<br />
Metal Mind Productions<br />
www.metalopolis.pl<br />
www.johnwetton.co.uk<br />
KAYAK<br />
merlin – bard of the unseen<br />
Format 2DVD<br />
Nasjonalitet Nederland<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Alpha Centauri<br />
Katalog<strong>nr</strong> ACE 11066<br />
Spilletid 195 minutter<br />
Sven Eriksen<br />
ederlandske Kayak var alltid<br />
trygt plassert i pop-enden av<br />
Nden progressive rocken, og ville<br />
sannsynligvis vært uinteressante<br />
hadde det ikke vært for at de hadde<br />
en usedvanlig dyktig tangentspiller<br />
– Ton Scherpenzeel – som i tillegg<br />
skrev ekstremt fine låter. Og et av<br />
hans beste “øyeblikk” var albumet<br />
Merlin fra 1980.<br />
Tjuetre år senere vekkes Merlin til live<br />
– likeså Kayak. I tillegg til Scherpenzeel<br />
er trommeslager Pim Koopman og<br />
bassist Bert Veldkamp med fra det<br />
“opprinnelige” Kayak (ingen av dem<br />
var riktignok med på Merlin). Resten<br />
er nye. Konseptet har blitt utvidet fra<br />
én LP-side til et 80-minutters verk<br />
ved at ny musikk har blitt skrevet og<br />
flettet inn i den opprinnelige.<br />
I likhet med veldig mange aldrende<br />
rockeband spiller Kayak bedre enn<br />
noengang, aldringen har kun skjedd<br />
på utsiden, musikalsk dyktighet og<br />
teft er ikke noe som forsvinner med<br />
ungdommen. Kayak framfører musikken<br />
sammen med et stort sett usynlig<br />
symfoniorkester (vi ser dem bare på<br />
en skjerm i lokalet) – og det er et<br />
musikalsk konsept som har stått seg<br />
på å bli utvidet. Jeg har alltid følt at<br />
den opprinnelige halve LP-plata ble<br />
for snaut for et såpass ambisiøst verk.<br />
Visuelt er det blitt et slags halvveis<br />
teater. Bandet spiller live på scenen,<br />
og de suppleres med en begrenset visualisering<br />
av handlingen ved hjelp av<br />
noen få skuespillere/dansere som viser<br />
seg nå og da. Nok til å gi litt spenning<br />
til framføringen, men ikke så mye at<br />
bandet blir statister i sin egen forestilling.<br />
Det er først og fremst en konsert<br />
– dernest er det teater.<br />
Slike evenementer som dette er alltid<br />
spennende på den måten at<br />
faren for å framstå patetisk er overhengende,<br />
men det er gledelig å<br />
kunne slå fast at denne konserten<br />
er et av de fineste gjensyn med en<br />
gammel favoritt jeg så langt har<br />
opplevd. Kayak anno 2003 er bedre<br />
enn før (vel, jeg savner kanskje Max<br />
Werner), og Merlin – Bard Of The<br />
Unseen er en av fjorårets mest vellykkede<br />
konsert-DVDer – så lenge du<br />
vet sånn omtrent hva du går til.<br />
I tillegg til historien om Merlin<br />
framfører gruppa også et utvalg<br />
gamle favoritter på en egen skive.<br />
Her dukker vokalist Edward Reekers<br />
opp og synger Periscope Life og<br />
Ruthless Queen. Andre høydepunkter<br />
på denne “greatest hits”-plata er<br />
Mammoth, Wintertime og Starlight<br />
Dancer. Det finnes også et “The<br />
Making Of Merlin”-avsnitt, men med<br />
mindre du er skarp i flamsk er det<br />
av begrenset verdi.<br />
En lekker innpakning (veldig “InsideOut-aktig”)<br />
bidrar ytterligere til å<br />
gjøre denne doble DVDen til et<br />
meget anbefalt kjøp.<br />
Alpha Centauri<br />
www.kayakonline.nl<br />
KING CRIMSON<br />
eyes wide open<br />
Format 2DVD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 2000/2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Discipline Global Mobile<br />
Katalog<strong>nr</strong> SVE 3056<br />
Spilletid -<br />
T<br />
Sven Eriksen<br />
o DVDer, to konserter. Den eldste<br />
er fra London i mars 2000, den<br />
er filmet av noen som kaller seg<br />
Bootleg TV, og den ser akkurat slik ut<br />
også. Lyd og bilde er dårlig synkronisert<br />
og viser stort sett mørke oversiktsbilder<br />
eller Adrian Belew i nærbilde.<br />
Bandet virker litt uinspirert og<br />
Side 36 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
med lite variasjon, (men inntrykket<br />
kan meget vel skyldes filmingen), og<br />
et av høydepunktene er Belews akustiske<br />
soloframføring av Three Of A Perfect<br />
Pair.<br />
DVD <strong>nr</strong>. 2 er fra Japan i april 2003 og<br />
er det samme settet som bandet<br />
begeistret et fullsatt Oslo Konserthus<br />
med en drøy måned senere. Filmen<br />
åpner (som i Oslo) med Robert Fripp<br />
alene i halvmørket. Repertoaret er i<br />
hovedsak hentet fra de to siste platene,<br />
og visuelt er konserten av et<br />
helt annet kaliber enn 2000-utgaven.<br />
I Oslo Konserthus ble man revet med<br />
og overveldet av øyeblikkets lyd- og<br />
lysinntrykk, hjemme i stua foran TVapparatet<br />
kan man bivåne det hele på<br />
avmålt avstand. Med en klar, ren og<br />
nyansert lyd og de to gitaristene i<br />
nærbilde oppfatter man mye lettere<br />
det ekstremt intrikate samspillet de<br />
to imellom. Trey Gunns Warr-spill,<br />
som hadde en tendens til å drukne i<br />
salen, kommer også klart og tydelig<br />
fram her, og alt i alt viser denne<br />
DVDen oss hvilke eminente teknikere<br />
hvert individ er, og først her kommer<br />
komposisjonenes detaljrikdom og den<br />
komplekse måten alle disse tonene er<br />
vevd sammen på til sin rett.<br />
Men når man sitter her alene utenfor<br />
konsertsalens heksegryte og vurderer<br />
dette med et kjølig, vitenskapelig<br />
blikk, kommer også Crimsons svakhet<br />
klarere fram, nemlig deres mangel på<br />
variasjon, det være seg i komposisjonsteknikk<br />
eller framførelsesmetode.<br />
I øyeblikkets begeistringsrus er<br />
det lett å overse (eller overhøre) at<br />
låtene fra 90- og 00-tallet strengt tatt<br />
ligner hverandre nærmest til forveksling<br />
for dem som ikke kjenner repertoaret<br />
inngående – og dette blir tydeligere<br />
og tydeligere etter hvert som<br />
konserten skrider fram. Paradokset er<br />
at mens DVD-mediet er det som aller<br />
best formidler detaljene i bandets<br />
musikk, er mediet også deres største<br />
fiende i det vi også blir oppmerksomme<br />
på bandets svakheter. Det sniker<br />
seg således inn en sterk følelse av<br />
kjedsomhet etterhvert, og den kjetterske<br />
tanken at det – uten å “ta en<br />
Yes” – kunne ha gjort seg med iallefall<br />
én låt fra tidligere tider dukker i<br />
et øyeblikks galskap opp. (Anmelderen<br />
ser seg forsiktig rundt og konstaterer<br />
med lettelse at ingen andre er i<br />
nærheten og har kunnet lese disse<br />
tankene).<br />
For selv om Crimson er et av de mest<br />
kompromissløse, samspilte og teknisk<br />
brilliante bandene i verden, virker de<br />
i all sin perfeksjonistiske innadvendthet<br />
mer opptatt av å konstruere<br />
enda fler matematisk kompliserte<br />
trippelgitarpassasjer enn å utvikle<br />
musikken sin som sådan. Er det å<br />
banne i kjerka å antyde at den<br />
godeste hr. Fripp kunne trenge å fornye<br />
seg en smule Han har jo klart<br />
det med glans flere ganger før. Alternativt<br />
kan vi konkludere med at konserter<br />
tross alt er best på kino – eller<br />
var det i konsertsalen<br />
Sanctuary Records<br />
www.king-crimson.com<br />
Bøker<br />
STEINAR REMME<br />
en skjebne verre enn livet<br />
Format Bok + CD<br />
Nasjonalitet Norge<br />
Utgitt 2004<br />
Forlag Gruble Forlag<br />
Katalog<strong>nr</strong> kat<strong>nr</strong><br />
Spilletid (CD) 78:00<br />
Jon Christian Lie<br />
oen husker kanskje samtalen<br />
med Steinar Remme (The Naked<br />
NTruth, Betrayed etc.) fra <strong>Tarkus</strong><br />
<strong>Magazine</strong> <strong>nr</strong>. 26 Der ble det nevnt at<br />
mannen syslet med bokplaner. Vel, nå<br />
er boka ute og har fått tittelen En<br />
skjebne verre enn livet (med undertittel<br />
En hyllest til kvinnen) – en slags<br />
usminket oppvekstroman der lokalmiljøet<br />
i Ålesund fra slutten av 60-tallet<br />
og frem til i dag, er ramme for handlingen.<br />
Ikke nødvendigvis en selvbiografi,<br />
selv om bokas hovedperson deler<br />
mange fellestrekk med forfatteren.<br />
Men hvorfor omtale en oppvekstroman<br />
i et tidsskrift som <strong>Tarkus</strong> Kanskje<br />
mest fordi boka er interessant<br />
og underholdende sett fra et musikalsk<br />
ståsted. Referansene til områder<br />
som musikalsk lidenskap og livet<br />
på 70-tallet, platesamling som<br />
besettelse, vinylgrafsing og lignende<br />
fenomener ligger smurt i tykke lag<br />
gjennom store deler av dette bokverket.<br />
Bokas hovedpersoner viser<br />
seg å være brukbart orienterte<br />
innenfor musikkens verden. Grupper<br />
som Pink Floyd, King Crimson, Deep<br />
Purple og Yes refereres til som om<br />
det var det naturligste på jord. Ikke<br />
bare blir Yes nevnt, et av bandets<br />
album (Fragile) blir sågar fortært på<br />
en eller annen tvilsom tripp i et av<br />
kapitlene! (Hver sin smak...)<br />
Vi møter hovedpersonen, en ung og<br />
lovende musikfreaker på sin strabasiøse<br />
ferd gjennom et patetisk liv. Vi følger<br />
han fra skoledagene, gjennom<br />
ungdomstiden og inn i arbeidslivet og<br />
ut i tilværelsen som heltids livsnyter,<br />
dog med ymse skavanker. Fyren er<br />
visstnok også musiker med “eget<br />
skrangleorkester”, uten at det dveles<br />
særskilt ved dette livsaspekt. Han<br />
bærer på en møysommelig opparbeidet<br />
menneskeforakt, og avbeskuer verden<br />
med et kritisk og nådeløst, dissende<br />
skråblikk. En verden, slik han ser den,<br />
stinn av klovner, bønder, horer og<br />
homoseksuelle skruller!<br />
I det ene øyeblikket er det lett å le<br />
av de mange forskrudde og rocka<br />
situasjonene som dukker opp i romanen.<br />
Boka inneholder også mange<br />
sterke scener og undertegnede må<br />
nok ærlig in<strong>nr</strong>ømme at kvalmefornemmelsen<br />
var på god vei i ymse<br />
glimt, der de mer ulekre beskrivelsene<br />
fikk fritt utløp. Et stikkord<br />
her er forfatterens svært så rystende<br />
skildringer av dyredrap. Ikke spesielt<br />
lekkert spør du meg, men muligens<br />
og dessverre en ytterliggående del av<br />
den sykelige virkelighet det også!<br />
I denne boka legges dessuten ingen<br />
fingre imellom verbalt sett, hvilket<br />
ofte medfører et særdeles nådeløst<br />
og fargerikt språk med utpreget<br />
kraftig skyts, og til dels vanvittige<br />
mengder stygge ord og vendinger.<br />
Heldigvis får vi si, er tilnærmingen<br />
til sort humor aldri langt unna,<br />
hvilket bidrar til å gjøre romanen<br />
både underholdende og engasjerende.<br />
Kort og godt fordi historien<br />
og stilen er så totalt gjennomført.<br />
Boka er på 264 sider og er tilgjengelig<br />
i innbundet, stort format.<br />
Omtale av bonus-CD:<br />
Med de første 50 eksemplarene av<br />
boka følger det en 17 spors bonus-CD<br />
med Remme-relatert materiale, hvorav<br />
seks av sporene er tidligere uutgitt.<br />
Ballet åpner knallhardt og 70-tallsinspirert<br />
med gruppa Hard Road. Med<br />
temmelig røffe rockerytmer og lokomotivgitaren<br />
inntakt, fyrer de igang<br />
Walk Away (en coverlåt skrevet av<br />
Joe Walsh fra James Gang) fra 1980.<br />
Hensynsløs var et rimelig støyende<br />
flippe-prosjekt, men fremstår her<br />
som påfallende tilgjengelige via syreblues-eksessen<br />
Skadd I Hodet fra<br />
1981. The Naked Truth – Remmes<br />
kanskje mest kjente band gir oss<br />
tung og demonisk, orgeldominert<br />
“garasje-prog” fra 1998, før Sorrow<br />
Said serverer rufsete, og fengslende<br />
new-wave i onani-eposet Play, en<br />
remix fra 1988.<br />
Det oser spilleglede og intensitet av<br />
gruppa Betrayed, et nyveiv-band<br />
med hint fra både progrock og ska.<br />
Her får vi to spor fra en konsert på<br />
Stord, 1981. Remmes første orkester<br />
Second Coming anno 1979, er ikke<br />
nødvendigvis det Remme-relaterte<br />
prosjektet undertegnede har hatt<br />
fetest forhold til opp gjennom<br />
årene. Dette er pønk av det middelmådige<br />
slaget! Da er det større sus<br />
over Rough Trade - et upolert, men<br />
melodiøst og glødende orkester som<br />
etterhvert ble til Betrayed. The<br />
Naked Truth anno 1992 åpner for en<br />
perlerad av solide låter – med elementer<br />
fra hardcore og new-wave.<br />
Råere og mindre polert, men med<br />
mye glød og intensitet.<br />
Av relevans for prog-interesserte La<br />
meg si det slik – neppe for Gud og<br />
hvermann, men de som liker dette,<br />
liker det gjerne til de grader!<br />
Gruble Forlag<br />
sremm@frisurf.no<br />
Båndkverna<br />
Innsendte demoer fra inn- og utland<br />
Jon Christian Lie<br />
SPARTACUS (NOR)<br />
Demo II (CD-R)<br />
i har tidligere vært innom<br />
Spartacus fra Sunnmøre i<br />
V “Båndkverna”. Denne gangen<br />
har de sendt oss en to-spors demonstrasjons-CD,<br />
etter sigende innspilt i<br />
mars 2003 i løpet av 25 timer.<br />
Det første sporet My Proudest<br />
Moment åpner ganske mørkt og<br />
hektisk med et utpreget perkussivt<br />
riff, ikke helt ulikt Anekdoten i The<br />
Old Man & The Sea. Det fokuseres så<br />
på brede lag av sløye, sofistikerte<br />
akkordrekker med fengende vokal<br />
på toppen. En passelig lang og iørefallende<br />
låt som ikke tværes ut<br />
unødig. Et småjazzete stykke progrock<br />
med hard kant som utvikler<br />
seg brukbart, og som tåler flere<br />
gjennomhøringer.<br />
Det andre og siste kuttet heter<br />
Third One Day, og jeg begynner å<br />
lure på om dette faktisk er samme<br />
band som leverte en rett så lovende<br />
demo for en tid tilbake. Samtlige<br />
musikere spiller brukbart og virker<br />
nokså rutinerte, mens vokalisten<br />
begynner å padle grundig på det<br />
orale området. Dessverre til tider<br />
anstrengende å høre på, så vi får<br />
forsøke å fokusere på det musikalske<br />
feltet istedet.<br />
Sporet kan minne om en triviell,<br />
lettvekterutgave av kanadiske Rush,<br />
dog fullstendig uten pompøse elementer.<br />
Låta virker en smule langdryg<br />
og forløper egentlig uten noen<br />
større utvikling, og uten å gi lytteren<br />
noe spesielt tilbake. Nei, huff<br />
her ble inntrykket beklageligvis<br />
nokså statisk og upersonlig. Ikke<br />
mye å rope hurra for, men heller<br />
ikke så mye å grine for. Hvor ble<br />
det forresten av de flotte skogsprog-stemningene<br />
fra den første<br />
demo’en<br />
Litt ris og litt ros. Spartacus har<br />
noen absolutt bra ting på gang,<br />
men det er fortsatt et stykke igjen<br />
til modningsprosessen er helt over.<br />
Kontaktadresse:<br />
Spartacus<br />
V/ Per Helge Fjørtoft<br />
Vesterheim 39<br />
6270 BRATTVÅG<br />
E-mail:<br />
fjortoft3@hotmail.com<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 37
Leserne bestemte<br />
Resultat av leseravstemmingen<br />
S<br />
å har leserne talt igjen, og gledelig<br />
for oss er at det har kommet<br />
inn flere avstemmingsskjemaer<br />
enn noen gang tidligere (men<br />
allikevel er det kun 10% av dere som<br />
gidder å stemme). Det er alltid interessant<br />
for oss å følge smaken til våre<br />
lesere, og vi kan fortsatt konkludere<br />
med at den er svært så altomfattende.<br />
Noen klare vinnere har vi<br />
fått, men flere steder har kampen<br />
om topp-plasseringen vært spennende,<br />
og det er stor spennvidde i<br />
stilarter i alle kategorier.<br />
Vi går rett på resultatene:<br />
Årets artist<br />
Årets låt<br />
1 KING CRIMSON<br />
Elektrik 9<br />
2 KING CRIMSON<br />
Dangerous Curves 8<br />
3 KING CRIMSON<br />
Level Five 7<br />
THE TANGENT<br />
In Darkest Dream 7<br />
5 TANGENT<br />
Canterbury Sequence 6<br />
Seier til Crimson også her til tross for<br />
at fansen slett ikke var enige om hvilken<br />
låt fra albumet som var den beste.<br />
Dette var forresten kategorien<br />
hvor det var flest ulike forslag, totalt<br />
65 låter hadde fått stemmer her. Hele<br />
fem låter av King Crimson hadde fått<br />
stemmer, deretter fulgte Steve Hackett<br />
med fire låter. Hadde Hackett<br />
fått alle sine stemmer på én låt ville<br />
han tatt en annenplass.<br />
Årets norske band<br />
Tidenes artist<br />
1 (1) Yes 43<br />
2 (3) Genesis 31<br />
3 (4) King Crimson 15<br />
4 (5) Flower Kings 12<br />
(2) Gentle Giant 12<br />
Utrolig nok er det de samme bandene<br />
som innehar de fem første<br />
plassene i år som i fjor, dog i en litt<br />
annen rekkefølge.<br />
Tidenes album<br />
Tidenes låt<br />
1 YES<br />
Close To The Edge 26<br />
2 GENESIS Supper's Ready 12<br />
3 YES Gates Of Delirium 10<br />
4 KING CRIMSON<br />
21st Century Schizoid Man 8<br />
KING CRIMSON<br />
Starless 8<br />
…og da ble det rent bord for Yes i<br />
kategorien for de beste gjennom alle<br />
tider.<br />
…og vinnerne er:<br />
Vi har trukket fem vinnere som får<br />
hvert sitt signerte eksemplar av<br />
Panzerpappas nye plate “Farlig vandring”:<br />
Frode Garnes, Oslo<br />
Marius Hammer, Jar<br />
Håkon Bjelland, Bergen<br />
Joakim Flathagen, Fjellhammar<br />
Halvor Strand, Notodden<br />
1 King Crimson 23<br />
2 The Tangent 12<br />
3 Flower Kings 11<br />
Yes 11<br />
5 Dream Theater 10<br />
Klar seier til King Crimson som dere<br />
ser, og det er en fjær i hatten til et<br />
band som nekter å tråkke i gamle<br />
spor selv om årene etter hvert<br />
begynner å bli anselige, iallefall hos<br />
“grunnleggeren” Robert Fripp.<br />
1 Panzerpappa 25<br />
2 Motorpsycho 15<br />
3 Lumsk 9<br />
Wobbler 9<br />
5 White Willow 7<br />
Endelig var det noen som klarte å<br />
vippe Motorpsycho ned fra toppen,<br />
og Panzerpappa er i ferd med å<br />
befeste sin stilling som et av Skandinavias<br />
dyktigste og mest spennende<br />
band<br />
Årets DVD<br />
1 YES<br />
Close To The Edge 25<br />
2 KING CRIMSON<br />
In The Court Of The Crimson<br />
King 17<br />
3 GENESIS<br />
Selling England By<br />
The Pound 15<br />
4 MARILLION Brave 9<br />
5 GENESIS Foxtrot 8<br />
YES Fragile 8<br />
YES Relayer 8<br />
Kun en plate produsert etter 1976<br />
på lista tyder på at selv dagens unge<br />
progfans mener at de gamle var best.<br />
I år har vi to ekstrapremier. Først en<br />
promopakke med 9 japanske CDer.<br />
Og den går til:<br />
Thorbjørn Næss, Svelvik<br />
Og til slutt har vi et eksemplar av<br />
DVDen Yes: Yesspeak. Den ble vunnet<br />
av:<br />
Anders Romundset, Bergen<br />
Da takker vi alle som har tatt seg<br />
bryet med å sende inn sin stemmeseddel,<br />
gratulerer vinnerne med premiene,<br />
og ønsker alle velkommen<br />
igjen til å stemme fram sine favoritter<br />
til neste år.<br />
Årets album<br />
1 KING CRIMSON<br />
The Power To Believe 23<br />
2 THE TANGENT<br />
The Music That Died Alone 18<br />
3 DREAM THEATER<br />
Train of Thought 14<br />
4 STEVE HACKETT<br />
To Watch The Storm 12<br />
5 NEAL MORSE<br />
Testimony 9<br />
Det var slett ikke unaturlig (eller<br />
uventet) at Crimson også stakk av<br />
med denne tittelen, disse to kategoriene<br />
har en tendens til å følge<br />
hverandre tett.<br />
1 FLOWER KINGS<br />
Meet The Flower Kings 35<br />
2 TRANSATLANTIC<br />
Live In Europe 16<br />
3 RUSH<br />
Rush in Rio 13<br />
4 OPETH<br />
Lamentations 11<br />
5 YES<br />
Yesspeak 10<br />
Klar seier til Flower Kings som nå<br />
også har markert seg som et solid<br />
live-band.<br />
Så over til “the all-time greats”:<br />
…og hva hører vi på da<br />
Redaksjonens spilleliste<br />
Dette er platene som har fått mest spilletid hos <strong>Tarkus</strong>’ redaksjonsmedlemmer<br />
den seneste tid…<br />
Trond Jon Christian Sven<br />
OMD<br />
Dazzle Ships<br />
Frank Zappa<br />
One Size Fits All<br />
Van der Graaf<br />
Generator<br />
Pawn Hearts<br />
Gong<br />
Shamal<br />
Guapo<br />
Five Suns<br />
Trettioåriga Kriget -<br />
Elden Av År<br />
Kaipa<br />
Kaipa<br />
Mew<br />
Frengers<br />
Tivoli Boy<br />
The Jerk Has<br />
Arrived<br />
The Naked Truth<br />
You Can Eat The<br />
Peanuts...<br />
Etcetera<br />
Tales Of Ardour<br />
And Deceit<br />
Kayak<br />
Merlin (DVD)<br />
Annbjørg Lien<br />
Baba Yaga<br />
Billy Bragg<br />
Must I Paint You A<br />
Picture<br />
Stern-Combo<br />
Meissen<br />
Weisses Gold<br />
Side 38 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>
Dream Theater<br />
S<br />
På<br />
konsert<br />
Sted: Oslo Spektrum, Oslo<br />
Dato: 23. januar 2004<br />
Tilskuere: 4500 (fullt)<br />
Fra <strong>Tarkus</strong>: Trond Gjellum<br />
å var det duket for Dream Theaters<br />
andre “arenakonsert” på<br />
norsk jord, og som forrige gang,<br />
var Club Spektrum, som det heter<br />
når det kjører for halv kapasitet,<br />
proppfullt av fans fra det ganske<br />
land. Jeg har ikke sett bandet siden<br />
de sto på scenen på Rockefeller en<br />
gang midt på nittitallet under<br />
Awake-turneen, og hadde hørt lovord<br />
om den forrige konserten som gjestet<br />
Oslos største konsertscene. Å karakterisere<br />
Dream Theater som et favorittband<br />
for mitt vedkommende, er<br />
vel å ta litt hardt i. Jeg syntes de på<br />
tidlig nittitall bar lovnader om å<br />
kunne tilføre rockemusikken noe<br />
nytt, men jeg falt av da bandet viste<br />
seg å bli ganske satt og uinteressant.<br />
Men jeg pleier å gi band mer enn en<br />
sjanse, og dessuten syntes jeg <strong>Tarkus</strong>’<br />
eminente lesere burde få en liten<br />
vurdering av bandets prestasjoner i<br />
Club Spektum en kald januardag.<br />
På billetten sto tidspunktet 19.30,<br />
men at dette skulle bety at bandet<br />
faktisk begynte å spille kl. 19.30,<br />
kom som en liten overraskelse på<br />
meg og ganske mange andre publikummere<br />
som ankom en drøy halvtime<br />
for sent. Men i alle fall, vel inne<br />
på arenaen ble jeg møtt av en scene<br />
som var egnet til å ta pusten fra en<br />
stakkar: en bred og dyp konstruksjon<br />
med en lysrigg av en annen verden,<br />
tre store videoskjermer, et<br />
trommesett på størrelse med en middels<br />
norsk musikkbutikk og en roterende<br />
keyboardriser. Lyden var mer<br />
enn god nok, i alle fall der jeg sto,<br />
og bruken av videoskjermer gjorde<br />
at det var mulig å holde seg orientert<br />
om hva som skjedde på scenen<br />
selv om alle de høyeste konsertgjengerne<br />
av en eller annen grunn<br />
var posisjonert rett foran meg hele<br />
tiden. Men hva skjedde så egentlig<br />
der Rent opptredenmessig er ikke<br />
Dream Theater all verdens å se på<br />
der de står dypt konsentrert over<br />
instrumentene sine (sier jeg, som<br />
spiller i at band som bruker notestativer<br />
på scenen...), så fokuset vil<br />
unektelig flyttes over på den musikken<br />
som presenteres fra scenen, og,<br />
tilgi min surmagethet, det syntes jeg<br />
i de aller fleste tilfellene var ganske<br />
uinteressante saker.<br />
Det er et eller annet med at det<br />
senere materialet til Dream Theater<br />
er så ufattelig klønete og ensidig<br />
laget. Det er ikke det at de ikke kan<br />
komme opp med minneverdige riff<br />
og melodier, men det er det at de<br />
ikke klarer å skru det sammen på en<br />
måte som låter spesielt modent. Et<br />
eksempel på dette er at mange av<br />
låtene har følgende forløp: en litt<br />
atmosfærisk intro, deretter over i et<br />
tema som bygges ut og blir mer og<br />
mer intenst og det partiet nærmer<br />
seg en slutt når trommeslager Mike<br />
Portnoy har spilt noen takter med<br />
en rytme som går litt på kryss og<br />
tvers av det de andre spiller. Deretter<br />
kommer et par vers og refreng<br />
av varierende tyngde og intensitet<br />
før det hele av avløses av et langt<br />
mellomparti/instrumentalparti<br />
proppfullt av instrumentakrobatikk<br />
som først begynner med gitarsolo<br />
som deretter går over i keyboardsolo.<br />
Når det så er over, er det tilbake<br />
til et vers og refreng før det så kommer<br />
en eller annen avslutning. Nå<br />
generaliserer jeg grovt Dream Theaters<br />
produksjon, men tro du meg at<br />
jeg i for-, under og etterkant av<br />
konserten har hørt på alle skivene<br />
med så åpne ører som mulig for å få<br />
et mest mulig objektivt syn på<br />
musikken. Men jeg synes kort og<br />
godt at bandet lager kjedeligere og<br />
kjedeligere musikk. Hvor er musikken<br />
som utfordrer formspråket og<br />
den vante tonaliteten og rytmikken<br />
Jeg mener ikke at bandet skal<br />
bli He<strong>nr</strong>y Cow eller lage samtidsmusikk,<br />
men avslutningslåta Space Dye<br />
West på Awake-albumet er en låt<br />
som jeg i sin tid trodde skulle peke<br />
fremover for bandet. Dens droneaktige<br />
struktur kler bandet godt,<br />
men med Kevin Moore ute av bandet,<br />
forsvant tydeligvis viljen til å<br />
prøve noe slikt... Når mesteparten<br />
av konsertene var viet materiale fra<br />
de tre siste skivene, kom monotonien<br />
enda bedre fram. Først siste ekstranummer,<br />
klassikeren Metropolis<br />
fra Images and Words (i mine og<br />
mange andres ører deres beste),<br />
vakte de virkelige ovasjonene.<br />
Vel, tilbake til konserten ellers. Gutta<br />
spilte helt vanvittig bra, og John<br />
Petrucci må være en av bransjens<br />
beste gitarister innenfor sitt felt.<br />
Det gikk fort, presist og tøft for seg<br />
hos de andre også, og som sist gang<br />
jeg så dem, var det også denne gang<br />
vokalist James LaBrie som trakk ned<br />
med sin hylevokal av beste “klemme-i-balla”-typen.<br />
Mange i publikum<br />
så ut til å trives, men noen<br />
enorm entusiasme synes jeg ikke at<br />
det store publikummet la for dagen.<br />
Skal jeg driste meg til å oppsummere<br />
det hele, må det bli at bandet<br />
er sykt dyktige instrumentalister<br />
med et fett sceneoppsett, men med<br />
liten karisma og stadig sviktende<br />
kvalitet på låtmaterialet. For å si<br />
det sånn, så er jeg usikker på om<br />
jeg drar og ser dem neste gang.<br />
En særdeles tragisk nyhet for<br />
alle fans av Barclay James<br />
Harvest. Det er trist å måtte<br />
meddele at bandets trommeslager<br />
Mel Pritchard gikk bort<br />
<strong>28</strong>. januar i år, som en følge av<br />
hjerteattakk. Mel Pritchard ble<br />
56 år gammel.<br />
Kraftwerk<br />
D<br />
På<br />
konsert<br />
Sted: Rockefeller, Oslo<br />
Dato: 13. februar 2004<br />
Tilskuere: 1500 (utsolgt)<br />
Fra <strong>Tarkus</strong>: Trond Gjellum<br />
et er lenge siden Kraftwerk har<br />
satt sine ben på norsk jord, og<br />
når det ble klart at de endelig<br />
skulle turnere på ordentlig igjen og<br />
at Oslo sto på plakaten, var undertegnede<br />
usedvanlig rask til å bestille<br />
billetter: en slik anledning kan man<br />
ikke la gå fra seg. For mange progrockere<br />
er Kraftwerk kanskje det<br />
aller siste man tenker på som progressiv<br />
musikk, men hvis man stopper<br />
opp litt og tenker seg litt nøyere<br />
om, er det faktisk ikke så rart at det<br />
står en anmeldelse av en Kraftwerkkonsert<br />
i et magasin for progressiv<br />
rock. Vi snakker her om noen av<br />
populærmusikkens pionerer, det første<br />
bandet som brukte synthen til<br />
noe annet enn bare en simulator av<br />
akustiske lyder eller til lydeffekter,<br />
bandet som revolusjonerte popmusikken<br />
og samtidig introduserte verden<br />
for klanger som før bare hadde vært<br />
forbeholdt samtidmusikere og avantgardister.<br />
Å komme inn på Rockefeller og se<br />
scenen skjult av et stort, hvitt sceneteppe<br />
og vite at bak der står et av<br />
verdens mest innflytelsesrike band,<br />
er en merkelig følelse. Publikum<br />
hadde også en slags andektighet<br />
over seg, man ventet liksom på noe<br />
stort. Og så kommer en robotstemme<br />
over PA’en “From Germany:<br />
Kraftwerrrrrrrk”. De drar i gang med<br />
Man Machine, og alt klaffer: lyden<br />
er passe høy og utrolig god mikset,<br />
videocollagene er 100 % i synk med<br />
musikken og står godt til den. De<br />
fire musikerne beveger seg knapt<br />
bak sine minimalistiske instrumentstativ,<br />
men likevel utstråler de en<br />
elegant tilstedeværelse som ikke<br />
kan forklares. Når det før andrelåta<br />
er litt trøbbel med maskineriet,<br />
viser det bare en menneskelig side<br />
ved bandet: de kan aldri bli perfekte,<br />
maskinene kan alltid ta kontrollen<br />
og forkludre det hele... Noen<br />
låter fra den rett så gode nykommeren<br />
Tour De France: The Soundtracks<br />
blir deretter presentert til stor entusiasme,<br />
og så kommer de musikalske<br />
perlene trillende: Radioactivity,<br />
Autobahn, The Robots, The Model,<br />
Trans Europe Express/Metal on<br />
Metal, Metropolis, en kongerekke av<br />
fantastisk musikk. Nydelige, iørefallende<br />
melodier, lange mellompartier<br />
med forsiktige solofremstøt og spennende<br />
instrumentklanger; aldri vanskelig<br />
tilgjengelig, men heller aldri<br />
banalt og for enkelt. Konserten skrider<br />
frem som en velregissert<br />
musikkvideo, og under avslutningslåta<br />
Music Non-Stop går de av scenen<br />
en og en, før sistemann, grunnlegger<br />
og vokalist Ralf Hütter, går<br />
av scenen med et diskret “auf wiedersehen”,<br />
mens musikken spilles<br />
alene av den datamaskinbaserte<br />
sequenceren. Kraftwerk has just left<br />
the building...<br />
Medlemmene i Kraftwerk er omtrent<br />
på samme alder som medlemmene i<br />
Yes, og ikke et vondt ord om mine<br />
gamle (og i og for seg, nåværende)<br />
helter, men det er noe med Kraftwerk<br />
som får dem til å virke friske og vitale<br />
på en måte som gjør at Yes fremstår<br />
som gamlehjemsklare. Yes spiller<br />
musikken som den alltid har vært<br />
fremført, mens Kraftwerk omarbeider<br />
hele tiden musikken sin; forandrer på<br />
rytmikken, strekker ut de instrumentale<br />
mellompartiene, omarbeider harmonikken,<br />
i det hele tatt har man<br />
følelsen av at bandet hele tiden<br />
strekker seg etter å gjøre stoffet sitt<br />
bedre og bedre. Begrensingens kunst<br />
beherskes også til fulle; ikke en note<br />
for mye, men heller ikke så lite at<br />
noe innhold ikke er igjen.<br />
Som sagt tidligere, kan jeg skjønne<br />
at mange stusser over en Kraftwerkanmeldelse<br />
i <strong>Tarkus</strong> siden det ikke<br />
er “prog nok” for mange som ynder<br />
å kalle seg progressive. Men et band<br />
som har gjort så mye for å forene<br />
moderne musikkteknologi med klassiske<br />
popmusikk for å skape noe<br />
helt nytt, er for meg minst like progressivt<br />
som å spille opprockede<br />
versjoner av Bach og Beethoven og<br />
kalle det for progrock eller progressiv<br />
musikk.<br />
Prog-pludder<br />
Et nytt album signert Ayreon<br />
titulert The Human Equation,<br />
slippes 24. mai på InsideOut.<br />
Medvirkende på albumet er<br />
bl.a. Devon Graves, Magnus<br />
Ekwall, Eric Clayton og James<br />
LaBrie (Dream Theater).<br />
David Palmer, tidligere medlem<br />
av Jethro Tull har skiftet<br />
kjønn og vil heretter hete Dee<br />
Palmer. Palmer har nå byttet<br />
ut sitt lange skjegg med langt<br />
blondt hår, og vil fortsette<br />
som artist. Palmer uttaler til<br />
Daily Mirror at han har følt<br />
trang til å være kvinne helt<br />
siden treårsalderen...<br />
De ustoppelige musikantene i<br />
The Flower Kings er godt i<br />
gang med innspillingen av sitt<br />
neste album, som går under<br />
den foreløpige arbeidstittelen<br />
Love Supreme. Hvis alt går<br />
etter planen vil plata slippes i<br />
juli, og en Europaturne i september<br />
er også under planlegging.<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 39
Canterbury • Jethro Tull • Captain Beefheart • Frank Zappa • Hippotrip • Gong<br />
String Driven Thing<br />
Magma • 90-tallet • Kayak • GORGG • Eddy Zoltan<br />
Adventure • Rupert Hine • Eclection • Tortoise • Matheus • Sonic Debris<br />
Anekdoten • Marillion • Sonja Kristina • Novalis • Nearfest • The Morrigan<br />
Annonsering<br />
Betingelser, annonse- og filformater, materiellfrister etc. kan fås tilsendt ved<br />
henvendelse til <strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> v/Sven Eriksen på telefon 906 73 821, eller<br />
du finner dem på våre websider www.tarkus.org<br />
Samarbeidspartnere<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> ønsker å knytte til seg samarbeidspartnere som formidler den<br />
musikken vi skriver om. Selvfølgelig vil vi oppfordre alle våre lesere til å<br />
handle hos disse, her får du den musikken du er interessert i!<br />
Annonsemateriell sendes til <strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> v/Sven Eriksen pr post (se<br />
adresse side 2) eller på email til sven@tarkus.org<br />
Abonnement<br />
Et års abonnement (4 nummer) koster norske kr. 200,- fra Norge og kr. 250,-<br />
fra Norden forøvrig, fritt tilsendt.<br />
For å abonnere kan du:<br />
• Betale kr. 200,- (250,- utenfor Norge) til<br />
Sven Eriksen,<br />
Møllefaret 48B,<br />
0750 Oslo<br />
Konto <strong>nr</strong>. 6222.11.06658<br />
Merk giroen «<strong>Tarkus</strong>» samt hvilket nummer du vil starte abonnementet med.<br />
MERK: du kan bare starte abonnement fra seneste eller førstkommende utgave.<br />
• Tegne abonnement fra bladets hjemmesider www.tarkus.org<br />
• Ringe oss på telefon 906 73 821.<br />
Fornyelse av abonnement<br />
Når abonnementet er gått ut vil du automatisk få tilsendt giro for fornyelse.<br />
Dersom betalingen gjøres så sent at neste nummer allerede er sendt ut, vil<br />
abonnementet gjelde fra det påfølgende nummeret. Vi ettersender altså ikke<br />
ved for sen betaling.<br />
Abonnementsfordeler<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> har inngått avtaler<br />
med følgende selskaper om rabatter:<br />
Oslo Rock Antikvariat, Oslo<br />
Telefon 22 11 13 13<br />
15% avslag i pris på deler av katalogen.<br />
Progrock.no, Harøy<br />
Telefon 71 27 69 32<br />
10% avslag i pris på deler av katalogen.<br />
«Back Issues»<br />
Følgende eldre utgaver av <strong>Tarkus</strong> <strong>Magazine</strong> er<br />
tilgjengelige:<br />
Merk at du må være abonnent for<br />
å dra fordel av disse rabattene.<br />
Butikkene har oppdaterte lister slik<br />
at de til enhver tid vet hvem som<br />
har gyldig abonnement.<br />
Det dukker også opp andre abonnementstilbud<br />
med ujevne mellomrom,<br />
som f.eks rabatt på konsertbilletter o.l.<br />
Oslo Rock Antikvariat<br />
Oslo Rock Antikvariat ligger i Fredensborgveien 17 i Oslo og har et stort<br />
utvalg av vinyl innenfor mange kategorier musikk. Her finner du også nye og<br />
brukte CD-er. Åpningstider 12-18 (12-16). Telefon 22 11 13 13.<br />
Progrock.no<br />
Progrock.no (tidligere Oddity Music) gir 10% rabatt til <strong>Tarkus</strong>-abonnenter på<br />
alt prog-relatert stoff samt rock og hard-rock fra 70-tallet. Selskapet distribuerer<br />
musikk fra flere spennende små plateselskaper rundt i verden, og har<br />
også startet egen label. Progrock.no treffer du på telefon 71 27 69 32 eller<br />
på internett: www.progrock.no<br />
Prog-pludder<br />
Peter Hammill tar det for tiden rolig etter et hjerteattakk, ikke desto<br />
mindre er mannens nye album Incoherence ute i slutten av mars.<br />
IQ er i god gang med innspilling av sitt neste album. Albumet har så<br />
langt ingen tittel, men ifølge bandet vil det bli "mørkere" enn sine forgjengere.<br />
Utgavene fra <strong>nr</strong>. 8 til <strong>nr</strong>. 24 koster kr. 45,- +<br />
porto. Fra og med <strong>nr</strong>. 25 er prisen kr. 50,- +<br />
porto.<br />
Bladene kan fortrinnsvis bestilles fra vår internettside<br />
www.tarkus.org, alternativt på telefon<br />
906 73 821, eller pr. email til sven@tarkus.org<br />
Tidsskrift for progressiv rock<br />
15<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 15<br />
Desember 2000<br />
Kr. 45,-<br />
Tidsskrift for progressiv rock<br />
17<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 17<br />
Juni 2001<br />
Kr. 45,-<br />
Tidsskrift for progressiv rock<br />
18<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 18<br />
September 2001<br />
Kr. 45,-<br />
Merk: Det er ikke flere eksemplarer igjen av platen<br />
som fulgte med <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 9<br />
Tidsskrift for progressiv rock<br />
19<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 19<br />
Desember 2001<br />
Kr. 45,-<br />
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 22 • September 2002 • Løssalg kr. 45,-<br />
22<br />
23<br />
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 23 • Desember 2002 • Løssalg kr. 45,-<br />
Stort julenummer – 48 sider!<br />
OsloProg02 Gåte•Styx Kerrs Pink<br />
White Willow 21st Century Tomas Bodin<br />
Anthony Phillips Schizoid Band<br />
Steve Hackett<br />
Fruitcake<br />
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 24 • Mars 2003 • Løssalg kr. 45,-<br />
24<br />
Adrian Belew<br />
Paatos<br />
Änglagård<br />
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 26 • September 2003 • Løssalg kr. 50,-<br />
26<br />
m a g a z i n e<br />
T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. 27 • Desember 2003 • Løssalg kr. 50,-<br />
27<br />
Tangerine Dream<br />
Østeuropisk prog<br />
Kraftwerk<br />
Tømrerclaus<br />
Journey<br />
Progartister idag<br />
Ekseption<br />
Barclay James<br />
Harvest<br />
The Enid<br />
Pretty Things<br />
Gjest: willy b<br />
Derek Shulman<br />
Steinar Remme<br />
Kestrel<br />
Rock am Sogn<br />
Nordisk prog<br />
Haikara<br />
Boston/Kansas<br />
Dave Greenslade<br />
IQ•Marillion<br />
OsloProg 03<br />
Psychedelia<br />
Yes-soloalbum<br />
Italiensk prog<br />
The Musical Box<br />
Fusion-plater<br />
Side 40 <strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong>