MILJØMÅL REGULERINGSPLAN - Statsbygg

LORUM IPSUM
SITANNET
Miljømål for utvikling av
Gaustadbekkdalen MORBI LACUS nord
Vedlegg til reguleringsplan for
Lorem Gaustadbekkdalen ipsum sit annet nord, morbi
lacus vedtatt lorem 15. juni ipsum 2011
www.statsbygg.no
www.statsbygg.no

Innhold
Forord 4
Hovedmål 5
Satsingsområder 6
MØTESTED 7
TILGJENGELIGHET OG FERDSEL 9
UTEOMRÅDER 11
FORSKNINGSANLEGG 14
Oppfølging, måling og evaluering 16
Campus Gaustadbekkdalen 15
1

Hovedtiltak innenfor reguleringsområdet
Nytt forskningsanlegg for Universitetet i Oslo, 75.000 kvm BRA
Ny adkomstvei fra Ring 3 til Problemveien
Gang-/ sykkelvei fra Ring 3 til Rasmus Winderens vei (Blindern T )
Friområde med bekkeåpning sør for Problemveien
Friområde med turvei og bekkeåpning nord for Problemveien
2

TAKK
for bidrag til utarbeidelse av målene fra miljøforum for Gaustadbekkdalen og Gaustadjordet:
Blindern Vel, Bydel Nordre Aker, CIENS, Forskningsparken, Friluftsetaten, Naturvernforbundet Oslo
Nord, Oslo Elveforum, Vann- og avløpsetaten, Universitetet i Oslo, Statsbygg, Studentsamskipnaden i
Oslo, Statens vegvesen, Samferdselsetaten og Oslo Sporvognsdrift – Trikken, Sintef.
3

FORORD
Miljømål for utvikling av Gaustadbekkdalen nord er et premissdokument som oppsummerer mål og
føringer som er kommet fram i prosessen fram mot vedtatt reguleringsplan, og er også et vedlegg til
reguleringsplanen. Utviklingen av området vil pågå over lang tid og med flere prosjekter og
utbyggere. Miljømålene skal gi et felles grunnlag for videre arbeid med miljømål og tiltak i
prosjektene innenfor reguleringsområdet, fra planlegging og bygging til drift og vedlikehold.
Reguleringsplanen legger de fysiske rammene for utbygging av et nytt forsknings- og
universitetscampus mellom Blindern og Rikshospitalet. I tillegg skal det etableres ny adkomstvei til
universitetet fra nord og et friområde med bekkeåpning fra Domus Athletica til Blindern stasjon.
Statsbygg ønsker å bidra til en miljø- og klimavennlig utbygging i Gaustadbekkdalen nord ved å
vektlegge miljø, nyskaping og kreative løsninger i utviklingen. Satsingen skal være med å styrke
områdets identitet som forsknings- og universitetscampus og på den måten bidra til å oppfylle
visjonen om Gaustadbekkdalen som et flaggskip for norsk forskning og forskningsbasert næringsliv.
Vi tror også miljøsatsingen vil sette campus Gaustadbekkdalen på kartet nasjonalt og internasjonalt,
og i et større perspektiv også kunne øke rekrutteringen av studenter og forskere til naturfagene ved
universitetet i Oslo.
May Balkøy
Statsbygg, 2011
4

HOVEDMÅL
Området skal utvikles med miljøvennlige og framtidsrettede løsninger som styrker visjonen om
Gaustadbekkdalen som et flaggskip for norsk forskning og forskningsbasert næringsliv.
Målene skal nås ved å:
−
−
−
−
−
−
−
indikere 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialer i
forhold til dagens praksis ved prosjektoppstart.
utnytte samvirket av aktiviteter som allerede eksisterer i Gaustadbekkdalen og i randsonen.
velge framtidsrettede, nyskapende og miljøvennlige løsninger i alle deler av utbyggingen.
velge løsninger som svarer på klimautfordringen og benytte klimagassregnskap som en integrert
del av planleggings-, prosjekterings- og byggeprosessen, både for å velge klimavennlige løsninger
i utbyggingen og for å evaluere og dokumentere effekten.
i avveining av interesser, gi miljøhensyn like stor vekt som funksjonelle, tekniske, estetiske og
økonomiske hensyn og vurdere lønnsomheten av miljøinvesteringer i et livsløpsperspektiv.
utarbeide miljøprogram og miljøoppfølgingsplan med tydelige krav for alle prosjekter.
vurdere grad av måloppnåelse gjennom å angi indikatorer for evaluering i forkant, underveis og i
etterkant av utbyggingen.
HOVEDMÅL 5

SATSINGSOMRÅDER
Nord i Gaustadbekkdalen skal det etableres et nytt forskningsanlegg på hele 75.000 kvm BRA i et
allerede tett bebygd område. Det skal anlegges ny adkomstveg til universitetet, bekken skal opp i
dagen og et nytt friområde skal etableres langs hele strekningen. Det har derfor vært en viktig del av
planprosessen å vurdere utbyggingens virkninger på lokalmiljø, naturmiljø og ressursbruk.
Utvelgelse og prioritering av satsingsområder, med mål og anbefalte tiltak er resultat av et bredt
samarbeid mellom brukere, eiere, offentlige instanser, utbyggere og interesseorganisasjoner i
Gaustadbekkdalen. Gjennom prosessen er det etablert et Miljøforum for Gaustadbekkdalen og
Gaustadjordet som vi håper også kan være et treffpunkt og møtearena i den videre oppfølgingen.
Arbeidet resulterte i 4 satsingsområder hvor det for hvert satsingsområde er definert ett til to
overordnede miljømål og en begynnende konkretisering med anbefalte miljøtiltak. Miljømålene skal
konkretiseres videre gjennom miljøprogrammering og tilhørende miljøoppfølgingsplan ved
prosjektoppstart. Prosessen er nærmere beskrevet i kapittelet Oppfølging, måling og evaluering.
− MØTESTED
− TILGJENGELIGHET OG FERDSEL
− UTEOMRÅDER
− FORSKNINGSANLEGG
Hovedmålet om et framtidsrettet, miljø- og klimavennlig forsknings- og universitetscampus skal gå
som en rød tråd gjennom alle satsingsområdene.
Den viktigste målgruppen skal være kommende brukere, studenter og ansatte, naboer, turgåere,
syklister og barn og unge.
Miljømålene skal vektlegges i arkitekt- og prosjekteringskonkurranser
SATSINGSOMRÅDER 6

SATSINGSOMRÅDER 7

MØTESTED
Gaustadbekkdalen er allerede tett utbygget i sør og med det nye forskningsanlegget i nord vil dalen
fylles helt. Det skal bygges tett og relativt høyt, den nye adkomstveien skal på plass, samtidig som
viktige siktlinjer og forholdet til uteområdene og nabobebyggelsen skal vektlegges. Det har også vært
viktig å løfte frem hovedintensjonen med utbyggingen, et nytt universitets- og forskningscampus
med en egen identitet og atmosfære. Møtested skal ta opp disse utfordringene.
Mål og tiltak
Det skal etableres et samlende og identitetsskapende møtested for forskningsmiljøene i
Gaustadbekkdalen og Gaustadjordet og for lokalmiljøet omkring.
−
−
−
−
−
−
Plassering og utforming av en hovedplass skal være kriterium i plan- og designkonkurransen for
Gaustadbekkdalen Nord. Plassen skal være etablert innen ferdigstillelse av nytt campus.
Møtestedet skal ha publikumsrelaterte tilbud og henge sammen med hjertet i
forskningsanlegget.
Møtestedet skal bli et attraktivt knutepunkt både for studenter, ansatte og for nærmiljøet.
Møtestedet skal ha kvaliteter som kunstnerisk utforming, vann, årstidsvariasjoner og biologisk
mangfold.
Det skal velges klimavennlige materialer og løsninger, med mål om energi- og klimanøytralitet i
et livsløpsperspektiv.
Møtestedet skal på en enkel måte gi målrettet informasjon til besøkende og brukere ved hjelp av
for eksempel håndholdte enheter.
SATSINGSOMRÅDER 8

SATSINGSOMRÅDER 9

TILGJENGELIGHET OG FERDSEL
Den nye adkomstveien med gang-/sykkelvei fra Ring 3 vil bli Universitets nye inngangsport fra nord.
Gang- og sykkelforbindelsen gjennom området blir forbedret, men samtidig vil veien også kunne
innby til uønsket gjennomkjøring. Området er i dag plaget med støy- og luftforurensing og avrenning
fra Ring 3. T-bane, trikkelinje og vei gir muligheter til å skape et nytt knutepunkt og møtested, men vil
også danne barrierer for myke trafikanter på tvers og på langs av dalen. Disse miljøutfordringene
ligger til grunn for dette satsingsområdet.
Mål og tiltak
Området skal ha god adkomst og tilgjengelighet og det skal være attraktivt og sikkert å ferdes for
myke trafikanter.
− Gaustadbekkdalen skal være lett tilgjengelig og det skal være attraktivt å ankomme området som
fotgjenger, som myk rullende trafikant og med offentlig transport.
− Gang- og sykkelveien gjennom området skal være en lett forbindelsesrute gjennom området mot
studentbyene i nord og mot sentrum.
− Gående og syklende skal prioriteres og framkommeligheten for bil reduseres. Det skal være
kriterium i prosjektering av ny adkomstveg fra ring 3.
− Forskningsanlegget skal knyttes sammen med resten av universitetscampus og friområder
gjennom et nett av tverr- og langsgående stier, gangveier og gode kryssinger.
− Trikketraséen skal planlegges som et estetisk og attraktivt element i utforming av området.
− Det skal utarbeides en plan for miljøvennlig bruk av masser og materialer i oppbygging av
veinettet innenfor området.
SATSINGSOMRÅDER 10

SATSINGSOMRÅDER 11

UTEOMRÅDER
Fram til 1950-tallet var Gaustadbekkdalen en ravinedal med turvei og et bekkeløp. I 1960-åra
fungerte tomta som deponi for fyllmasser og på 1970-tallet ble bekken lagt i kulvert under bakken. I
dag brytes daldraget av Problemveien og trikkelinjene som danner en terskel på tvers av dalen.
Reguleringsplanen sikrer reetablering av turveien og bekken, side om side med det nye
universitetsområdet. Gjenskaping av bekkens økosystem og overgangen mot campus er en viktig del
av miljøsatsingen og er tema for Uteområder.
Mål og tiltak
Friområdet langs bekken skal bli et forbilde for gjenskaping av blågrønt økosystem i by og en viktig
forbindelseslinje til friluftsliv i Nordmarka.
− Det skal sikres et sammenhengende grøntområde fra Domus Athletica til Blindernveien med
gjenåpning av bekk og turvei mot Nordmarka langs hele strekningen. Grøntdraget langs bekken
skal ha preg av naturområde og soneres mot park i nytt campusområde.
− Langs bekkeløpet skal det velges stedstilpasset vegetasjon som tiltrekker fugler og insekter.
Uteområdene skal søke å bedre luftkvaliteten, skjerme mot vinder og skape en støyfri sone. Små
eksisterende naturkvaliteter skal søkes bevart og framhevet, som de gamle trærne ved
terminaltomta og mot boligområdet og den opprinnelige dalformen i området.
− Overvann skal håndteres lokalt ved bruk av åpne overvannsløsninger, fordrøyningsbassenger og
gjenåpnet bekk.
− Det skal utarbeides skjøtselplan for uteområdene i anleggsfasen for å hindre at fremmede
aggressive arter tar over i området.
Uteområdene skal gi mangfoldige opplevelser med utgangspunkt i forskning,
formidling og rekreasjon.
− Det skal etableres varierte og gode møtesteder i alle deler av campus og friområdet. Det skal
legges til rette for aktiviteter som spenner fra natur, forsknings, og trening, lek og aktiviteter ved
og i bekken, til soner for avkopling og inspirasjon.
− Friområdet med bekkedrag og turvei skal planlegges i sammenheng med nytt campus.
− Det skal søkes å kombinere vann, kunst, forskning og formidling i utsmykking og utforming av
uteområdet.
SATSINGSOMRÅDER 12

SATSINGSOMRÅDER 13

FORSKNINGSANLEGG
Det nye forskningsanlegget for kjemi og livsvitenskap skal romme mange energikrevende funksjoner
og mye utstyr. I tillegg kreves fleksibilitet i forhold til sambruk og endringer i funksjon. Statsbygg tar
klimautfordringen på alvor og har høye ambisjoner for energireduksjon og miljøvennlig materialbruk
i sine byggeprosjekter. Arealeffektivitet, materialbruk og energi vektlegges derfor i satsingsområdet
Forskningsanlegg.
Mål og tiltak
Det nye forskningsanlegget skal gi området et formmessig løft og gjenspeile Gaustadbekkdalen
som en port til forskningsaktiviteten i Norge.
− Bebyggelsen skal gis et særpreg som bidrar til å styrke Gaustadbekkdalens identitet som et
miljøvennlig og nyskapende forsknings- og undervisningsområde.
− Bebyggelsen skal ha god arealutnyttelse. Det skal vurderes arealeffektive tiltak som omfatter
generalitet, elastisitet og fleksibilitet og areal/kostnad pr. bruker.
− Det skal vektlegges samlokalisering, sambruk og løsninger som kan fremme tverrfaglig forskning.
Utbyggingen skal redusere klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialer med 50 % i
forhold til praksis ved prosjektoppstart.
− Bebyggelsen skal tilfredsstille krav til energistandard A i energimerkeordningen og planlegges
etter krav til passivhusnivå.
− Det skal utvikles et konsept for miljøvennlig energiforsyning og lavt energiforbruk, som premiss i
plan- og designkonkurransen, eller som grunnlag for konkurransen.
− Det skal benyttes minst en utradisjonell energikilde i bygget (for eksempel dansegulv)
− Det skal tas utgangspunkt i lokalklimatiske forhold ved utnytting av passive energikilder og
tilrettelegging for gode dagslysforhold for kontorer og andre oppholdsarealer.
− I utforming av bebyggelsen skal det vurderes utlufting av forurenset luft og demping av støy i
uteområdene. Det skal vurderes bruk av grønne tak.
− Det skal velges klimaeffektive og miljøvennlige byggematerialer. Avfallshåndtering skal løses
miljøeffektivt og framtidsrettet.
− Miljøprogrammeringen skal stille krav og ta hensyn til støv og støy ulemper, avfallshåndtering,
miljøsanering og massehåndtering for byggefasen.
SATSINGSOMRÅDER 14

CAMPUS GAUSTADBEKKDALEN
Allerede i 1952 vedtok Stortinget at Gaustadbekkdalen skulle avsettes til forskning og undervisning. I
dag er om lag en tredjedel av Norges samlede forsknings- og utviklingsressurser lokalisert i området
Gaustadbekkdalen og Gaustadjordet. I 2001 utformet Universitetet i Oslo, Statsbygg og Norges
Forskningsråd en visjon for utvikling av Gaustadbekkdalen nord:
”Den nordre del av Gaustadbekkdalen skal fremstå som inngangsporten til noe av det fremste
norsk forskning og forskningsbasert næringsliv kan frembringe. Området skal gis et samlende
arkitektonisk uttrykk…
Utbyggingen skal fremme tverrfaglig eksperimentell forskning av høy kvalitet,
forskerutdanning, forskningsbasert innovasjon og næringsutvikling innenfor nasjonale
satsingsområder.
Utbyggingen skal skje på en måte som fremmer og utnytter synergien mellom de aktiviteter
som allerede eksisterer i Gaustadbekkdalen og randsonen omkring.”
UiO vil realisere visjonen gjennom et nytt forskningsanlegg for livsvitenskap 1 kombinert med nybygg
for kjemi og farmasi. Universitetet er landets største forskningsinstitusjon innen kjemi, farmasi og
molekylære biofag men utstyr og kunnskap er i dag spredt hos de ulike disiplinene. Ønsket er derfor
et skreddersydd bygg for tverrfaglig forskning og kunnskapsutvikling, og stor samhandling mellom
disiplinene kjemi, farmasi og molekylære biofag og næringsliv.
Det nye forskningsanlegget for livsvitenskap får Rikshospitalet, Forskningsparken, nytt
informatikkbygg og laboratorium for mikro- og nanoteknologi som nærmeste naboer. Det ferdige
anlegget vil befeste Gaustadbekkdalen og osloregionen som den nasjonale hovedarenaen for
forskning, utdanning og næringsrettet kunnskapsutvikling innen livsvitenskapene.
1 Livsvitenskap- molekylære biofag, vitenskaper som studerer levende organismer med biologi og medisin som
kjerneområder
15

OPPFØLGING, MÅLING OG EVALUERING
Miljømålene er formelt forankret i reguleringsplanen for Gaustadbekkdalen Nord.
I Statsbygg er rutiner for miljøoppfølging innarbeidet i de ordinære prosjektprosedyrene fra tidlig
fase, via prosjekteringsfasen og til utførelse. På denne måten vil de overordnede miljømålene bli
fulgt opp på lik linje med andre fagtemaer gjennom byggeprosessen og til driftsfase.
Tabellen på neste side oppsummerer forankring, premisser og viktige milepæler for miljøarbeidet for
hver fase i byggeprosjektet. Første fase, rammebetingelser, legger grunnlaget for miljøsatsingen og
ambisjonsnivået. I neste fase, oppstart/ tidlig fase utarbeides et miljøprogram som fastsetter
strategien for hvordan målene skal nås i prosjektet. Det utarbeides også en miljøoppfølgingsplan som
klargjør hvordan målene skal sikres gjennom alle fasene i prosjektet.
I prosjekteringsfasen innarbeides kravene fra miljøprogrammet i anbudsdokumentene. I
utførelsesfasen er oppfølging og evaluering i fokus siden det er her resultatene kommer og kan
dokumenteres.
Det understrekes at miljømål og -krav må strammes inn i de enkelte prosjektene dersom de viser seg
å være foreldet ved oppstart, eller vil være det innen bygget står ferdig.
Økonomiske konsekvenser
Det brede samarbeidet i utarbeidelsen av miljømålene har bidratt til å fange opp problemstillinger på
tvers av fagområder, interesser og prosjekter i en tidlig planfase og har kunnet bidra til reduksjon av
risiko for utbyggingsprosjektene. Generelt krever gode miljøløsninger samhandling mellom ulike
faggrupper og valg av løsninger tidlig i prosessen. Det bidrar til reduksjon av risiko og
feilprosjektering i neste fase. Miljøkravene kan gi en økt investeringskostnad sammenlignet med å
følge minimum forskriftskrav. Bildet endres ved å se de økonomiske konsekvensene fordelt på hele
livsløpet. Det viser seg at økte planleggings- og investeringskostnader kan spares inn igjen i løpet av
bygge- og driftsperioden som følge av kvalitet på løsningene og lavere energikostnader.
Referanser og premissdokumenter for videre oppfølging:
− Statsbyggs miljøstrategi 2010-2030, ”Langsiktige miljøambisjoner og miljømål for Statsbygg”
− Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone
− KDP 17, kommunedelplan for torg og møteplasser (22.04.2009)
− Byøkologisk program for Oslo 2011-2026 (23.03.2011)
− Biologisk mangfold - fra teori til handling, Friluftsetaten, 2003
OPPFØLGING 16

Forankring og milepæler for hver fase i utviklingen
FASE KONSEPTFASE / RAMMEBETINGELSER
TIDLIG FASE / PROSJEKTOPPSTART
FORANKRING
Miljømål for utviklingen av
Gaustadbekkdalen Nord
Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan
for utbygger (NS3466)
PREMISSER
OG
SUKSESS-
FAKTORER
Miljøvisjonen forankres i Statsbygg og hos
involverte aktører.
−
−
−
−
−
−
Plassering av miljøansvar i
prosjektorganisasjonen
Miljøkartlegging
Kriterier for klimagassutslipp,
kravspesifikasjoner, spesifisering av milepæler
og indikatorplan for evaluering
Miljøoppfølgingsplan og system for
rapportering
Forankring av miljøambisjonene hos
prosjekterende og utførende.
Tverrfaglighet i rådgivergruppen
MILEPÆLER
Vedtatt reguleringsplan
Grunnlag for miljøprogrammering:
− Mulighetsstudie for målsetting av
”klimavennlighet” og energikonsept,
før plan- og designkonkurransen, eller
som del av denne.
− Mulighetsstudie for uteområdene,
basert på tverrfaglig samarbeid,
(kunstner, forsker, biolog,
vannkompetanse..), underlag, eller del
av plan - og designkonkurransen
− Klimagassregnskap, versjon 1
− Miljøprogrammet skal være klart senest innen
innsending av rammesøknad.
− Utvalgte kriterier evalueres ved hver ny fase i
prosjektet
− Miljøkrav innarbeides i byggeprogram og
skisseprosjekt
− Miljøkrav innarbeides i plan- og
designkonkurransen
− Det gjennomføres kurs/opplæring ved hver ny
inngått kontrakt
OPPFØLGING 17

PROSJEKTERING UTFØRELSE / BYGGING DRIFT
FORANKRING
Miljøoppfølgingsplan
for prosjekterende
Miljøoppfølgingsplan
for utførende
Oppfølgingsplan for driftsfasen
Evaluering
PREMISSER OG SUKSESSFAKTORER
Miljøoppfølgingsplan for
prosjekterende
Tverrfaglig samarbeid i
prosjekteringsgruppen
Oppfølging og rapportering av
miljømål, miljøstatus
måloppfyllelse.
Miljøoppfølgingsplan for
driftsfasen,
fokus på bekjempelse av
uønskede plantearter,
overvåking av vannkvalitet, bruk
av møteplasser og slitasje og
vedlikehold av grøntanlegg.
Oppfølging og rapportering av
miljømål, miljøstatus,
måloppfyllelse.
Dokumentasjon og vurdering av
oppfylling av hovedmål og
delmål.
Miljøkrav innarbeides/utformes i
anbudsdokumenter.
Utvalgte kriterier evalueres ved
hver ny prosjektfase.
Vurdering og evaluering av
utvalgte kriterier.
MILEPÆLER
Utvalgte kriterier evalueres ved
hver ny prosjektfase.
Utvalgte kriterier evalueres ved
prosjektavslutning, innen
ferdigattest.
OPPFØLGING 18

Bilde forside topp:
Ole-Johan Dahls hus (IFI2), Universitetet i Oslo
Fotograf: Trond Isaksen
Illustrasjon forside bunn:
NN
Foto/illustrasjoner:
Side 7: Peter Rokseths plass, Universitetet i Oslo
Fotograf: Ivan Brodey
Side 11: Akershuskaia, Place of Rememberance
Foto: Trond Isaksen
Ole-Johan Dahls hus (IFI2), Universitetet i Oslo
Foto: Trond Isaksen
Pilestredet Park
Foto: HollanStudio
Side 13: Universitetet i Oslo, Francesco Saggio
Side 15: Universitetet i Oslo, Anders Lien
Statsbygg
Byporten
Biskop Gunnerus’ gate 6
Postboks 8106 Dep
0032 Oslo
Tlf: 815 55 045
Faks: 22 95 40 01