Temanotat Trafikk og gatebruk - Kongsvinger Kommune

9 SYKKELTRAFIKK
Det er et overordnet mål å legge til rette for økt sykkeltrafikk i Kongsvinger.
Skal man oppnå dette må det gjøres mer attraktivt å bruke sykkel.
Suksesskriteriene for økt sykkelbruk er et sammenhengende nettverk av
gode sykkeltrasèer med oversiktlig og god skilting. I tillegg må det legges
til rette for tilstrekkelige sykkelparkeringsplasser som er godt utformet og
riktig plassert.
Målsetting i
kommuneplanens
arealdel
I kommuneplanens arealdel 2003-2014 er det lagt til grunn at det skal
etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett der det legges vekt
på:
• Bedre forbindelse mellom boligkonsentrasjoner, arbeidsplasser og
kollektivknutepunkt.
• Bedre kontakt med nærfriluftsområdet fra Kongsvinger sentrum.
• Bedre kontakt mellom tettstedene i Glommadalføret.
• Muligheter for å skape rundturer.
• Mulighet for å koble seg på sykkelnettet i Sør-Odal.
I dag er byen lite tilrettelagt:
• Det er relativt få strekninger med atskilt gang og sykkelveg.
• Det mangler et helhetlig sammenhengende nett.
• Det er mye fortaussykling med de konflikter dette gir.
• Transportsyklisten ser i stor grad ut til å sykle i kjørebanen, men
fartsgrense og fartsnivå er ofte høyt og gir utrygghet.
• Visningsskilt er fraværende.
• Vedlikeholdet av de etablerte sykkelanleggene er mangelfulle.
• Det er lagt lite til rette for sykkelparking ved sentrale målpunkt.
Tilbudet er spesielt dårlig utviklet i byens sentrum, der syklisten ikke er gitt
noe form for prioritet.
Kongsvinger er en kompakt by, der det meste av bebyggelsen ligger i en
radius på 3 km fra Kongsvinger bru. Samlet bor det i overkant av 10 000
innbyggere innenfor denne radiusen. Selvom det for noen av boligområdene
er knyttet store utfordringer mhp høydeforskjellene bør det være mulig å
øke sykkelandelen ved å legge bedre til rette for syklisten.
9.1 Hovedvegnett sykkel
I forbindelse med sentrumsplanen er det utarbeidet en hovedplan for
sykkeltrafikk i Kongsvinger by med tilhørende handlingsprogram. Planen
viser hovedsykkelvegtrasèene fra de ulike boligområdene inn til og gjennom
sentrum. Trasèene danner et nettverk der det skal legges spesielt til rette
for syklister. Kartet på neste side viser dette overordnede sykkelvegnettet.
Innenfor sentrumsområdet er det en utfordring å etablere et godt
sykkeltilbud i Brugata, Storgata, Glommengata, Parkvegen og
Markensvegen.
22