Ny Gardesjef Oblt. Brekkhus Drepte villsvin med bare nevene Lt ...

Nr. 3- 2004 

Ny Gardesjef 

Oblt. Brekkhus 

Drepte villsvin 

med bare nevene 

Lt. Lund verden rundt 

PASI i Garden 

Hærens kompetansesenter 

Restaurantsjef 

Korporal 

Pedersen 

Minitest 

Barberhøvler 

Motorsag- 

kongen 

Fenrik 

Kaspersensen 

Yrke: 

Livvakt 

Vinner av årets 

internblad 

2003

Ansvarlig redaktør 

Gardesjef 

Jan Magnus Brekkhus 

Redaktør 

Kaptein 

Robin Brynildsen 

Grafisk Design 

Ole Mathias Vik 

Redaksjon 

Bjørn Marius Narjord 

Hans Marius Jacobsen 

Morten N. Ravlo 

Johan Nordbøe 

Alexander L. 

Fjellestad 

Øystein Dahl 

Anders Granlund 

I siste nummer av 

Gardisten hadde vi en 

artikkel om veteranene 

på Midtskogen og Lundehøgda. 

Her fremsto 

krigsveteranen Fredrik 

Seeberg som deltager på 

Lundehogda. Han var IKKE 

på Lundehøgda men 

Midtskogen og Elverum 

hvor han ble satt ut av 

kamp. 

Gardister, gardebefal 

og gardeveteraner! 

Jeg vil innledningsvis få takke dere alle for den særdeles gode mottagelse jeg har 

fått ved avdelingen. Så langt har det vært en utelukkende positiv opplevelse å 

møte nye medarbeidere her på Huseby. Det være seg gardebefal, gardister eller 

samarbeidspartnere fra RSF/AK og Forsvarsbygg. Den entusiasme og motivasjon 

som jeg ser overalt er en sterk inspirasjonskilde. Jeg håper å kunne etablere et 

godt og nært samarbeide med dere alle. Hver og en av dere er viktige for at vi skal 

kunne løse våre oppdrag, utvikle Garden videre, og videreføre å ta vare på de rike 

og gode tradisjoner som kjennetegner Garden. Det er med glede, stolthet og stor 

ydmykhet jeg har tatt fatt på mine år som sjef for landets flotteste avdeling. 

Jeg er også glad for å være sjef for en avdeling som har en så aktiv veteranforening. 

Norges gardistforbund er en stor ressurs for oss stadig tjenestegjørende. Jeg ser frem 

til et fruktbart samarbeide med veteranene, ikke minst i planlegging og forberedelser av 

gardens 150 årsjubileum som vi skal markere og feire gjennom hele 2006. 

Vi står foran noen større utfordringer som vi må ha funnet løsning på innen kort tid. En 

av disse fortjener nærmere omtale. Som dere vel alle er kjent med er det fattet politisk 

beslutning om at Hærens aktivitet på Heistadmoen skal opphøre innen 31 desember i år. 

Det er derfor viktig er å få fastslått hvor Gardeskolen skal re-etableres så fort som mulig. 

Dette er et arbeide som ledes av Hærens styrker, men med viktige bidrag fra Garden. 

Det vurderes alternativer både i Nord- og Sør-Norge. Mitt syn er at Gardeskolen bør ha 

en geografisk nærhet til resten av avdelingen. Det vil sikre at vi kan videreføre det tette 

og gode samarbeide som er etablert mellom Gardens enheter på Heistadmoen og 

Huseby. Det meget gode og viktige arbeide som utføres samvittighetsfullt av alle på 

Gardeskolen er av uvurderlig betydning for vår operativitet og evne til oppdragsløsning. 

Godt utdannede garderekrutter er en nødvendighet for at vi skal opprettholde den profesjonalitet 

som kjennetegner Garden. I det videre arbeide med denne saken vil det være 

mitt hovedfokus å sikre at alle de ansatte ved Gardeskolen blir gitt rettidig og korrekt 

informasjon, og at de tas vare på både som enkeltindivid og arbeidstaker. 

Den økonomiske situasjonen i Hæren er anstrengt. Dette påvirker også Gardens aktiviteter 

. Vi har fått betydelige kutt i den opprinnelig tildeling. I skrivende stund arbeider staben 

intenst med å utrede konsekvensene. Det er mitt mål at dette ikke skal gå utover 

tjenestens innhold. Men anskaffelser av materiell som er ønskelig, og nødvendig, for å 

videreføre kompanienes spesialisering må beklageligvis skyves ut i tid. 

Vi må imidlertid ikke la disse sakene overskygge det gode og viktige arbeide som utføres 

fra dag til dag. Heller skal vi møte utfordringene med ukuelig gardeoptimisme og 

sammen "strebe at tilegne oss de ferdigheter og egenskaper der kreves hos en god soldat". 

Dere har alle gitt meg en fantastisk start på min tid som sjef for HM Kongens Garde. 

Jeg gleder meg til fortsettelsen. 

Gardesjef.

Innhold 

4. Fenrik Kaspersen 

- motorsagkongen 

8. PASI- Gardens 

panservogner 

14. Lt. Lund jorden rundt! 

18. Fra slottet til statsraaden 

22. Korporal Pedersen har kommandoen på McDonald`s 

26. Skarpt oppdrag- skarp på miljøvern 

38. Kommandobytte i Garden 

11 Afghanistan 14 Jorden rundt 18 Søkte seg videre 

12 Uniformer 

20 Fregatter 22 Resturantsjef 37 SveaGarden 

42 Yrke: Livvakt

Det å sitte på et kontor er ikke så fantastisk spennende 

Bevæpnet med pistol 

og motorsag! 

Hver dag vandrer 26 år gamle fenrik Henning 

Kaspersen rundt i gardeleiren som et vanlig 

befal. Men etter endt tjenestetid lusker det 

fram en jungelmann som vifter med 

motorsaga, skyter med italienske 

håndpistoler og jakter på 

villdyr og fisk. 

Tekst og foto av Morten N. Ravlo, 

Gardens mediesenter 

Fenrik Henning Kaspersen har 

vært assisterende S1 i Garden. 

Stillingen går ut på å håndtere 

økonomien for velferden. 

- Det å sitte på kontor er ikke 

så fantastisk spennende, men 

jeg har nok tatt til meg en del 

nye egenskaper som kan hjelpe 

meg å bli en bedre leder i felt 

også. Det var faktisk ikke så lett å 

bli plassert på et kontor for første 

gang. Nå er jeg nestkommanderende 

i jegertropp i 1. gardekompani. 

Det er godt å gjøre noe 

annet enn å koke kaffe og kopiere 

skjema, sier Kaspersen med 

et smil. 

Utfordringer i 

utlandet 

Kaspersen har vært meget aktiv i 

både innenlands og utenlands 

militærtjeneste før han endte opp 

i Garden. Han tjenestegjorde verneplikten 

sin i den gamle 

Telemarksbataljonen som holdt til 

på Heistadmoen i Kongsberg. 

Han fortsatte militær utdanningen 

som UB jeger ved Befalsskolen 

infanteri Nord Norge. Etter et 

halvt år med UB jeger bar det 

strake veien til Bosnia som en 

del av Telemarkskompaniet. Når 

han returnerte til Norge begynte 

Kaspersen direkte på ny utdanning 

som skulle gi ham muligheten 

til å reise ut med KFOR til 

Kosovo. 

- Interessen for å dra utenlands 

var stor. Det lå mye utfordringer 

i utenlandstjenesten, og 

det å se noe mer enn Norge som 

ung ga mange gode erfaringer 

som jeg har vokst på. Dette var 

noe som ga mersmak, forteller 

Kaspersen. 

Ved retur til Norge arbeidet han 

som hjelpemann til kranbil før 

han fortsatte militærtjenesten 

som lagfører i Telemarksbataljonen. 

Så ble det atter en tur 

til Kosovo før han begynte på 

krigsskolen. - Jeg ble kastet ut av 

krigsskolen, var tydeligvis ikke 

flink nok. Heldigvis tok Garden i 

mot meg, ler Kaspersen. 

Kaspersen er sjef for landslaget i 

motorsagsidrett. 

4 - www.garden.no

Helt siden Kaspersen var liten gutt har han trivdes best i skog og mark 

Skitt fiske 

Er det en ting Kaspersen er 

forberedt på, så er det operativ 

tjeneste. Helt siden Kaspersen var 

liten gutt har han trivdes best i 

skog og mark. Interessen for fiske 

og jakt er nok større her enn hos 

de fleste andre. Fra trettenårsalderen 

har han brukt så å si all fritid 

på fluefiske. 

- Det å binde sine egne fluer og 

imitere et levende vesen for å 

fange fisken er en fantastisk utfordring, 

sier Kaspersen. 

Sammen med gode venner har 

han vært på mang en fisketur i alle 

av landets kjente elver og vann. 

Flere turer utenlands, blant annet 

til Ørretfiske i Danmark er også på 

merittlisten. 

- All fritid går til fisking, for meg 

er det fiske som erstatter en sløv 

ettermiddag på sofaen foran TV'n. 

Det at knotten gnager er bare 

småting i forhold til å dra inn en 

fisk på flua, sier Kaspersen. 

Motorsagmassakerkongen 

Men en tilsynelatende vanlig fenrik 

har flere interesser enn bare 

fiske, selv om det er fluestanga 

som er hovedlidenskapen. Mye 

tid opp gjennnom årene har gått 

med til å vifte med motorsag. 

- Der jeg vokste opp var det et 

lite miljø som drev med motorsag 

som idrett. Og jeg gikk jo på landbruksskole, 

så da var det bare 

naturlig at jeg ble dratt inn i det, 

forteller Kaspersen. 

Etter hvert som tiden gikk ble 

det lettere å svinge motorsagen 

korrekt, og Kaspersen kunne på 

dette området også begynne å 

hevde seg i konkurranser og stevner. 

“Når man driver med motorsag 

er det sikkerhet, presisjon og hurtighet 

som blir vurdert. En test 

kan være for eksempel å felle et 

tre slik at det treffer en gren som 

ligger 15 meter unna. Er man ikke 

konsentrert og gjør som man har 

lært kan det meste gå seriøst galt, 

forklarer motorsagkongen.” 

Kaspersen har felt 

mangt et tre i både 

norske og utenlandske 

skoger, og 

er for tiden 

engasjert som sjef 

for landslaget i 

motorsag. 

- Jeg 

har 

fått 

med meg 

utrolig 

mange 

flotte turer 

omkring i 

Norge, men det 

alle på landslaget 

ser fram til nå 

er verdensmesterskapet 

i motorsag 

“ 

www.garden.no - 5

Det er et utbredt pistolmiljø på Østlandet og i Trøndelag 

Minst 500 

skudd i uka 

Kaspersen eier en italiensk 

"Tanfoglio", en håndpistol som 

han bruker flittig. Med medlemskap 

i pistolklubb fyrer han av 

rundt 500 skudd fordelt på to 

økter i løpet av uka. 

- Det er ikke gratis å drive med 

en slik hobby, så det er nesten 

en forutsetning at man lader sine 

egne patroner ved hjelp av tomhylser, 

krutt, tennheter og kuler. 

“ 

Dette er igjen noe 

som krever 

streng disiplin og 

fokus på sikkerhet. 

Det er tre år siden Fenrik 

Kaspersen begynte med "praktisk 

pistolskyting", en sport som går 

ut på å løpe gjennom en bane og 

skyte flest mulig blinker på 

kortest tid. Dette krever at man 

må reagere lynraskt, bytte 

magasiner i fart og treffe blinker 

på alle slags avstander, 

- ofte mens man er i fart. 

- Når man er med i motorsagkonkurranser 

er det alltid en standard 

øvelse som utøves, men 

med praktisk pistolskyting er det 

alltid nye baner, blinker og regler. 

Det er en skyteform som bærer 

preg av bevegelighet, hurtighet, 

presisjon og sikkerhet. Her gjelder 

det å ha full konsentrasjon og 

rett fokus, forklarer Kaspersen. 

Det er et utbredt pistolmiljø på 

Østlandet og i Trøndelag, 

og Kaspersen er med på en til to 

konkurranser i måneden. 

“Jeg kjenner gutta på 

landslaget i praktisk 

pistolskyting og kunne 

gjerne tenkt meg å 

hevde meg nasjonalt 

innen sporten. Jeg ser 

fram til å delta som individuell 

deltaker ved EM i 

Tsjekkia, da får jeg 

sammenlikne meg selv 

med andre profesjonelle.“ 

Kaspersen sier også det er en 

tanke å prøve seg internasjonalt. 

Gardisten- redaksjonen ønsker 

han lykke til! 

6 - www.garden.no

Ønsker DU å tjenestegjøre i 

H. M. Kongens Garde 

Nå har DU muligheten til å tjenestegjøre i en av Norges 

fremste operative avdelinger. Ønsker du deg til HM 

Kongens Garde Ring vernepliktsverket på tlf: 62515800 og 

søk deg til HM Kongens Garde. 

HM Kongens garde er en unik spesial avdeling som holder 

til i Oslo. Gardens oppdrag er å beskytte HM Kongen og 

hans familie i fredstid, krise og krig. 

Garden består i dag av 5 kompanier: 

1. Gardekompani er spesialisert på lett infanteri tjenste og 

benytter bla. pansrede transport- vogner for å forflytte seg. 

2. Gardekompani er spesialisert på eskorte og bruker pansrede 

Mercedeser til å eskorte VIP’er. 

3. Gardekompani er gardens representasjons 

avdeling.Kompaniet består av Musikk, signal og Drilltropp. 

4. Gardekompani er spesialisert på strid i bebygd område. 

5. Gardekompani er Gardens hjerte, her finner du bla.komandoplasstropp, 

sanitetstropp og hel rekke andre spesialiserte 

avdelinger som sørger for at alt i Garden kan fungere 

som det skal. 

En av Norges fremste operative avdelinger 

Som gardist vil du lære bla. nærkamp og 

stridsteknikk. Dette for at DU som framtidig 

gardist skal kunne løse et skarpt vaktoppdrag 

hvor som helst, når som helst 365 

dager i året. 

Trendy tjeneste! 

Gardeleiren ligger sentralt 

plassert i hovedstaden. Dette 

gir et hav av muligheter noen 

t-banestopp unna, forteller gardist 

Morten N. Ravlo. 

Korporal Bjørn Marius Narjord, 


Ravlo forteller at han har blitt kjent med 

utelivet i Oslo - et velferdstilbud som 

ikke akkurat er lite! Å ha en så urban tjeneste 

med ulike muligheter på fritida, er 

absolutt et i seg selv godt argument for 

å tjenestegjøre i Garden, sier han. 

- Det er i Oslo 

det skjer! 

Høydepunktene er mange synes Ravlo. 

Det er vanskelig å finne et absolutt høydepunkt 

i løpet av året på Huseby leir. 

Men Ravlo forteller at Team Antonsen 

live i Oslo spektrum var noe han ikke 

glemmer med det første! 

Det er i Oslo du kan oppleve 

Ravlo har fått utallige jobber gjennom 

Gardens velferdsordning 

store begivenheter såpass ofte 

som vi har gjort. Det er her det skjer - 

hele tiden! 

Mange velferdstilbud 

-også jobber 

Gardistene har også et ry på seg 

for å være god arbeidskraft i nærmiljøet. 

Det er derfor mye penger 

å hente for de som trår til på fritida. 

Ravlo har selv tjent gode 

penger på ulike jobber som 

maling av hus og flyttejobber. 

Dette er også en god grunn for 

kommende vernepliktige å velge 

Oslo og HM Kongens Garde. Det 

skal jo ikke legges skjul på at det 

koster å leve det gode liv i hovedstaden… 

Men det er verdt det! 

www.garden.no - 7

Gardens stridsevne vil bli ytterligere styrket 

Panservogner 

-på Karl Johan! 

Panservognen Pasi har ankommet 

Gardeleiren. - Dette vil føre til at vi 

får et større spekter i vår spesialisering, 

mener 

operasjonsoffiser i 

Garden, major Ove M. 

Ranum. 

Garden skal etterhvert 

bli et kompetansesenter 

for de nyankommende 

kjøretøyene som først 

og fremst skal sørge for 

gardistenes sikkerhet. 

Tekst av Bjørn Marius Narjord 

Foto av Anders Granlund 


Modernisert 

kongevakthold 

At Garden får Pasi er en del av det 

moderniserte kongevaktholdet og 

den økte spesialiseringen som hæravdeling 

i hovedstaden gjennomfører 

på forskjellige områder. 

- Pasi blir i første omgang brukt i 

bare en tropp i 1.Gardekompani. På 

sikt er målet å utdanne hele kompaniet 

i bruk av kjøretøyet, forteller 

major Ranum. 

Generalens ord: 

Gardeleiren i forbindelse med visningen 

av Gardens nye stolthet. Han 

var klar på at hæravdelingen nå vil bli 

styrket i sin kompetanse og få et 

videre spekter. Særlig med tanke på 

spesialiseringen som etter hvert vil 

kjennetegne Gardens bruk av de 

nyankommende kjøretøyene. 

Grandhagen, ankom Gardens 

ekserserplass til et oppstilt 

1.Gardekompani. Ved siden av soldatene 

stod Gardens nye kjøretøy, de 

fire Pasi-vognene. Generalen presiserte 

i sin formaning at Gardens 

stridsevne vil bli ytterligere styrket, 

og at Hæren nå får et kompetansesenter 

på området. 

Sjef for Hærens Styrker, generalmajor 

Kjell Grandhagen besøkte 

Generalmajor Kjell Grandhagen mener Garden vil bli et viktig kompetansemiljø 

8 - www.garden.no

“-Avdelingen 

får et nytt og 

viktig kompetansemiljø, 

i 

tillegg til det 

som finnes her 

fra før.” 

-General Kjell Grandhagen 

Internasjonal 

tjeneste 

Ankomsten til Pasi i Garden er for 

det andre et ledd i spesialiseringen 

til internasjonal tjeneste hvor 

Garden etter hvert blir en større 

aktør. 

Fokus på 

opplæring 

HMKG er en beredskapsavdeling 

Nå starter arbeidet med 

opplæring, og kursing av befal. 

- I første omgang må vi fokusere 

på å utdanne folk på å håndtere 

pasi, forteller operasjonsoffiser 

major Ove M. Ranum. Garden 

skal bli det nye kompetansesenteret 

for Pasi, og dette skal vi jobbe 

godt med. 

- Nå vil vi fokusere på å kurse 

verkstedet så de kan forholde seg 

til Pasi, og videre kursing av befal 

som kan være instruktører, avslutter 

han. 

Hærens 

kompetansesenter 

Generalmajor Kjell Grandhagen 

besøkte Gardeleiren på Huseby 

tirsdag 1. juni, i anledning 

Hærens tildeling av Pasi-vogner 

til Garden. Beskjeden fra generalen 

var klar: Kjøretøyene vil 

styrke avdelingen, og gi Hæren 

et viktig kompetansesenter på 

området. 

Generalmajor Grandhagen 

presenterte 3 viktige grunner til 

beslutningen om å gi Garden 

Pasi-vognene: 

Mange Osloborgere sperret øynene opp da de fikk øye på Gardens nye kjøretøy. 

1. HMKG er en beredskapsavdeling 

med Oslo og Kongehuset 

som hovedoppgave. Tildelingen av 

Pasi-vognene vil ytterligere styrke 

Gardens beredskap. 

2. Hæren trenger kompetanse på 

området. Garden vil med tiden 

utvikle et kompetansesenter, og 

et viktig kompetansemiljø. 

3. HMKG produserer for internasjonal 

tjeneste. Tildelingen er 

naturlig med tanke på avdelingens 

internasjonale engasjement, og 

oppdrag. 

Pasi er et stort, pansret personellkjøretøy. Mannskapet 

F A K T A 

består i utgangspunktet av en som styrer våpenet, en 

kommandør og en fører av vogna. Pasi kan i tillegg ta ni 

infanterister. 

Vekt: 13,5 tonn 

Våpen: 12,7 og evt. MG3 

Hastighet: 100 km/t 

www.garden.no - 9

Garantert kuttskader 

Høvel-test 

Bic Classic Sensitive: 

Å si at denne høvelen kan brukes til å kutte skjegg er en fornærmelse 

mot gardisten. Du kommer til å blø som en 

stukken gris. Vinkelen på barberhodet er for skrått, så 

barberbladet kommer mer rett på huden i stedet for langs med. 

Øvelse Bison prepar 

epare 

i Tyskland 

(Bergen Hohne, Tyskland:) I regionen Warrendale hersket det kaos. Flere fraksjoner i 

væpnet konflikt og det internasjonale samfunnet krevde handling. Det ble besluttet 

at NATOs reaksjonsstyrke NRF 4 skal sendes inn for å gjenopprette fred og ro i regionen. 

Feltøvelsen Bison Prepare er i gang. 

Av Løytnant Geir Løvhaug, 

Presse- og informasjonsoffiser Telemark bataljon 

Foto av Einar Clausen BFO 

Europris Engangshøvel: 

En blå og fin høvel, men elendig i bruk. Garantert kuttskader. 

Barberbladet er i grunnen sløvt. 

Gillette Blue 2 plus: 

Den beste av engangshøvlene. Her har man forsøkt å legge inn 

en stripe med fuktighetskrem på høvelen slik at barberbladet 

glir lettere. I tillegg er den mye lettere å holde i enn dem andre. 

Gillette Mach 3 Turbo Champion: 

Fin og rød, og veldig god å holde. God bevegelse i hodet, som 

gjør at den følger huden. De tre barberbladene gir en veldig tett 

barbering. Gardistens favoritt! 

43. Mekaniserte brigade har rykket inn i 

Warrendale som styrken Warrendale Force 

(WFOR). Et kompleks scenario med flere 

fraksjoner i regionen og styrker fra nabolandet 

Mainland har gitt den multinasjonale 

brigaden mye å tygge på. Brigaden skal 

presse Mainland strykene ut av 

Warrendale, samtidig som irregulære styrker 

har skapt usikkerhet i de bakre linjer. 

I angrep 

I løpet av søndags natt hadde oppklarings 

enheter fra Telemark bataljon og den danske 

oppklaringseskadronen beveget seg 

inn i den sørlige delen av Warrendale hvor 

Mainlandstyrkene hadde gått i stilling. Det 

ble etter hvert flere treffinger og senere 

Brigadens multinasjonale forsyningsenhet 

ligger nord i Nederland, over 400 kilometer 

unna brigadens fremre forsyningsbase 

i Warrendale. Nasjonalt støtteelement 

(NSE) har enheter i begge basene og deltar 

i det i det viktige arbeidet med å etterforsyne 

avdelingene som er på marsj 

fremover. NSE er delt i to og har en avdeling 

i Nederland, samtidig som en avdeling 

etterforsyner styrkene i fremre linje mens 

stridighetene pågår. WFOR er i ferd lykkes, 

Mainlandstyrkene har trukket seg tilbake. 

Nå venter neste fase av operasjonen. 

Fredsstøttende 

I løpet av onsdag gikk WFOR over i en ny 

fase hvor freden i Warrendale skal opprettholdes. 

Fraksjonene i Warrendale er fortsatt 

uenige, WFOR må holde partene fra 

hverandre samtidig som partene begynner 

å bli utålmodige. Samme dag som WFOR 

går over i et nytt modus oppstår det nye 

utfordringer. Demonstranter samler seg 

utenfor kommandoplassen til Telemark 

bataljon. Det samme skjer flere steder i 

området. Demonstrantene krever handling 

og enkelte er aggressive. Vakt og sikringslaget 

fra Hans Majestet Kongens Garde 

Gillette Sensor Excel: 

Hvorfor nøye seg med to barberblader når du kan ha tre 

Dessuten er denne litt stiv i hodet. Er du lett på hånden, gjør 

dette at du får god kontroll på barberingen. Hvis ikke kan du lett 

få kuttskader. 

rykket resten av Telemark bataljon etter, 

sammen med den Nederlandske 44 

Mekaniserte bataljon, støttet av Fransk 

artilleri. Den multinasjonale brigadens 

evne til samvirke har ble satt på prøve. 

Samtidig som brigaden er engasjert i strid 

i sør, skal den etterforsynes med proviant, 

vann, drivstoff og ammunisjon. 

Lang forsyningslinje 

får raskt støtte fra norske og nederlandske 

soldater som befinner seg i kommandoplassen. 

Forhandliner og dramatikk 

Samtidig som demonstrantene holdes 

unna, starter bataljonen å forhandle med 

lederskikkelsene blant demonstrantene. 

Det lykkes. Situasjonen er i ferd med å 

roe seg og mange puster lettet ut. Da 

smeller det. En aktivist fra en annen fraksjon 

har skjult seg blant demonstrantene 

og sprenger en bomde. Situasjonen har 

snudd. På plassen ligger sårede demonstanter 

og soldater. Førstehjelp iverksettes 

samtidig som det varsles om at en ny folkemengde 

er på vei. Fortsterkninger 

ankommer og stridsdommerne følger aktivitetene 

med argusøyne. Nye utfordringer 

venter og barometeret viser 30 varmegrader. 

Det blir en lang og varm dag i 

Warrendale. 

TMBN+ HMKG= Samarbeid 

10 - www.garden.no

Garden også i 

norge vil gjøre seg godt bemerket 

Afghanistan 

Det norske bidraget i Afghanistan skal utvides, og kommer til å 

bestå av en mengde kapasiteter. Hærens bataljon i området vil 

bestå av styrkebidrag fra både Norge og andre nasjoner, der kaptein 

Kai Morkestrand går inn som vakthavene offsier. 

Gjenoppbyggingsteam 

Tekst av fenrik Kristian Krohg-Sørensen, 

redaktør Hæfra 

og Johan Nordbøe, 


- Afghanistan blir nå hovedsatsingsområdet 

for norske militære styrker. 

Operasjonsområdet er usedvanlig 

krevende, og med en viss gjenværende 

trussel fra Taliban- og Al Qaidaelementer. 

Å sørge for at terrorister 

ikke kan bruke Afghanistan som et 

fristed er et av Norges viktigste 

bidrag i kampen mot terror, sier 

generalmajor Kjell Grandhagen, sjef 

for Hærens styrker. 

Morkestrand er i dag personelloffiser 

i HMKG. Han er håndplukket 

av Generalinspektør for Hæren (GIH) 

til å delta på et nytt satsningsprogram 

i Hæren, og ser frem til å 

utvide sin horisont i utlandet. 

Bistår sivilt 

politi 

- I motsetning til Balkan, der det var 

NATO-styrkene som bestemte dagsordenen, 

er oppgaven for ISAF å 

bistå det afghanske politiet og sivile 

myndigheter. Slik har politiet en 

trygghet i at det finnes militær støtte 

der det trengs, forteller oberst 

Rønning, som selv drar til Kabul i 

sommer for å lede den norske NCCstaben. 

I tillegg til Kavalerieskadronen og 

bataljonsledelsen skal Hæren stille 

et bidrag til det britisk-ledede gjenoppbyggingsteamet 

PRT (Provinsial 

reconstruction team) som vil jobbe i 

Maimane-regionen nordøst i 

Afghanistan. Bidraget vil telle rundt 

tretti mann, og oppdraget skal løses 

i nært samarbeid med internasjonale 

bistandsorganisasjoner og lokal 

administrasjon. Utover dette skal det 

også bidras med et brann- og havarielement 

på Kabul flyplass, som vil 

bestå av personell fra Luftforsvaret 

og sivile brannkorps. 

Bataljon med norsk 

ledelse 

Det er planlagt at Norge skal stille 

med en bataljonsledelse som får 

ansvaret for flere kompanienheter 

enn Kavalerieskadronen. Under 

bataljonssjef oberstløtnant Yngve 

Odlos ledelse vil det også finnes to 

utenlandske kompanier. 

Bataljonens oppdrag vil være fortsatt 

bistand til afghansk politi, med 

hovedvekt på valget til høsten. 

Ansvarsområdet vil være de to politidistriktene 

i Kabul som Telemark Task 

Force (TMTF) har hatt frem til nå. En 

utvidelse av ansvarsområdet vurderes. 

Den norske NCC-staben (National 

contingent commander) er allerede 

etablert i Afghanistan, men ledelsen 

roteres i løpet av juli. Denne staben 

er et fremskutt stabselement som 

jobber direkte under Forsvarets fellesoperative 

hovedkvarter (FOHK), 

og som ivaretar den administrative 

kontrollen over de norske styrkebidragene. 

Rønning forteller at NCC 

kommer til å legge stor vekt på vurderingen 

av det norske personellets 

sikkerhet. 

Rønning mener treningsnivået for 

de norske styrkene er godt, og er 

overbevist om at Norge vil gjøre seg 

godt bemerket under utførelsen av 

oppdraget. 

Foto av 

NORSOF TG og Torbjørn 

Kjosvold/ Forsvarets 

Mediesenter 

www.garden.no - 11

Jegerne hadde behov for bevegelighet i sitt aksjonsmønster 

Vårt dyrebare arvesølv 

Som en oppfølger til forrige 

nummers historiske reinnføring 

av gamle distinksjoner, vil jeg 

dele noen ytterligere historiske 

fakta rundt de såkalte underoffisersgradene 

og annet uniformstilbehør. 

Tekst av kaptein Frode Nilsen 

Foto: bildearkiv 

Før oversersjant- og stabssersjantgradene 

ble innført var 

underoffisersgradene som følger: 

Sersjant , Furer, Kommandersersjant 

og Fanejunker. De tre 

førstnevnte hadde distinksjonene 

romertall I-III og røde tresser som 

i dag. 

Slår et slag for 

Fanejunkergraden 

Fanejunker var den øverste 

underoffisersgraden, og kan muligens 

sammenlignes med 

Regimental Sergeant Major. 

Helt særegent for denne graden 

var at man bar offisersuniform 

som offiserene, med offisers 

epauletter uten stjerner. 

Tilsvarende på gardeluen: 

offiserskokarde,sølvdusk og bred 

sølvtresse men ingen andre 

tresser. Det er litt diffust hvordan 

paradehatten så ut, men det er 

nærliggende å anta uten tresser, 

med offisers silkekokarde, og 

kanskje strutsefjær, som 

offiserene bar i stedet for hestehår 

(og som vi vet, senere bøffelhår). 

Fanejunkere var det tilsynelatende 

1-3 av per bataljon, og av 

fotografier kan det tyde på at de 

gjerne var i femtiårsalderen+ . 

I kavaleriet var tilsvarende 

betegnelse Standartjunker, og i 

artilleriet Stykkjunker. Fanejunkergraden 

ble avskaffet 1930 i forbindelse 

med ny hærordning, og 

som en "sosialdemokratisk tilpasning" 

av gradssystemet. Med en 

innføring av ny befalsordning, 

hvem vet 

- Kanskje reinnføring av denne 

betegnelsen igjen kunne vært 

aktuelt for de aller eldste sersjantene 

I forrige nummer ble det 

beskrevet at jakken - colletten tidligere 

var kort, nesten like kort 

som dagens permuniform. Dette 

var kjennetegnende for jakker i 

Jegerkorps, som Garden var en 

del av. Jegerne hadde behov for 

bevegelighet i sitt aksjonsmønster. 

Man mente at langt 

"skjørt" på jakken hemmet denne 

bevegeligheten. Dagens relativt 

lange paradejakke er altså transformert 

bort fra det opprinnelige… 

sikkert etter nøye vurderinger. 

Dagens offisersportepe med 

rødt skinnfor forstår man visst 

ikke helt korrektheten av. Sikre 

kilder hevder at skinnforing var 

valgfritt, men ble regnet som en 

fordel slitasjemessig. Men skinnet 

var gult slik at det ikke skulle 

bryte mot gullfarven i portepeen. 

Offisersskjerfet var også i sort og 

12 - www.garden.no

Det sivile motebildet har påvirket uniformenes fasong gjennom århundrene 

Fanejunker var den øverste underoffisersgraden, og kan muligens sammenlignes med Regimental Sergeant Major. 

gult, som portepeen. Denne 

fargen gjaldt fra 1814 til 1844, da 

dagens karmosinrøde farge ble 

innført. 

Visste du at: 

Militære uniformer i flere 

århundrer og frem til våre 

dager har hatt stor innvirkning 

på den sivile moten 

Kjole&hvitt /sjakett, smoking 

og dagens herredress: De 

har alle hentet sin form fra 

tidligere militære uniformer. 

Og vice versa: Det sivile 

motebildet har påvirket 

uniformenes fasong gjennom 

århundrene. 

Goretex - eller 

membranuniform 

Til høsten en gang, er det signalisert 

at Hæren skal utrustes med 

membranuniformer for alle til 

erstatning for dagens feltuniform. 

La meg oppklare noe: Goretex 

er et registrert varemerke som 

betegner et helt 

spesielt produkt. 

I vår dagligtale sier 

vi goretex om det 

meste av membran 

type plagg. 

Sannsynligvis pga at 

goretex var det 

første merket på 

markedet i lang tid. 

Når Hæren 

utstyres med de 

nye uniformene er 

det slett ikke 

gitt at de vil være 

produsert av 

goretex, det kan 

utmerket godt være 

et annet tex merke. 

Membran egenskapen 

er imidlertid en 

fellesnevner, slik at 

membranuniform vil 

være en mer korrekt 

benevning. 

Denne er ikke 

spesielt behagelig direkte mot 

huden, så i takt med inn-føringen 

vil det bli anskaffet et nettinglignende 

undertøy, kalt rhovyl. 

Men nok om moderne 

transformasjonshistoriske 

benevnelser for denne gang… 

www.garden.no - 13

Ugly Baby: '86 mod Ford Falcon kjøpt av Løytnant Svein Lund i Sydney 

Løytnant på reise jorden rundt: 

Drepte villsvin 

med bare 

nevene 

ene 

- Jeg har vært ute og reist i 

9 måneder - og for et år! I 

slutten av august leverte jeg 

inn utstyr, lot håret gro og 

tok farvel med gamlelandet 

og satte kursen for en 

"Jorden Rundt"-reise. “ Min 

gode venn Lloyd Kleppe tok 

seg også fri for å være med 

” , forteller en engasjert 

troppssjef. 

Tekst og bilde av 

Visste du at: 

Villsvin og kenguruer 

er skadedyr i 

Australia. 

Løytnant Svein Lund 

Turen starter 

“Turen startet i Thailand, nedover til 

Malaysia, Singapore og deretter Bali 

og Indonesia. Etter 2 måneder gikk 

turen videre til Australia, hvor vi reiste 

ned østkysten - helt fantastisk! 

New Zealand i 2 uker og så Fiji. Et 

fantastisk sted med øyer du går rundt 

på 5 -10 min, hvite strender, blått 

krystallklart vann, koraller, palmer og 

noen bygninger til festing og overnatting 

- kan anbefales! Deretter 

California og så turen nedover Sentral 

Amerika. Mexico, Belize, Guatemala, 

Honduras, Nicaragua og Costa Rica. 

Deretter en tur opp til Bahamas for 

så og sette kursen hjemover igjen, en 

liten ferie for å komme inn i norsk 

kultur og rytme. 

Fantastiske 

dager 

Tenkte jeg skulle fortelle om noen 

fantastiske dager jeg hadde i 

Australia, Lloyd og jeg, samt Pethra 

(kjæresten til Lloyd som kom ned for 

å besøke oss). Noen uker i forveien 

hadde Lloyd og jeg vært på en 

Outback- tour i villmarken i Australia, 

hvor vi ble kjent med Ted, guiden 

som tok denne 5 dagers turen hver 

uke. Dette er en historie i seg selv, 

men den får jeg eventuelt ta en 

annen gang! 

Så det jeg egentlig ville fortelle 

om: Wow for en tur! Vel, Ted inviterte 

oss ut til farmen hans i romjulen så vi 

kunne feire julen sammen med han 

14 - www.garden.no

“Papegøyestek smakte ikke godt” 

Løytnant Lund har vært igjennom mye. Vi tar mest for oss reisen hans gjennom Australia. 

og familien hans. 3. juledag tok vi Ugly 

Baby ( en '86 mod Ford Falcon som vi 

hadde kjøpt) reiste fra Sydney og en 7 

timers kjøretur ventet oss inn i bushen. 

Inn i bushen 

Etter 5 timer konker Ugly Baby helt, i en 

"by" som heter Leadville ( de hadde en 

butikk der før men ikke nå lenger).. langt 

ute i bushen lørdag kveld. Bilen kokte, vi 

fylte på vann, og etter 5 min. måtte vi 

fylle på nye 3 liter. stoppet hos en kar, 

som fortalte oss hvor vi kunne fikse 

bilen, men at vedkommende antakeligvis 

var drita full . DET stemte ganske så 

godt, men vi fikk kjøre bilen inn i garasjen 

hans og diagnosen var klar: It's 

f#####! Men med godt mot startet han, 

samt 2 sønner å mekke på bilen. Av med 

hele motorblokka, skifte topp-pakning og 

det som var. I mellomtiden inviterte de 

oss inn til middag og TV, men vi avstod 

fra det... ( ikke noe lekkert campingvognhus...) 

vi mekket på Ugly Baby frem til 

2300, drakk øl og spilte SLIM DUSTY for 

fulle mugger. Så kom de ut med madrasser 

og tepper, og så sov vi i garasjen 

deres. 

Neste dag var fyren (litt mer edru) 

oppe kl 0500, skrudde av motorblokka på 

en bil han hadde, reiste inn til nærmeste 

tettsted og kjøpte deler for 100$, og på 

an igjen. ferdig kl 1300 - og når det gjaldt 

betaling, ville han ha 100$ for delene ! 

Ingenting for jobben (8-9t) samt motorblokka, 

skiftet også olje paa bilen, men vi 

ga han 200$ , takket for jobben og kjørte 

videre. Maken til gjestfrihet 

har jeg ikke opplevd! 

Vi kom opp til Ted etterhvert, ble innlosjert 

og så middag og fest med familie 

og venner. Og så begynner det feteste 

så langt på turen: Mandag: opp kl 0530, 

Villsvinjakt med kniv og hunder, 

(de råeste hundene jeg har sett) en blanding 

mellom Bullmastif og Irsk ulvehund. 

Og navnet BAD! Hodet til hunden var 

større enn en fotball. BEN- halvparten i 

størrelse men har fanget dobbelt så 

mange villsvin. Begge med tykk lærbeskyttelse 

rundt halsen; villsvinene kan 

kutte strupen deres i ett hogg! Ingen 

fangst denne morgenen, tilbake til farmen, 

fikk med ei rifle og salonggevær for 

innskyting til senere. 

Spiste Polly 

Lloyd og jeg tok en liten jaktrunde rundt 

huset, og plutselig sitter det en grønn 

pappegøye i treet, jeg fyrer av med 

salonggeværet og Polly faller. Lloyd tar 

ut fileen, slenger den i WOK'en, og tester 

pappegøyestek. det smakte IKKE 

godt, men vi måtte prøve ( til info så er 

det utrolig mange pappegøyer her nede, 

samt kakaduer, man ser hundretusener 

av kroner fly rundt fritt!) 

Deretter drar Lloyd, Petra og jeg på 

kengurujakt. Det er et veldig bra dyreliv 

her, og vi felte 6-7 kenguruer, tok med 

noen lår hjem til hundene, som var storfornøyde 

for litt kjøtt. Vi kunne sikkert ha 

felt fem ganger så mange kengeruer, 

men vi lot mange bare gå. Utrolig hvor 

mange det er av dem, og vi kunne skyte 

så mange vi orket. Tirsdag: opp kl 0530 å 

avgårde på pick-up'en. Etter 10 minutters 

kjøring ser vi en flokk med villsvin, stanse 

og hundene etter, og vi etter der. 

Hundene får tak i ørene til villsvinet og 

holder det, 

www.garden.no - 15

Tar opp kniven og stikker 

“med kniven i 

hånden, hopper jeg 

på villsvinet, tar tak 

i beina og snur det 

rundt og setter kniven 

i hjertet. 

Mitt første villsvin 

- for et kick!” 

Lloyd tok også ett, og totalt fikk vi 3 villsvin 

denne morgenen. 

Helt rått! 

Jaktet fra bilen 

Hjem på farmen, slakter villsvinene og 

deretter noen timers hesteridning. Det er 

mest vanlig jakte fra bil her, men vi ville 

ut å gå igjen på jakt etter kenguru. Vi ble 

kjørt ut et stykke for å jakte på vei hjem. 

Etter 30 min gåing, hører vi villsvin nede i 

en liten dal. Lloyd sneik seg innpå med 

223 kaliber rifle. Etter 20 min ser han et 

svært villsvin, skyter og hører/ser at han 

treffer. Plutselig er det flere villsvin der, 

men de løper opp en liten ås. Kommer 

frem til der han skjot villsvinet, men ingenting 

der, bare masse blod. - Skitt!, tenker 

vi. Her går det rundt et stort drag av 

et villsvin hardt såret. Kan dette være 

trygt OK - nå har vi et svaert villsvin som 

er forbannet og skadeskutt, Jeg tar riflen 

fra Lloyd( vi skyter annenhvert) og fortsetter 

etter. Jeg ser ett lenger oppe, skyter, 

det faller, løper opp til villsvinet, ser et 

nytt og skyter igjen, loper videre opp, vi 

bytter våpen igjen, fortsetter videre opp 

og der er det ett til: lloyd skyter og vi har 

skutt 3 villsvin. Vi var litt engstelige for det 

skadeskutte villsvinet, at det skulle returnere 

naar det hørte skrikene til de andre, 

men det kom ikke. Vi slepte dyrene ned 

og slaktet dem for å hente dem senere. 

På hjemturen ble det et par kenguruer 

også, hvorav Pethra skjøt det ene med et 

skudd rett i hjertet. hjem for litt middag 

på farmen, og så ut på Spotlightjakt (lyskaster 

på bilen). 

“Den største 

kengeruen jeg 

har sett” 

Det ble 7-8 kenguruer her også ( Lloyd 

skjøt den storste kenguren jeg har sett. 

Må ha vært bortimot 2,5 meter høy. For 

et dråg! På vei hjem fikk BAD og BEN teften 

av flere villsvin, hopper av og setter 

av gårde. Plutselig kommer hele gjengen 

rett mot bilen, hundene etter, og vi avgårde. 

Lloyd ser at den ene hunden jager et 

svin - og han etter. Hopper på det, drar og 

sliter for å få det over på ryggen, noe 

som ikke akkurat er lett. Svinene er nemlig 

sterke. Får det rundt på ryggen og tar 

opp kniven og stikker det ned i hals regionen 

og kjenner etter hjertet og får avlivet 

det temmelig raskt. Det andre blir slept 

opp til bilen (Chris, svogeren til Ted, 

hadde ikke kniv!), og jeg skal avlive det. 

Det var litt i villeste laget, og Lloyd skal 

hjelpe meg med å holde det rolig slik at 

jeg får kniven inn på riktig sted. Men tror 

du ikke svinet snur seg og biter Lloyd i 

hånden et fint minne for Lloyd! DETTE 

har vært en av de raaeste dagene i mitt 

liv! 

Nå er fryseren til Ted fyllt opp i alle fall, 

så han får tilberedt villsvin og kenguru til 

neste gruppe med backpackere som kommer. 

Beste hilsener 

Svein Lund 

Løytnant tilbake 

fra langperm 

Visste du at: 

Gardens musikk og 

drillkompani skal til 

Australia i 2005. 

16 - www.garden.no

den gode vaffel lukten som ofte kommer fra kapellet i militære leirer 

Et annerledes kapell 

Mange er kanskje kjent med den gode vaffel lukten 

som ofte kommer fra kapellet i militære leirer rundt 

omkring i landet. Like mange har nok også tatt turen 

innom for å delta på en gudstjeneste eller to. 

Forskjellen på Garden og andre avdelinger i Norge er 

at gudstjenestene i H M kongens Garde foregår i et 

litt spesielt kapell. For kapellet i H M kongens Garde 

er nemlig et telt. Felt kapellet ble vikslet av biskop 

Gunnar Stålseth tirsdag 5. oktober 2004. 

Prest assistent Odd Markus Thorvaldsen er fornøyd med det 

nye kapellet, men er enda ikke helt sikker på hvordan han skal 

få til vaffelproduksjonen i det nye kapellet. 

2. klasse, 

fremmad marsj! 

Gardistene på Huseby-leiren som drev med sine vanlige plikter 

i leiren, stusset litt da 2. klasse ved en av Oslos barneskoler 

marsjerte forbi og ga honnør stolt og stramt, som om 

de ikke hadde gjort annet hele livet... 

Tekst og bilde av Anders Granlund 

Gardens Mediesenter 

Neida, Forsvaret har ikke 

begynt å rekruttere fra barneskolen, 

men Garden 

hadde invitert denne klassen 

til en omvisning på leiren. 

Men for å kunne være 

på en militærleir må man 

gjennom en del punkter 

som ikke akkurat er hverdagspensum 

i skoleverket. 

Først ble barna sminket 

med kamoflasje-sminke i 

ansiktet, og klasseforstanderne 

og foreldrene som 

var med, måtte også få på 

seg grønne, brune og svarte 

striper i ansiktet. Deretter 

var det drilling på marsjering 

og hilsing, før kanskje 

dagens høydepunkt sto for 

tur, nemlig en tur med en av 

de nyanskaffede SISU-kjøretøyene 

rundt i leiren. 

Noen var litt skeptiske til å 

sitte på med det store kjøretøyet, 

men alle krøp inn i 

SISUen og smilene til barna 

var temmelig brede da de 

kom ut igjen. Så da får bare 

tiden vise om denne dagen 

gjorde sterkt nok inntrykk 

på 7. åringene til at noen 

kanskje vil komme tilbake 

når de blir i vernepliktig 

alder. 

www.garden.no - 17

Det er ikke en hvilken som helst befalsutdanning 

Odd Are Håvardstun søkte seg videre: 

Fra slottet 

til statsraaden! 

De fleste dimmiterer tilbake til det 

sivile liv, men for Odd Are 

Håvardstun var en framtid i forsvaret 

midt i blinken. Når førstegangstjenesten 

i H.M. Kongens 

Garde nærmet seg slutten besluttet 

han seg for å søke videre 

utdanning i forsvaret, og det er 

ikke en hvilken som helst utdanning. 

Tekst og bilde: Alexander Fjellestad 


I oktober i fjor startet Odd Are 

Håvardstun sin førstegangstjeneste i 

H.M. Kongens Garde. Håvardstun 

tjenestegjorde i 2. Gardekompani 

fram til den 24. juli, da ble nemlig 

den 19 år gamle gardisten overført til 

befalskolen for sjøforsvaret hvor han 

nå er kommet inn på elektro- ingeniør- 

linjen. 

Utdanningen 

Det er ikke en hvilken som helst 

befalsutdanning den tidligere gardisten 

har startet på, for å starte på 

utdanningen måtte de som allerede 

hadde sluppet gjennom nåløyet, 

gjennom enda en utvelgelses prosses. 

Håvardstun som nå er blant de 

som kom innpå selve linja, har nå 

startet på en utdanning som vil gi 

han åtte år i sjøforsvaret. 

Det første halvåret vil foregå på 

befalskolen for sjøforsvaret i Horten 

hvor han sammen med de andre 

befalselevene vil gå gjennom grunnlegende 

befalsutdanning. Etter dette 

blir han overført til sjøkrigskolen i 

Bergen hvor han skal gå i tre og et 

halvt år. 

“ Etter endt ut-danning håper 

jeg å få tjenestegjøre på de nye 

fregattene som forsvaret nå holder 

på å bygge ” ( Red. anm. Les mer 

om marinens nye fregatter på side 

20) 

Gardistiske lærdommer 

Håvardstun kan fortelle at det er 

flere ting som er positivt for en tidligere 

gardist som ønsker befalsutdanning. 

- Skaporden er ganske lett her i 

forhold til de kravene vi hadde, forteller 

Håvardstun. For mange av de 

som søker er befalskolen deres første 

møte med forsvaret og derfor 

stiller Håvardstun litt sterkere med 

sine erfaringer fra garden. 

Han drar med seg mange gode 

erfaringer fra garden og ligger foran 

de andre i noen ting. Og som tidligere 

gardist så er han selvfølgelig 

med å lære opp de nye i sluttet 

orden. 

“ Jeg har mer erfaring med 

saband, våpentjeneste og stridsteknikk 

enn de fleste andre ” 

Toktet 

Noe av det første som skjer i september 

er at elevene skal reise til 

Lisboa , Cardiz og til slutt Las 

Palmas med Statstråd Lehmkul. 

Dette ser Håvardstun fram til med 

stor glede og mener at dette er 

selve rosinen i pølsa for befalselevene. 

På toktet vil de utvikle seg og 

når de kommer tilbake til Norge vil 

elevene ha gått gjennom grunnleggende 

befalsutdanning og en del 

andre fag, for eksempel sjømannskap, 

lederskap og instruksjonslære. 

Med på toktet er også 19 besetningsmedlemmer 

og 11 offiserer 

deriblant lege, instruktører og veiledere. 

18 - www.garden.no

Skaporden er ganske lett her i forhold til de kravene vi hadde 

HMKG møter fremtiden 

- Vår hovedleveranse og innsatsevne i fred er et skarpt vakthold for Hans Majestet og hans 

familie 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Dette gjør vi i nært samarbeid med Politiet. 

Tekst av Kaptein Brynildsen, 

Presse og informasjonsoffiser 

Det er en eneste hovedgrunn og 

drivkraft for Gardens spesialisering. 

Det er å løse operasjonen 

Kongevakthold i krise - og eventuelt 

krig - på en mer moderne måte enn 

før. En bieffekt og bonus av dette er 

at vi dermed ivaretar, utvikler og tilfører 

Hæren verdifull kompetanse 

på mange fremtidsrettede militærfaglige 

områder. En kompetanse 

som gjør at Garden kan være en 

betydningsfull bidragsyter med 

befal, enheter og enkeltsoldater 

også til operasjoner i utlandet, sier 

Gardesjef oberstløytnant Jan 

Magnus Brekkhus. 

Et slikt vakthold krever en betydelig 

mannskapsvolum og tilstrekkelig 

med befal og er derfor den grunnleggende 

premissleverandøren for 

avdelingens størrelse. Ikke minst 

skyldes dette behovet for å overholde 

de vernebestemmelser som 

gjelder for arbeidsbelastning for den 

enkelte, forteller Brekkhus. - Vår 

hovedleveranse og innsatsevne i 

krise og krig er en Garde som i fred 

er organisert, utrustet, skarptrent 

og klar til stridsmessig innsats for 

beskyttelse av Kongen og hans 

familie. Forsvarsministeren vil at vi i 

tillegg skal kunne påta oss en rolle 

med innsats i hovedstaden eller om 

nødvendig et annet sted i Norge. 

En slik innsats kan ikke improviseres, 

men krever en stadig oppegående 

avdelingsstruktur og tilstrekkelig 

systemtrening av Gardens 

sammensatte organisasjon. 

Brekkhus mener at moderniseringen 

er riktig og viktig i de 

kommende år. 

Brekkhus presiserer 

at den operative 

utviklingen i HMKG 

er en naturlig konsekvens 

av GIH`s klart 

uttrykte strategi om 

modernisering og 

endring av Hæren. 

Kp 1 Kp 2 

Kp 3 Kp 4 Kp 5 

www.garden.no - 19

Bekjemper trusler både i luften, på overflaten og under vann 

Gardisten tar en titt på 

Fregattenes 

hovedoppgaver 

lengre tid alene, godt egnet til 

tilstedeværelse i disse områ- 

dene. FregatF 

regattene tene kan for f 

eksem- 

pel beskyt 

ytte te olje- og gassinstalla 

alla- 

sjonene dersom det skulle bli 

nødvendig 

endig, , og vil også kunne 

beskyt 

ytte te fiskeriaktivitet i norske 

havområder 

områder. 

Fregatten er bygget slik at den enkelt kan oppgraderes med sterkere våpenstyrke. 

Fred 

Fregatter ter er arbeidshestene i all 

maritim krigføring og behovet et forf 

disse er stort. FregatF 

regattene tene er helt 

sentrale elementer i alle opera- 

sjoner og øvelser både hjemme 

og internasjonalt. I fredstid er til- 

stedeværelsen av fregattene 

tene 

gjennom trening og øvelser den 

viktigste oppgaven. Norge har en 

svært langstrakt kystlinje k 

og konk 

on- 

trollerer et havområde som er 

nesten syv ganger så stort som 

fastlandsarealet. 

Fregattene tene har en viktig rolle i å 

overvåke e og håndheve e suve 

renitet i dette te vidstrakte 

området. FregatF 

regattene tene blir en 

god plattf 

tform for f 

katastrof 

astrofehånd- 

tering og redning. . De nye n e fregat- 

tene er blant annet utstyrt med 

minesykehus. 

ehus. 

Krise 

Fregattene tene er svært sentrale i en 

norsk suverenitetshe 

erenitetshevdelse. ForF 

den nasjonale sikkerheten er det 

viktig med en synlig tilstedevæ 

væ- 

relse i de områdene som kan bli 

utfordret. 

Fregattene tene er med sin 

havgående egenskap, og evnene 

til å operere overo 

Krig 

Fregattene tene er multirollefartøy 

artøy. 

Det vil si at disse fartøyf 

artøyene blir 

utstyrt for f 

å bekjempe trusler 

både i luften, på overflaten o 

og 

under vann. v 

Dette te gjør fregattene 

tene 

til en svært fleksibel enhet med 

stort potensial både nasjonalt og 

internasjonalt. 

I en krigssituasjon er beskyt 

yt- 

telsen av forsyningslinjene f 

de 

nye e fregattenes tenes viktigste oppgave. 

De nye n e fregattene tene er med sin 

sjøgående egenskap svært godt 

egnet til å delta a i en multinasjo- 

nal styrk 

yrke e i regi av Nato eller FN. 

Fridtjof Nansen-klassen har høy- 

etse ambisjonsnivå på anti ubåt- 

Tekniske data for nye 

fregatter: 

Lengde: 134,0 meter 

Bredde: 16,8 meter 

Største høyde over vann: 34,0 

meter 

Dypgående: 7,6 meter 

Deplasement: 5300 tonn 

Marsfart: 25 knop 

Rekkevidde: 4500 nautiske mil 

Besetning: 120 - herav 50 befal, 

32 vervede, 10 lærlinger og 28 

menige. 

20 - www.garden.no

krigføring og kommando- k 

kontrollk 

og informasjon. 

Videre skal fre- 

gattene tene være trent til antioverfla 

erfla- 

tekrigføring og fredsstøttende 

tende 

operasjoner. 

Fridtjof Nansen-klassen gir 

kapasiteter i et trusselbilde i 

både kystnære k 

farf 

arvann ann og inter- 

nasjonale havområder 

områder. . Den nyen 

fregattklassen tklassen er også bygget b 

så 

fleksibelt at den enkelt elt kan bli 

oppgradert med for f 

eksempel 

kraftigere våpenstyrk 

yrke. 

NH90 - 

Helikopteret 

Det ble satt t ned en liste med 

kravspesifikasjoner som ligger 

bak valget v 

av helikopter til 

Fridtjof-Nansen klassen. NH90 

tilfredsstilte flest krav v og ble 

derfor valgt v 

som helikopter til 

kampsystemet. stemet. Helikopteret er 

helt nytn 

ytt t og særdeles fremtids- 

rettet, tet, med et potensial til å bli 

et enhetshelikopter for f 

hele 

Forsvaret. NH90 øker fartøyf 

artøyenes 

kapasitet innen overflate- o 

og 

anti-ubåtoperasjoner betraktelig. 

Det marker også en betydelig 

styrking av kapasiteten for f 

inn- 

NH90 tilfredsstilte flest krav 

setting ting og evakuering e 

av perso- 

nell, samt søk og redning. 

Dessuten vil helikopteret bruk 

ukes 

som logistikkelement og til bor- 

ding av fartøyf 

artøyer. 

Produsent: 

NHIndustries (Nato 

Helikopter Industries) 

Rekkevidde og operasjonstid 

utenfor base og logistikkele 

ele- 

ment: over o 

500 0 nautiske e mil. 

Bemanning: 4 (to piloter, , en takt 

ak- 

tisk koordinator k 

og en sensor- 

operatør). I tillegg vil det i perio- 

der være med en redningsmann 

som til vanlig v 

er navigasjonsof 

vigasjonsoffi- 

ser på Nansen-fregatten. 

ten. 

Synkeminer 

Synkeminer 

som del av antiubåtkrigføring. 

Missiler 

Evolved Sea 

Sparrow - fartøyets 

primære 

våpensystem 

mot luftmål. 

NSM (Nye 

Sjømålsmissil) - 

Missiler med 

lang rekkevidde 

og som er spesialdesignet 

for 

innaskjær krigføring. 

Torpedo 

SLT - Stingraytorpedo 

Autonome lettvektstorpedoer 

med elektrisk 

fremdrift. 

Hovedradar 

SPY 1F. 

Rekkevidde opp 

til 200 nautiske 

mil. 

Kanon 

76 med mer 

kanon til luftvern, 

overflatemål 

og landmål. 

Visste du at: 

En fregatt er et lite selvstendig 

samfunn med de 

fleste funksjonene som i 

det sivile liv. 

www.garden.no - 21

Det venter nye utfordringer på restauranten 

Korporal Pedersen er restaurantsjef 

på McDonalds i Drammen: 

- Her har jeg 

kommandoen! 

Espen Pedersen legger ikke 

skjul på at han har lært en ting 

eller to om vask under førstegangstjenesten 

i Garden. - 

Vaskekravene på McDonald's 

er veldig høye fra før, men de 

vil nok bli enda høyere nå som 

jeg er tilbake, smiler 

korporalen. 

Tekst og foto av 

Hans Marius Jacobsen 


Som kompaniassistent og tillitsvalgt 

i 5. Gardekompani har 

Pedersen hatt nok å henge fingrene 

i i løpet av året. Nå er tiden 

som vernepliktig over, og det 

venter nye utfordringer på 

restauranten. 

“ Som vernepliktig 

har det vært 

litt vanskelig å 

22 - www.garden.no

mye er likt mellom McDonald's og Forsvaret 

kombinere arbeidet 

med restauranten og 

de oppgavene jeg 

hadde her i Garden” 

Men jeg har jobbet når jeg har 

hatt tid, og vært mye innom for å 

se hvordan det går. 

Pedersen mener jobben som 

restaurantsjef har mange likheter 

med oppgavene som kompanitillitsvalgt. 

- Som restaurantsjef er jeg veldig 

opptatt av å jobbe på gulvet 

sammen med de ansatte. Jeg 

tror dette er en viktig motivasjonsfaktor, 

og det er jo tross alt 

her vi tilfredsstiller våre kunder - 

ikke på kontoret! Som kompanitillitsvalgt 

hadde jeg nok mange av 

de samme oppgavene med tanke 

på motivasjon og det å fatte viktige 

beslutninger, fremhever 

Pedersen. 

Like systemer 

Organisasjonsmessig mener korporal 

Pedersen at mye er likt 

mellom McDonald's og 

Forsvaret. Selv har han avansert i 

gradene, fra det han liker å kalle 

"menig" McDonald's ansatt til 

"kaptein". 

- Man kan si at jeg har gått hele 

løpet fra vanlig ansatt til restaurantsjef. 

Litt humoristisk sett kan 

man si at jeg startet som en del 

av crewet, eller som vanlig menig 

om du vil. Deretter avanserte jeg 

til å bli assisterende skiftleder, 

nesten som en korporal i 

Forsvaret. Etter denne stillingen 

fulgte jobber som henholdsvis 

skiftleder, 2. assisterende og 

assisterende. Disse stillingene 

kan sammenlignes med stillingene 

som sersjant, fenrik og løytnant 

i Forsvaret. Som restaurantsjef 

er jeg nå på en måte en kaptein, 

sier Pedersen med glimt i 

øyet. 

Korporal Pedersen jobber på gulvet sammen med de ansatte. Han mener dette er en 

stor motivasjonsfaktor. 

Godt skolert 

For å bli restaurantsjef måtte 

Pedersen gjennom et titalls kurs i 

Norge, samt en 2 ukers skole på 

The Hamburger University i 

Chicago, USA. 

Nesten som Krigsskolen på en 

måte 

- Ja, nesten som Krigsskolen i 

og med at man trenger denne for 

å bli kompanisjef i Garden. På 

samme måte måtte jeg gjennom 

en McDonald's skole for å bli restaurantsjef. 

Spennende og 

lærerikt 

Siden juni, 2002 har Pedersen 

vært restaurantsjef for 

McDonald's restauranten i sen 

trum av Drammen. Han er godt 

fornøyd med året i Garden, og 

mener han har fått mye ut av 

tiden som vernepliktig. 

- Definitivt. Dette året har vært 

spennende og lærerikt. Jeg har 

fått muligheten til å oppleve en 

ny organisasjon som jobber mye 

på samme måte som min restaurant, 

men med helt andre temaer. 

Nå håper han å treffe mange 

gardister i den populære restauranten. 

“Alle gardister 

er hjertelig 

velkommen til 

McDonald's i 

Drammen!” 

www.garden.no - 23

- Vi har fått være med på noe utrolig 

Gardistenes 

borteseier 

i Breda 

I løpet av en drøy uke målbant 3. Gardekompani 

nærmere 40.000 tilskuere i forbindelse med 

Breda Taptoe i Nederland. Ringside satt 50 representanter 

for de mørkkleddes familie, og var litt 

mer ellevilt begeistret enn alle andre tilskuere. 

Med sin musikk-, drill- og signaltropp har 3. 

Gardekompani i sesongen 2003 - 2004 fascinert 

tilskuere i inn- og utland. 

Nå er det imidlertid bare minnene igjen for de 

dimitterte oppvisningssoldatene. Selv om både 

D-dagsmarkeringen i Normandie og tattooen i 

Spektrum står fram som store øyeblikk, vil åtte 

kvelder med stappfulle tribuner og nederlandsk 

dronningbesøk i Breda huskes godt. 

- Vi har fått være med på noe utrolig. Først har vi fulgt vår 

sønn gjennom nesten et helt år i Drilltroppen. Som de fleste 

andre foreldre har vi oppsøkt de mange steder der H.M.Kongens 

Gardes oppvisningsenhet har opptrådt. En avsluttende uke i 

nederlandske Breda har gitt oss et enda sterkere innblikk i hva 

disse ungdommene har fått være med på. Det er utrolig hva de 

får til, og flott å oppleve hele organisasjonen på nært hold. At vi 

samtidig kunne dele stoltheten med 50 andre foresatte på tur 

med Norsk Gardistforbund, gjorde turen enda rikere, understreket 

Arild og Judith Fehn fra Porsgrunn før en av festforestillingene 

i Breda. 

Tekst og foto av Per Marvin Tennum 

Drillgardist-far 

En livsstil 

Et år i Gardens mest kjente avdeling blir fort 

en livsstil. Ikke bare for de nærmere 110 gardistene, 

men også for dem som gjennom den 

lyse årstiden får anledning til å følge H.M. 

Kong Haralds oppvisningsenhet på nært hold. 

På den måten får foresatte både innblikk, forståelse 

og en stor porsjon respekt for det 

arbeidet som nedlegges, både under utallige 

timer med knallhard trening og beinhard disiplin, 

men også i de mange situasjonene der 

de framstår som stolte representanter for 

kongehus og sitt land. 

På mange måter vet disse gardistene at de 

ikke har gjennomført en helt vanlig militærtjeneste. 

Det er ikke denne gjengen som har 

frosset i løpet av langsomme nattevakter 

foran Slottet, eller slitt seg ut på knallharde 

vinterøvelser. 

Showbiz 

- På et vis kan man si at vi driver mer i showbiz. 

Og de som har erfaring derfra, vet at ingenting 

kommer av seg selv. Vårt år i H.M. 

Kongens Garde har vært fylt med mange utrolig 

flotte opplevelser. Men vi skal heller ikke 

glemme de endeløse timene med nitide 

øvinger og terping på de minste detaljer. 

Dette blir en form for galskap. Men når vi løfter 

i flokk, blir det en fantastisk fellesskapsfølelse. 

Markeringen av D-dagen i Normandie, 

24 - www.garden.no

Dagene i Breda ble fylt med stilfulle opplevelser 

Norsk Military Tattoo i Spektrum, turene til 

Rosendal og Nord-Norge har gjort inntrykk på 

hver sin måte. Men den virkelige tattooen åtte 

kvelder i Breda ble noe helt spesielt. Det gjør 

noe med deg når du opplever at andre verdsetter 

det vi driver med så høyt, sa gardist 

Trygve Moe Nilsen en formiddag med noen få 

fritimer sør i Nederland. Trolig kunne hver av 

de over 100 andre gardistene sagt akkurat det 

samme. 

På nært hold 

For de nærmere 50 foresatte på busstur i 3. 

Gardekompanis kjølvann, var det en dag i 

Arnhem man først fikk møte de håpefulle på 

nært hold. Sammen delte man sterke opplevelser 

og krigsminner på den vakre krigskirkegården. 

Med gardeveteran Nils S. Egeliens 

minnetale i forbindelse med en stilfull kransnedleggelse, 

fikk både unge og eldre en 

dypere forståelse av bakgrunnen for Albert 

Kellys klassiske militærmarsj, "Arnhem". 

Det var igjen gardebefalets superveteran, 

major Nils Steen Egelien og kona Marit, som 

ledet den norske foreldredelegasjonen 

gjennom en ukes jakt på mørkkledde musikere 

og drillgardister. Dagene i Breda ble fylt 

med stilfulle opplevelser, flere kvelder på rad. 

Med på turen var foreldre, søsken og flere 

besteforeldre fra store deler av landet. Fra 

Levanger i nord, til Stavanger i sør. 

- På et vis kan man si at vi driver mer i show-biz, sa drillgardist Trygve Moe Nilsen etter 

en av opptredende i Breda. Her sammen med drillkollega Øystein Tennum. 

Ambassadører 

- Vi er stolte av våre egne og for hva de har 

fått til i løpet av dette året. Like imponert er vi 

over hva 3. Gardekompani og hva man presterer 

i løpet av et års verneplikt. I Breda kunne 

vi sammenlikne dem med mange profesjonelle. 

Våre militære ambassadører viser at de 

overgår det meste. Vi unner mange unge å 

oppleve det samme som våre barn har fått 

med seg i løpet av året i Kongens klær, sa 

musikermor Jorid Haavardsholm i sin improvi 

serte takketale til Nils S. Egelien og Norges 

Gardistforbund. 

Per Marvin Tennum 

Drillgardist-far 

Visste du at: 

Garden gjennom Strømmestiftelsen er 

fadder til tre barn i den tredje verden. 

Wanted 

Veteranuniformer 

Gardemusikken har uniformer som nyttes til 

spilleoppdrag osv. Det finnes 100 stykker 

men vi har bare 50. 

Ta kontakt med Knutsen eller NGF. 

eknutsen@mil.no 

www.garden.no - 25

Resultatet av en helhetlig tankegang 

Skarpt oppdrag 

- skarp på 

miljøvern 

HM Kongens Garde tråkker på gassen når 

det gjelder miljøvernpolitikk. Det kan en 

dobling av ønsket energibesparelse 

bekrefte. 

Tekst og foto av Bjørn Marius Narjord 


Etter at miljøledelse ble implementert i Garden i 

2004, var et av delmålene å redusere energiforbruket 

med 10 prosent i løpet av året. Ved installering 

per 1. juni vil besparelsen være rundt 22 

prosent. Fra nå bør vi i alt kunne spare ca 78000 

kroner per måned, forteller Terje Øyen som jobber 

med prosjektet. 

narjord@garden.no 

26 - www.garden.no

- Garden skal 

være en 

foregangs- 

avdeling 

I følge tidligere gardesjef, 

oberstløytnant Tor Rune Raabyes 

ord i Gardens mål for miljøledelse, 

hvor han sier at HM 

Kongens Garde skal være en 

foregangsavdeling innen satsningsområdet 

miljøvern kan 

Garden nå etter en halvårsperiode 

peke på resultater som 

ligger høyt over det som var planen. 

Dette skal gjelde i likhet med 

Gardens hovedoppdrag, vakt og 

sikring av Kongefamilien, forteller 

Gardesjefen. 

Enkle grep 

Prosjektleder og "primus motor" 

for prosjektet, Terje Øyen, 

kommenterer de positive tallene 

med at det er enkle grep som er 

gjort, men at de er resultatet av 

en helhetlig tankegang og en 

aktiv og strategisk 

gjennomføring. 

Befalet må følge 

opp 

Tidligere miljøvernoffiser i 

Garden, Per Morten Bølstad, er 

fornøyd med hva vi har oppnådd 

Status per 1. juni 2004 

- miljøledelse i HM 

Kongens Garde: 

Restavfall: - 

40% spart. I følge planen 50% i 

løpet av året 

Kildesortering: 

- etablert 

Energiforbruk: 

-22% spart. I følge planen 10% i 

løpet av året 

så langt men poengterer at det 

fortsatt er mye å gå på. Nøkkelen 

ligger i at befalet følger opp systemet 

i kompaniene. Da vil de 

positive tallene øke ytterligere, 

meddeler Bølstad. 

Det er jo sånn at en må 

investere for å spare, forteller de 

to hovedmennene Bølstad og 

Øyen. Vi har imidlertid tjent inn 

igjen investeringen fort og har 

oppsiktsvekkende tall i forhold til 

vår miljøplan. 

Må stille krav 

Ved å finne fram til de rette leverandørene 

og la de jobbe for deg 

er penger og tid spart. Det er viktig 

å ikke finne opp hjulet på nytt, 

mener de. Høy, helhetlig kompetanse 

er nødvendig for dette 

arbeidet. Om en ikke har det må 

en kompensere ved å stille krav 

til leverandørene, mener de. 

De konkrete grepene som er 

gjort er at kjøkkenutstyr er byttet 

ut. Kokegryter og vaskemaskin 

har blitt oppdatert med en ny 

strømoppvarming. Dette skulle 

tilsi ca 5000 kw/t per døgn spart, 

forteller Øyen. 

20 måneder 

Vi har generelt investert ca 1,7 

millioner i dette. Normalt skulle 

dette ta 72 måneder å nedbetale. 

Vårt regnestykke skulle tilsi 20 

Befalet følger opp systemet 

måneder, forteller han. Det er 

oppsiktsvekkende tall, innrømmer 

de beskjedent. 

Profesjonell 

avdeling 

- også på miljø 

Ut i fra de erfaringer som er gjort 

anbefaler Bølstad andre avdelinger 

å bytte til nyere teknologi. Den 

gamle teknologien med steam 

kjeler på kjøkken er energi- sløsende 

og gammeldags, mener 

han. 

- Gardens 

anseelse hviler på 

at også vi tar et 

av samfunnets 

viktigste satningsområder 

på alvor, 

forteller gardesjefen 

i Gardens 

miljøledelseshåndbok. 

www.garden.no - 27

N G F 

Norges Gardistforbund 

Organisasjon 

President 

Gardens Befalsklubb 

Sverre Øverland Gullhaugstien 5 

1354 Bærums verk 

Vise president 

Nils S. Egelien Oslo Gardistforening 

Postboks 105 Røa 

Sekretær 

0701 OSLO 

Kjell Pedersen 

Kasserer 

Buskerud 

Jan O 

Gardistforening 

Weidemann 

Postboks 4107 

Brevad 

3005 Drammen 

Utenlandske saker 

Anders Bredesen Vestfold 


Styremedlemmer Kirkeveien 200 

Kjell Martinsen 3140 Borgheim 

Torbjørn Sætre 

Oddmund Olsen Trøndelag 

Magne Helgheim Gardistforening 

Stokmoveien 38A 

Underforeninger 7500 Stjørdal 

Oppland 

Gardistforening Norske 

Postboks 742 

Drillgardisters 

2801 Gjøvik 

forbund 

Prestebråtveien 32 

Sarpsborg og omegn 3055 Krokstadelva 


Narmoveien 86 Telemark 

2323 Ingeberg Gardistforening 

Postboks 1 

Hedemark Gardistforening 

3835 Seljord 

Narmoveien 86 

2323 Ingeberg 

Halden og Omegn 


Bøe Gård 

Torpedal 1764 Halden 

Oppland 

gardistforening 

I sin "Oppland-gardisten" av 

Juni 2004 gir foreningen mye 

fin orientering til veteranene. 

Blant annet: 

Styret har besluttet å gi en 

gave til FN veteranene i forbindelse 

med Grenader Tommy 

Rodningsby`s begravelse i Hoff 

kirke 1. juni. Familien ønsker 

ingen blomster, men heller en 

gave til FN veteranene. Styret 

minner om at foreningen er 25 

år i 2005, og dette skal markeres! 

Vi tar gjerne i mot ideer og 

innspill på hvordan vi kan treffes 

og markere vår eksistens i 

25 år. 

Nå kan du nå oss på mail: 

opgf@online.no 

Eller Westeras på 

tlf: 61 19 01 

Mobil: 95 12 02 97 

Ta kontakt! 

"Opplandgardisten" 

har forøvrig en fin og 

fyldig rapport om sitt 

årsmøte i Oppland 

Arbeiderblad hvor 

man blant annet kan 

lese at Harald Moen 

ble tildelt NGFs 

erkjentlighetsmedalje 

for sitt mangeårige virke for foreningen, 

forbundet og HMKG. 

Gardens presse og informasjons-sjef 

kaptein Brynildsen ga 

et spennende og interessant 

foredrag om "Dagens Garde". 

Telemark 


Forsvarsmuseet i Vinje 

Søndag 4. Juli hadde Telemark 

G.F sommertreff i Vinje. 

Vi var 20 veteraner med følge 

som møttes til bekransning av 

minnebautaene over Lt. 

Hannevig og Oblt. Haukeli. 

Torgeir Hugen holdt en gripende 

tale. Etter seremonien 

ute hadde vi en flott omvisning 

på forsvarsmuseet. Det står 

respekt av den historien sm har 

blitt tatt vare på gjennom innsatsen 

til ildsjelene bak museet 

Gratulasjoner 

89 år 10. juli 

Asmund S. Hovde 

BGF 

87 år 9. august 

Odd Skramstad 

BGF 

82 år 3. september 

Fredrik W. Seeberg 

BGF 


Arne Andersen 

BGF 

30 år 20. august 

Jens-Petter Frøyland 

BGF 


Hans H. Berg 

TMGF 

28 - www.garden.no

EDINBURGH MILITARY TATTOO 

2 0 0 5 

H.M. Kongens Garde deltar for syvende gang i denne berømte Tattoo og 

interessen for NGF-reisen til Edinburgh er stor. Den største gruppen 

som har meldt interesse er på 26 deltagere! Vi går ut samtidlig til alle 

våre medlemmer med denne orientering: 

Medlemmer av Gardistforbundet med ledsaker som uforbindtlig er 

interressert i å delta på NGF`s reise til Edinburgh i 2005, Uke 32 eller 

33, melder sin interresse til : 

Nils Egelien, Iver Holters gt 40, 3041 Drammen, skriftlig innen 1. 

November d. å. 

sin konsert, parade der samtlige 

foreninger var på plass med sine 

flotte faner. Vi var med på omvisninger 

på historiske steder og det 

hele avsluttet med gallamiddag 

på lørdagskveld. Det var mange 

som ville sende en hilsen til norske 

venner, spesielt viI jeg overbringe 

en hilsen til Oslo fra venner 

i København. Noen fine dager 

i Danrnark fikk Bjørn fra Telemark. 

Oslo gardistforening 

Gardistenes foreldre får tilbudet så snart kontigenten er oppsatt i 

begynnelsen av November d. å. Programmet vil følge de tradisjonelle 

oplegg fra tidligere. Prisen arbeides det med i disse dager. Det er meget 

mulig vi bruker buss og båt denne gang. 

i Vinje. Anbefales til alle! Så satte 

vi oss i bilene og kjørte til Dalen 

der vi spiste middag på gamle 

ærverdige Dalen Hotell. En fin 

dag for veteranene i Telemark 

Gardistforening. 

Buskerud gardistforening 

Skytekonkurransen om Lars 

Fronth`s pokal arrangeres søndag 

10. oktober på Fiskum 

Skytterlagsbane, Darbu. Påmelding 

på banen fra kl.10.00, 

skyting fra kl. 11.00. Det skytes 

liggende m/ støtte av rem, 3 serier 

à 5 skudd. Avstand 100 m. 

Ankomst: Fra Drammen i retning 

Kongsberg. (E134) ved 

Vestfossen merket Darbu. Følg 

den gamle veien retning 

Kongsberg til Darbu, kjør til folkehøgskolen, 

ta til høyre under jernbanen 

og du er på skytebanen. 

Lett servering i Skytterhuset! 

De Danske Garderforeningers 

Representantskapsmete 

Kolding 4.- 6.juni 

Undertegnede var innbutt til 

Kolding ved denne anledning. 

Hele oppholdet var en opplevelse 

fra først til sist, jeg nevner Den 

Kongelige Livgardes Musikkorps 

Breda Taptoe 2004 

Torsdag 23. september 

Medlemsmøte, sannsynlig på 

Huseby med foredrag, detaljer 

kommer. 

Torsdag 18. november 

Uhøytidelig medlemstreff på en 

pub i Oslo sentrum. Tid og sted 

senere. 

Årets NGF reiste til Breda Taptoe, hvor våre gardister deltok 

med stor heder, er nettopp gjennomført. Etter tilbakemeldingene 

fra foreldrene syntes det å ha vært en vellykket tur. 

Ingeborg og Sverre Syvertsens legat 

Kp3 dimitterte i dag 13. september etter lunch i messa hvor 

Gardesjefen var tilstede. Flere stipendier ble ut til fortjente gardister. 

Beste gardist i de tre tropper fikk blant annet en fin gardestatuett 

med ingravert navn. Disse statuetter er finansiert av et 

spesielt legat; Formannen i Buskerud Gardistforening Sverre 

Syvertsen og hans kone Ingeborg ga alle sine penger til dette 

legat hvor en del av avkastningen skulle gå til 3. Gardekompani. 

www.garden.no - 29


Fest i Halden GF. Formann Olav Ring med en liten “ARIE”. 

Finn Nilsen, Sarpsborg GF utnevnt til æresmedlem. 

Premierte skyttere fra Buskerud Gardistforening. I front: Ann 

Kristin Fagerholdt og Fredrik Seeberg. Bak: Øyvinn Pedersen 

BGF, Viggo Andreassen OGF, Hans Erik Hauge og Kåre Eidal 

BGF. 

Hans Erik Hauge BGF har mottatt Norske Militære 

Kameratforeningers Forbunds Hedersbevisning. 

Tidligere Gardesjefer og nåværende (fra venstre) : Sundgodt, 

Langlete, Diesen, Raabye, Brekkhus, Holmenes, Nyland og 

Øverland. 

Gram, Gulbrandsen og Osmo på Stortinget foran Kongen. 

30 - www.garden.no


Fra NGF`s kontor med Kjell og Oddvar i arbeid. 

Litt av hvert 

På Gardesjefskifte i sommer møtte hele syv 

tidligere gardesjefer opp. Vår president Sverre 

Øverland talte ved lunchen og overleverte 

gave og blomster fra NGF. 

Skjeggerud, formannen i Oslo 

Gardistforening ga oberst Raabye beviset for 

æresmedlemskap i Oslo-foreningen. 

Buskerud Gardistforening feirer 40- års 

jubileum i høst med båttur til Dannmark. 

Voldsom interesse for vår Edinburghreise 

neste år. Det Norske Konsulat i Edinburgh 

har også meldt sin interesse! 

NGF`s arbeide med Gardens 150- års 

jubileum i 2006 går også sin gang. Arbeidet 

med Jubileumsmedaljen ble påbegynt for 

fire år siden...! 

Bjørn Øygarden skal på tokt med kystfartøyet 

Fritjof Nansen i Folk og Forsvarets 

regi! 

NGF har fått nytt depot i Garden og 

Oddvar er i gang med å måle for hyller etc. 

Gardens ledelse er for tiden flyttet til FO, 

mens bygningen i leiren rehabiliteres. 

Gardens vaktavløsning foran FO- bygningen 

ser artig ut! 

“Forsvarets Forum” blir bedre og bedre. 

Så noen av dere bildet av gardistene ved 

Kongen bord i forbindelse med markeringen 

av D-dagen i Frankrike Det var Erling 

Eikli som ordnet dette! 

Vi jobber med en ny kanonlavett, kan 

noen hjelpe 

Apropos kanonlavetter; De seks NGF ga 

Garden for mange år siden ... Erfaringene 

fra tilsvarende lavetter over hele landet sier 

i klartekst at de trenger årlig vedlikehold. 

Alt tyder på at NGF`s tilbud til Garden har 

meget for seg: nemlig at vi påtar oss enkelt 

og nødvendeig vedlikehold. Vår kanoninspektør 

Torbjørn Sætre er en viktig mann! 

Vet du at Gardens drillkontigent skal til 

Australia i februar neste år 

De skal opptre på Aussie- Stadium som 

tar 42 000 tilskuere. Dyreste billett koster 

1000,-kr. Billigste billett koster 500,-kr! 

Vi kan si at Garden har to “Gardelegat” 

(Ingeborg/ Sverre Syvertsen og Leif 

Schaches) Det forundrer meg at ikke flere 

privatpersoner benytter denne mulighet 

enten man er tidligere gardist eller ikke... 

www.garden.no - 31

– Det var som i sakte film, alt ble uvirkelig 

Hva gjør d 

– Sikt på meg med pistolen! 

sier instruktør 

Christian Ytterbøl, og lar 

seg true av sersjant Steffen 

Jørgensen. 

– Trekk av når jeg prøver å 

fjerne pistolen! Han ser 

Jørgensen inn i øynene. 

Venter. Klask-klikk. Pistolen er 

vekk fra Ytterbøls hode før 

Jørgensen rekker å trekke av. Så 

følger noen velrettede slag, og 

straks ligger Jørgensen i en pinefull 

stilling på gulvet. 

Du kan ikke 

med gevære 

- Bli med p 

Tekst av Erik Skjerve 

Foto av Daniel Sannum Lauten 

Ser på kampsport 

– Vi har ikke gjort noen tiltak ennå, 

men vi erkjenner at det er behov for 

endring i nærkamputdannelsen, sier 

oberst Steinar Amundsen, inntil nylig 

sjef for Brigade Nord, som utdanner 

flertallet av Hærens vernepliktige soldater. 

– I dag trener soldatene på bruk av 

bajonett og andre standard nærkampøvelser. 

Det er noen få enkle slag og 

stikk, utelukkende militært rettet. Men 

det finnes en del kampsporter som er 

verdt å se på som gir disiplin og god 

trening, selvkontroll og selvtillit, sier 

Amundsen. 

Han ser for seg at nærkamptreningen 

skal bli en del av treningsprogrammet 

for Hærens soldater. I dag er det hver 

enkelt avdelingssjef som bestemmer 

om soldatene skal ha nærkamptrening. 

Krig er enklest 

– Det virker som om nærkamp er nedprioriterti 

Forsvaret. Vi har lært teknikker 

fra annen verdenskrig, som stikk 

med bajonett og slag med kolbe. Men 

det er for lite fokus på krig som ikke 

foregår i skyttergrava. Det må finnes et 

alternativ til å skyte eller stikke, mener 

fenrik Hallgeir Angel. 

Instruktør Ytterbøl lot ham prøve å 

stå imot en angriper som kom løpende 

med kniv. Han valgte å skyte med 

maskinpistolen. 

Men en rask utregning 

viste at ni millimeters ammunisjon ikke 

hadde stoppet angriperen før han 

kunne gjøre skade på fenriken – som 

for øvrig også er jujutsu-instruktør. Et 

kaldt hode og et velrettet spark hjalp 

Angel med å få kontroll på trusselen 

uten å drepe. 

– Vi bør lære kontrollteknikker og 

selvforsvar. Hva gjør du egentlig når en 

person flyr på deg, uten å drepe ham 

eller henne Vi er forpliktet til å håndtere 

personell på en mest mulig human 

måte. I krig dreper man. Men det er 

oppdragene som ligger lavere enn krig 

på konfliktskalaen som er vanskelige, 

mener Angel. 

Endelig ikkedødelig 

Den tidligere offiseren Christian Ytterbøl 

driver sitt eget firma som utdanner 

instruktører i nærkampkonseptet 

Mental and Tactical Awareness – mental 

og taktisk bevissthet. 

– Dere skal huke dere sammen. Være 

som bulldosere, små krigsmaskiner, 

sier Ytterbøl, og demonstrerer hvordan 

man, uten å skyte, kan fjerne mennesker 

som står i veien. 

En arm ut, en beinkrok, og med en 

dump lyd fra linoleumen ligger markørsersjanten 

i gulvet. Ytterbøl fortsetter 

ufortrødent videre mot målet. 

– Dette er veldig interessant, en mer 

helhetlig tenking enn tidligere. 

Nærkampenblir en del av striden, sol- 

32 - www.garden.no

Hodet er kroppens joystick 

u nå 

alltid forsvare deg 

t. 

å nærkamptrening. 

Visste du at: 

Når pulsen passerer 

150 slag, utestenges 

lyder og 98% av synsfeltet- 

såkalt tunnelsyn. 

datene kan velge ikke-dødelige midler, 

sier kompanisjef og kaptein Jan Fredrik 

Geiner. 

– Vi skal beherske fred, krise og krig, 

og må kunne bruke begrensede maktmidler. 

Særlig i forhold til vakttjeneste 

og strid i bebygde områder (sibo) vil 

denne kunnskapen være nyttig. Så 

langt har vi bare trent sibo med våpen, 

men det er klart vi vil treffe på folk vi 

må håndtere, men ikke kan skyte, sier 

Geiner. 

Adrenalinkick 

– Dette er grovmotorikk, sier Christian 

Ytterbøl med en maskinpistol i hendene. 

Han lar sersjant Åslaug Kaardal angripe 

med en falsk kniv, og bruker våpenet 

som skjold mot slagene. Plutselig 

griper han kniven, fjerner den fra hånden 

hennes og legger henne effektivt 

på rygg. 

– I en skarp situasjon oppstår en 

rekke prosesser i hjernen og kroppen. 

Disse er med på å påvirke vår 

opptreden, men vi trener ofte uten å ta 

hensyn til disse faktorene, sier Ytterbøl, 

og forteller om en opplevelse da han 

tjenstegjorde i Kosovo: Patruljen han 

ledet ble overrumplet av en aggressiv 

folkemengde. 

– Det var som i sakte film, alt ble 

uvirkelig. Vi ble tatt skikkelig på senga, 

og da er det viktig å kjenne seg selv. 

Jeg mistet helt tidsperspektivet, pulsen 

steg, jeg fikk tunnelsyn og hørselen ble 

dempet. Detaljer forsvant, sier han. 

Kroppens joystick 

– Vi trener såkalt scenariobasert, med 

falske kniver hvor man likevel merker 

at man skjærer, og beskyttelsesdrakter 

som transporterer smerte uten at markøren 

påføres skader. Dette gjør at angriperen 

opptrer mer reelt under trening 

enn når dagens klumpete beskytelsesdrakter 

brukes. Med scenariobasert 

trening lærer soldatene seg til å jobbe 

med adrenalinet i kroppen. Har man 

trent mye med høyt stressnivå, er man i 

stand til å utføre tingene med lavere 

puls, og har dermed bedre kontroll 

på kroppen, sier Ytterbøl. 

Gardebefalet går sammen to og to, 

og må klemme kinnet mot linoleumen 

annenhver gang. 

– Hodet er kroppens joystick. Ta tak 

i hodet. Der du styrer hodet, følger 

kroppen etter, maner Ytterbøl. 

Og gardistene gliser når de ser at det 

virker. Effektivt senkes motstanderne 

mot gulvet og kan kontrolleres. 

– Forsvaret stoler for mye på geværet. 

Soldatene må lære å bruke kroppen 

som våpen. Det vanskeligste en soldat 

gjør er å kjempe på avstander fra null 

til fem meter. Det er på grunn av menneskets 

psyke. Det er grunnleggende i 

alle mennesker at man ikke vil skade 

andre, sier instruktør Ytterbøl. 

www.garden.no - 33

Uniformen hjelper godt når hjemlengselen blir for stor 

Major på 

skolebenken 

Netherlands 

Defence 

College 

“ All undervisning og læremateriell er på Nederlandsk. Dette har utvilsomt 

vært min største utfordring “. 

Major Børre Rikardsen, tidligere 

NK Garde (aug 01-nov 03) 

har siden desember 2003 gått 

på stabsskole i Nederland. Han 

skal være i Nederland frem til 

sommeren 2006. Ulikt andre 

norske elever på utenlandske 

stabsskoler har majoren opprettholdt 

sine bånd til sine 

"moderavdeling". Han går på 

skolen som gardist med alle 

"pontifikalier" og er stolt av 

det! 

Tekst og bilde av 

Major Børre Rikardsen 

"For meg var det naturlig å beholde 

gardeuniformen under mitt 

opphold i Nederland. Det var ikke 

vanskelig å få tillatelse av 

Gardesjefen til å forsette å være 

gardist. Nå blir jeg ikke bare oppfattet 

som en norsk offiser av 

Nederlenderene, men en 

Gardeoffiser. Jeg synes det er 

viktig å kunne profilere HMKG 

utenfor den rammen som avdelingen 

vanligvis assosieres med, 

og vise at tjeneste i Garden i høyeste 

grad er kvalifiserende for 

videre karriere i Forsvaret. 

Det er ikke like lett å holde 

kontakten med hjemmefronten 

(les:HMKG). Uniformen hjelper 

godt når hjemlengselen blir for 

stor, og den sylskarpe pressen, 

hårklippen og spittingen er foreløpig 

opprettholdt. De gardistiske 

holdningene er dog vanskelig å 

opprettholde her på skolen. I 

Nederland er hilseplikten avskaffet 

og strykejernene tror jeg de 

har utfaset for lenge siden. Men 

34 - www.garden.no

Musikk og drill er kjent fra sine tidligere opptredener her nede 

Jeg registrerer at Garden har fått SISU - kanskje Apacher bør være det neste satsningsområdet - NL har nemlig 6 stykker til salgs. 

det er alltid like festlig å hilse på 

Nederlandske offiserer med hendene 

godt plantet i bukselommen. 

Selv om hilseplikten er 

avskaffet så er det fremdeles 

pliktig å returnere en hilsen. 

Jeg må også 

innrømme at det er 

godt å fremdeles 

kunne gå med 

gardelue og sølvknapper 

i stedet for 

enhetsberet og 

gull". 

Jeg er daglig innom hjemmesidene 

til Garden for å få med 

meg det som skjer. Hjemmesidene 

fremstår som meget 

profesjonelle og Garden gjør et 

meget bra arbeid på mediasiden. 

Jeg ser blandt annet med glede 

at spesialiseringen har skutt fart 

den siste tiden. Om dette er et 

resultat av at jeg forlot eller om 

det er fruktene av et lengre 

arbeid skal ikke jeg spekulere i. 

Jeg har også fått med meg at 

Kp 3 kommer til Nederland i 

slutten av august. Det gleder jeg 

meg til. Jeg har prøvd å 

reklamere for arrangementet til 

alle jeg møter her nede. Det er 

tydelig at "Musikk og Drill" er 

kjent fra sine tidligere opptrede 

ner her nede. Alle jeg har snakket 

med har faktisk hørt om dem. 

Skolen 

Skolen heter "Instituut Defensie 

Leergangen" eller Netherlands 

Defence College og ligger i 

utkanten av Den Haag. 

Siden januar har jeg gått på et 

kurs som i Nederland er kvalifiserende 

for stillinger på majors og 

obersløytnantsnivå. Fagmessig 

kan den sammenlignes med en 

utvidet versjon av "den gode 

gamle" norske stabsskole 1. 

Fokuset ligger på operasjoner på 

brigadenivå. Jeg er eneste utlending 

i et kull på 38 elever. All 

undervisning og læremateriell er 

www.garden.no - 35

Jeg har med andre ord ikke hatt noe annet valg enn å lære meg språket 

på Nederlandsk. Dette har utvilsomt 

vært min største utfordring. 

Det er ikke fritt for at jeg har følt 

meg som en "pauseklovn" i klassen. 

Forut for kurset har jeg hatt 

10 kvelder på Norsk Språkinstitutt 

og 3 ukers intensivt språkkurs i 

Nederland. I dag, etter 5 mnd på 

skolebenken er ordboken lagt 

bort og jeg behersker språket 

såpass at jeg kan aktivt følge 

undervisningen på en tilfredstillende 

måte. 

Jeg prøvde meg på engelsk 

andre dagen på skolen da jeg ble 

bedt om å holde en 5 minutters 

brief. 

“ Etterpå fikk jeg 

klar melding fra 

instruktøren: " det 

må være siste gang 

jeg hører at du 

snakker engelsk på 

denne skolen " 

Da var det bare å klappe 

helene og gommene sammen, si 

"MOTTATT" og lære seg språket. 

Jeg har med andre ord ikke 

hatt noe annet valg enn å lære 

meg språket. Jeg føler ikke at jeg 

har fått noen respitt på skolen og 

det er jeg i dag glad for. Til nå har 

jeg avlagt 16 eksamener på 

Nederlandsk og alle er bestått 

med glans - det er det flere 

Nederlendere i klassen som ikke 

har klart ! Dette har for så vidt 

kostet mye tid. Av Nederland har 

jeg for det meste sett innsiden av 

rommet mitt på skolen. Jobbing 

til 23:00 har vært vanlig, inkludert 

helgen. Familien har nylig flyttet 

nedover og dette har medført en 

drastisk endring i studeringen. 

Med en guttunge på 3 år er det 

ikke mulig å bo på skolen. 

Prioriteringen er for så vidt ikke 

så vanskelig. Nå har skolen hatt 

pri i 5 mnd. Resten av tiden får 

familien pri - det har de fortjent. 

Når dette kurset er ferdig i juli 

skal jeg jobbe en kort periode i 

den Nederlandske Hærstaben. I 

februar 2005 er det tilbake på 

skolebenken i 1 ½ år for å 

gjennomføre stabsskole II. 

"The noorse deal" 

Samarbeidet mellom det 

Nederlanske og det Norske 

Forsvaret har fått økt focus det 

siste året. The Noorse Deal er et 

relativt tungt materiellsamarbeid 

mellom de to lands hærstyrker. 

Norge får av Nederland nytt artilleriskyts 

(Phz 2000), rekognoseringskjøretøyet 

Fennek og 

Leopard 2 A6 stridsvogner. Som 

gjenytelse får Nederland luftvernsystemet 

NASAMS, artilleriammunisjon, 

3 typer ingeniørkjøretøyer 

på leopardchassis... og en 

gardemajor ! 

Phz 2000 

Fennek 

Den andre store hæraktiviteten 

innen samarbeidet er styrkesammensettingen 

i Nato Response 

Force (NRF). Telemark Bataljon 

skal inngå i en Nederlandsk brigade 

(43 Mechbrig) i NRF 4. 

Samtreningen for dette oppdraget 

er allerede godt i gang og vil 

intensiveres i 2 halvår 2004. 

Hæren i nederland 

Jeg må innrømme at jeg visste 

lite om den Nederlandsk Hæren 

før jeg begynte på skolen. Jeg 

tenkte at et land på størrelse 

med Nordland fylke ikke kunne 

ha noe særlig til Hær. Der tok jeg 

skammelig feil. Den 

Nederlandske Hæren har et budsjett 

på størrelse med det totale 

norske forsvarsbudsjettet (30 

mrd) og har i dag 30 000 ansatte. 

Dette inkluderer også alle soldatene. 

Midt på 90 tallet avskaffet 

NL verneplikten og gikk over til et 

yrkesforsvar. Til sammenligning 

er det nå ca 3100 ansatte i den 

Norske Hæren. 

Den NL Hæren er organisert i 3 

selvstendige mekaniserte brigader 

og en luftmobil brigade. Den 

sistnevnte er en "joint" brigade på 

4500 mann der luftforsvarsdelen 

utgjør ca halvparten. De har bla 

30 AH 64D Apache kamphelikoptere. 

Jeg registrerer at Garden 

har fått SISU - kanskje Apacher 

bør være det neste satsningsområdet 

- NL har nemlig 6 stykker til 

salgs. 

Kongevaktholdet i Nederland 

(dronningvaktholdet her nede) 

gjennomføres ikke av en Garde 

eller av en hæravdeling men av 

militærpolitiet! Nå er militærploitiet 

her nede noe annerledes enn i 

Norge. Det Nederlandske militærpolitiet 

(Koninklijke Marechausse) 

er en egen forsvarsgren og teller 

6500 ansatte. I tillegg til de oppgavene 

som HMKG utfører har 

de også vakthold av regjeringen, 

eskorte av verditransportene til 

den Nederlandske Bank samt 

vaktholdet av alle grensepasseringene, 

herunder Schiphol lufthavn 

og verdens største havn i 

Rotterdam. 

Jeg trives her nede og angrer 

ikke på at jeg søkte, selv om fritiden 

har vært særs begrenset og 

språket har vært en utfordring. 

Jeg savner livet i Garden, men 

jeg misunner ikke de som sitter 

midt oppe i den omstillingen som 

hæren nå er inne i. 

I 2006 er jeg tilbake i Norge, 

og hvem vet - kanskje kommer 

jeg tilbake til Garden. Jobb-mulighetene 

der er for meg en smule 

begrenset, men uten ambisjoner 

kommer man ingen vei. 

GIV AKT og TOT ZIENS ! 

36 - www.garden.no

Söta brors 

voktere 

De svenske gardistene på 

Kungsängen utenfor 

Stockholm har det godt. Med 

gode utdanningsmuligheter og 

høy kompetanse, lever de sine 

glade dager i søta brors 

hovedstad. 

Tekst og foto av Hans Marius Jacobsen 

og Johan Nordbøe 


- Den svenske Sveagarden er den 

eneste leverandør av militærpoliti 

til hele Forsvarsmakten, forteller 

Presse- og informasjonsoffiser 

kaptein Philip Simon. Vi er på vei 

ut til Sveagardens treningsområder 

ved Küngsängen utenfor 

Stockholm. Simon fortsetter: 

“Vår avdeling spesialiserer 

seg også på strid i bebygde 

områder (SIBO), og vi utdanner 

soldatene våre for oppgaver i 

krig. Nylig ble leiren vår gjort til 

Forsvarsmaktens Internasjonale 

Senter. Dette betyr blant annet at 

alle forberedelser til internasjonale 

oppdrag blir gjort her, for 

eksempel kurs og generell 

utdannelse opp imot utenlandsoppdrag. 

Simon tar oss med utenfor 

leiren til avdelingens treningsområder, 

og vi lar oss imponere 

av det enorme arealet Sveagarden 

disponerer. 

Vi treffer straks på rekrutter i 

trening, ifølge Simon ferske 

soldater. Det er skyting som står 

på programmet, og ettersom vi 

observerer øvelsen en stund er 

det lett å trekke paralleller til våre 

egne GIF- tester. Soldatene er 

utrustet med AK-5 automatvåpen, 

og uniformert etter de 

grønne omgivelsene. 

Internasjonal 

platform 

Livgardens leir i Stockholm ligger 

fint til i utkanten av byen, med 

enorme treningsområder. Etter at 

militærbasen nylig ble utnevnt til 

forsvarsmaktens internasjonale 

plattform, er leiren full av offiserer 

og soldater fra andre avdeling 

er i det svenske forsvaret. På vår 

omvisningsrunde i leiren møtte vi 

blant annet soldater som utførte 

den siste finpussen på utstyret 

før utreise til Kosovo. 

www.garden.no - 37

- Dette virker som en meget god avgjørelse 

Kommando- 

bytte 

“Disse to årene som Gardesjef kommer 

sannsynligvis til å være de 2 beste 

årene i karierren” 

For 17 år siden forlot Gardesjef 

Oberstløytnant Jan Magnus Brekkhus H 

M Kongens Garde etter fem år i 1. 

Gardekompani og 4 i 3. Gardekompani. 

Noe av det første han la merke til da han 

kom til H M kongens Garde som fersk 

sersjant var kulturen og nøyaktigheten i 

avdelingen. Denne kulturen og nøyaktigheten 

som gjør Garden så unik er her 

også den dag i dag kan den ferske 

Gardesjefen konstatere. 

- Disse to årene som Gardesjef kommer 

sannsynligvis til å være de to beste 

årene i karierren. Jeg har hørt fra de som 

har vært Gardesjefer tildigere at alt etterpå 

ikke har kunne målt seg med denne 

jobben. Etter å ha brukt sin tid i stabstillinger 

og utdanning synes Gardesjefen at 

det er godt og komme seg ut blant de 

vernepliktige igjen. 

Mye likt 

På de 17 årene syntes ikke han at Garden har forandret 

så mye med første øyekast. 

- Nøyaktigheten og stilen er ganske lik, men 

innad har det vært masse forandringer og Raabye 

har gjort en god jobb med moderniseringen og 

spesialiseringen av Garden. Brekkhus merket seg 

at musikk og drill nå var blitt 3. Gardekompani. 

- Dette virker som en meget god avgjørelse 

forteller Brekkhus. Når Brekkhus sist var i H M 

Kongens Garde var det som sjef for musikktropp. 

Da var de fortsatt i 5. Gardekompani, noe som 

gjorde at de tidligere gjerne falt litt i mellom 

avdelingene, forteller han. 

Tekst av alexander Fjellestad 

foto : bildearkiv 

Utfordringene 

Foran den nye avdelingsjefen ligger det flere ting 

og ta tak i. Sjefen selv mener at Oberst Raabye 

gjorde en god jobbmed moderniseringsprosessen, 

men selv om den tidligere gardesjefen har tegnet 

kartet så må 

nå Brekkhus gå veien. 

- Gardeskolen skal nå flyttes fra Heistadmoen 

innen årsskifte og jeg vil fokusere på å gjøre denne 

overgangen så ryddig og ordentlig som mulig for 

personell og befal. Samtidig har Brekkhus også 

utfordringen med de skjeve kontigentene foran 

38 - www.garden.no

Nord Norge er det beste stedet 

Hjemmefronten 

Det er ikke bare skjeve kontigenter og militære 

saker som angår Jan Magnus Brekkhus. Hjemme er 

mannen som daglig er sjef over en av de største 

avdelingene i hæren en aktiv familefar. 

Brekkhus er gift og har fire barn, tre av 

dem bor fortsatt hjemme. 

Fru Gardesjef studerer ved høgskolen i 

Bodø så det er gitt at det blir en del barnepass 

på sjefen. 

Ellers liker Brekkhus å reise og oppleve 

nye steder og kulturer. 

- Jeg har vært blant annet i USA, Mexico og Sør- 

Afrika, forteller han. Selv om Brekkhus er en verdensvant 

mann så må han innom vestlandet en 

eller to ganger i året. Som bergenser er det kanskje 

vestlendingen i han som drar han tilbake. 

Men av alle steder han har vært syntes han at 

Nord Norge er det beste stedet. Han minnest en 

dag i midten av april utenfor Lofoten der havet var 

stille og det var som en sommernatt til tross for at 

det var vinter. 

Optatt av gardistenes 

velferd 

Gardesjefen tar gardistenes velferd alvorlig. Han vil 

ta initiativ til å besøke, og kanskje slå av en prat 

med gardister på vakt ved de respektive vaktstedene 

ukentlig. Brekkhus forteller at han ikke har 

noen problemer med å snakke med gardister på 

vakt. 

-En gardist som har det bra gjør en god jobb, sier 

gardesjefen, som understreker at vakthold er 

Gardens primære oppgave. 

Det er Gardens oppgave å beskytte Hans 

Majestet Kongen og hans familie. Garden er på vakt 

24 timer i døgnet, 365 dager i året. 

Når Brekkhus sist var i H M Kongens Garde var det som sjef 

for musikktropp. 

seg. Dette går ut på at Garden skal kunne ha et 

operativ kompani hele året. Med en tropp inne på 

skjev kontingent i hvert enkelt kompani vil man 

kunne sette sammen et eget kompani 

av disse som kan løse oppdrag. 

“ Vakthold er vår viktigste 

oppgave og vi må prioritere 

dette foran alt annet. 

Det er tross alt dette vi er 

her for å gjøre ” 

39 - www.garden.no www.garden.no - 39

Nils Egelien, leder i Norges gardistforbund svarer på spørsmål fra gardister 

Spør 

Egelien 

Hvorfor er ikke 

buksa og coletten 

på paradeuniformen 

i samme 

farge 

Buksene skulle opprinnelig være 

mørkegrå. Garabaldi og italienernes 

frihetskamp på 1850- tallet var 

meget populær i Scandinavia og unionskongen 

så, merkelig nok, likhetspunkter 

med den politiske situasjonen 

i scandinavia og Italia! Vår paradehatt 

kommer fra de italienske 

bergliersoldater. Det er sannsynlig at 

andre detaljer ved vår paradeuniform 

kommer fra italia, for eksempel de 

forskjellige utprøvninger av paradebukser. 

Etter siste krig gikk man 

etterhvert over til mer moderne stoffer, 

vammølen ble byttet ut med tynt 

barateastoff og et større parti av 

dette stoffet som skulle brukes til 

gardistenes uniformer var merkbart 

litt blått istedenfor sort. 

Har gardeleiren 

alltid vært i Oslo 

Gardeleieren har ikke alltid vært i 

Oslo. Den befant seg i Stockholm i 

1856 - 1888, men i 1888 ble den flyttet 

til Kristiania ( Oslo ), 

Apotekergata. Her befant gardistene 

seg i elleve år før de flyttet til 

Tordenskjoldsgate. I 1908 flyttet de 

til Majorstua hvor de ble til krigen. 

Etter krigen ble gardistene midlertidig 

plassert i en brakkeansamling i 

Ullevålsleiren før de flyttet til huseby. 

Huseby var en tysk leir fra 1942 i tre. 

Leiren var gammel og slitt, samt at 

den kostet mye å vedlikeholde. Det 

ble derfor bestemt å bygge en ny og 

moderne gardeleir i to etasjer! 

Hvor mange forskjellige 

uniformer 

har Garden hatt 

Paradeuniformer : 

Garden har kun hatt to meget forskjellige 

paradeuniformer. Det er 

Jegerkorpsets uniform modell 1855 

og den nåværende som kom i 1860. 

Meget små justeringer av denne uniform 

som for eksempel lengden på 

colettens skjørt har forekommet tid 

om annen. 

Feltuniformer : 

Det artige her er at dagens gardister 

vanskelig ser forskjellen på de 

gamle felt og paradeuniformer (husk 

historietimen)! Rett etter siste krig 

hadde vi kun en uniform til parade 

og felt før man kunne få tak i den 

gamle paradeuniformen. Ser vi bort 

fra alle eksperimenteringene på uniformssiden 

kan vi summere 8 forskjellige 

feltuniformer. 

Permuniform : 

Variasjonen i permuniformer er interessant. 

På 1970- tallet forsøkte avdelingen 

å få godkjent en helt sort permisjonsuniform 

av typen batteluniform. 

Den siste anskaffalse var sorte 

sko til dagens uniform. Sort lue, sort 

belte og sorte sko er da noe... 

Tilsammen 7 forskjellige uniformer. 

Dagens tjenesteuniform, en tid 

også benevnt som arbeidsuniform: 

11 forskjellige 

Har gardister noen 

gang vært i krig 

Ja, i 1940 var Gardister med på de 

kjente "Aprildagene". Ellers er jo 

mange Gardister i utlandet på vaktoppdrag 

i krigsherjede land. 

Eksempler på dette er Irak og 

Kosovo. Tidligere gardister har 

tjenestegjort på nesten alle FN-oppdrag. 

Noe som er mer ukjent er at 

Danskekongen sendte sine gardister 

ut for å skaffe penger ved blandt 

annet krigsføring. Blant disse var det 

norske gardister. 

40 - www.garden.no

Hvordan har forholdet 

mellom befal 

og gardister utviklet 

seg de siste 50 

- 100 åra 

Det norske forsvaret startet med å 

adoptere "befalsmetoder" fra USA, 

Frankrike og andre stormakter, men 

fant etter hvert ut at vår kultur var for 

annerledes til at vi kunne benytte 

disse metodene. Den ble rett og 

slett for dominerende. Etter hvert ble 

det gått mere bort fra den dominerende 

måten med kjefting og ukvemsord. 

Forholdet ble mye bedre etter 

hvert som både befal og soldater 

fikk bedre utdanning. Denne prosessen 

så man fine resultater fra etter 

1975. 

Det skal også sies at Nordmenn har 

en kultur som gjør dem meget godt 

skikket til utenlandsopprag ( FN-oppdrag 

) og klarer seg bedre enn andre 

nasjoner, noe som kan tyde på at vi 

har valgt den rette "befalsmetoden". 

Syntes du visse 

opplæringesfelt i 

Garden har blitt for 

lite prioritert den 

siste tiden 

Jeg har vel som gammel veteran 

vanskelig for å følge med, men vil 

allikevel uttale at jeg er meget glad 

for den fokuseringen som i den 

senere tid er gjort på det feltmessige- 

dèt styrker “den blå siden”! 

Flaggtjenesten synes jeg er noe snever, 

men den holder til daglig gardetjeneste. 

Når en gardist er dimmitert 

får han/ hun spørsmål om en rekke 

ting innen flaggtjenesten som for 

eksempel rekkefølgen av internasjonale 

flagg, seremonier etc. Vi i NGF 

forsøker å bøte litt på dette ved 

timen “Flagg, Fane og Fendel”. 

Vi mangler gode ledere innen det 

sivile og det militære; jeg mener 

avdelingen skulle ta fatt i dette med 

tanke på de tjenestegjørende gardister. 

En gardist som dimitterer bør, 

hvis han satser, kunne få et meget 

attraktivt tjenestebevis for det sivile 

marked. 

Forsvarssjefen ga for en tid siden 

ut et fint hefte som omhandlet verdigrunnlaget 

i forsvaret. Utfordringen 

ble å få folk til å lese det... Garden 

har i mange år hatt forskjellige “skikk 

og bruk”-hefter, alle utarbeidet av 

kompanisjefer ved avdelingen. Det 

siste heftet heter “ Militær framferd” 

Retninger for befal ved H M 

Kongens garde og er datert 1998. En 

tillitsmann for gardistene uttalte i 

denne forbindelse: 

“ Tenk om vi 

gardister kunne fått 

et slikt hefte 

tilpasset oss! ” 

Denne tillitsmann hadde i 

historietimen lagt merke til hvorfor 

avdelingen fungerte så bra i 

“Stockholmsperioden”! 

Lykke til med høstens Gardeball... 

Når var 

den første 

drillen 

Garden har alt fra 

Stockholmtiden hatt 

eksersertropper som 

har gitt oppvisninger 

for offentligheten og 

de var meget gode, 

så gode at unionskongen 

ofte brukte 

dem når storbesøk 

kom til landet. Denne 

drillen var nok noe 

kjedelig sett med 

dagens øyne men 

den var spritet opp! 

Den første mer 

moderne drill ble 

laget av musikktroppsjefen 

sammen med 

de tjenestegjørende 

gardister i 1961. 

Denne form for for 

drill fikk sin ildprøve i 

“Flagg, Fane og Fendel” 

Edinburgh Military Tatoo samme 

høst i konkurranse med mange 

nasjoner. Hvordan dèt gikk er kjent. 

Det er meget gledelig å se at 

dagens drillkontigenter er nesten 

utrolig gode- de er bedre enn hva vi 

var, men noen må gå foran... 

Daværende Gardesjef, Leif 

Schannche må også ta sin del av 

æren for suksessen i 1961. Garden 

skal til Edinburgh neste år og interessen 

er enorm! La 1961 kontigenten 

beholde en laurbærkrans: Aldri 

har Norge deltatt noensteds med en 

større og mer fargesprakende drillkontigent: 

40- manns geværtropp, 

60-manns 

musikktropp, 60-mann 

og kvinners folkedansgruppe, 

10-manns skipatrulje 

og stab! 

www.garden.no - 41

Den Kongelige Politieskorte 

Navn: ..... Kristin Worpvik 

Alder: ..... 40 

Sivil status: Gift, 3 barn 

Yrke: 

Livvakt 

Clint Eastwood, Kevin Costner 

og andre actionhelter har 

sørget forat folk flest tenker 

på en livvakt som en høy, 

kraftig, taus mann som alltid 

befinner seg på rett plass når 

det smeller. Men rett mann på 

rett sted kan ofte være en 

kvinne. Kristin er en av dem. 

Som ansatt i Den Kongelige 

Politieskorte (DKP) passer hun 

på kongeparet. Tjenestestedet 

er Drammensveien 1 

- Det Kongelige Slott. 

Som livvakt for kongefamilien 

må Kristin 

Worpvik kunne kle se 

på en måte som gjør 

at hun glir inn blant de 

hun skal passe på, men 

uten å stikke seg for mye 

ut. Hun foretrekker derfor 

ofte mørke klær. 

Uansett hvordan hun 

kler seg: Under 

jakken har 

hun alltid 

håndjern, 

samband, 

og pistol. 

Tekst og foto av Wemunn Aabø 

Første kvinne 

I 1989 ble hun en av de tre første 

kvinnelige livvaktene i DKP. 

Jobben var blant annet å passe 

på prinsesse Märtha 

Louise. - Lysten til å ta en utfordring 

og ha en interessant hverdag 

gjorde at jeg søkte jobben. 

Det har jeg aldri angret på, sier 

hun. I dag er hun en av seniorene 

i DKP, og passer på kongen 

og dronningen. 

På hjemmebane er hun gift trebarnsmor.Det 

hindrer henne ikke 

i å gå på en jobb hvor hun i verste 

fall er nødt til å kaste seg 

mellom den hun skal beskytte og 

en angriper. I verste fall kan hun 

bli nødt til å ofre livet på jobb. 

- Jeg er heldig som lever i et 

land hvor jeg er livvakt for en 

populær kongefamilie. Når kongefamilien 

er på reise i Norge har 

de i realiteten over 4. millioner 

livvakter rundt seg.Det gjør at 

sjansen for at noe skal skje er 

liten. Samtidig stoler jeg på det 

verneustyret vi bruker, og som tilpasses 

oppdragets type. 

Jeg er også trygg på at den treningen 

mine kolleger og jeg har 

gjennomgått gjør at vi reagerer 

raskt om noe skjer, og at vi klarer 

å gjøre den jobben vi er satt til å 

gjøre. Hadde jeg ikke trodd det, 

kunne jeg neppe hatt denne job 

ben, sier Worpvik. 

Ingen superkvinne 

En livvakt må verken være supermann 

eller superkvinne.Men det 

kreves god kondisjon, og psykisk 

styrke. - Det ligger i jobbens 

natur. Dersom noe skjer skal vi 

både være i stand til å bevege 

oss like fort som den vi beskytter, 

samtidig som vi må være i 

stand til å utføre livvaktoppgaver. 

Det kan blant annet bety at vi må 

bære eller slepe med oss en person. 

Da nytter det ikke å være 

dårlig trenet. Fysisk styrke gir 

også psykisk styrke.Det er viktig i 

vår jobb, sier hun. 

Nytt fra i år er det at livvaktene 

42 - www.garden.no

Skal kongefamilien på skiferie, så har jeg selvsagt skiantrekk og ski 

må gjennomgå en årlig godkjenning, 

hvor de må bestå en fysisk 

test. - Dersom noen ikke består, 

kan det få følger for deres videre 

karriere som livvakt, forteller hun. 

Livvaktene må også gjennom en 

skytegodkjenning, som er mer 

omfattende og krevende enn den 

godkjenningen som andre tjenestemenn 

må bestå. Revolveren 

er byttet ut med en Sig Sauer 9 

mm pistol. 

- Det er ikke nok å bare kunne 

treffe blinken.Vi må også kunne 

trekke raskt og beherske skyting 

i mørket og under andre krevende 

situasjoner.Det krever 

jevnlig trening. 

Ikke bare glamour 

Som livvakt for kongefamilien 

kreves det en del kunnskap og 

trening for å kunne gli inn blant 

det kongelige følget under forskjellige 

oppdrag. - Vi må kunne 

kle oss på en diskret måte. Ikke 

for mye farger. Ikke for lik VIP. 

Jeg bruker ofte mørke klær.Hva 

jeg har på meg avhenger hva 

oppdraget er. Skal kongefamilien 

på skiferie, så har jeg selvsagt 

skiantrekk og ski. Er det middag 

med andre lands statsoverhoder 

blir det mer naturlig med skjørt, 

sier hun. 

Mange tror at spennende reiser 

og glamorøse middager er hverdagen 

til livvaktene på slottet. 

- Det er ikke helt riktig. For oss 

er det også mye venting. For 

eksempel kan vi godt sitte fem 

timer i høy beredskap i en bil å 

vente på at VIP skal komme 

ut.Men noe av det jeg setter 

størst pris på i jobben, er at vi får 

se mye av verden fra sin beste 

side. Når kongeparet er på besøk 

i utlandet eller besøker en norsk 

kommune, så vil vertskapet alltid 

vise seg fra sin beste side.Og 

det gjør de som regel til gangs. 

Det er morsomt å oppleve, synes 

Worpvik. 

Trening er viktig for livvakter. Her er det en kollega som går i bakken under et 

nærkampkurs. 

Lokalt samarbeid 

Den erfarne livvakten setter også 

svært stor pris på samarbeidet 

med kolleger i politidistriktene 

som kongefamilien besøker. 

- Det er jo slik at vi er avhengige 

av samarbeid med lokalt politidistrikt 

når en kongelig kommer 

på besøk.Vi reiser som regel til 

besøksstedet på forhånd, og 

ser hvordan det ser ut og 

gjennomgår planene for sikring 

av VIP med de lokale tjenestemennene. 

Jeg synes alltid det er 

svært hyggelig, for vi blir alltid 

godt mottatt.Det er en fantastisk 

flott måte å treffe kolleger på, 

sier hun, og legger til: 

-Det samme gjelder forresten 

utenlandske kolleger.Det er alltid 

interessant å snakke med mennesker 

som har samme jobb som 

meg, men under helt andre forhold. 

Livredning 

Å være livvakt betyr ikke at man 

bare skal beskytte VIP mot 

angrep og farer. Både i DKP og 

Livvaktavsnittet er de ansatte 

godt opplært i førstehjelp. 

- Vi har med en omfattende 

medisinveske når vi er ute på 

reise, og vi skal blant annet være 

i stand til å bruke hjertestarter. 

Kurs i bruk av hjertestanser og 

annet medisinsk utstyr er noe 

som den enkelte livvakt 

gjennomgår med jevne 

mellomrom. Skulle noen i kongefamilien 

eller deres nærmeste 

krets få et illebefinnende, så skal 

vi kunne gi dem førstehjelp og 

sørge for rask legehjelp, forteller 

Worpvik. "" 

www.garden.no - 43

Vellykket antiterrorøvelse 

Øvelse Kristiania '04 bydde på 

god trening for alle involvertes 

beredskap på terror. For H M 

Kongens Garde var det en gyllen 

anledning til å få utøvd sin 

kompetanse i mer realistiske 

scenarier enn vanlig. 

Tekst og bilde av Øystein Dahl 


H M Kongens Garde har under hele 

øvelse vært aktive i diverse handlinger 

som har foregått. De har stilt med 

en kompanistridsgruppe som har 

vært involvert på diverse områder. 

Sanitetstroppen har prøvd seg på å 

håndtere meget realistisk icenesatte 

bilulykker, mens Sisutroppen har 

måttet ut for å løse oppdrag på natten. 

Garden har spesialisert seg på 

flere kompetansefelt og vil i en reell 

trusselsituasjon være en uunnværlig 

støtte. 

B-BLAD 

Returadresse: 

HM Kongens Garde 

GMS 

PB7, Røa 

0701 Oslo 

PASI-troppen har fått mange utfordringer under Øvelse Kristiania. 

Gode tilbakemeldinger 

Operasjonsoffiser(S-3) i Garden, 

Major Ove M. Ranum fremhever at 

resultatene av Gardens innsats i 

Øvelsen har vært over forventning, 

noe han er særdeles fornøyd med. 

Hvilken kompetanse har Garden som 

ikke andre har 

- Først og fremst er vi meget gripbare 

hvis en trusselsituasjon skulle 

oppstå. Gardistene blir trent på å 

håndtere slike situasjoner i den 

dagelige tjeneste og holder et høyt 

kompetansenivå. Områder som 

SIBO, Eskorte og nærkamp er felt 

hvor Garden er spesielt ettertraktede, 

sier han. 

Han påpeker også at rammen og 

gjennomføringen av øvelsen har 

vært svært god fra arrangørenes 

side. 

- Jeg vil spesielt fremheve de 

dyktige markørene som Heimevernet 

har stilt. For sanitetstroppen 

ble det en ekstra sunn utfordring når 

man har markører som spiller så 

realistisk som disse gjorde, roser 

han. 

- Kristiania 2004 er en øvelse der 

politiet ut fra en trusselvurdering 

anmoder Forsvaret om bistand. 

- Øvelsen omfattet omkring 5000 

kvinner og menn. 

- Deltagere på øvelsen var 

Politiet, HM Kongens Garde, 

Landsdels-kommandoen Sør- 

Norge og Heimevernet.

Strid i bebygde områder er et av spesialfeltene til garden 

Garden er 

Dette er hva framtiden innebærer for 

HMKG. Strid i bebygde områder er 

et av spesialfeltene deres, særlig rettet 

mot urbane miljøer. 

ikke til pynt 

Stillheten har senket seg i gatene. 

Det er stridsituasjon og stille før 

stormen. Laget som gjennomfører 

strid i bebygde områder (SIBO) 

har fått en skisse fra Jegertroppen 

over bygningen der fienden har 

etablert seg. 

Tekst av korporal Bjørn Marius Narjord, 


e skal snart rykke frem og 

Dsikre bygningen. Første trekk 

er å legge ut en såkalt ildbase med 

tunge våpen som rekylfrie kanoner 

(RFK) som dekker det angripende 

laget. 

Deretter åpner ildbasen dek 

ning sild, og lagføreren senderfram 

et par for å sikre hvert sitt hjørne av 

bygningen. Dette skjer ved rask forflyttning 

mot målet. Skumringen er 

like rundt hjørnet og tåka ligger lett 

langs rykende fortau. Tenningen er 

på topp og gardistene observerer 

hver minste bevegelse rundt seg. 

Hver mann dekker hver sin retning. 

Ingenting passerer synsfeltet. De er 

hverandres øyne og er trent til å fungere 

som en enhet. 4. 

Gardekompani har fienden under 

kontroll. 

Ikke tinnsoldater 

- topptrente 

infanterister 

Mannen i gata oppfatter ofte gardistene 

som tinnsoldater. Vakt og parade, 

staslige vakter foran Det 

Kongelige Slott. Den operative delen 

er ikke det en først tenker på når det 

gjelder Gardens oppdrag. Men 

denne oppfatningen er nå i endring, 

og etter hvert vil Gardens relevante 

fokus på spesialisering vise seg i 

sterkere grad. Infanteriutdannelsen 

av Kongens egne livvakter er hard og 

utfordrende. De utgjør en relevant 

og modernisert hæravdeling med 

oppdrag både i Norge og 

Internasjonalt. 

Urban hæravdeling 

Særlig i Hovedstaden har Garden fått 

ferten av det reelle trusselbildet. 

å sendes innbruddsgjengen 

Sfram. De tar seg av døren 

som skal sikre dem inngang i bygget. 

Laget består av par; en ener 

som er leder for paret og en toer. 

Enerer og toer går inn i bygget og en 

treer sikrer døra. "Flashbang" holdes 

klar, ment for å kastes inn i rommet 

og blende fienden. Det gjelder å 

få kjapt fotfeste innenfor døren og ta 

kontroll. Det stilles store krav til 

aksjonsevne under denne operasjonen. 

Tempo og effektivitet er nøkkelord. 

De som entrer- innbruddsparetkommer 

innenfor det støvfylte rommet, 

kryssikrer det og tar kontroll. 

Resten skal komme etter utenifra. 

Innbruddsparets leder melder rommet 

sikret og resten av laget går inn 

i bygget. Lagføreren reorganiserer 

seg og planlegger å ta laget opp i 2. 

etasje. Når grønt flagg blir heist signaliserer 

dette at bygningen er sikret 

og SIBO- laget beveger seg videre 

mot neste mål. 

Jegertroppen 

fakta 

består av 6-8 jegerpatruljer og ett skarpskytterlag. De oppklarer 

bestemte mål og gir melding tilbake til avdelingen om hvordan fienden forholder 

seg. De har som hovedoppgave å observere og varsle om all fiendtlig aktivitet, 

samt ut nøkkelpersoner bak fiendens egne linjer. "SIBO er enormt ressurskrevende, 

og vår trening retter seg alltid mot en stridssituasjon." - Fenrik Hans 

Jacob Solberg, sjef tropp 1 KP 4, HM Kongens Garde. "Jegertroppen er bataljonens 

øyne og ører" - Fenrik Øyvind Thjømøe, Jegertropp KP 4. 

45 - www.garden.no

Kongens sikkerhet går foran alt 

Relevant 

for fremtiden 

Dette kunne vært en situasjon hvor 

som helst. Både i Bagdad i Irak eller 

Oslo i Norge. Som en hovedstadslokalisert 

avdeling med et skarpt oppdrag 

trener Garden til å være operative 

i en situasjon som denne. Garden 

er dermed relevant og allsidig i 

dagens norske forsvar. Rettet mot 

en reell trusselsituasjon har nå hæravdelingen 

utvidet sitt materiell med 

fire Pasi panservogner som 1. 

Gardekompani benytter. De har også 

skjold og køller for å håndtere 

demonstrasjoner og opptøyer. Dette 

er konfliktsituasjoner som er reelle 

fremover. I denne sammenheng må 

også fokuset på internasjonal tjeneste 

nevnes som også er et nåværende 

og fremtidsrettet stikkord for 

HMKG. 

Med livet som 

innsats 

For å kunne utføre sitt vaktoppdrag 

får gardistene sin grunnutdanning 

som infanterister. De blir også spesialutdannet 

innen vakt, sikring, eskorte, 

nærkamp, strid i bebygde områder 

i tillegg til massetjeneste. 

Gardistene utdannes grundig i mer 

enn sluttet orden som omfatter paradetrening 

og vakttrening. I en stridssituasjon 

vil Kongens liv alltid være 

viktigst. Kongens sikkerhet går foran 

alt. 

“ 

Gardistene skal om 

det kreves ofre 

livet i en stridssituasjon 

Dette er en del av hverdagen for gardistene 

som til daglige ser ut som 

tinnsoldater, ganske ufarlige på sin 

Mer enn slottsvakt - Garden er spesialisert på blant annet strid i 

bebygde områder. 

vakt. Sannheten er at de er Kongens 

livvaktavdeling i krig - og fred. 

En gang gardist - 

alltid gardist! 

De som tjenestegjør eller har tjenestegjort 

i Garden er stolte. De blir en 

del av et brorskap. Det kreves mye 

av en gardist! Dette 

gjelder i særlig grad motivasjon, 

disiplin og evne til å ta ansvar. 

Som gardist har man en variert 

og unik tjeneste i Norges hovedstad, 

med mulighet for spesialisering 

innen mange operative stridstreningsområder 

ved siden 

av vaktoppdraget. 

Så kom ikke å si at 

gardister kun er tinnsoldater 

til pynt foran 

slottet. Da har du 

fornærmet oss på det 

groveste, og det ønsker 

du vel ikke… 

Pionertroppen 

fakta 

har som oppgave å rydde vei for geværtoppen og 

sprenge hindre som vegger og murer. De skal også søke etter 

miner i de områdene det er grunn til å tro at det finnes. 

Hovedoppgaven er alt i alt SIBO, sprengningspatruljering, oppklaring 

og assistere avdelingen med ingeniørarbeid. 

www.garden.no - 46

Ny Gardesjef Oblt. Brekkhus Drepte villsvin med bare nevene Lt ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?