rapport fra Rådgivende biologer - Bergen kommune

Høsten 2004 må det tilfeldigvis ha vært en smittet person i et område der avløpssystemet ikke var tett,
og der kloakk i forbindelse med store nedbørsmengder er ført på avveie og hatt kort vei til
drikkevannskilden Svartediket. I tillegg må denne kilden sannsynligvis ha ligget så nær demningen at
tilførselen både har vært relativt konsentrert, og at den raskt har vært skylt i overløp og delvis forsvunnet
fra vannkilden. Svartediket har over 5 millioner m³ vann i overflatevannet om høsten, og med mye nedbør
følges også av sønnavind, slik at overflatelaget blandes godt ved at overflaten skyves nordover og vekk
fra demningen.
Dersom en tilførsel av G. lamblia cyster skjer inne i vannet, et stykke borte fra demningen, vil den bli
relativt kraftig fortynnet og spredd i store vannmasser. Det vil medføre lav infeksjonsrisiko samtidig som
det vil være sannsynlig å finne betydelige mengder cyster i vannkilden også lenge etter at tilførslene
eventuelt har opphørt.
I Svartediket ble det funnet G. lamblia cyster langt over det normale ved den intensive prøvetakingen i
november/desember, men alle disse cystene viste seg å være “antatte” og ikke “bekreftede”. Dette tyder
på at tilførslene sannsynligvis må ha skjedd i god tid i forkant, for slike cyster kan leve både en og to
måneder i vann ved de aktuelle temperaturene. Samtidig ble det bare funnet en cyste ved prøvetakingen
28.september. Statistisk sett er ikke dette noe forskjellig fra det som ble funnet seinere på høsten, men
det må ha vært høyere konsentrasjoner enn dette for at en skulle kunne få en epidemi i Bergen.
Epidemiens forløp, skissert i figur 8.1, med en relativt kortvarig og intens innsykningsperiode, medfører
at det bare er ett sannsynlig scenario som kan tilfredsstille de to motstridende forholdene: 1) tilførsler av
et betydelig omfang som gir en epidemi i byens befolkning, og 2) en betydelig forekomsten av smitte av
relativt kort varighet i den store innsjøen.
Det har sannsynligvis skjedd en konsentrert tilførsel svært nær dammen i Svartediket. Forurensningen
har så fulgt langs med dammen, blitt blandet inn i de øverste metrene av innsjøens vannmasser slik at den
ble dradd inn i råvannsinntaket, samtidig som hovedforurensingen fant veien i overløpet i forbindelse med
store nedbørmengder. Dette kan ha skjedd i slutten av august og utover i september, og for de ulike
potensielle smittekildene er dette oppsummert i tabell 8.1.
Tabell 8.1. Oppsummering av forhold rundt de diskuterte potensielle smittekildene. med oppsummering
av sannsynlighet for at disse er aktuell smittekilde.
Potensielle smittekilder
Forurensnings
potensiale
Rådgivende Biologer AS -62-
Rapport 786
Transportvei
Nærhet til
vanninntaket
Sannsynlighet
for smittekilde
Spredte kilder / ferdsel lite varierende varierende svært liten
Avløpsanlegget på Ulriken lite lang svært fjernt svært liten
Overføring av vann fra Mulen lite nokså kort middels liten
Boliger i Starefossveien /Knatten stort kort nær middels
Boliger i Lille Starefossvei middels svært kort svært nær middels
Boliger i Tarlebøvei stort svært kort svært nær høy
Røret under Tarlebøveien er den helt klart mest sannsynlige transportveien for smitten til vannkilden, og
lekkasjer fra de nederste husene i Lille Starefossveien og de øverste i Tarlebøveien kan være smittekilden.
De sistnevnte ligger betydelig nærmere og har en mer effektiv transportvei til vannkilden enn de
førstnevnte, men det foreligger ikke konkrete måleresultater som kan peke ut den ene eller andre. Alle
lekkasjer er utbedret og eventuelt sigevann er nå dessuten ført ut av nedbørfeltet til vannkilden.