rapport fra Rådgivende biologer - Bergen kommune

Den siste muligheten er de øverste og nærmeste husene i Tarlebøveien, der det ble påvist betydelige
lekkasjer fra avløpsrørene, og husenes toaletter ble avstengt i desember i påvente av utbedring. Avrenning
fra byggegropen under disse husene går ned mot Tarlebøveien, der det fanges opp av en stikkrenne som
gikk under Tarlebøveien i rør og nesten direkte ut i Svartediket. Lekkasjetesting med tilsetting av
fargestoff i avløpet fra husene i Tarlebøveien viste at avløpet herfra gikk raskt til Svartediket. Denne
stikkrennen langs veien fanger også opp avrenning fra områdene ovenfor, som også drenerer de nederste
husene i Lille Starefossvei. Ved utløpet av dette røret ble den høyeste bakteriekonsentrasjonen av samtlige
målinger i området registrert, og det ble også funnet G. lamblia cyster.
Dette røret under Tarlebøveien var den nærmeste mulige transportveien til drikkevannsinntaket det er
sannsynligvis her det har skjedd tilsig av infisert kloakk nesten direkte ut i vannkilden. Denne dreneringen
fanger opp sig fra husene både i Lille Starefossvei og Tarlebøveien, men det er nå etablert en fysisk sperre
også i denne stikkrennen, som nå er ført ut av feltet til Svartediket.
8.3 Mekanismen og tilfeldigheten
Men hva var det som utløste epidemien akkurat høsten 2004 Ingen av de omtalte tilførsler av kloakk
til Svartediket er av nyere dato, og G. lamblia cyster finnes i varierende grad i Bergens befolkning til
enhver tid. Det registreres mellom 2 og 4 tilfeller av G. lamblia i Bergen hver måned, og en infisert
person kan frigi hundrevis av millioner av cyster daglig, i prinsippet nok til å forurense en hel vannkilde
dersom det er direkte forbindelse. For at denne forbindelsen skulle opprettes, måtte det både tilfeldigvis
være en smittet person i det aktuelle området, samtidig som smitten effektivt kunne transporteres ut i
vannkilden.Transportveien for slike tilførsler er avrenning med overflatevann.
Nedbørsmengdene i Bergen varierer svært mye fra dag til dag, og høsten 2004 var ikke noe unntak. I
slutten av august passerte to polarfronter med tilhørende nedbørområder, og særlig 28. august kom det
stedvis mye nedbør. Tilsvarende var det fire markerte nedbørtopper fra midten av september og til og med
første uken i oktober, mens midten av oktober var så godt som nedbørfri (figur 8.3). I slike
nedbørperioder skjer det stor utvasking fra nedbørfeltene til vassdragene, og drikkevannskildene tilføres
mye humusstoffer og også tarmbakterier. Dette er vanlig i alle vannkildene i Bergen, og høsten 2004 var
ikke noe unntak.
Figur 8.3. Døgnnedbør ved
målestasjonen på Florida i Bergen
for månedene august til og med
oktober 2004.
Døgn nedbør (mm)
90
80
70
60
50
40
30
20
10
Nedbør Bergen Florida
0
1 10 20 30 10 20 30 10 20 30
august september oktober
Store nedbørmengder fører også til kapasitetsproblemer på avløpsnettet i de områder der overvannet føres
bort sammen med avløpsvannet, med lekkasjer til vassdragene som følge. Bergen kommune har i perioden
1992 til 2000 gjennomført årlige undersøkelser av tarmbakterier i vassdrag for å påvise denne type
forurensning, og resultatene er entydige: Ved store nedbørmengder skjer det en betydelig lekkasje fra
avløpsnettet med overløp til vassdragene i Bergen (Hobæk & Bjørklund 2004).
Rådgivende Biologer AS -61-
Rapport 786