rapport fra Rådgivende biologer - Bergen kommune

1) SAMMENDRAG og KONKLUSJON
Seint høsten 2004 ble minst 1266 bergensere infisert av tarmparasitten Giardia lamblia, sannsynligvis
spredt via drikkevannskilden Svartediket vannverk. Dette er en av nyere tids største vannbårne epidemier
i Norge, og det ble satt iverk et stort apparat for både å begrense epidemien og finne årsakene til denne.
Denne foreliggende rapporten sammenstiller og vurderer det omfattende materiale som Bergen Vann KF
har samlet inn rutinemessig og i sakens anledning.
Giardia lamblia er et encellet dyr som forårsaker infeksjon i tarmen hos mennesker og dyr. En regner med
at omtrent 200 millioner mennesker til enhver tid er infisert og har sykdommen giardiasis. Parasitten er
blant de vanligste årsakene til vannbårne sykdomsutbrudd i industrialiserte land, men det har ikke vært
registrert epidemier i Norge før episoden i Bergen høsten 2004. Det registreres omtrent 400 tilfeller av
Giardia i Norge årlig, hovedsakelig etter smitte i utlandet.
Epidemien
Epidemien i Bergen ble først registrert i MSIS-systemet 3.november 2004, og da det ble offentlig kjent,
fulgte en omfattende diagnostisering av syke Bergensere. I midten av november ble det påvist opp mot
300 nye sykdomstilfeller ukentlig, og innen utgangen av november var det over 1100 registrerte tilfeller
av giardiasis i Bergens befolkning.
De første hadde blitt syke allerede i løpet av september, mens de fleste hadde blitt syk ved overgangen
september / oktober og fram til midten av oktober. Deretter avtok epidemien, og de nye syke som kom
til utover i oktober og november var i hovedsak smittet av andre allerede syke.
Fellestrekk for de aller fleste syke var at de bodde eller hadde sitt daglige virke i forsyningsområdet til
Svartediket Vannverk, og da det 5.november ble påvist Giardia lamblia cyster i vannprøver fra
Svartediket, ble det innført kokepåbud i hele leveringsområdet. Samtidig ble deler av forsyningsområdet
koblet om til andre vannkilder. Årsaken til epidemien var sannsynligvis at Svartediket var blitt forurenset
av kloakk med Giardia lamblia cyster.
Forekomsten av Giardia lamblia cyster i Svartediket var 1,62/10 liter høsten 2004, mens gjennomsnittet
i norske vannverk i årene 1998-1999 var på 0,13 og i vannverkene i Bergen var det 0,27 cyster/10 liter
i årene 1999-2004 (før epidemien). En kan imidlertid ikke uten videre sammenligne disse tallene, siden
det ikke er foretatt så tette prøvetakinger på høsten tidligere. Samtidig var ikke forekomsten i Svartediket
signifikant høyere enn i mange av de andre vannkildene i Bergen, der de ikke resulterte i en tilsvarende
epidemi. En vet heller ikke om funnene av G.lamblia er av de human-patogene typene, eller om dette er
“naturlig” forekommende G.lamblia tilpasset et liv som parasitt i andre dyr.
Ut fra de relativt lave forekomstene av G.lamblia i Svartediket allerede i slutten av september, er det
sannsynlig at smitten må ha vært tilgjengelig minst en og en halv måneds tid, fra siste del av august til
slutten av september, med en tilbakelagt topp allerede innen slutten av september. Med en levetid på
G.lamblia cyster i vann på både en og to måneder, kan selve smittetilførselen dermed ha foregått over en
betydelig kortere periode, og kanskje vært over allerede innen midten av september. Jakten på smittekilden
startet først i begynnelse av november, og da var sannsynligvis “fuglen fløyet” og mye vann hadde i hvert
fall rent over dammen på Svartediket og “i havet” (figur 1.1).
Rådgivende Biologer AS -4-
Rapport 786