09.01.2015 Views

rapport fra Rådgivende biologer - Bergen kommune

rapport fra Rådgivende biologer - Bergen kommune

rapport fra Rådgivende biologer - Bergen kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

4.1 Svartediket vannverk<br />

Svartediket Vannverk var det første offentlige vannverket av betydning i <strong>Bergen</strong>, og selv i Norsk og<br />

Nordisk sammenheng regnes dette som ett av de aller første. Det ble tatt i bruk i 1855. Svartediket er<br />

demmet opp i fire etapper med stadig større demninger (figur 4.2). Hver gang en ny demning ble bygget,<br />

ble den gamle neddemmet uten riving, og det ligger derfor fire demninger etter hverandre ved utløpet av<br />

innsjøen. Den eldste er en torvdam/fangdam som ligger ca. 30 meter innenfor dagens betongdam. Toppen<br />

på denne demningen ligger 15-16 meter under dagens vannoverflate ved full fylling (kote 62). Den nest<br />

eldste demningen er en murt steindam <strong>fra</strong> 1860, der toppen ligger 14-15 meter (kote 63) under dagens<br />

vannoverflate. Den tredje dammen, <strong>fra</strong> 1882, er også murt av steinblokker, og toppen ligger 11-12 meter<br />

(kote 66) under dagens demningstopp. Den siste demningen, som var ferdig i 1954, er en 20 meter høy<br />

betongdam med overløp på kote 76,9. De to sistnevnte dammene ligger helt inntil hverandre,- avstanden<br />

nede ved bunnen er kun en meter.<br />

Figur 4.2. Tre generasjoner med<br />

demninger i Svartediket, fotografert ved<br />

en senking av vannet i forbindelse med<br />

etableringen av den siste dammen i<br />

1950-årene. Innerst er den opprinnelige<br />

dammen <strong>fra</strong> før 1855 (1), så kommer den<br />

første dammen <strong>fra</strong> da Svartediket<br />

vannverk ble etablert i 1855 (2), og<br />

bakerst er dammen <strong>fra</strong> 1882 (3).<br />

Dagens tømmeløp går kun gjennom den ytterste betongdammen, der det er to inntak som ligger på ca. 12<br />

og 17 meters dyp. Vanligvis er det kun det dypeste som er i bruk. I tillegg er det en bunnluke i<br />

betongdammen som kan brukes som nødluke eller for tømming av bunnvann. Det er også et tømmeløp<br />

som går gjennom den nest ytterste demningen i Svartediket, og denne tas kun i bruk i nødsfall ved meget<br />

lav vannstand. I dag er det ingen luker i de gamle demningene som er åpne til vanlig, og ettersom den nest<br />

eldste demningen ligger kun 11-12 meter under innsjøoverflaten, vil det i hovedsak bli overflatevann <strong>fra</strong><br />

de øverste 10-15 meterne som tappes inn til vannverket.<br />

Figur 4.3. Den nye dammen ved<br />

Svartediket <strong>fra</strong> 1954, Dagens renseanlegg<br />

ligger nedenfor dammen, mens<br />

nytt er under bygging i fjell til høyre for<br />

dammen, med planlagt ferdigstilling i<br />

2007.<br />

<strong>Rådgivende</strong> Biologer AS -25-<br />

Rapport 786

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!