LES HVA SOM SKJER I MELØY

Flyktet gjennom ild
4
JANUAR 2010
Snart 40 år etter den dramatiske brannen i gruvegangene
i Sulitjelma, sliter Øystein Lorentzen
(65) fra Bolga med minnene.
– Jeg skulle ønske det var mulig å treffe igjen arbeidskameratene mine,
sier Øystein Lorentzen stille.
Han tenker at det kunne vært godt å være sammen med noen som
vet hvordan det var å bli innestengt av en brann, flere hundre meter
inne i fjellet i Sulitjelma. Omgitt av giftig røyk med begrenset tilgang til
lys etter at strømkablene var blitt ødelagt.
Tankene går tilbake til 17. november 1971, da et berg av søppel inne i
fjellet ble antent av en sveiseflamme og 14 mann ble innesperret i Giken
Charlotta gruven.
Karl Bendiksen (44) og Rolf Nilsen (25) omkom, trolig kvalt av kullos
og giftig røyk like ved der det brant.
Forgiftet av røyk
Intens hete og tett røyk gjorde at den første gruppen som forsøkte seg
på flukt forbi brannen mislyktes.
– Noe senere mente jeg brannen hadde avtatt, men ingen ville være
med da jeg alene rygget et gruvelok i sakte fart mot der det brant, sier
han.
Underveis møtte han på tre-fire mann som lå eller gikk langs skinnegangen.
Da var han nærmest bevisstløs selv og ute av stand til å hjelpe.
– Det var så varmt at fjellet smeltet og biter av berget falt ned på
skinnegangen slik at loket sporet av like etter brannstedet.
Etter å ha forsert brannstedet i et inferno av varme og giftig røyk, var
Lorentzen fullstendig utmattet.
– Så merket jeg at kjølig, frisk luft drev mot meg fra det som viste seg
å være Trøften-synken. Det berget livet mitt.
Til å begynne med klarte han åtte skritt av gangen opp gjennom en
labyrint av gruveganger, 300 høydemeter mot dagen. Med en fuktet
finger ante han hvor trekken kom fra, og dermed også retningen mot
utgangen. Underveis svimte han av. De siste hundre meterne føltes
som om han var på vei til toppen av Mount Everest uten surstoff. Ved
midnatt nådde han fram til folk.
Fant fluktrute
Etter det Lorentzen kjenner til var det ikke mulig for røykdykkere å ta
seg inn til de innestengte kameratene med datidens utstyr. Han er
usikker, men tror hans egen fluktrute, der luften var fri for røyk, ble benyttet
under evakueringen av de andre overlevende. Brannen startet
rundt klokken 13.00, og de siste ble berget ut etter 14 timer, rundt klokken
02.30 om natten.
I ett år gikk Øystein Lorentzen sykemeldt i Sulitjelma, med røykskadde
lunger og sterke traumer. Straks han kjente lukten av brent plast eller
tenkte på muligheten for å bli innestengt i gruva igjen, ville han
brekke seg.
– Etter hvert omskolerte jeg meg og fikk jobb som lærer og et rikt liv.
Nå er jeg pensjonert etter en annen arbeidsulykke og bor her på Bolga,
der det er godt å leve med gode naboer og trygge forhold, sier han.
Grusomt å vente
Lorentzen har klart å stenge de vonde bildene ute i lange tider, men de
siste to-tre årene har minnene presset på.
– Jeg plages av drømmer der jeg ikke når fram dit jeg skal, eller der
stien blir borte når jeg er på tur. Så våkner jeg våt av svette og skjønner
at kroppen husker det jeg har forsøkt å glemme disse årene.
– Mens jeg gikk etter hjelp visste jeg jo ikke om de andre levde eller
om jeg ville klare å nå fram til folk. Men det verste var timende da jeg
følte på å ha sviktet kameratene som jeg forlot inne i fjellet, helt til de
ble hentet ut senere på natten, sier han.
Meløys nye trenings
HOLDER ÅPENT HUS LØRDAG
16. JANUAR KL.11.00-18.00
VI HOLDER TIL I 2.ETG. PÅ GLOMFJORD HOTELL