Forposten nr 1-2012 - Høgskolene i Forsvaret
Forposten nr 1-2012 - Høgskolene i Forsvaret
Forposten nr 1-2012 - Høgskolene i Forsvaret
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
REDAKTØR<br />
Kristoffer Anglevik Erlien<br />
•••<br />
ASSISTERENDE REDAK-<br />
TØR<br />
Rine Veberg<br />
•••<br />
REDAKSJON<br />
Fredrik Jensen/Foto<br />
Tonje Nordengen/Skribent<br />
Vebjørn Borkamo/Skribent<br />
Helje Borud/Skribent<br />
Haakon Heyeraas/Skribent<br />
Aleksander Granberg/Layout<br />
Yves Birkeli/Sekretær<br />
•••<br />
I tillegg bidrar flere eksterne<br />
til bladet. Har du noe du<br />
ønsker å bidra med så send<br />
dette til:<br />
forposten@gmail.com<br />
NESTE DEADLINE<br />
xxx<br />
FORSIDEFOTO<br />
Yves Birkeli<br />
LEDER<br />
Etter et lengre opphold er<br />
<strong>Forposten</strong> igjen oppe og<br />
nikker med nytt datautstyr,<br />
en større redaksjon og gode<br />
forutsetninger for å fortsette<br />
å skape et godt produkt.<br />
Utgaven starter med innlegg<br />
til den viktige pågående debatten<br />
om et eventuelt fremtidig<br />
underoffiserskorps. Resultatet<br />
av den debatten vil<br />
vi se som en egen stortingsmelding<br />
senere i år. <strong>Forposten</strong><br />
har derfor invitert ledere<br />
på alle nivå til å skrive sine<br />
tanker om fremtiden. Blant<br />
annet har Forsvarssjefen bidratt.<br />
<strong>Forposten</strong> tilbyr også i<br />
dette nummeret en gjennomgang<br />
for kadetten på hva den<br />
nye stortingsproposisjonen<br />
vil bety for forsvaret i neste<br />
periode, hvilket skulle være<br />
relevant for samtlige kadetter.<br />
<strong>Forposten</strong> ser det naturlig<br />
som et organ for kadetter<br />
å sette søkelyset på ledelse.<br />
Derfor inviterer vi utvalgte<br />
offiserer til å skrive om ledelse<br />
fra og med dette nummeret.<br />
I denne utgaven kan<br />
dere lese Oblt. Håkon Warøs<br />
betraktninger om krigsskoleklassikeren<br />
The Passion of<br />
Command. Oberst Opperud<br />
bidrar også med en artikkel<br />
om ledelse som tidligere har<br />
stått på trykk i Ukeavisen<br />
Ledelse. I siste del av utgaven<br />
vil dere finne kjente og<br />
kjære spalter, pluss noe nytt.<br />
Avslutningsvis vil jeg igjen<br />
oppfordre alle som går med<br />
en artikkel i magen om å ta<br />
forbindelse. Grip muligheten,<br />
så er redaksjonen til din<br />
assistanse!<br />
God lesning!<br />
Kristoffer Erlien<br />
Redaktør<br />
<strong>Forposten</strong><br />
BAKSIDEDESIGN<br />
Vebjørn Borkamo<br />
•••<br />
<strong>Forposten</strong> distribueres også<br />
på nett under Krigsskolens<br />
hjemmesider.<br />
UTGIVER<br />
Krigsskolen
Innhold<br />
Aktuelt<br />
8 / Oppdrag Unteroffizier<br />
14 / Slik blir Hæren<br />
19 / United States Marine Corps<br />
Meninger<br />
26 / McCoy i Mauken<br />
32 / Kan en god leder lede hva som helst<br />
36 / Av offiser som ikke kan skrive<br />
38 / Min tid<br />
40 / Refleksjoner fra HEMSEN<br />
48 / Åpent brev til KS ledelsen<br />
8<br />
19<br />
Foto<br />
42 / NAKA bilder<br />
E.E.T<br />
50 / Om salat<br />
54 / De gamle dage<br />
56 / Den ukjente arena - SPU<br />
58 / Hærstaben informerer...<br />
60 / Praktisk skyting<br />
64 / Makin’bacon<br />
66 / T.T.T<br />
68 / Kjenning med Borge<br />
26<br />
38
SJEFEN<br />
HAR ORDET<br />
Vinteren er en viktig tid med mange<br />
praksisarenaer for kadettene. Kulde<br />
og snø fører med seg utfordringer<br />
for den enkelte soldat og deres ledere.<br />
Konsekvensene ved å ta lett på detaljene<br />
blir fort synlige og smertefulle.<br />
Den kalde årstiden byr på gode anledninger<br />
for å styrke viljen til å både å<br />
holde oversikten og til å ta nødvendig<br />
kontroll på detaljene. Ingenting kan<br />
erstatte god planlegging og nødvendig<br />
kontroll.<br />
Oversikt og svært god detaljkontroll<br />
hadde kull Eriksen under Krigsskolens<br />
barneskirenn. Kadett Høines ledet<br />
barneskirennet frem til gull. Jeg har<br />
fått mange hyggelige tilbakemeldinger<br />
på dette flotte arrangementet. Takk<br />
skal dere ha.<br />
Gull tok også Krigsskolen i årets<br />
NAKA. Takk til kadett Fortes med<br />
gode hjelpere for et flott arrangement,<br />
og takk til alle idrettsutøvere som drog<br />
totalseieren i land. Det var rett og slett<br />
enestående.<br />
profesjonsnære emner, og emnene er<br />
flerfaglige. Deler av omleggingen vil<br />
berøre alle, ikke bare de yngste kullene<br />
fra høsten. Som et eksempel vil timeplanen<br />
endres, men de to eldste kullene<br />
vil få sine studiehåndbøker oppdatert<br />
i tråd med løpet de startet opp.<br />
Frem mot sommeren vil vi tilpasse<br />
skolens organisasjon. Det vil bli en<br />
stab, en kompetanseseksjon, en utdanningsseksjon<br />
og en studieseksjon. Utdanningsseksjonen<br />
skal organiseres i<br />
faggrupper.<br />
Til slutt vil jeg minne om viktigheten<br />
og vanskeligheten av kommunikasjon.<br />
Mesterkokken Hellstrøm sier at alt<br />
må gjentas i det uendelige for ingen<br />
hører etter. I dag snakkes det mye om<br />
spesialistbefal i Hæren og av Hærens<br />
ledelse. Utvikling av spesialistbefal er<br />
viktig og gjentas derfor ofte. Men det<br />
betyr ikke at generalisten er uviktig.<br />
Det er dere kadetter som i fremtiden<br />
skal lede spesialistene.<br />
Det er ikke bare kadettene som har<br />
hengt i stroppene. Alle instruktører<br />
og lærekrefter har levert meget god<br />
undervisning samtidig som vi har<br />
jobbet med å fornye studienes in<strong>nr</strong>etning.<br />
Fagplangruppen har over flere<br />
måneder arbeidet frem en solid første<br />
versjon av ny studiehåndbok for operativ<br />
retning. Om ikke lenge vil også<br />
ingeniørenes studiehåndbok være på<br />
plass. En (reise)beskrivelse av den nye<br />
utdanningsreisen får vi legge inn i en<br />
senere utgave av <strong>Forposten</strong>. Takk til<br />
alle ansatte for bidrag og en særlig<br />
takk til Fagplangruppen for særdeles<br />
godt arbeid. De største endringene<br />
treffer først og fremst de nye kullene.<br />
Nye læringsmål er beskrevet for syv<br />
Arne Opperud<br />
Oberst<br />
Sjef Krigsskolen<br />
6
PRESIDENTEN<br />
HAR ORDET<br />
Generalforsamlingen er unnagjort<br />
og jeg vil på vegne av styret få<br />
lov til å takke for tilliten dere har vist<br />
oss; takk! De første styremøtene, festene<br />
og arrangementene er unnagjort<br />
og jeg kan med hånden på hjertet si<br />
at det er særdeles stødige og dyktige<br />
kadetter som nå bekler stillingene i<br />
styret. Jeg har store forventninger til<br />
alt som skal skje i året som kommer,<br />
det kommer til å bli bra!<br />
Først og fremst vil jeg fremheve den<br />
solide innsatsen som ble lagt for dagen<br />
under gjennomføringen av NAKA<br />
her på Linderud i januar. Det ble et<br />
solid gjennomført arrangement, med<br />
gode sportslige prestasjoner og gode<br />
fester med bra musikk, stor takk også<br />
til SJØ og LUFT som stilte med utmerkede<br />
band! Det hele ble dratt sikkert<br />
i land med en forrykende idrettsgalla<br />
som satte et solid punktum for<br />
en helg som i det store og hele var bra<br />
for selvbildet til Krigsskolen! Gratulerer<br />
til samtlige som bidro til et utmerket<br />
arrangement og en overlegen<br />
seier!<br />
Det er selvfølgelig mange som skal ha<br />
skryt og takk i forbindelse med slike<br />
arrangementer, jeg velger å ikke nevne<br />
navn men heller fokusere på massen<br />
som bidro. Til alle dere vil jeg få<br />
si at dere legemligjør det som er mitt<br />
mantra til styret i Kadettsamfundet i<br />
år: “Kadettsamfundet - av kadetter,<br />
for kadetter” Tenk litt på det, og legg<br />
dere det på minnet. Uten bidrag fra<br />
kadetten blir det ikke NAKA, verken<br />
arrangement, fester eller sportslige<br />
prestasjoner. Uten kadetten så blir<br />
det ingen Gylne Løwe, det blir ingen<br />
briefer i SPU eller felles treningsopplegg<br />
i ILKS. Legg dere det på minnet og<br />
BIDRA!<br />
Delta på det som skjer, det være seg<br />
om du arrangerer eller om du deltar.<br />
Det er få ting som bygger avdelingsfølelse<br />
som deltakelse i hverdag og på<br />
fest! Sosialisering på tvers av kullene<br />
er et stikkord her. Jeg har et mål om at<br />
vi skal bli enda bedre på å sosialisere<br />
på tvers av kullene og i større grad gi<br />
av oss selv til fellesskapet. I den forbindelse<br />
ser vi på å utvide klassekonkurransen<br />
til høsten som et av tiltakene,<br />
et av flere tiltak – mer om det senere.<br />
Frem mot sommeren er det ikke de<br />
store felles arrangementene fra Kadettsamfundet<br />
sin side, men det betyr<br />
ikke at vi ikke skal utnytte de mulighetene<br />
som finnes i hverdagen. Spill<br />
brettspill i øltimen, bli med SPU til<br />
T-10, bli med ILKS for å prikke inn<br />
sommerkropp <strong>2012</strong>, involver dere og<br />
sosialiser. Husk at det er viktig å koble<br />
av innimellom, spesielt i en travel<br />
skolehverdag, gjør det sammen med<br />
kadettsamfundet!<br />
Helje Borud<br />
President<br />
Kadettsamfundet<br />
STYRET <strong>2012</strong><br />
President -Helje Borud<br />
Visepresident - Tom-Erik Holmen<br />
PR-Sjef - Guro Sogn<br />
Økonomisjef - Øystein Nordberg<br />
Sekretær - Martine Klock<br />
Arrangementsjef - Markus Jagersten<br />
Redaktør <strong>Forposten</strong> - Kristoffer Erlien<br />
Sjef ILKS - Martin Borg<br />
Leder Tom Erling Nilsens Minnefond -<br />
Tor-Espen Jolma<br />
Sjef Löwelurken - Oddbjørn Lerum<br />
Ass. Redaktør - Rine Veberg<br />
IT-assistent - Aleksander Granberg<br />
Sjef SPU - Håkon Eikeland<br />
Organisasjonsnummer (Frivillighetsregisteret):<br />
997475445<br />
Kontonummer Kadsamf. opererer:<br />
0539.06.80769<br />
0539.45.50622<br />
(Academy Night Race)<br />
post@kadettsamfundet.no<br />
7
Aktuelt<br />
Oppdrag<br />
Unteroffizier<br />
Spesialistkorpset er en hjertesak for mange i Hæren,<br />
spesielt for dem som ønsker seg inn i det eller trenger<br />
å bevare den kritiske kompetansen i sine avdelinger.<br />
Gjennom lang tid har saken blitt debattert, men<br />
ingenting konkret ser ut til å skje, slik <strong>Forposten</strong> ser<br />
det. Vi ønsker med dette å sette i gang en konkret debatt<br />
der alle nivåer i Hæren og relevante politikere får<br />
slippe til og svare på utvalgte spørsmål I denne utgaven<br />
vil åpningsinnleggene komme fra hele nivåspekteret i<br />
<strong>Forsvaret</strong>, innleggene er ikke redigert. Vi har stilt tre<br />
spørsmål:<br />
- Hva er optimal løsning for en horisontal karriere i<br />
<strong>Forsvaret</strong><br />
- Når vil en slik løsning være realistisk å få på plass<br />
etter din mening<br />
- Hva mener du er hovedutfordringen for å få på plass<br />
en slik ordning<br />
Vi håper dette kan være starten på et konkret arbeid<br />
mot å få en ny ordning på beina før vi mister alle de<br />
som sitter med kompetansen vi så sårt trenger å bevare.<br />
Exit Afghanistan er rett rundt hjørnet, og ingen<br />
vet hvor Hæren hopper ved neste flytt. Antakeligvis til<br />
et helt annet type operasjonsmiljø, men hvor Afghanistanbanken<br />
av erfaringer vil være vitale. Mister vi dem<br />
nå, starter vi igjen på bar bakke.<br />
<strong>Forposten</strong> er selvfølgelig ikke det eneste talerør i<br />
saken, men ved å etablere et fora for alle nivå håper vi<br />
å bidra til å sette lys på hva de virkelige utfordringene<br />
er. De endelige beslutningstakerne har kanskje erkjent<br />
at noe må gjøres, men vi tror likevel at konkrete løsningsforslag<br />
kan være med å bidra til et skritt i riktig<br />
retning slik at ordningen kan se dagens lys raskere.<br />
Med dette gir vi oppfordringen til Forsvarsminister,<br />
Forsvarskomiteen og arbeidstakerorganisasjonene, og<br />
kanskje mest til alle dere som vet hva som må gjøres<br />
og hvordan!<br />
Føler du at du har noe konkret å komme med i debatten<br />
Svar kort og konsist på følgende 3 spørsmål; hva<br />
er hovedutfordringen, hva er løsningen og når kan den<br />
gjennomføres til forposten@gmail.com<br />
-><br />
Foto / Taral Jansen / FMS<br />
8<br />
forposten
Aktuelt<br />
harald sunde<br />
Kadetter,<br />
<strong>Forsvaret</strong> er en kompleks organisasjon som trenger et<br />
mangfold av kompetanse – et mangfold både i bredde og<br />
dybde. Som fremtidige ledere i Hæren og <strong>Forsvaret</strong> er dere<br />
en viktig del av dette mangfoldet og dere er i en unik posisjon<br />
til i å skape morgendagens Forsvar.<br />
Når vi nå er i sluttfasen av omstillingen til innsatsforsvaret<br />
rent organisatorisk og strukturmessig, blir det neste store<br />
og viktige grepet å få på plass bærekraftige løsninger innen<br />
personell- og kompetanseområdet slik at vi har kompetent<br />
personell på alle nivå til å drifte og operere dette innsatsforsvaret.<br />
Sammensatte utfordringer krever spisskompetanse<br />
Utfordringene vi sammen står overfor, både nasjonalt og<br />
internasjonalt, er mer komplekse enn noensinne. Avansert<br />
teknologi, stor bredde i type oppdrag og et mer uoversiktlig<br />
aktørbilde er faktorer som bidrar til denne kompleksiteten.<br />
Behovet for spisskompetanse er åpenbart - og<br />
økende. <strong>Forsvaret</strong> som organisasjon må derfor legge til<br />
rette for en karriere som spesialist, og for løsninger hvor<br />
spisskompetanse ikke bare eksporteres, men også kan<br />
importeres. Enhetsmodellen med vertikalt karriereløp er<br />
ikke nødvendigvis forenlig med det økende kravet til dybdekompetanse,<br />
og vi må i tillegg erkjenne at ikke alle ønsker<br />
å bli generaler.<br />
Justering av avdelingsbefalsordningen<br />
Et viktig steg i retning av å skape mer fleksible karriereløp<br />
i <strong>Forsvaret</strong> er å gjøre det mer attraktivt å være avdelingsbefal.<br />
Sammen med tjenestemannsorganisasjonene har vi<br />
utarbeidet en rekke tiltak som nå inngår i en justert avdelingsbefalsordning.<br />
Et av tiltakene er videreutvikling av<br />
karriere og tjenesteplaner for å skape større forutsigbarhet<br />
for den enkelte. I tillegg skal boligbestemmelsene justeres<br />
for å legge forholdende til rette for at avdelingsbefalet kan<br />
ha forsvarsbolig ut sin kontraktstid. Det åpnes også opp<br />
for fleksibelt uttak av bonus, og bonusen er i tillegg økt.<br />
Jeg har tro på at summen av tiltakene vil gjøre det mer attraktivt<br />
å være avdelingsbefal, men at det isolert sett nødvendigvis<br />
ikke er tilstrekkelig for å dekke <strong>Forsvaret</strong>s behov<br />
for spisskompetanse.<br />
Mennesket – den viktigste ressursen i kompetanseorganisasjonen<br />
<strong>Forsvaret</strong><br />
De siste 20 årene har vi gjennomført betydelige personellreduksjoner.<br />
Samtidig har vi innført stadig mer sofistikerte<br />
systemer som stiller økte krav til kompetanse. Den relative<br />
betydningen av den enkelte medarbeider har dermed økt,<br />
og slik underbygges gehalten i ”floskelen” over.<br />
Det pågår nå et stort utviklingsprosjekt innenfor personell<br />
og kompetanse i <strong>Forsvaret</strong> som har som mål å transformere<br />
personellområdet fra tradisjonell personellforvaltning<br />
til strategisk personellstyring. Dette er en ambisiøs<br />
målsetning, men høyst nødvendig for at vi skal rekruttere,<br />
utvikle og beholde tidsriktig kompetanse som dekker <strong>Forsvaret</strong>s<br />
behov. Økt mulighet for alternative karriereveier er<br />
et av mange grep jeg tror vil medføre bredere rekruttering<br />
og økt mangfold blant våre ansatte.<br />
”Behovet for spisskompetanse er<br />
åpenbart - og økende”<br />
10<br />
forposten
per sverre opedal<br />
Kjære Kadetter!<br />
Dere er en sentral del av fremtidens Hær. En offiser,<br />
en generalist, skal ha breddekompetanse til å forstå<br />
fremtidens komplekse konflikter, løse oppdrag, lede<br />
avdelinger og mennesker. Sammen med spesialistene,<br />
som har dybdekompetanse på sine fagfelt, skal dere<br />
gjøre Hæren i stand til å bli så god som den kan bli.<br />
Et NATO-tilpasset spesialistsystem som gir forutsigbarhet<br />
for våre spesialister er ikke bare en nødvendighet,<br />
det er en forutsetning for at Hæren skal være best mulig<br />
rustet for fremtiden. Spesialistene blir ofte omtalt som<br />
«ryggraden» i enhver Hær. Den teknologiske utviklingen<br />
og stadig mer komplekse utfordringer har økt behovet<br />
for spesialistkompetanse. Dette er ikke utfordringer<br />
av teoretisk karakter, men praktiske utfordringer som<br />
store deler av Hæren står overfor hver dag. Et robust og<br />
NATO-tilpasset Spesialistkorps er løsningen.<br />
Det er viktig for meg å fremheve at det er synergien mellom<br />
spesialistene og generalistene som gjør at Hæren<br />
blir solid og slagkraftig. En Hær bestående av bare spesialister<br />
eller bare generalister er likeverdig ødeleggende.<br />
Vi er avhengig av kompetansemessig mangfold for å<br />
være mest mulig tilpasningsdyktig. Spesialistene og generalistene<br />
er imidlertid ett fellesskap som bygger på like<br />
rettigheter og plikter for alle. Noe annet er utenkelig i<br />
Hæren og i Norge.<br />
”Våre spesialister er ikke - og<br />
skal heller ikke bli -<br />
akademikere”<br />
Spesialistkorpset – en livslang karriere som fagarbeider<br />
Spesialistene må få forutsigbarhet og anerkjennelse.<br />
Gjennom karriere- og utdanningsplaner, samt fleksible<br />
karriereløp, skal Hæren sikre forutsigbarhet for individet.<br />
Jeg tror at den beste anerkjennelsen vi kan gi våre<br />
spesialister er et tilpasset lønnssystem som gjør at fagarbeideren<br />
kan arbeide lenge innenfor et fagfelt og et nivå.<br />
Videre vil et eget – og NATO-tilpasset – gradssystem gi<br />
anerkjennelse gjennom synlig symbolikk. Det skal vises<br />
på uniformen at man er spesialist!<br />
Et utdanningssystem som er tilpasset behovet til spesialistene.<br />
Kjernen i et bærekraftig spesialistkorps er å<br />
utvikle systemer som er tilpasset spesialisten sitt behov.<br />
På lik linje som at dere, generalistene, har et karriere- og<br />
utdanningssystem, trenger spesialistene tilpassede systemer<br />
for seleksjon, utdanning, karriere og lønn. La meg<br />
gjøre noen refleksjoner rundt utdanning i et spesialistsystem.<br />
Våre spesialister er ikke – og skal heller ikke bli<br />
– akademikere. De er fagarbeidere som bygger en solid<br />
kompetanse gjennom utdanning, trening og erfaring. Det<br />
er derfor viktig at vi skaper et utdanningssystem som er<br />
praktisk orientert, men som samtidig anerkjenner kompetansen<br />
gjennom for eksempel fagbrev eller mesterbrev.<br />
Et annet sentralt prinsipp vil være at utdanningstilbudet<br />
er funksjonsrettet og tidsriktig sett i forhold til det nivå<br />
spesialisten arbeider på. Dette henger nøye sammen med<br />
det tredje prinsippet om at utdanningssystemet bør være<br />
systematisk og følge spesialisten i et livslangt perspektiv.<br />
Et praktisk orientert og meritterende utdanningssystem<br />
som følger spesialisten med funksjonsrettede kurs gjennom<br />
hele sin karriere som fagarbeider vil bli en uunnværlig<br />
hjørnestein i Hæren. Her vil Krigsskolen bli en<br />
hovedaktør.<br />
Fremtiden for våre spesialister. Behovet for spesialistkompetanse<br />
og tilrettelagte karriereløp for våre grenaderer<br />
og avdelingsbefal har langt på vei blitt anerkjent<br />
på alle nivåer i <strong>Forsvaret</strong>, også politisk, og jeg ser optimistisk<br />
på fremtiden til våre spesialister. Jeg vil fremheve<br />
Forsvarsdepartementets sin forstudie til utredning om<br />
”Personell og kompetanse” i Forsvarssektoren der behovet<br />
for spesialister og fleksible karriereløp løftes som<br />
ett av hovedpoengene. Videre vil jeg sitere Forsvarsministeren<br />
fra sin tale i Oslo Militære Samfunn den 9. januar<br />
<strong>2012</strong> der han fremhever at ”[…] i et Forsvar med stor<br />
etterspørsel etter spisskompetanse, kreves det at vi legger<br />
til rette for en karriere som spesialist”. Jeg opplever<br />
et stort engasjement blant Hærens ansatte for å skape et<br />
helhetlig og NATO-tilpasset spesialistsystem. Aktiv deltakelse<br />
og meningsutveksling med kollegaer, foreninger<br />
og arbeidsgiver tror jeg er nøkkelen til suksess. Hæren er<br />
mennesker. Vi skal legge til rette for personlig og faglig<br />
utvikling i et livslangt perspektiv - for alle.<br />
Generalister og spesialister sammen i et differensiert og<br />
helhetlig system er fremtidens Hær.<br />
forposten 11
Aktuelt<br />
terje hanssen<br />
- Hva mener du er den optimale løsningen på en horisontal karriere<br />
i <strong>Forsvaret</strong><br />
Et kjapt google-søk ga meg svaret på at ordet ”optimal” kan<br />
bety ”best mulig eller ideell, i forhold til et antall kriterier”.<br />
Siden jeg er sjef i Panserbataljonen velger jeg derfor å svare<br />
ut i fra hvordan jeg ser på horisontal karriere i min avdeling,<br />
vel vitende om at spørsmålet kan besvares ulikt ut i fra hvilket<br />
ståsted man har. Jeg ønsker å gi muligheten til et begrenset antall<br />
ansatte i min avdeling til å kunne utvikle spisskompetanse<br />
over lang tid innenfor spesielle fagområder. Det skal gjøres på<br />
en slik måte at de blir gitt forutsigbarhet, blir respektert for<br />
den kompetansen de utgjør i en kampavdeling og samtidig har<br />
en fornuftig lønnsutvikling. For bataljonen betyr tilgangen på<br />
spesialister økt operativ evne, bedre ivaretakelse av sikkerhet i<br />
øving og utdanning og totalt sett en bedre ressursbruk. Det gir<br />
også mulighet til en annen type karriereløp enn det som i dag<br />
er tilfellet.<br />
- Når vil en slik løsning være realistisk å få på plass etter din<br />
mening<br />
Vi har så langt identifisert 13 aktuelle spesialistbefal-stillinger i<br />
bataljonen. Det er et arbeid vi som ledergruppe, i samråd med<br />
våre tillitsvalgte i tjenestemannsorganisasjonene, har gjort. Deretter<br />
har vi drøftet fire av disse stillingene og skrevet stillingsbeskrivelser.<br />
Stillingsbeskrivelsene er fremsendt Hærstaben, og<br />
vi venter nå på avgjørelse. Jeg ønsker å ansette disse fire spesialistene<br />
innen starten på sommerferien <strong>2012</strong>. Det er en ammunisjonsoffiser,<br />
en spesialist på stormpanservogn CV9030, en spesialist<br />
på saksbehandling personell og en stallmester. Ansettelsen<br />
haster av to grunner. For det første har bataljonen fra høsten<br />
<strong>2012</strong> ansatt i underkant av 70 vervede grenaderer. Innføringen<br />
av grenaderer forsterker behovet for spesialistkompetanse, i tillegg<br />
til den gode jobben plikttjenestesersjanter, avdelingsbefal<br />
og yrkesoffiserer allerede gjør. For det andre er det slik at de<br />
som kan fylle disse spesialiststillingene fortløpende vurderer å<br />
måtte gjøre noe annet, utenfor <strong>Forsvaret</strong>. Deres kompetanse<br />
lar seg med andre ord ikke erstatte på en enkel måte. Hvis det<br />
hadde vært tilfelle hadde de ikke vært aktuelle som spesialister.<br />
Oblt. Terje Hanssen, Sjef PBN<br />
”Det kreves politisk vilje, et<br />
sterkt ønske fra toppnivået i <strong>Forsvaret</strong><br />
og tilsvarende fra tjenestemannsorganisasjonene.””<br />
- Debatten har nå pågått i flere år og det viser seg at de fleste er<br />
enige om at kompetansen på lavt nivå må beholdes i <strong>Forsvaret</strong>.<br />
Hva mener du er hovedutfordringen for å få på plass en slik<br />
ordning<br />
Det kreves politisk vilje, et sterkt ønske fra toppnivået i <strong>Forsvaret</strong><br />
og tilsvarende fra tjenestemannsorganisasjonene. Jeg vet<br />
at GIH brenner for saken og jeg registrerer at langtidsproposisjonen<br />
legger vekt på behovet for spesialistkompetanse. Jeg<br />
ønsker en løsning der man velger å innføre et begrenset antall<br />
spesialister i flere ulike avdelinger, trekke erfaringer og deretter<br />
konkludere. Dersom det ikke skjer nå vil Hæren risikere å<br />
miste mange verdifulle medarbeidere, der mange har verdifull<br />
operativ erfaring blant annet fra tjeneste i Afghanistan. Det vil<br />
være svært uheldig.<br />
12<br />
forposten
tore haugli<br />
Spesialistbefalsordning i <strong>Forsvaret</strong>.<br />
Nøkkelen til å få denne ordningen til å fungere optimalt vil være<br />
avhengig av 4 faktorer:<br />
- Identifisering av stillinger i avdelingsstrukturen som skal bekles<br />
av dette befalet<br />
- Krav til kompetanse for å bekle de ulike stillingene; formelle og<br />
ansennietetsbaserte<br />
- Tidlig avklaring av karriere/utviklingsplan med den enkelte etter<br />
tegning av kontrakt, slik at man kan planlegge kursrekker osv.<br />
- Etablering av spesialistkurs, på lik linje med troppssjef fagkurs,<br />
for å besørge kompetanseheving av spesialistbefalet ift nivået i organisasjonen<br />
de er på. Eksempler på kurs kan være skyte- og instruktørkurs<br />
håndvåpen, skyte- og instruktørkurs avdelingsvåpen,<br />
lagførerkurs, NK Tropp kurs, kompanisersjantkurs (erstatte adm.<br />
off) noen av kursene kan holdes lokalt, av allerede erfarent spesialistbefal,<br />
andre må organiseres sentralt (Våpenskolen tilsv.)<br />
Lt. Tore Haugli, AdmOff KavEsk 2.Bn<br />
”Hovedutfordringen med å få<br />
dette innført, slik jeg ser det, er<br />
semantikken som har preget<br />
diskusjonen hittil.”<br />
Gjøres ikke dette, vil situasjonen være lik den som er nå, hvor<br />
midlertidige beordringer preger hverdagen. Dette tærer på motivasjon,<br />
samt at den enkelte aldri blir god i jobben gjennom flere<br />
års erfaring. Et eksempel på stillinger hvor dette kommer godt til<br />
syne, er NK Tropp stillinger. Her blir ofte 2. års sersjanter plassert<br />
inn midlertidig, fordi vedkommende som var NK Tropp har<br />
sluttet eller begynt på KS. Denne sersjanten er valgt fordi man ser<br />
på vedkommende som strukturert, og derfor vil kunne klare og<br />
telle troppsdepotet på en god måte. Man tar derimot ikke inn over<br />
seg PRIMÆROPPGAVEN til NK Tropp stillingen, som er å støtte<br />
troppssjef, samt LEDE troppen i dennes fravær. Spesialistbefalsordningen<br />
kan gradvis innføres allerede nå, ved at man tar vare på<br />
de som er eldst i dag, og plasserer de inn i stillinger hvor de kan<br />
fungere best etter kompetanse. De sitter i en godt egnet posisjon<br />
til å være med på arbeid rundt stillingsbeskrivelser, kravutvikling<br />
og kursrekker. Tar man ikke vare på de nå, forsvinner denne kompetansen<br />
meget raskt. Det er allerede mange meget erfarne avdelingsbefal<br />
som har måttet slutte, som har medført et stort tap av<br />
kompetanse.<br />
Hovedutfordringen med å få dette innført, slik jeg ser det, er semantikken<br />
som har preget diskusjonen hittil. Organisasjonene, primært<br />
BFO og NOF, har stort sett hengt seg opp i HVA det skal hete, og<br />
pekt på innbilte forestillinger om klasseskille mellom offiserer og<br />
spesialistene/underoffiserene. Dette til tross for at majoriteten av<br />
dagens avdelingsbefal ønsker seg en horisontal karriere, de ønsker<br />
å være håndverkerne.<br />
Organisasjonene må fokusere på det viktige, og det er hvordan<br />
man skal klare å holde på spesialistene. Det er vel og bra å fokusere<br />
på det som må forankres i lov, og formalisering av lønns- og<br />
gradsstrukturer osv. Problemet er bare at jo lenger tid man bruker<br />
på dette, desto flere avdelingsbefal nærmer seg ”pensjonsalder”, og<br />
desto lavere blir terskelen for å slutte for det befalet.<br />
Hvis man ser på våre allierte, og deres suksess med en slik ordning,<br />
så er ikke spørsmålet OM dette bør gjøre, men hvor raskt vi kan<br />
få det til.<br />
forposten 13
Aktuelt<br />
14<br />
forposten
Slik blir Hæren<br />
Fredag 23. Mars presenterte forsvarsminister Espen Barth Eide Storingsproposisjon 73 S,<br />
”Et Forsvar for vår tid”, for en samlet norsk presse. Dokumentet er resultatet av en omfattende<br />
politisk og fagmilitær prosess, hvor forsvarssjefens fagmilitære råd har spilt en av de mest<br />
sentrale rollene. På grunn av nåværende regjerings flertall på Stortinget vil proposisjonen med<br />
svært stor sannsynlighet vedtas uten endring, og dermed bli det gjeldende styringsdokumentet<br />
for hvordan <strong>Forsvaret</strong> skal videreføres og utvikles over de neste tre år. For Hæren sin del er ikke<br />
endringene like omfattende som det General Harald Sunde foreslo i sitt fagmilitære råd, men<br />
manøverbataljonene er likevel de avdelingene som vil gjennomgå de største omstillingene.<br />
Tekst<br />
Kadett Haakon Heyeraas<br />
Først og fremst fastslår proposisjonen at Hærens ryggrad<br />
fortsatt skal være Brigade Nord, og at høyintensitets<br />
krigføring skal være dimensjonerende. Brigadens<br />
operative evne skal sikres gjennom videreføring av store<br />
øvelser på brigadenivå, som for eksempel Øvelse Rein.<br />
I forhold til ledelse av Hæren og brigaden så vil Hærstaben<br />
og Brigadestaben fortsette som to selvstendige<br />
element, men flere oppgaver og funksjoner skal samordnes<br />
i den hensikt å effektivisere ledelsen av Hæren.<br />
For øvrig vil både Generalinspektøren for Hæren og<br />
brigadestaben flyttes og etableres i Rusta leir. Først og<br />
fremst fremheves verneplikten fortsatt som <strong>Forsvaret</strong> og<br />
Hærens rekrutteringsgrunnlag, og at dagens vernepliktige<br />
personell holder en høyere standard enn noen gang<br />
tidligere. Likevel vil utviklingen mot en større andel vervet<br />
personell i Hæren fortsette, og dette begrunnes med<br />
at en økt andel vervet personell skal øke den helhetlige<br />
operative evnen til Hæren, senke den helhetlige responstiden,<br />
samt være kostnadseffektiv i forhold til utdanning<br />
av personell.<br />
I Forsvarssjefens fagmilitære råd fra november 2011<br />
ble 2. infanteribataljon på Skjold foreslått avviklet.<br />
Dette vil ikke skje da proposisjonen beslutter å videreføre<br />
samtlige tre manøverbataljoner. Panserbataljonen<br />
skal videreutvikles til å bli en likeverdig og innsatsklar<br />
manøverbataljon, som til slutt skal inneha samme responstid<br />
og kapasitet som Telemark bataljon. Dermed<br />
vil de største endringene for Panserbataljonens del skje<br />
på personellsiden, hvor hovedandelen av personellet vil<br />
være vervet. Resultatet vil med andre ord bli at brigadens<br />
tyngdepunkt vil være to fullt mekaniserte, og i hovedsak<br />
vervede, bataljoner som skal kunne operere både som en<br />
del av brigaden, og selvstendig som en del av en bataljonsstridsgruppe.<br />
Videre fastslår proposisjonen altså at<br />
også 2. bataljon skal videreføres, med samtlige støtteelement,<br />
som en lett infanteribataljon. Bataljonen vil basere<br />
seg på vernepliktig personell, men vil i større grad enn<br />
nå ha vervet personell til å bekle stillinger med lang utdanningstid.<br />
Utstyrsmessig skal bataljonen benytte seg<br />
av lette terrengkjøretøy, beltevogn og lastevogn for hurtig<br />
fremføring under alle forhold, og avdelingsvåpen<br />
med høy ildkraft, som i all hovedsak vil bety Javelin.<br />
Denne strukturen, med tilhørende kapasiteter, skal sørge<br />
for at bataljonen har kapasiteten til å gjennomføre operasjoner<br />
i hele krisespekteret. Her presiseres evnen til<br />
nasjonal krisehåndtering i samarbeid med politiet, samt<br />
bataljonens kommende rolle i en arktisk innsatsstyrke.<br />
De forskjellige støttelementene i Hæren, som primært<br />
skal understøtte manøveravdelingene, videreføres. Den<br />
mest markante endringen fra nåværende struktur er her<br />
at Sambandsbataljonen, i likhet med GIH og brigadestaben,<br />
skal etableres i Rusta leir. Dette betyr altså en<br />
videre sentralisering av Hærens avdelinger i Troms, og<br />
en avvikling av virksomheten i Heggelia og Sundlia leir.<br />
Videre presiseres det at Hærens Våpenskole skal ha et<br />
forposten 15
Aktuelt<br />
16<br />
forposten
særskilt ansvar for en kvalitativ utdanning av det økte<br />
antallet vervede spesialister i Hæren. Det besluttes også<br />
at brigaden skal også tilføres eget luftvern, men noen<br />
spesifikk tidsramme på en slik anskaffelse og innfasing<br />
spesifiseres dog ikke. Brigadens kommando- og kontrollavdelinger,<br />
det vil si Militærpolitikompaniet, Sambandsbataljonen<br />
og Etterretningsbataljonen, videreføres<br />
uten endring. Bortsett fra Hans Majestet Kongens<br />
Garde, så gjelder videreføring uten endring for Hærens<br />
øvrige avdelinger, altså <strong>Forsvaret</strong>s Spesialkommando/<br />
Hærens Jegerkommando, Grensevakten, Krigsskolen,<br />
Hærens befalskole og <strong>Forsvaret</strong>s vinterskole. HM Kongens<br />
Garde vil videreføres med tilsvarende struktur som<br />
nå. Endringene for HMKGs del kommer i form av et<br />
bredere spekter oppgaver bataljonen er tiltenkt å kunne<br />
løse, spesielt med tanke på håndtering av terroranslag<br />
i hovedstadsområdet. Derfor avgjør proposisjonen at<br />
Garden skal være i stand til å støtte politiet med vakthold<br />
og sikring utover de kongelige residenser. Videre<br />
skal effektivt samarbeid med politiet og andre relevante<br />
militære avdelinger, som for eksempel FSK/HJK, sikres<br />
gjennom felles øving.<br />
Endringene som ”Et forsvar for vår tid” fastsetter er<br />
altså ikke svært store. Atter en gang har en forsvarssjefs<br />
anbefaling om å avvikle 2. infanteribataljon ikke fått<br />
medhold fra politisk nivå, og bataljonen skal nå omstruktureres<br />
til en lett infanteribataljon. De resterende<br />
to av brigadens manøverbataljoner skal i løpet av de<br />
neste tre år bli tilnærmet identiske hva gjelder andelen<br />
vervet personell, operativ evne og responstid. Andelen<br />
vervet personell vil også økes i hele brigaden, til tross<br />
for at verneplikten består som <strong>Forsvaret</strong>s, og Hærens,<br />
hovedrekrutteringsgrunnlag. HM Kongens Garde videreføres<br />
som en viktig ressurs i hovedstadsområdet,<br />
og skal kunne støtte sivile beredskapsressurser i et vidt<br />
spekter av oppgaver. Hovedutfordringen med den praktiske<br />
implementeringen av proposisjonen vil bli den<br />
økte andelen vervet personell. Her vil Hærens evne til<br />
å rekruttere skikket personell, og ikke minst utdanne<br />
dem grundig og effektivt, settes på prøve. Videre vil utfordringene<br />
når det kommer til å holde de vervede i organisasjonen<br />
bli essensielle, ettersom dette allerede er en<br />
utfordring med dagens andel vervet personell. Uansett<br />
så er Stortingsproposisjon 73 S i all hovedsak å anse<br />
som et positivt dokument for Hæren sin del. Det som<br />
vektlegges mest er å styrke Hæren i form av økt operativ<br />
evne og kortere responstid. Dokumentet erkjenner<br />
også de kapasitetene Hæren innehar i forbindelse<br />
med håndtering av nasjonale kriser, som for eksempel<br />
terroranslag. Dermed fremstår Hæren som prioritert<br />
fra det politiske nivå, og rammene skal ligge til rette<br />
for en positiv utvikling. Likevel er ikke disse rammene<br />
alene nok til at Hæren får den utviklingen vi ønsker. Det<br />
kreves handlekraft i alle ledd i organisasjonen, og i disse<br />
leddene er det lederne det kommer an på.<br />
Foto / Torgeir Haugaard/ FMS<br />
forposten 17
United States Marine Corps – Organization and Structure<br />
By Aleksander Granberg<br />
“FIRST TO FIGHT!”<br />
Based on questions that arose in relation to the publishing<br />
of Helje Borud’s article on the ‘Infantry Assault Rifle’<br />
in the previous issue of <strong>Forposten</strong>, we have discovered<br />
that the general knowledge of the United States Marine<br />
Corps (USMC) as a military organization, and to that<br />
regard how it is structured, is somewhat inadequate<br />
among the cadets here at the Academy. Also worth mentioning<br />
is the fact that the USMC is used as an example<br />
in many of our school’s subjects, such as in the English<br />
classes and our tactical studies. Taking this into consideration,<br />
I’ve decided to use this opportunity to inform<br />
my fellow cadets about one of our most important allies<br />
– remember, if a conventional war was to break out in<br />
Norway, the Marines would most likely be the first ones<br />
to come to our aid. Also, with the implementation of the<br />
fireteam structure in the Norwegian Army (see ‘Fotlaget<br />
i Felt’. Published 2010) the USMC makes for an interesting<br />
case study in terms of the employment of fireteams<br />
in combat.<br />
The United States Marine Corps was established on 10<br />
November 1775, and was originally intended to keep<br />
the sailors aboard Navy ships from committing mutiny<br />
against the officers. The Marines were for that reason<br />
quartered between the sailors and the officers, thus separating<br />
the two. Since that day, the Marine Corps has<br />
evolved into something much more than a guard force<br />
aboard ships, and has participated in every war the<br />
United States has ever fought in, including World War<br />
I, the Second World War, Korea, Vietnam and most recently<br />
both the Iraq and Afghanistan War. The USMC
United States<br />
Marine Corps<br />
organization and structure<br />
Tekst<br />
Kadett Aleksander Granberg<br />
Based on questions that arose in relation to the<br />
publishing of Helje Borud’s article on the ‘Infantry<br />
Assault Rifle’ in the previous issue of <strong>Forposten</strong>, we<br />
have discovered that the general knowledge of the<br />
United States Marine Corps (USMC) as a military<br />
organization, and in that regard how it is structured,<br />
is somewhat inadequate among the cadets at the<br />
Academy. Also worth mentioning is the fact that Marines<br />
are used as examples in many of our school’s<br />
subjects, such as in the English classes and our tactical<br />
studies. Taking this into consideration, I’ve decided<br />
to use this opportunity to inform my fellow<br />
cadets about one of our most formidable allies. Also,<br />
with the implementation of the fireteam structure in<br />
the Norwegian Army (see ‘Fotlaget i Felt’. Published<br />
2010) the USMC makes for an interesting case study<br />
in terms of the employment of fireteams in combat.
Aktuelt<br />
Alle bilder er hentet fra www.marines.com<br />
20<br />
forposten
History<br />
The United States Marine Corps was established on 10<br />
November 1775, and was originally intended to keep<br />
the sailors aboard Navy ships from committing mutiny<br />
against their officers. For that reason, the Marines were<br />
quartered between the sailors and the officers, thus separating<br />
the two. Since that day, the Marine Corps has<br />
evolved into something much more than a guard force<br />
aboard ships, and has participated in every war the<br />
United States has ever fought in, including World War<br />
I, the Second World War, Korea, Vietnam and most recently<br />
both the Iraq and Afghanistan War. The USMC<br />
has its bases in the United States and on Okinawa, Japan<br />
(established after the Second World War). The strategic<br />
role of the USMC is that of being a world-wide, highreadiness<br />
Quick Reaction Force which is able to deploy<br />
a battalion strength fighting force to any corner of the<br />
world within days, with the ability to reinforce with up<br />
to a division within a week.<br />
The USMC is a branch of the United States Armed Forces<br />
just like the Royal Norwegian Air Force is a branch<br />
of our own armed forces. Also, the Marine Corps is subordinate<br />
to the United States Department of the Navy,<br />
alongside the US Navy. The US Navy and the USMC<br />
usually work closely together in carrying out their missions.<br />
The Marines are tasked with delivering combinedarms<br />
task forces known as Marine Air-Ground Task<br />
Forces, or MAGTF for short, with land, sea and air<br />
assets – in which the Marine Expeditionary Unit is the<br />
smallest deployable unit. There are also larger units in a<br />
MAGTF, respectively the Marine Expeditionary Brigade<br />
(MEB) and the Marine Expeditionary Force (MEF). The<br />
MAGTFs are known for their exceptionally high readiness<br />
as a world-wide QRF on standby 24/7/365. The US<br />
Navy supports the USMC with ships when necessary.<br />
The Marine Expeditionary Unit (MEU)<br />
The USMC has a total of seven MEUs within its organization.<br />
Each MEU deploys for sixteen month tours,<br />
in which the first nine months are stateside in the US,<br />
mainly focusing on training and the recruitment of new<br />
Marines. During the last six months the MEU is deployed<br />
aboard a ship that sails the World’s seven seas on<br />
constant alert. This is how the Marine Corps is able to<br />
have two of its seven MEUs deployed at any given time,<br />
while still being able to train and sufficiently recruit for<br />
the other five units that are stateside. The USMC aims<br />
to train every MEU as a ‘cohesive, flexible and powerful<br />
force’. Marines are deployed mainly by sea, but can also<br />
be deployed by air or land (i.e. Iraq 2003).<br />
Numbering at a total of 2,200 Marines, a Marine Expeditionary<br />
Unit is comprised of a Marine Infantry Battalion,<br />
an Aviation Squadron, a battalion-sized Combat<br />
Logistics Element and a Command Element. The Aviation<br />
Squadron includes both fixed-wing (planes) and rotary-wing<br />
(helicopters) aircraft. A MEU usually deploys<br />
off the back-end of an amphibious assault ship<br />
The Marine Expeditionary Brigade (MEB)<br />
Based on the same structural concept as a MEU, the<br />
MEB is a size up from battalion to regiment, numbering<br />
at 4,000 - 16,000 Marines total. The MEB also has<br />
its own aviation, logistics and command elements adequately<br />
matched to support the number of Marines in<br />
the unit. The USMC currently has three active MEBs.<br />
The Marine Expeditionary Force (MEF)<br />
You probably get the point by now... The MEFs are<br />
based on the same structural concept as the MEUs and<br />
the MEBs. A Marine Expeditionary Force includes an entire<br />
division of Marines, numbering at 46,000 – 90,000.<br />
Like the two smaller units, the MEFs also have their<br />
own aviation, logistics and command elements in direct<br />
support. The USMC currently has three active MEFs.<br />
Small Unit Tactics – The Fireteam<br />
At the heart of the organizational structure of the USMC<br />
lies the fireteam. The purpose of the fireteam structure<br />
is to give all Marine units increased flexibility and firepower<br />
in combat. While our old squad structure in the<br />
Army had a squad leader commanding a machine gun<br />
team and a rifleman team, a squad leader in the USMC<br />
commands three equal fireteams. A single fireteam comprises<br />
of a rifleman, an automatic rifleman, an assistant<br />
automatic rifleman and a fireteam leader. The automatic<br />
rifleman carries a Light Machine Gun, or LMG (i.e.<br />
Minimi), and the assistant automatic rifleman carries an<br />
assault rifle. A squad comprising of three fireteams and<br />
a fireteam leader numbers 13 total. The idea is that the<br />
rifleman in the fireteam has the role of marksman with a<br />
3x optical sight attached to his rifle. Though the assistant<br />
automatic rifleman carries an assault rifle (i.e. M4/M16),<br />
he is also trained to effectively employ the LMG should<br />
the automatic rifleman go down. Unlike a machine gun<br />
team in our old structure, the automatic rifleman in a<br />
fireteam is able to operate his weapon alone, though the<br />
idea of always having a buddy in combat remains a basic<br />
principle that all Marines learn to live by.<br />
The Future<br />
Hopefully this article has educated some of you on the<br />
structure of the USMC, and on how formidable a force<br />
it is with all its assets and capacities. I hope this knowledge<br />
can give you better prerequisites for understanding<br />
the organization when working with texts in our syllabus<br />
that revolve around Marines. Last, but not least,<br />
a subject of relevance for each of every one of us is the<br />
use of fireteams, as this is the future within the Army. I<br />
recommend we all take a look at wthe new field manual<br />
(FR 6-21, FOBID it!) and look at how fireteams are<br />
meant to be employed within the new organization of<br />
our squads. Currently, to my knowledge, the only unit in<br />
the Army that uses fireteams as they are described in the<br />
field manual is Krigsskolen Gjennomgående at Terningmoen,<br />
Elverum.<br />
forposten 21
Aktuelt<br />
KadettsamfunDet<br />
styret <strong>2012</strong><br />
Navn og stilling:<br />
Helje Borud, President Kad.Samf.<br />
Mental alder:<br />
42 på jobb, 18 på fritida<br />
(gammel nok til å drikke, ung nok til å komme unna<br />
med barnslige aktiviteter)<br />
Hvor kommer du ifra, og har det preget deg:<br />
Kommer fra ei lita bygd nidt i Buskerud, som heter<br />
Sigdal. Kjent for kjøkken og for å ha introdusert<br />
matpakka til det norske folk.<br />
Har preget meg i den grad at jeg veit opp og ned på ei<br />
motorsag, kan operere traktoren med snøfres og veit<br />
forskjell på kaffedoktor og te-knekt i lystige lag.<br />
Hvor er du om 10 år:<br />
Om 10 år klamrer jeg meg fast til en materiellutviklingsstillling<br />
på våpenskolen og kan aldri tenke meg<br />
å gå ut i en stilling som krever at jeg må begynne å<br />
bruke utlevert materiell igjen.<br />
Har du noen mål som styrerepresentant:<br />
Mine mål for perioden er å sørge for at kadettene får<br />
den atspredelsen de så sårt trenger i en hektisk og<br />
krevende hverdag. Bygge de opp gjennom uka, fysisk<br />
og psykisk, med ILKS og SPU i front, for deretter å<br />
bryte de ned i helga med arrangement og baråpning -<br />
repeter!<br />
Navn og stilling:<br />
Tom-Erik Holmen, Visepresident<br />
Mental alder:<br />
Stort sett 25 år...<br />
Hvor kommer du ifra og har det preget deg:<br />
”Kongsberg by blei bygd a’n Krestjan Kvart, sann”<br />
Hvor er du om 10 år:<br />
Det har jeg ikke noe godt svar på, sannsnynligvis et sted på østlandet...<br />
Har du satt deg noen mål som styrerepresentant:<br />
Jeg ønsker å bidra til at kadettsamfunnet blir styrt på en god måte samt<br />
støtte de forskjellige gruppesjefene med deres oppgaver slik at vi får<br />
enda bedre fester, debatter, turer og idrettslag også dette året.<br />
22<br />
forposten
Navn og stilling:<br />
Martine Klock, Sekretær<br />
Mental alder:<br />
Prøver å holde meg på 23, men kan variere mellom 15 - 55! Alt<br />
ettersom...<br />
Hvor kommer du ifra og har det preget deg:<br />
Jeg er født og oppvokst i vakre Ålesund, i et fullt møblert hjem<br />
med piano og varmevann i fontena. Møre og Romsdal er kanskje<br />
Norges vakreste fylke med høye fjell og dype fjorder, vakre<br />
soldager og kraftige orkaner.<br />
Det er klart dette har preget meg - jeg har mine<br />
meninger om kraftige motbakker og horisontalt regn.<br />
Hvor er du om 10 år:<br />
Kanskje i <strong>Forsvaret</strong> eller kanskje sivil Ikke vet jeg, og det er da<br />
enda godt!<br />
Har du satt deg noen mål som styrerepresentant:<br />
Mitt mål er å støtte Presidenten så godt som mulig og på denne måten legge til rette for at styret kan<br />
gjøre den beste jobben det kan. Vi har et arbeidsvillig styre, fult av initiativ og pågangsmot, dette<br />
skal vi bevare og videreutvikle slik at vi kan levere et best mulig resultat til kadettene!<br />
Navn og stilling:<br />
Guro Sogn, PR-sjef (Husk å like Kadettsamfundet på facebook!)<br />
Mental alder:<br />
Mest sannsynlig 3 år (hundeår altså)<br />
Hvor kommer du fra og har det preget deg:<br />
Jeg er født og oppvokst i hjerte av Vestfold nærmere bestemt i Lardal<br />
kommune. Hvor jeg fra tidlig alder har slåss med troll og huldre for å<br />
komme meg på skolen, jeg måtte gå mil etter mil for å komme meg til<br />
befolkning, og når jeg kom frem måtte jeg drepe maten med mine egne<br />
hender…….. En liten tilleggsopplysning er at jeg måtte spille på fotballaget<br />
til Tord Thoresen i Guettler, så selvfølgelig har oppveksten preget meg!<br />
Hvor er du om 10 år:<br />
Helst innerst i indre Troms, helst som troppsjef i skiløperkompaniet.<br />
Har du satt deg noen mål som styrerepresentant:<br />
Jeg skal tilse at kadetten får den informasjonen den trenger i tide, at<br />
informasjonen er av interessant art og at den blir publisert på en god<br />
måte. Jeg vil være kadettens informasjonskanal ved hjelp av facebook,<br />
hjemmesider, TV’er i Haakons, oppslagstavler, flyers og tilstedeværelse.<br />
Jeg vil være behjelpelig hvis noen av kadettene trenger hjelp til promotering av sin sak, hvor jeg er en<br />
kreativ sjel med mange gode ideer på lager.<br />
Jeg vil også som styrerepresentant tilstrebe og øke oppmøte av sivile/eksterne på våre arrangement. Dette<br />
vil skape gode forhold på tvers av både profesjon/yrke (sivile skoler) og våpengrener (internt i <strong>Forsvaret</strong>).<br />
forposten 23
Aktuelt<br />
Navn og stilling:<br />
Martin Borg, Sjef ILKS<br />
Mental alder:<br />
Antagelig som den faktiske alderen.<br />
Hvor kommer du ifra og har det preget deg:<br />
Ca. 202 grader SV for vår posisjon mot Oslo Øst. Litt nedenfor<br />
den lokale matbutikken Jacob’s. Hjemstedet har preget meg.<br />
Hvor er du om 10 år:<br />
Enten i <strong>Forsvaret</strong> en lur plass eller som prøvekanin i det sivile<br />
markedet, men uansett innen en idrettslig retning.<br />
Har du satt deg noen mål som styrerepresentant:<br />
Sørge for at kadettene til enhver tid har et bredt og variert aktivitetstilbud<br />
på skolen, samt at Krigsskolen går av med seieren i<br />
NAKA 2013.<br />
Navn og stilling:<br />
Oddbjørn Lerum, Sjef Löwelurken<br />
Mental alder:<br />
Kommer an på fottøy. Telemarkstøvler: 16 og dumdristig. Dansesko: 10 og<br />
utan ein bekymring. M-77: 25 og på sopptur.<br />
Hvor kommer du fra og har det preget deg:<br />
Beste vestland, på ein gard i ei fjellside i Sogndal, bygda med 2 rundkjøringer<br />
og rushtrafikk bestående av 1 traktor fulgt av inntil 4 bila. Der hovedoppslaget<br />
i avisa er «politiet hadde i dag kontroll». Prega JA 2 filer i same retning,<br />
einvegskjøyrde vegar og politibilar i gata er daglege stress mestrings arenaer.<br />
Hvor er du om 10 år:<br />
SJÆF for noko.<br />
Har du satt deg noen mål som styrerepresentant Gi kadettene turer med det<br />
sosiale og frilufta i fokus. Og sjølvsagt beholde dei tradisjonar som forrige<br />
sjef satte i gang.<br />
Navn og stilling:<br />
Øystein Helle Nordberg, økonomisjef<br />
Mental alder:<br />
Situasjonsbestemt.<br />
Hvor kommer du ifra og har det preget deg:<br />
Kjem frå Radøy, den grøne øya nord for Bergen, der eg har tilbragt store deler<br />
av oppveksten min med å grave hol i bakken.<br />
Hvor er du om 10 år:<br />
Cayman Islands<br />
Har du satt deg noen mål som styrerepresentant:<br />
Strukturert og sømløs forvaltning av kadettenes pengesekk.<br />
Ikkje sjå i sammenheng med svaret over.<br />
24<br />
forposten
Navn og stilling:<br />
Håkon Riiber Eikeland<br />
Sjef SPU<br />
Mental alder:<br />
19 år gammel russ med den dyreste russebussen<br />
sponset av Pappa. Fester hardt med<br />
mine rike venner, som i likhet med meg har<br />
de beste forutsetningene for å lykkes i livet<br />
ettersom vi kommer fra beste vestkant.<br />
Hvor kommer du ifra og har det preget deg:<br />
Bærum.Nei, det har ikke preget meg i stor<br />
grad.<br />
Hvor er du om 10 år:<br />
Vet ikke, det er det som er greit med å ha gode forutsetninger, siden uansett tidspunkt i livet vet<br />
man at man lykkes.<br />
Har du satt deg noen mål som styrerepresentant:<br />
Jeg har to hovedmål for min periode. Det ene målet handler om at jeg vil jobbe hardt for å legge<br />
til rette for at sikkerhetspolitikk kommer kadettene for øre og øye gjennom ulike medium. Det<br />
andre målet tar for seg den eksterne arena, jeg ønsker å etablere SPU og KS som en deltakende<br />
aktør innenfor sikkerhetspolitikk i Oslo og omegn.<br />
Navn og stilling:<br />
Kristoffer Erlien, Redaktør <strong>Forposten</strong><br />
Mental alder:<br />
Sesongavhengig<br />
Hvor kommer du fra og har det preget deg:<br />
Jeg er født og oppvokst i Bærum, kommunen som det er<br />
umulig å forlate uten et stempel for livet. Heldigvis.<br />
Hvor er du om 10 år:<br />
På Haglemoen med gode muligheter til forfremmelse som<br />
troppsass.<br />
Har du satt deg noen mål som styrerepresentant:<br />
Lage den beste militære skoleavisen i Norge.<br />
Navn og stilling:<br />
Tor-Espen Jolma, Formann Tom Erling Nilsens minnefond<br />
Mental alder:<br />
Leverer mental alder etter OFLETS prinsippet.<br />
Hvor kommer du fra og har det preget deg:<br />
Finnmark, nærmere bestemt Lakselv. Er blitt noe tilpasset kroppslig for å tåle<br />
vær og vind. Står støtt! Sånn er det for å si det sånn.<br />
Hvor er du om 10 år:<br />
Sjef Spes.Panser, Afrika.<br />
Har du satt deg noen mål som styrerepresentant:<br />
Ja, Treffe tiltak som ikke har blitt gjort tidligere. Send TEN til 2434 og støtt Tom Erling Nilsens<br />
minnefond med 100,- Kroner. Din støtte er viktig både for deg og dine medkadetter! :)<br />
forposten 25
meninger<br />
Foto / Torbjørn Kjosvold/ FMS<br />
26 forposten
McCoy i Mauken<br />
<strong>Forposten</strong> inviterer utvalgte ledere i Hæren til å skrive om ledelse. I dette nummeret starter vi<br />
med to profilerte offiserer. Første mann ut er sjef 2.Bn om veien fra McCoy i<br />
pensumlitteraturen på Kirgsskolen til tjeneste på Skjold.<br />
Tekst<br />
Oblt Håkon Warø/Sjef 2.Bn<br />
Oberst Bryan McCoys bok ”The Passion of Command<br />
– the Moral Imperative of Leadership” er en bok hvis<br />
utbredelse spesielt i Hæren kan sies å være omfattende.<br />
Jeg vet ikke hvor mange eksemplarer som er kjøpt inn,<br />
men det er mange. Boken brukes både på Hærens Befalsskole<br />
og på Krigsskolen, og den er inne på GIHs<br />
leseliste for profesjonell fordypning. Det siste jeg vet<br />
skjedde var at sjefen for Hærens Skole for Taktikk og<br />
Operasjoner (HSTO), Oberst Kolbjørnsen, sendte den<br />
ut til avdelingssjefer i Hæren som en ”teaser” for leselisten.<br />
Jeg er selv en stor fan av boken, og jeg vet at det<br />
er mange som finner den å være både inspirerende og<br />
lærerik. Boken ble sommeren 2011 delt ut til alt befal i<br />
2.Bn etter at vi første halvår hadde brukt tid på å utvikle<br />
bataljonens verdigrunnlag. Verdigrunnlaget inneholder<br />
flere lederskapsmessige elementer gjenkjennelig fra Mc-<br />
Coy. I tillegg til McCoy brukte vi verdigrunnlaget til<br />
<strong>Forsvaret</strong>, Hæren og Telemark bataljon, samt elementer<br />
fra det tyske Trüppenfürung fra 1933. Verdigrunnlaget<br />
har to prinsipielle in<strong>nr</strong>etninger. Det retter seg på det<br />
overordnede nivå mot de som leder. I tillegg er det laget<br />
et utvidet verdigrunnlag som retter seg mot de som blir<br />
ledet. I begge disse er arven etter McCoy svært synlig.<br />
Hva er det så med en bok på knappe 80 sider som vekker<br />
en slik begeistring og utbredelse Jeg velger å tro at<br />
det ikke bare er fordi den er kort og lettlest, men mest<br />
fordi den har et innhold som appellerer til det vi skal<br />
drive med og den kjernevirksomheten som vi til enhver<br />
tid strekker oss mot i utdanning, trening og øving.<br />
Som for McCoys bataljon så handler det for 2.Bn om<br />
å klargjøre innenfor gitte rammer en kampbataljon for<br />
strid, med alt hva det innebærer. I så måte er det umulig<br />
å ikke være enig med General(USMC) Tony Zinni om at<br />
McCoy har skrevet en ”superb primer on how to prepare<br />
an infantry battalion for battle”.<br />
Dette er en artikkel som ser litt på hvordan vi i 2.bn har<br />
brukt og bruker boken og på hvilke områder vi har hentet<br />
inspirasjon og innsikt fra McCoy, samt i hvilken grad<br />
den har noe effekt i det lederskapet som praktiseres.<br />
Det er kun hva jeg har observert og ene og alene mitt<br />
syn på saken. Det er ikke forskning. Kun noen observasjoner<br />
fra mitt ståsted. Innledningsvis får dere en kort<br />
introduksjon av 2.Bn, før jeg i del to løfter frem noen<br />
observasjoner knyttet til mennesker og verdier. I del tre<br />
diskuterer jeg litt rundt lederskap før jeg avslutningsvis<br />
konkluderer med mitt syn på om det er noe ”Passion of<br />
Command” i lederskapet i 2.Bn. Som dere vil se, så tror<br />
jeg det er nettopp det.<br />
2.bn ble etablert på Skjold i Målselv kommune i januar<br />
1955 etter å ha vært lokalisert i Trandum Leir på Østlandet<br />
fra 1953. Bataljonen var og er en infanteribataljon.<br />
Gjennom årene har bataljonen vært satt opp med<br />
mange forskjellige kjøretøyer. Helt uavhengig av hvilke<br />
kjøretøy som har vært i bataljonen har vi alltid fokusert<br />
på infanteritjeneste, bringe våpen i stilling og gi virkning<br />
i målet. 2.Bn har ord på seg for å være en robust og<br />
godt vintertrent infanteribataljon, med et anerkjent fotstridsfokus,<br />
og tilsvarende skarpskytingsferdigheter i<br />
alle forband opp til og med bataljon. Bataljonens motto<br />
”best på bakken eller best på fot” handler ikke om at<br />
vi er bedre enn noen andre, men at vi anerkjenner at vi<br />
hovedsakelig opererer med bærbare våpensystemer med<br />
betydelig ødeleggelsesevne, og at kjernevirksomheten er<br />
knyttet til avsittet strid.<br />
forposten<br />
27
meninger<br />
”I den historiske tenkningen ligger det en anerkjennelse<br />
av at vi ivaretar arven fra forgjengerne og passer<br />
på 2.bn for våre etterkommere.”<br />
2.Bn er ikke en bataljon lik en bataljon i United States<br />
Marine Corps. La det være sagt. Det vi derimot ser, er at<br />
vi har en sammenlignbar kultur med den som beskrives<br />
i boken. Vi bruker mange av de samme samlende teknikkene<br />
for å bygge avdelingssamhold, og vi har høy bevissthet<br />
om bataljonens historie. Vi sier ofte at ”vi må<br />
huske hvor vi har vært, for å vite hvor vi skal”. Vi bruker<br />
bataljonens fane aktivt i tjenesten som et samlende symbol,<br />
og vi bruker historien som en introduksjon til alle<br />
som kommer til 2.Bn, det være seg vernepliktige, grenaderer,<br />
befal eller sivilt ansatte. I den historiske tenkningen<br />
ligger det en anerkjennelse av at vi ivaretar arven<br />
fra forgjengerne og passer på 2.Bn for våre etterkommere.<br />
Det kan synes underlig å tenke slik, men det er<br />
etter min mening det vi alle gjør, uavhengig av om vi er<br />
i 2.Bn eller i en annen bataljon. Vi har noe til låns, som<br />
vi skal verne om å utvikle, som i sin tur skal arves av de<br />
som ennå ikke har møtt til tjeneste. I McCoys tenkning<br />
om lederskap står denne ivaretakelsen av forgjengernes<br />
innsats sentralt. Vi drar de historiske linjene tilbake til<br />
bataljonens innsats både ute og hjemme, og vekter ikke<br />
enkelte perioder som viktigere, selv om vi opplever det<br />
naturlig å løfte fram bataljonens bidrag i operasjoner i<br />
utlandet de siste 12 årene med særlig fokus på Kosovo<br />
og Afghanistan.<br />
Troppssjefene i 2.Bn bærer i seg mye av de samme<br />
kvalitetene som Fe<strong>nr</strong>ik A. C Lee. Troppssjefen som Mc-<br />
Coy beskriver som ”one of the toughest and most fit<br />
Marines in the battalion”. Jeg ser en svært positiv utvikling<br />
i hvordan troppssjefene trener og leder sine befal<br />
og mannskaper. Hvordan de vektlegger stridskondisjonering<br />
og hvordan de søker å bygge stein på stein i utviklingen<br />
av den enkelte. De gjør det neppe bare fordi de<br />
har lest en bok, men det er min bestemte overbevisning<br />
at de i boken ser en referanse til hvordan å gjøre det,<br />
samt at de får et språk og en historie å knytte innsatsen<br />
mot. I så måte tjener boken en god hensikt. Jeg opplever<br />
offiserene ut av Krigsskolen å være av meget god<br />
kvalitet, og ser et fokus på detaljer jeg ikke opplevde at<br />
vi hadde den gangen jeg selv ble uteksaminert. Jeg har<br />
tidligere uttalt at om jeg hadde fått valget, så hadde jeg<br />
valgt Krigsskolen av i dag, til fordel for den jeg selv gikk<br />
ut av i 1994. Jeg har stor sans for den vinkling Krigsskolen<br />
har på kombinasjonen av landmakt og lederskap,<br />
og jeg har stor tro på den kursing kadettene får på Hærens<br />
Våpenskole gjennom fagkursene før de møter ved<br />
avdeling. Om mannskapene skal bli dyktige må troppssjefen<br />
være dyktig. Min opplevelse er at troppssjefene i<br />
2.Bn er nettopp det. Svært dyktige. Vi fungerer ikke i<br />
strid fordi vi leser en bok, men vi skjønner bedre hva<br />
som skal til, og da tjener boken en hensikt.<br />
McCoy løfter fram sin sersjantmajor David C. Howell,<br />
”the heart and soul of the battalion”. En tilsvarende<br />
funksjon for oss blir fanejunkeren, en funksjon som<br />
fram til 1927 var i Hæren. Vi har hentet inspirasjon fra<br />
McCoy når vi i dag med velsignelse fra GIH har etablert<br />
vår egen fanejunker som en del av S-3 seksjonen i 2.Bn.<br />
Fanejunker kan sammenlignes med den engelske/amerikanske<br />
Regimental Sergeant Major. Fanejunkeren inngår<br />
i min kommandogruppe og rapporterer kun til meg som<br />
sjef i 2.bn. Hans viktigste oppgave er oppfølging av<br />
tjenesten, vokte min intensjon, og sørge for at vi jobber<br />
mot de målsettinger som er satt for 2.Bn i ”taktisk<br />
organisatoriske målsettinger” og ”mission essential task<br />
list”(METL). Fanejunkeren er ansvarlig i den horison-<br />
28 forposten
”Fanejunkeren er ansvarlig i den horisontale linjen,<br />
dvs. mot patruljeførere, lagførere, nk-tropper, og nestkommanderende<br />
i kompani og eskadron.”<br />
tale linjen, dvs. mot patruljeførere, lagførere, nk-tropper,<br />
og nestkommanderende i kompani og eskadron. Fanejunkerens<br />
hovedfokus er oppfølging av tjenesten mot<br />
faglige krav, disiplin, ressursutnyttelse og sikkerhet. Jeg<br />
ivaretar sammen med min nestkommanderende fortsatt<br />
ansvaret i den vertikale linjen mot avdelingssjefer, seksjonssjefer<br />
og troppssjefer. Fanejunkeren har stor makt<br />
og myndighet, men han har ingen formell kommandomyndighet.<br />
Etableringen av fanejunkeren er kanskje det<br />
aller tydeligste vi har gjort med referanse til McCoy. Jeg<br />
har stor tro på at vi trenger fagsterke befalingsmenn som<br />
evner å veilede like mye som og rettlede, som kjenner<br />
faget, og har erfaring og tyngde nok til å trykke på de<br />
rette knappene. Om vår fanejunker blir ”the heart and<br />
soul of 2.Bn” gjenstår å se, men det så langt tegner det<br />
svært bra.<br />
Fanejunker, høyeste underoffisersgrad i Norge<br />
i infanteri, ingeniørvåpen, flyvåpen og sanitet<br />
til 1927. Fanejunker var en hedersgrad, som<br />
ble tildelt etter 5 års tjeneste som kommandersersjant.<br />
Tilsvarende grad het i kavaleriet<br />
standardjunker, i artilleriet stykkjunker og i<br />
generalstaben stabsfanejunker.<br />
Så til lederskap. Er det noe ”passion” i lederskapet i<br />
2.Bn Til det kan jeg si både ja og nei. Det er en utpreget<br />
vilje til å lede, og svært mange bærer i seg lederegenskaper<br />
av svært godt merke. Men vi ser at de aller yngste<br />
tidvis strever med å komme seg ut av instruktørrollen og<br />
ikle seg lederrollen fullt og helt. Det kan det være mange<br />
grunner til. Kanskje handler det om modning og om å<br />
finne trygghet i lederrollen, og kanskje handler det om å<br />
bygge seg opp nok erfaring til å se hvordan ting best kan<br />
gjøres. Det jeg mener å ha dekning for er at de som har<br />
erfaring fra Afghanistan i større grad kjenner seg igjen i<br />
hva McCoy skriver, og i boken finner en historie de kan<br />
sammenligne med egne erfaringer. Kanskje er det slik at<br />
det McCoy skriver om krever et vist nivå og erfaring for<br />
at det skal gi mening og ikke bare bli en spennende historie.<br />
Når McCoy lister sine “Expectations of Combat<br />
Leaders” kan de virke overveldende på en som kun har<br />
sin erfaring fra skole og tjeneste her hjemme. Jeg mener<br />
likevel at det er av verdi å få presentert slike i en ramme,<br />
og uavhengig av bakgrunn, er det sentralt å forstå hvilke<br />
krav som settes i strid. For oss i 2.Bn som i all hovedsak<br />
er en avdeling med vernepliktige mannskaper, må det<br />
være et kontinuerlig fokus på basisferdigheter, eller som<br />
McCoy sier det ”the basics are easy to talk about but<br />
hard to maintain. They require vigilant, iron-willed leaders<br />
who maintain an unflinching standard day in and<br />
day out despite fatigue, boredom and complacency”.<br />
Her er vi ved kjernen i lederskapet. Ta for eksempel kanskje<br />
den viktigste og mest grunnleggende drillen vi har<br />
både på enkeltmanns – og avdelingsnivå, ”KTS - klar<br />
til strid”. Hvor grundige er vi Vår utførelse av drillen<br />
er avgjørende for stridsdyktigheten til enkeltmann og<br />
forposten<br />
29
meninger<br />
”Vi faller alltid tilbake på det vi har trent på hjemme.”<br />
avdeling. Slurver vi kan dette drastisk redusere vår evne<br />
til å løse oppdrag. Det er for sent å oppdage feil og mangler<br />
etter at man har krysset startlinjen. De med erfaring<br />
fra operasjoner i utlandet har et synlig og svært seriøst<br />
forhold til sine stridsforberedelser, og klarer slik jeg ser<br />
det i mange tilfeller å overføre disse til det unge befalet<br />
og mannskapene. Det vi også ser er at dette er en drill<br />
som fordrer betydelig involvering. Det holder ikke med<br />
”jeg ba mannskapene fikse det”. KTS må som alt annet<br />
ledes fra front, og det er her vi tidvis ser at instruktørrollen<br />
nyttes fordi det er en mindre krevende måte å lede på,<br />
men langt fra så effektivt. Ledelse fra front er krevende,<br />
og eksemplets makt i lederskapet det som fordrer mest<br />
av oss alle fordi det er effektivt og gir effekt. Vi må evne<br />
og gå foran. Det er legitimt å kreve av alt befal i 2.Bn<br />
at de skal lede fra front fordi det handler om å bygge en<br />
grunnkarakter av basisferdigheter som gir grunnlag for<br />
gjensidig tillit. Jeg er overbevist om at det ikke er noen<br />
motsetning i vår evne til å kontrollere detaljer (all those<br />
small things done well) og opprettholde en kollegial omgangstone<br />
slik vi i 2.Bn har som uttalt målsetting. Det<br />
er en grov misforståelse at det å sette krav kommer i<br />
konflikt med vår evne til å ta vare på våre folk. Det er<br />
nettopp gjennom å håndheve standarder at vi tar vare<br />
på folk og lærer våre vernepliktige mannskaper hva de<br />
må gjøre av forberedelser for å kunne operere sikkert<br />
og effektivt. Da er det i min verden slik at den beste lederutvikling<br />
nettopp er å bygge stein på stein i et tempo<br />
som er tilpasset situasjonen og den treningsstandarden<br />
avdelingen har. Det vil si det vi gjør i praksis, og ikke de<br />
fine ordene vi bruker.<br />
Uavhengig av hvilken grad eller posisjon vi har må vi<br />
alltid begynne med å sette krav til oss selv før vi krever<br />
av andre. Det kalles selvdisiplin og selvledelse. Det at vi<br />
har verdier er bra i seg selv. Klarer vi å leve etter dem er<br />
det enda bedre. Enda bedre blir det om de som ser oss<br />
oppfatter at vi lever ut verdiene i praktisk atferd. Her er<br />
vi ved kjernen. Vi må begynne med oss selv, og ta ansvar<br />
for at vi har vårt på stell før vi krever av andre. McCoy<br />
siterer Clausewitz. ”Habit hardens the body for great<br />
exertions, strengthens the heart in great peril, and fortifies<br />
the judgement against first impressions. Gode vaner<br />
og verdier i praksis reflekteres i vår evne til å ta inn over<br />
oss feltlivets påkjenninger, og de er synlige både om de<br />
er gode eller dårlige, og da ender vi opp på den tidløse<br />
forventningen om at vi som ledere evner å vinne ”the<br />
hearts and minds” av de vi leder, hvilket uomtvistelig<br />
krever ”passion”. McCoy omtaler en Marine ved navn<br />
Dusty Ladendorf(private first class) som i en AAR etter<br />
sin første kontakt på slagfeltet forteller; ”you come out<br />
of the back of the track and just do it like we trained.<br />
Execute your battle drills, take cover and fire, cover your<br />
buddy’s move, and move yourself when he covers you.<br />
Find the enemy, close in on him, and kill him”. For oss i<br />
2.Bn er dette selve basisferdighetene, og i bunn og grunn<br />
hva alt handler om. Vi mener vel å alltid ha hatt et slikt<br />
fokus, men det hjelper som sagt å ha noen historier å<br />
bruke som vi kan kjenne oss igjen i. Det er med andre<br />
ord ikke noe nytt som sådan, men et vitnesbyrd gjengitt<br />
av en som knapt et år etter gymnaset opplever at han<br />
fungerer i strid. I formingen av alle våre vernepliktige<br />
mannskaper er det en åpenbar sammenheng mellom vår<br />
evne til å gå foran, vise ved eksempel og bygge tillit. I<br />
historien om Dusty Ladendorf ser vi det samme som Jan<br />
Helge Dale og Rune Wenneberg med flere hevder er suksessfaktoren<br />
for norske styrkers innsats i Afghanistan. Vi<br />
faller alltid tilbake på det vi har trent på hjemme.<br />
Det er dristig å sammenligne seg med den lederidealisme<br />
som en ofte ser i Marinekorpset. McCoy uttaler selv at<br />
”being in command of Marines is the highest privilege<br />
there is. There isn’t anything that can come close to that<br />
kind of honor”. Jeg tenker at mange i 2.Bn bærer i seg en<br />
tilsvarende tilnærming til lederskap, og ærer oppgaven<br />
og ansvaret i lederskapet hver eneste dag. For min egen<br />
del kan jeg ikke tenke meg noe finere enn å få være sjef i<br />
2.Bn, og det er ikke bare noe jeg sier fordi det høres kult<br />
ut. Det er mye ”passion” i Mauken, men det er neppe<br />
bare fordi vi har lest en bra bok om militært lederskap.<br />
Mest er det fordi det er så mye bra folk her, befal og grenaderer,<br />
som står i valget sitt hver eneste dag, liker å lede<br />
fra front, og nyter opplevelsen av å se de aller yngste(les<br />
det unge befalet og mannskapene) vokse og mestre hver<br />
eneste dag. De yngste vokser ikke uten ledere med ”passion<br />
of command”, ledere som er villige til å gi av seg<br />
selv. Det er jeg sikker på. Takk for oppmerksomheten.<br />
30 forposten
Foto / Ole Sverre Haugli/ FMS<br />
forposten<br />
31
meninger<br />
Kan en god<br />
leder lede hva<br />
som helst<br />
Foto / Ukeavisen Ledelse<br />
Kan en god leder lede en hvilken som helst bedrift ”Et spørsmål om ambisjon, mente topplederen.<br />
Du må kjenne faget og bransjen for å være i front innen ditt forretningsområde. Gode<br />
ledere kan sikkert lede bedrifter i mange bransjer, men de vil aldri være i front på et felt uten<br />
inngående kunnskap om bransjen.” Denne uttalelsen kom fra en norsk leder av et stort internasjonalt<br />
selskap med en årlig omsetning på flere milliarder norske kroner. Det å være sakkyndig<br />
innen eget fagfelt, som forutsetning for god ledelse, gir mening i militært lederskap. Operativ<br />
ledelse av militære avdelinger er praksisnært, forskjellig fra alle andre organisasjoner og krever<br />
ledelse fra fronten.<br />
Tekst<br />
Oberst Arne Opperud<br />
I hær-operasjoner går vi for å vinne. Det er rett og slett<br />
livsfarlig å ikke være ledende i den aktuelle operasjonen.<br />
Den militære avdelingen må være ledende. Middelmådighet<br />
kan føre til unødig tap av liv og lemmer. En forutsetning<br />
for effektiv ledelse i strid er at ledere og de som<br />
blir ledet kjenner til kravene og forventningen i den<br />
militære profesjonen. Det starter med at lederen og den<br />
som blir ledet har felles bakgrunn. De er begge soldater.<br />
Soldaten og kunnskap om krigens anatomi er like viktig<br />
i den militære profesjon som legen og kroppen er for<br />
den medisinske profesjonen. Militær ledelse er ikke en<br />
profesjon i seg selv, men militær ledelse er praksisnært<br />
og en funksjon av det å være soldat og offiser.<br />
Som soldat og offiser vet jeg at soldatferdighetene, som<br />
jeg startet den militære karrieren med, også er de ferdighetene<br />
jeg må falle tilbake på i kampens hete. Bak<br />
soldatenes ferdigheter ligger det tusenvis av repetisjoner<br />
med drill, trening, øvelser og skarpe operative erfaringer.<br />
Men praksis er ikke nok. Refleksjon over egen praksis<br />
må til. Uten det blir vi ikke stand til å lese og forstå<br />
nye situasjoner. Evnen til mønstergjenkjenning, for å<br />
forstå stadige skiftende situasjoner, krever mye praksis.<br />
En kompanisjef (kompani er en avdeling på rundt 120<br />
soldater) trenger minst fem års praksis innen fagfeltet<br />
før hun er erfaringsmessig klar til å føre kommando<br />
over et kompani. I tillegg har kompanisjefen to-årig<br />
etatsutdanning (befalsskole), treårig Krigsskole og en<br />
rekke fagspesifikke kurs. I alle disse årene med teori og<br />
praksis skal offiserens lederegenskaper videreutvikles og<br />
soldatferdighetene vedlikeholdes. Troen på egne og kollegers<br />
soldatferdigheter hjelper en som leder til å være<br />
32 forposten
”Næringslivets definisjoner og vokabular må ikke<br />
erstatte militærfaglige ord og uttrykk.”<br />
tilbakeholdende med maktbruken i farens stund, når du<br />
fysisk kjenner trusselen både mot ditt eget liv og livet til<br />
de du leder.<br />
At soldatferdigheter er grunnleggende for enhver operativ<br />
militær leder er kanskje selvsagt, men like viktig er<br />
sakkyndighet i forståelse av oppdrag, oppgaver og kapasiteter.<br />
Militære operasjoner er forskjellig fra annen virksomhet.<br />
Kunnskap om kjernen i militært lederskap kan<br />
derfor ikke hentes utenfor profesjonen. <strong>Forsvaret</strong> må<br />
selv stå for utviklingen av militær ledelse og for trening<br />
i godt militært lederskap. Et selvstendig ansvar for utviklingen<br />
av det militære ledelsesfaget står ikke i motsetning<br />
til å følge med på utviklingen av ledelsesfaget<br />
innen akademia. Tvert om, må vi i <strong>Forsvaret</strong> følge med<br />
på både internasjonal militær forskning og nasjonal og<br />
internasjonal sivil forskning innen faget ledelse. Det sivile<br />
markedet oversvømmes av lederskapsteorier og litteratur<br />
om ledelse. I et slikt landskap, med ingen absolutter,<br />
gjelder det å holde fokus på profesjonens behov<br />
og krav til ledelse og godt lederskap. Det norske sivile<br />
samfunnet er i dyp fred. Næringslivet kriger riktig nok<br />
om markedsandeler og kostnadskutt. <strong>Forsvaret</strong> er også<br />
pålagt effektivisering og kostnadskutt, men næringslivets<br />
definisjoner og vokabular må ikke erstatte militærfaglige<br />
ord og uttrykk. I det daglige er det lettere å snakke<br />
om produksjon, effektivisering, kostnadskutt, mål og<br />
resultatstyring enn beredskap, taktiske prinsipper, kraftsamling<br />
og ubunden reserve. Det er ikke noe galt med<br />
økonomiske mål og resultater. Men den militære profesjonens<br />
krav til den operative lederen går bortenfor<br />
kunnskap om næringslivets begreper. Her gjelder det å<br />
stå fast på behovet for sakkyndighet i operativ militær<br />
ledelse. Offiserer er satt til å forvalte ett av statens to<br />
maktmonopol. En militær leder har til og med både rett<br />
og plikt til å ta liv i visse situasjoner. En organisasjon<br />
med så store krefter til død og fordervelse kan ikke overlates<br />
til en som ikke er sakkyndig. Den militære leder<br />
må ha inngående kjennskap til både krig, konflikt og de<br />
muligheter og begrensninger som ligger i militærmakten.<br />
Den militære lederen skal omsette politiske ambisjoner<br />
til praktiske militære handlinger på bakken, noe som er<br />
umulig uten militære ferdigheter og dyp kunnskap om<br />
krigens anatomi.<br />
En militær leder fører kommando og må lede fra fronten.<br />
Hun bærer et personlig ansvar for de beslutningene<br />
som tas. Det gjør også næringslivsledere. Men soldatene<br />
har sagt seg villig til å sette egen sikkerhet til side for<br />
oppdraget, sine kamerater og avdelingen. I mange situasjoner<br />
er de kjente samfunnsinstitusjonene satt ut av<br />
kraft. Det råder uorden og kaos. Her må ofte sjefen frem<br />
og vise vei. Den militære sjefen må ha god situasjonsbevissthet<br />
(oppfattelse av situasjonen, forståelse og prediksjon).<br />
Situasjonsbevissthet skapes best ved å være nært<br />
der oppdraget løses. Under kampene i Bagn i Valdres i<br />
1940, da kampene pågikk som hardest var det en av soldatene<br />
som ropte ”her skulle kapteinen ha vært!” Rett<br />
bak ildstillingen reiste kompanisjefen, kaptein Rieber-<br />
Mohn, seg opp og ropte ”kapteinen er med!” Han var<br />
alltid på rett sted til rett tid. Han var en voldsom kraft<br />
som holdt moralen oppe i avdelingen.<br />
Den militære sjefen må være fagmilitær. Soldatene, som<br />
i praksis løser oppdraget, forventer at sjefene har gjort<br />
nødvendige risikovurderinger og planlegging, og at de<br />
kan sin stridsledelse. Før i tiden ble striden ledet fra<br />
kommandoplasser godt bak frontlinjen. Soldatene var<br />
de som lå i fremste linje. I mange av dagens konflikter<br />
er dette nesten snudd opp ned. I fredsopprettende operasjoner<br />
går militære sjefer inn og ut av partenes og<br />
motstandernes kommandoplasser. De militære sjefene<br />
samtaler, legger press på og oppfordrer partene til fredelige<br />
løsninger. Den militære sjefen lyttes til og de involverte<br />
partene er vel vitende om hvilke krefter den<br />
militære sjefen representerer. En kan si at offiserer som<br />
fører kommando over større forband på sett og vis er et<br />
våpensystem. For at de militære sjefene skal virke som<br />
denne påvirkningskraften må de må lede fra front.<br />
Næringslivslederen mente at det ikke var mulig å være<br />
leder for en bedrift med ambisjon om å være ledende innen<br />
sitt felt uten at sjefen hadde inngående kunnskap om<br />
virksomheten og bransjen. Seier i militære operasjoner<br />
krever militære sjefer med soldatferdigheter, fagkunnskap<br />
og lederegenskaper. En selvfølge kanskje, men soldat-<br />
og offisersutdanning står alltid i fare for å miste sin<br />
sakkyndighet og anseelse i perioder der det sivile samfunnet<br />
er i dyp fred.<br />
forposten<br />
33
Still spørsmål<br />
Sjekk ut<br />
kommende<br />
happenings<br />
PÅ
LIK<br />
Hold deg<br />
oppdatert på<br />
siste nytt<br />
Få info<br />
om det<br />
meste
meninger<br />
Faksimilie / <strong>Forposten</strong> #2/#3 2011<br />
36 forposten
Av offiser som<br />
ikke kan skrive<br />
I forrige nummer av <strong>Forposten</strong> skrev sersjant Bingen og fe<strong>nr</strong>ik Goa Østhus et flammende innlegg<br />
om kadetters enfoldighet og trangsynthet. Selv om jeg ikke helt klarte å følge alle tankerekkene<br />
duoen fremsatte så er en ting tydelig, de unge lovende befalingsmennene har blitt kraftig<br />
provosert.<br />
Tekst<br />
Lt. Andreas Lubiana<br />
Dagens kadetter kritiseres i innlegget deres bl.a. for å<br />
være for dårlige sjakkspillere, drive med drill fremfor ledelse,<br />
ha en usunn gruppefølelse osv. Selv ble jeg beskyldt<br />
for å håne og undervurdere avdelingsbefalet, ryggraden<br />
i vårt kommende underoffiserskorps. Dette fordi jeg i<br />
en tidligere artikkel påpekte at en på Krigsskolen lærer<br />
om mer enn pipeføring og fyringsvakt. Flere forhold ved<br />
Bingen og Østhus sitt innlegg er interessante og verdt å<br />
kommentere.<br />
Først og fremst etterlyser de mer selvransakelse og debatt<br />
blant kadettene. Gjennom min forrige artikkel er<br />
det akkurat det jeg ønsker å oppnå. Jeg prøver å komme<br />
med et innspill om at vi ikke må glemme enkle militære<br />
ferdigheter som praktisk spregningskunnskap selv om vi<br />
lever i en stadig mer kompleks verden. Jeg opplever dessuten<br />
kadetter generelt som den kanskje mest selvransakende<br />
og debatterende gruppen som går i uniform i<br />
Norge i dag. Jeg stiller meg derfor sterkt undrende til<br />
befalingsmennenes voldsomme reaksjoner.<br />
Som nevnt innledningsvis gjør jeg et poeng av at kadettene<br />
lærer noe på Krigsskolen som avdelingsbefalet ikke<br />
på samme måte lærer i sine respektive avdelinger. Duoen<br />
Bingen/Østhus virker å oppfatte denne relativt uproblematiske<br />
påstanden som en krigserklæring mot alle<br />
befal som ikke går krigsskole. De virker å oppfatte min<br />
bemerkning som et uttrykk for at jeg mener at avdelingsbefal/underoffiserer<br />
er enfoldige og mindre begavet<br />
enn krigsskoleutdannede offiserer. Intet kunne vært fjernere<br />
fra sannheten! Innføring av spesialistbefalskorpset<br />
er svært viktig nettopp fordi vi da i større grad vil kunne<br />
beholde ressurssterke og ærekjære befal med inngående<br />
og uvurderlig detaljkunnskap om bl.a. pipeføring, fyringsvakt,<br />
ulike stridsdriller, spregningskunnskap, ulike<br />
kampkjøretøyer osv. Om Bingen/Østhus opplever disse<br />
og andre spesialferdigheter som mindre viktige enn den<br />
mer generelle utdanningen en får på Krigsskolen så får<br />
det stå for deres regning. Jeg mener i alle fall at ethvert<br />
komplekst militært system trenger to typer befalingsmenn.<br />
En type ledere med inngående detaljkunnskap om<br />
det fagspesifikke (spesialistbefal) og en type ledere med<br />
mer generelle kunnskaper og ferdigheter (generalistene/<br />
offiserene). Å poengtere at det finnes en ulikhet er ikke<br />
det samme som å rangere den ene gruppen foran den<br />
andre.<br />
Som offiser er jeg opptatt av detaljene i yrket vårt, og jeg<br />
håper det gleder Bingen/Østhus at jeg daglig følger deres<br />
oppfordring om å diskutere forhold på stridsteknisk<br />
nivå med mine medbefal. I Hæren trenger vi gode håndverkere<br />
og vi trenger gode taktikere/ledere. Vi trenger<br />
gode spesialistbefal og vi trenger gode offiserer. Vi har<br />
alle vår plass i dette systemet. Jeg trives i min. Jeg håper<br />
inderlig at Bingen/Østhus trives og blir i sin. Er det en<br />
ting den norske hær trenger så er det stolte og uredde<br />
spesialistbefal som Bingen og Østhus. Befal som ikke<br />
viker av veien for å kaste seg inn i offentlig debatt om de<br />
føler seg angrepet Les og Lancier misforstått. ble danset Mer av til langt det. på natt!<br />
forposten<br />
37
meninger<br />
min tid<br />
Tenk deg en tilværelse uten tid. Hvordan skulle folk ha visst når de skulle på jobb Eller når trikken<br />
gikk Det er ganske komisk å tenke seg en fyr som står og venter på trikken og det eneste han<br />
kan gjøre er å vente. Han vet ikke når trikken kommer og egentlig så vet ikke trikken det heller.<br />
For han som kjører trikken, han kan jo kanskje tro at det er helg. Han har tatt fri han, ikke fordi<br />
han har fått tid til det men fordi han ikke vet bedre. Gud bedre! En verden uten tid høres ut som<br />
en tålmodighetsprøve uten like. Men hvem sliter vel med tålmodighet når ingen vet hva de skal<br />
stresse for Ingen vits å spekulere videre på dette fiktive og helt useriøse eksempelet. Men hvor<br />
useriøst er faktoren tid på Krigsskolen<br />
Tekst Kadett Kristoffer Alviniussen<br />
”PIP! PIP! PIP!” det er vekkeklokken som hamrer inn i<br />
hjernebarken og minner deg om tiden. ”NEEI! Jeg har<br />
forsovet meg! KRISE!”. Det er i disse stundene folk<br />
kaster seg inn i klærne, stormer ut døra, inn i bilen,<br />
kjører 10 km/t for fort, får svetteperler i panna og tenker<br />
”helvete, helvete, helvete”. Der kommer du slukøret<br />
bortover og sjefen din står med notatblokka, og ja, du<br />
er notert ned. Du er en av dem, du er han som ikke klarte<br />
å forholde seg til tiden. Det trenger ikke å ha vært<br />
lange tiden, men det var lang nok tid til at du ble en av<br />
dem. Rundt deg står noen rister på hodet, andre gliser<br />
mens du hører svakt til venstre ”Er det mulig” Ja, du er<br />
omringet av Tidens trofaste tjenere og de legger ikke en<br />
finger i mellom hvis du glemmer loven, loven om tiden.<br />
Tidens tjenere er ikke fast ansatte, men mer som et slags<br />
hurtigvirkende vikarbyrå. Men er Tidens lov rettferdig<br />
Kanskje ikke. Hva skjer hvis vi snur på flisa og ser litt<br />
fremover den samme dagen<br />
Du sitter å klør i fingrene ved pulten din og du har bilnøkkelen<br />
allerede klar i høyre hånda. Klokka har passert<br />
15:25 og har nå begynt å krype mot 15:30. Du vet at du<br />
bruker 3 minutter bort til bilen, 4 minutter ned til hovedveien<br />
hvis ikke noen står å lager kø i vakta, 13 minutter<br />
til kjæresten din sin arbeidsplass hvis det ikke allerede<br />
nå har begynt å hope seg opp en ny kø på veien og du vet<br />
at kl 15:45 står hun/han og venter på deg. Minuttviseren<br />
på klokka har slukt en ecstasy pille og spinner fremover<br />
mens foreleseren i front har fått munndiaré og koser seg<br />
med det. Hvor realistisk er det da at Tidens tjenere reiser<br />
seg opp og sier ”Ja, da brukte du 3 minutter for mye<br />
da gitt. Typisk! Det er boka det! Andre gangen denne<br />
uka, nei og nei”. Det hadde vært morsomt, men det er<br />
veldig usannsynlig. Men hvorfor er disse minuttene mindre<br />
viktigere enn de minuttene som var 500 minutter<br />
tidligere Skal det vært greit at utover dagen så blir tid<br />
mindre viktig Nei, selvfølgelig er det ikke sånn. Da blir<br />
det veldig vanskelig å forholde seg til tid.<br />
Men hva mener jeg Mener jeg at tid er bortkastet<br />
Burde det ha vært total anarki på hva som angår tid<br />
Nei, jeg tror jobben og generelt livet ville blitt mye<br />
vanskeligere da. Men jeg tror vi må ha en tanke rundt<br />
bruken av tid. Kanskje jeg skal sette på 2 vekkerklokker<br />
sånn at jeg ikke forsover meg neste gang. Kanskje jeg<br />
skal sende informasjon om dykkerklubben på mail istedenfor<br />
å reise meg opp kl 15:25 og si ”Bli sittende! Har<br />
bare noen korte ord om dykkerklubben jeg vil si”. Eller<br />
kanskje jeg skal planlegge timen jeg skal holde innenfor<br />
det tidsaspektet jeg har fått neste gang. Alle må huske at<br />
min tid også er noen andres tid! Takk for det!<br />
38 forposten
”Tidens tjenere er ikke fast ansatte, men mer som et<br />
slags hurtigvirkende vikarbyrå”<br />
Foto Kadett Aleksander Granberg<br />
forposten<br />
39
meninger<br />
Refleksjoner<br />
fra hemsen<br />
Etter seks år i avdeling er jeg tilbake på Krigsskolen på det som kalles Hærens Etterutdannings<br />
Modul (HEMS). Ideen er at offiserer med to-årig Krigsskole I, kan få utstedt en bachelor<br />
ved å følge undervisningen i fjerde semester, i tillegg til å skrive en bacheloroppgave. Dette er<br />
noen tanker om endringer på Krigsskolen siden jeg var her sist, men også hva slags utdanningsmuligheter<br />
jeg opplever at vi har i ”militær ramme”, altså ikke via voksenopplæring tilsv.<br />
Tekst<br />
Kaptein Rasmus Solås<br />
Det oppleves i dag som man har gjort grep som gjør det<br />
vanskelig for offiserer å få den utdanningen man skal<br />
ha (behøver) i løpet av og i riktig tid i karrieren, da vi<br />
gjorde endringer som gjorde Krigsskolen(e) til en militær<br />
høgskole. Disse tankene er en aksept for at utdanning<br />
på bachelor og masternivå er kommet for å bli, og<br />
ikke i diskusjonen om akademisk tilnærming versus en<br />
soldat tilnærming til offisersutdanningen, som er en helt<br />
annen diskusjon. For å få studert på best mulig måte,<br />
samt fordype meg i fag som jeg føler er relevant for meg<br />
og min profesjon, søkte jeg opptak på denne muligheten<br />
til å følge fjerde semester på KS. Når jeg nå er tilbake opplever<br />
jeg en hverdag som i mye større grad er overlatt<br />
til ansvar for egen læring. Det gis tid til egenstudier, og<br />
det er mindre undervisning i regi av skolen enn det jeg<br />
opplevde sist.<br />
Dette er en forbedring fra sist jeg var på Krigsskolen.<br />
Det er tid til å lese og forberede seg til undervisningen<br />
i større grad. Dagens metode gir deg mulighet til å gå i<br />
dybden i pensum på en annen måte. Samtidig skal man<br />
være noe forsiktig med å la pendelen svinge for langt i<br />
denne retningen, noe jeg innimellom opplever at den gjør.<br />
Slik at man i søken etter å harmonisere seg med høgskoleloven,<br />
samt søken til å fristille tid til kadettens egen<br />
lesing og refleksjon, glemmer litt av styrken Krigsskolen<br />
har og har hatt. Styrken har vært forhold som en mindre<br />
gruppe kadetter, der man faktisk har mulighet til å gi undervisning<br />
og oppnå en dialog mellom lærer og kadett,<br />
som andre skoler bare kan drømme om. Jeg mistenker<br />
at i enkelte kretser, oppfatter denne skolemåten som om<br />
man ”leier” kadetten gjennom skolen. Eller at man ”legger”<br />
kunnskapen i fanget på kadetten. Jeg velger heller å<br />
40 forposten
”Jeg velger heller å kalle det tett oppfølging mot uteksaminering<br />
til et yrke som krever mer av offiserene enn<br />
noen gang tidligere. ”<br />
kalle det tett oppfølging mot uteksaminering til et yrke<br />
som krever mer av offiserene enn noen gang tidligere.<br />
Når Krigsskolen nå går igjennom en prosess på hvordan<br />
utdanningen skal være fremover, håper jeg at man legger<br />
vekt på utrykket ”tett oppfølging” kontra en oppfatning<br />
av at man leier kadetten gjennom hverdagen. Samtidig<br />
som man ikke glemmer ideen og begrepet ”profesjonsutdanning”<br />
midt i telling av studiepoeng og tildelt studietid.<br />
Det har vært noen variasjoner i krigsskoleutdanningen<br />
opp igjennom årene. For ikke mange år tilbake gikk man<br />
to-årig KS I, for deretter en mulighet til å gå ytterligere<br />
to år på KS II. Sistnevnte etter en del år i avdeling. En<br />
utdanningsrekke som fremdeles mange den dag i dag<br />
snakker svært varmt om. KS II ble lagt ned med siste kull<br />
uteksaminert i 2005 og KS I gjort om til KS Bachelor. Vel<br />
og bra, og en riktig endring i en ny tid, men jeg savner en<br />
god utdanningsrekke som fanger opp behovet for påfyll<br />
underveis i karrieren.<br />
Fordi, når jeg nå er på stødig kurs mot en bachelor i<br />
militære studier, begynner man også å tenke litt på neste<br />
utdanningssteg. Litt av hensikten med omleggingen,<br />
slik jeg forsto det, var å harmonisere med sivil utdanning<br />
og legge seg inn under høgskoleloven. Jeg kan ikke<br />
være mer enig i Gen.maj(p) Tor A. Sandli og tidligere<br />
sjef Stabsskolen sitt leserinnlegg i <strong>Forsvaret</strong>s Forum <strong>nr</strong><br />
3/12 som omhandler problematikken rundt bachelor og<br />
masterutdanningen slik den er i dag. For hvis jeg skal<br />
følge progresjonen i karrieren så vil jeg antakeligvis være<br />
rundt 40 år når jeg evt begynner på stabsskolen. Med<br />
meg selv som eksempel vil det være ca 15 års mellomrom<br />
fra jeg gikk ut av KS I (2006) til jeg begynner på<br />
stabsskolen. Dette er gitt at jeg starter på stabsskolen i<br />
en alder rundt 40 år. Det samme ift å ta en militær master.<br />
Det fordrer naturlig nok at jeg i det hele tatt blir tatt<br />
opp som elev, da det er stor konkurranse på få plasser.<br />
Skal jeg kun velge utdanning i regi av KS/FSTS for å ta<br />
master i <strong>Forsvaret</strong>, så har jeg master i en alder rundt<br />
40 år. Mens det sivile system som vi i utgangspunktet<br />
skulle harmonisere med, taes master gjerne i løpet av<br />
en 5-6 år på universitetene. Sivile studenter vil da være<br />
rundt 25-30 år når man har mastergraden ferdig. Altså<br />
10 kanskje 15 år før oss i <strong>Forsvaret</strong>! Jo da, man kan ta<br />
utdanning ved hjelp av <strong>Forsvaret</strong> og FOKUS etter eget<br />
initiativ. Men, skal man være yrkesoffiser, bør det legges<br />
til rette muligheter for å få utdanning i regi av <strong>Forsvaret</strong><br />
uten at man må vente i årevis på videre utdanning. Eller<br />
studere ved siden av full jobb, inne blant internasjonal<br />
tjeneste og beordringer.<br />
Jeg deler tankene til Gen.maj(p) Tor A. Sandli sitt leserinnlegg<br />
i <strong>Forsvaret</strong>s Forum. Det er nok verdt å ta opp<br />
igjen tanken om GBU som sammen med to-årig KS<br />
gir Bachelor. Etter en andel år i jobb gis mulighet til å<br />
konkurrere seg inn på en ny to-årig KS som ville gi en<br />
master. Da i en alder som gjør utdanningen relevant og<br />
på riktig tidspunkt i karrieren. Dette ville også lukke<br />
gapet i antall år mellom utdanningsmulighetene. I tillegg<br />
til å gi offiserer mulighet for ytterligere utdanning,<br />
som gjør oss bedre i stand til å gjøre jobben, etter hvert<br />
som man baner seg gjennom karrieren. Dessverre er<br />
vel en slik løsning i alt for stor konkurranse med andre<br />
etablerte utdanningsinstitusjoner, og vil(le) sikkert møte<br />
tung motstand. Men føler at ideen er god og bør diskuteres<br />
på ny.<br />
Avslutningsvis vil jeg oppsummere tiden så langt som<br />
meget givende. Fjerde semester holder høyt nivå og<br />
kunnskapen jeg tilegner meg er relevant for utøvelsen<br />
av mitt yrke. Jeg håper ordningen varer også noen år<br />
frem i tid. Håper også at man ikke gir glipp på den muligheten<br />
KS har på å gi tett oppfølging i løpet av tiden<br />
på skolen. Jeg tror også tiden er moden for å se på utdanningsmulighetene<br />
vi har i <strong>Forsvaret</strong> nå når bachelor<br />
og masterutdanning er kommet for fullt. Vi burde se på<br />
behovet og mulighetene for at en større andel offiserer<br />
på et tidligere tidspunkt, kan tilegne seg kunnskap som<br />
behøves i landskapet Hæren opererer i i dag.<br />
forposten<br />
41
Naka <strong>2012</strong><br />
NAKA ble en reprise av fjoråret - total overkjøring.<br />
<strong>Forposten</strong> gir deg bildene.<br />
Foto: Yves Birkeli / Kristoffer Erlien / Helje<br />
Borud
meninger<br />
Åpent brev til<br />
Krigsskolens ledelse i<br />
anledning<br />
strategiprosessen<br />
48 forposten
Strategiprosessen som har foregått ved Krigsskolen vil gi omveltninger for hele skolen, inkludert<br />
omorganisering av kullenes staber. Dette brevet skrives i den forbindelse, og med en begrenset<br />
detaljkunnskap.<br />
Informasjonen kull Poulsson har fått i skrivende stund<br />
er at Kadettavdelingen skal legges ned. Det innebærer<br />
at vår kullstab, tellende tre mann, kullforstander og to<br />
kullveiledere, blir splittet. En av årsakene til dette skal<br />
være, slik undertegnede forstår det, at det skal bli et<br />
skarpere skille mellom den administrative driften av<br />
kullene, og veiledningen. Dette mener jeg er ubetinget<br />
positivt. Det er liten tvil om at kullveilederne har måttet<br />
bruke forholdsmessig mye tid på administrasjon, som da<br />
stjeler av ”hands-on”-tiden med kadettene, og med dette<br />
også begrenser muligheten til den tette oppfølgingen alle<br />
ønsker. Den nye strukturen skal gi en administrativ stab<br />
med forstander og NK, mens den siste veilederen i dagens<br />
trekløver vil organiseres under en annen seksjon<br />
bestående av instruktører og veiledere.<br />
Det er om dette tema jeg har mitt anliggende. Intensjonen<br />
med den gamle ordningen, slik jeg har forstått den, var<br />
at kullet skulle ha to veiledere hvis hovedoppgave skulle<br />
være å gi tett oppfølging til kadettene i sitt kull. Det vil<br />
da si veiledere som over tid kommer tett innpå kadettene,<br />
og ikke bare har kjennskap til, men kjenner dem.<br />
Oppfølgingen blir da ikke bare på et teknisk plan, men<br />
veilederne blir inkludert i hele utviklingsprosessen, også<br />
den personlige modningen.<br />
Med den nye ordningen skal, slik jeg forstår det, to av<br />
tre i kullstaben videreføres direkte, mens den tredje blir<br />
trukket ut av kullet. Ut fra hva jeg har fått vite har det<br />
blitt diskutert i strategiprosessen å fjerne ordningen med<br />
faste veiledere som følger et spesifikt kull gjennom tre<br />
år, men heller bruke et større antall veiledere som går<br />
på rundgang. Denne praksisen er vi allerede vant med<br />
fra for eksempel øvelser, der man bare unntaksvis vil ha<br />
samme veileder på to øvelser. På øvelser er dette en fornuftig<br />
løsning, fordi variasjon i instruktører vil gi oppfølging<br />
med forskjellig innfallsvinkel. I skolehverdagen<br />
er jeg derimot skeptisk til en slik løsning. Jeg vet at et<br />
argument for å ikke lenger ha øremerkede kullveiledere<br />
i det nye systemet er nettopp at variasjon i veiledere skal<br />
gi nye innfallsvinkler, og dermed bedre oppfølging. Dette<br />
er jeg ikke enig i er mest formålstjenlig. Målet jeg har<br />
for øyet er annerledes i skolehverdagen enn når jeg har<br />
en føringsrolle. Eller mer riktig sagt, et annet delmål av<br />
samme totalpakke. På skolen skjer utviklingen mer på<br />
personlig plan, enn teknisk utførelse og stridsledelse.<br />
Gjennom å ha hatt dedikerte kullveiledere har jeg i snart<br />
to år hatt de samme veilederne, som nå kjenner meg, har<br />
sett min modningsprosess, og har gått stegene sammen<br />
med meg. Det vil da også si at den personlige oppfølgingen<br />
jeg mottar ikke begynner med på null hver gang,<br />
men kan derimot begynne der vi slapp forrige gang. Ved<br />
å ha en pool av veiledere der kadettene hele tiden har<br />
nye ansikter å forholde seg til vil dette logisk nok gjøre<br />
at veileder ikke har den samme kjennskapen til kadetten<br />
han/hun skal veilede. Vi vil da få veiledere mer i retning<br />
av ”tekniske” instruktører enn personlige mentorer.<br />
Veiledning på et mer personlig plan handler mye om tillit,<br />
dette tar tid å utvikle.<br />
Jeg ønsker med dette å komme med et uanmeldt innspill<br />
til Krigsskolens strategiprosess. Når den nye ordningen<br />
trer i kraft fra høsten håper jeg det blir dedikert veiledere<br />
til de respektive kull, slik ordningen er i dag. Hvis den<br />
nye organiseringen fører til en kulledelse som tar seg av<br />
administrasjon vil dette kunne frigjøre veilederne til å<br />
gi den tette, personlige oppfølgingen som i hvert fall jeg<br />
etterspør, og som var tiltenkt veiledernes rolle i skrivende<br />
stund. Da vil vi få det beste fra to verdener: Bedre<br />
administrasjon og tettere oppfølging.<br />
Det må også nevnes i samme åndedrag at ikke alle kadetter<br />
kjenner sin dedikerte veiledere godt i dag, og vice<br />
versa. Med antallet veiledere fordelt på antall kadetter,<br />
og med tiden som i dag forsvinner til administrasjon, er<br />
det en logisk konsekvens at ikke alle vil ha et tett forhold<br />
til sin veileder. En stor del av ansvaret for dette ligger<br />
på den enkelte kadett som ikke oppsøker sin veileder.<br />
Denne kadetten vil også finnes ved morgendagens krigsskole.<br />
Sannsynligheten for at denne kadetten vil oppsøke<br />
den ”daglige” veiledningen hvis han ikke har en dedikert<br />
veileder å forholde seg til tror jeg blir desto mindre. Terskelen<br />
for å banke på én dør er for noen kadetter høy,<br />
hvor høy blir den ikke da hvis han må velge mellom 5<br />
forskjellige<br />
Avslutningsvis ønsker jeg å stille spørsmålet til skolens<br />
ledelse som jeg har lurt på siden dette ble kjent: Hvorfor<br />
har ikke skolen spurt kadettene om deres mening i denne<br />
saken Er det ikke interessant å få høre kadettenes mening<br />
i en slik sak, som har så direkte påvirkning på vår<br />
daglige skolesituasjon. Vi skal tross alt være mottakerne<br />
av veiledningen.<br />
Med hilsen,<br />
Vebjørn Borkamo<br />
Kadett<br />
Kull Poulsson<br />
forposten<br />
49
ETTER endt tjeneste<br />
50<br />
forposten
Om salat<br />
Båndstriper og utmerkelser, hva er egentlig det Og hvorfor har vi disse båndstripene og medaljene<br />
vi aldri klarer å montere riktig Jo, det skal jeg med denne artikkelen prøve å gi deg en liten<br />
formening om. I tillegg vil jeg gi noen eksempler på båndstriper og medaljer du ser på skolen i<br />
hverdagen, men kanskje ikke helt vet hva er for noe.<br />
Tekst<br />
Kadett Øyvind Melhus / Tradisjonsbærer<br />
I dag er det <strong>Forsvaret</strong>s dekorasjonsråd, Forsvarssjefens<br />
stridsdekorasjonsråd og Krigsdekorasjonsrådet som behandler<br />
alle spørsmål omkring dekorering av militært<br />
personell med ordener, medaljer og andre heraldiske<br />
spørsmål. Her sitter sjefen for <strong>Forsvaret</strong>s Veteranadministrasjon<br />
sammen med representanter fra de tre forsvarsgrenene<br />
samt Heimevernet og diskuterer hva du skal få<br />
bære på uniformen og til hvilken anledning. Men fra<br />
tidligere tider var dette en litt annen sak.<br />
Noen av de første utmerkelsene og dekorasjonene som<br />
ble innført i kongeriket Norge fikk vi fra svenskene.<br />
Kong Oscar II av Sverige var en medaljeglad kar som<br />
fikk innført blant annet Storkorset av St. Olavs Ordenen<br />
(1882), Den Norske Løves Orden(1904) Landbruksmedaljen<br />
(1877) og Håndverk- og industrimedaljen(!)<br />
Disse fungerte som et belønningssystem i et samfunn i<br />
stor utvikling og hvor rang betydde svært mye for om<br />
du kom deg opp og fram!<br />
Neste runde med medaljedryss fikk vi under andre<br />
verdenskrig. Her så man nytteverdien av å belønne de<br />
som gjorde en innsats for landet. I tillegg kommenterte<br />
blant annet Max Manus hvor stor innflytelse og innpass<br />
utmerkelsene hans ga ham på hans reiser utenlands både<br />
i Austerled og i Vesterled.<br />
I de ti siste år har vi hatt den siste runden med medaljedryss.<br />
Politikere og media har igjen sett at de som er ute<br />
og kjemper på vegne av landets styre fortjener å bli satt<br />
pris på! Siste nytt på denne fronten er at regjeringen bevilger<br />
15 millioner til å finne helter fra andre verdenskrig<br />
som fortsatt ikke har mottatt den heder de fortjener. I<br />
tillegg har vi under General Diesen hatt en reform med<br />
tanke på hvilken ”bling bling” vi skal henge på brystkassa.<br />
Ref. skarpskyttermedaljer, marsjmerker, svømmeknappen<br />
og andre mer eller mindre viktige utmerkelser.<br />
Her bestemte den tidligere forsvarssjefen på slutten av<br />
sin tørn ved roret at disse skulle samles opp i to enklere<br />
båndstriper.<br />
Feltsport og skyting.<br />
(Fra 1. Januar 2008 er det kun befalselever og vernepliktige<br />
inne til førstegangstjeneste som kan bære ferdighetsmerker)<br />
På Linderud finner vi flere som har forskjellige utmerkelser<br />
og dekorasjoner som ikke er blant ”standardrekka”<br />
som mange er innehavere av. Disse litt sjeldnere utmerkelsene<br />
og båndstripene er ofte fra operasjoner av<br />
kortere varighet eller hedersutmerkelser fra våre allierte.<br />
Det er ikke mulig å gå gjennom alle disse i denne artikkelen,<br />
men noen av de mer høythengede eller vanlige<br />
utenfor ”standardrekka” er disse:<br />
forposten 51
ETTER endt tjeneste<br />
<strong>Forsvaret</strong>s<br />
medalje for<br />
sårede i strid<br />
<strong>Forsvaret</strong>s<br />
innsatsmedalje m/<br />
rosett<br />
Afghanistan<br />
Fredsprismedaljen<br />
1988<br />
FN - medalje<br />
UNIFIL<br />
Sør - Libanoon<br />
Operasjonsmedalje<br />
Bosnia - Hercegovina<br />
I tillegg til medaljer og båndstriper prydes ofte disse med<br />
romertall, stjerner, rosetter, sverd og lignende. Blant de som<br />
henger høyest er Krigsskorset med sverd og St. Olavsmedaljen<br />
med ekegren, men også rosetter er høyt aktet. Vist over på<br />
<strong>Forsvaret</strong>s innsatsmedalje for soldater som har deltatt i spesielle<br />
og farefulle operasjoner og kamphandlinger i utlandet.<br />
Men det som er vanligere å se i gangene på akademiet er<br />
romertall og stjerner. Disse viser henholdsvis hvor mange<br />
kontingenter personen har hatt i internasjonal tjeneste og<br />
hvor lenge personen har tjenestegjort i <strong>Forsvaret</strong>.<br />
Fem kontingenter i<br />
Afghanistan, hver<br />
på over 90 dagers<br />
varighet<br />
Maksimalt tre stjerner<br />
. En for hvert fjerde års<br />
tjeneste, en for seks måneder<br />
i FN - tjeneste<br />
52<br />
forposten
Operasjonsmedalje<br />
MINURCAT<br />
Tsjad<br />
FN - medalje<br />
MINURCAT<br />
Tsjad<br />
Non - article 5<br />
KFOR<br />
Kosovo<br />
Operasjonsmedlaje<br />
Op. Ocean Shield<br />
Somalia<br />
Operasjonsmedlaje<br />
Op. Ocean Shield<br />
Somalia<br />
Ordener og medaljer skal rangeres etter følgende grupper på uniform.<br />
Gruppe I: Dekorasjoner rangert av H.M. Kongen på den offisielle listen.<br />
Gruppe II: Dekor. tildelt av utenlandske statsoverhoder<br />
Gruppe III: Dekorasjoner tildelt av De Forente Nasjoner, NATO, EU, tilsv<br />
Gruppe IV: Andre norske dekorasjoner<br />
Gruppe V: Andre utenlandske dekorasjoner<br />
Gruppe VI: Militære ferdighetsmerker<br />
Gruppe VII: Sivile ferdighetsmerker<br />
Dekorasjoner i gruppe I rangerer foran dekorasjoner i gruppe II osv.<br />
Rangering av FN, NATO og EU medaljer<br />
FN, NATO, EU og tilsvarende medaljer rangeres etter dato og år for når operasjonen ble<br />
iverksatt. Eldre foran yngre.<br />
Skulle du nå være i tvil om hvor du skal henge hvilken medalje eller hvor mange stjerner du skal ha på<br />
båndstripene kan du sjekke i ditt rulleblad. Der står også rekkefølgen på dekorasjoner og utmerkelser du er<br />
i besittelse av. I tillegg kan du sjekke forsvarets uniformsreglement for å se om du fyller kravene til Skytingeller<br />
Feltsportmerkene. Ellers anbefales ”Direktiv for bruk og bæring av dekorasjoner, ordener og medaljer i<br />
<strong>Forsvaret</strong>” samt medaljebilaget i F, utarbeidet i 2009. Dette finner du ved et enkelt søk på internett.<br />
forposten 53
De Gamle<br />
Dage
ETTER endt tjeneste<br />
Den ukjente arena<br />
Utenfor Krigsskolen sine trygge gjerder gjemmer deg seg en by mange kadetter kun besøker etter<br />
mørkets frembrudd, de intensjoner som ligger til grunn for disse besøkene har jeg ikke til hensikt<br />
å referere til her. Jeg vil heller ta opp noen andre aspekter ved Oslo by, som forhåpentligvis vil<br />
bidra til en økt interesse for Tigerstaden også før mørket og musikken tar over. SPU deltar jevnlig<br />
på arrangementer gjennom hele året, og det er disse vi i SPU ønsker å fortelle litt om.<br />
Tekst<br />
Kadett Håkon Riiber Eikeland /Sjef SPU<br />
Debatt i regi av SPU / Foto Offisersbladet<br />
Utenfor den Amerikanske Ambassade / Foto SPU<br />
56<br />
forposten
Sikkerhetspolitisk Utvalg<br />
For de av oss som syntes forsvars- og sikkerhetspolitikk<br />
er interessant har det vært spennende å kunne delta på<br />
de ulike besøkene, seminarene, debattene, foredragene<br />
og temakveldene som har vært det siste halvåret. Vi har<br />
valgt å trekke frem noen som vi fant interessante:<br />
Besøket på den amerikanske ambassaden var lærerikt<br />
i form av et kunnskapsrikt foredrag i regi av innledningsvis<br />
ambassadøren selv, og deretter et par ambassadeansatte<br />
med lang fartstid innenfor den amerikanske<br />
ute<strong>nr</strong>ikspolitikken. Når man snakker med slike mennesker<br />
vil det alltid være et snev av politikk, og dermed<br />
krevende å få svar rett fra leveren. Det startet bra med en<br />
ambassadør som hadde mindre fokus på hva han faktisk<br />
fikk lov til å si, som gjentatte ganger ble holdt kraftig<br />
tilbake av de mer politisk korrekte kollegaene sine. Det<br />
gikk et lite sukk gjennom salen da han dro for å overlate<br />
resten av foredraget til hans to kollegaer, men det hele<br />
ble bedre da de kom med sine egne betraktninger om<br />
fremtiden for det transatlantiske samarbeidet og NA-<br />
TOs rolle fremover. Det hele ble avsluttet med noe vi på<br />
fagspråket kaller en sikkerhetspolitisk pils på nærmeste<br />
pub.<br />
Besøket på den kinesiske ambassade var en helt annen<br />
opplevelse, med Nobelkomiteens utnevnelse av Liu<br />
Xiaobo friskt i minne var det en anstrengt atmosfære<br />
innledningsvis. Det er tydelig at statsvitenskap studie i<br />
Kina innebærer en god del markedsføring ut ifra hvordan<br />
statsviterne på den kinesiske ambassaden legger<br />
frem sine argumenter. For mye av det de sa i starten ga<br />
inntrykk av at Kina var fantastisk på alle måter. Ordene<br />
prosperous og legitimate ble brukt en god del. Det ble<br />
derimot etter hvert som tiden gikk en god faglig utvikling,<br />
og begge parter syntes det var synd da vi måtte<br />
avslutte besøket. Dette var på grunn av den svært gode<br />
diskusjonen vi etter hvert fikk til. Det utviklet seg til den<br />
usminkede diskusjonen om fredspris- utnevnelsen, Kinas<br />
forhold til USA, Kinas forhold til Norge, Kinas fremtidige<br />
rolle i det internasjonale samfunnet og det kinesiske<br />
satsingsområdet i Afrika, i tillegg til det bestemte undertegnede<br />
seg for å utnytte den gode atmosfæren med<br />
en smule dømmende fremleggelse av et spørsmål som<br />
hintet til Kinas rolle i FNs mislykkedes forsøk på å sende<br />
militære styrker til Sudan i 2007. Jeg venter fortsatt på<br />
svaret. Etter besøket dro vi ned til Majorstua for en sikkerhetspolitisk<br />
pils.<br />
Festen på den amerikanske ambassaden ble en hyggelig<br />
seanse, dette var på bakgrunn av besøket vårt<br />
noen måneder før. Knut Flydal og Syver Eskestrand har<br />
tydeligvis mer erfaring på dette enn meg, og dukket opp<br />
mer korrekt antrukket enn min casual pluss stil. Heldigvis<br />
var det flere andre som også hadde gjort samme<br />
vurdering. Det var kun inviterte gjester, som besto av<br />
politikere, nyhetsreportere, ambassade- ansatte, politiske<br />
rådgivere og andre studenter med samme interesseområdet<br />
som oss. Det hele var veldig spennende, og vi<br />
tok del i mange faglige og sosiale samtaler.<br />
Mange muligheter.<br />
Jeg har nå fortalt veldig kort om tre av arrangementene<br />
vi har deltatt på. Det er veldig mange flere av dem, og de<br />
har hovedsakelige vært svært informative og lærerike å<br />
være med på. I tillegg til de jeg har nevnt har SPU også<br />
vært representert ved foredrag av Jonas Gahr Støre på<br />
litteraturhuset, Sikkerhetsseminar på T-10 ved blant annet<br />
Sverre Diesen, foredrag om Afghanistans etnisitetsutfordringer<br />
i Den Norske Atlanterhavskomiteens lokaler,<br />
den norske Army Summit konferansen på Akershus<br />
festning. Spesielt er det verdt å merke seg debatten SPU<br />
arrangerte på Litteraturhuset før jul i fjor, som ble en<br />
svært god og interessant gjennomføring. SPU arrangerer<br />
to debatter i året, og neste vil være rundt vår- tider.<br />
Dette er noen av arrangementer hvor SPU har vært representert,<br />
og det er bare en brøkdel av antall muligheter<br />
som finnes i Oslo når det kommer til fagrelaterte arrangementer<br />
om forsvars og sikkerhetspolitikk. Vi i SPU<br />
ønsker at så mange som vil deltar, men det er naturlig<br />
at antallet vil variere ettersom Krigsskolens akademiske<br />
krav begrenser fritiden vi har til disposisjon. Det er derimot<br />
min påstand at slike arrangementer er av en såpass<br />
god kvalitet og verdi at mange som prøver, vil finne ut at<br />
det gir mersmak.<br />
For de av dere som tror at SPU- medlemmer kjennetegnes<br />
av overdreven fagkompetanse tar helt feil, det eneste<br />
som kjennetegner oss, er interessen for forsvar- og sikkerhetspolitikk.<br />
Takk for oppmerksomheten.<br />
forposten 57
Hærstaben informerer<br />
om nye approberte uniformer, og anses som et supplement til TJ 12-3-3 Uniformsreglement for Hæren 2010.<br />
5.1.1 Krigsskoleantrekk 3 (K3). Individuelt skiantrekk.<br />
Grader OF 1 OF 5 (M/K)<br />
Beskrivelse:<br />
Tidsriktig lett og lystig skiantrekk. Briller sol/sne<br />
nyttes på lue eller foran øyne (se illustrasjon.) På<br />
hodet nyttes kepi eller ensfarget sixpence på utvalgte<br />
Søndager.<br />
Bruksområde:<br />
Antrekket nyttes til turer i marka, samt ved besøk i<br />
Holmenkollen Skianlegg<br />
Brukes av:<br />
Ansatte og kadetter ved Krigsskolen.<br />
Merknader:<br />
Nyttes under KSM 3mil på ski, samt i øvrige nasjonale<br />
skistevner.<br />
M-77 nyttes med buksestrikk.<br />
5.1.1 Krigsskoleantrekk 1 (K1). Inspiserende kadett /<br />
”IK”. Grader OF 1 OF 5 (M/K)<br />
Beskrivelse:<br />
Sort vinterfrakk i klassisk modell,<br />
med en komfortabel kvalitet som er<br />
varm og ikke krøller, samt gir autoritet og assosiasjoner.<br />
Frakken er dobbeltspent med to<br />
rader store forsølvede knapper<br />
foran, spensel i ryggen, festet med<br />
to store knapper.<br />
Standard sorte, broderte hylsedistinksjoner<br />
bæres på skulderklaffene.<br />
Hjelm nyttes alltid pga egensikkerhet og følelse av autoritet.<br />
Bruksområde:<br />
K1 brukes ved alle anledninger inkludert<br />
medaljeseremonier, begravelser, avrettelser,<br />
offentlige opptredener, til- og fratredelse<br />
av stilling, HOTOs, formelle, eksterne møter, samt<br />
når IK ellers finner det korrekt.<br />
Brukes av:<br />
Inspiserende kadett i 1-3 avd.<br />
Merknader:<br />
Lærhylster til revolver og signalpistol kan nyttes.<br />
Ridebukse fjellgrå kan nyttes (M/70).<br />
Veske sort lær kan ikke nyttes.
5.1.2 Krigsskoleantrekk 2 (K2). Alternativt<br />
idrettsantrekk. Grader OF 1 OF 5 (M/K)<br />
Beskrivelse:<br />
Lett idrettsantrekk med delvis oppbrettede ermer,<br />
inntil 4 knapper kan åpnes i halsen. Slips nyttes ikke.<br />
Det stilles ikke krav til skopuss. Buksesmekk tillat<br />
åpen intil 70% åpning.<br />
Bruksområde:<br />
Fysisk trening, inne og ute, samt stridskurs.<br />
Brukes av:<br />
Kadetter<br />
Merknader:<br />
Slosshanske/slaghanske/boksehanske nyttes etter behov.<br />
5.1.1 Krigsskoleantrekk 4 (K4). Messeantrekk 5 /<br />
”Fredagsantrekk” i ”Haakons Hall”. Grader OF 1<br />
OF 5 (M/K)<br />
Beskrivelse:<br />
Antrekk som oppstår på fredager.<br />
Bruksområde:<br />
Haakons Hall / Pergola<br />
Brukes av:<br />
Kadetter som befinner seg i Haakons etter 1700<br />
fredager<br />
Merknader:<br />
Små avvik godtas<br />
Kan ikke nyttes i tilknytning til T-10 eller ved sivile<br />
arrangement.
ETTER endt tjeneste<br />
praktisk skyting<br />
- en sport for kadetter<br />
Tekst<br />
Kadett Marius Navelsaker<br />
De fleste er nok enige i at det er for lite skyting på Krigsskolen. Tilgjengeligheten til en lukrativ<br />
treningsarena ble borte da Jimmyhallen midlertidig ble stengt. Mulighetene for å trene er<br />
pr dags dato i Huseby leir på torsdager, eller å bestille bane på Sessvollmoen. Flere har ytret<br />
at man ønsker å skyte mer. Dette er derfor en opplysning og oppfordring for de som ønsker å<br />
videreutvikle sine skyteferdigheter, samt å prøve en ny dimensjon av fagfeltet skyting.<br />
Praktisk skyting er en sport med opprinnelse fra USA på<br />
midten av 70 – tallet. Sporten har derfra utviklet seg til<br />
å bli en verdensomfattende idrett. I Norge er den derimot<br />
lite kjent utenfor de aktive skytemiljøene. Praktisk<br />
skyting er en aktivitet som utfordrer en persons evne til<br />
å skyte raskt og nøyaktig med pistol og rifle. Dette gjennomføres<br />
i såkalte ”stager”, noen krever mange skudd<br />
for å fullføre, og andre bare noen få. Graden av vanskelighet<br />
på stagen vil variere. Noen kan man løse ved å<br />
stå statisk, andre må løses med å bevege seg innenfor et<br />
avgrenset område. Målarrangementet er vanligvis standard<br />
IPSC skiver (International Practical Shooting Confederation)<br />
og/eller stålmål som faller ved treff. Normalt<br />
sett skyter man 2 skudd per pappskive, mens stålmålet<br />
engasjeres til det faller. IPSC skiven er delt inn i soner,<br />
der man mister poeng jo lengre ut i skiven man treffer.<br />
Resultatet blir regnet ut av en formel basert på tid og<br />
treff. Praktisk skyting med pistol skilles i fem klasser:<br />
production, standard, open, revolver og classic. Kort<br />
fortalt er forskjellen modifikasjoner på pistolen, ammunisjonsmengde<br />
tillat i magasinene og type pistol. Praktisk<br />
rifle deles i tre klasser, semi-action standard, semiaction<br />
open og bolt action.<br />
IPSC pappskive<br />
IPSC stålmål<br />
60<br />
forposten
Praktisk skyting er en sport som stiller krav til skytteren.<br />
Man må i stor grad være i stand til å skyte fra uvante stillinger,<br />
ofte i bevegelse med hyppige målvekslinger. På tross<br />
av dette er det fremdeles de to mest elementære prinsippene<br />
som ligger til grunn for å gjøre det bra, frontsiktefokus og<br />
avtrekk. Sporten setter skyteteknikk, våpenbehandling og<br />
mentalt overskudd på prøve hos alle skyttere. Det å skyte<br />
en stage i konkurranse sammen med andre genererer et<br />
stressnivå som er tilnærmet likt det jeg har opplevd i andre<br />
situasjoner, både militært og sivilt. Sporten gir deg en<br />
god mulighet til å lære å takle denne stressreaksjonen og<br />
hjelpe deg til å fokusere på det faktiske gjøremålet, som i<br />
praktisk skyting er presist og hurtig generere treff i skiver<br />
og stålmål. Praktisk skyting er en sport som er perfekt for<br />
de kadetter på Krigsskolen som ønsker å utfordre seg selv<br />
og øke sin kompetanse innenfor skyting. Selv om det kan<br />
høres avansert ut, er sporten først og fremst morsom å<br />
drive med, samtidig som det er krevende.<br />
For å bli en del av denne sporten så kreves det, akkurat<br />
som i forsvaret, en sertifisering. Dette gjøres ved<br />
å gjennomføre et praktisk skyte kurs som går over tre<br />
til fire kvelder. Kurset inneholder en liten teoribit, men<br />
hovedfokuset er skyting. Hensikten er å gi skytteren<br />
en forståelse for sporten og belyse sikkerhetsaspektene<br />
som er gjeldende i sporten. Etter fullført kurs meldes<br />
skytteren inn i OKTS og NFPS (Norges Forbund for<br />
Praktisk Skyting) og blir registrert som godkjent praktisk-skytter<br />
for både pistol og rifle. Dette gir deg videre<br />
kvalifikasjoner til å delta på matcher lokalt, nasjonalt<br />
og internasjonalt.<br />
Det skjer stadig vekk at jentene banker oss gutta.<br />
Kafferommet i “Hula”<br />
Under St. Hanshaugen i hjertet av Oslo holder praktiskgruppa<br />
til OKTS (Oslo Kommunale Tjenestemennslag<br />
Skytterlag) hus, populært kalt ”Hula”. Lokalet er et gammelt<br />
tilfluktsrom opprinnelig eid av sivilforsvaret, men<br />
som nå leies av OKTS. Dette lokalet gir klubben tre separate<br />
skytebaner med varierende avstander. Temperaturen<br />
på banene er behagelig hele året, noe som gir medlemmene<br />
særdeles gode muligheter til å trene vinterstid. Praktiskgruppa<br />
disponerer mye utstyr som gjør det mulig å bygge<br />
stager der bare fantasien og sikkerheten setter grenser. I<br />
tillegg til de gode banene har klubben et trivelig oppholdsrom<br />
for pauser mellom skyteøktene. Det som har fasinert<br />
meg mest med klubben er ikke lokalet i seg selv, men<br />
miljøet og menneskene som er i dette miljøet. Her er så å<br />
si alle typer mennesker representert, noe som er med på<br />
å skape et godt sosialt samhold. I tillegg er det gode muligheter<br />
for å lære av de eksisterende medlemmene. Flere<br />
Norges og Europamestere er faste medlemmer av klubben<br />
og ofte å se i ”hula”. Jentene stiller også sterkt, og bidrar<br />
til å holde testosteronet på et behagelig nivå (delvis).<br />
Gutta i klubben slamrer sjelden i dørene når jentene er til<br />
stede, for sannheten er at de kan skyte fletta av de fleste.<br />
Krigsskolen har i dag tolv medlemmer i OKTS, men<br />
vi ønsker å øke vår tilstedeværelse i sporten. Som jeg<br />
skrev tidligere er dette en god anledning til å prøve<br />
noe nytt, samtidig som man får inn mer skytetrening<br />
i hverdagen. Konkurransene gir deg også muligheten<br />
til å skyte med en ekstra stressfaktor og du får testet<br />
ditt eget nivå opp mot noen av de beste. Det eneste<br />
du trenger av utstyr er pistol, hylster, magasinholdere,<br />
hørselsvern, skytebriller og ammunisjon - med andre<br />
ord utstyr vi allerede har utlevert. Om du har interesse<br />
og vilje er dette en mulighet du kan benytte deg av, noe<br />
jeg på det sterkeste kan anbefale. Det vil i nærmeste<br />
fremtid bli holdt et informasjonsmøte på Krigsskolen<br />
der du kan stille spørsmål du eventuelt måtte<br />
ha angående sporten, i mellomtiden kan du finne mer<br />
informasjon her: www.okts.no, www.nfps.no, www.<br />
ipsc.org<br />
forposten 61
ETTER endt tjeneste<br />
MAKIN’BACON<br />
- Med Helje Borud<br />
Nå med mer bacon!!<br />
64<br />
forposten
Internett elsker Bacon!<br />
Ved å google ”bacon” får du rundt 174.000.000 treff. Googler du ”bacon merchandise”<br />
11.200.000 treff og googler du ”bacon recipes” 81.800.000. Når man så begynner å studere<br />
det intense forholdet som mange av disse sidene har til dette vidunderlige fleskestykket vil man<br />
raskt kunne fastslå at Bacon har oppnådd kultstatus på internett.<br />
Det hele startet i 2003-2004 på den tiden da USA oppdaget lavkarbo-dietten. Atkinsdietten hadde en enorm påvirkning<br />
på den amerikanske befolkningen og på ett tidspunkt sverget hele 1 av 11 amerikanere til denne formen<br />
for kosthold. Dette førte til at matvarer så som Bacon fikk en kraftig oppsving i salg, mest fordi det over natten ble<br />
stuerent å spise Bacon til andre måltider enn søndagsfrokosten. Bacon fikk sin revolusjon i dagliglivet!<br />
Her var det penger å tjene og markedet ble fylt av Baco<strong>nr</strong>elaterte produkter, en trend som raskt begynte å spre seg<br />
til det gryende internettet. 16. Januar 2004 fikk Bacon sitt eget lille hjørne av internett da bloggen ”Bacon Unwrapped”<br />
ble lansert - en blogg som eksisterer den dag i dag! Derfra så man en eksplosjonsartet vekst av Baconpropaganda<br />
med sider som ”Bacon Today”, bacolicio.us og en helt egen bacon.wiki.<br />
I 2009 fikk Bacon en ny oppsving via såkalte ”food porn” -blogger, som epicmealtime, og har etter dette hatt en<br />
solid og økende interesse, enkelt illustrert fra søketrend hos google:<br />
Antallet Baconprodukter (som ikke fysisk er Bacon) økte også kraftig med alt fra «Bacon sneakers» til «Baconplaster»<br />
og «Bacon-leppepomade». «Tactical Canned Bacon» ble en stor hit i det såkalte ”prepper” miljøet og hos<br />
amerikanske soldater, faktisk ble Bacon så hot at LA-times så seg nødt til å skrive en helside på ”Why the internet<br />
loves bacon”.<br />
Så hvorfor er Bacon så populært på internett<br />
• Det smaker himmelsk!<br />
• Enhver idiot kan lage god mat med det!<br />
Jeg vil avslutte med noen tips på gode internettsider når det kommer til Bacon samta noen illustrasjoner på bredden<br />
i Baconsortimentet som finnes der ute på verdensveven. Til de av dere som savnet håndfaste oppskrifter som<br />
dere hadde satt av helga til å gi dere i kast med, fortvil ikke! Neste utgave av Makin’ Bacon kommer i sin helhet<br />
til å bestå av gode oppskrifter av og med Bacon! Til neste gang, se hva dere kan finne selv der ute - og kom gjerne<br />
med tips til Bao<strong>nr</strong>elaterte temaer dere vil se på trykk!<br />
PS: På avslutningsfesten før sommeren (Backyard Barbeque Bonanza) så skal det grilles! Grilles Bacon! Planen er å<br />
gjøre noe alá ett av prosjektene til epicmealtime eks: turbaconducken, turbaconepic eller baconbomb. Vil du være<br />
med Ta forbindelse!<br />
Linker:<br />
http://bacon.wikia.com/wiki/Bacon_Wiki - Bacon Wiki<br />
http://baconunwrapped.com/ - den originale Baconbloggen<br />
http://baconsalt.com/ - til de gangrene du bare trenger smaken<br />
http://www.thinkgeek.com – søk på “bacon” og du vil få alt du ikke trenger formet som Bacon<br />
http://www.epicmealtime.com/ - det disse gutta gjør med Bacon er en kilde til inspirasjon og vann i munnen!<br />
forposten 65
ETTER endt tjeneste<br />
trykket - talt, men tenkt<br />
”Det sitter altså 45-år gamle<br />
damer på BI og griner fordi ingen<br />
har fortalt de at de ser ut<br />
som en ost i fjeset!” Major<br />
Hagen reflekterer over ledelsesutdanning.<br />
”Are you good in your shape”<br />
Kad Nujolla spør om Kad Jolma<br />
har kommet seg etter ball i Finland.<br />
Kvinnelig ingeniørkadett (les:<br />
Eleni) i statikk-timen. ”Hvor<br />
mange m er 3000 mm ....<br />
TENKE TENKE.... 0,3 m kanskje”<br />
Borge på kartøvelse Srebrenica:<br />
”I`m not dying in fucking<br />
Bosnia!”<br />
”Jeg gleder meg til å komme<br />
meg ut i avdeling å kunne beføle<br />
soldater igjen.” Kad Melstveit<br />
deler forventninger mens<br />
han blir visitert.<br />
”En gang, når jeg kjeda meg<br />
og spilte Yatzy alene.. Hei, Erlien,<br />
dette skal ikke i den jævla<br />
avisen din!” Kadett Odden om<br />
ensomhet.<br />
Kadett Gran forteller om et<br />
vorspiel til vegleder på Fjellkurs<br />
vinter:<br />
”... og så kom jeg inn og der<br />
satt det tre andre jenter.”<br />
Helt bevisst sitat fra Kadatt Dørum<br />
under diskusjon om Hærens<br />
Julekalender:<br />
Dørum: ”Slagordet til Garden!<br />
Det burde jo vært: Den som<br />
ikke har gjemt seg nå, den må<br />
stå!”<br />
Lt. Karlsen bortforklarer visning<br />
av mye mannlig hud under<br />
Powerpoint-presentasjon:<br />
”Det er jo mange som sier at<br />
det er Harry å vise sånne bilder<br />
som det der.... men det er jo<br />
god stemning liksom!”<br />
”Jeg skal være limet i maskineriet!”<br />
- Kadett Bjørseth driver<br />
valgkamp.<br />
”Jeg har en litt annen en, men<br />
bare mye kortere.” - Kadett<br />
Borg i undervisning.<br />
”Æææææh! Æ e redd for å<br />
bli voldtatt og banka opp! Pingla!!”<br />
-Major Løvland beskriver<br />
Kongoloesere som avventer<br />
raid i landsbyen sin, under taktikk<br />
undervisningen.<br />
”Var det her den eneste sjansen<br />
vi fikk til å ta skytemerket<br />
med pistol” - Per Bakkehaug<br />
fortvilet etter gjennomføring.<br />
”Det finnes ikke nok av meg!”<br />
Tom Erik Holmen om damer i<br />
Brasil og han selv.<br />
Visste du at...<br />
...Kadett Tokstad har sovet i kø for å få biletter til en Harry Potter premiere<br />
...Oberst Opperud har et komplett serviceuniformsett<br />
...Kadett Borud har ganske sterke meninger om Harry Potter<br />
...Kadett Melstveit er Rittmester Klausens uekte sønn<br />
...Kadett Yakovenko har en helt spesiell øyesykdom som gjør at han ikke ser teiggrenser<br />
...Kadett Aanstad har en spesiell form for narkolepsi som gjør at han kan sove å få med seg undervisningen<br />
samtidig<br />
...Grindstuen er like høy som Samantha Fox<br />
...Bergum er passe ok<br />
...Vannet i klasseromsservantene faktisk er drikkbart<br />
...Når Hessen sier neida, så mener hun jo da!<br />
...Werner Hagen er Carl Axel Hagens bestefar<br />
...Blaha er veldig lik Albert Åberg<br />
...Tor-Erik Hanssen kjefter sånn på oss fordi han ønsker vårt beste<br />
66<br />
forposten<br />
Flere gullkorn fra kadetter<br />
Send inn bidrag til forposten@gmaill.com
1.<br />
Hvem<br />
vant Superbowl<br />
<strong>2012</strong><br />
2. Hvem<br />
er president I<br />
Syria<br />
3. Hvem<br />
fylte 75 år den<br />
21.02.12<br />
4. Hvem ledet<br />
Nimrod-ekspedisjonen<br />
i 1907-<br />
1909<br />
5. Når var Kulturrevolusjonen<br />
6. Hvem er<br />
Finansminister i<br />
Norge<br />
7. Når ble Tetoffensiven<br />
satt i<br />
gang<br />
8. Hva er den<br />
høyeste sivile<br />
utmerkelsen man<br />
kan få i USA<br />
9. Hvilket VM<br />
ble nylig avholdt i<br />
Oslo<br />
10. Hvor stor er<br />
gjelden til Hellas i<br />
Euro<br />
11. Hvem sa:<br />
“Vi fører krig så vi<br />
kan leve i fred.”<br />
12. Søndag<br />
19. Mars blir en<br />
merkedag i Norge.<br />
Hvorfor<br />
13. Hvem har<br />
godeste Sir Alex<br />
Ferguson utpekt<br />
som sin etterfølger<br />
14. Hva heter<br />
verdens nest<br />
største øy<br />
15.<br />
Hva heter<br />
nasjonalparken<br />
i<br />
Namibia<br />
16. Hva<br />
heter hovedstaden<br />
i Sør-Afrika<br />
17. Hvor lang er<br />
en nautisk mil<br />
18. Hvor<br />
mange representanter<br />
sitter på<br />
Stortinget<br />
- 169<br />
19. Hva er<br />
egenvekten til<br />
gull<br />
20. Hvem skrev<br />
romanen “Gift”<br />
- Alexander L<br />
Kielland<br />
19-20 poeng: Graulerer! Du må etter all sannsylighet være MAJOR i den norske hær. 16-18 poeng: Nære på! Du får nøye deg med<br />
å bli FORSVARSSJEF for denne gang! 12-15 poeng: Uflaks med spørsmålene Det er lett å skylde på andre enn seg selv, og du er<br />
sannsynligvis KADETT! 8-11 poeng: Ikke helt rett, men ikke helt feil heller! Du er sannsynligvis KULLSJEF! 5-7 poeng: Fikk du ikke<br />
med deg spørsmålene Det er fort gjort å miste nattesøvnen når en baby eller to plutselig dukker opp, du er sannsynligvis INSTRUKTØR!<br />
1-4 poeng: Det finnes en verden utenom kopimaskiner og datamaskiner, opp med øynene! Du er sannsynligvis LÆRLING! 0 poeng:<br />
Hopp i havet! Dette var vel som forventet av en kadett ved SJØKRIGSSKOLEN.<br />
Riktige svar: 1) New York Giants, 2) Bashar al-Assad 3) Kong Harald V 4) Ernest Shackleton. 5) 1966, Kina 6)Sigbjørn<br />
Johnsen. 7) 30. Januar 1968. 8)Presidential Medal of Freedom. 9) Snowboard VM. 10) 370 Billioner Euro. 11) Aristoteles.<br />
12) Det er den nye offisielle vårdagen. 13) Ryan Giggs. 14) Ny-Guinea. 15) Kruger. 16) Pretoria. 17) 1852m.<br />
18) 169. 19) 19,3. 20) Alexander Kielland.
ETTER endt tjeneste<br />
KJENNING MED BORGE<br />
68<br />
forposten
Dette nummerets kjenning tar for seg<br />
vellbrukte og velprøvde rifler fra<br />
perioden 1903 til 1960-tallet.<br />
Fire meget klassiske kunstverk av<br />
ypperste våpeningeniørs klasse.<br />
Ett av de ble brukt som hovedvåpen<br />
for infanteri gjennom første verdenskrig<br />
helt opp til tjeneste som<br />
skarpskytter gevær under Vietnamkrigen.<br />
Et annet ble kjent under navnet<br />
”Smelly” og lot skytteren utføre ”The<br />
Mad Minute”.<br />
Enda ett av dem ble lovpriset av General<br />
Patton som den største militære<br />
kamptekniske utviklingen noen sinne.<br />
Og en av disse fire hadde et sluttstykke<br />
og en lademekansime som er basisen<br />
for alle moderne jaktvåpen.<br />
forposten 69
Change language