Samfunnsdel - utvikling av samfunn og tjenester - Sandnes Kommune

MODIG 

ROMSLIG 

SUNN 

Sandnes - i sentrum 

for framtiden 

Kommuneplan for Sandnes kommune 2011 - 2025 

Samfunnsdel - utvikling av samfunn og tjenester 

Vedtatt av bystyret 6. september 2011

Brukerresultat Innhold 3 

Forord .........................................................................................................................5 

1. Innledning...............................................................................................................7 

Kort om plan og prosess.....................................................................................7 

Viktige nasjonale føringer for den kommunale planleggingen.....................8 

Plangrunnlag.........................................................................................................13 

Visjon.....................................................................................................................15 

2. Barn og unges innspill til kommuneplanen....................................................17 

3. Dybdeområder....................................................................................................21 

Innledning.............................................................................................................21 

Sandnes som sunn by 

– helse, trivsel og miljø for alle........................................................................22 

Næring og kultur................................................................................................30 

Sentrum................................................................................................................37 

4. Generelle plantema............................................................................................43 

Kommunale tjenester og boliger.....................................................................43 

Arealforvaltning...................................................................................................57 

5. Gjennomføring og oppfølging..........................................................................77 

Oversikt over underlagsdokumentene...............................................................78 

Bystyrets vedtak 06.09.2011..................................................................................79 

Foto: John Sirevåg. 

Bildene i planen er fra Barnas by 2010. 

Kommuneplan Sandnes kommune - Vedtatt 6. september 2011

Innhold 

Kommuneplan Sandnes kommune - høringsutkast

Forord 

Brukerresultat Forord 5 

Sandnes bystyre vedtok den 27.01.2009 i sak.nr. 7/09, at det i valgperioden 2007-2011 skal gjennomføres en 

begrenset revisjon av kommuneplanen. Dette fordi: 

• Det er igangsatt flere viktige planprosesser på overordnet nivå hvorav noen antakelig vil få en 

avklaring innen kort tid 

• Det er igangsatt flere kommunale prosjektarbeid som vil gi viktige føringer for den kommende 

kommuneplanen 

• Gjeldende kommuneplan var gjenstand for full rullering, med utvikling av tre dybdeområder og med fyldig 

kapittel om hhv. kommunale tjenester og arealforvaltning 

• Valg av begrenset rullering og dermed en kortere planleggingstid vil gi det sittende bystyret mulighet for 

selv å få igangsatt en del oppfølgingssaker forutsatt i kommuneplanen. 

Bystyret vedtok også at planprogrammet både skulle inneholde en kommuneplanmelding (dvs fakta om generelle 

utviklingstrekk og prognoser), selve planprogrammet og en første utgave av kommunens planstrategi ihht ny planog 

bygningslov. I samme sak ble også organisering av planarbeidet, opplegg for medvirkning og fremdriftsplan 

fastsatt. Målet var egengodkjenning av revidert kommuneplan våren 2011. Mandatet og opplegget omfattet også 

parallelt en begrenset revisjon av Miljøplan for Sandnes 2011-2025 og Kommunedelplan for Sandnes sentrum. 

Planprogrammet inkl. første utgave av kommunens planstrategi ble etter gjennomført høring, fastsatt av 

formannskapet den 13.04.2010. Samtidig ble endelig Masterplan for utbygging Sandnes øst godkjent i bystyret. 

Høsten 2009 og våren 2010 ble det mottatt et betydelig omfang av søknader/innspill til endringer og 

omdisponeringer i kommuneplanens arealdel. Kommuneplankomiteen behandlet alle og foretok vurderinger 

av hvilke som var aktuelle for innarbeidelse ved denne revisjonen. Deretter ble de vurdert ihht. ny planog 

bygningslov sine krav om Konsekvensutredning og Risiko Og Sårbarhetsanalyse (ROS). Arbeidet, samt 

formalkrav om fullstendig omlegging av kart og bestemmelser ihht. ny planog bygningslov, har gjort 

arbeidsomfanget for Kommuneplankomiteen så vel som i administrasjonen vesentlig mer omfattende enn 

forutsatt. Bystyret har derfor i to omganger utsatt fristen for ferdigstillelse. Høringsforslaget har vært lagt til 

offentlig ettersyn 25. januar – 15. mars 201l, etterfulgt av en begrenset høring 12. mai – 23. juni. 2011. 

Engasjementet fra barn og unge i utforming av det revidert planforslaget, kafedialogene med vanskeligstilte 

grupper, dialogmøtene med lag, organisasjoner, næringsliv og utbyggere samt engasjementet i bydelene har 

bidratt til å gjøre planen til et reelt redskap for styring av fremtidig samfunnsutvikling i Sandnes. 

Meklingsutvalget har gjennomført tre omfattende møter med regionale myndigheter. Målet har vært å løse flest 

mulig innsigelsessaker lokalt. På vesentlige områder, som utbyggingen i Sandnes øst, har det ikke vært mulig å 

finne løsninger. Flere strategiske arealer er dermed uløst og trukket ut i den endelig reviderte kommuneplanen. 

Sandnes tar også fremover ansvaret for sin sentrale rolle i den regionale utviklingen og arbeidet med å verne om 

de høgproduktive jordbruksområdene i samsvar med vedtatt Regionalplan Jæren. For å lykkes i arbeidet er det 

imidlertid avgjørende at vilkårene for planarbeidet er forutsigbare. Planrevisjonen avdekket uklarhet om sentrale 

rammebetingelser for kommunen sitt arbeid. Det regionale samarbeidet om gjennomføringen av Regionalplan 

Jæren (FDP-J) blir derfor helt sentralt fremover for å skape nødvendige løsninger frem mot neste kommuneplan. 

I dette dokumentet foreligger Kommuneplanens samfunnsdel samt en oversikt over trykte vedlegg som er underlagsdokumenter 

og analysedokumenter med direkte betydning for endelig plan. De juridisk bindende arealbestemmelsene 

og kommuneplanens arealdel (kartet) foreligger som to egne dokumenter. Tilsvarende foreligger 

endelig revidert Miljøplan for Sandnes 2011-2025 og revidert Kommunedelplan for Sandnes sentrum som egne 

trykksaker. Samtlige tre vedtatte plandokumenter, med tilhørende vedlegg er tilgjengelig elektronisk på kommunens 

hjemmeside, se www.sandnes.kommune.no 

Sandnes den, 15. august 2011 

Norunn Østråt Koksvik 

Ordfører 

Tore Sirnes 

Rådmann 


Brukerresultat Innledning 7 

1. Innledning 

Kort om plan og prosess 

Sandnes har en sterk plantradisjon å bygge 

videre på. Hensikten med den begrensede 

kommuneplanrevisjonen har vært å 

oppdatere planen i forhold til nye viktige 

nasjonale føringer særlig knyttet til temaet 

klima/energi, til forpliktelser kommunen har 

i Framtidens byer og til revidert 

Fylkesdelsplan for langsiktig byutvikling på 

Jæren. Videre å avklare behovet for 

endringer i kommuneplanens arealdel frem 

mot 2025 og starte opp oversiktsplanlegging 

av de nye utbyggings-områdene øst i 

Sandnes i samsvar med fylkesdelsplanen. 

For å sikre alle kommunens innbyggere et 

likeverdig, men tilpasset tjenestetilbud, er 

kommuneplanens kapittel om 

tjenestetilbudet, herunder også boligsosial 

utbyggingspolitikk utviklet videre fra forrige 

planrevisjon. 

Fra planog bygningsloven, kap. IV 

§ 10-1. Kommunal planlegging 

Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode utarbeide og 

vedta en kommunal planstrategi. Strategien bør omfatte en drøfting 

av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, 

herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes 

virksomhet og kommunens planbehov i valgperioden. 

§ 11-1. Kommuneplan 

Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter 

samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. 

§ 11-2. Kommuneplanens samfunnsdel 

Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og 

strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som 

organisasjon. Den bør inneholde vurderinger av alternative strategier 

for utviklingen. 

§11-3 Kommuneplanens arealdel 

Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser 

sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk. 

Kommuneplanleggingen skal bygge på de økonomiske og øvrige 

ressursmessige forutsetninger for gjennomføring. 

Det tette båndet mellom kommunens visjon og langsiktig politikk ved koblingen av mål - strategier 

og tiltak fastholdes i denne revisjonen. Ansvar og prioritering sikrer målrettet oppfølging og 

gjennomføring av tiltakene i planen. 

Den reviderte Kommuneplan for Sandnes 2011-2025 består av følgende dokumenter: 

”Sandnes – i sentrum for framtiden”, kommuneplanens samfunnsdel 

Kommuneplanens arealdel (kart og juridisk bindende bestemmelser samt retningslinjer) 

Miljøplan for Sandnes 2011-2025 

Kommunedelplan for Sandnes sentrum (plankart, bestemmelser og retningslinjer). 

Med grunnlag i godkjent planprogram har arbeidet vært organisert med stor faglig bredde. Hvert 

tema i planen har hatt sin prosjektleder og arbeidsgruppe, og prosjektledere og kommuneledelse har 

hatt jevnlige møter. Dialogmøter med regionale myndigheter er avholdt. Barn og unges 

medvirkning i planutformingen er redegjort for i kapittel 2. Planprosessen har vært slik : 

BS 27/1 

Vedtak om 

revisjonsstart 

BS 26/1: 

Planprog. og 

planstrategi 

på høring 

FSK 13/3: 

Vedtak av 

program og 

strategi 

BS 25/1 

Planforslag 

på høring 

BS 6/9 

Vedtak av 

plan 

1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 

2009 (forarbeid inkl. Masterplan 

for Sandnes øst) 

2010 (planutvikling inkl. 

innspill, KU og ROS) 

2011 (høring, behandling og 

mekling og vedtak) 

3 


8 Innledning 

Viktige nasjonale føringer for den kommunale planleggingen 

Det er en rekke viktige nasjonale føringer for den kommunale planleggingen som fremstår som 

gjennomgripende tema i denne kommuneplanrevisjonen. Det betyr at de ligger til grunn for så vel 

revisjon av plantemaene Kommunale tjenester og Arealforvaltning, som dybdeområdene. 

Energi, klima og Framtidens byer 

Nasjonal politikk for reduksjon av klimagassutslippene vil fremover få økt innvirkning på arbeidet 

med samordnet arealog transportplanlegging, jmf stortingsmelding 26 (2006-2007) om 

regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Det blir bla fulgt opp gjennom kommunens 

deltakelse og forpliktelser i Framtidens byer, et samarbeid mellom staten og 13 av de største 

bykommunene. 

Hovedmålet med programmet er å redusere de samlede klimagassutslippene fra veitransporten, 

stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområder og samtidig utvikle strategier for å møte 

framtidige klimaendringer. 

I arbeidet med å revidere kommuneplanen er det lagt vekt på å sikre at målsettingene i 

handlingsprogrammet til Framtidens byer er forankret i kommuneplanen. 

Sunn byplanlegging 

Ny planog bygningslov legger vekt på helse som en viktig premiss for kommunenes planarbeid. 

Blant annet er både miljø og helse nevnt spesielt som kriterier for arbeidet med 

konsekvensutredninger. 

Sunn byplanlegging fokuserer på den positive effekten god byplanlegging kan ha for helse, trivsel 

og miljø. 

Sunn byplanlegging har beboernes livskvalitet, helse og velvære som sentrale mål, og har mye til 

felles med bærekraftig utvikling. Det betyr å fokusere på menneskene, hvordan de bruker sine 

omgivelser og påvirkes av disse. I sunn byplanlegging står likhetstanken sentralt. Det innebærer å 

sørge for høy livsstandard og livskvalitet for alle, inkludert utsatte og sårbare grupper, og å rette 

fokus på ulikheter mellom mennesker mht. alder, kjønn, fysisk tilstand, seksuell legning, etnisk 

bakgrunn og økonomisk evne osv. 

Viktige tema innen sunn byplanlegging er sunn livsstil, bomiljøets kvalitet, trygghet i bomiljøet og i 

byen ellers, lyd- og luftkvalitet. 

Jordvern 

Hensynet til jordvernet har fått økt nasjonalt fokus og vern av høgproduktiv matjord er et av de 

viktigste nasjonale mål for arealpolitikken. I Stortingsmelding nr 26, 2006-2007 om Regjeringens 

miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, fastsetter regjeringen følgende mål: 

Halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010 

Stimulere kommunene til å utpeke kjerneområder for landbruket som grunnlag for 

kommunale planavklaringer 

Stimulere til regionale planprosesser i by- og tettstedsområder, der det trekkes langsiktige 

jordverngrenser 

Arbeide for å redusere avgangen av dyrka mark til samferdselstiltak 

Gjennom deltakelse i det regionale arbeidet med Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren 

har Sandnes kommune gjort mye av det som kreves av strategiske arealavklaringer i 

jordvernsammenheng. Kjerneområder for landbruk er utpekt, langsiktige jordverngrenser er trukket, 

4 



utbyggingen er dreid i større grad mot fortetting i eksisterende tettsted. I Sandnes øst er det definert 

markagrenser og utarbeidet forvaltningsplan. Begge tiltakene er bidrag for å skape avklaringer 

mellom jordvern og utbygging. 

Masterplan for Sandnes øst, viser løsninger som sparer totalt areal og baserer seg på banebasert 

transportløsning til og fra området. 

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren 

Ytterligere signaler fra regjeringen om skjerping av hensynet til jordvern i planleggingen og 

sterkere fokus på konsentrasjon av utbyggingen langs korridorene for kollektiv trafikk er 

innarbeidet i kommuneplanen. 

Vern av strandsonen 

Kyst- og strandstrekningene i Sandnes er svært attraktive for allmennhetens ferdsel og friluftsliv. 

Dessuten knytter det seg ofte viktige naturverdier og landskapshensyn til strandområdene. 

Ved flere anledninger har kommunen mottatt brev fra Miljøverndepartementet om skjerping av 

Figur 2.2: Langsiktig grense landbruk 


planpraksis og dispensasjonspraksis i strandområdene. I plandelen av ny planog bygningslov er 

det fastsatt nye regler om strandsonen, og byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen og reglene 

om dispensasjon er strammet inn. 

Kommunen har hatt til uttalelse forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av 

strandsonen langs sjøen. Etter disse retningslinjene skal det gjennomføres en sterkere geografisk 

differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder, der presset på arealene er stort. 

Ved forrige revisjon av kommuneplanen ble det foretatt en fullstendig gjennomgang av 

planbestemmelsene med tanke på en forenkling og avklaring av kommunens politikk for 

strandsonen. Kommunen har likevel gjennomgått bestemmelsene for bedre å tilpasse dem til nye 

Kommuneplan Sandnes kommune - Vedtatt 6. september 2011 

5

10 Innledning 


Ytterligere signaler fra regjeringen om skjerping av hensynet til jordvern i planleggingen og 

sterkere fokus på konsentrasjon av utbyggingen langs korridorene for kollektiv trafikk er 

innarbeidet i kommuneplanen. 

Vern av strandsonen 

Kyst- og strandstrekningene i Sandnes er svært attraktive for allmennhetens ferdsel og friluftsliv. 

Dessuten knytter det seg ofte viktige naturverdier og landskapshensyn til strandområdene. 

Ved flere anledninger har kommunen mottatt brev fra Miljøverndepartementet om skjerping av 

planpraksis og dispensasjonspraksis i strandområdene. I plandelen av ny planog bygningslov er 

det fastsatt nye regler om strandsonen, og byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen og reglene 

om dispensasjon er strammet inn. 

Kommunen har hatt til uttalelse forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av 

strandsonen langs sjøen. Etter disse retningslinjene skal det gjennomføres en sterkere geografisk 

differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder, der presset på arealene er stort. 

Ved forrige revisjon av kommuneplanen ble det foretatt en fullstendig gjennomgang av 

planbestemmelsene med tanke på en forenkling og avklaring av kommunens politikk for 

strandsonen. Kommunen har likevel gjennomgått bestemmelsene for bedre å tilpasse dem til nye 

5 



statlige retningslinjer og særlig med tanke på problematikken rundt erstatningshytter i strandsonen. 

Det er også gjennomført en Verdikartlegging av strandsonen som grunnlag for avgrensning av 

verdifulle friluftsområder og eventuelle nye områder for fritidsbebyggelse. 

Universell utforming 

Både staten, fylkeskommunen og kommunen har hatt universell utforming som satsingsområde de 

siste årene. Det er felles forståelse for at universell utforming skal være et overordnet prinsipp i all 

planlegging og tilrettelegging. Det gjelder flere satsingsområder og tiltak ift. kollektivtrafikk, 

offentlige bygg og idrettsanlegg, tilrettelegging av friluftsområder m.m. 

I Fylkesplan for Rogaland er hovedstrategien for dette satsingsområdet: ”Universell utforming skal 

legges til grunn ved all offentlig planlegging og utforming av offentlig og privat tjenesteyting, 

produkter og omgivelser, og innebærer en utforming for alle brukere”. 

Fylkesdelplan for Universell Utforming ble vedtatt omtrent samtidig med gjeldende kommuneplan. 

Gjeldende kommuneplan inneholder forslag til tiltak for universell utforming i kapitlene om Sunnby, 

om Sentrum, i plantema Kommunale tjenester og i plantema Arealforvaltning. 

Universell utforming er ført videre som satsingsområde, slik at kommunens strategi konkretiseres, 

det utarbeides veiledere for universell utforming, og konkrete tiltak blir satt i verk i raskere tempo 

enn hittil. 

Ny plan og bygningslov 

For å følge bestemmelsene og retningslinjene for opptegning i ny Plan og bygningslov er det 

foretatt en generell gjennomgang av innhold, kart og bestemmelser som har vært svært 

arbeidskrevende. Loven har dessuten et økt fokus på samfunnssikkerhet og risiko- og 

sårbarhetsanalyse (ROS), klima, folkehelse, strandsoneforvaltning, universell utforming og 

medvirkning. 

Plandokumentene er gjennomgått for å sikre at kravene i ny lov er ivaretatt. Barn og unge er spesielt 

trukket med i planarbeidet underveis, og spesielt i planutformingsfasen. 

Det er utarbeidet konsekvensutredning for alle nye arealer som er tatt inn i ny kommuneplan, 

uansett størrelse. Arealbrukskonflikter knyttet til aktuelle utbyggingsområder, konsekvenser for 

miljø og samfunn, for barn og unge og for kulturminner/-miljø er kartlagt. 

Det er gjennomført en verdikartlegging av aktuelle deler av strandsonen som grunnlag for vurdering 

av ulike formål som skal innpasses. Kartleggingsarbeidet omfatter miljøverdier og andre kvaliteter i 

aktuelle deler av strandsonen (natur, landskap, potensial for friluftsliv, næringsutvikling), vurdering 

av muligheter for lokalisering av småbåtanlegg og utvikling av kriterier for identifisering og 

avgrensning av de etablerte hytteområdene som bør vurderes disponert som byggeområder for 

fritidsbebyggelse. 

Det er gjennomført ROS-analyse for alle foreslåtte nye utbyggingsområder. 

Det er dessuten foretatt en grundig utredning av løsninger om barnehagetilbud ihht nytt krav om full 

dekning, for å kunne kvalitetssikre dimensjonering av utbyggingsbehov og sette kriterier for 

lokalisering. 

Overordnete samferdselstiltak 

Transportutfordringene i Sandnes så vel som i regionen er knyttet til høy vekst i befolkningen og 

sterk vekst i næringslivet. Dette kombinert med målet om reduserte klimagassutslipp krever tiltak 

innenfor samferdselssektoren, som fremmer miljøvennlig og bærekraftig transport kombinert med 

effektivt arealbruk langs viktige kollektivårer. Konkurranseforholdet og fordelingen mellom 

biltrafikken og kollektiv og gange/sykkel må endres til fordel for mer miljøvennlig transport. 

Muligheten for å oppnå endret reisemiddelfordeling forutsetter betydelige investeringer i et bedre 

kollektivtilbud, inkludert infrastrukturtiltak og økt kvalitet og tilbud for gående og syklende. I 


6

12 Innledning 

kommuneplanen er viktige kollektivårer inkludert bybane fra Stavangers grense til sentrum og 

videre mot Hana lagt inn. Videre er det gjennom bestemmelser, sikret tiltak som vil gi bedre forhold 

for transportsyklisten som i tillegg til miljøaspektet også gir en helsemessig gevinst. Tilsvarende 

gjelder for transport til/fra barnehage og skole. 

Forbindelsen over Gandsfjorden regnes med som en forutsetning for realisering av utbygging øst i 

Sandnes, slik at nye byområder får en tettest mulig kobling mot eksisterende by og slik at sentrum 

får en effektiv avlastning for unødvendig gjennomkjøringstrafikk. Slike viktige overordnete 

samferdselstiltak er lagt inn i kommuneplanen i samsvar med fylkesdelplan for langsiktig 

byutvikling på Jæren og Konseptvalg-utredningen for transporttilbudet på nord Jæren. 

Felles overordnete styringsdokumenter og føringer for revisjonen 

I tabellen nedenfor er det listet opp noen av de mest sentrale overordnete styringsdokumenter og 

føringer, samt pågående planog utredningsarbeider som har direkte betydning for dennes 

kommuneplanrevisjonen. Oversikten er ikke uttømmende. I planprogrammets kapittel 3.5.4 - 3.5.9 

er det i hvert av kapitlene opplyst om ytterligere føringer med direkte relevans for arbeidet. 

St.meld. nr 34 (2006-07) Norsk klimapolitikk Utviklingsplan for Jærbanen 

St.meld. nr.16 (2002-2003) Resept for et sunnere FDP Universell utforming 

Norge (Folkehelsemeld.) 

St.meld. nr. 23 (2001-02) Bedre miljø i byer og 

tettsteder 

FM sin uttalelse, forrige kom.plan 

revisjon 

St.meld. nr 16 (2004-05) Leve med kulturminner Masterplan for Sandnes øst, vedtatt i 

april 2010 

St. meld. nr 47 (2008-09) ” Samhandlingsreform 

Rett behandling – på rett sted – til rett tid”. 

KDP Aktive Sandnes , revisjon pågår 

PR Barns rettigheter 

FDP for langsiktig byutvikling på 

Jæren, revisjon pågår 

Regionale føringer – FINK 

KDP Sandnes sentrum, under revisjon 

KVU – Konseptvalgutredningen 

KDP ”Vel bevart i Sandnes” 

Interkom.KDP - Bybåndet sør, planarb., pågår Vedtatt Mangfoldsplan for Sandnes 

KDP Sykkestamvei Sandnes-Stvg., pågår Beredskapsplan for Sandnes 

KDP Bybane – grunnstruktur, pågår 

Revidert boligsosial handlingsplan for 

KDP med KU for Fv44 Gandsfjordforbindelsen, 

pågår 

Sandnes, nov. 2010 

Avtale om Framtidens byer med vedtatt 

handlingsplan for Sandnes om Energi 

KDP utvidelse E39 Hove-Ålgård, pågår 

og Klima, nov.2010 

Planprogram og planstrategi KP 2011- 

2025, vedtatt april 2010 


7


Plangrunnlag 

Demografi og tjenester 

Sandnes Plangrunnlag 

kommune har siden 1970-tallet hatt en betydelig årlig folkevekst. Siste 15 år har antallet 

innbyggere økt med 15.424 (31,3%). Om lag 30% av innbyggerne er under 19 år. 24% av veksten 

er Demografi kommet i denne og tjenester gruppen. I samme perioden har 5,8% av veksten vært i gruppen over 68 år, og de 

siste Sandnes årene kommune en markant har vekst siden av 1970-tallet de eldste. hatt Prognoser en betydelig for planperioden årlig folkevekst. viser Siste at utviklingsbildet 

15 år har antallet 

fortsetter. innbyggere Vel økt 20% med av 15.424 veksten (31,3%). på mellom Om lag 11-14.000 30% av nye innbyggerne innbyggere påregnes under 19 å år. komme 24% av blant veksten barn 

og er kommet unge under i denne 19 år. gruppen. Samtidig I samme tyder prognosene perioden har på 5,8% en betydelig av veksten økning vært i i antall gruppen innbyggere over 68 over år, og 68 de 

år. siste Av årene veksten en markant opp vekst mot 9% av de komme eldste. i disse Prognoser aldersgruppene. for planperioden viser at utviklingsbildet 

fortsetter. Vel Folkestallsvekst 20% av siste veksten 14 år, 1.1.1996 på mellom - 1.1.2010 med 11-14.000 15.424 pers. -nye pr aldersgruppe innbyggere og påregnes å komme blant barn 

og unge under 19 år. Samtidig prognose tyder for perioden prognosene 1.1.2010 - 1.1.2021 på en betydelig økning i antall innbyggere over 68 

4 000 

år. Av veksten kan opp mot 9% komme i disse aldersgruppene. 

3 500 

Graf 

Graf 

3 000 

2 500 

2 000 

1 500 

1 000 

500 

0 

0-5 år 6-12 13-15 16-19 20-40 41-49 50-59 60-67 68-79 80 år over 

1996-2009 prog. 2010-2020 

Den demografiske utviklingen har direkte konsekvenser for den kommunale tjeneste-produksjonen, 

både mht. flere brukere og behov for utvidelser/ nye bygg. Målrettet styring av 

utbyggingspolitikken mht. hvor boligproduksjonen skjer, boligsammensetningen og 

utbyggingstempoet Den demografiske utviklingen er alle tre, nødvendige har direkte konsekvenser styringsparametre for den for kommunale å kunne sikre tjeneste-produksjonen, 

god sammenheng 

mellom både mht. utbygging flere brukere og de og kommunale behov for tjenester, utvidelser/ i samsvar nye bygg. med Målrettet kommunens styring økonomiske av evner. 

utbyggingspolitikken 

Utviklingen i 

mht. 

folketallet 

hvor 

- faktisk 

boligproduksjonen 

utvikling pr. 1.1.2010 

skjer, boligsammensetningen og 

utbyggingstempoet og prognose er alle tre, høy, nødvendige middels og lav styringsparametre for å kunne sikre Faktisk god utv. sammenheng 

Graf 

75 594 

77 263 

mellom utbygging og de kommunale tjenester, i samsvar med kommunens økonomiske Høy evner. 

Graf 

49 247 

53 860 

64 671 

73 432 

66 017 

44 967 

Boligpolitikk 

Forslaget til kommuneplanens arealdel inneholdt mer utbyggingsareal til bolig og kombinerte 

1990 1995 2000 2010 2014 2016 2020 

formål enn det som fremkom av arealregnskapet. Flere av områdene ville imidlertid være under 

planutvikling Boligpolitikk store deler av denne planperioden, for så å komme til aktivering etter 2025. Hensikten 

var Forslaget at gjennom til kommuneplanens mulighetene for arealdel langsiktighet inneholdt i planleggingen mer utbyggingsareal av utbyggingsarealer til bolig og kombinerte og aktiv bruk av 

områdereguleringsplaner formål enn det som fremkom oppnås av arealregnskapet. også effektive løsninger Flere av for områdene både kommunal ville imidlertid teknisk være og sosial under 

infrastruktur. planutvikling Å store kunne deler skape av denne løsninger planperioden, ved å bruke for den så å eksisterende komme til aktivering infrastruktur etter er 2025. nødvendig Hensikten for 

at var kommunen at gjennom skal mulighetene kunne følge for opp langsiktighet med velferdstjenester. i planleggingen Planforslaget av utbyggingsarealer la til grunn og målet aktiv om bruk å av 

kommet områdereguleringsplaner opp på en jevn årlig oppnås boligproduksjon også effektive med løsninger om lag for 700 både boliger kommunal i løpet av teknisk planperioden, og sosial og at 

prinsippet infrastruktur. om Å boligbygging kunne skape i løsninger hele kommunen ved å bruke fastholdes. den eksisterende infrastruktur er nødvendig for 

at kommunen skal kunne følge opp med velferdstjenester. Planforslaget la til grunn målet om å 

Etter kommet høringer opp på og en mekling jevn årlig er resultatet boligproduksjon at arealdelen med om i liten lag grad 700 boliger inneholder i løpet nye av utbyggingsarealer planperioden, og og at 

gjeldende prinsippet plan om boligbygging videreføres. Det i hele betyr kommunen at årlig boligproduksjon fastholdes. for perioden påregnes å ligge mellom 

250-350 boliger. Mot slutten av perioden ned mot 100 boliger. I saken om endelig kommuneplan er 

konsekvensene Etter høringer og utdypet. mekling Med er resultatet aktiv bruk at av arealdelen ny plan- i og liten bygningslov grad inneholder er det nye utformet utbyggingsarealer bestemmelser og 

til gjeldende arealdelen plan som videreføres. styrker gjennomføringen Det betyr at årlig av boligproduksjon den boligsosiale for utbyggingspolitikken perioden påregnes å i Sandnes. ligge mellom 

250-350 boliger. Mot slutten av perioden ned mot 100 boliger. I saken om endelig kommuneplan er 

konsekvensene utdypet. Med aktiv bruk av ny planog bygningslov er det utformet bestemmelser 

til arealdelen som styrker gjennomføringen av den boligsosiale utbyggingspolitikken i Sandnes. 

8 

68 059 

70 373 

Middels 

Lav 


8

14 Innledning 

Levekår 

Levekårstatistikk og Norgesprofilen 2007 (innbyggerundersøkelser om helse og miljø) 

Levekår dokumenterer betydelige ulikheter mellom distriktene 1 i Sandnes. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har 

Levekårstatistikk frem til 2008 ført og statistikk Norgesprofilen over levekår 2007 i norske (innbyggerundersøkelser kommuner om helse og miljø) 

dokumenterer betydelige ulikheter mellom distriktene 1 (jf. www.sunnby.no). 

i Sandnes. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har 

frem til 2008 ført statistikk over levekår i norske kommuner (jf. www.sunnby.no). 

Graf 

Graf 

Levekårsindeks, sum kommunen og distriktene 

6 

5 

4 

3 

4,7 

5,3 5,3 

4,8 

Hele Sandnes 

Sentrum 

Sør 

Øst 

2 

1 

4,4 4,9 3,8 3,7 

0 

Levekårsmålinger gir viktig 2003 informasjon 2005 om ulikheter, 2007 folkehelse, 2008 livsvilkår mv. i 

Sandnessamfunnet. I følge Norgesprofilen 2007 rapporterer beboere i sentrum, i større grad om 

Levekårsmålinger utrygghet og støy i gir nærmiljøet, viktig informasjon enn i de to om andre ulikheter, distriktene. folkehelse, Menn livsvilkår i distrikt øst mv. rapporterer i i større 

Sandnessamfunnet. grad om angst/depresjon, I følge men Norgesprofilen angir samtidig 2007 i mindre rapporterer grad sykefravær, beboere i sentrum, enn menn i større i de andre grad om to 

utrygghet distriktene. og Beboerne støy i nærmiljøet, i øst rapporterer enn i de i mindre to andre grad distriktene. om støy Menn i boområdene, i distrikt øst enn rapporterer beboerne i i de større andre 

grad to distriktene. om angst/depresjon, men angir samtidig i mindre grad sykefravær, enn menn i de andre to 

distriktene. Beboerne i øst rapporterer i mindre grad om støy i boområdene, enn beboerne i de andre 

to I flere distriktene. år har Sandnes vært blant de beste av ASSS kommunene når det gjelder levekår. Imidlertid 

viser den distriktsvise nedbrytning at det er til dels store ulikheter innad i Sandnes. I hele perioden 

I fra flere 2003 år har har distrikt Sandnes øst vært kommet blant de dårligst beste ut. av Enkeltindikatorer ASSS kommunene som når skiller det gjelder seg særlig levekår. ut er Imidlertid bl.a. 

viser utdannelse, den distriktsvise overgangsstønad nedbrytning og attføringspenger. det er til dels Distrikt store ulikheter sentrum innad skiller i Sandnes. seg positivt I hele ut for perioden bl.a. 

fra indikatorene 2003 har distrikt sosialhjelp, øst kommet uføretrygd dårligst og arbeidsledighet. 

ut. Enkeltindikatorer som skiller seg særlig ut er bl.a. 

utdannelse, overgangsstønad og attføringspenger. Distrikt sentrum skiller seg positivt ut for bl.a. 

indikatorene Levekårene og sosialhjelp, folkehelsen uføretrygd i lokalsamfunnet og arbeidsledighet. henger sammen. WHO sin publikasjon”Harde fakta” 

dokumenterer nettopp sammenhengene mellom sosiale ulikheter og helse, men angir også hvordan 

Levekårene ulikhetene kan og reduseres folkehelsen og i forebygges lokalsamfunnet (jf. www.sunnby.no.). henger sammen. WHO Eksempler sin publikasjon”Harde på dette er : fakta” 

dokumenterer nettopp sammenhengene mellom sosiale ulikheter og helse, men angir også hvordan 

ulikhetene kan reduseres og forebygges (jf. www.sunnby.no.). Eksempler på dette er : 

Den sosiale gradienten; Fattige mennesker lever kortere og er ofte mer syke enn rike. Forventet levealder er 

kortere og de fleste sykdommer er vanligere jo lengre ned på den sosiale rangstigen man kommer. 

Den Tidlig sosiale barndom; gradienten; En god start Fattige i livet mennesker krever støtte lever til kortere mødre og er barn. ofte De mer helsemessige syke enn rike. konsekvensene Forventet levealder av tidlig er 

kortere utvikling og og de utdannelse fleste sykdommer varer hele er livet. vanligere jo lengre ned på den sosiale rangstigen man kommer. 

Tidlig Sosial barndom; utstøting; En Livet god er start kort i der livet livskvaliteten krever støtte er til dårlig. mødre Der og fattigdom, barn. De helsemessige sosial utstøting konsekvensene og diskriminering av tidlig 

utvikling forårsaker og motgang utdannelse og krenkelse varer hele koster livet. det menneskeliv. 

Sosial Arbeid utstøting; ; Stress på Livet arbeidsplassen er kort der livskvaliteten øker risikoen er for dårlig. sykdom. Der Mennesker fattigdom, sosial som har utstøting bedre og kontroll diskriminering over arbeidet 

forårsaker sitt har bedre motgang helse. og krenkelse koster det menneskeliv. 

Arbeidsledighet; ; Stress på Sikre arbeidsplassen arbeidsplasser øker bedrer risikoen helse, for sykdom. livskvalitet Mennesker og tilfredshet som har med bedre jobben. kontroll Høyere over grad arbeidet av 

sitt arbeidsledighet har bedre helse. forårsaker mer sykdom og for tidlig død. 

Arbeidsledighet; Sosial støtte; Vennskap, Sikre arbeidsplasser gode sosiale relasjoner bedrer helse, og sterke livskvalitet støttende og tilfredshet nettverk med fremmer jobben. helsen Høyere i hjemmet, grad av på 

arbeidsledighet jobben og i samfunnet. forårsaker mer sykdom og for tidlig død. 

Sosial Transport; støtte; Sunn Vennskap, transport gode innebærer sosiale mindre relasjoner bilkjøring og sterke og mer støttende gange nettverk og sykling, fremmer støttet helsen opp av i bedre hjemmet, offentlig på 

jobben transport. og i samfunnet. 

Transport; Sunn transport innebærer mindre bilkjøring og mer gange og sykling, støttet opp av bedre offentlig 

transport. 

Kunnskap om de faktiske forholdene fordrer at kommunen aktivt bidrar til å utjevne uønskede 

forskjeller, og til å fremme gode levekår og helse for alle i Sandnes. Derfor er levekår og mangfold 

Kunnskap viet særskilt om fokus de faktiske i denne forholdene kommuneplanrevisjonen. 

fordrer at kommunen aktivt bidrar til å utjevne uønskede 

forskjeller, og til å fremme gode levekår og helse for alle i Sandnes. Derfor er levekår og mangfold 

viet særskilt fokus i denne kommuneplanrevisjonen. 

1 Distrikt 1 Sentrum= Lura, Trones og sentrum, Stangeland, Soma. Distrikt 2 Sør = Ganddal, Austrått, Figgjo, Malmheim og 

Sandved. Distrikt 3 Øst = Hana, Riska, Sviland, Høle 

1 Distrikt 1 Sentrum= Lura, Trones og sentrum, Stangeland, Soma. Distrikt 2 Sør = Ganddal, Austrått, Figgjo, Malmheim og 

Sandved. Distrikt 3 Øst = Hana, Riska, Sviland, Høle 


9 

9


Visjon 

Sandnes kommune har mange særtrekk som gir grunn til å se framover med glød 

og optimisme. Dette var utgangspunkt for arbeidet i 2007 med utviklingen av 

kommunens visjon, etterfulgt av utforming av kommunens hovedmål og strategier. 

Sandnes - i sentrum for framtiden! Romslig, modig og sunn 

Sandnes – i sentrum for framtiden er den posisjonen vi ønsker og det vi strekker oss etter. 

De tre verdiene knyttet til visjonen: Romslig, modig og sunn, er de kvaliteter som skal være med å 

gi utviklingen farge og retning, og prege vår ferd mot framtiden. 

I det romslige ligger mangfold, toleranse og generøsitet. 

Det modige indikerer at vi må våge å ta modige grep og være ambisiøse. 

Det sunne bygger på bærekraftbegrepet med fokus på helse, miljø og trivsel. 

Bruk av visjonen 

Kommunens oppgaveløsning 

gjennom kommuneplan og 

virksomhetsplaner 

Organisasjon og intern 

samhandling (arbeidsmåte) 

Kommunikasjon og 

profilbygging 

Ut fra visjonen avledes 

kommunes mål i kommuneplanperioden. 

For hvert mål 

er det utformet strategier 

og tiltak som skal ligge til grunn 

for å realisere visjonen og målene. 

Internt jobbes det med 

utviklingen av organisasjonen 

Sandnes kommune i tråd med 

visjonen. Bla.gjennom 

Arbeidsgiverstrategien og 

Mangfoldsplanen 

Visjon og verdiene skal bidra til 

at Sandnes sett utenfra oppleves 

som en attraktiv og spennende 

kommune både for potensielle 

innbyggere/arbeidstakere, 

nærings-/kulturliv og offentlige 

myndigheter. 

Kommunens gjeldende hovedmål med tilhørende strategier ble utviklet i 2007. Disse, sammen med 

delmålene som fremgår i kommuneplanens samfunnsdel opprettholdes i planperioden. 

Sandnes kommune vil være: 

1. tilgjengelig og lydhør med tillit hos brukere og næringsliv 

1.1 Vi inviterer til dialog med brukere, innbyggere, næringsliv og eksterne fagmiljø i 

oppgaveløsning og utvikling 

1.2 Vi er kreative og nyskapende i utvikling av tjenester og styringssystemer 

2. en offensiv og fremtidsrettet samfunnsutvikler 

2.1 Vi skaper forutsetninger for Sandnes som en attraktiv forretningsadresse 

2.2 Vi fremmer Sandnes sentrum som arena for kunnskapsbaserte og kulturrelaterte virksomheter 

2.3 Vi har livskraftige bydeler med variert boligbygging og sunne oppvekstvilkår 

3. en utfordrende arbeidsplass med ansvarsbevisste og kompetente medarbeidere 

3.1 Vi legger til rette for faglig utvikling og kompetansestyrking 

3.2 Vi har handlekraftige og modige ledere 

3.3 Vi har en kultur for tverrfaglig samspill og informasjonsdeling 

4. en handlekraftig og langsiktig forvalter av ressurser og miljø 

4.1 Vi har tydelige prioriteringer og god styring av ressursbruken 

4.2 Vi skal ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for fremtiden 

4.3 Vi fremmer inkludering og mangfold på våre arbeidsplasser 

10 


Barn og unges innspill til kommuneplanen 

Brukerresultat 17 

2. Barn og unges innspill til kommuneplanen 

Sandnes er en ung by med en ung befolkning. Nesten 30 % av befolkningen er 

under 19 år. I planutviklingsfasen har barn og unge hatt en sentral rolle. 

Ungdomsrådet samt Barn og Unges bystyre har deltatt på framtidsverksteder hvor 

kommunens verdier, identitet og framtidig utvikling har vært tema. På verkstedene 

ble tanker og ideer visualisert i modelbygging med lego. 

Innspillene er så lagt til grunn og brukt som inspirasjon i revisjonen av de tre 

dybdeområdene og de to generelle plantemaene som samfunndelen (ikke juridisk 

bindende) av kommuneplanen består av. 

Dette mener barn og unge 2 

De unges oppfatting av kommunens verdier romslig, modig og sunn i forhold til byutvikling: 

Romslig: 

Plass til alle. Plass til å være annerledes. Plass til mange muligheter 

En flerkulturell by 

Fysisk stor kommune 

Åpen overfor andre og for forandringer 

Modig: 

Tørr å være annerledes 

Tøffe valg. Å tørre å gjøre de 

Sunn: 

 

 

 

 

 

Miljøvennlig transport: Sykkel, miljøvennlige biler, soldrevne biler, bil på vindkraft 

Fornybar energi: Solpaneler, vindmøller 

Grønne områder: Parker, busker, grønt, blomster, gulrøtter 

Farger: Grønt, blått og gult, fine farger, sunne farger 

Aktivitet: Jogging, sykkel 

2 Innspillene fra barn og unge er oppsummert i rapport fra ungdomsrådets framtidsverksted på Vitenfabrikken 22. april, 

samt framført av de unge selv i 8 taler på Barn og unges bystyre 18. november. Rapporten og talene kan ses i sin helhet 

på kommunens hjemmeside. Oppsummeringen i dette kapitel er gjengitt fra Mia Bruvik sin tale på Barn og unges 

bystyre. Hun talte på vegne av ungdomsrådet 


11

18 Barn og unges innspill til kommuneplanen 

De unges framtidsvisjoner og innspill til hvordan Sandnes bør utvikle seg i framtiden: 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sandnes skal være en kommune med plass til alle. Til ulike religioner og kulturer og også til 

dem som er annerledes. Alle skal være velkomne. 

Byen skal utvikle seg til en grønn, miljøvennlig og sunn by med fremkommelighet for alle. 

Full av aktivitet og rik på kultur. 

Sentrum skal ha en harmonisk blanding av gammelt og nytt. Det historiske kulturmiljøet i 

Langgata skal bevares og sprites opp med farger. De nye bygningene i sentrum skal være 

fremtidsrettet både når det gjelder form og miljøhensyn. Gjerne med grønt og parkareal på 

taket. 

Sandnes skal være en trygg by med mange muligheter for en ung befolkning. Det skal satses 

på de kulturbygg som alt er der, og det skal bygges nye lokaler med varierte tilbud som 

øvingslokaler, dansescener, utesteder, teater med teaterklubb, storscene på Ruten, flere 

muséer og offentlig bad med bystrand ved Vågen. 

I sentrum skal bilene parkeres under bakken slik at gater og plasser er forbeholdt for 

fotgjengere, syklister og ulike aktiviteter. 

Sandvedparken skal utvikles til en stille grønn lunge som knytter sentrum til naturområdene 

utenfor byen. Det skal knyttes ulike aktiviteter til parken: Lekeplasser, idrettsanlegg, 

ballbaner, et tempel med restaurant som en attraksjon for turister. 

Det skal bygges tett i sentrum slik at naturområder og landbruket utenfor sentrum kan 

bevares. 

Det skal være like fint å bo i sentrum som i de andre bydelene. 

Ungdom i Sandnes er veldig opptatt av grøntområder og parker. Steder der folk kan bevege seg og 

treffe andre folk. Trim, frisk luft, fysiske aktiviteter. De vil trekke parken ned til sjøen og spør om 

det kan legges grøntområder oppå bebyggelse. 

De ønsker et mangfold. Dette gjelder både det materielle (bygg, transport mv.) og det menneskelige 

(andre kulturer, religion, rase, alder mv.). En bystrand er en ønskedrøm, og den skal være så sentralt 

som mulig. 

Sykkel og gange som transport må vektlegges og gis høy prioritet og gode betingelser. 

Kollektivtransport er viktig. De ønsker rent vann i Vågen. Kloakkproblemene må løses snarest. 

Bilparkering bør skje under bakken. Prøve ut ny teknologi og nye løsninger. 

Ungdom i Sandnes ønsker ulike kulturaktiviteter og flerkulturelle løsninger slik at det er plass til 

alle. 

12 


muséer og offentlig bad med bystrand ved Vågen. 

 

 

 

 

Barn og unges innspill til kommuneplanen 


I sentrum skal bilene parkeres under bakken slik at gater og plasser er forbeholdt for 

fotgjengere, syklister og ulike aktiviteter. 

Sandvedparken skal utvikles til en stille grønn lunge som knytter sentrum til naturområdene 

utenfor byen. Det skal knyttes ulike aktiviteter til parken: Lekeplasser, idrettsanlegg, 

ballbaner, et tempel med restaurant som en attraksjon for turister. 

Det skal bygges tett i sentrum slik at naturområder og landbruket utenfor sentrum kan 

bevares. 

Det skal være like fint å bo i sentrum som i de andre bydelene. 

Ungdom i Sandnes er veldig opptatt av grøntområder og parker. Steder der folk kan bevege seg og 

treffe andre folk. Trim, frisk luft, fysiske aktiviteter. De vil trekke parken ned til sjøen og spør om 

det kan legges grøntområder oppå bebyggelse. 

De ønsker et mangfold. Dette gjelder både det materielle (bygg, transport mv.) og det menneskelige 

(andre kulturer, religion, rase, alder mv.). En bystrand er en ønskedrøm, og den skal være så sentralt 

som mulig. 

Sykkel og gange som transport må vektlegges og gis høy prioritet og gode betingelser. 

Kollektivtransport er viktig. De ønsker rent vann i Vågen. Kloakkproblemene må løses snarest. 

Bilparkering bør skje under bakken. Prøve ut ny teknologi og nye løsninger. 

Ungdom i Sandnes ønsker ulike kulturaktiviteter og flerkulturelle løsninger slik at det er plass til 

alle. 

12 


20 Dybdeområder 


Dybdeområder 


3. Dybdeområder 

Innledning 

Kommuneplanen skal og vil måtte omhandle mange og omfattende sider ved 

kommunens utvikling og virksomhet. For å kunne rette tilstrekkelig fokus på de 

viktigste forhold vedtok bystyret ved oppstart av gjeldende kommuneplan 2007- 

2020 å belyse disse som dybdeområder. Følgende dybdeområder ble valgt : 

 

 

 

Sunn by – helse, trivsel og miljø for alle 

Næring og kultur 

Sentrumsutviklingen 

Bystyret har vedtatt at de tre valgte dybdeområdene beholdes i denne begrensede revisjonen. Hver 

for seg vil disse områdene også i denne planperioden være av stor betydning for 

samfunnsutviklingen både i Sandnes og regionalt. Felles for dybdeområdene er at de har en 

kompleksitet som krever god koordinering av vurderinger og tiltak på tvers av tjenesteområdene. 

Innenfor hvert av dybdeområdene er det således gjennomført drøftinger med hensyn til behovet for 

ajourføring og oppdatering. 

På samme måten som de to generelle plantemaene (jf. kapittel 4) vil ansvarlig enhet for tiltakene 

som fremmes i dybdeområdene bli påført ved endelig fremleggelse av kommuneplanen for bystyret. 

På det tidspunktet vil også prioriteringer av tiltakene være gjort, ved at de tiltak som særlig krever 

innsats i den første 4- årsperioden av kommuneplanen merkes. Disse vil da følges opp med 

ytterligere konkretisering i neste økonomiplan. 

Gjennomføringen av tiltakene i dybdeområdene vil måtte strekke seg over flere økonomiplanperioder. 

Dette på bakgrunn av at endringer som ønskes oppnådd både krever til dels større planog 

utredningsprosesser og fordi flere av tiltakene er avhengig av samarbeid med andre aktører. Det 

gjelder f.eks systematisk arbeid for å nå målene satt ihht. forpliktelsene kommunen har som 

medlem av WHO og Framtidens byer, utviklingen av nye regionale næringsområder som Vagle og 

gjennomføringen av områdereguleringer i Sandnes sentrum, herunder opparbeidelse av byrommet 

på Ruten og Storånaparken. Selv om resultateffektene kan ligge noe frem i tid, er strategiene og 

tiltakene sentrale styringsredskaper for å holde fokuset mot de målene som er satt. 

13 



Sandnes som sunn by – helse, trivsel og miljø for alle 

Bærekraftig utvikling og helse (fysisk og psykisk helse) for alle er overordnete mål 

for kommunens arbeid. Dette betyr en langsiktig holdbar utvikling miljømessig, 

sosialt og økonomisk, og at alle i Sandnes skal ha gode og likeverdige livsvilkår. 

Som medlem av Verdens helseorganisasjons europeiske nettverk skal kommunen 

forankre dette arbeidet i strategiske planer og styringsdokumenter og gjøre det 

gjeldende for alle deler av virksomheten. Arbeidet med Sunn by-oppgavene er 

summen av kommunens arbeid med helse for alle og miljøvernoppgavene. 

Barn og unge mener: 

 

Byen skal utvikle seg til en grønn, miljøvennlig og sunn by med 

fremkommelighet for alle. Full av aktivitet og rik på kultur. 

”Sandnes i sentrum for framtiden! Romslig, modig og sunn” (visjon) 

Romslighet innebærer bl.a. at alle i Sandnes skal inkluderes i fellesskapet og gis likeverdige 

muligheter for god livskvalitet og helse. 

Modig betyr å gjøre fremtidsrettede og langsiktige valg for å sikre fremtidige generasjoner gode 

vilkår i Sandnes. 

Sunn betyr at Sandnes skal være en by for alle, der fysisk og psykisk helse, trivsel og miljø skal 

vektlegges i all tjenesteyting og byutvikling. 

Hovedmål for arbeidet med helse, trivsel og miljø for alle: 

Sandnes vil være 

- et bærekraftig samfunn 

- et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle 

Lovgrunnlaget 

Kommunelovens § 1: ”Formålet med 

kommuneloven er å legge forholdene til rette for et 

funksjonsdyktig kommunalt folkestyre, og for en 

rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale 

fellesinteressene innenfor rammen av det nasjonale 

fellesskap og med sikte på en bærekraftig 

utvikling”. 

 

 

Forvaltningsloven. Formålet med forvaltningsloven 

er å sikre den enkeltes og organisasjoners 

rettsikkerhet og derigjennom sikre ivaretakelse av 

ulike særinteresser. 

Plan- og bygningsloven § 1: ”Loven skal fremme 

bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, 

samfunnet og framtidige generasjoner. Prinsippet 

om universell utforming skal integreres i 

planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. 

Det samme gjelder hensynet til barn og unges 

oppvekstvilkår og estetisk utforming av 

omgivelsene”. 

Kommunens spesifikke myndighet / 

oppgaver for helse og miljø framgår av 

en rekke særlover, blant andre: 

Naturmangfoldsloven 

Vassdragsloven 

Kulturminnevernloven 

Forurensningsloven 

Friluftsloven 

Kommunehelsetjenesteloven 

Opplæringsloven 

Barnehageloven 

Sosialtjenesteloven 

Arbeidsmiljøloven 

Miljøinformasjonsloven 

14 


Dybdeområder 


Prinsipper for arbeidet med helse, trivsel og miljø for alle: 

Rettferdighet og likebehandling 

Kommunen skal tilby sine tjenester og 

tilrettelegge byutviklingen, slik at alle 

oppfatter at de har likeverdige muligheter for 

gode livsvilkår. Rettferdighet og likebehandling 

betyr likeverdig tilgang og kvalitet 

i de kommunale tjenestene uavhengig av 

geografisk område, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, 

sosial bakgrunn, etnisk bakgrunn, 

seksuell legning mv. 

Langsiktighet, samarbeid, medvirkning og 

solidaritet 

Utvikling av god miljøstandard, gode 

lokalsamfunn og trygge nærmiljøer forutsetter 

innbyggernes deltakelse og medvirkning. 

Kommunen skal være en pådriver for å 

tilrettelegge for mobilisering og samarbeid 

mellom og med innbyggerne. Erfaringsutveksling 

og samarbeid med lokalsamfunn i 

andre land og kulturer er viktig for 

utvikling av demokratiene og for fordeling av 

goder. 

Strategiske og overordnede forhold 

Sosiale ulikheter 

Mennesker med god utdanning og god økonomi har bedre helse enn mennesker med lav utdanning og 

dårlig økonomi viser ulik forskning og målinger. Forventet levealder er kortere og de fleste 

sykdommer vanligere jo lengre ned på den sosiale rangstigen man kommer i et hvert samfunn. Dette 

kalles den sosiale gradienten. Det vises her til kap. 1 Levekår som bl.a. omhandler innbyrdes 

ulikheter mellom distriktene i Sandnes. 

Harde fakta er en publikasjon som dokumenterer sammenhengene mellom sosiale ulikheter og helse 

og som angir hvordan ulikhetene kan reduseres og forebygges. (Norsk utgave av “Social 

determinants of health -The solid facts, WHO 2003”). Jf. www.sunnby.no – viktige dokumenter. 

Barn og unges ønsker 

I kapittel 2 foran, er det lagt frem en oppsummering fra arbeidet i Framtidsverkstedet og Barn- og 

unges bystyre 2010. Der fremgår deres fremtidsvisjoner og innspill til hvordan Sandnes bør utvikle 

seg i fremtiden. Barn og unges meninger ligger til grunn for kommuneplanen samlet og det er 

fremmet ønsker konkret som gjelder Sandnes som sunn by og som følges opp i dette dybdeområdet. 

Faktorer som påvirker helsen 

Figuren illustrerer sammenhengene mellom ulike faktorer som er avgjørende for helse. Figuren skal 

leses både horisontalt og vertikalt. Dette innebærer at det må være samsvar og sammenheng mellom 

forhold og politikk og praksis på alle nivåer og i hele bredden. For kommunen betyr dette at det må 

være samsvar mellom kommuneplan, økonomiplan og de konkrete handlingsplaner og tjenester 

innenfor de enkelte tjenesteområdene. 


15


Figur 1 Sammenheng mellom helse, livsstil, livsvilkår og miljø 

 

 

 

Strategier for samfunnsutvikling (ytre sektor) omfatter alle deler av kommuneplanens 

samfunnsdel, miljøplanen og økonomiplanen. I tillegg kommer grunnleggende samfunnsmessige 

forhold som lokaldemokrati, lover og regler, og innbyggernes rettigheter og plikter. 

Livsvilkår (nest ytterste sektor) omfatter en rekke forhold som kommunen påvirker gjennom sitt 

arbeid med byutvikling og tjenesteyting. Her bidrar samtlige tjenesteområder i kommunen. 

Livsstil (sosiale nettverk og individuell livsstil) er innbyggernes eget hovedansvar. I tillegg har 

alle tjenesteområdene store muligheter til bidra for å fremme gode sosiale møteplasser og sunne 

livsstiler i befolkningen, gjennom god tilrettelegging, informasjon og holdningsskapende arbeid. 

Aktuelle lenker: planprogram kp 2011-2025, sjekklisten for helse og miljø, miljøplanen, 

fylkesdelplan for folkehelsen, fylkesdelplan for universell utforming, utbyggingsprogrammet, 

prinsippsak om utbyggingsavtaler, plan for eldreomsorg mot 2020, kommunedelplan for 

idrett/mosjon/friluftsliv, skolebyggplan med kvalitetsmelding, boligsosial handlingsplan, 

rapport SINTEF (boligpreferanser) 


16

Dybdeområder 


MÅL: 

Sandnes vil være et bærekraftig samfunn 

STRATEGIER OG TILTAK: Ansvar Prioritering 

Miljøvern. Sandnes kommune skal gjennom bevisst politikk bevare viktige 

miljøverdier, reparere tidligere miljøskader og tilrettelegge for opplevelse 

og rekreasjon og læring i naturen. Miljøplan for Sandnes 2011 – 2025 

er styringsdokument for miljøvernarbeidet dvs. kommuneplan for miljø. 

(jf. Handlingsprogram for Framtidens byer og Handlingsplan for energi og klima 

– se www.sunnby.no) 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kommunen skal forvalte naturressursene, det biologiske mangfoldet, 

kulturminnene og verdifull landbruksjord på en bærekraftig måte. 

Kommunen skal arbeide for å sikre miljøkvalitet i jord, vann og luft som 

fremmer god helse og godt miljø. 

Kommunen skal arbeide planmessig med å redusere eksisterende 

forurensninger i jord, vann og luft til nivåer som ikke er til skade for helse 

eller miljø. 

Energibruk og klimautslipp skal reduseres til nivåer som ikke bidrar til helseog 

miljøskadelige klimaendringer. 

Kommunen skal sikre befolkningen muligheter for helse og trivsel gjennom 

aktivitet og opplevelse i natur og nærmiljø. 

Kommunen skal tilpasse byutviklingen og tjenesteytingen til forventede 

klimaendringer. 

Kommunen skal bruke sjekklisten for vurdering av helseog 

miljøkonsekvenser konsekvent, i arbeidet med by- og tjenesteutvikling. 

Kommunen skal bruke miljøsertifisering aktivt som et verktøy for å bidra til 

god og miljøvennlig drift av private og offentlige virksomheter. 

Alle 

Rådm. 

Kul/By. 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

* 

”Sunt bymiljø og god bydesign”. En sunn by tilbyr fysisk og bygd miljø 

som fremmer helse, trivsel, trygghet, sosial samhandling, lett mobilitet, 

stolthet og identitet for alle gjennom: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sunn byplanlegging, dvs. alltid å ha fokus på den positive effekten god 

byplanlegging kan ha for helse, trivsel og miljø. 

Vurdere konsekvenser for miljø, helse og sikkerhet i all by- og 

tjenesteutvikling i samsvar med vedtatte mål og retningslinjer (jf. Miljøplanen 

Kap. 5.3 og tjenestesjekklista i kommuneplanens dybdeområde for 

tjenesteyting). 

Arbeide systematisk for å nå målene for ”Framtidens byer” 

Utvikle sunne bo- og nærmiljøer for alle i hele kommunen 

Iverksette trygghetsfremmende og kriminalitetsforebyggende tiltak (jf. SLT) 

Legge til rette for tilgjengelighet for alle (jf. egne strategier og bestemmelser) 

Utvikle tjenester som fremmer helse, miljø og trygghet for alle (jf. egen 

sjekkliste for tjenester) 

Vektlegge viktige helsedeterminanter; bl.a. gode boliger og godt bomiljø, 

transport og trafikk, muligheter for idrett, mosjon og fritidsaktiviteter 

( jf figur 1) 

Fremme miljøvennlig transport, gange, sykling, kollektivtransport 

Forebygge uønskede miljø- og helsekonsekvenser pga klimaendringer 

gjennom klimatilpasninger og god sivil beredskap 

Vektlegge bydesign som fremmer gode sosiale og fysiske miljøer, 

miljøvennlig transport, gjennom bevisst bruk av byens særegenheter og 

kulturelle fortrinn. 

Støtte kulturelle aktiviteter som fremmer kreativitet og livsglede. 

Kul/By. 

Rådm. 

Rådm. 

Kul/By. 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

Alle 

Kul/By. 

Rådm. 

Kul/By. 

Kul/by. 

* 



MÅL: 

Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige 

livsvilkår for alle 


Legge til rette for rettferdighet og likebehandling for alle i hele kommunen, 

og redusere ulikheter i helse basert på kunnskap om lokale forhold 

(jf. prinsipper for arbeidet i innledningen) 

 

 

Gjennom bevisst samfunnsutvikling; legge til rette for likeverdige livsvilkår for 

alle. 

Gjennom kommunens tjenesteyting; arbeide for å redusere eksisterende 

ulikheter i helse og forebygge nye ulikheter 

Rådm. 

Rådm. 

* 

Tilgjengelighet for alle, dvs. at alle i Sandnes skal ha mulighet til 

samfunnsdeltakelse, egen utvikling og mestring, ut fra egne forutsetninger 

Universell utforming, dvs. design av produkter, omgivelser og tjenester slik at de 

kan benyttes av alle, er samlebetegnelsen på strategier for å nå disse målene 

ved hjelp av følgende tiltak; 

Legge til rette for at alle elever skal kunne velge utdanning etter ønske og 

evner 

Benytte undervisningsmateriell i Sandnes-skolen som er tilrettelagt for alle 

Integrere universell utforming som en del av undervisningen i Sandnesskolen 

Utvikle biblioteket inkl. filialene i Sandnes til å ha tilbud for alle 

Bygge alle nye kommunale tjenestebygg med universell utforming 

Sørge for eksisterende kommunale tjenestebygg for alle, innen 2019 

Områder og bygninger skal gjøres tilgjengelige og utføres med universell 

utforming i henhold til kommuneplanens §1.11 

Legge til rette for at kulturbygg og verna bygg, er tilgjengelige for alle 

Legge til rette for at alle skal ha mulighet til å utøve friluftsliv i Sandnes 

Legge til rette for at alle i Sandnes skal ha tilgang til et variert tilbud for fysisk 

aktivitet i natur og nærmiljø, og i offentlige anlegg 

Legge til rette for at offentlige parker og friområder skal stimulere til 

rekreasjon og aktivitet for alle 

Legge til rette for at alle barn i Sandnes skal ha tilgang til lekeområder med 

høy kvalitet, nær egen bolig jf. kommuneplanens § 1.13 

Gjøre flere natur- og kulturbaserte attraksjoner tilgjengelige for alle 

Legge til rette for at alle i Sandnes skal ha anledning til å benytte og utføre 

tjenester på internett 

Sørge for at alle Sandnes kommunes nettsteder oppfyller Norge.no sine 

kvalitetskriterier for tilgjengelighet 

Sørge for at IKT-utstyr beregnet på publikum i offentlige bygg, skal kunne 

benyttes av alle 

Legge til rette for at automater for selvbetjening i banker/minibanker, 

bibliotek, kino, bussterminaler, skal kunne benyttes av alle 

Planlegge ny infrastruktur etter prinsippene for universell utforming 

Være en pådriver i arbeidet med tilgjengelighet for alle gjennom bl.a. 

deltakelse i pilotprosjektet for universell utforming i Rogaland 

Legge til rette for inkluderende arbeidsliv 

Oppv I 

Oppv I 

Oppv I 

Kul/By. 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

Kul/By 

Kul/by 

Kul/By 

Kul/By 

Kul/By 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm 

Rådm 

Rådm 

Rådm 

* 


Dybdeområder 



Støttende og omsorgsfulle miljøer. Sandnes skal framfor alt være en by for 

alle sine innbyggere, inkluderende, støttende, imøtekommende til 

innbyggernes ulike behov og forventninger 

Sunn oppvekst, dvs gode oppvekstvilkår for alle barn og unge i Sandnes. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sikre gode helsetjenester for barn og unge 

Legge til rette gode skoler og barnehager for alle 

Legge til rette for et mangfold av kultur- og fritidsopplevelser for barn og 

unge 

Skape gode nærmiljøer for alle barn og unge i hele kommunen 

Støtte foreldre i foreldrerollen 

Skape møteplasser og gode opplevelser for barn og unge i Sandnes 

sentrum. 

Fortsette å utvikle det kriminalitetsforebyggende arbeidet for barn og unge 

(jf SLT–samarbeidet) 

Ha fokus på inkludering, mestring og god voksenkontakt på arenaer for barn 

og unge 

Gi barn og unge mulighet for deltakelse i demokratiske prosesser (jf bl.a. 

barn og unges bystyre, elevråd, ungdomsråd) 

Gi barn og unge i Sandnes mulighet for økt deltakelse i internasjonalt 

samarbeid for utvidet global bevissthet og forståelse 

Legge til rette møteplasser for barn og unge som er politisk og religiøst 

nøytrale. 

Oppv II 

Oppv I,II 

Oppv II/ 

Kul/By 

Rådm. 

Oppv I,II 

Kul/By. 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

* 

Sunn aldring, dvs. at eldre skal ha muligheter til en sunn, trygg og sosialt 

deltakende livsstil. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sikre medvirkning fra eldre i planlegging og tjenesteutviklingen, bl.a. 

gjennom Eldrerådet. 

Sikre informasjon om de eldres vilkår. 

Legge til rette for trygge bo-områder og et trygt sentrum 

Legge til rette for at eldre får tilgang til informasjon gjennom opplæring i bruk 

av nye media og gjennom informasjon på offentlige steder som bibliotek, 

frivillighetssentral, servicekontor mv. 

Boligpolitikk som er basert på universell utforming og prinsippene for 

livsløpsstandard 

Kollektivtransport skal bygges ut i takt med boligbyggingen 

Legge til rette for grøntstruktur i nærheten av boligområdene (Jf. bl.a. arealog 

avstandsnormer for turdrag i nærmiljøene) 

Møtesteder i alle bydeler gjennom tilrettelegging for flerbruksløsninger som 

gir muligheter for å møtes på tvers av generasjoner 

Sikre at det er møtesteder for eldre som er politisk og religiøst nøytrale 

Støtte opp om og samarbeide med frivillige lag og organisasjoner i deres 

aktiviteter for eldre 

Rådm. 

Rådm/Lev 

Kul/By 

Rådm. 

Kul/By 

Kul/By 

Kul/By 

Rådm. 

Rådm. 

Levekår 

* 

Sunn integrering, dvs. at alle innbyggere i Sandnes, med annen etnisk bakgrunn 

(nedenfor kalt innvandrere), skal ha gode og likeverdige muligheter til et sunt og 

deltakende liv i sine nærmiljøer og ellers i samfunnet.(jf. Mangfoldsplanen) 

 

 

 

Samle kunnskap om innvandrernes levekår, behov og synspunkter 

Samarbeide, drøfte og sette fokus på temaer som innvandrerne er opptatt av 

i forbindelse med kommunens samfunnsplanlegging 

Involvere Sandnes innvandrerråd i planprosesser 

Rådm. 

Rådm. 

Kul/By 

* 




Barnehager og skoler skal bidra til at innvandrerbarn får tilbud om aktiviteter 

og tilbud basert på rettferdighet og likebehandling 

Oppv I,II 

All kommunal tjenesteyting til innvandrere skal være basert på rettferdighet 

og likebehandling 

Rådm. 

Styrke samhandlingen i kommunens arbeid med tjenesteyting for flyktninger 

og innvandrere 

Rådm. 

Øke kunnskapen i alle enheter om spesielle behov som barn fra andre Rådm. 

kulturer har 

Sørge for god kommunikasjon i tjenestetilbudet til flyktninger og innvandrere Rådm. 

Tilrettelegge arealer for gravplasser for ulike trosretninger 

Kul/By 

Tilrettelegge for forsamlingshus for ulike religiøse trossamfunn og 

internasjonale foreninger 

Tilrettelegge kommunale fellesanlegg slik at disse er tilpasset brukergrupper 

med annen kulturbakgrunn 

Rådm. 

Rådm. 

Sunn livsstil. Sandnes skal tilby forhold og muligheter som fremmer sunn 

livsstil og forebygger livsstilsykdommer gjennom økt bruk av lokale 

partnerskap for satsing på befolkningsbaserte tiltak. 

Fysisk aktivitet og aktiv livsstil, gjennom bevisst politikk, god planlegging og god 

tilrettelegging som bidrar til en aktiv og sunn befolkning. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Konsekvent arbeid for økt bruk av føttene som framkomstmiddel, gå og 

sykle 

Tilrettelegge minst en lysløype med grusdekke i hver bydel og informere om 

turmulighetene. 

Tilrettelegge en sammenhengende tur- og sykkelvei i kulturlandskapet vest i 

Sandnes og etablere en ”Kyststi” fra Sandvigå til Høle 

Videreutvikle Sandnes som friluftskommunen og som sykkelby 

Fortsette arbeidet med å videreutvikle barnetråkk 

Forvalte og tilrettelegge Sandnesmarkå i henhold til vedtatte retningslinjer. 

Legge til rette for og stimulere til sykling til og fra arbeid 

Fortsette prosjektet Sykkel i Sandnes-skolen og få flere til å gå/ sykle til og 

fra skole, fritidsaktiviteter, service- og senterfunksjoner 

Videreføre bysykkelordningen i kommunal regi 

Benytte prinsippet om tilgjengelighet for alle/universell utforming som 

grunnlag for byutvikling og tjenesteutvikling 

Vitalisere sentrum for mer bevegelse, glede og aktiviteter – skøyting, bading, 

vann, - lage møtesteder for alle 

Utvikle en politikk som kan forebygge og tar hånd om alle former for vold, 

skader, ulykker 

Bidra til økt tilgang på svømmehallkapasitet. Dette er viktig, både for den 

organiserte idretten og som lavterskeltilbud uten behov for organisering 

Tilrettelegge for flere svømmehaller, flerbrukshaller og lavterskel 

utendørsanlegg for mosjon, trening og idrett 

Prioritere og videreutvikle fysisk aktivitet i skolen 

Kommunen skal samarbeide aktivt med frivillige lag og organisasjoner/ 

stimulere til økt frivillighet, for å fremme fysisk aktivitet og aktiv livsstil for alle 

i Sandnes 

Samarbeide med Statskog om friluftsliv i Statskog sine arealer 

Samarbeide med innvandrerrådet for bedre tilrettelegging spesielt for 

innvandrerjenter og kvinner 

Kul/By 

Kul/By 

Kul/By 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

Råd/KBy 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

Kul/By 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

Oppv I 

Rådm. 

Kul/By 

Rådm. 

* 


Dybdeområder 



Partnerskap for folkehelse, dvs. i samarbeid med fylkeskommunen og frivillige 

lag og organisasjoner, utvikle og iverksette konkrete tiltak som fremmer 

folkehelsen i Sandnes. Arbeidet skal fokusere på: 

 

 

 

 

 

Økt fysisk aktivitet 

Rusforebygging 

Sunt kosthold 

Psykisk helse 

Forebygging av tobakksskader 

Alle 

Levekår 

Levekår 

Levekår 

Rådm. 

* 



Næring og Kultur 

Kommunens nærings- og kulturpolitikk i denne kommuneplanperioden omfatter 

strategier og tiltak som danner grunnlaget for satsinger og samarbeidsprosjekter i 

lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. 

Næringspolitikk handler om kommunens tilrettelegging for etableringer, økt 

verdiskapning og utvikling. Andre deler av offentlig forvaltning er også vesentlig for å 

oppnå resultater av tiltak som iverksettes. Dersom en skal lykkes på kommunenivå 

må også strategier regionalt og nasjonalt være forankret i hverandre. Strategier på 

kommunenivå forankret til regionale og regionale forankret i kommunale vil gi større 

mulighet for å lykkes. 

Kulturpolitikk omfatter tilrettelegging for kulturopplevelser og kulturell egenaktivitet, 

med utgangspunkt i kulturens egenverdi. Skjæringsfeltet næring/kultur omhandler 

kulturnæringer (musikk, design, tv og radio, bøker,aviser, blader, film, museer, 

kulturarv) og den kulturbaserte næringen (reiseliv, rekreasjon, småskala mat, 

restaurant, arrangement). 

Kommunen sin rolle som pådriver i prosesser i nærings- og kulturpolitikken, er viktig 

for utviklingen av Sandnes. Den er vesentlig for at målene nås. Sandnes kommune 

må ha en aktiv og realistisk rolle i dennes utviklingen av Sandnes. 


 

Sandnes skal være en trygg by med mange muligheter for en ung befolkning. 

Det skal satses på de kulturbygg som alt er der, og det skal bygges nye 

lokaler med varierte tilbud som øvingslokaler, dansescener, utesteder, teater 

med teaterklubb, storscene på Ruten, flere muséer og offentlig bad med 

bystrand i Vågen. 

”Sandnes i sentrum for framtiden! Romslig, modig og sunn” 

Kommunen utfordrer seg selv og aktører innen nærings - og kulturlivet til å sette en høy standard for 

næringsutvikling. Det er gode eksempler på etableringer, aktiviteter og opplevelser i forhold til 

Sandnes kommune sine verdier. Det er grundere som er modige og satser i Sandnes, de ser 

muligheter. I nye næringsområder har en muligheter for å skape fremtidsrettede, bærekraftige og 

nyskapende satsinger. 

Samfunnsansvar er et vesentlig element i forhold til verdien Sunn. Sandnes vil bruke sunn by 

prinsipper aktivt i samarbeidet med næringslivet. Nærings- og kulturlivets etablerings- og 

utviklingsbetingelser skal være konkurransedyktige blant annet ved dialog på tidlig tidspunkt i 

prosessen. 

22 


Dybdeområder 


Strategiske regionale forhold 

Sandnes er sentralt plassert i regionen og er attraktiv for etablering. Kommunen har flere 

næringsområder som er av strategisk regional karakter. Disse områdene er Forus/Lura, Vagle, Vatne, 

Sentrum med Kvelluren og Brueland. Vagle inngår i et større sammenhengende nærings- og 

utbyggingsområde i kommunene Time og Klepp – Bybåndet Sør. Det interkommunale samarbeidet 

om planutviklingen som pågår er viktig for realisering av næringsarealer i sørlige del av Sandnes. 

Regionale organisasjoner, attraksjoner, funksjoner og institusjoner er lokalisert i Sandnes. I et 

regionalt perspektiv er det som er bra for Sandnes også bra for regionen, og visa versa. Sandnes er 

sterkt medvirkende i regionale prosesser og som prosjekteier. Kommunen har vært med i utarbeidelse 

av Strategisk Næringsplan for Stavanger regionen og Strategisk plan for kulturnæringer. Greater 

Stavanger har i dag 15 medlemskommuner. Sandnes kommune er også med i det regionale selskapet 

for reiseliv: Region Stavanger BA, Destinasjonsselskap for Stavanger, Sandnes og Jæren. 

Kultur, Reiseliv og Opplevelser (KRO næringer) har et betydelig potensial, og det er regionalt 

engasjement og nye satsinger fra ulike aktører for å stimulere disse næringene. 

Denne næring er sentral for det øvrige næringslivet. Dette gjelder spesielt med sikte på å skape bolyst 

og å gjøre Sandnes og regionen attraktiv for næringsliv og arbeidstakere. 

Kommunen har som ambisjon i kulturpolitikken å ivareta regionale oppgaver innenfor bl.a. 

samtidskunst og sceniske uttrykksformer som musikkteater (opera, operetter, musikaler) og dans. 

Den nye kommunedelplan for kultur 2010-2020, åpner for at kulturpolitikken i større grad enn 

tidligere, også kan spille en sentral rolle i kommunens næringspolitikk. 

Sandnes er en aktiv og sentral landbrukskommune. Det bynære landbruket er preget av nærheten til 

markedet. I tillegg til etterspørsel etter matprodukter etterspørres andre produkter fra det 

multifunksjonelle landbruket, som for eksempel tilbud innen grønn omsorg, aktivitetstilbud (hest, 

fritidsgårder) og rekreasjon/opplevelser. Sandnes kommune ønsker å bygge opp om den regionale 

satsingen på utvikling av matklyngen, samtidig som det skal tilrettelegges for kreative 

tilleggsnæringer i landbruket som gavner befolkningen. 

Hovedmål i nærings- og kulturpolitikken 


aktør og pådriver i regionalt arbeid 

en foretrukket forretningsadresse 

kjent for sunne og samfunnsengasjert virksomheter 

sentrum for kultur, kreativitet og nyskaping 

være opptatt av å holde byens historie levende 

Aktuelle lenker: kommuneplanmeldingen, miljøplan, strategisk næringsplan, strategisk 

kulturplan, kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes 

23 



MÅL: 

Sandnes vil være aktør og pådriver i regionalt arbeid 


Styrke regionalt arbeid: 

Skape areanaer, møteplasser og øke kontaktflate/samarbeid mellom Rådm. 

kommunens ansatte/folkevalgte og de regionale institusjoner og 

* 

organisasjoner 

Være brobygger mellom kommuner av ulik størrelse og bidra med å skape 

godt samarbeidsklima 

Alle 

Være aktiv bidragsyter for regionen gjennom initiativ og ansvar i regionale 

prosjekter, prosesser og verv 

Alle 

Arbeide for regionens interesser overfor sentrale myndigheter 

Rådm. 

MÅL: 

Sandnes vil være en foretrukket forretningsadresse 


Arbeide for næringsvennlig infrastruktur: 

Sikre tomtetilbud innenfor strategiske regionale næringsområder og gode 

lokale områder 

Kul/By. * 

- Utvikle næringsområder av langsiktig regional betydning 

- Arbeide for nye regionale næringsområder og styrke eksisterende 

- Samarbeide med andre kommuner i regionen om felles utvikling av 

næringsområder 

- Sikre bredt spenn av energiløsninger til sentrale næringsområder i 

kommunen 

- Utvikle kvalitetskriterier for bygg og uterom i næringsområdene 

Et transporteffektivt overordnet veisystem 

Kul/By. 

- Utvidelse av E39 Sandved til Gjesdal grense 

- Sikre gjennomføring av Gandsfjordforbindelsen 

- Ny RV 505 Skjæveland til Foss Eikeland og videre forbindelse til E 39 

Bidra til et velfungerende og miljøvennlig transport- og kollektivsystem, blant 

annet gjennom; 

Kul/By 

- Dobbeltspor og bybaneetablering 

- Kollektivtilbud til regionens sentrale næringsområder 

- Ta i bruk mobilitetsplanlegging som verktøy for miljøvennlig transport 

- Legge til rette for sykkelbruk til/fra sentrale næringsområder 

Utøve en aktiv lokaliseringspolitikk: 

Utvikle og aktivt benytte virkemidler i lokaliseringsstrategi til beste for 

kommunen og næringen 

Aktiv rekruttering av bedrifter 

Overvåke og være kjent med status og endringer i markedet 

Arbeide for og sikre egnede eiendommer for kulturnæringer i sentrum 

Tilrettelegge og styrke Sandnes sentrum som arena for handel, lokalt og 

regionalt 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

Kul/By. * 


Dybdeområder 



Fremme sentrum som næringsområde: 

Styrke sentrum som primært handelsområde i kommunen og regionen Kul/By 

Sikre sentrumskjernen til servicerettede funksjoner og virksomheter innen 

næring og kultur. 

Kul/By 

Arbeide for etablering av kreative- og kompetansekrevende virksomheter i Rådm. 

 

 

 

sentrum 

Styrke sentrumskvaliteter i forhold til fremkommelighet for alle besøkende 

Videreutvikle Sandnes sin posisjon, styrker og muligheter, gjennom 

samarbeidsprosjekter med Sandnes Sentrum AS 

Framheve det historiske bygningsmiljøet som konkurransefortrinn i Sentrum 

Rådm. 

Rådm. 

Kul/By 

* 

Styrke regionens samlede kompetansebase: 

Bidra til videreutvikling av Vitenfabrikken 

Bidra til utvikling av Vitenfabrikken som en sentral FoU-aktør 

Være en aktiv universitetsbygger og bidra til utvikling av høgskoler/ 

utdanningsinstitusjoner i Sandnes 

Utrede mulighet for etablering av studentboliger 

Stimulere til utvikling av nysgjerrige barn – i alle ledd fra barnehage til ferdig 

grunnskole 

Forbedre kvaliteten på undervisning i realfagene ved å utvikle og spre god 

undervisningspraksis i barnehage og skole 

Gjennom utdanning og samarbeid med næringslivet stimulere ungdom til 

karrierevalg basert på samfunnets framtidige behov for kompetanse 

Sikre målrettet etableringsveiledning: 

Videreutvikle samarbeidet med Jæren Produktutvikling, herunder arbeidet 

med opprettelse av inkubator for Jæren 

Bidra aktivt overfor etablerere med informasjon på nettsider og gjennom 

møter 

Videreutvikle samarbeid med Skape.no og deres kursvirksomhet for 

etablerere 

Arbeide for utvikling av kultur/reiseliv/opplevelse-næringen (KRO) 

Utvikle KRO næringene slik at Sandnes er mer attraktiv arbeids, opplevelses 

og bo kommune. 

Sammen med aktører i reiselivsnæringen være medspiller og medvirke til 

prosesser, produkter og aktiviteter som er positive for KRO næringen og 

kommunen. 

I regi av NCE Tourism prosjektet hos Fjord Norge, bidra og være aktive i 

videreutvikling av KRO næringene. 

Skape gode sentrumsområder som gir den besøkende lyst til å være litt 

lenger i sentrum 

Være med å styrke og videreutvikle kommunens attraksjoner 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

* 

* 

* 



MÅL: 

Sandnes vil være kjent for sunne og 

samfunnsengasjerte virksomheter 


Styrke Sunn by- arbeidet i næringslivet 

Stimulere og støtte arbeidet med å miljøsertifisere private virksomheter Rådm. 

Samarbeide med og støtte næringslivet i arbeidet for å fremme miljøvennlig 

transport og god tilgjengelighet i sentrum 

Kul/By 

Samarbeide med næringslivet om å utvikle sunt bymiljø og god bydesign i 

Sandnes 

Rådm. * 

Samarbeide med næringslivet om å fremme trygghet for alle i sentrum Alle 

MÅL: 

Sandnes vil være sentrum for kultur, kreativitet og 

nyskaping 


Styrking av kommunens kulturformidlende institusjoner 

Rådm./ 

Styrke Sandnes Kulturhus sin posisjon som regionalt dansesenter gjennom 

fortsatt prioritering av Regional Arena for Samtidsdans (RAS) 

Kul/By. * 

Gjennom utvikling av KINOKINO skal Sandnes arbeide for å oppnå en 

regional og nasjonal posisjon innenfor film/bildende kunst/digital kunst 

Ordningen med Artist in Residence videreføres i samarbeid med Rogaland 

fylkeskommune 

I planperioden bidra til en mulig utbygging av andre byggetrinn for 

Vitenfabrikken og KINOKINO, og en utvidelse av bakscene- og garderobe 

arealer for Sandnes Kulturhus 

Sandnes satsing på opera og musikkdramatikk skal styrkes gjennom 

målrettet arbeid for etablering av et regionalt selskap for profesjonell 

musikkdramatikk som oppnår statlig støtte som regionopera 

Sandnes skal legge til rette arbeidslokaler for skapende og utøvende 

kunstnere 

Utarbeide en oversikt over eksisterende kulturbygg og kartlegge udekkede 

behov for fremvisningsarenaer og produksjonslokaler 

Være tilrettelegger for etablering av øvingslokaler for dans i tilknytting til 

RAS 

Bidra til koordinering av kulturtilbud og produksjonsfasiliteter i Sandnes 

kulturhus, Vågen videregående skole og Sandnes kulturskole 

Ordningen med atelierlokaler for billedkunstnere videreføres 

Kul/By 

Rådm. 

Kul/By 

Kul/By 

* 


Dybdeområder 



Utvikle et variert kulturtilbud som gir en spennende og attraktiv by 

Utvikle gode arenaer og sentral festplass 

Rådm. 

Gi rom for de unges egne kulturuttrykk for eksempel innenfor film, rock, Kul/By 

digitale medier mv. 

Legge til rette for profesjonell kulturformidling innenfor et mangfold av Kul/By 

kunstneriske uttrykksformer, med spesiell vekt på nyskaping 

Sikre at den flerkulturelle dimensjonen blir en integrert del av byens kunst- Kul/By * 

og kulturliv og bidrar til et romslig og inkluderende bysamfunn 

Bidra til flere bedrifter/arbeidsplasser innenfor kulturnæringer: 

Initiere felles møteplasser for kulturliv, næringsliv og offentlig sektor for å 

bidra til økt kontaktflate og mulighet for kompetanseutveksling 

Behov for etablering av et veksthus for kulturnæringer med arealer for 

skapende og utøvende kunstnere skal utredes 

Utvikle området mellom KINOKINO og Sandnes kulturhus som en 

kulturakse/ kulturintensiv sone gjennom fysisk oppgradering av byrom og 

bevisst lokalisering av kulturelle virksomheter og serveringstilbud 

Legge til rette for bruke av tomme kommunale bygg som midlertidig ressurs 

for kulturformål og utarbeide regelverk for utleie. 

Rådm. 

. * 

Legge til rette for at frivillige organisasjoner kan spille en viktig rolle i 

kulturformidlingen. 

Bruke tilskuddsordninger målrettet slik at det gjør frivillige kulturlivet i stand 

til å presentere kultur på høyt nivå 

Stimulere til samarbeid mellom det frivillige kulturlivet og profesjonelle 

utøvere. 

Stimulere til utvikling og nytenking i det frivillige kulturlivet 

Vurdere en tilskuddsordning for kulturtilbud som er åpne for alle i kirkene 

f. eks i samarbeid med kantorene 

Tilrettelegging for omstilling og utvikling i landbruksnæringen, som bygger 

opp under regional satsing på utvikling av matklyngen. 

Tilrettelegging av areal for landbruksbedrifter som vokser, men som ikke har 

kommet opp i størrelse for fabrikkmessig produksjon 

Tilrettelegging for strukturrasjonalisering (jf stortingsmelding 19) på de 

høyproduktive gårdene i Sandnes 

Stimulere til kreativitet og nytenking i forhold til tilleggsnæringer som 

befolkningen etterspør 

Stimulere til økt sauehold for vedlikehold av kulturlandskapet 

Stimulere til satsingen på ”grønn omsorg” ved å fremme samarbeid skole – 

landbruksnæringen og samarbeid levekår – landbruksnæringen 

Tilrettelegge for hestenæringen som tilbyder for aktiviteter for barn, unge og 

eldre 

Utarbeide retningslinjer i forhold til utleiehytter 

Bruke Sunn by prinsipper i landbrukssatsingen 

Stimulere til økt produksjon av økologiske matvarer 

Fremme produksjon av kortreist mat ved å legge til rette for mer torghandel 

Kul/By 

Kul/By 

Kul/By 

Kul/By 

* 

* 

* 

* 



MÅL: 

Sandnes vil være opptatt av å holde byens historie 

levende 


Kulturminner og kulturmiljøer skal bidra til å styrke trivsel, identitet og 

verdiskaping i Sandnes Framheve kulturminner som positive elementer i 

byutviklingen 

Kul/By 

Bidra til å sikre god kvalitet og standard på istandsetting og restaurering av 

bygningsmiljøene ( jfr. Sandnesmodellen) 

Motivere og mobilisere til økt forståelse og interesse for kulturminnevern 

blant huseiere spesielt og byens befolkning generelt 

Økt allmenn kunnskap og tilgang til Sandneshistorien gjennom 

Vitenfabrikken og de byhistoriske- og arkitekturhistoriske verk 

* 

Formidle by- og arkitekturhistorie i Sandnesskolen ( jfr. Kulturell skolesekk ) 

Revitalisere sentrumsområdet 

Stedsutvikling med vekt på fysisk opprustning av historiske miljøer 

Lokalisering av virksomheter og funksjoner tilpasset ulike områders karakter 

Kul/By 

* 


Dybdeområder 


Sentrum 

Sandnes sentrum har en strategisk god beliggenhet i en av landets mest 

vekstkraftige og utviklingsdyktige regioner. Betydelige deler av bykjernen og byens 

øvrige sentrale områder er under omforming, og i 2007 ble det vedtatt en 

kommunedelplan for sentrumsområdet. Denne planen er nå gjort til gjenstand for 

revisjon, i form av oppdatering og ajourføring. 

Planens strategi har til hensikt å ivareta helhetsperspektivet for utviklingen av 

sentrumsområdet. Den gir grunnlag for kommunale investeringer og driftsoppgaver, 

så vel som rammer og føringer for private utviklingsprosjekter. Planen skal å bidra 

positivt til å styrke byens identitet og omdømme. 


 

 

 

I sentrum skal bilene parkeres under bakken slik at gater og plasser er 

forbeholdt for fotgjengere, syklister og ulike aktiviteter. 

Det skal være like fint å bo i sentrum som i de andre bydelene 

Sentrum skal ha en harmonisk blanding av gammelt og nytt. Det historiske 

kulturmiljøet i Langgata skal bevares og sprites opp med farger. De nye 

bygningene i sentrum skal være fremtidsrettet både når det gjelder form og 

miljøhensyn. Gjerne med grønt og parkareal på taket. 

”Sandnes – i sentrum for framtiden! Romslig, modig og sunn.” 

For en framtidsrettet sentrumsutvikling innebærer kommunens visjon bl.a. at: 

Det krever mot å trekke opp et fåtall overordnete grep for sentrum, og sikre og holde fast på 

tverrpolitisk vilje til å følge dem over tid og gjennomføre dem systematisk. Dette inkluderer bl.a. 

gjennomføring av et større parkprosjekt, og sikre allmenne fellesarealer (unngå privatisering) i 

store deler av sentrum og særlig langs sjøkanten. 

Det er romslig å tilrettelegge sentrum som bo- og aktivitetsområde for alle regionens innbyggere, 

framfor å akseptere en utvikling som kun tilgodeser noen få og ressurssterke. 

Det er sunt å tilrettelegge sentrum mer miljøvennlig, sikre mer grønt, gi kollektivtransporten 

konkurransefortrinn, bygge tett slik at det samlete transportbehov dempes, og å bevare viktig 

historisk bebyggelse som ledd i identitetsbygging. 

Strategiske og regionale forhold 

Sentrum er i dag ett av de to regionale sentrene i den duosentriske bystruktur i regionbyen på Nord- 

Jæren. Sentrum har og skal fortsatt ha regionale og kommunale funksjoner, i samsvar med overordnet 

regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren (gjeldende FDP-J). 

29 



Hovedmål i sentrumsutviklingen 

Sandnes sentrum vil være 

et levende og attraktivt regionalt senter, med kompetansekrevende virksomheter, 

undervisning, handel, boliger og kultur 

Sentrumsutviklingen må ha jevnbyrdig fokus på å tilrettelegge for økt trivsel og opplevelsen av 

trygghet for alle innbyggere gjennom felles målsettinger og et koordinert samarbeid på tvers av flere 

instanser. Dette er en like viktig forutsetning for god livskvalitet som den fysiske tilretteleggingen av 

sentrum. Det skal sikres oversiktlige og godt belyste adkomstforhold, møteplasser, 

uteoppholdsplasser og gårdsrom. 

Aktuelle lenker: kommuneplanmeldingen, stedsanalyse for sentrum, plankart, bestemmelser 

og retningslinjer, planbeskrivelse, temakart for trafikk og parkeringsanlegg, temakart for 

kollektivtrafikk og sykkel, temakart for grøntstruktur og gangforbindelser, temakart for 

byggehøyder, kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes (sentrumsdel), 

gjennomføringsstrategi, Gatebruksplanen for sentrum 

30 


Dybdeområder 


MÅL: 

Sandnes sentrum vil være et levende og attraktivt 

regionalt senter, med kompetansekrevende 

virksomheter, undervisning, handel og kultur 


Utforme attraktive byrom og grøntstruktur i sentrum 

Parkdrag med elv fra Skeiane til Vågen: 

Kul/By 

Transformere arealer på Brueland slik at det kan etableres ny og bred 

åpning under jernbanesporene og at adkomsten til perrongen opprettholdes 

Storåna legges om, slik at elven inngår i ny åpning under jernbanen i 

forlengelse av Håkon VII (v/gml. Stasjonsbygning, se punkt over) 

Opparbeide Laksen med god kvalitet fram til Høylandsgate og gi 

boligområdet adkomst fra vest 

Omforme arealer langs Holbergsgate, mellom Høylandsgate og Julie Eges 

gate, til fordel for parkdrag med synlig elevløp 

Etablere park og ny bebyggelse langs Holbergsgate, mellom Høylandsgate 

og Vågsgjerdveien 

Park mellom Julie Eges gate og Havnegaten: 

Transformere arealer innenfor avsatt parkområde 

Opparbeide området som attraktiv bypark med beplantning, belysning, 

gangveier og steder for opphold og lek 

Kulturaksen Vågen – Sykehusparken: 

Styre trafikken bort fra Torgallmenningen og Ruten ved å etablere ny 

tverrforbindelse i form av jernbaneundergang lengre nord 

Opparbeide ny Olav V plass (festplassen) og gjenværende deler av Ruten 

nord for terminalbygget, med belegg, beplantning, belysning, inventar mv. 

med basis i arkitektkonkurranse 

Bidra til å realisere bebyggelse for flerbruk, torghandel, byfester mv. med 

grunnlag i gjennomført arkitektkonkurranse i overgangen mellom Olav V 

plass og resterende Ruten 

Fornye gatebelegg og belysning i tilliggende gater 

Langgata med sidegater: 

Fornye gatebelegg, belysning og innredning i Langgata og sidegater, bl.a. 

med innredning egnet for lek og opphold for barn og unge. 

Opparbeide sidegater mellom Langgata og St. Olavsgate, og mellom 

Langgata og Storgata, som gågater 

Videreutvikle Kunstens hus (kvartal 25) 

Opparbeide Gamlatorget, kulturaksen / grønn forbindelse øst-vest 

Promenade langs fjorden: 

Langs fjorden skal det opparbeides promenade for allmennheten. 

Gjestehavnen skal kunne nyttes som arena for utendørs arrangementer 

Det skal etableres siktlinjer/grøntområder fra indre områder mot fjorden 

Langs fjorden kan det etableres publikumsrettede anlegg i sjøen 

Kul/By 

Kul/By 

Kul/By 

Kul/By 

* 




Parker og grøntanlegg: 

Kul/By 

Utvikle sykehusparken og sikre bedre tilgjengelighet for allmennheten, som 

ledd i kulturakse og grønn forbindelse mot vest (kvartal 26) 

Utvikle parken i Storgata og bedre tilgjengeligheten (kvartal 19) 

Utvikle Kirkeparken og bedre tilgjengeligheten (kvartal 15) 

Opparbeide Øglændsparken til grønt byrom med muligheter for aktivitet 

(kvartal 8) 

Etablere ny park ved Elveplassen 

Opparbeide bestemte gater med allébeplantning med mer ihht temaplan 

Retningslinjer for byens innredning: 

Utvikle en veileder for bruk av belysning, beplantning, belegg, bymøbler og 

skilt. Retningslinjene skal legge vekt på å skape sammenhenger i byen 

Legge til rette for attraktive møteplasser og aktivitetsmuligheter for barn og 

unge som bor i eller besøker sentrum 

Kul/By 


God tilgjengelighet i et levende og attraktivt sentrum 

Fotgjengere og syklister: 

Kul/By 

Bruk av sykkel skal stimuleres med fortsatt tilrettelegging av sykkelfelt og 

ved gode og sikre ordninger med sykkelparkering. 

Bykjernen skal være fotgjengervennlig, og gategulvet skal binde kvartalene 

sammen. Fotgjengerbro eller fotgjengerundergang aksepteres bare som 

nødløsning der det er en vanskelig trafikksituasjon, eller der terrenget gjør 

det naturlig med slik kryssing. 

Kollektivtrafikk: 

Kollektivtilbudet skal sikres og utvikles med vekt på tog, bybane og buss. 

Det legges til rette for bybane og med terminal for forbindelse til jernbanen. 

Opparbeide ”Kiss & ride” (lomme for av-/påstigning) i St. Olavsgate, 

Elvegaten og på Brueland (felt D) 

Opparbeide ”park & ride” (langtidsparkering) på Brueland (felt D) 

Biltrafikk på overordnede gater og veier: 

Opparbeide St.Olavsgate/Jærveien, Oalsgata, Skippergata/Hanaveien/ 

Gravarsveien og Hoveveien som hovedveier med egne kollektivfelt 

Flytte trafikken i Elvegaten nord til ny gate langs jernbanen og ny 

tverrforbindelse (jernbaneundergang) ved Gamle Jernbaneplass 

Opparbeide hele eller deler av Elvegaten, Høylandsgate og Vågsgjerdveien 

som miljøgater 

Biltrafikk på underordnede gater: 

Etablere nye forbindelser gjennom jernbanefyllingen, i forlengelsen av Ivar 

Aasens gate/ Erling Skjalgssonsgate 

Opparbeide hele eller deler av Julie Eges gate, Havnegaten, Håkon VII gate 

og Jærveien som miljøgater 

Kul/By 

Kul/By 

Kul/By 


Dybdeområder 



Parkering: 

Kul/By 

Parkeringstilbudet i sentrum må tilgodese de behov som har betydning for å . 

opprettholde og utvikle et levende sentrum 

Parkeringspolitikk brukes som effektivt virkemiddel til en dreining i 

reisemiddelfordeling mot større andel kollektivreisende og gang-/sykkelbruk 

Øke antall korttids kantparkeringsplasser i sentrumsnære gater 

Samlokalisering av parkeringsanlegg til bolig/næring og kollektivknutepunkt 

for likestilling av reisemidlene 

Det åpnes for frikjøp for hele eller deler av parkeringskravet 

Plassere langtids parkeringsplasser i egne anlegg: felt A Indre Havn, felt B 

Vågen, felt C Gravaren/Maxi, felt D Brueland, krysset Oalsgata/Postveien 

Plassere korttids parkeringsplasser under terreng ved Jærveien. 

Korttidsparkering under Ruten nord for terminalbygget med opparbeidelse 

av Ruten og Torgallmenningen til festplass, park og byrom. Kjøreadkomst 

* 

fra ny tverrforbindelse i nord. 

Korttidsparkering ved utbygging av tilliggende kvartaler syd for Ruten. 

Kjøreadkomst fra Vågsgata. 


Sentrums funksjoner og områder preget av mangfold 

Rådm. 

Sikre et mangfold av funksjoner i sentrum, og bidra aktivt til at tilbudene 

innenfor ulik handel, næringer, servicetilbud mv. er varierte. 

Sørge for muligheter til etablering også av små nisjepregede virksomheter 

Utvikle program for de ulike hovedområdene i sentrum på deres egne 

premisser 

* 

Universell utforming skal gjøre sentrum attraktivt for alle 

Utarbeide egen veileder for tiltak i sentrum, herunder også tilgjengelighet 

Byform og byggehøyder skal løses på byens premisser 

Byggehøyder skal avklares i hver enkelt reguleringsplan for kvartal eller 

område. Temakart viser rammene for byggehøyder. 

Aktiv integrering av miljø- og kulturvern gir identitet 

Bevaring av bygninger og hele miljøer skal sikre byens identitet. Det vises til 

kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes med 

bestemmelser, som skal bidra til å bevare, videreutvikle og dels gjenopprette 

områdets kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier i 

sammenheng med omkringliggende miljø. 

 

Gjennom områderegulering av Vågen (område B) skal Gravarens gamle 

lagerbygg sikres permanent lokalisering som muliggjør at kulturminnet får en 

miljømessig og god synlighet i byrommet. 

Krav om samfunnsikkerhet i planlegging bygger by for fremtiden 

Det skal utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med hver 

reguleringsplan. 

Kul/By 

Kul/By 

Kul/By 

Kul/By 

* 


Generelle Brukerresultat plantema 43 

4. Generelle plantema 

Kommunale tjenester og boliger 

Kapitlet omhandler sammenhengen mellom arealog utbyggingspolitikken og en 

effektiv kommunal tjenesteproduksjon. Kommunen ønsker å være i forkant med 

løsninger og gi økt forutsigbarhet om utvikling av sosial infrastruktur, både for 

eksisterende og nye boområder. Det fordrer klare langsiktige mål og tydelige 

strategiske veivalg, fulgt opp med konkrete tiltak som gode styringsgrep i det 

løpende arbeidet. Gode og likeverdige livsvilkår for alle i Sandnes er en forpliktelse 

kommunen har påtatt seg som medlem i WHO. Målrettet innsats om utvikling av en 

boligsosial utbyggingspolitikk er, sammen med prioriterte tiltak for forbedring av 

levekårene for de svakest stilte, de to nye prioriterte arbeidsområdene i denne 

perioden. Tverrfaglig styring av innsatsen mot felles mål er det viktigste 

suksesskriteriet. Primærkommunens plikt til å gi likeverdige velferdstjenester for alle 

og at alle kan bo i egen bolig, vil dermed være mål som kan bli nådd innen 

rekkevidde av denne planperioden. 


 

Sandnes skal være en kommune med plass til alle. Til ulike religioner og 

kulturer og også til dem som er annerledes. Alle skal vær velkomne. 

”Sandnes - i sentrum for framtiden! Romslig, modig og sunn.” 

Romslighet betyr at oppgaveløsning og utvikling av tjenestene skjer i dialog med brukerne og 

innbyggerne. Et likt sett av tjenester skal ytes i hele kommunen, men måten oppgavene løses på i 

hver bydel/område kan gjøres forskjellig. Modige løsninger er når et område eller bygg som skal 

planlegges for sin langsiktige funksjon, tjener kortsiktige behov underveis. Tilsvarende, når 

grunnlaget for eksisterende tjenester opphører, må bygg og infrastruktur omdisponeres på en god 

måte. Å være aktivt på lag med frivillig sektor betyr også å være modig i utvikling og 

oppgaveløsning av tjenestene. Spleiselagsløsninger med utbyggere om nøytrale møteplasser, grønne 

områder og tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig for å få til sunne boområder. Opplevelsen av 

trivsel og trygghet i bo- og nærområdet uttrykker livskvalitet og har en viktig helsemessig- og 

forebyggende effekt for befolkningen. 

Strategiske og overordnede forhold 

Kommunens vertskapsrolle for regional utbygging krever at arealbruken til offentlige områder 

effektiviseres. Gjenbruk, sambruk og sømløse tjenester reduserer behovet for nye investeringer. Å få 

til sambruk mellom eksisterende og nye løsninger krever strategiske valg og et langsiktig perspektiv. 

Sømløse tjenester krever modige valg om lokalisering og byggutforming, som gir effektiv drift og 

arealbruk og forenkling for brukerne. Kvaliteter som trygge oppvekstmiljø og opplevelsen av et godt 

boområde for alle skal være synlige både i fortettings- og transformasjonsområder og i nye områder. 

34 


44 Generelle plantema 

Varierte boligtyper og omfanget av rimelige boliger i alle bydeler og i nye/transformerte områder er 

avgjørende styringsgrep for å få til en varig boligsosial utbyggingspolitikk. Dialog med de involverte 

i forkant og forutsigbarhet om løsningene er viktig for å lykkes. Med bruk av brukerpanel, 

dialogmøter og jevnlig undersøkelse skal det vurderes av om tiltakene faktisk bidrar til å nå målene. 

Tiltak som følger av slike målinger og evalueringer skal håndteres tverrfaglig. 

Hovedmål for utviklingen av kommunale tjenester i planperioden 


en tilgjengelig og lydhør kommune med brukernes tillit 

i dialog med samfunn, brukere og fagmiljøer i oppgaveløsning og utvikling 

i forkant med løsningsalternativer 

langsiktig og bruke ressursene fleksibelt 

en attraktiv arbeidsplass 

Aktuelle lenker: planprogram kommuneplan 2011-2025, tjenestebehov sjekklisten inkl. 

fakta, utbyggingsprogrammet, prinsippsak om utbyggingsavtaler, plan for eldreomsorg mot 

2020, kommunedelplan for idrett/mosjon/friluftsliv, plan for barnehageutbygging, 

skolebyggplan med kvalitetsmelding, boligsosial handlingsplan, miljøplan, rapport NIBR 

(byvekst), rapport SINTEF (boligpreferanser), sak om Levekår og mangfold, sak om På lag 

med frivillig sektor, sak om offentlige bygg og sambruk, rapport om fritidslokaler, sak om 

virkemidler i ny PBL, kirkebygg og menighetshus, rapport boligpolitikk, arealregnskap, notat 

boligproduksjon 



MÅL: 

Sandnes vil være en tilgjengelig og lydhør kommune 

med brukernes tillit 


Bidra til trygghet, forutsigbarhet og robusthet: 

Administrasjonen utreder, dokumenterer behov og viser løsninger mens 

folkevalgte har ombudsrollen for de aller svakest stilte, og sikrer gjennom 

politiske beslutninger at kommuneplikten om likeverdige velferdstjenester til 

Rådm. 

 

 

 

 

alle oppfylles 

Forutsigbare planprosesser som er bredt og tverrfaglig forankret 

Tilgjengelige tjenester 

- Sentrum skal ha bydekkende tjenester, hovedanlegg/-kontorer, større og 

kommunedekkende/regionale utdanningsinstitusjoner 

- Bydels- og lokalsentrene skal utvikles med filialer, servicetjenester og 

”kultur- og serviceentreprenører” som bistår lokalsamfunnet 

- Masterplan for Sandnes øst viser løsningene for lokalisering av tjenesteytende 

funksjoner, servicefunksjoner, senterområder i hele planområdet 

Sosiale knutepunkt – fritidslokaler/flerbrukslokaler og aktivtetsanlegg 

- Legge til rette for utvikling av trygge fritidsarenaer for alle aldersgrupper 

- Mangfold i aktiviteter skal bidra til å gi positive opplevelser 

- Muligheter for aktiv deltakelse uavhengig av alder, bakgrunn og helse 

- Fritidslokalene og aktivitetene skal fremme tilhørighet i nærområdet og 

byen 

Dokumentasjon og etterrettelighet 

- Med kunnskapsgrunnlag, og dokumentasjon begrunnes valgte løsninger 

på kort sikt (4-6 år) opp i mot resultateffekt og muligheter som 

skapes/sikres på lang sikt (kommuneplanperioden) 

- Tjenestesjekklisten skal benyttes i alle plansaker 

- Kjent metodebruk som beslutningsstøtte om løsninger på tjenestebehov 

er byvekstverktøyet, langsiktig fagplan for tjenesten og utbygg.program 

- Bevisst holdning til egen læring og kontinuerlig forbedring gjennom 

systematisk evaluering av oppnådde resultater og åpenhet om resultater 

- Forpliktende tverrfaglig samarbeid som fremmer det kriminalitetsforebyggende 

arbeid (jfr. SLT-samarbeidet) 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

Rådm. 

* 

Kommunikasjon og åpenhet 

Bruk av kommunikasjonsformer skal målrettes ift. type saker og målgrupper 

Åpenhet og dialog skal være et kjennetegn for kommunal tjenesteyting 

Aktiv medvirkning betyr at uferdige arbeider legges frem for drøfting og for å 

få innspill underveis i arbeidet 

De svakest stilte skal prioriteres særskilt mht. å sikre dialog og medvirkning 

Rådm. 

* 



MÅL: 

Sandnes vil være i dialog med samfunn, brukere og 

fagmiljøer i oppgaveløsning og utvikling 


Dialog med brukere og befolkning for å finne fram til foretrukne løsninger: 

Et mer synlig lokaldemokrati: 

Gi ulike målgrupper mulighet til deltakelse i planog beslutningsprosesser 

gjennom blant annet; 

Rådm. 

* 

- Opplæring av egne ansatte om medvirkningsprosesser 

- Gode IKT-verktøy for å fremme deltakelse 

- Opplæring av lokale aktører som f.eks. elevråd, ungdomsråd, 

brukerpanel for å gi deltakerne trygghet om det å delta. 

- Kafedialog er et preferert verktøy fordi det har lav terskel og sikrer reell 

deltakelse fra de fremmøtte 

Sikre medvirkning fra barn og unge 

- Bruke BUBS og det forberedende arbeidet på en aktiv måte 

- Vektlegge barn og unges medvirkning spesielt i forarbeid med planer 

og i forbindelse med områdeplanlegging 

Prioritere velforeninger som samarbeidspart 

- Register over velforeninger, lag/foreninger holdes løpende à jour. 

- Velforeningene er naturlig samarbeidspart i alle spørsmål som angår 

bomiljø og bokvalitet i områder. 

Lytte til det frivillige organisasjonslivet som et viktig talerør. 

- Frivillig sektor inkluderes i drøftinger om utviklingen av tjenestetilbud 

både mht. kartlegging av behov og om løsningsforslag. 

Bruke etablerte organ, som for eksempel Idrettsrådet, Sandnes Sentrum AS, 

råd/utvalg aktivt som referansegrupper 

Involvere regionale myndigheter tidlig i dialogen med problemstillinger og 

mulige løsningsalternativer, herunder aktiv bruk av regionalt planforum 

Transformasjon i eksisterende områder skal gi bedre levevilkår for 

innbyggerne. 

- Etablert praksis for folks bruk av boområdet skal kartlegges slik at 

eksisterende kvaliteter for eksempel grønne områder blir ivaretatt 

Barnetråkk og de uformelle møteplassene skal sikres (jf. dybdeområdet 

Sunn by for ytterligere detaljer). 

Tidlig kontakt med utbyggere og beboere i nye områder skal formaliseres 

- Rekkefølgekrav, utbyggingens konsekvenser for tjenestebehov og 

mulige løsninger, herunder avtale om tiltak, klargjøres så tidlig som 

mulig overfor tiltakshaver gjennom tjenestesjekklisten og konkretiseres i 

utbyggingsavtalen 

- I nye områder gis tiltakshaver ansvar for å bidra til at velforeninger 

etableres så tidlig som mulig 

Være på lag med frivillig sektor gjennom aktiv tilrettelegging for og bruk av 

ressursene som ligger i frivillighet 

Frivillighetssentralen er redskap for å legge til rette for økt deltakelse og en 

bedre hverdag for flest mulig, derfor prioriteres at; 

- Frivillighetssentralen og dens virksomhet er synlig og tilgjengelig 

- Arbeidet tar utgangspunkt i brukernes ønsker og behov, både i bruk av 

og tilrettelegging for frivillig innstas 

- Frivillige gis tett oppfølging 

Rådm. 




Frivillighet er sunnhetsfremmende og styrker folkehelsen 

- Partnerskapsavtaler er et prioritert virkemiddel for økt frivillighet 

- Målrette informasjon om muligheter for bidra med frivillig innsats 

Målgruppen barn og unge prioriteres mht. tilrettelagte arenaer, fasilitering av 

rammer og prosjekthjelp for å bygge kultur og fritid på unges betingelser 

- Promotere suksesshistoriene 

- Bruke aktivt de nye mediene 

- Gi ansvar og bygge tillit til unge 

- Prioritere rekruttering og kursing av unge tillitsvalgte 

Frivillighet som fritidstilbud i lokalmiljø 

Målrette arbeid med å rekruttere eldre med ”ledig kompetanse” til frivillig 

arbeid 

- Legge til rette fysiske møteplasser hvor eldre med sin kunnskap og 

kompetanse kan selv utvikle tilbud om frivillig innsats for eksempel 

mentorordninger, rettshjelp, økonomisk rådgivning, praktisk hjelp til 

barn/unge og andre eldre 

Samspill på tvers av resultatenhetene for å fremme tverrfaglig informasjon 

og kommunikasjon om muligheter for frivillig innsats og resultater av tiltak 

som er iverksatt 

- Nettsted for frivillighet og partnerskap på kommunens intranett og 

internettsider 

Partnerskap om felles samfunnsoppgaver 

- Skape fora hvor frivillige, næringsliv og kommunen drøfter og utvikler 

* 

partnerskap om prioriterte samfunnsoppgaver som skal løses. 

Bidra til bredde i studietilbudene og tilbudet av lærlingeplasser for at flest 

mulig elever fullfører den videregående skolen 

Dokumentere kunnskapen om årsakene til økende frafall av elever i den 

videregående skolen, for å konkretisere effektive forebyggende tiltak 

- Bruke regelverket proaktivt for å utvide mulighetene for tilbud om 

praktiske og håndverksfag også i ungdomstrinnet 

- Samarbeide med næringslivet om utvikling av flere lærlingeplasser 

- Relansere behovet for og betydningen av håndverksfagene 

Tilgang på utleieboliger og et variert botilbud som gjør det mulig at sosialt 

vanskeligstilte har verdige boforhold i trygge og inkluderende bomiljø i alle 

bydeler 

Boligsosial handlingsplan er det konkrete styringsverktøyet for 

gjennomføring av en boligsosial utbyggingspolitikk i Sandnes 

- Resultatoppnåelsen rapporters kvartalsvis til utvalg for helse og 

sosialtjenester og utvalg for byutvikling 

Det kommunale botilbudet skal være geografisk spredt og omfatte varierte 

boligstørrelser og typer av boliger 

- Et pilotprosjekt med konseptet fra leie til eie skal gjennomføres i løpet 

av neste bystyreperiode 

Ingen barn og unge skal ha hospits som bosted 

- Et pilotprosjekt med fritidstilbud for barn/unge med forsørger som er 

sosialt vanskeligstilt, gjennomføres i 2011-12 i samarbeid med frivillig 

sektor. Fokus rettes på; fysisk aktivitet, trygghet, sunn livsstil og ”å bli 

sett”. 

Rådm. 

Rådm. 

* 

I rusomsorgen gis brukerne rehabiliteringstiltak og et verdig botilbud Levekår 

Boligsosial handlingsplan skal prioritere konseptet med småhus og 

utviklingen av dette botilbudet, herunder sørge for at leieavtalene for småhus 

er målrettet beboergruppen. Utføres i samarbeid med Husbanken. 




Tjenester som ytes skal bygge på prinsippet ”hjelp til selvhjelp” 

- Omfanget av oppføring av nye boliger må kontinuerlig avstemmes mot 

behovet for tjenester (tjenesteavtaler) for å sikre et verdig totaltilbud 

* 

Fysisk aktivitet og arbeid skal være synlige innsatsområder i rehabilitering 

- Gjennom partnerskapsavtaler med frivilligsektor utvikles blant annet; 

treningskontakter, praktisk botrening, turgrupper, biblioteksgrupper 

og samarbeid med næringslivet om arbeidstrening 

I bomiljøene er det verdige boforhold og trygge omgivelser, som gir trivsel 

og selvopplevd god livskvalitet for aleneforeldre 

Utrede og dokumentere yngre kvinners levekår i kommunen 

Prioritere etablering av tilbud med åpne barnehager i bydeler hvor det bor 

mange hjemmearbeidende enslige småbarnsforeldre 

I sentrumsnært område (Lura/Trones) prioriteres forsøk med Familiens hus 

bestående av helsetjenester, forebyggende barnevern og åpen barnehage 

Bidra til økt yrkesandel blant grupper av innvandrerkvinner generelt og fra 

ikke-vestlige land spesielt 

Tilpasset språkprogram og aktiv bruk av kvalifiseringsprogrammet prioriteres 

- Åpent barnehagetilbud tilrettelegges ihht undervisningstider 

- Legge til rette for å danne nettverksgrupper blant innvandrer kvinner 

på deres premisser og med drift i regi av gruppene selv 

Utvikle små stillinger/engasjement som har som mål å skape ”veiledere” på 

gruppenes egne premisser 

- Utvikles som del av kvalifiseringsprogrammet for eksempel kostholdsveiledere, 

svømmeinstruktører rette mot egne kulturgrupper, språk- og 

samtalegrupper (samfunnsfag). 

Rådm. 

Rådm. 

* 

* 

MÅL: 

Sandnes vil være i forkant med løsningsalternativer 


Løsningsorientert holdning: 

Styringsgrep om risiko knyttet til samsvar mellom utbygging og 

tjenesteproduksjonen tas ved å være i forkant med løsningsalternativer 

Kul/By 

- Oppstartsmøtet med tiltakshaver skal prioriteres mht. å fremlegge 

behov og konsekvenser, samt løsningsalternativer når det gjelder 

sammenhengen mellom utbygging og tjenesteyting. 

- Tjenestesjekklisten skal benyttes systematisk for å få frem konsekvenser 

av utbyggingen og mulige løsninger som følge av endring. 

God og oppdatert kunnskap om innbyggernes og næringslivets behov Rådm. 




Utbyggingsavtaler er styringsredskapet for gjennomføring av alle 

reguleringsplaner og område/større planer (jfr. Plan og bygn.lov §64) 

Rådm. * 

- Det skal inngås utbyggingsavtale om planer for alle byggeområder 

- Bruke utbyggingsavtale i større plansaker/områdeplaner for å oppnå en 

arealog kommuneøkonomisk effektiv gjennomføring av tiltakene. 

- Utbyggingstempo fastsettes endelig i utbyggingsavtalen med grunnlag i 

utbyggingsprogrammet, tjenestesjekklisten og gjeldende økonomiplan 

- Omfanget av varierte boligtyper, boliger med ulik størrelse og standard 

er sentrale boligsosial virkemidler, som fastsettes endelig i 

utbyggingsavtalen 

Bruke arealbestemmelsene til aktiv styring 

Kul/By 

- Aktiv styring skjer via bestemmelsene både i områdeplaner og 

reguleringsplaner (rekkefølgekrav med mer) 

- Boligsosial utbyggingspolitikk innebærer at krav til uteoppholdsareal og 

parkering skal vurderes særskilt i boligprosjekter med spesiell 

tilrettelegging for behovene målgruppen har 

Pådriver for tverrsektorielle løsninger, der oppgaveløsningen settes i fokus Rådm. 

Bruke regelverk aktivt for å få frem løsninger, herunder skape spleiselagsløsninger 

om gjennomføring av fellestiltak slik som idrettshall, fritidslokaler Rådm. 

- Behovene for fellestiltak, mulige løsninger og effekten av tiltakene skal 

fremmes tidligst mulig i planprosessen 

- Utforming av avtaler skal skje tidligst mulig i dialog mellom de involverte 

- Berørte innbyggere og brukere involveres for å gi innspill/synspunkter 

på løsninger av konkrete tiltak som omfattes av avtalen 

I forkant med fritids- og aktivitetsanlegg – allmenne sosiale knutepunkt 

I boområder med opp mot 10.000 innbyggere utvikles /etableres nye sosiale 

knutepunkt i tilknytning til sentre/ idrettsanlegg/ ungdomsskole basert på 

følgende verdier: 

- Bygge på demokrati, medvirkning og myndiggjøring 

- Stimulere til egenorganisert sosial, kreativ og fysisk aktivitet, nyskapning 

- Arenaer for kulturopplevelser, både gjennom egenorganisert kulturaktivitet 

og profesjonell formidling 

- Livssyns- og politisk nøytrale 

Fleksible bygg- og anlegg som er tilrettelagt for og fremmer aktiv transport 

Både i samfunnslivet og næringslivet er innvandrerbefolkningens 

kunnskap og ressurser synlig 

Samarbeid med næringslivet om målrettede arbeidsmesser og årlig 

fagseminar om mangfold i arbeidslivet 

Samarbeid med organisasjonslivet om økt mangfold og bruk av resursene i 

det flerkulturelle Sandnes 

Kommunens innsats mht. tilrettelegging skjer med utgangspunkt i gruppenes 

egne behov, ressurser og ønsker om deltakelse for eksempel 

- Flyktningeguide 

- Leksehjelp / lesegrupper for voksne 

Rådm. 

Rådm. 

* 

* 




Legge til rette for at barn i Sandnes har likeverdige oppvekstvilkår 

Rådm. 

Avtaler om låneordninger for utstyr og et utviklet spekter av brukt/bytte 

løsninger skal motvirke at barn og elever blir avskåret fra å delta i felles 

aktiviteter pga økonomiske forhold 

Foreldreveiledning om betydningen av kosthold og fysisk aktivitet, skal 

sammen med målrettet innsats for at flest mulig går/sykler til barnehage og 

skole prioriteres 

- Oppvekstforum i Lura/Trones som pilotprosjekt i 2011-2012 

- Familiens hus – pilotprosjekt i Riska 

Partnerskap med frivillig sektor er den foretrukne løsningen for aktivitetsskapende 

tiltak overfor særskilte grupper 

* 

Legge til rette for at eldre har god livskvalitet ved selvopplevd trivsel og 

mestring ved å bo hjemme lengst mulig 

Kunnskap om folkehelsetiltak tas i bruk tidlig for å forebygge livsstilsrelaterte 

sykdommer og ulykker 

Ressurser og kompetanse som eldre selv besitter tas aktivt i bruk i 

oppgaveløsning og tjenesteproduksjon 

- Eldresentre/møteplasser lokaliseres i bydelssentra og offentlige 

flerbruksbygg 

- Via Frivillighetssentralen utvikle resursbank for eldrekompetanse, som 

kan omsettes til frivillig innsats og kunnskapsdeling gjennom hjelp fra 

eldre til eldre 

Bidra til at kvinners levekår i Sandnes er på samme høyde som menns 

levekår 

Dokumentert kunnskap om årsakene til ulikeheter som fremkommer av 

statistikkene (jfr. Sunn by), skal være grunnlaget for tiltak som utjevner 

uønskede forskjeller 

- Utredning gjennomføres i løpet av 2011 med bakgrunn i funn gjort i 

Norgesprofilen og IMDI-rapporten, unge enslige forsørgere, utdanning, 

boforhold og yrkesdeltakelse vies spesiell oppmerksomhet 

- Tiltaksprogram utarbeides for perioden 2012-2015, slik at disse kan 

behandles i økonomiplan som lages høsten 2011. 

Levekår 

Rådm. 

* 



MÅL: 

Sandnes vil være langsiktig og bruke ressursene 

fleksibelt 


Offentlige bygg og anlegg skal utformes slik at de skaper tilhørighet og 

fellesskap, og gir tilgjengelighet for alle: 

Rådm. 

. 

I lokalisering av bygg og anlegg skal prioriteres 

– Tilgjengelighet til offentlig kommunikasjon 

– Mulighet for aktiv transport, gang- og sykkelveier 

– Plassering i forhold til andre tjeneste- og servicetilbud, der det er en 

skole etablert utgjør den en kjernefunksjon i videre utvikling 

– Tilgjengelighet til friområder, parker, lekeplasser og idrettsanlegg 

Utforming og konstruksjon skal prioritere 

– Kvalitet som ivaretar bygget/anleggets funksjon i dets levetid 

– God estetisk utforming tilpasset omgivelsene 

– Felles inngangsparti og flerfunksjoner 

Offentlige bygg og anlegg skal romme flere funksjoner rettet mot ulike 

brukergrupper gjennom 

– Samlokalisering av tjenestetilbud 

– Universell utforming 

– Tverrfaglig og langsiktig planlegging av tjenestetilbud og behov 

– Utvikle tjenestene til sømløse tjenester lokalt 

Ha et ajourført system med enkle oversikter av normer og regler for bygg 

som ”gjentar seg” 

– Veiledende normer og regelkrav for barnehagebygg utformes 

* 

– Kommunal norm for universell utforming 

– Normer for areal og utforming av boligtyper til ulike beboergrupper av 

vanskeligstilte boligsøkende 

– Veiledende normer og regelkrav for skolebygg 

– Veiledende normer og regelkrav for bo- og aktivitetssenter 

– Veiledende normer og regelkrav for idrettshaller og små og 

mellomstore haller/gymnastikksal løsninger 

Effektivt ledelsessystem som forankrer og bygger opp under tverrfaglige 

løsninger : 

Målrettede og effektive beslutningslinjer 

Strategisk styring preget av betydelig tverrsektoriell tilnærming 

Langsiktig planlegging (12-15 år) både av arealbruk og om tjenesteutvikling 

Årlig tilbakerapportering og måling av resultater 

Fremholde resultateffekter av tverrfaglige løsninger 

Synliggjøre evaluering av kortsiktige resultater opp mot de langsiktige 

målene som er satt 

Samarbeid som likeverdige partnere i de kommunalt eide selskapene; 

Være en forutsigbar eier/deltaker i selskaper og samarbeid 

– Målrettet styring av kommunens eierskap ift. effektivitet, verdiskapning 

og samfunnsøkonomiske løsninger, og preget av åpenhet og politisk 

forankring gjennom de demokratiske organ 

– Samarbeid med andre skal gi bedre ressursbruk for kommunen og økt 

tjenesteproduksjon (mengde og/eller kvalitet) 

Rådm. 

Rådm. 

* 



MÅL: 

Sandnes kommune vil være en attraktiv arbeidsplass 


Rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere 

.Rådm. 

En aktiv læringskultur 

Tverrfaglige samarbeid favoriseres 

* 

Ansvar, interessante oppgaver og utviklingsmuligheter kjennetegner 

arbeidsplassen 

Organisasjonen kjennetegnes av klar myndighets- og ansvarsfordeling 

Aktiv tilrettelegging for mangfold 



Beskrivelse av nye tiltak i kommunens tjenesteyting 

I det følgende omtales prioriterte tiltak og prinsipper som angår tjenesteproduksjonen fremover. 

Gjennom bruken av tjenestesjekklisten i alle plansaker vil konkrete behov, konsekvenser og løsninger 

bli avdekket og dokumentert. I tillegg er det behov for mer grundige utredninger innenfor enkelte 

tjenester. 

Tiltakene nedenfor er angitt med periode (bystyreperioder frem mot 2025) og angir når utredninger 

og avklaringer må gjøres for at disse så kan være grunnlag for de kommende økonomiplanene i 

denne perioden. 

Tjenesteområdet oppvekst 

Barnehage 

Gjennom bruken av tjenestesjekklisten sikres behovene for nye 

barnehagetomter med arealbehov ift. dimensjonering av bygget 

Arealbestemmelsene må hjemle mulig annen bruk av 

barnehagetomten/bygget når grunnlaget for barnehagedrift ikke 

lengre er til stede. 

Muligheter for bruk til andre offentlige tjenestebehov, tilførsel 

som grønt område mv. er kriterier som må avgjøres og hjemles i 

enkeltplanene. 

Grunnskole 

Håndtering av toppår (periode av varighet på 2-3 år) kan løses 

ved bruk av modulbygg. Ungdomstrinnet kan også bli supplert 

ved bruk av skoleskysstilbud. 

Ny skole i Skogsbakken etableres for tilførsel av plasser i 

grunnskolen – sentrumsnære boområder. Mulig videre utbygging 

av skolen til erstatning for Skeiane på sikt utredes. Bruken av 

området og dagens Skeiane vurderes samlet både ift. skolebehov, 

bydelspark og nærmiljøanlegg for sentrum/ Stangeland-området, 

samt for fremtidig nytt BOAS og eller andre behov innen Levekår 

I Ganddal bydel konsentreres utvidelse av grunnskole, idrett og 

omsorgstjenester om de offentlige arealene på Lundehaugen. 

Utvidelsen av Sørbø skole med 2 paralleller er ressursen for å 

håndtere utbygging sist halvdel av denne kommuneplanperioden. 

Utbygging av enkel idrettshall i Bogafjell frigjør areal på dagens 

Bogafjell skole, og Bogafjell skole blir ren barneskole med 3 

paralleller. 

Skolene Bogafjell og Buggeland og fortsatt samarbeid med 

Austrått og Iglemyr håndterer utbyggingen i Bogafjell/Brattabø 

for barnetrinnet. Behov for elevplasser ift. utbyggingen i 

Vedafjell/Kleivane nord på kort sikt styres mot Iglemyr/Hana 

skole, mens de permanente langsiktige løsninger sikres ved de 

off.områder i Skaarlia. For ungdomtrinnet er primærskolene i 

denne kommuneplanperioden Øygard, Høyland og Lundehaugen. 

Sviland skole dekker kapasitet ved boligbygging på allerede 

frigitt areal. Med utbygging øst i Sandnes må grunnskoletilbudet 

for hele utbyggingsområdet utformes på nytt. 

Ansvarlig Periode 

Oppv.II 

Byplan 

Oppv I 

Oppv I 

Oppv. I 

Oppv. I 

Oppv. I 

Oppv. I 

44 



 

 

Masterplan for Sandnes øst har lagt på plass hovedkonseptet for 

utviklingen av fremtidig skolestruktur i planområdet. 

Høle skole dekker kapasitet ved utbygging av de allerede frigitte 

arealene. 

Riskaområdet har med dagens frigitte utbyggingsarealer 

tilstrekkelig kapasitet. Med nye sammenhengende byggeområder 

østover i neste kommuneplan må skolestrukturen vurderes på 

nytt. Konsekvenser for Riskafjorden skoler (Maudland og 

Hommersåk) på lang sikt inngår i slikt utredningsarbeid. Tomt i 

Trekanten beholdes til skoleformål i denne kommuneplanen. 

Ansvarlig 

Oppv. I 

Oppv. I 

Periode 

Helsestasjonstjenester 

Bydekkende tjenester lokaliseres primært til sentrum/bydelssentre 

Samlokalisering i ”Familiens hus” er prefererte løsninger 

Lokaler for helsesøstertjenester inngår i nye/større renoveringer 

av skolebygg 

Oppv. II 

Oppv. II 

Oppv. II 

Fritid 

Langgata 54 skal være møteplass for 10.klasse og videregående 

skole. Stedet er arena for ungdoms kulturelle uttrykk, for fremføring 

og arrangement for ungdom og skal yte råd/veiledning om 

arrangement. Ungdomskompetanse som konsertarrangør. 

Oppv. II 

Varatun Gård bør utvikles til et kulturanlegg for hele kommunen, 

med formidling av håndverkstradisjoner og aktiviteter for ulike 

aldersgrupper inkl. ungdom 

Oppv. II 

Figgjo har i liten grad et utviklet tilbud for ungdom. Innsats om Oppv. II 

forbedringer av kollektivdekning er nødvendig, slik at ungdom kan 

benytte kinotilbudet og tilbudene i Langgt. 54 på en trygg måte. 

Møteplasser som er politisk og religiøst nøytrale er prioritert 

oppgave i alle områdene. Tilrettelegging for aldersuavhengig 

bruk er sentralt kriterie i selve utformingen av møteplassen(e). 

I bydelssentene prioriteres i Riska å utvikle videre grendahuset. I 

Ganddal prioriteres å legges fritidstilbud for ungdom knyttet til 

Lundehaugen skole og med mulig bruk av Sørbøhallen. I 

Bogafjell planlegges lokaler for fritidstilbud lagt i 

Bogafjellhallen, som er under prosjektering og skal stå ferdig i 

2012. I Lura prioriteres fortsatt bruk av Lura bydelshus pga 

nærhet til idretts- anlegget og skolen. Lura kan også administrere 

tilbud som gis ved Varatun Gård og åpen hall i Giskehallen. 

Hanahallen drives i dag med tilbud om åpen hall, videre utvikling 

i øst skjer ihht utviklingen av Masterplan. 

Oppv. II 

I nærområdene prioriteres aktivitet lagt til ungdomsskolene og 

slik at det blir møtested også for egenorganisert aktivitet i 

nærområdet. Austrått har behov for lokaler til slik drift utover det 

som skjer i Austråtthallen. Aktuell lokaliseringer er Skaarlia 

Au22, samlokalisert med andre funksjoner. Sandved-området har 

ingen tilbud i dag. Lokalisering ifm u-skole i Skogsbakken 

prioriteres. 

45 



Tjenesteområdet levekår 

Boliger for vanskeligstilte 

Oppdatert oversikt over de eksisterende botilbudene skal sammen 

med handlingsprogrammet i Boligsosial handlingsplan brukes 

aktivt for å øke andelen varierte og rimelige boliger i bydelene. 

Tjenestesjekklisten brukes som styringsverktøy i plansaker. 

I alle reguleringsplansaker skal det sjekkes om det finnes mulighet 

for bolig temporært eller permanent for vanskeligstilte. Det er 

viktig å sikre eksisterende boliger og arealrester som kan benyttes, 

da tilgang på tomter er vanskelig å skaffe for å dekke alle typer 

behov. 

Tilgang på nødvendig miljøarbeider/booppfølgingstjeneste er 

sentralt for å oppnå målet om at alle kan bo i egen bolig. 

Bruk av utpekingsrett, reguleringsplanbestemmelser og 

utbyggingsavtale er de tre sentrale verktøyene i å gjennomføre en 

boligsosial utbyggingspolitikk i perioden. I tillegg prioriteres aktiv 

bruk av Startlån slik at flest mulig kan kjøpe sin egen bolig. 

Omsorgsboliger 

Ferdigstillelse av botilbud med 12 plasser på Øygard og tilbudet 

med 9 plasser i Maudlandslia har prioritert neste 4-års periode. 

Videre i planperioden er det behov for ett nytt botilbud (6 plasser) 

hvert år. Botilbudene bør lokaliseres som integrert del av 

boområder, med nærhet til servicefunksjoner og kollektivtraseér. 

Kort avstand til etablert BOAS eller annen personalbase 

foretrekkes av hensyn til effektive driftsløsninger for tjenestene. 

Behovet for omsorgsboliger til rusavhengige (ulik alder) er 4 nye 

enheter (5-8 beboere). Boligene stiller særlige krav til lokalisering, 

og vil primært måtte planlegges for døgnbemanning. 

Kommunens eiendom i Håholen er bebygd med et bofellesskap for 

mennesker med psykiske lidelser. Resterende del av eiendommen, 

som griper inn i Lura bydelssenter, prioriteres utbygd med 4-6 

leiligheter som kan få tjenester fra etablert botilbud. 


Levekår 

Byplan 

Levekår 

Byplan/ 

Levekår 

Levekår 

Levekår 

Levekår 

Eldreomsorg 

Forslag til revidert Omsorgsplan mot 2030 viser behov for vel 170 

ny heldøgnsplasser etter at Sandnes sykehus er ombygd til BOAS i 

2015, dvs. 3 nye BOAS og frem til 2025. 

I planperioden er nytt BOAS på Altona (områderegulering i 

oppstart), lokalisering i Lura bydelssenter (Byhagen modellen), på 

Skogsbakken og på Brueland er mulige alternativer, samt off.areal i 

 

Skaarlia/Austrått. 

Behovet frem mot 2030 øker kraftig og det er ytterligere behov for 

2 områder. Masterplan Sandnes øst er aktuell lokalisering, samt sør 

i Sandnes med senterområde Sørbø/Ganddal og Stokkeland. 

Byplan/ 

Levekår 

Byplan/ 

Levekår 

46 



Rusvernet 

Kommunens eiendom på Soma er helt sentralt i rusverntjenesten. 

Bygningsmassen foreslås revet og bygget opp på nytt, slik at 

virksomheten kan videreføres. Løsningen vil gi bedre driftsvilkår. 

Det er stort behov for boliger og tomter til småhus med 

oppfølgingstjenester for rusavhengige. Egnet lokalisering kan i 

enkelte tilfeller avvike fra en ordinær bolig. Gjennom 

bestemmelser i kommuneplan og reguleringsplaner er det 

nødvendig at det skapes handlingsrom for slike løsninger. 


Byplan/ 

Levekår 

Tjenesteområdet kultur og byutvikling 

Trygge og attraktive skoleveier 

Tilrettelegging for økt fysisk aktivitet er et mål som også rettes mot 

skoleelever. Det må legges til rette for trygge og attraktive 

skoleveier fra boområdene og til g/s-vegene. Prioritet i første 

omgang har tilrettelegging i Ganddalområdet, mellom Figgjo skole 

og Figgjohallen og fra de nye områdene i Vedafjell. 

I alle plansaker skal mulig kobling til eksisterende barnetråkk og 

turveger vurderes med sikte på å skape felles løsning med sikker 

skolevei. 

Fleksible og robuste offentlige områder 

Plan for utbygging av et hvert nytt offentlig område skal gjøres ved 

at både kortsiktig behov og langsiktige muligheter vurderes og 

kartlegges. Gjenbruk av området over planperioden er et kriterium. 

Tilførsel av tilleggsareal og/eller tilgang på økt uteareal til de 

eksisterende offentlige områdene skal vurderes i alle plansaker (jfr. 

tjenestesjekklisten). 

Spleiselagsløsninger om offentlig ikke-lovpålagt infrastruktur 

Kvalitet og robusthet i grønne områder, økt kapasitet av 

idrettsanlegg/haller og møteplasser løses primært gjennom 

tilleggsavtaler (spleiselag) med utbyggerne. I tillegg til 

utbyggingsavtalen, og med bruk av tjenestesjekklisten avklares 

grunnlaget for å ta i bruke slike tilleggsavtaler. 

Bydelsparker, baner og tilsvarende anlegg i boområdene anlegges i 

sambruk med kommunaltekniske anlegg som for eksempel 

fordrøyningsbasseng. Planbestemmelser må hjemle slik sambruk 

Miljøstasjoner skal etableres i alle bydelssentre og i tilknytning til 

servicefunksjoner innenfor store utbyggingsområder. 


Byplan 

Rådm. 

Rådm. 

Byplan 

Komtek 

47 



Arealforvaltning 

Kommuneplanens arealdel er et virkemiddel for å sikre at arealbruken i kommunen 

bidrar til å nå de mål som blir vedtatt for kommunens utvikling, og i samsvar med 

overordnede mål. Dette inkluderer en bærekraftig og klimavennlig utbyggings- og 

transportpolitikk, ansvar for biologisk mangfold, jordvern, estetikk og landskapsbilde, 

samt universell utforming. Arealplankart og bestemmelser er juridisk bindende. 

Kartet viser de arealbrukskategorier som planen fastlegger, bestemmelsene og 

retningslinjene utfyller og utdyper den fastlagte arealbruken. 


 

 

Det skal bygges tett i sentrum slik at naturområder og landbruket utenfor 

sentrum kan bevares. 

Sandvedparken skal utvikles til en stille grønn lunge som knytter sentrum til 

naturområdene utenfor byen. Det skal knyttes ulike aktiviteter til parken; 

lekeplasser, idrettsanlegg, ballbaner, et tempel med restaurant som en 

attraksjon for turister. 

”Sandnes – i sentrum for framtiden! Romslig, modig og sunn.” (visjon) 

Visjonens framtidsperspektiv har forbindelse med nasjonale mål som fordrer et utbyggingsmønster 

som sikrer et godt bomiljø for alle, trygge oppvekstvilkår for barn, tilfredsstillende tilgang til 

nødvendige tjenester, muligheter for miljøvennlige energi- og reisevalg og rimelig avstand til arbeid. 

Innenfor miljøforvaltning knyttes visjonen til arbeid for ren luft, levende og mangfoldig natur i 

økologisk balanse, trivsel og gode livsvilkår for befolkningen, tilgang til rekreasjonsområder. 

Strategiske og regionale forhold 

Nasjonal politikk for vår region og for Sandnes kommune er utformet gjennom Fylkesdelplan for 

langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J). Her fastlegges områder for framtidig byutvikling, regional 

grønnstruktur, langsiktig grense mot landbruket, regionale infrastrukturtiltak og senterstruktur i et 

langsiktig perspektiv. Videre fastsettes byggetetthet i byområder med ulik tilknytning til 

kollektivtransport. Kommunens engasjement i Framtidens byer konkretiserer virkemidler for å oppnå 

målet om mer klimavennlig byutvikling. Kommuneplanens arealdel bygger på fylkesdelplanen og 

intensjonene i Framtidens byer. 

Hovedmål for arealforvaltningen 


et bærekraftig bysamfunn gjennom utbyggings- og transportpolitikk. 

ansvarlig for biologisk mangfold, jordvern, estetikk og landskapsbilde 

framtidsrettet innenfor universell utforming 

opptatt av at fritidsbebyggelse er tilpasset allmenne friluftsinteresser 

Det etablerte utbyggingsmønsteret legger sterke føringer for arealplanleggingen. Eksisterende 

bebyggelse representerer et forholdsvis stort potensial for arealøkonomisering ved opprydding, 

gjenbruk, fortetting og revitalisering. Lokalisering av ny bebyggelse i tilknytning til eksisterende 

48 



tettsted vil også bidra til en styrking av eksisterende bo- og næringsmiljøer, og vil innebære en bedre 

utnyttelse av nedlagte investeringer i teknisk og sosial infrastruktur. Byen bør derfor vokse gjennom 

en naturlig utvikling og som en fortsettelse av det eksisterende tettsted. 

Med bakgrunn i god kunnskap om kapasitet innenfor godkjente byggearealer, utbygd areal de siste 

årene og behov for avklaringer og strategiarbeid knyttet til realisering av fylkesdelplanen, legges 

følgende hovedgrep til grunn for kommuneplanens arealdel: 

 

 

 

 

 

Nye områder lokaliseres i tilknytning til eksisterende tettsted (restarealer og nye arealer i direkte 

kontakt med eksisterende tettsted) og i aksen mot Sandnes øst. 

Det satses på kollektivtransport, gang- og sykkelforbindelser (ved styrking av sentrum som 

kollektivknutepunkt og styrking av korridorer for kollektivtrafikk). Videre å tilrettelegge for gang 

og sykkel og å fullføre overordnete vei- og kollektivforbindelser. 

Det skal tilrettelegges for et variert næringsliv. 

Det etableres gode forbindelser internt i byggeområdene og til overordnede tur- og 

rekreasjonsområder gjennom et nett av eksisterende og planlagte turdrag 

Det legges fortsatt opp til fortetting av eksisterende områder med vekt på helhet og kvalitet (ved 

hjelp av overvåking av realisering av utbyggingsprogrammet, og egen overordnet planlegging og 

planoppfølging) 

Aktuelle lenker: notat: arealregnskap, ”Vurdering av innspill til arealdelen”, tilleggssak: 

”vurdering av innspill til arealdelen”, sak: kommuneplanrevisjon 2011-2025. Vurdering av 

innspill til kommunens mindre tettsteder, sak: kolonihager på Vårli gård, sak: bestemmelser 

om fritidsbebyggelse i kommuneplanen, sak: helhetlig vannforvaltning – vannforskriften og 

forvaltningsplanen for Figgjo”, Sak: 100 metersone for differensierte rammebetingelser for 

byggstørrelse, sak: Skjæveland. Utvidelse av næringsområd”, notat: ”innspill til endring av 

kommuneplanen – fritidsbebyggelse og kystorientert arealbruk”, notat: vurdering av status 

vedrørende akvakultur i kommuneplanens arealdel”, notat: vurdering av overordnet 

grønnstruktur, grønnstruktur i bebygde områder, områder som skal reguleres etter PBL, 

gravlundsareal og idrettsanlegg”, notat: innspill til kommuneplanens arealdel 2011-2025 – 

tema tilrettelegging for transportsyklisten”, notat: innspill til arealdelen i kommuneplanen – 

bestemmelser om universell utforming”, sak:”vurdering av behov for nye masseuttak og 

massefyllinger i kommuneplanens arealdel”, tilleggssak:” vurderinger av innspill til 

arealdelen, områdene Dale og Gramstad”, sak: ”områder som skal vurderes for 

omdisponering”, sak:”siste vurdering av innspill før høring” 

49 



MÅL: 

Sandnes vil være et bærekraftig bysamfunn gjennom 

utbyggings- og transportpolitikk 


Gjennom engasjementet til Framtidens byer bidra til å redusere 

klimautslippene og fremme et godt bymiljø ift sikkerhet, helse, opplevelser 

og næringsutvikling ved å: 

Legge til rette arealbruk og et lokaliseringsmønster som reduserer 

arealinngrep og transportbehov og fremmer miljøvennlig transport, styrker 

Rådm. 

* 

kollektivtransport, gang og sykkel og tilgjengelighet, og styrker 

virkemiddelbruken som begrenser bilbruken. 

Legge til rette for en samfunnsutvikling som reduserer sårbarheten av 

virkningene som forårsakes av langsiktige klimaendringer og perioder med 

ekstremvær. 

Konsentrert utbygging og arealøkonomisering 

Kul/By 

Fortetting i eksisterende tettstedsareal med vekt på helhet og kvalitet og 

utforming som sikrer gode leve- og oppvekstvilkår. 

- Ta i bruk restarealer og restkapasitet i utbygde områder 

- Åpne for byfornyelse av ulike omfang i eldre byområder 

- Legge til rette for byomforming/transformasjon i bydelssentrene og 

næringsområder 

- Sikre gode leke- og oppholdsarealer 

- Overvåking av realisering av utbyggingsprogrammet 

- Legge til rette for differensiert utnyttelse og type byggeområde ut fra 

lokalisering, kollektivtilgjengelighet og tilbudet for gående og syklende. 

Bruke regionale kriterier (FDP-J ) for byggetetthet 

Legge til rette for overordnet planlegging i kommunal regi 

- Utarbeide områdereguleringsplaner for alle større bygge- og 

* 

utviklingsområder i samsvar med arealdelen og Regionalplan Jæren 

- Planoppfølging ved utbyggingsprogram og utbygging 

Optimalisering av teknisk og sosial infrastruktur 

Nye byggeområder lokaliseres så langt det er mulig i tilknytning til 

eksisterende tettsted for å nyttiggjøre de investeringer som er gjort 

- Fase inn utbygging slik at kapasitet i eksisterende infrastruktur blir 

hensyntatt (tilføre nye innbyggere til eksisterende tjenester, og/eller 

tilføre nye tjenester til eksisterende og nye innbyggere) 

Satsing på kollektivtransport gjennom 

- Styrking av sentrum som kollektivknutepunkt 

- Styrking av korridorer for kollektivtrafikk 

Økt kunnskap om områders utbyggingskapasitet og investeringsbehov 

- Bedre basiskartlegging og arealdataforvaltning 

- Bruk og videreutvikling av metode for beregning av tjenestebehov i ulike 

områder (”byvekstverktøy”) 

Rådm. 

* 

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (2000), blir ved pågående revisjon Regionalplan for Jæren 




Bidra til regionale infrastrukturtiltak 

Kul/By 

Legge til rette for en miljøvennlig byutvikling i bybåndet som bygger opp om 

eksisterende og framtidig kollektiv- og gang/sykkeltilbud. 

Legge til rette for en ønsket byutvikling i Sandnes Øst ved å fase utbygging 

inn på hensiktsmessig måte ift. transportsystem og andre investeringer 

* 

- Bidra til å realisere kollektiv- og g/s-forbindelser og forbindelse over 

Gandsfjorden ved å framskynde sentrale avklaringer som er nødvendige 

Sikre videreutvikling av E39 fra Sandved til Gjesdal grense og 

tverrforbindelse mellom Rv44/Fv505 og E39. 

Gjøre det attraktivt å sykle, slik at sykkel blir et alternativt transportmiddel 

for flere gjennom 

Øke framkommeligheten for syklistene i perioden 2011-2025 

Øke andelen sykkelreiser til/fra Sandnes sentrum og Forus-Luraområdet 

 

 

Reisetiden med sykkel til/fra sentrum til Forus-Luraområdet skal forbedres 

Økt sikkerhet for syklister: 

- Fullføre utbygging av hovedsykkelrutenettet 

- Etablere sykkelstamvei for syklister 

- Utbedring av trafikkfarlige punkt, kryss og strekninger 

- Tilrettelegge for kombinerte reiser 

- Stille krav om fasiliteter på arbeidsplasser og ved viktige målpunkt 

- Videreføring av bydelsrutenettet for sykkel 

Bidra til et variert næringsliv gjennom aktiv lokaliseringsstyring 

Det skal legges til rette for arealer som tar hensyn til næringslivets ulike krav 

til areal, lokalisering og tilgjengelighet. 

- Virksomheter med høy arbeidsplass- og/eller besøksintensitet, for 

eksempel kontorer, lokaliseres mest mulig sentralt i bystrukturen med 

tilhørende god kollektiv- og gang-/sykkeltilgjengelighet. 

- Virksomheter med middels arbeidsplass- og/eller besøksintensitet 

lokaliseres i områder med middels god kollektivdekning, sykkel- og 

biltilgjengelighet. 

- Virksomheter med lav arbeidsplass- og besøksintensitet, eksempel 

arealkrevende virksomheter, lokaliseres i områder med lav 

kollektivtilgjengelighet. 

Tetthet og krav til parkering vil variere ut fra type næring, lokalisering og 

sykkel-/ kollektivtilgjengelighet. 

Godsterminalen som intermodalt trafikknutepunkt må sikres god 

tilgjengelighet for bil. 

- Ny tverrforbindelse fra Skjæveland, over godsterminalen til E39 legges 

inn. 

- Arealbruken nær godsterminalen øremerkes logistikk- og 

transportrelaterte virksomheter. 

- Utvikle et større næringsområde på Vagle, bl.a. i tilknytning til ny 

godsterminal 

Norges veterinærhøyskole avdeling Høyland forsøksgård skal gis 

utviklingsmuligheter. 

Næringslivet skal gis utviklingsmuligheter gjennom 

- Å tilrettelegge for nye næringsområder bla Stokka gjenvinningsanlegg, 

Prior, Hommersåk og sør i Sandnes 

- Å styrke sentrum og bydelssentrene som næringsområder 

- Å delta aktivt i videre regionalt strategiarbeid vedr.næringsarealer 

Kul/By 

Kul/By 

* 

* 




Løse aktuelle samfunnsoppgaver, bl.a. 

Rådm. 

Definere utviklingsbetingelser for bydelssentre 

- Utvikle områdereguleringsplaner for senterområdene som åpner for en 

ønsket utvikling av bydelssentrene i Sandnes 

- Oppfølging med områdeplaner og utviklingsstrategier hvor dette 

nødvendig 

Etablere rammeverk for hyttebygging 

Oppdatere bestemmelser om forvaltning av LNF-områdene 

MÅL: 

Sandnes vil være ansvarlig for biologisk mangfold, 

jordvern, estetikk og landskapsbilde 


Sikre gode natur- og rekreasjonsområder 

Rådm. 

Etablere Sandnesmarkå som et forvaltningsgrep omkring den regionale 

grønnstrukturen i Sandnes i samsvar med FDP-J) 

- Gjennom plankart og bestemmelser for områdene ivareta hensynet til 

naturopplevelser, fysisk aktivitet og rekreasjon, bevare biologisk 

mangfold, kulturlandskap og jordvern. 

Knytte sammen regional og lokal grønnstruktur 

- Sikre gjennomgående turveiforbindelser i eksisterende tettsted og i nye 

byggeområder 

I Sandnesmarkå og regional grønnstruktur skal tilrettelegging og 

kanalisering innordne seg sårbart og verdifullt biologisk mangfold. 

* 

Sikre langsiktig perspektiv for matproduksjon 

Kul/By 

Etablere to større, sammenhengende og høyverdige jordbruksarealer øst i 

Sandnes til kjerneområde landbruk (Hommersåk og Tjessem). 

Sikre god økologisk tilstand i vernete vassdrag (Vanndirektivet) 

Kul/By 

Figgjovassdraget,skal forvaltes iht Forvaltningsplan for Figgjovassdraget. 

Fram til forvaltningsplan for vannområde Jæren blir vedtatt skal tilsvarende 

forvaltningsregler som for Figgjovassdraget gjelde for Ims-Lutsi- og 

* 

Storånavassdraget. 

Vannforskriften § 12, om nye tiltak, legges til grunn ved vurdering av tiltak. 

Bestemmelser om håndtering av overflatevann tas med for alle nye 

byggeområder. 

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (2000), blir ved pågående revisjon Regionalplan for Jæren 



MÅL: 

Sandnes vil være framtidsrettet innenfor universell 

utforming 


Som pilotkommune arbeide for god tilgjengelighet til alle viktige 

samfunnsfunksjoner og god tilgang på universelle boliger. 

Kul/By 

Sikre universell standard for bygg og anlegg som rommer offentlig og privat 

tjenestetilbud i alle deler av kommunen 

Som planog bygningsmyndighet arbeide for at en høyest mulig andel 

boliger tilfredsstiller krav til universell utforming 

Stille krav om tilrettelegging for universell utforming innenfor en stor 

variasjon av boligtyper. 

Stille dokumentasjonskrav som avklarer hvordan universell utforming skal 

ivaretas innenfor planområdet. 

* 

MÅL: 

Sandnes vil være opptatt av at fritidsbebyggelse er 

tilpasset allmenne friluftsinteresser 


Det skal sikres at allemannsretten ivaretas, slik at innbyggernes frie ferdsel i Rådm. 

naturen ikke hindres. I tillegg skal naturkvalitetene sikres. Det må legges til rette 

* 

for en balansert fritidsbebyggelse i kommunen, i tråd med behovet for å utnytte 

fritids-bebyggelsen som en ressurs. Det skal legges opp til en utnyttelse der 

fritidsboligene skal fremme bedre helse og økt trivsel, og der fritidsbebyggelsen 

skal balanseres ut mot samfunnets øvrige behov for rekreasjon. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utvikle fritidsbebyggelsen tilpasset natur og kulturlandskap, i takt med 

innbyggernes økende behov for aktiv bruk av fritidsboliger og friluftsområder. 

Tilrettelegge for fortetting i eksisterende hytteområder 

Utviklingen av fritidsboliger må følge endrede behov for økende og bedre 

utnyttelse. Dette gjelder størrelse, kvalitet og komfort innenfor definerte/ 

vedtatte rammer. 

Tilrettelegge for miljømessig vann og avløp i fritidsboliger. 

Tilrettelegge for en balansert fellesutnyttelse av arealer i og rundt 

fritidsbebyggelse. 

Strandsonen som ressurs skal utnyttes balansert både med hensyn til 

fritidsbebyggelsen og som rekreasjonsområde for allmennheten. 

Strandsonen skal også være tilpasset fritidsaktiviteter på sjø. 

Nye tiltak i strandsonen som begrenser allmennhetens tilgang skal ikke 

tillates. 

Verne om de mest sårbare og uberørte områdene i strandsonen 




LNF områder med stor grad av eksisterende fritidsbebyggelse vurderes 

omdisponert til område avsatt til fritidsbebyggelse. 

Ta hensyn til økende krav til standard innenfor vedtatte rammer. 

Fleksibilitet i krav til størrelsen av områder som reguleres til fritidsboliger. 

Tilrettelegge hovedtraseer for vann og avløp for fritidsboliger. 

Kartlegge struktur og behov for framtidig fritidsbebyggelse. 

Samarbeide med velforeninger, friluftsråd/friluftsorganisasjoner, bydelsutvalg 

og hytteforeninger om utnyttelse og planlegging av fritidsbebyggelse 

I områder med fritidsbebyggelse skal omfang og type infrastruktur begrenses 

og tilpasses eksisterende landskapskarakter, kultur- og naturmiljø. 

Ved videre utvikling av fritidsbebyggelse skal Verdikartleggingen legges til 

grunn for all arealbruk. 



Beskrivelse av nye tiltak i kommuneplanens arealdel 

Målet for revisjonen har bla vært at alle områder skal ha muligheter for en vekst, dog begrenset i 

utkanten av de mest sentrale områdene i kommunen. I tillegg må arealbruken gjenspeile kommunens 

økonomiske evne til å realisere planen. Derfor har det vært viktig å optimalisere bruken av 

eksisterende skoler, barnehager og lignende for dermed å få full utbytte av allerede investerte kroner. 

Det er utarbeidet et arealregnskap for alle byggeområder i Sandnes kommune, bl.a. for å vurdere 

framtidig utbyggingskapasitet innenfor disse. Med bakgrunn i dette er behovet for nytt byggeareal 

beregnet til å måtte dekke om lag 3.000 nye boliger, hvorav opp mot 40 % løses ved 

fortetting/transformasjon. Behovet for helt nytt areal utgjør mellom 670 og 720 dekar avhengig av 

byggetettheten for de ulike områdene. Det er behov for å avsette areal til alle typer næringskategorier, 

dette som et ledd i å realiseres sentrum. Områder som i tidligere plan er vedtatt til offentlig og 

allmennyttig tjenesteyting dekker med få unntak også behovene i neste planperiode. 

Forut for kommuneplanprosessen er det utarbeidet ”Masterplan for Sandnes øst”, som en oppfølging 

av krav fra overordnete myndigheter ved forrige revisjon. Dette er en strategisk utredning knyttet til 

framtidig arealutvikling i Sandnes øst. Planen bygger på hovedprinsippene i FDP-J. Masterplanen 

framstår som et rammeverk og felles utviklingsstrategi for et område som skal romme mer enn 

30.000 nye Sandnesborgere. Planen definerer framtidige utbyggingsområder til bolig, næring og 

offentlige funksjoner, teknisk og sosial infrastruktur, tidsfasing og utbyggingsrekkefølge for en 

periode på 30-40 år framover. Her er det bla vurdert ulike traseer for framføring av bybane. I forslag 

til kommuneplan var 1. etappe av Masterplanen innarbeidet, men ble tatt ut som konsekvens av 

innsigelser fra regionale myndigheter. Masterplanen ble vedtatt av Bystyret i april 2010. 

Forslag til omdisponering av areal til utbyggingsformål har vært gjenstand for en omfattende og 

krevende prosess. Opprinnelig forslag la opp til en sterk og tydelig satsing på 1. etappe av Sandnes 

øst, hhv Vatne, Vatneli og Auestad. I tillegg lå det inne forslag til nye større arealer, bla på 

Stokkeland, Dale og Gramstad samt noen mindre områder i Malmheim, Høle, Figgjo og Hommersåk. 

Til tross for omfattende dokumentasjon og flere drøftings- og meklingsmøter har prosessen med å 

frigi areal til utbyggingsformål i kommuneplan 2011-2025 resultert i at bare en marginal del av 

behovet for perioden og målsetningen for årsproduksjonen er innfridd. Tilsvarende er muligheten for 

å legge til rette for en ønsket næringsutvikling redusert. 

Opprinnelig var det foreslått omdisponering av til sammen 2100 daa boligareal og 1200 daa nye 

næringsareal. Det var fordelt på 1. etappe av Masterplan for Sandnes øst, Dale, Gramstad , 

Stokkeland mfl. Etter mekling gjenstår nye områder til boligutbygging på Hetland, Høle, Figgjo og et 

par små arealer i tettbebyggelsen. Disse utgjør til sammen ca 280 boliger. 

Sandnes kommune har deltatt i arbeidet med videreføring av Strategisk næringsplan om lokalisering, 

avgrensning og fastsetting av innholdet i viktige, regionale næringsområder. Dette er en del av 

arbeidet med revisjonen av Regionalplan for Jæren (FDP-J). Hovedlinjene i disse prosjektene ligger 

til grunn for arealforvaltningen. 

Etter krav fra overordnete myndigheter er det utarbeidet en Verdikartlegging av strandsonen. Dette er 

en føring som ligger inne i Fylkesdelplanen for kystsone (2002). Verdikartleggingen er en 

systematisering, tydeliggjøring og visualisering av strandsonens allmenne interesser. Her defineres 

sonenes gradering og klassifisering av sonenes allmenne verdier i strandsonen. Verdikartleggingen 

ligger til grunn for vurdering av innspill om omdisponering av areal i strandsonen. 

Som en del av kommuneplanprosessen er det utarbeidet konsekvensutredning og ROS-analyse for 

nye utbyggingsområder i Sandnes. Konsekvenser for miljø, helse og samfunn er vurdert i forhold til 

55 



ulike sektorinteresser, eksisterende bebyggelse, infrastruktur, service og natur og miljø. Det har vært 

særlig viktig å vurdere kommunens behov for en jevn tilgang til arealer opp mot tilgjengelig sosial og 

teknisk infrastruktur. For å kunne oppnå en utvikling i flere deler av kommunen samtidig, bla for å 

utnytte eksisterende infrastruktur og planlegge større arealer under ett, foreslås omdisponering av 

større areal enn prognosene skulle tilsi. Det vil gi fleksibilitet ift helhetlig planlegging og optimal 

bruk av teknisk og sosial infrastruktur. 

I ROS-analysen er det vurdert risikoer og sårbarheter som er knyttet til de områder som er foreslått 

omdisponert. Forhold som framkommer i analysen, gis gjennom bestemmelsene krav om særskilt 

oppmerksomhet ved regulering og utbygging. 

Det er også utarbeidet en tilgjengelighetsanalyse og en enkel konsekvensvurdering av utbygging på 

Hommersåk, Figgjo, Høle og Malmheim, som grunnlag for diskusjon og omdisponering. 

I det følgende omtales nye tiltak i kommuneplanens arealdel. En oppsummering gis også i 

arealregnskap (se lenke foran). 

Boligområder 

Hetland (Ho14) 

Området er på ca 52 dekar og er omdisponert fra LNF til bolig. Arealet er vist som basis i FDP-J. 

Hetland bygger videre på eksisterende tettstedsstruktur på Hommersåk og vil gjennom styrt utvikling 

kunne gi grunnlag for optimal utnyttelse av eksisterende skoleanlegg. Området er godt egnet for 

boligutbygging. Området ligger på utsiden av influensområdet for buss og anbefales lagt inn med lav 

utnyttelse iht FDP-J. Ved en eventuell omlegging av kollektivtilbudet, skal høyere utnyttelse 

vurderes. Utbygging kan ikke skje før FV 318, inkl g/s-vei mot sentrum av Hommersåk, samt nytt 

kryss er opparbeidet/utbedret. 

Breivik, Hommersåk (Ho13) 

Området er på ca 8 dekar og omdisponert fra LNF til bolig. Arealet er ikke avklart i FDP-J. Det er et 

innebygget restareal, med liten verdi for landbruket. Området har tilfredsstillende teknisk og sosial 

infrastruktur, ligger i tilknytning til tettbebyggelsen og fine friluftsområder på Hommersåk. Det er 

godt egnet for boligbebyggelse. Omdisponering av arealet gir grunnlag for optimal utnyttelse av 

skolekapasiteten. Saken er en oppfølging av Bystyrets vedtak av gjeldende kommuneplan. 

Rossåsen (Fi02) 

Området er på ca 31 dekar og er omdisponert fra offentlig tjenesteyting til bolig. Arealet er vist som 

tettstedsareal i FDP-J. Eksisterende infrastrukturen er tilfredsstillende. Omdisponering av arealet vil 

over tid med styring av utbyggingstakt gi grunnlag for optimal utnyttelse av skolekapasiteten. 

Utvidelsesmuligheter og eller nytt areal for skolen vurderes ved neste revisjon. Området har 

tilfredsstillende tilgjengelighet for bil, men mindre god tilgjengelighet for kollektiv. Det foreslås 

derfor bygd ut med lav utnyttelse. Topografien gir utfordringer knyttet til tilrettelegging, 

veiframføring og universell utforming. Området vil være noe undersolt. For å unngå at det utløses 

behov for nye utbyggingstiltak i sosial infrastruktur må gjennomføringen av utbyggingen sees i 

sammenheng med utbygging av Figgvedbakken. Forventet utbyggingsperiode er etter 2025. Mulig 

oppstartstidspunkt og utbyggingstempo avklares endelig i utbyggingsprogrammet. 

56 



Høle (Hø05) 

Området er på ca 32 dekar og foreslås omdisponert fra LNF til bolig. Arealet er ikke vist i FDP-J. Det 

er egnet for boligbebyggelse. Området har tilgjengelighet for bil, men dårlig tilgjengelighet for 

kollektiv. Det foreslås derfor bygd ut med lav utnyttelse. Topografisk vil det være noen utfordringer 

knyttet til tilrettelegging og framføring av vei. Omdisponering av arealet vil gi grunnlag for optimal 

utnyttelse av skolekapasiteten på lengre sikt. For tettstedet Høle skal det utarbeides områdereguleringsplan. 

Plan vil avklare mulig oppstart av områder, samt aktuelt utbyggingstempo. 

Figvedbakken (Fi04) 

Området er omdisponert fra LNF til bolig. Arealet er vist som tettstedsareal i FDP-J. Eksisterende 

infrastrukturen er tilfredsstillende. Omdisponering av arealet vil over tid med styring av 

utbyggingstakt gi grunnlag for optimal utnyttelse av skolekapasiteten. Utvidelsesmuligheter og eller 

nytt areal for skolen vurderes ved neste revisjon. Området har tilfredsstillende tilgjengelighet for bil, 

men mindre god tilgjengelighet for kollektiv. Det foreslås derfor bygd ut med lav utnyttelse. 

Topografien gir utfordringer knyttet til tilrettelegging, veiframføring og universell utforming. 

Området vil være noe undersolt. For å unngå at det utløses behov for nye utbyggingstiltak i sosial 

infrastruktur må gjennomføringen av utbyggingen sees i sammenheng med utbygging av Rossåsen. 

Forventet utbyggingsperiode er etter 2025. Mulig oppstartstidspunkt og utbyggingstempo avklares 

endelig i utbyggingsprogrammet. 

Senterområder, offentlige og allmennyttige funksjoner 

I forkant av forrige kommuneplanrevisjonen ble det laget en utredning om senteravgrensning. 

Følgende bydels- og lokasentre er avgrenset på kartet i samsvar med denne utredningen: Figgjo, 

Ganddal, Bogafjell, Hana, Lura, Sviland, og Høle. Det er gitt bestemmelser og retningslinjer for 

utvikling av senterområdene. Nytt av revisjonen er at Lura, Hana, Ganddal og Hommersåk er definert 

som bydelssentre, resten blir lokalsentre. I tillegg er Sørbø-Hove lagt inn som lokalsenter. 

Handelsomfanget er videreført med unntak av Lura og Hana bydelssentre hvor størrelsen skal 

avklares gjennom handelsanalyser. 

Offentlig og privat tjenesteyting 

Somaheimen (SoA3) 

Området er på ca 12 dekar og er omdisponert fra LNF til offentlig/privat tjenesteyting med 

hensynssone for støy og restriksjonssone for flyplassen. Endret disponering stadfester gjeldende bruk. 

Bygningsmassen som rusvernet benytter, er av en slik stand at den må rives. Omdisponering vil 

kunne gi en bedre utnyttelse og arealmessig tilpasning til grønnstrukturen. Området har god 

veitilgjengelighet og g/s-vei til sentrum. Tiltaket er samfunnsmessig nyttig, og er en god lokalisering 

ift en funksjon som vanskelig kan plasseres i tilknytning til eksisterende bebyggelse. 

Tilkobling til FV 509 Sandnesveien og håndtering av overvann må avklares ved regulering. 

57 



Høyland Forsøksgård (Au52) 

Området er på om lag 48 dekar og er omdisponert fra LNF til offentlig tjenesteyting. Utvidelsen er 

nødvendig for å kunne møte universitetets behov for økt ansvarsområde, økte aktiviteter og 

videreutvikling. Samlokalisering av Mattilsynets virksomhet styrker miljøet. Gjennom plassering av 

markagrensen og bestemmelser er det lagt til rette for at langsiktig utvidelse av universitetsområdet 

skal kunne dekkes opp vest for området. 

Området ligger innenfor regional grønnstruktur og er veldig godt egnet for universitetets aktiviteter, 

bla knyttet til forskning på dyr. Dette bygger opp om aktiviteter knyttet til landbruk og anses derfor 

som relevant og samfunnsnyttig for kommunen og regionen sett under ett. 

Adkomsten til området er lite tilfredsstillende. Utvidelse av området må legge til rette for 

trafikksikker adkomst. Ny bro over Høylandsånå må vurderes, og nytt kryss skal være opparbeidet 

før utvidelsen kan tas i bruk. Videre utvikling må sikre tilfredsstillende avrenning mot 

Høylandsvassdraget. 

Stokka gjenvinningsanlegg (LuN13) 

Området er på ca 18 dekar og er omdisponert fra LNF til andre typer bebyggelse og anlegg – 

forbrenningsanlegg med hensynssone for restriksjonssone for flyplassen. Dette anses som en 

tilrettelegging for en bedre utnyttelse av allerede etablert anlegg av samfunnsnyttig karakter. Til tross 

for at området utfordrer langsiktig grense, anbefales omdisponering. Som et kompromiss ved 

mekling, opprettholdes langsiktig grense landbruk som tidligere og det er lagt inn et krav til at 

dersom området ikke skal nyttes som angitt, skal det tilbakeføres til LNF. 

Samfunnsikkerhetssenter for nødetater - Vagleleiren (GaA1) 

Området er disponert til samfunnssikkerhetssenter for opplæring og trening for nødetater. 

Næringsområder 

Sandnes kommune legger gjennom forslag til arealbruk til rette for etablering av alle typer 

virksomheter: 

arbeids- og besøksintensive næring (sentrum) 

arbeidsplasser som har behov for nærhet til både god kollektivdekning og tilgang til 

overordnet veinett (Priorområdet, Vatne, Vagle, Hesthammeren), 

arealkrevende virksomheter (deler av Vagle, Bærheim) 

logistikkbaserte næringer som vil tjene på nærhet til godsterminalen 

Sandnes Havn 

Bærheim (SoN1) - innsigelse foreligger, avgjøres av Miljøverndept. 

Bystyret har vedtatt ikke å imøtekomme innsigelsen og saken oversendes Miljøverndepartementet for 

endelig avgjørelse. 

Skjæveland (GaN15) - innsigelse foreligger, avgjøres av Miljøverndept. 



58 



Hesthammeren (HoN3) 

Området er på om lag 11 dekar og er omdisponert fra LNF til næring. I FDP-J er dette basisområde. 

Her foreslås en begrenset utvidelse av eksisterende næringsområde. Hensynet til Hetlandsvassdraget, 

støy/støvproblematikken og forhold knyttet til trafikk må ivaretas gjennom regulering og utbygging. 

Priorområdet – næring (TrF2) 

Området er på ca 41 dekar og er i dag disponert til byggeområde med hensynssone for støy. Det er 

gjennomført en utredning for å avklare framtidig arealbruk. Utvalg for byutvikling har i sak høsten 

2010 vedtatt at arealet skal omdisponeres til næring. Området er unikt for næringsutvikling ut fra dets 

lokalisering ift overordnet veinett og fremtidig godt kollektivtilbud langs Hoveveien. 

Idrettsanlegg 

Idrettsanlegg har tidligere inngått som del av friområde. Med ny planog bygningslov vises disse 

med eget formål: byggeområder for idrettsanlegg. Friområder skal være del av grønnstrukturen og i 

prinsippet holdes byggefrie. Enkelte anlegg, spesielt nærmiljøanlegg, inngår som del av 

grønnstrukturen. Disse anleggene er ikke opparbeidet for organisert idrett. 

Det er innarbeidet fire utvidelser av idrettsanlegg: 

1. Hestesportanlegget på Sviland, SvA01 er noe justert. 

Området ligger innenfor hensynssone for brann og eksplosjon. Det tillates en driftsleilighet til 

anlegget. 

2. Hana, HaA2 området ved Hanahallen og skolen 

Området er på om lag 28 daa og foreslås omdisponert fra LNF til idrettsområde med 

hensynssone for støy og restriksjonssone for flyplassen. 

3. Utvidelse av Iglemyr idrettsanlegg 

Området er på om lag 7 daa og foreslås omdisponert fra LNF til idrettsanlegg .Dette er en 

utvidelse av eksisterende anlegg. 

4. Høle idrettsanlegg 

Området er på om lag 2 daa og foreslås omdisponert fra bolig til idrettsanlegg. Dette er en 

utvidelse av eksisterende anlegg. 

Bestemmelsene åpner for at mindre idrettsanlegg kan etableres uten plankrav. I tillegg foreslås at 

anlegget i Sandnes idrettspark Giskehallen 2, kan bygges ut ihht vedtatte disposisjonsplan. 

59 



Kombinert bebyggelse- og anleggsformål 

Austrått (Au22) - innsigelse foreligger, avgjøres av Miljøverndept. 



Austrått/Solheim – offentlig/privat tjenesteyting og næring (AuN5) 

Området er på ca 81 dekar er foreslått disponert til bebyggelse og anlegg, og at alternativ bruk av 

området til næring, bolig og/eller offentlig tjenesteyting skal fastsettes ved regulering. Området er i 

hovedsak definert som basisområde i FDP-J. 

Området har god vei og g/s-tilgjengelighet, middels tilgjengelighet til kollektiv. Området ligger i 

tilknytning til eksisterende tettsted, men grenser og mot overordnet grønnstruktur. Ved utvikling av 

området må det tas hensyn til Høylandsåna (avrenning og flom) og det må sikres tilfredsstillende og 

trafikksikker tilknytning til Ålgårdsveien. 

Dale (Ha10) 

Området var disponert til offentlig formål i Kommuneplan for 2007-2010 og er nå omdisponert til 

område for kombinert bebyggelse- og anleggsformål. Grense for Markaområdet på Dale er videreført 

og tilsvarer i store trekk avgrensningen i FDP-J for den fremtidige utbyggingen på Dale. 

PIMES-prosjektet (Concerto) som utgjør om lag 150 boliger kan etableres. Dette prosjektet har en 

miljøprofil som må ivaretas gjennom planlegging og utbygging. For at prosjekteet skal være i tråd 

med de føringer som er lagt, må det etableres tilfredsstillende anlegg for vann og avløp og samtidig 

etableres gang- og sykkelvei for å oppnå endrete reisevaner. Samtidig må det etableres ny 

gjennomkjøring på Nedre-Gramstad. Aspervika skole har kapasitet til å ivareta denne begrensede 

utbyggingen. 

Fritidsbebyggelse 

Med store og attraktive friluftsområder og en lang kyststrekning er Sandnes kommune friluftsområde 

for hele regionen med over 200 000 innbyggere. Samtidig er Sandnes en hyttekommune. 

Friluftsområdene tiltrekker svært mange enkeltmennesker og familier fra regionen som ønsker å 

etablere og utvikle fritidseiendommene her. Kommunen erfarer at det er betydelig etterspørsel etter 

nye tomter og områder til fritidsbebyggelse langs kysten fra Li til kommunegrensen mot Gjesdal og 

langs Lutsivassdraget. 

Kommunen har også en del etablerte hyttekonsentrasjoner som ligger utenfor byggeområdene, stort 

sett i områder med landbruk-, natur- og friluftsformål (LNF-områder). Ved at det i kommuneplanen 

er bestemmelser om hvordan tiltak skal gjennomføres, blir alle tiltak som knyttes til eksisterende 

fritidsbebyggelse i LNF-områder administrativt mer håndterbare. Disse bestemmelsene er, 

tilstrekkelige til at det kan foretas byggesaksbehandling i det enkelte tilfellet uten utarbeidelse av 

plan eller dispensasjon. Det omsøkte tiltaket får derfor en enklere og mye mer forutsigbar 

behandlingsprosess og -utfall. Forslag til bestemmelser er noe justert. 


60


Som oppfølging av prosessen anbefales at det gjennomføres en kartlegging og vurdering Liområdet 

med mange etablerte hytter med tanke på mulig omdisponering til byggeområder for 

fritidsbebyggelse eller annet formål. Dette må følges opp gjennom områderegulering. Dette vil åpne 

for regulering som bl.a. vil kunne bringe på plass bedre løsninger for vann og avløp, parkering, 

vegsituasjon, brygge- og naustanlegg mm. Slik kartlegging må bl.a. omfatte verdier i strandsonen 

som vil bli berørt av en videreutvikling av hytteområder med tilhørende båtanlegg mm. I områder 

med fritidsbebyggelse skal omfang og infrastruktur begrenses og tilpasses eksisterende 

landskapskarakter, kultur- og naturmiljø. I videre utvikling av disse områdene, skal 

Verdikartleggingen legges til grunn for all arealbruk. 

Vårli gård - innsigelse foreligger, avgjøres av Miljøverndept. 


enelig avgjørelse. 

Lauvikveien-Selvikvåg 

Et LNF-område på ca 50 daa er omdisponert til kombinert bebyggelse og anlegg; fritids- og 

turistformål. Dette vil bli en forlengelse av tidligere godkjent byggeområde langs sjøen nord for 

Selvikvåg, og vil delvis komme i bakkant av dette i forhold til strandlinja. Strandsona er vurdert som 

A-område, med høy landskaps- og kulturlandskapsverdi, samt at hjorteviltviltområde strekker seg 

ned mot arealet. Det er to bevaringsverdige, SEFRAK-registrerte bygg som tidligere har tilhørt 

”Bakersvennenes feriehjem”. Det eksisterer en mindre kai som kan gi noen få båtplasser, og som 

muligens kan utvides noe. 

Nordavatnet 

Området er ca 170 daa stort, med mye eksisterende fritidsbebyggelse, og begrensede allmenne 

interesser. Det legges opp til LNF-område med areal for spredt utbygging av 10 hytter, stort sett på 

fradelte parseller. Det kreves 100 m byggegrense mot Nordavatnet, men det legges opp til at 

utbygging kan skje med grunnlag i kommuneplanen. 

Mindre områder 

Fire mindre områder, Sjølvik, Usken, Vier, og Sletten, er foreslått omdisponert fra LNF til 

byggeområder. Dette omfatter en eksisterende fritidsbolig og tre parseller for en til to nye hytter. 

Områdene har enten båtplass/egen kailinje, eller ligger i område med mye eksisterende 

hyttebebyggelse, relativt langt fra sjøen. Sistnevnte kan anses som sjørelaterte, men henvendt mot C- 

områder i verdikartleggingen. Eventuelle båtplasser må komme som utvidelse av eksisterende 

bryggeanlegg, gjennom reguleringsplan. 

61 



Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 

For å møte kravet om reduserte klimagassutslipp må det gjennom kommuneplanen legges til rette for 

en effektiv arealbruk, gode gang- og sykkelforbindelser og effektive kollektivtilbud som virkemidler 

for å oppnå endrete reisevaner. I følge Framtidens byer er arealplanlegging og miljøvennlig transport 

den viktigste bidragsyteren til å bedre klima i vårt område. 

Ny pb-lov legger nye føringer for framstilling av framtidig infrastruktur. Forslag til framtidig 

infrastruktur er lagt inn i plankartet som hensynssone, eventuelt på eget temakart. Det er knyttet 

bestemmelser/retningslinjer til disse. Først når det er gjort planvedtak etter plan og bygningsloven, vil 

samferdselsanleggene framstå som linjer/med egne formål. 

Kollektivtiltak 

Ruten og sentrum vil fortsatt ha en svært sentral rolle i utvikling av et bedre kollektivtilbud. For 

utviklingen av ”byrommet” Ruten forberedes det gjennomføring av en arkitektkonkurranse. Både i 

kommuneplanen og kommunedelplanen for sentrum legges det opp til en vekst i kollektivtrafikken på 

kort og lang sikt. Det gjøres og en del grep for å bedre forholdene for kollektivtrafikken i 

knutepunktet og langs viktige kollektivårer i sentrum og ellers i kommunen. Det foreslås bl.a. 

kollektivfelt langs flere hovedkollektivårer inn mot sentrum og mot Sandnes øst. 

Det er videre behov for utbedring av jernbanen sør for sentrum. Fremtidig togstopp på Sørbø 

opprettholdes. Togstopp på Sørbø fordrer fremføring av dobbeltspor sør for sentrum. Utbedring av 

Ganddal stasjon med etablering av vendespor gir mulighet for å få til 15 min. frekvens til Ganddal. 

Det foreslås nytt togstopp nord på Norestraen. Endelig lokalisering avklares som del av 

områderegulering for Norestraen nord. 

Planen stiller krav til felles plan for Ganddal senter- og stasjonsområde. 

Bybane 

Pågående kommunedelplanprosess for bybanen mellom Stavanger og Sandnes og mot Sola vil 

avklare endelig valg av trasé. Bybane er vist som hensynssone for pågående prosesser og framtidig 

korridor mot Sandnes øst. 

Større veiprosjekt 

Det pågår flere parallelle samferdselsprosesser; Kommunedelplan for Fv44 Gandsfjordforbindelsen 

er under behandling, Kommunedelplan for E39 fra Hove til Gjesdals grense er under utarbeidelse 

hvor også tverrforbindelse mellom FV 505 Kvernelandsveien og E39 er inkludert. I tillegg er 

utarbeidelsen av detaljreguleringsplan for RV505 fra Skjæveland til Foss Eikeland i sluttfasen. Det 

pågår også planbehandling av kryssområdet på Stangeland inkl. Rv509 Sandnesveien. 

Felles for disse prosjektene er at de vil legge føringer for arealutviklingen. Traseene for Gandsfjord 

bro og RV 505 over godsterminalen er noe justert. Alle traséer er vist som hensynssone. Traséer vil 

først bli lagt inn når disse er juridisk avklart gjennom fullførte planprosesser. 

62 



Sykkel 

Det jobbes aktivt med å fremme transportsyklisten. Trasé for sykkelstamvei langs E39 mellom 

Stavanger og Sandnes (på Stangeland) er under utredning. Traseen er lagt inn som hensynssone i 

plankartet og på temakartet for sykkel. Bestemmelsene konkretiserer forholdet til sykkel. 

Parkeringsbestemmelser 

Parkeringsbestemmelsene har vært gjenstand for mekling. Målet på regionalt nivå er å oppnå 

maksimumskrav for de områder som har god kollektivdekning. Dette for å motivere til miljøvennlige 

reiser. I påvente av en regional avklaring om parkering i Regionalplan Jæren, er det inngått et 

kompromiss. 

Minimumskravet er i hovedsak erstattet med fastkrav for sone A og B. Det stilles egne krav om 

parkering per boenhet, for øvrige formål gjelder krav knyttet til antall m2 BRA. Andelen 

gjesteplasser tilknyttet bolig vil variere ut fra om det legges opp til parkering i fellesanlegg eller 

individuelt. I denne revisjonen er kravene i sentrum gjort om fra minimumskrav til fastkrav. 

Parkeringsbestemmelsene er i tillegg justerte for å tilpasse Teknisk forskrift, endrete krav til 

universell utforming, Framtidens byer og Energi og klimaplanen. Krav til sykkel er forsterket, og det 

legges opp til ladestasjoner for el-biler. Frikjøpsordningen videreføres, og vil etter at nye 

bestemmelser er vedtatt, gjelde for alle områder som ligger innenfor sone A – sentrum uavhenig av 

avstanden til parkeringsanlegget. Kravet til sykkelparkering er justert og iht Stavanger kommunes 

parkeringsbestemmelse vedtatt i juni 2011. 

Mobilitetsplan 

Sandnes er sammen med Stavanger kommune deltaker i et pilotprosjekt om mobilitetsplanlegging. 

Hensikten er å ta i bruk, samordne og videreutvikle verktøy for å kunne veilede virksomheter om 

mobilitetsplanlegging som virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra transport. Motivasjon, 

kunnskap og målinger av endringer inngår i arbeidet. Seks bedrifter på Lura/Forus er foreslått invitert 

med i prosjektet. Retningslinjer til bestemmelsene konkretiserer intensjonene med tiltaket. Som del 

av prosjektet vil det bli laget en veileder og en mal for mobilitetsplanlegging. 

63 



Grønnstruktur 

Dette er et nytt formål i kommuneplanen. Her inngår naturområdet, turdrag, friområder og parker. 

Disse erstatter stort sett de arealene som i gjeldende plan er avsatt til friområder i tettbebyggelsen. 

Disse arealene skal ikke dekke utbyggingsområdenes behov for interne lekeplasser og oppholdsareal. 

Beboere i kommunen og regionen skal ha mulighet til å ferdes ut til markaområdene gjennom et 

nettverk av grønne korridorer. Traseer går mellom boligområdene og gjennom bydelene, med 

forgreininger og forbindelser til den overordnede grønnstrukturen eller markaområdene som 

omkranser byggeområdene. I arealkartet inngår gangforbindelser mellom eksisterende friområder i 

tettbebyggelse, og fra boligområder til friområder og til friluftsområder som en del av 

grønnstrukturen. Deler av turdragnettet må betraktes som intensjon da de ikke har den nødvendige 

kvaliteten for gående. Gjennom retningslinjene er det lagt opp til en utbedring av nettet. 

I arealdelen er det vist noen nye grønne forbindelser, bla fra Vagleskogen til Stokkelandsvatnet og 

mot regional grønnstruktur i vest og gjennom nye utbyggingsområder på Vatne. 

LNF-områder 

Landbruksområdene, Sandnesmarkå og regional grønnstruktur inngår i LNF. Sandnesmarkå og 

regional grønnstruktur vises som hensynssone med særlige friluftsinteresser på kartet, med tilhørende 

retningslinjer. I Sandnesmarkå og regional grønnstruktur skal all tilrettelegging og kanalisering 

innordne seg sårbart og verdifullt biologisk mangfold. 

Sandnesmarkå 

Planen definerer Sandnesmarkå og foreslår retningslinjer for forvaltning av disse arealene i samspill 

med landbruksinteressene. Disse er del av retningslinjene til kommuneplanen. Sandnesmarkå 

omfatter følgende områder: 

Vagleskogen 

Bogafjell – Helgeland 

Melshei (inkl Rogaland arboret) 

Hana - Gramstad – Li 

Ims-Lutsi 

Avgrensningen sammenfaller i stor grad med regional grøntstruktur slik den er etablert i 

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Det mest markerte avviket fra regional 

grøntstruktur er markagrensens innsnevring i forhold til den østre delen av Lutsi vassdraget. 

Markagrensen ved Høyland forsøksgård, Dale og Gramstad skal avklares ved regulering. 

Se miljøplan og utredning om markaområder (”Sandnesmarkå”) for nærmere informasjon om 

områdene. 

Kjerneområde landbruk 

Det er satt av to kjerneområder for landbruk hhv Jødestad og Bråstein/Tjessem. Innenfor disse 

områdene skal det ved forvaltning legges særlig vekt på å bevare ressursgrunnlaget i et bærekraftig 

perspektiv. 

Det foreslås en omdisponering fra LNF til bolig/næring eller offentlig/privat tjenesteyting for en del 

områder. Disse er i hovedsak sammenfallende med arealbruken i FDP-J. På Soma, Stokka og 

64 



Høyland ligger områdene enten innenfor regional grønnstruktur og/eller innenfor langsiktig grense 

landbruk. 

Kyststi 

I kommuneplankartet er det lagt inn en sammenhengende kyststi langs Gandsfjorden fra Lura til Li. 

Det er ikke mulig å foreta en nøyaktig plassering av foreslåtte kyststi uten en mer omfattende 

utredning. Derfor må den betraktes som et prinsipielt planelement som det vil bli nødvendig å ta 

hensyn til ved videre planlegging og utbygging i berørte områder. 

Den første delen er etablert langs det nye dobbeltsporet fra Lura til grensen mot Stavanger. Ny 

sentrumsplan legger til rette for å åpne deler av Storåna og etablere en grønn trase fra Indre vågen til 

Sandvedparken. 

Bruk og vern av sjø og vassdrag 

Dette er et nytt formål i kommuneplansammenheng selv om deler av temaet er dekket i gjeldende 

plan. Her legges føringer for skipstrafikken, akvakultur, forvaltning av naturområde i sjø og vassdrag 

og i vassdragsbeltet. 

Akvakultur 

Med bakgrunn i ønsker fra næringen er det gjennomført en utredning om akvakultur. Dette for å 

optimalisere mulighetene for næringen slik at de får større spillerom innenfor området avsatt til 

akvakultur. Anleggene ved Store Teistholmen Ø, Indre Slettavikneset, Ådnøy Ø og Sør for Selvik har 

fått områdene justert og inngår nå som områder med kombinert formål med interessene natur, 

friluftsliv, ferdsel og fiske (NFFF). Bestemmelsene er noe justert. 

Følgende områder er tatt ut: Hestå Bruk, Usken SV, Usken N, øst for Naustervik og Svihus. 

Småbåthavner 

Det er vanskelig å finne egna småbåthavner da svært mange av de naturgitt gunstige lokalitetene er 

bebygd med enkeltanlegg. Det er likevel tilrådd å vise to nye områder, ett nord for veien mellom 

Usken og Uskekalven (Grunnasundet), og ett ved Sjølvik. Begge kan bidra til å rydde opp i uheldige 

tilstander i strandlinja. For øvrig viser nye registreringer av marine naturtyper at det er vesentlige 

naturverdier knyttet til flere av de få gjenværende marine grunntvannsområdene. Der det ellers kan 

ligge til rette for utvidelser av eksisterende anlegg, vil dette bero på grunneiersamarbeid mellom 

strandlinje-eiere og grunneiere i bakkant. Dette er vanskelig i praksis. Også med bakgrunn i at 

kommunen har en liten andel lett tilgjengelig strandsone (ca 10 % basert på tall fra SSB), er 

manglende båtplasser en minimumsfaktor for ny hyttebygging. 

Hensynssoner 

Sone for særlige hensyn langs strandlinja i sjø og vassdrag. 

Områder hvor det ligger til rette for friluftsliv med badeaktiviteter. 

Naturmiljø i sjø 

Forbud mot tiltak der det er registrert regionalt viktige naturtyper. 

Sone for bevaring av naturmiljø 

Vernet vassdrag – Figgjovassdraget, Ims-Lutsi og Storånavassdraget skal forvaltes etter 

forvaltningsreglene for Figgjovassdraget. 

65 



Kulturminner 

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes 2005-2017 er det viktigste 

styringsverktøyet for forvaltningen av kommunens kulturminneverdier. Den omfatter nyere tids 

kulturminner. Fornminner omtales kun generelt med en henvisning til kommunens forpliktelse og de 

rette myndigheter etter loven. Automatisk fredete kulturminner er innarbeidet i plankartet enten som 

hensynssone eller med rune-R. Norestraen, Vårli, Bergsagel med flere er vist som hensynssone for 

viktige kulturmiljø. Bestemmelsene er utvidet til og å omfatte forhold til kulturminner i sjø og 

vassdrag. Den bestemmelsen ligger under bruk og vern av sjø og vassdrag. Kapitelet er ellers 

videreført fra gjeldende kommuneplan. 

Råstoff-/deponiområder 

Det er satt av flere store uttaksområder i gjeldende plan. Disse dekker regionens behov utover 

planperioden. Ytterligere områder vil ikke bli innarbeidet. Miljøplanen har egne retningslinjer for 

masseuttak og –deponier. 

Øvrige hensynssoner 

Hensynssoner med juridisk virkning 

Hensynssone sikringssone: Restriksjonssone Stavanger Lufthavn Sola, Sikringssone 

drikkevann Høle 

Hensynssone støy 

Hensynssone fare: Skred, Flom, Brann og eksplosjon 

Sone for skytebaner – militær virksomhet 

Sone med særlige krav til infrastruktur – sårbare områder 

Sone for båndlegging: Sone med båndlegging etter naturvernloven. Hensynssone for 

automatisk freda kulturminner. Båndlegging i påvente av regulering av fremtidige 

samferdselsanlegg 

Sone med krav om felles planlegging 

Sone med særlige landskapshensyn 

Naturmiljø på land 

Hensynssoner uten rettsvirkning 

Sone med kjerneområde landbruk 

Sone med særlige friluftsinteresser: Sone med sørlige hensyn langs strandlinja i sjø og 

vassdrag, Sandnesmarkå og regional grønnstruktur 

Soner for særlige landskapshensyn 

Soner for bevaring av naturmiljø: Verna vassdrag, Naturmiljø på land 

Soner med viktig kulturmiljø 

Hensynssone gytefelt 

Hensynssone videreføring av reguleringsplan 

66 


Gjennomføring Brukerresultat og oppfølging 77 

5. Gjennomføring og oppfølging 

Oppgavetildeling og rapportering 

Kommuneplanens langsiktige del gir mål og virkemidler for kommunens virksomhet. Virkemidlene 

er å betrakte som oppgaver som er tildelt eiere i organisasjonen. Eierne har ansvar for å følge opp 

etter planens intensjoner og i prioritert rekkefølge. Oppgavene skal defineres videre gjennom eierens 

egne planer og prosesser, og gjennomføres innenfor ett eller flere virksomhetsområder. Det er også 

eierne som har ansvar for tilbakerapportering til bystyret i forbindelse med årlig resultatvurdering. 

Virksomhetsområdene kan bruke aktuelle prioriterte oppgaver som utgangspunkt for definering av 

måleparametre i kommunens system for balansert resultatmåling – BaRM. 

Slik vil kommuneplanen henge sammen med virksomhetsområdenes aktivitet og rapportering. 

Årsplaner, 

virksomhetsplaner 

Årsmelding 

(rapport, 

regnskap) 

Kommuneplanen 

Økonomiplan, 

budsjett 

og handl.plan 

BaRM, 

strategi/kpi 

gjennomføring 

Evaluering, nye muligheter og utfordringer, kartlegging og 

utredning/analyse, forberedelse av ny kommuneplanrevisjon 

Økt gjennomføringsevne 

Kommunens evne til gjennomføring av egne planer er gjenstand for kontinuerlig vurdering. Både 

økonomisk og formelt handlingsrom søkes tilpasset de oppgaver vi er satt til å løse. I tillegg til 

optimalisering av egne ressurser, vil kommunen derfor fortsette sitt arbeid overfor statlige 

myndigheter mht. endringer og forbedringer av rammevilkårene (inntektssystem med mer). 

Områderegulering er et planredskap som kommunen har tatt aktivt i bruk. Dette må fortsette, men det 

krever prioritering av nødvendige ressurser for å ha en god fremdrift i arbeidet. For Sandnes må det 

påregnes at behovet for områdereguleringsplaner vil være stort fremover, og plantypen må benyttes 

proaktivt for å få frem strategiske avklaringer og beslutninger tidlig i planprosessene. Utvikling av 

formålstjenlige avtale- og samarbeidsformer (arbeidsfellesskap, utbyggingsavtale mv.) som kan 

fremme en god samfunnsutvikling i Sandnes og regionen er prioritert arbeid for kommunen 

fremover. 

67 


78 Oversikt over underlagsdokumentene 

Oversikt over underlagsdokumentene 

Nedenfor er oversikt over særlig relevante underlagsdokumenter knyttet til 

revisjonen av kommuneplan og kommunedelplan for Sandnes sentrum. Disse forelå 

ved hhv. hovedhøringen og begrenset høring som trykte dokumenter i utsendelsen til 

tilskrevne høringsinstanser, på kommunens Servicekontor, Sandnes bibliotek og 

biblioteksfilialene Riska og Høle. Elektronisk versjon var gjort tilgjengelige på 

kommunens internettside. 

I samsvar med bystyrets planvedtak om kommuneplan og kommunedelplan for 

sentrum, er underlagsdokumentene tilgjengelige på www.sandnes.kommune.no. 

Kommuneplan for Sandnes 2011-2025: 

1. Kommuneplan for Sandnes 2011-2025 - Konsekvensutredning (KU) 

av areal med endret planstatus i revidert kommuneplan, inkl. 

- egen KU-rapport områdene Dale og Gramstad, og Osli 

- egen KU-rapport områder for Akvakultur 

2. Kommuneplan for Sandnes 2011-2025, ROS analyse 

3. Tilgjengelighetsanalyse 

Dagens situasjon og nye utbyggingsområder KP 2011-2025 (foreslåtte og vedtatte endringer) 

4. Alternativ lokalisering til Vatneli – oppfølgingspunkt fra Masterplan øst 

5. Notat – De mindre tettstedene/bydelene i kommunen og Hommersåk 

6. Sak – Fastsettelse av hensynssoner ved sprengstofflager i kommuneplanen 

7. Rapport - Verdikartlegging av strandsonen i Sandnes kommune 

8. Masterplan for Sandnes øst 

Langsiktig utviklingsprogram for nye byområder og kriterier for videre planlegging 

9. Gatebruksplan for Sandnes sentrum 2011-2025 (felles med kom.delplan sentrum) 

Kommunedelplan for sentrum 2011-2025 : 

10. Tillegg til KU og ROS, Sandnes indre havn område T1 

11. Tillegg til KU mulige tiltak for å forbedre vannkvalitet i gjestehavna 

12. Tillegg til KU fremtidig p-anlegg med endret parkeringstilbud i sentrum 

68 



Bystyrets vedtak 06.09.2011 

Kommuneplankomiteen avga den 29.08.2011 sin innstilling til bystyret i sakene om; 

 

Forslag til revidert Kommuneplan for Sandnes 2011-2015, bestående av 

samfunnsdelen, arealdelen og bestemmelser og retningslinjer til arealdelen. 

Forslag til revidert Miljøplan for Sandnes 2011-2025 

 

Forslag til revidert Kommunedelplan for Sandnes sentrum 2011-2025, bestående av 

tekstdel, arealdel og bestemmelser og retningslinjer til arealdelen. 

Sandnes bystyre sluttbehandlet og egengodkjente planforslagene i sakene 81, 82 og 83/2011. 

Unntatt er ni foreslåtte endringer i kommuneplanens arealdel som det fortsatt er knyttet 

innsigelser til. Disse ni sakene er av bystyret vedtatt oversendt Miljøverndepartementet for 

endelig avgjørelse jfr. planog bygningsloven §11-16. 

I det etterfølgende foreligger saksprotokollen fra bystyrets behandling og vedtak i sak 

81/2011 Kommuneplan for Sandnes 2011-2025. 


80 

Sandnes bystyret den 06.09.2011 sak 81/11 

KOMMUNEPLAN FOR SANDNES 2011-2025. SLUTTBEHANDLING 

OG EGENGODKJENNING 

Til grunn lå innstillingen fra kommuneplankomiteen den 29.08.2011. 

Bystyrets behandling: 

Sofie Margrethe Selvikvåg (Sp) tok opp igjen fellesforslaget fra Sp og Sv fra møtet i 

kommuneplankomiteen 29.08.11: 

Bystyret er positiv til nye drøftinger med overordna myndigheter for å legge til rette for 

regional forståelse av Fylkesdelplanens føringer og muligheter. Bystyret ber spesielt om 

avklaring til forståelse av Fylkesdelplanen i forhold til senere nasjonale retningslinjer 

for jordvern. 

Kåre Ludwig Jørgensen (Frp) fremmet følgende tilleggsforslag til innstillingens punkt 1: 

til arealdelen – bestemmelser og retningslinjer § 3.1 a, ref pbl § 20-4 2. 

leddbokstav b forutsettes det at kommunens krav ikke er strengere enn hva statens 

retningslinjer tilsier 

 

til arealdelen – bestemmelser og retningslinjer §§ 4.4 og 4.5 om utforming av hytter og 

fritidsboliger, ref pbl § 11-11, praktiseres fleksibelt i forhold til beliggenhet, terreng og 

eiendommens størrelse 

Jørgensen fremmet videre følgende forslag i forbindelse med saken: 

Følgende områder, tatt ut av nåværende forslag grunnet manglende KU og ROS 

analyse, følger saken for behandling og oppfølging i neste revisjonsperiode: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sjølvik småbåthavn 

Ridesenter Riska 

Troneshaugen boliger 

Apalstø Høle 

Ridesenter Lutsi 

Breivik 

Engjavika/Bersagel 

Hesthammer 

Foreholmen 

Votering: 

Fellesforslaget fra Sp og Sv fikk 4 stemmer (Sp og Sv) og falt. 

Punkt 1 i innstillingen fra møtet i kommuneplankomiteen 29.08.11 ble enstemmig vedtatt. 

Jørgensens tilleggsforslag til innstillingens punkt 1 fikk 12 stemmer (Frp) og falt. 

Punkt 2-5 i innstillingen fra møtet i kommuneplankomiteen 29.08.11 ble enstemmig vedtatt. 

Jørgensens forslag i forbindelse med saken ble enstemmig vedtatt. 



VEDTAK: 

1. Bystyret godkjenner med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 11-15 Kommuneplan 

for Sandnes 2011-2025, med følgende dokumenter: Samfunnsdelen datert august 2011, 

arealplankartet datert 11.08.2011 med tilhørende bestemmelser og retningslinjer, datert 

12.08.2011. 

2. Kommuneplanens arealdel med utfyllende bestemmelser gis rettsvirkning i medhold av 

planog bygningslovens § 11-15. 

Arealformål for Priorområdet vedtas som næringsformål i samsvar med sakens vedlegg 

nr 3. 

Følgende regulerte områder som ikke er ajourført i kartet: 

97301-04 - Beb.plan felt B7, Stangelandsforen 

97316-03 - Beb.plan for Hovemarka, delfelt D 

2003131 - Reguleringsplan for gnr. 43, bnr.51,52 m.fl., Åsedalen 

2005125 - Reguleringsplan for utvidelse av E 39 til 4felt fra Sandved til Hove 

2006126 - Reguleringsplan for Au 09 og Au 10, Hove 

2007126 - Endret regulering for gnr. 62 bnr. 3 og 1266, Stangeland 

2008112 - Områderegulering for Kleivane 

2008121 - Detaljregulering for forsamlingslokale, del av gnr. 52, bnr. 47, Skjæveland 

2009113 - Detaljregulering for sykkelopplæringssenter mm, Varatun 

vedtas i samsvar med sakens vedlegg nr.5. 

3. Saker der innsigelse ikke er løst oversendes Miljøverndepartementet for endelig 

avgjørelse, jf. Pbl §11-16; 

a. Forsvarets formål på Vatne og Espeland – Forsvarsbygg 

b. Forutsetning om Gandsfjord bro – Fylkesmannen 

c. Skjæveland næring Ga15 – Fylkesmannen/RFK 

d. Bærheim næring SoN1 – Sola kommune 

e. Austrått Au22 – Fylkesmannen 

f. Kolonihager Vårli – Fylkesmannen 

g. Utleiehytter Lutsi - Fylkesmannen/RFK 

h. Boder i 100 metersbeltet – Fylkesmannen 

i. Osli markagrense - Fylkesmannen/RFK 

Bestemmelsene for områdene som går til endelig avklaring i Miljøverndepartementet 

viser kommunens intensjoner for området. 

Bestemmelsene vil bli tatt ut for endelig avklaring i Miljøverndepartementet. 


82 

4. Bystyret ber om at følgende områder prioriteres som en direkte oppfølging av vedtatt plan 

og til grunn ligger protokoll fra møte 23.08.2011 med fylkesmannen, fylkesordfører og 

ordføreren hvor det er nedfeldt enighet om følgende: 

Gjeldende fylkesdelplan for Nord-Jæren skal fortsatt legges til grunn. 

Sandnes Øst fremstår som et viktig framtidig utbyggingsområde for Nord- 

Jæren-regionen. 

Partene vil i fellesskap gjennomføre planprosesser med sikte på å oppnå 

forutsigbarhet for arealdisponeringen gjennom alle faser i planlegging og 

utbygging i Sandnes Øst. 

I disse prosessene må det utformes entydige grenser som ivaretar både 

jordvernhensyn og andre samfunnsmessige hensyn. 

Med grunnlag i ovennevnte prosesser må det utformes forpliktende planvedtak 

i kommuneplan for Sandnes og regionalplan for Nord-Jæren. 

a. Avklaring om forutsigbarhet for videre planarbeid med utbyggingsretning 

Sandnes Øst, jf. FDP-J. 

b. Stokkaland bolig 

c. Dale 

d. Gramstad 

e. Sivilforsvarets eiendom v/Vagleskogen. 

5. Bystyret ber rådmannen sørge for at planelement som er avhengige av avklaring i 

Regionalplan Jæren (FDP-J) justeres i samsvar med denne når Regionalplanen (RP-J) er 

endelig godkjent: 

1. Parkeringsbestemmelser 

2. Malmheim 

__________ 

I forbindelse med saken: 

Følgende områder, tatt ut av nåværende forslag grunnet manglende KU og ROS 

analyse, følger saken for behandling og oppfølging i neste revisjonsperiode: 

Sjølvik småbåthavn 

Ridesenter Riska 

Troneshaugen boliger 

Apalstø Høle 

Ridesenter Lutsi 

Breivik 

Engjavika/Bersagel 

Hesthammer 

Foreholmen 

MILJØMERKET 

241 

Trykksak 

782

Samfunnsdel - utvikling av samfunn og tjenester - Sandnes Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?