Fjellmagasin, hall D Riksarkivbygningen - Statsbygg

Historikk
Nok en milepel for Riksarkivbygningen
Dette er Statsbyggs fjerde ferdigmelding for
Riksarkivbygningen på Kringsjå, og den omhandler
nok et viktig kapittel i bygningens historie. Riksarkivet
og Statsarkivet i Oslo har fått utvidet sin magasinkapasitet
med ca. 35 %.
Perspektivene for å skrive en slik ferdigmelding forandrer
seg over tid, men grunnlaget for virksomheten
er den samme. Riksarkivet tar vare på og gjør tilgjengelig
arkivene etter sentrale statlige myndigheter
i Norge i et tidsspenn fra middelalderen til vår samtid.
Statsarkivet har samme oppgave i forhold til regionale
og lokale statlige myndigheter i Østfold, Akershus og
Oslo. Vi deler dessuten på oppgaven om å ta vare på
viktige privatarkiver.
Høsten 1978 kunne Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo
flytte inn i den nye Riksarkivbygningen etter en mer
enn 60 år gammel byggesak. Planleggingen foregikk i
skyggen av atombombetrusselen og den kalde krigen.
Derfor var arkivsikkerhet satt i fokus fra første stund,
noe som førte til at arkivhallene ble lagt i fjell, under
den skogkledde kollen bak administrasjonsbygningen.
Ved innflyttingen i 1978 var magasinkapasiteten
anslått til 90 000 hyllemeter brutto, og man antok at
det ville gå et stykke ut i 1990-årene før behovet for
utvidelse ville melde seg. Det stemte godt med virkeligheten.
Riktignok viste det seg at magasinhallene
bare rommet rundt 80 000 hyllemeter, men det var
likevel tilstrekkelig til at behovet for utvidelse ikke
meldte seg før på begynnelsen av 1990-tallet.
Kulturdepartementet godkjente det nye byggeprogrammet
i 1993, og på nyåret i 1998 var en ny
magasinhall ferdig og klar for overtagelse. Denne
magasinhallen har en brutto kapasitet på rundt
40 000 hyllemeter.
En viktig side ved magasinutvidelsen i 1998 var at det
ble etablert et større og bedre område for mottak av
arkivmateriale enn vi tidligere hadde hatt. Dette ble
dimensjonert for et årlig mottak av inntil 5 000 hyllemeter
papirarkiv og skulle også betjene de framtidige
magasinutvidelsene. Magasinhallen fra 1998 var den
første i et utvidelsesprogram på fire nye arkivhaller.
Vi tar nå i bruk den andre hallen i dette utvidelsesprogrammet.
utvidelse og renovering av administrasjonsbygget
ferdig. Innenfor en ramme på 2 000 m 2 nytt tilbygg og
ombygde arealer på 2 000 m 2 fikk vi en rekke nye
kontorer, nytt konserveringsverksted og rom for
skanning av arkivmateriale i tillegg til nye møterom,
ny kantine, auditorium, ny resepsjon med en flott
vestibyle og eget utstillingsrom. Et viktig grep ved
denne utvidelsen var også at hovedinngangen ble
flyttet til det nye tilbygget, slik at Riksarkivbygningen
nå har adkomst fra Sognsveien. Tilbygget har en åpen
og inviterende utforming hvor samspillet med den
omkringliggende naturen er en viktig faktor. Sammen
gjør dette at Riksarkivbygningen på en ny måte har
åpnet seg opp mot publikum.
Den største endringen i arkivinstitusjonenes hverdag
har vært overgangen fra papirarkiver til digitale arkiver.
Denne overgangen har skjedd gradvis og har gitt oss
nye utfordringer når det gjelder oppbevaring av arkiver.
Men det vil ta flere tiår før vi kan si at de siste papirarkivene
er mottatt. Inntil da må vi håndtere
tilvekst på begge medier.
Den nye hallen som vi nå tar i bruk, har store spesialrom
for langtidsbevaring av digitale arkiver – både
digitalt skapt og digitalisert materiale. Dette er første
gang Arkivverket har planlagt og bygget et elektronisk
magasin av en slik størrelsesorden. På et vis er det først
nå vi for alvor har tatt de oppbevaringsmessige konsekvensene
av vår digitale hverdag. Ved siden av dette
er det plass til om lag 35 000 hyllemeter papirarkiv.
Det er innredet spesialmagasiner for kart, tegninger og
fotomateriale, samt spesialrom for oppbevaring av
gradert materiale.
Når den nye magasinhallen er fylt opp, vil det fortsatt
være behov for å ta imot papirarkiver. Det er ikke opplagt
at det må bygges to nye arkivhaller for å sikre nok
magasinkapasitet, slik planen fra 1990-årene skisserte,
men det er sannsynlig at dette må til. Helt på det rene
er det imidlertid at én ny hall må til, og det kan ikke
gå veldig mange år før vi starter planleggingen av den.
Ivar Fonnes
riksarkivar
Utover på 1990-tallet ble det også klart at vi snart ville
vokse ut av administrasjonsbygningen. Riksarkivaren
signaliserte det i ferdigmeldingen i 1998. Også det fikk
vi gehør for i Kulturdepartementet, og i 2005 var
3