ansvar - fagkunnskap - sikkerhet - Foreningen Norske LÃ¥sesmeder

ANSVAR - FAGKUNNSKAP - SIKKERHET 

FORENINGEN NORSKE LÅSESMEDER 

25år 

1977–2002

FORORD: 

NL - FORENINGEN NORSKE 

LÅSESMEDERS FORMÅLSPARAGRAF 

MEDLEM 

AV 

NL 

FORENINGEN 

NORSKE LÅSESMEDER 

® 

• Samle alle utøvende låsesmeder i en felles bransjeorganisasjon 

• Styrke medlemmenes kompetanse gjennom tverrfaglige opplærings- og 

samarbeidstiltak 

• Styrke identiteten for låsesmedfaget og øke håndverkets status ovenfor 

myndigheter og forbrukere 

• Verne om god yrkesetikk innenfor låsesmedfaget 

• Ivareta medlemmenes felles interesser, og bidra til gode samarbeidsforhold 

medlemmene imellom 

2 

NORSKE LÅSESMEDERS FORENING 25 ÅR

NL 1977 - 2002 

Vi har her tatt utgangspunkt i Oddvar Andresens jubileumsberetning ”Trekk fra foreningens historie og 

virksomhet” fra 1997, og fylt på med NLs virksomhet og utviklingen i låsesmedyrket i de fem årene som 

har gått siden det. 

Ved foreningen Norske Låsesmeders 20 års jubileum skrev daværende sekretær Oddvar Andresen: ”NL 

har i 20 år deltatt sentralt i utviklingen av låsesmedyrket, og vært med i utviklingen av produkter og 

produktanvendelse, i takt med behov skapt av den kriminelle utvikling.” 

Deltagelsen fortsetter fremdeles. Resultatene av arbeidet medlemmene i den eneste bransjeforening av 

låsesmeder i Norge har lagt ned i årens løp har gitt synlige og konkrete resultater. NL er en landsdekkende 

forening av godkjente medlemsbedrifter, med 77 firmamedlemmer og 71 personlige medlemmer. 

De fleste målsetningene fra den spede starten i 1977 er oppfylt, blant annet er det nærmere 100 låsesmedmestere 

og nesten 50 låsesmedlærlinger ansatt i låsesmedvirksomheter. 

Man skal ikke hvile på sine laurbær, heter det, ei heller blant våre medlemmer. I foreningens strategi fram 

til 2007 er etter- og videreutdanning, etikk og moral, fokus på NL fellesskap samt rekruttering fastsatt 

som nye målsetninger. Vi er stolte av arbeidet som medlemmene har lagt ned i 25 år. Med engasjerte 

og dyktige medlemmer som aldri er redde for å ta i et tak for NL fellesskapet, ser vi framtiden for låsesmedfaget 

trygt i møte! 

Oktober 2002, 

Marion Jensen 

3 


LITT OM 

LÅSENS HISTORIE 

Låsen har eksistert i uminnelige tider. Enkelte ting 

har verdi, enkelte ting er mer verdt enn andre. 

Dette har opptatt folk i all tid, og danner grunnlaget 

for eiendomsretten, basis for låsesmedyrkets 

tilblivelse. Etter hva det fortelles har man i flere 

fremmede kulturer gjort funn som tyder på at 

låsen var kjent i en eller annen form mer enn 

4000 år før Kristi fødsel. 

Interessen og viljen til å beskytte sine verdier har i 

hele denne tiden opptatt høy og lav Det var stort 

sett den eneste måten å unngå å bli frarøvet sitt 

"gods" på. Politi og myndigheter kunne man heller 

ikke i de eldste tider sette sin lit til. 

Etter hvert som man lærte seg å utnytte forskjellige 

legeringer og jernets egenskaper ble låskonstruksjonene 

basert på disse materialer. Smedene, 

som var spesialister på materialet, ble viktige konstruktører 

og håndverkere. 

Man kunne nok på den tid lage fysisk sterke konstruksjoner, 

men dirksikkerheten var det så som så 

med etter dagens syn, men tilfredstillende etter 

den tids behov. 

Produktutvikling er i dag en prioritert oppgave 

som det ofres store ressurser på i mange bedrifter. 

Produktforbedring og arbeid med nye løsninger 

har foregått i uminnelige tider, gjerne som enkelt 

manns verk. Låsen er intet unntak. Mange finurlige 

løsninger har sett dagens lys. Fellestrekkene 

har imidlertid vært at de bare har egnet seg for 

håndverksmessig fremstilling. 

Sikringen av verdiene var avhengig av 

de materialer man til enhver tid rådde 

over. Til å begynne med var treverk 

grunnlagsmaterialet for låskonstruksjon. 

Uslitelige og kunstferdige produkter fra smedens hånd. 

4 


Mange låser fra 

smedenes hånd var 

rene kunstverker. 

En ny låsepoke begynte 

med amerikaneren Linius 

Yale, som tok ut patent på 

en utgave av sylinderlåsen i 

1857. Det ble videreutviklet 

av hans sønn som sørget 

for en industriell utnyttelse 

av oppfinnelsen. 

Den besto av en ytre og 

indre sylinder med fjærbelastede 

sperrestifter montert 

i kammere plassert i rekke. I 

prinsippet ingen forskjell fra 

dagens sylinder. Den gav en etter sin tid unik 

dirksikkerhet. 

mot angrep, og kravet til dirksikkerhet har økt i 

takt med tyvenes oppfinnsomhet og bruk av 

bryteverktøy. 

De første standarder med testprosedyrer og 

krav ble utarbeidet i Sverige. De dannet grunnlaget 

for forsikringsbransjens godkjennelser 

både i Norge og Sverige. 

Norge har senere stort sett "adoptert" de svenske 

standarder. De FG-godkjente produkter 

som tilbys i dag holder kvalitetskrav som var 

fremmede i 50 og 60 årenes låsproduksjon. 

Fremstillingen av låsproduktene dreide etter 

hvert bort fra den tradisjonelle håndverksmessige 

fremstilling. Dels på grunn av fremstillingen 

og dels på grunn av materialvalg ble smedens 

rolle redusert. 

Man levde også i en tid da ærligheten og 

respekten for annenmanns eiendom var langt 

større blant de fleste. Reaksjonen var også 

langt kraftigere overfor dem som var langfingrede. 

Man ble ikke fristet til gjentagelse. 

Kravene til låsene og beslagets motstandsevne 

Et snitt av en moderne 

låsesylinder. 

5 


DEN 

KRIMINELLE UTVIKLING 

Her i landet dannet den annen verdenskrig et markert 

skille. Man hadde bak seg fem år hvor levevilkårene 

for mange var svært harde, og hvor 

moralen ble skjøvet langt bak i hodet. Vi hadde 

fiender i landet. De skulle bedras på mange vis. 

Man lærte å ta en risiko og leve med den. 

Etter krigen tok en rekke nye mennesker opphold i 

landet. av forskjellige årsaker. Politi og rettsvesen 

ble ikke oppdatert, og fikk ikke nødvendige ressurser 

til å temme de fremlige besøkende. Og 

mer enn lærevillige norske elever. Politiet var 

naturligvis de første som kjente problemene på 

kroppen. 

Allerede få år etter den annen verdenskrig ble 

Politiets Kriminalvern opprettet, men levde en forholdsvis 

beskjeden tilværelse. 

Resultatet fikk vi utover i 50 og 60 årene. 

Innbrudd og tyverier økte formidabelt. 

Forsikringsselskapene hadde tidligere bare interessert 

seg for innbruddssikring hos gullsmeder og 

urmakere. 

De anså nå at man måtte begynne å sette krav til 

sikringen også for andre bransjer for å kunne 

holde forsikringspremiene på et akseptabelt nivå. 

Innbruddforebyggende nemnd så dagens lys i forsikringsforbundets 

regi, eller Skafor som det den 

gang vel het. 

Det ble i 70 årene innført krav til innbruddssikring 

for næringsvirksomheter gradert etter tyveriattraktiviteten 

for de produkter som skulle forsikres. Det 

ble etter hvert også innført kvalitetskrav til sikringsprodukter, 

som igjen førte til opprettelsen av forsikringsselskapenes 

Godkjennelsesnemnd (FG). 

I våre naboland Sverige og Danmark var problemene 

blitt bekymringsfulle på et noe tidligere tidspunkt. 

I Sverige ble Svenska Låsesmed Mästares 

Riksforbund dannet allerede i 1955, og noen år 

tidligere Polistekniska Rådfrågningsbyrån med 

Ture Winroth som drivende kraft. l 1975 forelå 

en offentlig utredning ”Konsumentskydd på låsområdet" 

En dyptpløyende gjennomgang av situasjo- 

6 


nen sett fra forbruker, politi, låsesmedbransjen 

og leverandører. Den viser blant annet at det 

allerede i 1972 var nærmere hundre låsesmedforetak 

i Sverige med over 250 ansatte. 

I Danmark ble Dansk Låsesmedforening stiftet i 

1976. 

"Bølgen" nådde nå Norge, skadeutviklingen 

måtte bekjempes. Krav til fysisk sikring ble innført 

i alle forsikringsselskaper. Sikring av dører 

og vinduer ble sentrale oppgaver. Låser og 

beslag som tilfredstilte forsikringsselskapenes 

krav ble nødvendig for å få forsikringen til normale 

vilkår. 

I de senere år har behov for passeringskontroll 

økt sterkt. Et nytt stort marked har åpnet seg, 

hvor låsesmeden har kunnet tilby gode løsninger, 

vesentlig basert på kortleseren, som også 

ble oppfunnet i 1977. 

Innbruddstatistikken har de senere år gått 

nedover. Gode fysisk sikringsmidler og sikringsarbeid 

utført av håndverkere med høy kompetanse 

har gitt resultater. 

Før i tiden ga feiekosten foran døren beskjed om at ingen var 

hjemme. Feiekosen var ingen lås, men folk hadde respekt for 

”avlåsningssignalet” den ga, og gikk ikke inn. Foto: Peder Ek 

7 


FORENINGSTANKEN SPIRER 

I 1977 var krav til bedre fysisk sikring av dører 

og vinduer en velkommen situasjon for dem som 

arbeidet med lås og beslag. Spesielt i 

Osloområdet hadde innbruddsbølgen riktig slått 

til, og låsesmeder var en etterspurt yrkesgruppe. 

Men medaljen hadde også en bakside. Med en 

drill og skrutrekker var det mange som kastet seg 

på karusellen, uten noen faglig bakgrunn, og 

noen med en broket fortid. 

Forsikringsbransjen og politiet meldte om et 

behov for registrering av seriøse utøvere de kunne 

henvise kundene til. Låsesmed Bjørn Møller fra 

Oslo var i 1975 gjest ved Svenska Låsmästares 

Riksforbunds 20 års jubileum. Finske og svenske 

låsesmeder fant det beklagelig at det ikke var 

noen låsesmedforening i Norge. I det høyst private 

og festlige lag ble Norske Låsesmeders 

Riksforbund stiftet 12.april 1975. Bjørn Møller 

reiste hjem med ”pålegg” om å starte en norsk 

låsesmedforening, men møtte ingen særlig interesse 

blant sine egne. Imidlertid arbeidet tiden for 

en forening. Sterkt påtrykk både fra politiet, 

daværende politimester Johan Gjerde, og forsikringsbransjen 

økte interessen for å danne en forening 

også for norske låsesmeder. 

Noen av de etablerte låsesmeder med tilknytning 

til Oslo møttes i oktober 1977. Bjørn Møller, Per 

Ness, Ragnar Myhre, Rolf Nygaard, Rolf Reinung 

og Bjørn Chr. Vebø tok da en beslutning om å 

Rolf Reinung (1924 

–1979) var sentral i utformingen 

av den formelle 

dannelse av foreningen, 

og ble også valgt til dens 

første formann. 

Bjørn Møller (1925- 

2002) var en ildsjel, og 

med sine kontakter til 

våre naboland skaffet 

han verdifull informasjon 

og hjelp. 

8 


samarbeide om en norsk låsesmedforening, og 

startet det praktiske arbeid med etableringen. I 

oktober 1978 ble foreningens navn, varemerke 

og grunnlaget for lovene vedtatt. Man gikk i 

gang med å opprette gode forbindelser til 

Politiets Kriminalvern og forsikringsbransjen. 

Rolf Reinungs motivasjon besto i at han hadde 

forstått at det var vanskelig å følge med i kommersiell 

og teknisk utvikling alene, og han hadde 

fått et puff i ryggen fra utenforstående som ønsket 

en forening av kvalifiserte låsesmeder. 

"Enighet + samhold = styrke + 

fremgang" 

”Å starte en forening er et bygningsarbeid i positiv 

ånd, hvor sten legges til sten, inntil muren er 

reist og taket lagt. Når dette er gjort begynner 

vedlikeholdsarbeidene, og arbeidet med tilbyggene. 

Alt krever en positiv ånd, åpenhet og vilje 

til ”offer”. En likefrem, ærlig og redelig fremtreden, 

uten at noen faller for fristelsen til utnyttelse 

av situasjonen med ny merviten til uvederheftighet 

overfor med-medlemmer og andre. Ta imot er lett 

- yte er vanskeligere.” 

Disse ordene brukte Reinung ved dannelsen av 

foreningen, og han formante: ”Dette innebærer 

heretter en vesentlig endring i vår holdning til 

hverandre - fra en tilstand, alle mot alle, til en situasjon. 

en for alle, alle for en. Sjansen til kjennskap 

er sjansen til vennskap.” 

Det aller meste av NLs resultater har blitt til i 

denne ånd, utallige er timene medlemmer har 

lagt ned i frivillig arbeid for foreningen og hverandre, 

og Reinungs ord er fremdeles gyldige i 

NLs virksomhet i 2002. 

NLs hovedsatsingsområder fra 

starten i 1977 

- Oppnå anerkjennelse som pålitelige håndverkere 

- Kunne tilby et landsdekkende nett av medlemsbedrifter 

- Heve forståelsen for fysisk sikring 

- Sikre kunden gjennom klagenemnd 

- Delta i samarbeide med tilsvarende organisasjoner 

i andre land 

- Øve faglig påvirkning på forsikringskrav og 

standarder 

- Opplæring og oppdatering av egne medlemmer 

- Få låsesmedfaget opptatt som eget fag 

- Få godkjennelse for mesterutdanning 

9 


KORTE 

UTDRAG FRA MØTEREFERATENE 

NL 

MEDLEM 

AV 

FORENINGEN 

NORSKE LÅSESMEDER 

De to første NL låsesmedsvenner, 

Bjørn Morten 

Jacobsen og Odd R. 

Ulleberg sammen med NL's 

formann Knut Kildahl i 1997. 

® 

1977 - 1979 

Det er sparsomt med referater fra denne tiden. 

Det arbeid som ble utført dreide seg om etablering 

av foreningen, og å gjøre den kjent. 

Virksomheten de første år var beskjeden, likeså 

medlemstilgangen, men det ble holdt flere ordinære 

og ekstraordinære årsmøter i forbindelse 

med etableringen. En av de første oppgaver var 

å bestemme foreningsmerke. Rolf Reinung laget et 

utkast, en nøkkel, som ble vedtatt. Den er fremdeles 

i bruk i dag. 

Årsrapportene for 1977, -78 og -79 viser at det i 

alt var sju medlemmer tilstede på møtene. Det ble 

likevel innført prøver med teoretiske og praktiske 

krav for medlemskap og en Opptaksnemnd ble 

opprettet. Foreningens ''drivkraft" Rolf Reinung 

døde plutselig i 1979. Det var et sjokk for foreningen, 

og foreningsarbeidet stoppet opp. Etter 

en tid innkalte viseformann Per Ness til møte. Han 

overtok formannsvervet i et arbeidsutvalg sammen 

med Bjørn Møller og Stein Bugten, dessuten var 

Eva Ludvigsen trådt inn i styret. Det ble drøftet 

hvorledes man skulle få fart i foreningen igjen. 

Nordkey (Nordiske Låsesmedsforbundens Union) 

var også etablert av DLF, SLR og FLF på dette tidspunkt 

NL var ikke representert, men av referat fra 

et Nordkeymøte i 79 ser vi at autorisasjonsspørsmålet 

var et hett tema. 

1980 

Ekstraordinært årsmøte avholdt 4. februar 80. NL 

-bronsenøkkelen presentert av Ragnar Myhre. Det 

ble reist forslag om å sette bort foreningsarbeidet 

til advokat. Resultatet ble inspektør Oddvar 

Andresen fra Storebrand sitt engasjement i foreningen. 

Hans arbeid resulterte bl. annet i et revidert 

lovforslag, hvor opptaksprøve ble innført og 

klagenemnd opprettet. 

Forbindelsen med nordiske kollegaer ble formelt 

opprettet, og Bjørn Møller representerte NL i 

Nordkeymøte. Temaene var profileringsplanlegging, 

felles nordisk nomenklatur for lås og konkurransesituasjonen 

i forhold til glassmesterfirmaer. 

1981 

På årsmøtet ble det reviderte lovforslaget vedtatt, 

og det satte fart i foreningen igjen. Odd Møller 

avløste Per Ness i formannstolen, og Oddvar 

Andresen ble engasjert som sekretær. 

I de første år med beskjeden medlemsmasse, ble 

medlems- og årsmøter holdt i Oslo. Senere med 

medlemmer ut over i landet, har det vært kutyme 

at årsmøtene holdes annet hvert år i Oslo, og 

ellers i en av de større byer hvor foreningen er 

10 


epresentert. Den første interesse for tilnærming til 

Norges Håndverkerforbund ble vakt. 

1982 

På årsmøtet ble det vedtatt kollektiv tilslutning til 

Norges Håndverkerforbund. Det ble også 

bestemt å innføre ID-kort for medlemmene. 

1983 

Aktiviteten var stor og dette året ble et lite "merkeår". 

Medlemstallet økte til seksten, en fordobling 

siden 1978. Nordkeysamarbeidet hadde utviklet 

seg til et godt kollegialt forhold, og som et ledd i 

dette samarbeide ble Nordkeymøte holdt i Oslo. 

På årsmøtet drøftet man for første gang planer om 

medlemsblad og samarbeids- og støtteavtaler 

med produsenter og importører. 

1984 

Fire nye medlemmer ble registrert. NL deltok i et 

møte i København sammen med en rekke europeiske 

låsesmedforeninger for å drøfte interessen 

for å danne en europeisk forening; en sak det ble 

arbeidet videre med. Samarbeidsavtaler med 

leverandører ble opprettet. Arbeidet med å få 

låsesmedyrket anerkjent som eget fag var startet 

med møter med Håndverkerforbundet. 

1985 

European Locksmith 

Federation, ELF, ble 

dannet med Kurt Yngve 

Lönnqvist fra Sverige 

som formann. NL var 

representert i styret ved 

Odd Møller. Senere har Olav Moe engasjert seg 

sterkt i ELF, også som visepresident. NL har vært 

vertskap for flere ELF møter. 

Interessen for medlemskap i NL var økende, ti 

nye låsesmeder ble medlemmer i løpet av året. 

Justisdepartementets rullende kriminalvern ble satt i 

drift; en buss med utstilling av sikringsmidler mot 

brann og innbrudd. NL deltok i planleggingen av 

utstillingen, og med egne brosjyrer og informasjonsmateriell 

i bussen. Interessen for bussen ble 

etter hvert avtagende, og det rullende kriminalvern 

er nå nedlagt. 

De første utgaver av Låsesmeden ble sendt ut 

vesentlig til egne medlemmer og nordiske kollegaer. 

Hensikten var å vekke interessen for foreningen 

Norske Låsesmeder og øke låsesmedens status 

som håndverkere. ”At vi låsesmeder får vårt eget 

blad, vil bety meget for faget,” skrev redaktør 

Odd Møller i den første lederen. 

11 


1986 

Medlemstavle montert på Politiets Kriminalvern. 

Arbeidet med fagplaner i Låsesmedfaget påbegynt. 

Olav Moe, Karl Jensen og Oddvar 

Andresen var ansvarlige for fremdriften. Behov for 

utvidelse av styret ble drøftet. 

1987 

NL ti årsjubileum markert med jubileumsplakat og 

jubileumsmiddag. NL deltok på Håndverk og 

Industri messe. Årsmøtet vedtok utvidelse av styret 

til fem medlemmer og varamann. 

1988 

”Fusjonen” mellom Næringslivets 

Hovedorganisasjon og Norges 

Håndverkerforbund var forestående. Harry 

Bjerkeng fra Norges Håndverkerforbund orienterte 

årsmøtet om de mest nærliggende oppgaver. Den 

nye organisasjon, som også omfattet Norsk 

Arbeidsgiver Forening, ville i første rekke ha et 

sterkt markeringsbehov overfor samfunnet og de 

politiske organer. 

NLs tilknytningsmuligheter til mesterbrevordningen 

ble drøftet. Olav Moe og Karl Jensen var NLs 

representanter overfor Rådet for faglig opplæring 

i Arbeidslivet. 

1989 

Låsesmedtreffene starter. De besto den gang som 

nå av kurs og seminarer, samt en messedel. De 

første kursene ble avviklet på Bolkesjø Hotell. NLs 

kurskomité var og er en drivende kraft i gjennomføringen, 

og de har en egen evne til å skape 

interesse for tiltaket både blant våre medlemmer 

og våre viktigste leverandører. Leverandørene har 

fra første stund stilt opp med flotte stands ved alle 

arrangementer. Kursene har blitt et fast årlig arrangement 

som alltid har hatt en god oppslutning og 

bidratt til å styrke samholdet blant medlemmene 

og ansatte i medlemsbedrifter. 

NL påtok seg utforming av lås og beslagutstillingen 

hos Politiets Kriminalvern i forbindelse med flytting 

fra Politihuset på Grønland til Forsikringens 

Hus på Drammensveien. Utstillingen er nå integrert 

i Politiets museum i Oslo. 

NL Profileringsmappe og arbeidsmappe "FG 

regler og produkter” ble utarbeidet. 

1990 

Innført godkjennelsesbevis for medlemskap. 

Ønske om medlemsmøter utenfor Osloområdet. 

Bilde: NL Godkjennelsesbevis 

1991 

NL Nøkkelen og NL stripene ble registrert som 

varemerker. Fellesannonser for medlemmene på 

Gule Sider. Norges Håndverkerforbund gikk i 

1989 inn i NHO, Næringslivets 

Hovedorganisasjon. NLs medlemmer ønsket ikke 

å være NHO medlemmer og stå for denne organisasjonens 

politikk. Kontingentkravet ble heller 

ikke akseptert. Resultatet ble utmeldelse, vedtatt 

på årsmøtet. 

12

Som en av formann Gunnar Fjellets siste ”embetsgjerninger” 

i 1991 ble foreningens veteraner hyllet 

med en gave under årsmøtemiddagen, en porselensvase 

med inskripsjon ledsaget av denne verifiserte 

hyllest: 

Finnene syns det var beklagelig' 

og det var Tage Tell enig i, 

at det ei var norsk låsesmedforening, 

det hadde da slettes ingen mening. 

Under et møte i Bodas regi 

Var norske kollegaer enige i 

at dette var virkelig interessant, 

men uten å møtes kom de ei langt. 

Da kom Bjørn Møller i hu hva finnene sa: 

"Har du ingen andre kan du fanden selv ta". 

Isteden valgte han Oddvar Andresen, 

han jobbet i det stille og fikk det hele i gang. 

Og 17. 10. 77 var stiftelsesda'n. 

Til Oddvar Andresen, Per Ness, Bjørn Chr. Vebø, 

Ragnar Myhre, Bjørn Møller og Rolf Nygaard vil 

jeg si 

Dere har vært uvurderli'. 

I dannelsen av vår låsesmedforening 

jeg takker på vegne av vår forening. 

En vase vil jeg overlevere 

Fra venstre: Gunnar Fjellet, Per Ness, Ragnar Myhre, Bjørn Chr. Vebø og Oddvar 

Andresen. Bjørn Møller og Rolf Nygaard var ikke tilstede. Rolf Reinung død. 

og takke hver og en av dere 

for innsatsen i alle disse år, 

som innskrift på vasen det også står: 

"Til stifterne av Norske Låsesmeder, 

17. oktober 77 og navnene på eder" 

13

1992 

Låsesmedfaget ble eget fag under lov om fagopplæring. 

Innføring av ISO-standardene og ISO 

godkjennelser var nytt og ukjent stoff for de fleste 

håndverksbedrifter, og NL søkte på forskjellige 

måter å orientere medlemmene bl. a. som egen 

post på årsmøtet. NL har 15 års jubileum. Det 

markeres under årsmøtet bl.a. ved utlodning av 

en reise til ELF Conventionen i Belgia 1993. 

1993 

NL deltok i Hovedkomiteen for Safe Sec messen 

og påtok seg å avholde ELF Locksmith 

Convention i Trondheim 1997. Ny profileringsmappe 

til bruk for firmamedlemmene ble utarbeidet. 

Revidert kontingentforslag fra HBL og bekreftelse 

på at det kollektive HBL-medlemskap ikke 

innebar NHO-medlemskap eller noen form for forpliktelser 

til denne forening lagt fram. Kollektiv innmelding 

i HBL ble vedtatt. Finn Jonstang deltok i 

HBLs styremøter med observatør status. 

Låsesmedutdannelsen begynte å ta form. Ny sluttkompetanse 

for låsesmedfaget ble laget og de 

første lærekontrakter i Låsesmedfaget ble inngått. 

TrioVing viste sin interesse for å komme i gang 

med undervisning av låsesmedlærlinger i samarbeid 

med Malakoff Videregående skole i Moss. 

Styre for ”Låsesmedskolen” ble oppnevnt med bl. 

a to NL representanter, Knut Kildahl og Jørn 

Dyrkoll. 

1994 

NL fikk Justisdepartementets tillatelse til å kreve 

utvidet politiattest ved opptak av medlemmer. 

Dette ble omgående innført. 

1995 

NL deltok i arrangementet av Safe Sec messen 

som ansvarlig for seminartilbudene som omhandlet 

fysisk sikring. Første undervisning av låsesmedlærlinger 

på Låsesmedskolen i Moss og den aller 

første svenneprøve i Låsesmedfaget ble avlagt. 

1996 

Søknad til mesterbrevnemnda om adgang til å 

avlegge mesterprøve i låsesmedfaget. Oddvar 

Andresen trakk seg tilbake som sekretær for NL. 

Marion Jensen, leder av låsesmedskolen på 

TrioVing ansatt som ny sekretær fra 1. februar. 

I samarbeide med HBL ble det utarbeidet tilbud til 

medlemmene om veiledning i Helse Miljø og 

Sikkerhetsarbeide (HMS) i form av et kurshefte og 

kveldskurs. På årsmøtet ble det presentert forslag 

til bedre profilering av foreningen ved nye brosjyrer 

og at foreningen utarbeider materiell for kinoreklame 

og lignende media. 

1997 

NL/ELF Locksmith Convention gjennomført i 

Trondheim med god deltagelse i kurstilbud, utstillere 

på messen og de forskjellige sosiale arrangementer 

som NL hadde lagt opp til. 

14

De to første NL låsesmedsvenner, Bjørn Morten Jacobsen og Odd R. Ulleberg sammen med NL's formann Knut Kildahl i 1997. 

Det hadde vært arbeidet kontinuerlig med dette 

arrangementet siden 1994, det største i foreningens 

historie. Styret og kurskomiteen, som for 

anledningen var utvidet med flere medlemmer, 

gjorde sammen med den ansvarlige for de kulturelle 

og sosiale aktiviteter Anders Husby, en imponerende 

innsats. 

De første svennebrev tildelt NL medlemmer, Odd 

R Ulleberg og Bjørn Morten Jacobsen 

Samarbeid med DLF og SLR om felles nordisk fagopplæring 

igangsatt via HBL 

1998 

Lovendring gjennomført etter atskillige timers innsats 

fra lovendringskomité, ledet av Trond Wang. 

NL vedtekter og tilhørende retningslinjer vedtatt 

15

på ekstraordinært årsmøte i Tromsø. Personlige 

medlemmer fikk stemmerett. 

Utviklingen i låsesmedbransjen; fusjoner, oppkjøp 

og sammenslåinger drøftet i forhold til medlemskap. 

Markedsføringsaktivitet økt; NL-profilbrosjyre, 

profilmapper og nøkkelkontroll brosjyre utarbeidet.. 

Svein Inge Myhre utnevnt som 

Informasjonsansvarlig for å profilere foreningen i 

media. NL fikk egne hjemmesider på Internett. 

Samarbeid med DLF resulterte i tilbud om etter- og 

videreutdanning på NUSA i Fredrikshavn. 

Låsesmedfaget ble tilknyttet mesterordningen i september 

1998. 

1999 

Retningslinjer for styrets arbeid og taushetserklæring 

for styremedlemmer innført. 

70 mesterbrev i låsesmedfaget godkjent etter 

overgangsordningen, 56 av disse var NL medlemmer. 

Strategi for foreningens arbeid vedtatt. 

2000 

NL leders engasjement i 50 % stilling for foreningen 

ga bedre saksforberedelser for styret og rådgivning 

til medlemmene. Medlemsmøter avholdt i 

Bergen, Stavanger og Trondheim. 

Markedssituasjonen for låsesmeder i Norge og 

Skandinavia diskutert i styret og Nordkey. 

Atten låsesmedlærlinger ansatt i medlemsbedrifter. 

Fagopplæringsutvalg opprettet for å ivareta 

mesteropplæring og etter- og videreutdanning. 

2001 

Bård Eilif Hveding ansatt i halv stilling som generalsekretær 

med ansvar for faglig utvikling av foreningen. 

Arbeidet med revidering av fagopplæring, 

yrkesteori innenfor mesteropplæring og 

etter- og videreutdanning av låsesmeder skjøt fart. 

NL garantiordning iverksatt. 

Informasjonsmateriell til nye medlemmer utarbeidet. 

Fellesannonsene på Gule Sider avviklet. 

NL strategi 2002-2007 vedtatt. 

2002 

Dispensasjoner fra NLs vedtekter var et tilbakevendende 

problem, og revidering og tilpassing av 

retningslinjer og vedtekter i takt med samfunnets 

utvikling var nødvendig. 

Forslag om reviderte og moderniserte vedtekter 

og retningslinjer behandles på årsmøte 2002. 

Det ble arbeidet mye med ny og bedre form på 

støtteavtalene mellom leverandører og foreningen. 

Man ønsket en samarbeidsmodell som gir økt 

nytteverdi både for leverandører og NL. Støtten 

fra leverandørene er NL helt avhengig av for å 

opprettholde det aktivitetsnivået man har i dag, 

og for å møte fremtidens utfordringer. 

16 


UT AV BAKGÅRDSTILVÆRELSEN 

Låsesmedyrket har hatt en ekspansiv utvikling 

siden 1977, den gang var det ikke lett å finne 

en kvalifisert låsesmed. NL har utviklet seg til en 

landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter 

i de største byene. De er svært forskjellige, 

fra store firmaer med mange ansatte, til enmannsbedrifter. 

Yrkets anseelse er betydelig hevet. Foreningen og 

medlemmene har oppnådd anerkjennelse og tillit 

i det norske samfunn i et yrke hvor tillit er en ufravikelig 

betingelse i kundenes krav. 

Stor tillit er opparbeidet overfor instanser som 

politi og forsikringsbransjen. NL har vært rådgivende 

og gitt uttalelser i forskjellige spørsmål som 

FG har reist, og medlemmene har også i konkrete 

situasjoner vært rådgivende for forsikringsbrunsjen. 

Gjennom arbeidet med å skape forståelse 

for riktig sikring og riktig utført sikring, har det 

lykkes å påvirke så vel FG som sluttbrukere. 

Profileringsmateriellet i NL har blitt modernisert 

Foreningens lover og retningslinjer 

for medlemskap 

Rolf Reinungs forslag til de første lover skilte seg i 

ånd og hovedinnhold lite fra dagens utgave. 

Lovene har opp gjennom årene stadig vært 

17 


supplert og endret etter som forholdene innen foreningen 

og i bransjen har gjort det nødvendig. 

En grundig revidering ble gjort i 1998, og en tilpasning 

er foreslått i jubileumsåret. 

Søkernes kvalifikasjoner og vandel skal innfri 

kravene til medlemskap, og for firmaer vurderes 

også økonomisk og låsesmedfaglig drift. 

Medlemskap gis til personer og næringsvirksomhet 

driver låsesmedvirksomhet mot sluttbrukermarkedet, 

og oppfyller foreningens vedtekter, bestemmelser 

og retningslinjer. Personlig medlemskap 

kan søkes av ansatte i medlemsbedrifter. 

Svennebrev og Mesterbrev i 

Låsesmedfaget 

En offentlig anerkjent fagutdannelse var en målsetning 

for foreningen fra dens spede begynnelse. 

NL var på 80 tallet pådriveren i arbeidet for å 

oppdatere læreplanene slik at de stemte med 

kravene til utøvelse av yrket. Blant annet ble 

kravet om ”kjennskap til hest” i den gamle opplæringsplanen 

fjernet. Vi kan konstatere at NL har 

lykkes med de målene som foreningen startet med 

for mange, mange år siden, låsesmedfaget ble 

eget fag i 1992 og ble lagt under Lov om 

mesterbrev i 1998. 

del av smedfagene. Ti ukers opplæring ved 

Låsesmedskolen i Moss var en realitet inntil 

Reform 94 ble innført. Reformen medførte at all 

låsesmedteori forsvant fra læreplanene i grunnkurs 

og videregående kurs. Siden det har NL forsøkt å 

få tilbake denne teorien, men har hittil ikke lykkes. 

Ennå er det endringer vi mener er nødvendige før 

fagopplæringen er helt tilfredstillende. 

Stein Erik 

Solberg, lærling 

hos Bergen 

Låsservice 

Veien fram til den reviderte læreplanen var lang 

og tung. I 1992 forelå opplæringsplan og prøveforskrift, 

og låsesmedfaget ble revidert under lov 

om fagopplæring. Inntil da hadde det vært en 

18 


NL mener at et bedre samarbeid mellom lærebedrift 

og skole, bedre hjelp og veiledning men 

også sterkere krav til lærebedriften, vil høyne kvaliteten 

og kompetanse på faget vårt. 

I et så lite fag som låsesmedfaget er det naturlig 

at fagopplæringen i de nordiske land samordnes. 

Sammen med våre søsterorganisasjoner i Sverige 

og Danmark, SLR og DLF mener vi at en felles 

nordisk utdanning er mulig. 

Fagopplæringsutvalget i NL, som nøytral bransjeorganisasjon, 

blir benyttet til å lage eksamensoppgavene 

på oppdrag for Læringssenteret. En 

nøytral, og offentlig fagopplæring er hele bransjen 

tjent med, og NL er sentrum for dette arbeidet. 

Interessen for låsesmedfaget er økende blant ungdom, 

noe bransjen synes er svært gledelig. 

Kanskje er kombinasjonen av videreføring av 

gamle håndverkstradisjoner inn i dataalderen 

spesielt spennende for unge. 

Mesterbrev 

Gleden var stor blant medlemmene da anledningen 

åpnet seg får å få mesterbrev i Låsesmedfaget. 

Slagordet mesternemnda benytter: Fagkunnskap 

gir trygghet, passer ekstra godt i låsesmedbransjen, 

NLs slagord har gjennom tidene vært 

Ansvar, fagkunnskap, sikkerhet. Verdien av å 

kunne bruke tittelen Låsesmedmester er stor, fordi 

Ved å profilere NL, ønsker vi å synliggjøre NL og medlemmene, 

slik at kundene finner NL låsesmeden. De blå stripene 

og NL nøkkelen samt NL garantiordning er kvalitetsbevis 

for medlemmer av NL 

kundene kjenner til mestertittel i andre fag. En 

mester har fag-/svennebrev, praktisk erfaring og 

mesterutdanning og skal være seriøse aktører i sitt 

marked. 

Låsesmedtreff 

Intern opplæring på Låsesmedtreffene har 

gjennom årene blitt tradisjon. Medlemmene møtes 

19 


Låsesmedens etiske retningslinjer 

- En låsesmed har alltid sin kundes tillit i minnet, 

- Han skal løse sitt oppdrag på en måte som er 

denne tillit verdig. 

- Hos ham hviler "nøkkelen til" sikkerhet for 

kundens person og eiendom. 

- Som en vekter skyr han uhederlighet, intriger 

og havesyke. 

- Igjennom tusener av år har han og hans 

forgjengere satt tillit og ære foran fristelser. 

- Hans ærlighet skal være udiskutabel. 

- Han skal være en forkjemper for lov og rett. 

- Han skal være en kunstner i sitt fag, og et 

symbol på dyktighet og ubestikkelighet overfor 

verden. 

nternettsidene www.nl-lasesmed.no inneholder generell 

informasjon til kunder og medlemmer, og kunder kan få 

svar på spørsmål på disse sidene og finne sin lokale NL 

låsesmed. 

Fra Rolf Reinungs arkiv 

i NLs regi - kontakter knyttes og problemer belyses 

og løses. Kompetansehevingen blant medlemmene 

er betydelig hevet og det gode sosiale 

forholdet mellom medlemmene har gjort det mulig 

å utnytte den enkeltes spesialkunnskap til medlemmenes 

felles beste. Vi tør også påstå at utstillingen 

ved Låsesmedtreffene er årets beste møteplass 

mellom leverandører og låsesmeden. 

Framtiden 

Etikk og moral alltid har vært satt i høysetet i foreningen 

Norske Låsesmeder, og ordene fra 

Reinungs arkiv har fremdeles stor betydning etter 

25 år. I NLs strategi 2002-2007 er hovedsatsningsområdene 

internt er etikk og moral og etter - 

og videreutdanning. Temaet etikk og moral skal 

både ha faglig fokus og relateres mot kundebehandling. 

20 


NL Årsmøte 2001: 

Stolte nye medlemmer 

med godkjennelsesbevis 

på at de oppfyller kravene 

til medlemskap i 

NL. 

Dagens låsesmeder blir i økende grad etterspurt 

ved rehabiliterings-, restaurerings- og reparasjonsarbeider 

og ved fornyelse av utstyr. De må være 

oppdatert i forhold til nye produkter og hjelpemidler 

og samfunnets økende behov for beskyttelse. 

Låsesmedene er viktige når det gjelder kriminalforebyggende 

tiltak og de bidrar til å gi mennesker 

større grad av trygghet. Det er et stort behov 

for flere låsesmeder, og vi må ut i skolene for å 

bidra til rekruttering til faget. 

Etter og videreutdanning er vesentlig for å fortsette 

framgangen og følge sporene vi har lagt 

etter oss i årene som har gått. I jubileumsåret har 

NL fått offentlig støtte til etter- og videreutdanning 

i Låsesmedfaget, og i samarbeid med leverandøren 

i bransjen skal det lages et godt etterutdanningstilbud 

i et fag med store potensialer og stolte yrkesutøvere. 

"Enighet + samhold = styrke + fremgang " 

Reinungs ord fra 1977 tar vi med oss i årene 

framover, og de gjenspeiles i fioeningens interne 

strategi : Sterkere fokus på NL- fellesskap og 

engasjere medlemmene for NLs arbeid og 

målsetninger. 

21 


Per Ness Odd Møller Karl Jensen Gunnar Fjellet 

NLS STYRE GJENNOM 25 ÅR 

1977 - 1980 

Rolf Reinung var foreningens formann 

og pådriver. Organisasjon 

forøvrig uklar. 

Etter Rolf Reinungs død i 1979 

overtok Per Ness formannsvervet i 

et arbeidsutvalg sammen med 

Bjørn Møller og Stein Bugten. 

Valg ved ekstraordinært årsmøte 4. 

februar 80 

Ordfører: Per Ness 

Sekretær: Odd Møller 

Kasserer: Stein Bugten 

Varamenn: Ragnar Myhre og Bjørn 

Chr. Vebø 

1981 - 1982 

Formann: Odd Møller 

Viseformann: Per Ness 


Varamann: Erik Holmen 

1982 - 1983 



Medlem: Per Ness 

Varamann: Erik Holmen 

1983 - 1984 



Medlem: Per Ness 

Varamann: Olav Moe 

1984 - 1985 


Viseformann: Per Ness 



1985 - 1986 


Viseformann: Birger Rustbakken 


Varamann: Karl Jensen 

1986- 1987 

Formann: Karl Jensen 

Viseformann: Odd Møller 


Varamann: Finn Jonstang 

1987 - 1988 


Viseformann: Stein Bugten 

Kasserer: Anders Husby 

Medlemmer: Paul Borge og Rolf 

Evensen 


1988 - 1989 


Viseformann: Gunnar Fjellet 

Kasserer: Anders Husby 

Medlemmer: Geir Wiklund Olsen 

og Jan Petter Moen 


1989 - 1990 

Formann: Gunnar Fjellet 

Viseformann: Karl Jensen 

Kasserer: Olav Moe 


og Knut Kildahl 

Varamann: Finn Jonstang 

1990- 1991 

Formann: Gunnar Fjellet 

Viseformann: Knut Kildahl 



og Finn Jonstang 

Varamann: Nils Roen 

22 


Knut Kildahl Atle Solheim Trond Wang 

1991- 1992 

Formann: Knut Kildahl 

Viseformann: Finn Jonstang 



og Nils Roen 

Varamann: Bård Eilif Hveding 

1992 - 1993 




Medlemmer: Bård Eilif Hveding og 

Geir Wiklund Olsen 

Varamann: Odd R. Ulleberg 

1993 - 1996 




Medlemmer: Odd R. Ulleberg og 

Bård Eilif Hveding 

Varamann: Atle Solheim 

1996 - 1997 

Formann: Knut Kildal 

Viseformann: Atle Solheim 



Odd R. Ulleberg 

Varamann: Roy Aspelund 

1997 –1998 

Formann: Atle Solheim 

Viseformann: Roy Aspelund 

Kasserer: Jan Allan Åkerholm 


Arild Næss 

Varamann: Erland Ruud 

1998 – 1999 

Leder: Atle Solheim 

Nestleder: Roy Aspelund 

Kasserer: Jan Allan Åkerholm 

Medlemmer: Arild Næss, Erland 

Ruud og Arne B. Hemer 

1999 – 2000 

Leder: Atle Solheim 

Nestleder: Roy Aspelund 

Kasserer: Erland Ruud 

Medlemmer: Arild Næss, Arne B. 

Hemer og Tor Andersen 

2000-2001 

Leder: Knut Kildahl 

Nestleder: Trond Wang 

Kasserer: Erland Ruud 

Medlemmer: Arne B. Hemer, Tor 

Andersen og Karl Arne Hagen 

2001-2002 

Leder:: Trond Wang 

Nestleder: Knut Kildahl 

Kasserer: Finn Jonstang 

Medlemmer: Arne B. Hemer, Tor 

Andersen og Karl Arne Hagen 

Utviklingen i medlemstallet 

1978- 8 

1982-10 

1987 -46 

1992 -78 

1997-121 

2002-155 

Medlemsmassen fordeler seg noenlunde likt på 

firmamedlemmer og personlige medlemmer. 

23 


En spesiell hilsen i jubileumsåret 

til leverandører, gamle og nye kunder 

Design: RM grafika

ansvar - fagkunnskap - sikkerhet - Foreningen Norske LÃ¥sesmeder

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?