Utgave 3 - Heimevernet - Forsvaret

HV 

bladet 

nr. 3 2009 

Ny GIHV 

06: Generalmajor Kristin Lund 

23: Oljekatastrofe 

44::100 år med marsjglede 

Heimevernsungdommen: 

Rondane nasjonalpark 

forsvaret

HV 

bladet 

RedAKSjonen 

Stolt og priveligert 

GIHV - Generalmajor Kristin Lund 

La meg begynne med å takke for tilliten jeg er blitt vist. Det er med en ikke liten porsjon stolthet 

og ydmykhet jeg nå tar fatt på jobben som sjef for Heimevernet. På mange måter er ringen 

sluttet og jeg har kommet hjem. Min militære karriere startet i Heimevernsungdommen, og via 

flere tjenestesteder både i utland og innland, er jeg nå tilbake i Heimevernet – et Heimevern 

jeg mener er viktig for det norske samfunnet og Forsvaret. Ja, kanskje viktigere enn noensinne. 

Jeg vil gjerne gi honnør til min forgjenger for det arbeidet som er gjort de siste årene. Han 

og hans stab har lagt grunnen for et relevant arbeid, og det arbeidet skal jeg fortsette. Vi har 

imidlertid noen utfordringer i tiden som møter oss. Vi har fått en gledelig reell styrking av budsjettet 

på 5,4 millioner. Dette vil gi noe trening av områdestrukturen, men ikke nok til at jeg kan 

videreføre en kvalitetsreform i områdestrukturen, og ubalansen i Heimevernet vil forverres. 

Noe av den planlagte aktiviteten realiseres gjennom en reduksjon av treningsmengden til 

I-styrkene. Det er ikke dramatisk for 2010, men er et beklagelig signal å sende til de som frivillig 

har tegnet kontrakt og jobbet for å bygge opp Innsatstyrkene våre. 

Neste år vil kreve flere ekstraordinære tilpasninger i strukturen og en reduksjon i ambisjonsnivået 

for at Heimevernet skal unngå å komme dit det var før vi startet kvalitetsreformen i 2003. 

Jeg håper og tror på en opptrapping av aktiviteten frem mot 2012. Heimevernet har en viktig 

rolle i fremtidens Forsvar og det er derfor vi også retter fokus mot fremtiden. I midten av 

oktober lanserte vi en kampanje rettet mot Heimevernsungdommen med tanke på å rekruttere. 

En stor del av dette nummeret av HV-bladet er også viet HV-ungdommen. Ved siden av 

at vi gir samfunnet et verdifullt tilbud til ungdom som er interessert i friluftsliv og Forsvaret, er 

HV-ungdommen også en viktig arena for videre rekruttering inn i Forsvaret. Det er mange av 

oss som startet i HV-ungdommen og som har tatt skrittet inn i Forsvaret og en militær karriere. 

Jeg mener Heimevernsungdommen har mye positivt ved seg og samtidig er det en viktig del 

av vår egenart. 

Som sagt – jeg er stolt og privilegert over å bli generalinspektør for Heimevernet. Jeg vil være 

en GIHV som er synlig og i mine uttalelser skal jeg være klar og tydelig. Jeg ser frem til å komme 

ordentlig i gang med jobben og til å treffe mange av dere der dere Verner, Vokter og Virker. 

Heimevernsbladet 

Oslo mil/Myntgata 1, 0032 OSLO 

E-post: redaksjonen@hvbladet.no 

Tlf: 23 09 81 35 

ansvarlIG redaktør 

Flaggkommandør Ketil Olsen 

REDAKTØR 

Stian B. Støvland 

WebansvarlIG 

Geir Bøe 

VPL journalIst 

Anders Veberg 

VPL journalIst 

Eirik Lavik 

GraFIKer 

Tore Ellingsen 

Redaksjonskomité 

Flaggkommandør Ketil Olsen 

Oberst Karl-Henrik Fossmann 

Kommandør Lars Arne Aulie 

Gen. sekr. Kolbjørn Schei 

Major Harald Rist Aamoth 

Faste bidragsytere 

PIO reGIon 1 

Lars William Wroldsen 

PIO ReGIon 2 


Pio reGIon 3 

Rune Haarstad 

Pio reGIon 4 

Rolf Kulseng Ytterstad 

Generalinspektør for Heimevernet 

Verner – Vokter – Virker 

Pio HVsks 

Trond Setså 

2 HV-bladet // Oktober 2009

s6 

s12 

HV01 

Generalmajor Kristin Lund går offisielt inn i stillingen som ny GIHV 

6. oktober, men ankom kontoret til HV-staben i slutten av 

september for å forberede seg til sin nye arbeidsdag. 

har etter initiativ fra kaptein Lasse Martinsen for andre år på 

rad arrangert en fjellmarsj i Rondane nasjonalpark. 

Innhold 

2 

4 

6 

12 

14 

16 

19 

20 

22 

23 

26 

27 

28 

29 

32 

33 

34 

36 

37 

38 

39 

40 

42 

43 

44 

46 

47 

48 

50 

51 

Leder 

På kryss og tvers 

Ny GIHV ved roret 

HVU i Rondane nasjonalpark 

International Cadet 

Lader opp til Minnesota 

Norges største HV-distrikt 

Mads Eriksen om HV 

HV-11 sikrer Ormen Lange 

Oljekatastrofen 

Øvelse Gorland 

Områdesjefen har ordet 

Hæren og HV på øvelse 

Landsrådmøte 

Diesen om verneplikt 

Tredje kongepokal 

Instruktørkurs nærkamp 

Prestetjenesten 

Grunnkurs A-lotte 

Tett samarbeid i Scandia 

Commando raid 2009 

Befalsskolen godt i gang 

HV-05 på årets trening 

HK-416 kurs 

100 år med marsjglede 

Oppdressingsøvelse 

Nordisk skolesjefsmøte 

Tilbakeblikk 25 & 50 

Nytt og nyttig 

Kryssord 

s20 

Mads 

Eriksen (32 ½) er skaperen av den suksessrike tegneserien 

«M», som har sitt eget blad. I serien følger vi Mads og Madammens 

noe krydret hverdag, og inni all surrealismen kommer det og frem 

en tidligere karriere innen Heimevernet. 

Forsiden 

HVU i Rondane nasjonalpark 

Korporal Andreas de Flon 

Opplag 

60 000 

Annonsering 

For priser og betingelser ta kontakt på 

tlf: 22 41 60 41 

Trykk 

John Grieg AS - Bergen 

www.mil.no/hv 

ANSVARLIG 

Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og 

redaksjon: Generalinspektøren for 

Heimevernet. 

Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler 

og foto som sendes inn uoppfordret. Manus 

til HV-bladet sendes til: 

redaksjonen@hvbladet.no 

Oktober mai 2009 08 // HVbladet HV-bladet 3 3

Hus ”fundamentert” på granater 

Under ledelse av EOD-offiser og major Fred Eilers i HV-16, har Forsvaret gravd frem 

og destruert granater i hopetall på Solstrand i Tromsø. 

Under og rundt et gammelt bygg på 

Solstrand i Tromsø har Eilers sammen med 

kolleger, støttet av Minedykkerkommandoen 

og Ingeniørbataljonen, gravd frem, fjernet og 

sprengt granater. Et arbeid som tok til i 2008 

og ble avsluttet i september 2009. 

Tyske granater 

På tomten lå det et tysk ammunisjonslager 

som brant ned like etter andre verdenskrig. 

I forbindelse med en eksplosjon som fulgte 

ble udetonerte granater spredt ut over et 

større område. I tillegg kan det se ut som om 

granater har blitt brukt som fyllmasse i deler 

av området. 

Ryddeoppdraget startet i 2008 da det dukket 

opp granater i forbindelse med ombygging 

av et industribygg til bilforretning på 

Solstrand. 1248 granater og andre eksplosiver 

ble fjernet i fjor. Ryddingen da viste at den 

vernede Førdebrygga var fundamentert på 

et lag granater som ikke kunne fjernes uten å 

rive brygga. En tverrfaglig risiko- og sårbarhetsanalyse 

konkluderte at eksplosivene i 

grunnen ikke kunne ignoreres da en brann i 

den knusktørre brygga på tre etasjer ikke ville 

kunne bekjempes på grunn av sprengningsfaren. 

En evakuering og stopp i all biltrafikk 

til og fra Tromsø ville blitt resultatet ved en 

brann. 

Fjernet 5928 objekter 

I september ble Førdebrygga revet etter 

pålegg fra politimesteren i Tromsø, Truls Fyhn. 

Forsvaret satte umiddelbart inn en eksplosivryddegruppe 

(ERG) bestående av fire 

Explosive Ordnance Disposal (EOD) -offiserer, 

et lag fra Minedykkekommandoen og gravemaskin- 

og lastevognstøtte fra Ingeniørbataljonen 

i Hæren for å rydde opp eksplosivene i 

grunnen.. 

- Vi har funnet og fjernet 4680 granater og 

andre eksplosiver under denne operasjonen 

i september 2009. Totalt har vi fjernet 5928 

objekter sett i sammenheng med oppdraget i 

fjor på samme sted, forteller Fred Eilers. 

- Hovedsakelig ammunisjon av typen 20, 40, 

75, 88, 105 og 127 millimeter, men også bombekaster- 

og håndgranater, sier han. 

Fred Eilers (stående), HV-16, teller opp og holder oversikt over granater som er gravd 

frem. Operasjonen avstedkom stor mediaoppmerksomhet. Saken ble dekket av lokale 

aviser, TV2 og NRK. 

Skamros fra politimester Fyhn 

Politimesteren i Tromsø, Truls Fyhn, er over 

seg av begeistring for den jobben ryddegruppa 

har utført 

- Av oppriktig hjerte: Det den gruppen står 

for er jeg særdeles imponert over. Vi har hatt 

et fantastisk nært og godt samarbeid, en 

god og hyggelig dialog, vi har bakket dem 

opp, hjulpet til og holdt uvedkommende 

på avstand, sier politimesteren, og legger 

til at han er imponert over arbeidstempoet, 

holdningen og effektiviteten av det arbeidet 

som ble utført. 

- Det er noe av det mer proffe jeg har sett 

i virksomhet. Alle her er strålende fornøyd 

med samarbeidet, og ikke minst med jobben 

gruppa gjorde. 

- Da blir min mellomoverskrift ”skamroses av 

Fyhn”. - Ja, det er helt rett! 

Bleike om nebbet 

De granatene hvor tennmekanismen fortsatt 

var inntakt, og derfor ikke var håndteringssikre, 

ble fraktet til nedlagte Grøtsund fort 

utenfor Tromsø og sprengt. Resterende ble 

fraktet til Setermoen skytefeltet og demolert 

der. Et arbeid som tok ti operatører to lange 

dager å fullføre. 

- Vi hadde et inntrykk av at de som arbeider 

til daglig der granatene ble funnet ikke viste 

hvilke fare eksplosivene representerte. Vi tok 

med noen av disse for å vise dem demolering 

av to 127mm granater på Grøtsund fort. 

De virket meget overrasket over den store 

sprengvirkningen granatene hadde og ble 

litt ”bleike om nebbet”, og uttalte at de skulle 

ikke jobbe mer i bakken på egenhånd. 

Området rundt og under Førdebrygga er avsøkt 

for eksplosiver. ERG-en gjør oppmerksom 

på at det gjennomsøkte og tilstøtende områder 

ikke kan erklæres fri for eksplosiver. Det 

er en mulighet for funn av slike i fremtiden, 

men status per dags dato gir grunnlag for 

videre sivil utnyttelse av området. Forsvaret 

har anbefalt at det implementeres et kommunalt 

graveforbud (graving, pæling, bruk av 

trykkluftbor og liknende) i området. 

- Samarbeidet internt i Forsvaret og med Politi 

og grunneier har fungert meget tilfredsstillende 

i forbindelse med oppdraget, sier Eilers, 

som også benytter anledningen til å skryte av 

kollegene sine for en meget godt utført jobb. 

- Dette har bidratt til høy grad av måloppnåelse 

i et meget omfattende oppdrag. 

Rolf K. Ytterstad, PIO HV-region 4 

Privat 


Innsettelse av prest ved HVSKS 

Det var godværsskyer og gnistrende gule høstfarger pyntet området rundt Dombås 

kirke da innsettelsesseremonien for ny prest ved HVSKS, Cand. theol Øystein Endal 

fant sted, onsdag den 23. september. 

Heimevernets Skole- og kompetansesenter 

er så heldig å ha fått en prest i sin stab. Cand. 

theol Øystein Endal ble innsatt i nevnte 

presteembetet under en vakker seremoni i en 

nesten fullsatt kirke. 

Gudstjenesten startet klokken 10.00 presis 

og GIHV m/følge, elever og kursbefal fra 

områdesjef/stabsområdesjefskurs I, deltagere 

på MP-sjefsmøte i HV, ordfører og varaordfører 

i Dovre kommune, ansatte ved HVSKS, samt 

medlemmer av Dovre menighet var på plass i 

god tid før innsettelsesseremonien startet. 

Forsamlingen sang salmen Herre Gud ditt 

dyre namn og ære, før selve innsettelsen, 

som ble foretatt av sjefsprest for Heimevernet 

major Elling Erichsen. Erichsen åpnet med å si 

at han hadde gledet seg til denne dagen helt 

siden starten på faggruppe feltprest i 2004. 

- Det har vært et privilegium og en fryd å 

jobbe sammen med deg Øystein. Dagen er 

i sannhet en god markering som prest ved 

HV-skolen... 

Seremonien ved alteret ble avsluttet med 

bønn. 

Når det gjaldt forventningene til jobben var 

Endal klar til å ta i et tak. 

– Jeg håpet da jeg kom hit at det ikke skulle 

bli for lite å gjøre, påpeker Endal. - Det kan 

selvsagt hende at det å jobbe som prest på et 

sted hvor det ikke er så mange ansatte skulle 

tilsi det, men denne frykten har jeg heldigvis 

ikke lenger. Her er det mye å ta tak i – særlig 

på kursene og på utdanningssiden. Ikke minst 

å jobbe med kursopplegg opp i mot ”Faggruppe 

Prest i HV”, legger han til. 

HVSKS ønsker Øystein Endal velkommen til 

Dombås og håper han får fine og givende år i 


Ny prest ved HVSKS, Cand. theol Øystein 

Endal 

Kapt Trond Setså 

Kapt Trond Setså 

Åpen dag i Trondheim 

Heimevernet viste seg frem på Forsvarets dag i Trondheim. 

Foran Ekebispegården, under Nidarosdomens 

spir arrangerte Forsvaret åpen dag og feiret 

samtidig Luftkrigsskolens 60 års jubileum. 

Klokken 12 ble utstillingen åpnet med salutt 

fra Christiansten Artillericompagnie. Så 

snart kruttrøyken la seg kunne trondheims 

befolkning ta Forsvaret nærmere i øyesyn. 

Luftforsvarets på Ørlandet stilte naturlig nok 

mannsterke med helikopter og NASAMS 

batteri og overflygning av F16 fly, men også 

Telemark bataljon, Innsatsstyrke Rype og 

Sjøheimevernets innsatsstyrke Waxwing var 

tilstede med folk og utstyr. 

Heimevernet, vernepliktsverket, Hæren, Luftforsvaret, 

Sjøforsvaret, lottene og FN/NATO 

veteranene hadde alle utstillinger og stand 

inne på området. Den omtalte Videoinnstallasjonen 

“Våre demokratiske krigere” trakk også 

mye folk inn til de faste, og gode utstillingene 

inne på Rustkkammeret. 

Videoinstallasjonen ”Våre demokratiske 

krigere” lar fem soldater fortelle sin historie. 

Gjennom ny teknologi og soldatenes sterke 

historier får publikum innsyn i hva som kreves 

i utenlandstjeneste.Videoinstallasjonen ”Våre 

demokratiske krigere” er produsert av Forsvarets 

avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) 

i samarbeid med Hæren. Den opprinnelige 

installasjonen skal stå permanent i Forsvarets 

museum Rustkammeret i Trondheim, mens 

en mobil variant vil bli brukt flere steder, i 

første omgang på Litteraturhuset i Oslo. Publikum 

plasseres i midten av visningsrommet 

og bildene vises på til sammen åtte skjermer 

rundt i rommet. 

På standen til RYPE var UB-korporal Ole 

Aleksander Midthjell opptatt med å svare 

på spørsmål. - Vi fikk da over ti stykker på 

lista som vi skal ta nærmere kontakt, med 

og som alle virket seriøst innteressert. Flere 

av disse hadde allerede fått innkalling til HV, 

men ønsket seg større utfordringer. - MØR 

rifla trakk som vanlig også mye folk, smiler 

UB-korporalen. 

Rune Haarstad, Heimevernet 

Oktober 2009 // HV-bladet 5

Ny GIHV ved roret 

Generalmajor Kristin Lund går offisielt inn i stillinga som ny GIHV 6. oktober, men 

ankom kontoret til HV-staben i slutten av september for å byrje førebuinga til sin 

nye arbeidsdag. Eit heimevern i stor endring med mange utfordringar møter 

generalmajor Lund, men ho ser likevel fram til å komme i gang. 

I skrivande stund sit generalmajor Lund 

framleis på eit midlertidig kontor. Her held 

ho ein profesjonell profil, og svarar gjennomtenkt 

og reflektert på alle spørsmål ho får. Det 

er tydeleg at generalmajor Lund har hatt ei 

lang og brei erfaring innan Forsvaret, samt 

sivil erfaring som kjem til god nytte. Først når 

me bevegar oss inn på stabens største og 

flottaste kontor, der ho snart gjer seg klar til 

å flytte inn, ser ein bevis på at dette er ei ny 

oppleving for generalmajoren. 

«Her har eg aldri satt meg ned før, stolen 

treng litt tilpassing», seier ho med eit smil om 

munnen. Sjølv om denne stillinga er ny for ho, 

og ho har fått ekstra merksemd grunna at ho 

er kvinne, blir ikkje generalmajor Lund skremd 

av merksemda. 

− Eg pleier å sei at det at eg er kvinne er noko 

dei får med på kjøpet. Eg har tidlegare hatt 

ei veldig brei erfaring både i inn- og utland, 

som passar godt for ei karriera i Heimevernet. 

Gjennom åra har eg jobba mykje med sivilt/ 

militært samarbeid, noko som er viktig for 

Heimevernet. I tillegg var eg så heldig å eit 

HV-distrikt i min garnison som sjef for Østerdal 

Garnison. Der såg eg til dømes mykje av 

kva Heimevernet treng, og korleis øvingane 

blir gjennomført. 

Tidlegare Heimevernsungdom 

Tidlegare har og generalmajor Lund erfaring 

innan Heimevernsungdommen. Det var 

her ho byrja si militære erfaring, og det var 

denne erfarninga, samt utvekslingsturen til US 

National Guard i Minnesota, USA, som overbeviste 

ho om at befalsskulen var det riktige 

steget for ho. Ho nevner og at ho var blandt 

dei aller første jentene som var med på denne 

utvekslingsturen, og at den ekstra merksemda 

byrja allereie der. 

− Det at eg er kvinne trur eg ikkje har hatt 

så mykje å sei for kva stillingar eg har fått i 

Forsvaret. Eg har alltid følt meg kvalifisert til 

alle nye stillingar eg har fått, og har etter kvart 

blitt flink til å tenke eit par steg framover, 

og kva som trengs av erfaring for den neste 

stillinga eg ynskjer meg. 

6 HV-bladet // Oktober 2009 

Ho har heile vegen fulgt ei tradisjonell utvikling 

i Forsvaret. Ho fullførte befalsskulen for 

Hærens Transportkorps og Intandentur i 1980, 

samt Krigsskolen i 1983. Hærens Stabsskule I 

og II i 1996 og 2000, samt United States War 

College no nyleg i 2007. Dette, saman med 

fleire andre erfaringar i både inn- og utland 

har gitt generalmajor Lund brei og god kompetanse 

gjennom heile karriera. 

Positivt med sivil erfaring 

Generalmajor Lund har og hatt nokre år utanfor 

det militære systemet som student. Blandt 

anna har ho gått to år på Møre og Romsdal 

Distrikstshøgskule, der ho studerte Transportøkonomi. 

Ho seier sjølv at eit par år med 

sivil erfaring er noko ho unnar alle i Forsvaret, 

og at den erfaringa ho tok med seg tilbake 

har ofte komme til nytte. 

− Eg såg blandt anna at graset ikkje alltid er 

grønare på den andre sida. Eg angrar absolutt 

ikkje på at eg tok ei sivil utdanning. 

Hyggjeleg, men bestemt 

Samtalen held fram, heile vegen med god 

stemning og smil om munnen. Likevel 

forsvinn smilet til generalmajor Lund når det 

kjem fram at underteikna denne gongen har 

vore for dårleg på research, og enda ikkje har 

funne fram til CV’en hennar. Journalisten tek 

fortjent nok sjølvkritikk, og generalmajor Lund 

viser seg som ein god sjef, som rettar på det 

som treng retting. 

Forsiktig med ambisjonar 

Det er framleis litt for tidleg for generalmajor 

Lund å uttale seg om kva ambisjonar ho har 

for Heimevernet framover. Først vil ho setje 

seg inn i kva oppgåva går ut på, og korleis 

Heimevernet i dag fungerar. 

Tidlegare forsvarssjef Sverre Diesen sa i sitt 

siste pressemøte at dersom han skulle sitje i 

stillinga i fem år til med frie tøyler, ville Heimevernet 

bli kutta ned til maks 20 000 soldatar. 

Dette vil ikkje generalmajor Lund forholde 

seg til, og held seg heller til det regjeringa har 

sagt. 

− Styresmaktene har gitt si føring på dette, 

og det ser eg på som styrande dokument. No 

først vil eg setje meg inn i kva behov Heimevernet 

har i forhold til den oppgåva me skal 

utføre, og i den kommande perioden er me 

45 000 soldatar som treng trening. 

At Heimevernet er i endring er ho klar over, 

dette gjeld heile Forsvaret. Oppgåva i dag er 

ei anna enn kva ho var når Heimevernet vart 

oppretta, og det må alle tilpasse seg etter. 

Mangelen på midlar som har råka Heimevernet 

dei siste åra, og blandt anna har forårsaka 

at soldatar ikkje kan reise ut på øvelsar, er 

ho ikkje bekymra over. Ho har tru på bedre 

år framover, og ser lys i enden av tunnellen. 

Regjeringa har gitt lovnader om auka bevilgning 

til Forsvaret, og dette håpar generalmajoren 

dei står ved. 

Rik på hobbyar 

Til slutt måtte eg forhøyre meg litt om det 

sivile livet til Kristin Lund. 24 timar i kvart 

døger kan jo ikkje bestå av militært arbeid og 

uniformsplikt Det viste seg at generalmajor 

Lund har fleire hobbyar ho likar å praktisere 

på fritida. 

− Etter åra i Heimevensungdommen vart 

eg veldig interresert i blandt anna orientering, 

sjølv om det blir lite av det no. Eg har og 

ein stor lidenskap for motorsyklar, men det 

har blitt lite køyring no i det siste desverre. 

Eg likar og å ri på «mjuke» hestar, ikkje berre 

mekaniske. 

Det viser at åra i Heimevernsungdommen 

hadde god effekt på generalmajor Lund. 

Mykje av fritidsaktivitetane hennar involverar 

friluftsliv av ymse slag, som til dømes fisking. 

I tillegg interesserar ho seg for tennis og golf, 

og har planar om eit matlagingskurs i løpet av 

hausten. 

Generalmajor Kristin Lund er med andre ord 

ei travel dame, og det er ingen tvil om at me 

kjem til å høyre mykje frå ho framover. Ein kan 

berre ynskje ho lykke til i stillinga som GIHV 

framover på vegne av HV-Bladet! 

Anders Veberg 

Anders Veberg


Ny GIHV innsett 6. oktober 

Generalmajor Kristin Lund har allereie vandra rundt i kulissane på HV-staben i 

nokre veker, men tysdag 6. oktober fekk ho den offisielle stillinga som ny GIHV, ei 

stilling ho tok over etter midlertidig GIHV Ketil Olsen. 

Kald vind og regndråpar sette ikkje ein 

dempar på den gode stemninga som herska 

under oppstillinga før innsetjinga av ny GIHV. 

HV-staben, samt Heimevernsmusikken sto 

klare for å heidre generalmajor Kristin Lund 

og ynskje ho lukke til i si nye stilling. 


Forsvarssjefen talte 

General Harald Sunde, Noregs nye forsvarssjef, 

møtte opp for å offisielt gi generalmajor Lund 

ansvaret for Heimevernet. General Sunde sa 

nokre ord om eit heimevern i endring, og ei 

ny utfordring som låg framfor generalmajor 

Lund. Forsvarssjefen hadde likevel klokketru 

på at generalmajor Lund var den rette 

kvinna for oppgåva, med blandt anna mykje 

tidlegare erfaring med Heimevernet, samt 

omfattande utanlandstjeneste. 

General Sunde nevnde og tidlegare GIHV, 

generalmajor Brovold, som i si tid møtte

eit heimevern utan store ambisjonar om 

radikale endringar. Brovold tok likevel oksen 

ved horna, og fekk sett i i gong fleire store 

endringar innanfor Heimevernet. Det er desse 

endringane generalmajor Lund no må oppretthalde. 

Utfordrande utgangspunkt 

At Heimevernet har slitt med økonomien i 

2009, er ikkje noko å legge skjul på. Økonomien 

har sett begrensingar som har ført til 

at soldatar ikkje får reist på øvelsar, og derfor 

ikkje får den treninga som er nødvendig. 

Dette var og generalmajor Lund klar over, 

men ho var ikkje skremd av oppgåva av den 

grunn. 

- Det er viktig å hugse på at 2009 var eit 

unntaksår for Heimevernet. Soldatane som 

er i HV treng den treninga dei får, og dette 

problemet er noko som skal vere ikkje-eksisterande 

i framtida. 

Stor mottaking med større befal. 

På mottakinga etter oppstillinga vart dei 

oppmøtte skjemd bort med ein ståande 

buffet av det eksklusive slaget. Akkompagnert 

av Heimevernsmusikken heile vegen var det 

mange blide fjes å sjå, og samtlige sto i kø for 

å helse på generalmajor Lund og ynskje ho 

lukke til framover. 

Det var og lett å sjå på generalmajor Lund at 

dette var ein stor dag. Alltid smilande frå øyre 

til øyre utveksla ho handtrykk med dei aller 

fleste i lokalet. 

Demokratisk vald 

Jan Tore Berg-Knutsen, leiar av Landsutvalet 

i Heimevernet, var til stades for å halde ein 

tale på mottakinga. Han nytta anledninga til 

å omtale GIHV som den einaste demokratisk 

valde generalinspektøren i Forsvaret, då heile 

landsutvalet må vere enige om ny GIHV. Ein 

kan derfor konkludere med at valet er lenge 

gjennomtenkt, og at generalmajor Lund 

absolutt er skikka for jobben. 

Suksess! 

Mottakinga var i det heile ei god oppleving 

for alle, og ein verdig start på ei forhåpentlegvis 

lang karriere for generalmajor Kristin Lund 

som GIHV. 

Anders Veberg 

Anders Veberg 


Major Hugo Thoresen er klar for å ta i eit tak for HVU 

HVU – Ei positiv erfaring for livet 

Dei siste åra har Heimevernsungdommen, eller HVU, slitt med rekrutteringa. Dette 

skuffar major Hugo Thoresen, som i haust vart kontaktperson for HVU i Heimevernsstaben, 

og tok med dette over ansvaret for rekrutteringa. Han meiner erfaringa 

HVU kan gi er noko all ungdom kunne hatt godt av, og er veldig engasjert i 

sitt arbeid for å lokke ungdommen ut i naturen. 

Ikkje krigarspeidar 

I dag teljer HVU rundt 700 medlem mellom 

16 og 21 år. Aktivitetane i Heimevernsungdommen 

omfattar alt mogleg innan friluftsliv, 

samt mykje fokus på idrett. Ein får forskjellige 

leksjonar innan til dømes primus og sanitet. 

På mange måtar kan HVU samanliknas med 

ein litt meir vaksen speidar, men major Thoresen 

rista kraftig på hovudet når underteikne 

prøvde å kalle HVU for «krigersk speidar» 

- Ungdommen spring ikkje rundt i skogen 

med våpen. Sjølvsagt har me fleire militære 

leksjonar samt skytetrening i Heimevernsungdommen, 

men all skyting føregår under 

kyndig leiing i samarbeid med FSU (Forsvarets 

Skyteutvalg). På nokre måtar kan vel HVU samanliknas 

med Speidaren, med tanke på det 

høge fokuset på positiv aktivitet og friluftsliv, 

men me er ingen krigarspeidarar. HVU har 

ingen spiss profil. 

Fokuset i HVU blir dradd vekk frå krig, og over 

på dei meir positive opplevingane. Ungdom 

som melder seg inn får vere med på fleire 


samlingar i løpet av året, utan at dette skal 

samanliknas med dei litt hardare øvingane 

Heimevernet reiser ut på. Dette meinar major 

Thoresen gjer HVU meir attraktivt enn mange 

andre fritidstilbod. Her understrekar han og at 

alt er gratis, heilt ned til reiseutgifter og mat. 

I HVU er det mykje foku på friluftsliv og god 

fysisk fostring, men det minnar på ingen måte 

om hardkøyret på rekruttskulen. I HVU fins 

det ikkje fysiske krav eller rasande befal. Opplevinga 

skal vere tøff, men likevel morosam 

og tilpassa alle. Einaste kravet som blir sett til 

ungdommen er plettfri vandel og gjennomsnittleg 

god helse. 

Dårleg rekruttering 

Likevel slit HVU med rekrutteringa i dag. 700 

medlem i dag er langt unda GIHV si målsetjing 

om 2000 innan 2012. Major Thoresen 

innrømmer at dette i dag er urealistisk, men 

han er optimistisk når det gjeld rekrutteringa 

framover. 

- For det første er jo konkurransen utruleg 

stor. Berre det å få ungdommen ut døra i dagens 

data-alder kan vere ei utfordring. Når dei 

først kjem så langt, er det også veldig mange 

andre gode tilbod til ungdommen. Noko av 

det me må endre på, er illusjonen om at HVU 

består av harde, fysiske krav. Fokuset er på 

friluftsliv og gode opplevingar i naturen, og 

opplegget skal passe for alle. 

Eit anna problem ligg meir internt i Heimevernsungdommen. 

Det er ikkje berre 

ungdommane som er viktig for HVU, men 

ungdomsleiarane. Ei auka rekruttering av 

dyktige og erfarne ungdomsleiarar er viktig 

for at HVU skal fungere bra. Folk med erfaring 

frå til dømes befalskurs eller tidlegare år som 

Heimevernsungdom oppfordras til å søkje. 

Her nevner og major Thoresen at han ynskjer 

seg ei leiarutdanning i HVU, på lik linje med 

førstegongstenesta. 

Det er ikkje berre rekrutteringa som er 

vanskeleg. Eit anna problem ligg i å halde på 

ungdommen. HVU fungerar slik at medlem 

mellom 16 og 18 år er aspirantar, medan dei

HEIMEVERNSUNGDOMMMEN 

frå 18 år og oppover blir kalla ungdom. Det 

som er synd er at leksjonane er stort sett 

dei same gjennom alle åra, og ungdommar 

på 19 år sit fortsatt og tenner på ein primus 

etter tre år som Heimevernsungdom. Major 

Thoresen ynskjer her eit breiare pensum, og 

vil til dømes tilby dei meir erfarne medlemma 

moglegheita til å fungera meir som lagførarar 

med meir ansvar, som ein del av leiarutdanninga 

HVU ynskjer å tilby. 

Håpar på endring 

Major Thoresen er forholdsvis ny i stillinga 

som kontaktperson for HVU, men har fungert 

som ungdomsleiar i 10-15 år (det nøyaktige 

talet hugsa han ikkje sjølv, eller så vil han ikkje 

innrømme det). Gjennom desse åra han han 

gjort seg opp fleire tankar om kva som må 

gjeras for å auke rekrutteringa og betre HVU. 

Blandt desse er auka utveksling med andre 

greiner innan Forsvaret. 

−Dersom til dømes Region 1 tek med seg 100 

ungdommar til Rena for å ha eit opplegg med 

Hæren der, vil det absolutt fenge ungdommen. 

Sjøheimevernet kunne og tatt med seg 

nokre ungdommar til Håkonsvern for å observere 

Sjøforsvaret der. Det er klart slikt lokkar 

ungdommen til oss, og det er langt lettare å 

gjennomføre enn til dømes utenlandsturar. 

På slutten legg han til at dette absolutt kostar, 

men er ikkje umogleg å gjennomføre. 

Blandt dei store hendingane i HVU er 

utvekslingsturen til US National Guard i 

Minnesota, USA, ein tur for medlem av 

Heimevernsungdommen som står ekstra 

godt på. Denne turen blir gjennomført kvart 

år i februar. I tillegg er HVULK ei stor hending, 

landskonkurransen som går av stabelen kvart 

år. Major Thoresen understrekar likevel at 

dette er berre for nokre få utvalde, og vil ikkje 

spele mykje på dette når det gjeld rekrutteringa. 

Han ser at storparten av rekrutteringa foregår 

gjennom jungeltromma, frå ungdom til 

ungdom. Derfor er det vanskeleg å ha ei stabil 

rekruttering, og samtidig vanskeleg å gjere 

dei heilt store tiltaka for å auke rekrutteringa. 

Major Thoresen håpar likevel på ei god auke 

i rekrutteringa framover. Profileringa til HVU 

i dag meiner han er for dårleg. Når underteikna 

innrømmer at han ikkje hadde høyrt 

om Heimevernsungdommen før han byrja i 

Forsvaret, nikkar han på hovudet og kjenner 

att situasjonen. 

- Representantar frå Forsvaret reiser rundt 

på ungdomsskular over heile landet for å 

rekruttere dei unge, kvifor skal ikkje HVU gjere 

det same Kvifor skriv ikkje lokalavisene meir 

om kva HVU driv med Kvifor nyttar me oss 

ikkje av fleire kanalar for å nå ungdommen 

Eg trur det ville auka rekrutteringa kraftig. Saman 

med meir utveksling mellom forsvarsgreinene, 

samt fleire og betre ungdomsleiarar 

trur eg me kan komme langt. 

Engasjert ungdomsleiar 

Løytnant Helge Aasli har vore aktiv i Heimevernet 

sidan 1990, og tok i 1997 over rolla som 

ungdomsleiar i HVU-gruppa i Kristiansand, 

der han sjøv var medlem tidlegare. I dag er 

han 37 år, og er framleis engasjert for ungdommen. 

- Eg ser på det som veldig givande å være 

ungdomsleiar med tanke på det å jobbe 

med ungdommar mellom 16 og 21 år. Det 

å kunne gi ungdommane ei innføring i 

grunnleggjande militære ferdigheiter før dei 

eventuelt går vidare til førstegongsteneste 

eller befalsskule er positivt. Samstundes har 

eg moglegheita til å friske opp eigen militær 

kunnskap i til dømes samband og sanitet. 

Ikkje minst får eg sjansen til å kommme meg 

ut i friluft med jamne mellomrom under 

treningar i helgene. 

Til dagleg er Lt. Aasli prosjektleiar hjå ein 

entrepenør i Kristiansand. Han meiner det er 

positivt å søkje seg inn som ungdomsleiar 

dersom ein har eit ynskje om å lære vidare 

kunnskapen sin. Han seier og at erfaringane 

du får som ungdomsleiar ofte kjem til nytte, 

både i og utanfor Forsvaret. Lt. Aasli ynskjer 

derfor å sende ut ei anbefaling til alle som 

er interreserte i ungdomsarbeid og Heimevernet 

generelt om å oppsøke sitt nærmaste 

HVU-kontor. Han er nok klar over, i likheit med 

maj. Thoresen, at HVU i dag manglar gode 

ungdomsleiarar. 

Viktig tiltak 

Grunnen til at maj. Thoresen meiner HVU er så 

viktig, er enkel. Ungdommen er framtida, og 

derfor må meir fokus liggje på dei. 

−Ungdom fungerar som talsmenn og talskvinner 

for Forsvaret over heile landet. Det 

er dei folk ser utanfrå, og derfor må me tenkje 

meir på dei. 

Han føler seg og sikker på at HVU bidreg 

på ein positiv måte for resten av Forsvaret. 

Når ungdom får ei positiv oppleving av det 

militære livet i ein alder av 16 år, er det meir 

truleg at dei vil gå inn i Forsvaret når verneplikta 

bankar på døra. På denne måten vil og 

rekrutteringa til befalskurs og vidare karriere i 

Forsvaret bli enklare. 

Ein kan derfor berre håpe at HVU får den auka 

rekrutteringa dei ynskjer, og at fleire ungdommar 

rundt i Noreg får med seg tilbodet. At 

fleire og fleire ungdommar har ein tendens til 

å «gløyme» viktige fritidstilbod som ivolverar 

skog og mark er ein kjend sak, og major Hugo 

Thoresen vil stå på framover og gjere sitt for å 

snu denne utviklinga. 

Anders Veberg 



På vei ned fra toppen 

HV-ungdommer på topptur i 

Rondane nasjonalpark 

HV01 har etter initiativ fra kaptein Lasse Martinsen for andre år på rad arrangert en 

fjellmarsj i Rondane nasjonalpark. 

Torsdag 17. september er det oppmøte på 

Rygge flystasjon for HV-ungdommene i Oslofjord 

Heimevernsdistrikt. Nå er det klargjøring 

for fjellmarsj i Rondane, nærmere bestemt 

en topptur. Høgronden med sine 2118moh 

skal bestiges så lenge værgudene ikke stritter 

imot. 

Forberedelsene settes i gang 

Etter noe frafall på grunn av sykdom er det 13 

HVU’ere som deles opp i 2 lag. Lagførere tas 

ut og ungdommene fordeles jevnt på lagene 

av befalet. Så begynner forberedelsene. 

Lagsutstyr kvitteres ut under streng kontroll 

av løytnant Hans Jacob Solberg som er NK på 

turen. Lagene knepper knappetelt, prøvebrenner 

primuser, fordeler lagsutstyr og proviant 

i laget. Sekker pakkes og lagene trener 

på hurtigbivuakk flere ganger før kapteinen er 

fornøyd. Deltager- og pårørende- lister lages 

og overleveres HV-distriktets kontaktpunkt. 

Stemningen stiger synkront med pulsen. 

Etter forberedelsene venter en ca 40mil lang 

transportetappe med bil før utlasting på 

Dørålseter Øvre, sentralt i Rondane nasjonalpark. 

Her blir ungdommene møtt av røff og 

fin natur! Det er mørkt og vinden blåser når all 

last hurtig forsvinner fra bilen. Så setter ungdommene 

i marsj til nattens bivuakk-område 

rett nedenfor seteren. HVU Erlend Ekstrand 

var en av ungdommene som deltok i marsjen. 

- Da vi kom frem, var det på med lue og 

hansker. Det blåste og regnet kaldt. Jeg 

trengte hjelp med å få på meg sekken som 

veide minst like mye som meg. Vi gikk noen 

hundre meter før vi slo leir. Vi ble enige om 

rekkefølgen som fyringsvakt og tok kvelden. 

Lagleder Magnus og jeg fikk siste fyringsvakt.” 

Været kommer i veien 

Fredag morgen begynner med oppstilling kl 

09.00. Dette er siste aktivitet før dagens marsj 

mot Høgrondens nordside settes i gang. De 

første to timene går med til tilpasning av 

sekkene. Med litt hjelp går dette etter hvert 

veldig bra selv om lasten fortsatt er tung. 

Ruta går opp Vidjedalsbekken og 1200 moh 

passeres. Det blåser opp til liten kuling og vi 

velger å etablere hurtigbivuakk med tanke 

på at lunsjtid nærmer seg. Ting ser lyst ut 

når nattens regnskyer 

løser seg opp, selv om 

vinden fortsatt er like 

bitende. Øvingsleder 

må desverre innse at 

det ikke er forsvarlig 

å bestige Høgronden 

under disse værforholdene. 

Gruppen 

nyter en noe lenger 

lunsj før vi setter i 

marsj forbi Neverbukollen 

og videre opp 

nesten til innsjøen på 

1461moh, ved foten av 

Høgronden. Skydekket 

ligger langt nede på 

fjellsiden, så bivuakk blir 

etablert ved foten av 

fjellet. Fra ordren blir gitt 

Lunsj i kulingopp mot toppen av 

Høgronden 

går det kun 17 minutter til to 7-dukstelt er satt 

opp og alt og alle er på innsiden. En tid som 

imponerer befalsgruppen gjør at stemningen 

er på topp. 

Ekte lykke 

Lørdag morgen er det oppstilling kl 07.00 

under en blå himmel Lagene står klare til 

marsj og ser opp mot toppen,. Fra deres 

ståsted er det et imponerende, men skremmende 

skue. Frem til lunsj skal gruppen opp 

700 høydemeter, og vissheten om at det ikke 

er mulighet for mer vann før de kommer ned 

i dalen på den andre siden kan knekke motet 

til de fleste. HVU Thomas Lund lot seg likevel 

ikke knekke. 

- Leiren den dagen var ikke langt fra oppstigningen 

til den store toppen kapteinen dagen 

før hadde pekt ut for meg. Da vi gikk 5 minutter 

fra leiren kom vi til et fantastisk syn, det 

var en grop fyllt opp med iskaldt, krystallklart 

og blått vann. I tillegg smakte vannet ganske 

godt, dette var en god oppkvikker for turen, 

og jeg tenkte at det går nok greit å bestige 

den toppen likevel.” 

Ordre om å drikke og 

fylle vann gis før den 

tunge oppstigningen 

skal begynne. Bakken 

er bratt og sekkene 

tunge. I tillegg til 

pauser hver halvtime 

må det første giret 

settes inn. Svetten siler 

og musklene jobber 

hardt. Det går mange 

tanker i hodene på 

den enkelte HVU’er. 

Noen angrer nok på 

at de ikke har trent 

mer kondisjonstrening 

så langt i karrieren sin. 

Toppen nås av første 

gruppe med kaptein Martinsen kl 11.15, andre 

gruppe under ledelse av løytnant Solberg 

følger hakk i hæl, bare 10 minutter senere. 

HVU’ene Erlend Ekstrand, Thomas Lund og 

Trine Nilsen er fornøyd med bestigningen. 

- Turen opp var like mye klatring som marsjering. 

Det var en utrolig fin utsikt og den ble 

bedre jo lenger opp du kom. Selve fjellet derimot 

var mye styggere på nært hold, med all 

skifersteinen som lå oppe på hverandre. Det 

var veldig ujevnt terreng og med det tunge 

utstyret ble det noen pauser. Når vi kom opp 

på toppen unnet vi oss en velfortjent lunsj. 

Den ble litt ødelagt av at jeg var så heldig å få 

den ”beste” retten til lunsj, nemlig Royal Thai! 

(«Død mann på boks» - red.anm.) 

- På vei oppover måtte jeg spørre meg selv 


En liten stopp for påfyll i feltflaskene 

flere ganger om hvorfor jeg ble med på turen. 

Når jeg endelig nådde toppen var svaret 

enkelt; en fantastisk utsikt. Nå angrer jeg ikke i 

det hele tatt på at jeg ble med. 

- Når du først er kommet opp til 2100 moh 

og blir møtt av denne utsikten, er det fantastisk! 

Jeg har aldri sett Norge vakrere før, og i 

et lite sekund kjente jeg hverken sekken på 

ryggen eller de 50 000 blemmene under føttene 

mine. Flott! 

Etter en luftig lunsj på Høgronden 2118moh 

med blåvær og fantastisk utsikt fortsatte 

turen, denne gangen ned i dalen for vann og 

le. Mange trodde turen opp var det verste, 

noe som viste seg å være feil. På vei nedover 

fikk knærne til ungdommen en hard leksjon i 

Newtons lover. 

Det var langt nedover, men ikke like bratt som 

turen opp. Vi tok en vedlikeholdspause på 

Høgrondbua, en nødbu 1742moh, der føtter 

ble tørket, sjekket og plastret. Solvarme og le 

var på plass, men gruppen manglet fortsatt 

vann. Klokka nærmet seg 16 før fossen i Langglupbekken 

var innenfor rekkevidde. Med ett 

føk stemningen til topps, når deilig kaldt og 

friskt vann i store mengder gjorde underverker 

med slitne og dehydrerte kropper. 

HVU Thomas Lund var henrykt over møtet 

med fossen. 

- Da vi kom ned så vi trær og av en eller annen 

merkelig grunn ble det jubling for det. Da 

vi var helt nede var det en foss med fantastisk 

vann. Der utnyttet noen sjansen til å bade 

(det var utrolig deilig) og fylle det de hadde 

av væskebeholdere. Litt senere gikk vi noen 

hundre meter og fant en leir for den siste 

natten vår i Rondane. Der fikk vi lov til å sammenslå 

teltdukene og lage en 10 duker slik at 

begge lagene fikk en natt sammen. 

Under ledelse av løytnant Solberg etablerte 

HVU-ene bivuakk mens skribent og journalist 

måtte ut på 17km marsj for å hente kjøretøyene 

og plassere disse på exit-punktet til neste 

morgen. Rett før midnatt krabbet de også 

ned i soveposen etter utført oppdrag – gode 

og møre i beinmuskulaturen. 

Kl. 08.30 søndag morgen er det oppstilling 

før siste etappe på ca. 8,5 km. Målet for 

dagen er riksveien utenfor nasjonalparken. 

Marsjen er så godt som over, og alle ungdommene 

er i god behold, bortsett fra enkelte 

reiseminner under beina som blir sittende 

noen dager. Humøret er på topp før den 

rolige turen tilbake til Rygge, og hele gruppen 

er flerfoldige minner og erfaringer rikere. HVU 

Lars Emil Frednes så på turen som en positiv 

opplevelse, både psykisk og fysisk. 

- Man presset seg selv for at alle andre skulle 

få det litt lettere, og når alle i laget gjør det 

samme, skaper det en tillit og respekt som er 

veldig viktig når man er på en slik tur. Joda, 

det var tungt, slitsomt og alt det der, men når 

vi sto på toppen av Høgronden og alt annet 

ble så smått og irrelevant, da glemte jeg både 

tyngden på sekken, blemmene under beina 

og mangelen på vann. Det var også veldig 

artig å bli bedre kjent med de andre ungdommene 

i distriktet” 

Kaptein Lasse Martinsen 

Korporal Andreas de Flon 

√ FAKTA 

Lasse er områdesjef i Fredrikstad HV og 

har i år med løytnant Hans Jacob Solberg, 

troppssjef i Fredrikstad HV og korporal 

Andreas de Flon, også fra Fredrikstad HV. 

Turen er et av årets høydepunkter i 

HVU - sammenheng ved Oslofjord 

heimevernsdistrikt. I år er det med HVungdommer 

fra Vestfold, Rygge og Borg 

ungdomsgrupper. Målet er å gi ungdommene 

en positiv erfaring fra fjellet, og 

lære de så mye som mulig om friluftsliv 

og samarbeide. 


Guten som elskar skog og mark 

Philip Sverre er 19 år, og er i dag ein del av Basekompaniet ved Akershus Festning. 

Han vart inspirert til å gjennomføre fyrstegongstenesta av Heimevernsungdommen. 

Som 16-åring byrja Philip som HVU i HV-02. 

Tre timar kvar måndag med oppsetjing av 

telt, fyring av primus og godt samhald med 

mange forskjellige menneskjer, var noko han 

såg på som ei god oppleving. Philip byrja 

fordi han hadde eit inntrykk av at Forsvaret 

var spanandes, og var interresert i utdanning 

i Forsvaret. Inntrykket han hadde av Forsvaret 

vart ikkje dårlegare etter eit år i HVU. 

– Det var eit veldig kult miljø. Folk virka 

interreserte i utdanning i Forsvaret, og med 

hadde veldig bra befal. Du lærer veldig mykje 

som andre ungdommar går glipp av, som å 

setje opp telt og fyre opp primus. Det var og 

utruleg gøy å prøve AG-3 for fyrste gong. 

Fekk smaksprøve av befalskurs 

Den kulaste opplevinga Philip hugsar frå tida 

si i HVU, var to dagar på utveksling med befalskurset 

på Sessvollmoen. Der fekk ungdommane 

prøve seg som befalselevar i to dagar. 

Blandt anna fekk dei kjenne på korleis det var 

å bli vekt midt på natta for å springe i skogen. 

Dei fekk og gjere eit forsøk på dei fysiske 

opptakskrava til befalselevane. 

– Det var veldig uvandt, spesielt det å sove 

på leir med eige skap og sånne ting. Fekk 

absolutt eit godt inntrykk av det å vere befalselev. 

Det var spesielt godt på bussen heim 

i ettertid, kjekt å tenkje på kor godt det var å 

gjennomføre noko slikt. 

Rikt på utfordringar 

Tida i HVU var full av utfordringar, men alt var 

veldig overkommeleg ifølgje Philip. Blandt 

opplevingane han hugsar best, er rappellering 

nedover husveggar og kalde vaktpostar 

noko av det som skil seg ut. I tillegg var skytebaneteneste 

veldig verdt å prøve. 

– Sjølv om me kun nytta våpenet på skytebana, 

bar me det med oss når me var ute på 

øvelsar og liknande. Det var greit å bære det 

med seg, spesielt med tanke på fyrstegongstenesta. 

HVU fungerte bra som førebuing. 

Før han byrja vurderte allereie Philip å ta utdanninga 

si i Forsvaret. Erfaringa i Heimevernsungdommen 

endra ikkje dette nevneverdig, 

og han fekk ein god smak på både befalskurs 

og Forsvaret generelt. I dag er han inne til 

fyrstegongsteneste, i Sjøforsvaret. Stillinga 

som administrasjonsassistent på Langkaia 

I GRØNT: Philip Sverre vart inspirert av Heimevernsungdommen 

i Oslo er interresant, og Philip klagar ikkje. 

Likevel hender det at han lengtar attende til 

skog og mark. 

Vurderar Heimevernet vidare 

Philip er endå ikkje sikker på kva han skal ta 

seg til når året i Forsvaret er ferdig. Idéen om 

utdanning innan Forsvaret har ikkje sluppe 

taket, og han vurderar anten befalskurs eller å 

verve seg. 

Skulle han verve seg, seier han Heimevernet 

fristar. Tida i HVU ga han eit veldig anna inntrykk 

av Heimevernet enn det han hadde 

tidlegare. 

– Det var mange myter som svirra om Heimevernet, 

om at det var slapt og lite seriøst. 

Dette fekk eg avkrefta i Heimevernsungdommen. 

Skulle eg verve meg etter fyrstegongstenesta, 

er Heimevernet absolutt eit godt 

alternativ. 

Survival of the fittest 

Journalisten måtte og spyrje om Philip såg på 

seg sjølv som ein god heimevernsungdom. 

Etter litt betenkingstid leverte han eit; «Tja», 

kjapt fulgt av; «det får vere opp til andre å 

avgjere». 

Noko av det Philip meinte var veldig positivt 

med HVU var fokuset på lagarbeid og 

lagkjensle. Darwin sine teoriar om at den sterkaste 

overlever, var ikkje-eksisterande. I HVU 

er eit anna ordtak meir passande; «Ei lenke er 

ikkje sterkare enn sitt svakaste ledd». 

Noko av det som skuffa Philip, var at han 

gjekk glipp av utvekslinga med US National 

Guard i Minnesota. Denne turen hadde han 

eit godt inntrykk av, og meinte det absolutt 

var god motivasjon for å vere med i HVU. 

Sunne interessar 

Philip kjem frå Bærum, men har ikkje gjort seg 

fortent til «sosse-stempelet» Bærum ofte fører 

med seg. Philip trives godt i skog og mark, og 

likar seg best når han kan vere i fysisk aktivitet. 

I tillegg likar han å drive med fallskjermhopping, 

men det blir det lite av om dagen. 

– Det var veldig positivt med noko fysisk 

aktivitet i Heimevernsungdommen. Det var 

ikkje blodslit, men mest moro. 

Fysisk aktivitet kan verke skremmande for 

mange ungdommar i dag, då dataskjermen 

markerar seg som ein langt meir avslappa 

kamerat på fritida. Ifølgje Philip bør ikkje 

ungdommen verte skremd av litt aktivitet. For 

Philip var tida i HVU utelukkande positiv, og 

han vil anbefale alle å prøve. 

Tida i HVU strakk seg frå tidleg 2006 til 

sommaren 2007. Då vart eit større fokus på 

skule nødvendig, og Philip måtte gi seg med 

aktivitetane i skog og mark. Dette er noko 

han seinare angra på, og han skulle gjerne 

haldt fram. Når han vart bedd om å beskrive 

Heimevernsungdommen med eitt ord, var 

svaret klart. – Gøy! 

Anders Veberg 

Anders Veberg 


REISEBREV! 

Julian Lockert, Sjt. Rainer Hultgren og 

Marthe Brendefur foran en av 

bygningene på Sandhurst. 

En del av ungdommene på kvelden i 

London. 

Gazelle 

International Cadet Exchange 

I år var første gang Norge var med på International Army Cadet Exchange, en 

utveksling for HV-Ungdom under 18 år. Norge sendte ungdommer til Canada, Tyskland 

og England, og jeg var en av de heldige. Sammen med Julian Lockert fra HV-16 

og Sjt. Rainer Hultgren fra HV-14, var jeg i England i to uker. 

Den første uken vi var der ble viet til kulturelle 

opplevelser. Blant annet var vi på RIAT (Royal 

International Air Tattoo) et kjempesvært flyshow. 

Der var det mye spennende å se, både 

på bakken og i luften, 

og det var til tider 

veldig vanskelig å bestemme 

seg for hvor 

man skulle se. Her fikk 

vi også komme inn i et 

Merlin helikopter. 

Dagen etterpå var 

vi på Thorp Park, før 

vi hadde en dag på 

Sandhurst og Firmley 

Park. På Sandhurst 

lærte vi en del om det 

engelske forsvaret, 

og fikk også et veldig 

interessant foredrag av 

en ung engelsk offiser. 

Han viste oss bilder og filmer fra utenlandstjenesten 

sin, og fortalte oss en masse. Under 

vårt besøk på Firmely Park fikk vi muligheten 

til å hilse på kadetter både fra Canada, England 

og Skottland, utveksle erfaringer og bare 

være sosiale. 

Julian på et av museene. 

Under den kulturelle uken hadde vi et opphold 

i Portsmouth, der vi bodde to døgn på 

HMS Bristol. Her besøkte vi blant annet Mary 

Rose og HMS Warrior, Submarines museum 

og Action Stations. Den siste dagen her var vi 

på Army Air Corps Centre, der vi fikk en guidet 

tur på museumet, før vi ble fraktet til en militær 

flybase. Dette var nok for mange et av de 

større høydepunktene 

på turen, vi fikk sitte i 

og lære om både Gazelle 

og Lynx helikoptre, 

og etter lunsj fikk vi 

hver vår tur i et Gazelle 

helikopter. En utrolig kul 

opplevelse! 

Etter dette bar det 

tilbake til London, hvor 

vi de neste dagene var 

på Imperial War museum, 

Tower of London 

og 

mange andre turistattraksjoner. 

Vi fikk også litt 

fritid til å gå rundt selv 

og 

se. De fire Welbeckstudentene 

som hadde vært med oss denne 

uken måtte dessverre forlate oss på lørdagen, 

det var trist å måtte ta farvel. 

Nå var det duket for en militær uke, og den 

skulle finne sted på St. Martins Plain Camp, 

som ligger i Folkestone. Der var vi sammen 

med ca 250 engelske kadetter og en gruppe 

fra Canada. 

Første dagen her brukte vi på å bli kjent med 

våpenet deres, GP (general purpose) rifle l98, 

og drille på skyterutiner. Dette er våpenet 

de engelske kadettetne bruker, men det er 

nesten helt likt hærens sa80 l85 rifle. Største 

forskjellen var at vi måtte lade for hvert 

skudd. Dag to ble tilbrakt på skytebanen og 

på orientering. Skytingen gikk veldig bra 

for Norge, Julian vant beste poengsum og 

jeg vant beste samling. Våpenet var ganske 

tungvindt å bruke, og i løpet av mine to år 

som hv-ungdom har jeg aldri fått så mange 

juletrær i kammeret. Orienteringen gikk også 

veldig greit for vår sin del. 

De følgende dagene ble brukt i felt, og vi 

hadde en god del patrulje og formasjonsundervisning. 

Dette var de morsomste dagene, 

vi fikk mange spennende oppgaver, noen 

individuelle og noen vi gjennomførte lagvis. 

Vi hadde også telt og meldingstjeneste, 

kamuflasje og måloppdagelse. Til lunsj den 

ene dagen fikk vi prøve engelske feltrasjoner, 

som er av typen boil-in-bag. Hinderløypen var 

vi også gjennom, og siste dagen i uniform fikk 

vi prøve litt paintball (vi skjøt på tennisballer, 

ikke hverandre) før vi hadde ulike case-oppgaver. 

Alt i alt en veldig lærerik uke. 

HVU Marthe Brendefur, HV-11 

HVU Marthe Brendefur, HV-11 


UTVAL: Litt forskjellige bilete frå USNG i år. 

Ladar opp til utvekslingstur 

til Minnesota 

Kvart år, i februar, reiser 60 spente ungdommar over Atlanterhavet for å besøke US 

National Guard på Camp Ripley i Minnesota. Dette har vore tradisjon sidan 1974, 

og er eit høgdepunkt nokre få medlem av Heimevernsungdommen kan sjå fram til. 

Turen til Minnesota byr på to veker fullpakka med positive opplevingar. 

I 2010 er det HV01 sin tur til å reise på den 

store turen. 60 ungdommar, 30 befal og nokre 

til reiser den 10. februar ein liten snartur over 

dammen for å knyte nære vennskapsband 

med US National Guard i Minnesota, USA. Det 

har heile tida vore planen at turen skal fungere 

meir som ei sosial oppleving enn militær 

øving. Major Gunn Sanner er POC (Point Of 

Contact) for amerikanarane, og har meir enn 

ein finger med i spelet. Ho har og tru på at 

turen er positiv for ungdommane. 

− Turen er hovudsakeleg for ungdommen, 

og dei reiser som nettopp det, ikkje soldatar. 

Det er viktig å hugse på. Me har tidlegare 

hatt dårlege erfaringar med for stor fokus på 

kamptrening innan HVU, og me har derfor ein 

annan profil no i dag. Ungdommane lærer 

seg blandt anna slutta orden og disiplin, samt 

mykje om friluftsliv. Dei får til dømes prøve 

seg på truger, og å sove ute på prærien i februar. 

Alt i alt blir det ei veldig positiv oppleving 

for dei som er med. 

Major Sanner er oppteken av at turen til USA 

ikkje skal ha eit kombatant fokus. Sikkerheita 

til ungdommen skal stå i fokus. Skyting er 

ein del av opplegget på turen, men «krigsfokuset» 

blir stadig mindre, samstundes som 

fokuset på friluftsliv blir større. 

Ikkje berre militært 

I det heile består turen av langt meir enn kun 

militær trening og disiplin. I løpet av turen 

er og «Buddy Weekend» sentralt i programmet. 

Her bur dei norske representantane hjå 

amerikanske vertsfamiliar ei helg, anten det 

er lokale frivillige eller fjerne slekningar. På 

denne måten får ungdommane og oppleve 

noko meir av kulturen i USA enn det som går 

føre seg inne i leiren. Det er og ein god sjanse 

for ungdommane til å oppleve ein ny kultur 

og eit nytt land, samt ein unik moglegheit for 

nokre til å nøste opp i rotete stamtre. 

Gode norske bidrag 

I det siste har ei norsk oppfinning fått mykje 

merksemd av US National Guard. TIM, eller 

Trening i Maktutøving, er ei elektronisk skytebane, 

der soldatane som blir trent står på vaktpost, 

med skarp ammunisjon i våpenet, og 

«spelar» med ein stor skjerm. Skodespelarar 

er på sikker avstand, og let soldatane gå gjennom 

forskjellige realstiske scenario. Ein har 

blandt anna nytta pulsmålar for å sjå korleis 

soldatane som går gjennom denne treninga 

reagerar, og det er tydeleg at opplevinga 

er realistisk og at pulsen stig kraftig. Denne 

nyvinninga er nytta av Heimevernet fleire 

stader i Noreg, skytebana som blei gitt i gåve 

til US National Guard i år, og er no funksjonell 

på Camp Ripley. 

Nytt inntrykk av USA 

Tore Ellingsen var med til Minnesota i februar 

2009 som presse- og informasjonsoffiser. Han 

seier at turen er veldig nyttig for ungdom, og 

kunne godt tenkje seg å gjenta suksessen eit 

anna år. Han legg og til at det var interresant å 

få eit eige bilete av den amerikanske kulturen, 

i kontrast til det ein vanlegvis får gjennom 

media. 

− Dei får oppleva eit anna land og ein annan 

kultur på nært hald. Amerikanarane er 


veldig åpne og inkluderande og slett ikkje så 

dumme som media liker å framstilla dei. 

På turen jobba Ellingsen mykje med pressa, 

og skreiv blandt anna nyhendebrev heim til 

nervøse foreldre og eit meir nervøst HV-blad. 

Sidan ungdommane er i fokus, var sjølve staben 

så liten som mogleg. Ellingsen fungerte 

derfor og som kokk ved nokre anledningar, og 

førebudde eit flott måltid til amerikanarane i 

anledning «Norsk Aften». Alt i alt kunne han 

ikkje finne noko negativt med turen, sjølv om 

han tenkte seg godt og lenge om. 

− Norske ungdommar har veldig godt av 

denne turen. I tillegg til å oppleve ein annan 

kultur, blir samholdet i troppane veldig tett. 

Vinterøvelsane på den amerikanske prærien 

skremde heller ikkje Ellingsen. Han meinte 

sjølv at forskjellen frå dei norske øvelsane ikkje 

var spesielt stor, bortsett frå at utstyret som 

blir nytta er amerikansk, ikkje norsk. Ungdommane 

som reiser over Atlanterhavet får i 

tillegg til opplevinga av amerikansk kultur ein 

mogleheit til å nytte amerikansk utstyr, noko 

som er ei ny oppleving for dei fleste. 

Sosial tanke bak 

Ideen til utvekslinga vart kokt fram gjennom 

tilfeldig bekjentskap mellom offiserar 

i det norske Heimevernet og US National 

Guard i Minnesota. Det førte til at den første 

utvekslinga byrja i 1974. Kongetanken bak 

utvekslinga var ikkje hovudsakeleg militær, 

men sosial. Målet var ikkje å forbetre dei militære 

evnene til soldatane og ungdommane 

som deltok i utvekslinga, men at dei rett og 

slett skulle kose seg, og bli betre kjend. 

Det er ikkje berre nordmennene som får 

sjansen til å knyte band gjennom dette 

opplegget. Hadde utvekslinga gått berre 

ein veg, kunne det vel ikkje kvalifisert som 

ei utveksling. Omtrent på same tida kjem 

rundt 100 amerikanarar i motsatt retning over 

dammen, og sler seg ned i Værnes i to veker. 

Amerikanske heimevernssoldatar får her ein 

smak på norsk vinter, og får delta i vinterøvelsar 

med det norske Heimevernet. 

Det er ikkje berre militært fokus for soldatane 

som kjem til Noreg heller. I likheit med den 

norske Heimevernsungdmmen som reiser til 

Statane, har amerikanarane «Buddy Weekend» 

i løpet av opphaldet. I tillegg blir det arrangert 

fleire sosiale hendingar, av typen «Amerikansk 

Aften» eller «Vikingkveld» 

God tradisjon 

Utvekslinga mellom Noreg og Minnesota har 

mykje positivt ved seg, og har etter kvart blitt 

ein god tradisjon hjå både den norske og den 

amerikanske avdelinga. Det er i dag ingen 

grunn til at denne tradisjonen skal ta slutt, 

noko som betyr at mange ungdommar framover 

og får med seg denne gode opplevinga. 

For 60 ungdommar frå HV01 er det berre å 

byrje nedteljinga allereie no, samt grave fram 

pass og friske opp i engelske glosar. 

Anders Veberg 

Arkiv 


Du 

Feltidrett 

Skyting 

Fritidstilbud for deg 

mellom 16 og 21 år 

Feltliv 

Samband 

SLO 

Sanitet 

K&K 

FORSVARET 

AKTIVITETER 

Det overordnede mål for Heimevernsungdommen er at ungdom gjennom 

aktiviteter, konkurranser, samlinger og utvekslinger, skal få kunnskap om 

forsvaret i sin alminnelighet og grundig kjennskap til Heimevernets viktigste 

aktiviteter. Gjennom allsidig aktivitet skal den enkelte HV-ungdom tilføres 

gode holdninger til fordel for den enkelte og samfunnet. Samtidig bidrar man 

til økt rekruttering til verneplikt og Forsvarets skoler. 

vi lære 

ordinær 

førstehjelp, slik 

at du er i stand til å 

yte hjelp ved ulykker 

og skader. Opplæringen 

er grundig, og du får anledning 

til å bruke kunnskapene dine i mange 

forskjellige sammenhenger i tjenesten. 

Mye av det du lærer vil være til nytte 

ellers i livet. 

Sanitet 

Samband 

Faget sambandstjeneste 

skal gi 

deg en innføring i 

hvordan man bruker 

sambandsmidler i 

Heimevernet. Du vil 

lære å bruke feltradio 

og felttelefon. Du vil få kjennskap 

til hvordan du uttrykker deg kort og 

konsist på samband, samt hvordan man 

behandler radioutstyr på korrekt måte. 

Sluttet orden (SLO) 

er en meget viktig og 

holdningsskapende 

disiplin i Forsvaret. I 

dette faget vil du lære 

hvordan man marsjerer, 

genere l militær opptreden 

ute og inne, samt få kjennskap til 

uniformsreglementet. 

SLO 

Spredt orden er ett 

samlebegrep for en 

rekke disipliner man 

utfører i felt. Du vil få 

en innføring i disipliner 

som for eksempel 

avstandsbedømmelse, 

måloppdagelse og meldingstjeneste. 

Disse er a le viktige enkeltmannsferdigheter, 

som man drar stor nytte av 

militært så vel som sivilt. 

Feltliv 

K&K 

Mye av aktivitetene foregår utendørs, 

der du vi lære hvordan du kan overleve 

i skog og mark. Du vi lære å utføre 

patruljering, overnatting i telt, gapahuk 

e ler snøhule dessuten å leve med 

naturen som ressurs. 

Kart og kompass 

(K&K) er en viktig 

soldatferdighet, som 

man også kan ha mye 

nytte av utenom 

tjenesten. Du vi lære 

flere måter å orientere 

deg på, hvordan 

man velger riktig rute frem til målet og 

hvordan på best måte finner frem, selv i 

mørke. Du vi lære mye om selve kartet 

og hvordan du bruker det både med og 

uten ett kompass som hjelpemiddel. 

Du vil få opplæring i 

våpenbruk og skyting. 

Etter en grundig 

innføring i våpenets 

sammensetning, 

får du instruksjon i 

våpenbruk. Baneskyting, 

skiskyting og 

feltskyting er de vanligste ferdighetene 

som blir benyttet i HVU. 

I 1995 ble AG-3, våpenet hele Forsvaret i 

dag bruker, tatt i bruk i HVU-tjenesten. 

Ungdommenes våpen er en modifisert 

utgave, og kan således ikke skyte annet 

enn enkeltskudd. 

Skyting 

Feltidrett 

I HVU vil du oppleve andre 

idrettsgrener enn 

du er kjent med fra før. 

Foruten de forskjellige 

skyteaktiviteter 

vil du finne en mengde 

spennende utfordringer innen de ulike 

idrettsøvelser som finnes i Heimevernet. 

Hinderbane og feltløp er bare noen 

av tilbudene. 

Teori i praksis 

Øvelsene varer vanligvis fra fredag 

kveld til søndag kveld. På øvelsene får 

vi prøvd det vi har lært i teori, og vi får 

noen opplevelser som kan være artig å 

ha med seg. 

Øvelsene knytter oss også sterkt sammen, 

ved å være avhengig av andre for 

å overleve, lærer man å sette pris på 

forskje ler. Vi lærer både å mestre vanskelige 

forhold, og en smule empati, ved 

at vi må passe godt på hverandre. 

Rundt 700 ungdommer er i dag innvolvert 

i Heimevernsungdommen. Hver uke 

møtes ungdommer interessert i friluftsliv 

til forskjellige aktiviteter i skog og 

mark. 

HVU driver aktivitet av både sportslig 

og friluftsmessig art. Militære disipliner 

er med i den grad de er nødvendige for 

å kunne delta i militær feltsport, kunne 

korrekt militær opptreden og for å 

kunne drive friluftsmessige aktiveter 

med militært utstyr. Heimevernsungdommen 

blir ikke trent for strid og er 

ikke en del av mobiliseringsforsvaret. 

Aktiviteter som blir vektlagt er blant annet 

kart og kompass, sanitet, samband, 

etablering av forskje lige typer leirer/ 

baser, overleve på og i naturen, sosial 

og personlig mestring og ikke minst 

kameratskap. 

Norske jenter og gutter kan søke om å 

bli medlem i HV-ungdommen fra de er 15 

1/2 år. Opptak som HV-ungdom kan imidlertid 

først skje ved fylte 16 år. Når en 

blir opptatt betegnes de som er yngre 

enn 18 år aspiranter, mens de som er 18 

år og eldre betegnes som HV-ungdom. 

Utdanningsprogrammet for aspirantene 

er lite forskj lig fra HV-ungdommens. 

Aspirantene får opplæring på AG-3 på 

lik linje med HV-ungdom. HV-ungdom 

oppbevarer ikke våpen eller ammunisjon 

hjemme. Våpen blir kun utlevert 

ved skytetrening e ler ved aktiviteter 

som krever våpen, eksempelvis feltløp, 

infanteriløp og liknende. Hvor ofte HVungdommene 

møtes er forskje lig fra 

gruppe til gruppe, men ungdomsgruppene 

møtes i snitt ca en gang i uka. 

HV-ungdommen deltar på samlinger, 

konkurranser og forskje lige øvelser. 

Det gjeveste tilbudet er nok den årlige 

USA-turen, hvor 80 HV-Ungdommer 

fra hele landet får et to-ukers opphold 

i Minnesota - USA. Dette er en årlig 

utveksling me lom US National Guard og 


Heimevernsungdommens landskonkurranse 

(HVULK) arrangeres hvert år på 

Heimevernets utdanninssenter Værnes. 

For mer informasjon besøk: 

www.mil.no/hv 

HEIMEVERNSUNGDOMMEN 

Fritidstilbud for deg 

mellom 16 og 21 år 

Felt idrett Skyting 

Feltliv 

SLO 

K&K 

Samband 

Sanitet 

www.hvu.no 

Ei utstrekt hand til ungdommen 

For å auke rekrutteringa til Heimevernsungdommen går no presse- og informasjonsoffiserane 

i Heimevernet nye vegar for å friste ungdommen. Blandt dei engasjerte 

i denne saken er PIO Tore Ellingsen, frå HV-08. 

FORSVARET 

Anders Vevang 


√ HEIMEVERNSUNGDOMMEN 

Furore film i full gang med filming inne i ei snøhole 

Sosiale medium dominerar det meste av 

meiningsutvekslinga i dag. Facebook og 

Twitter har slått seg opp som enkle metodar 

for alle til å spre sine bodskap. Dette har og 

Heimevernet håp om å nytte seg av framover. 

– Forsvaret har ein tendens til å vere livredde 

for alt som er nytt, spesielt på verdsveven. 

I det siste har me oppretta ei ny arbeidsgruppe 

for Twitter, men me ventar framleis på 

godkjenning frå høgare før me kan fyre laus 

på nettet. 

Prosjektet kan til dømes ta form gjennom 

korte videosnuttar ute på nettet, komponert 

av ungdommane sjølv. Dette vart gjort i 

påsken 2009, då ungdommane frå Agder og 

Rogaland var på tur oppe ved Geiskeli. Medbrakt 

på turen var kameramann, lydmann og 

produsent for å lage ein skikkeleg film. 

– Formålet var å rekruttere fleire ungdommar 

til HVU. Det fins ingen skikkeleg film 

for Heimevernsungdommen, før no. Slike 

verkemiddel, saman med til dømes bilder og 

andre reportasjar frå turane trur eg kan hjelpe 

mykje på rekrutteringa. 

I tillegg til utnytting av internett blir nye 

plakatar og flyers heile tida produsert. Desse 

blir no sendt rundt til alle distrika i HV-Noreg. 

Eit av måla er og å opprette ei eiga side på 

nettet der ungdommane kan legge ut sine 

eigne videoar og bilete frå turen, og lage eit 

eige sosialt nettsamfunn for Heimevernsungdom, 

på same måte som Youtube i dag. 

Alle ungdommar ute i HV-Noreg er dermed 

oppfordra til å sende inn sine minner frå HVUopplevingar 

til HV-Bladet. Om det er bilete, 

video eller lydopptak, er det meste hjarteleg 

velkommen (litt sensur må påreknas). Send 

inn til HV-Bladet, anten ved gammal, fysisk 

post til: 

HV-Bladet 

Myntgata 1 

0015 Oslo 

Eventuelt kan ein nytta den fantastiske versveven 

og sende ein e-mail til: 

redaksjonen@hvbladet.no 

Heimevernsungdommen, HVU, er en frivillig 

organisasjon for ungdom mellom 16 

og 21 år, hvor formål er å drive organisert 

militær feltsport og utendørsaktiviteter, 

informere om Forsvaret samt motivere 

og rekruttere ungdommer til tjeneste 

i Forsvaret. Selv om dette er en militær 

avdeling underlagt Heimevernet, skal det 

ikke gis stridsrelatert utdanning, og Heimevernsungdommene 

har ikke mulighet 

til å oppbevare våpen hjemme. 

HV-ungdomsarbeidet har et eget utdanningsprogram, 

og HV-ungdommene 

blir opplært i en del militære fagfelt, slik 

som samband, sanitet, våpentjeneste 

og sluttet orden. I tillegg til rent militære 

tema, er det også holdningsskapende informasjon 

om alkohol og narkotika, samt 

informasjon om Forsvaret generelt. 

Aktivitetsprogrammet tillater også andre 

ikke-militære aktiviteter, som for eksempel 

ridning, rappellering, kanopadling, 

fisking og rafting. 

◊ PÅ NETT 

Besøk sidene for HVU mer informasjon 

om heimevernsungdommen 

www.hvu.no 

Kilde: Wikipedia.org 


AVDELIGSSJEFENE Alle avdelingssjefene i HV-08. Fremme fra venstre oberst Rolf Wold, flaggkommandør Ketil Olsen og 

oberstløytnant Stein Axel Borgersen. 

Norges største HV-distrikt 

1 august ble de to heimevernsdistriktene i Agder og Rogaland lagt ned. Agder og 

Rogaland heimevernsdistrikt 08 ble samtidig opprettet. Torsdag 13 august ble 

handlingen offisielt markert ved en seremoni i Vatnelerien. 

Opprettelsen av Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 

08 blir Norges største distrikt 

med 34 områder og over 6000 befal og 

mannskaper. 

HV-08 vil også videreføre de to innsatsstyrkene. 

Den ene, OSPREY. vil være i Rogaland, 

mens den andre, VARG, vil være 

i Agderfylkene. Distriktsstaben vil være i 

Vatneleiren, med en innsatskommandostab 

lokalisert på Kjevik. Ettableringen av det nye 

distriktet ble markert med en oppstilling i 

Vatneleiren. 

Fungerende GIHV flaggkommandør Ketil 

Olsen ledet oppstillingen der alle avdelingsjefene 

fra de to distriktene deltok. Olsen 

beroligede Heimevernets sivile partnere som 

deltok på sermonien. 

-Vår evne til å støtte det sivile samfunn er 

ikke svekket. Selv om to distrikter forsvinner, 

videreføres kampkraften I det nyetablerte 

distriktet. Agderfylkene legges på ingen måte 

militært øde, sier Olsen. 

Flaggkommandøren takket så sjefen for HV- 

07, Stein Axel Borgersen for de ti årene han 

hadde vært distriktssjef. Borgersen vil fortsatt 

jobbe fremover for heimevernet 

-Vi gleder oss til å nyte godt av din kompetanse 

også I tiden som kommer. 

Det nye HV-08 har over 6000 kvinner og 

menn til disposisjon. Fungerende GIHV hadde 

god tro om mannen som skal lede distriktet. 

-Oberst Wold har lang erfaring som regionog 

distriktssjef. Han tar over Norges største 

distrikt i antall mannskaper, og har en stor 

oppgave med å samkjøre det nye distriktet. 

Oberst Wold er den rette offiseren for å få 

dette til. Jeg ønsker deg lykke til i jobben og 

ser frem til et tett og godt samarbeid. 

Felles kultur 

– Dette markerer en ny tid for Heimevernet 

i den verdiskapende kystsonen på sørvestlandet. 

HV-08 blir et distrikt som går over tre 

fylker. Det betyr mye ansvar, det krever mer 

effektivitet og det blir en betydelig oppgave 

å bygge opp en ny felles organisasjonskultur, 

sier Wold. 

Obersten sier avstandene blir en utfordring, 

men at det ikke blir store forandringer for den 

enkelte heimevernssoldat. 

- Vi vil ha mulighet til å flytte avdelinger 

dit der det er behov. Det å kunne rullere 

personell er noe av Heimevernets styrke. Vi vil 

avholde øvelser og oppbevare utstyr lokalt. 

Derfor vil ikke fusjonen slå negativt ut for 

soldatene i de ulike områdene, sier Wold. 




Inspirert på post 

Mads Eriksen (nesten 32 ½) er skaparen av den suksessrike teikneserien «M», som 

no har sitt eige blad. I serien følgjer me Mads og Madammens noko krydra kvardag, 

og inni all surrealismen kjem det og fram ei tidlegare karriere innan Heimevernet. 

I 2005 dukka det opp ein lengre sekvens med 

Heimevernet som tema i teikneserien. Mads 

er her på øvelse, og endar til slutt opp med å 

angripe både forsvarssjefen og kronprinsen, 

samt stjele med seg ei stridsvogn. 

– Inspirasjonen kom når eg var på øvelse på 

Værnes, og skulle passe på nokre US Marines. 

Eg var vakt, og hadde 8 timar i teneste, 8 

timar fri. Denne sekvensen vart teikna mens 

eg sat på vakt, etter at eg høyrde rykter om at 

forsvarssjef og muligens kronprinsen skulle ta 

ein tur innom øvelsen. 

Desse stripene fekk han seinare veldig god 

respons på, kanskje frå ein uventa kanal. Velferdsoffiseren 

ved KNM Harald Haarfagre tok 

kontakt med Mads, og ga han komplement 

for detaljnivået på uniformane i stripa. Denne 

samtalen endte med at Mads tok turen til 

Madla og teikna eit bilete på veggen utanfor 

velferden. Sjølv meinte Mads at detaljnivået 

kom mykje av seg sjølv, sidan han sat i sjølve 

uniformen mens han teikna. 

Lang erfaring 

Det er nok eit innslag av beskjedenheit frå 

teiknarens side å påstå at detaljnivået 

kom berre på grunn av at uniformen 

var så lett tilgjengeleg. 

Mads har ved fleire anledningar 

fått komplement for sin 

detaljerte teiknestil. 

Dette kan komme av at 

han har teikna sidan 

neven var stor nok til 

å halde ein blyant. 

Dette slutta han 

aldri med, og han 

fekk etter kvart 

striper på trykk. 

– Det byrja med 

serien «Gnom» i 2000, 

som blei trykt i bladet 

«Smult». Seinare leverte eg inn 

nokre striper av «M» i anledning Dagbladets 

teikneseriekonkurranse. Det var vel 

i... 2002 Etter dette gjekk det slag i slag. 

Årstalet kunne Wikipedia bekrefte. I dag er 

teikneserien framleis populær, og skuffelsen 


var stor hjå fansen då Mads måtte ta seg ein 

pause eit par år tilbake. 

Deadlinespøkelset 

Både faste og ikkje fullt så faste (lause) lesarar 

av serien kjenner til Mads og hans problem 

med Deadlinespøkelset. Sinte telefonsamtalar 

frå redaktøren er ein gjengangar, både i serien 

og privat. Det var dette presset som etter 

kvart gjorde at Mads måtte komme seg vekk 

frå maset i ein periode. Dette førte etter kvart 

til sterke reaksjonar frå fansen, som reagerte 

med mykje klaging, syting og krangling. Sjølv 

om dette kan vere plagsomt for hovudpersonen, 

hadde Mads full forsåelse for korleis 

fansen reagerte. 

– Som ein rimeleg dedikert «fanboy» sjølv, 

skjønnar eg at det kan vekke rimeleg sterke 

reaksjonar når den sotre 

helten forsvinn. Eg ville 

nok gjort mykje av det 

same sjølv. Stort sett 

prøvde eg å unngå 

alt styret rundt det at 

eg tok ein pause. 

I dag er imidlertid 

Mads 

tilbake 

for fullt, 

og jobbar 

no 

blandt anna med å skaffe seg betre arbeidsrutiner, 

i håp om å forhandle fram ein fredsavtale 

med Deadlinespøkelset på sikt. 

Sjølv om arbeidsvanene kan endre seg, vil 

nok ikkje sjølve stripa endre seg nevneverdig. 

Mads kunne nærmast garantere at det blir 

nok av Star Wars-vitsar og andre popkulturelle 

referansar, noko som har blitt eit kjennemerke 

for serien. Mads kunne ikkje uttale seg mykje 

om korleis serien ville utvikle seg framover. 

– Eg planlegg sjeldan langt fram i tid, og jobbar 

mest på magefølelsen. No om dagen har 

eg starta mjukt med forskjellige heilsider til 

bladet, så får me sjå korleis det går vidare. 

God erfaring med Heimevernet 

Når tida var kommen for at Mads skulle inn i 

fyrstegongstenesta, var Heimevernet eit 

naturleg val, blandt anna grunna faren 

som tidlegare var i HV. Opplevinga 

viste seg å vere positiv for Mads, og 

han bestemte seg for å halde fram. 

Mads i uniform. For anledninga er F1 

bytta ut med Sandtrooper-rustning 

og AG3 erstatta av ein T-21 Light 

Repeating Blaster.

Mads var i HV13 frå 1997 til distriktet blei slått 

saman med HV 12 1. august 2005. Mads fekk 

med seg dei siste bitane av det «gamle» Heimevernet, 

som han beskreiv som litt slappare. 

Han fekk og gå gjennom moderniseringa av 

Heimevernet i to-tre år, før han då vart dimmitert 

i 2005. 

Mads la og til at han godt kunne tenkt seg 

å vere med på fleire øvingar i Heimevernet, 

spesielt i håp om å få prøve Forsvarets nye 

våpen, HK-416. 

Tida i Heimevernet førte til mange humoristiske 

situasjonar for Mads, og førte blandt 

anna til stripesekvensen med den alternative 

heimevernsøvinga. Mads hadde lenge ynskja 

å lage noko om Heimevernet i stripene sine, 

og øvinga på Værnes var ein ypperleg anledning 

til å få noko ned på papir. 

Blandt dei humoristiske aspekta ved Heimevernet 

som ikkje kom på papir, ligg blandt 

anna ein fenrik som etter kvart vart ei lita legende. 

Denne fenriken var ein stor bamse, som 

alltid beholdt sitt gode humør gjennom både 

regn, vind og gjørme på øvingar. Etter å ha 

observert dette gjennom fleire øvingar, måtte 

soldatane spørje om han aldri vart lei av regn 

og gjørme og øvingar. Fenriken svarde då: - 

Når eg er lei, er krigen over. 

Det er med andre ord nok å ta av når det 

gjeld historiar og karakterar frå Heimevernet 

som Mads kan nytte i sin teikneserie. Sjølv om 

Mads i dag er dimmitert, utelukkar han ikkje 

at det kan komme fleire HV-drypp i framtida. 

Anders Veberg 

Striper tilsendt frå Mads sjølv 

FAKTA 

Mads Eriksen: 

Fødd: 15.07.77 

Heimstad: Trondheim 

Yrke: Teikneserieskapar 

Favorittfilm: Programforplikta til å svare 

Star Wars Episode IV: A New Hope 

Favoritt-CD: Tom Waits – Rain Dogs 

Favoritt-teikneserie: Watchmen 


HV-11 sikrer Ormen Lange 

HV-11 Innsatsstyrken Archery og SHV Innsatsstyrke Salamander øver sammen for å 

bli best i kystsonen. 

ORMEN LANGE Major Sæther, oberstløytnant Staurset og major Grindvik fremfor Ormen Lange 

Innsats kommandoen er ikke vonde å be 

når oppdrag skal løses. I uke 24 stilte flere 

hundre soldater fra innsatsstyrken Archery og 

Salamander på Setnesmoen. Oppdraget var 

å trene samvirke fra sjø og land med fokus 

mot Ormen Lange. I følge sjef HV-11 oblt. Ove 

Staurset, skal vi bli de beste i kystsonen. For å 

oppnå dette må det trenes sammen. 

Samarbeid er avgjørende for suksess. 

Mens Geiranger har blitt markert på verdenskartet 

over høye fjell og dype fjorder, er det 

klart at dette er utfordringer HV-11 står ovenfor 

med nesten all infrastruktur i kystlinjen. 

Samarbeidet mellom sjø og landheimevernet 

er viktig slik at land og sjøstyrker lærer å snakker 

samme språk, både på enkeltmann og på 


planstadiet. Dette vil gjøre oppdragsløsning 

mye mer effektivt i fremtiden, da man operer 

både på land og sjøside. Under denne øvelsen 

ble det gjort mange gode erfaringer som 

understreker dette, og som vil bli tatt med 

videre til kommende øvelser. 

Sivilt/militært samarbeid - Ormen 

Lange 

Et deloppdrag under øvelsen vil være å beskytte 

sivil infrastruktur i form av petroleumsindustrien 

på Ormen Lange. Situasjonen det 

øves på er at en fiende prøver å ramme nasjonen 

økonomisk ved å forsøke å ødelegge 

vitale verdier eller anlegg. Slike oppdrag er en 

veldig viktig del av de oppgavene Heimevernet 

har og øver på. 

Politikere på besøk 

Flere ordførere fra Romsdal og Nordmøre var 

invitert til Setnesmoen for å få demonstrert 

litt av kvalitetene som Heimevernet står for. 

Motiverte soldater viste velvillig frem ulike 

senarier og stridsdriller til de fremmøtte. I 

forkant av demonstrasjonen, hadde distriktssjef 

Ove Staurset orientert om kvalitetsreformen 

i Heimevernet. Flere av de fremmøtte 

ble overrasket over at innsatsstyrke holder så 

høyt nivå. Ove Staurset forteller at det bare 

er økonomiske rammer for at innsatsstyrken, 

befal og spesialister som får trene i 2009. 

Kenneth Eilertsen

STEINVASK Stein for stein vaskes for olje. 

Invaderte Stråholmen 

Det minnet om en D-dag i miniatyr da Heimevernet 11. august invaderte 

Stråholmen utenfor Langesund. 

Grovsanering av hele den lille øya med svært 

sårbare naturområder ble gjennomført på to 

dager som en siste kraftsamling før HV-03 ble 

trukket ut fra oljevernoperasjonen. 

Tok opp 30 tonn 

Den maritime troppeforflytningen ble ledet 

av Sjøheimevernet. En konvoi bestående av 

flere SHV-fartøyer og en rekke innleide sivile 

fartøyer transporterte de omlag 130 soldatene 

ut til øya. På Stråholmen ble mannskapene 

satt i land og fordelt på sektorer som skulle 

renskes for oljesøl. 

Aksjonen på Stråholmen kan regnes som vellykket. 

I løpet av to dager ble det tatt opp 30 

tonn olje og oljeforurenset tang på Stråholmen. 

Etter HV-03s innsats var grovsaneringen 

av Stråholmen på det nærmeste ferdig. Det 

var kun noen mindre flekker med oljeforurensing 

igjen. Finsaneringen av strendene vil 

andre ta seg av og vil pågå i lang tid framover. 

i stand til å løse dette oppdraget. Vi trenger 

ressurser til trening for å være operative, sier 

Enberget, som mener at verken frivillige eller 

andre offentlige etater kunne ryddet naturperlen 

på en tilsvarende effektiv måte. 

Stråholmen er mellomlandingsplass for trekkfugler 

som pleier å innta øya i store horder. 

Etter Heimevernets innsats kunne trekkfuglene 

som kommer nordfra i september igjen 

lande trygt på Stråholmen før de flyr videre til 

varmere breddegrader. Under kraftsamlingen 

på øya deltok til sammen 180 mannskaper fra 

Heimevernet, WWF, Stråholmen Vel og andre 

frivillige. 

Positiv bieffekt 

– Heimevernets deltagelse i oljevernoperasjonen 

ved Langesund viser hvordan Heimevernet 

kan benyttes til annet enn væpnet 

innsats, sier Kjell Enberget. Han mener derfor 

at et trent Heimevernet har en positiv bieffekt 

også for sivil samfunnssikkerhet og beredskap, 

men for å oppnå denne bieffekten fullt 

ut er Enberget tydelig på at mer trening må 

til. 

HV-03 

Umulig uten trening 

Distriktssjef i HV-03, oberstløytnant Kjell Enberget, 

mener aksjonen på Stråholmen er et 

godt eksempel på hvordan trente avdelinger 

kan operere. – Uten trening ville vi ikke vært 

INVASJON I landsetting av soldatene på Stråholmen. 


Oljekatastrofen 

I ly av natten beveger den mørke og klinete grøten seg. Den sprer seg sakte, men 

likevel faretruende. Det som også kalles sort gull og er grobunn for rikdom forvandler 

seg til en trussel mot det rike fuglelivet og verdifulle naturområder. 

Kystperlene i området rundt Langesund 

forpestes i det bølgene skyller oljen innover 

land og legger den som et mørkt teppe over 

fjæresteinene. Stanken er intens og illeluktende. 

De vet det ikke ennå, men disse grusomhetene 

vil HV-soldater bli møtt med i dagene 

som følger. Det er natt til 31. juli. Naturens 

krefter gjør at ankeret mister feste i havbunnen. 

”Full City” kommer i drift. Uten motorkraft 

er det andre krefter som rår og tar kontrollen. 

De store bølgene, de sterke strømmene og 

den kraftige vinden i fellesskap setter skipet i 

bevegelse. ”Full City” føres nærmere og nærmere 

land. Tonnevis av metall møter massiv 

stein. I møtet mellom den menneskeskapte 

stålkonstruksjonen og den naturskapte 

steinformasjonen er det naturen som vinner. 

Sammenstøtet slår sprekker i skroget og ut fra 

”Full City” begynner olje å sive ut. Marerittet er 

et faktum. 

Stormen stilner. Natt blir til dag. Solstrålene 

tvinger seg gjennom skydekket som etter 

hvert sprer seg og avdekker en klar blå himmel. 

Det er vanskelig å forestille seg at det 

bare timer tidligere herjet et uvær forbi. Det 

er uvanlig i denne delen av landet. I alle fall 

på denne tiden av året. Godt plantet på et 

undervannskjær tett ved land står ”Full City”. 

Det ser unektelig svært feil ut. Det skal ikke 

stå et skip der. Det skal egentlig bare være 

blått hav og bølger som slår mot svabergene, 

men der står det altså. I lyset avdekkes også 

noe mer. Et mindre vakkert syn. Synet av olje. 

Olje på steder det ikke skal være olje. Synet av 

en miljøkatastrofe. 

Gir mening 

I Stavern Havn hadde en rekke småbåter søkt 

FORNØYD SJEF Orlogskaptein Tore Lasse Moen setter pris på offerviljen og innsatsen 

mannskapene har vist. 

tilflukt mot stormens herjinger. På en utstikker 

av moloen i havna, står fenrik Kjetil Nygaard 

og kler på seg kjøredressen. Han har på kort 

varsel blitt kalt inn for å være skipssjef på SHVfatrøyet 

Tarzan. Det passer han egentlig dårlig, 

men han er likevel ikke negativ. Nygaard 

hadde akkurat kjøpt seg ny fritidsbåt. Den 

skulle han innvie i dag. Han hadde sett frem 

til havneligge i Tønsberg hvor Postgirobygget 

skulle holde konsert. Helgeplanen hans 

ble det ikke noe av. – Trøsten er at jeg likevel 

kommer meg på sjøen, sier Nygaard med et 

smil om munnen. Han er ved godt mot. Som 

skipssjef i Sjøheimevernet liker han selvfølgelig 

å være på sjøen. Det er skjærgården han 

nå skal ut og redde. Det gir mening. 

Ved siden av et skilt som forteller at man her 

kan leke, grille og ha det gøy står fungerende 

distriktssjef i Telemark Sivilforsvarsdistrikt Rune 

Drangset sammen med Frode Vibe og sørger 

for at de mange skuelystne ikke kommer seg 

innenfor Politiets sperrebånd. Innenfor sperringene 

jobbes det iherdig for å rydde opp 

i oljesølet, men det vil ta tid før Krogshavn 

igjen fremstår som et sted det frister å leke, 

grille og ha det gøy. På sjøen rett utenfor 

friområdet arbeider to andre samarbeidspartnere. 

SHV-fatøyene ”Welding” og ”Slåtterøy” 

med en lense i slep etter seg. 

Tålmodighetsprøve 

Om bord på ”Welding” har skipssjef Børge 

Jensen full kontroll. Mannskapet speider etter 

oljeflak og fartøyet manøvreres slik at mest 

mulig av den sorte massen samles i bassenget 

bakerst på lensen. Fartøyene kan ikke 

holde mer en to knop for at den oppsamlede 

oljen skal holde seg innenfor lenseveggene. 

Det går sakte og er en tålmodighetsprøve, 

men det virker. Tusner av liter med olje blir 

fanget opp. Olje som ellers kunne drevet i 

land og gjort ytterligere skade på naturen. 

Sjef for SHV innsatsstyrke Bundle, orlogskaptein 

Tore Lasse Moen, står om bord på ”Sigurd 

H” og skuer ut over havaristen. ”Full City” er et 

mektig syn der den ligger. Moen er fornøyd 

med innsatsen til egne mannskaper og kan 

konstatere at Sjøheimevernet spiller en viktig 


MØTTE PÅ KORT VARSEL Få timer tidligere 

hadde fenrik Kjetil Nygaard helt andre 

planer for helgen. 

rolle i samfunnets beredskap langs kysten. 

– Hyppige øvelser og militær trening har 

gitt mannskapene ferdigheter, kunnskap og 

erfaringer som også er nyttige og relevante 

i en sivil operasjon som vi nå tar del i, kan 

Moen fortelle. 

Det er mange som har ofret av ferie, arbeidstid 

og fritid for å ta del i det som trolig er 

Sjøheimevernets lengste operasjon. 20 døgn. 

Offerviljen og innsatsen mannskapene har 

vist setter Moen som sjef stor pris på. Etter 

at Sjøheimevernet demobiliserte 19. august 

gjenstod det fremdeles oppryddingsarbeid 

langs Telemarkskysten, men det er oppgaver 

det sivile samfunnet må ta seg av. Sjøheimevernet 

har ytt sitt bidrag i den akutte fasen, og 

det å støtte det sivile samfunnet i den akutte 

fasen av en krise som denne er vel nettopp 

noe av det Sjøheimevernet er til for. 

Eirik Lavik 

Eirikik Lav 

ik 

SAMLER KREFTER Fenrik Trond Fredriksen, fenrik Espen Sæter, sersjant Terje Barman og 

menig Tom Ivar Hafskjold slapper av etter en lang dag. I morgen venter nok en dag i 

oljesølet. 

Spadde olje så svetten rant 

HV-03 deltok i oljeoppryddingen ved Langesund 

med omlag 100 mann hver dag fra 

mandag 3. august til onsdag 11. august. For 

å spre belastningen på hver enkelt jobbet 

mannskapene to dager før de ble erstattet av 

nye soldater. Totalt bidro Heimevernet med 

over 2000 dagsverk i perioden. 

På ”Sovesal 1” 

Grasmyrhallen hadde blitt omgjort til en 

gigantisk sovesal. Store deler av banedekket 

var tildekt med mengder av feltsenger. På 

feltsengene lå og satt slitne soldater etter en 

lang og hard arbeidsdag i oljegriset. Fenrik 

Trond Fredriksen, fenrik Espen Sæter, sersjant 

Terje Barman og menig Tom Ivar Hafskjold fra 

Buskerud utrykningsområde i HV-03 var fire 

av dem. De skulle egentlig være på jobb eller 

nytt de siste sommerferiedagene. Slik ble det 

ikke. 

Terje Barman synes det er helt OK å bli innkalt 

til å være med på opprydningsarbeidet. Trond 

Fredriksen legger til at det fine været hjalp på 

og at båtturen ut til arbeidsområdet var bra. 

– Det hele virket godt organisert, så vi kom 

fort i arbeid, sier Fredriksen, som mener dette 

var medvirkende til at det ikke ble noen sure 

miner og at det da er mer ålreit å være med. 

Espen Sæter kan bekrefte at alle har vært fornøyde 

og vektlegger også at det gode været 

har vært positivt. 

Møkkajobb 

I sommervær hadde karene fra Buskerud 

spadd olje, fjernet tilgriset tang og tare og 

lagt på bark som trekker til seg oljesølet, men 

det fine været hadde også sine ulemper. – I 

solsteiken ble det ekstremt varmt i vernedraktene, 

så svetten rant, forteller Fredriksen, og 

sier videre at de hvite draktene ble skikkelig 

møkkete av olje. De var alt annet enn hvite 

når arbeidsdagen var over. Menig Tom Ivar 

Hafskjold satt derfor stor pris på det tydelige 

skillet mellom ren og skitten side. Han synes 

det meste virket proft og var rett og slett 

imponert. 

Barman syntes det er helt greit å bli kalt inn 

til denne typen oppdrag. Selv om det ikke er 

så lett å se så mye resultater fra eget arbeid 

skjønner han likevel at det nytter og at de er 

en del av et større bilde. Det var et stort apparat 

i sving i Langesund. Tom Ivar Hafskjold 

synes det er noe helt annet å se det i virkeligheten 

enn å bare se det på nyhetene og de 

føler alle at de er med på noe meningsfylt. 

Gøy med SHV 

Sersjant Terje Barman kan fortelle at stranden 

de jobbet på var skikkelig grisete av olje. – 

Den nederste delen nærmest sjøkanten var 

vasket ren av havet, men det var mye olje lenger 

opp på stranda, sier Barman. Han trekker 

også frem møtet med Sjøheimevernet. – Det 

var gøy å samarbeide med SHV. Det har vi 

aldri gjort før, fortsetter Barman, som ser frem 

til mer samarbeid med SHV i fremtiden. Den 

første dagen i Langesund går mot slutten. 

Dagen etter venter nok en dag med hardt 

arbeid, så bærer det hjem. Da er det andre 

HV-soldater som tar over. 


Øvelse Gotland 2009 

Oslofjord Heimevernsdistrikt 01 (HV-01) deltok i perioden 7 – 13 september på den 

svenske Rikshemvernchefens årlige innsatsøvelse. 

”The Eagle has landed” 

Med en innsatstropp fra Polar Bear VI 

forsterket med element av hundar, jegarar 

og sanitetspersonell, som til sammen 

utgjorde «Task Force Eagle». I tillegg deltok 

en sammensatt TIM (Trening i Maktutøvelse) 

kommando fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter, 

HV-01 og enkeltindivider fra 

flere Heimevernsdistrikt. HV-01 hadde også 

representanter i øvingsledelsen, inkludert 

en enhet fra militærpolitiet som bidro sterkt 

til et realistisk scenario og spill. Øvelsen ble 

gjennomført av det svenske Heimevernet, 

ledet av Amfibieforband 1 i Stockholm, med 

støtte fra den svenske HV-skolen. Utenfor 

Amfibieforbandet og nordmennene, deltok 

BohusDalgruppen,Upplands- og Vestmanlandsgruppen 

og Maribasen. 

Realistisk scenario 

Øvingsscenarioet tok utgangspunkt i en 

krisesituasjon i Sverige, hvor mesteparten 

av de tilgjengelige hær-styrkene var bundet 

opp i internasjonale oppdrag eller på annen 

måte ikke var tilgjengelige. Trusselen kom 

stort sett fra små, fiendtlige grupper og rettet 

seg spesifikt mot Gotland og Visby. Svenske 

myndigheter hadde sett seg nødt til å be 

sine nordiske naboland om militær støtte, og 

norske politiske vedtak banet vei for denne 

sammensatte enheten av Heimevernets 

innsatsstyrker fra Sverige og Norge. 


Bakgrunnen for at Norge deltok i denne 

øvelsen, var det tette samarbeidet i SCANDIA, 

mellom norske, svenske og danske generalinspektører 

for Heimevernet. Måten denne 

øvelsen ble gjennomført på var et klart tegn 

på et godt samarbeid, og gode muligheter for 

sikring utenfra dersom lignende situasjoner 

skulle dukke opp. 

Flere mål for øvelsen 

Lederene for øvelsen hadde mye de ville oppnå 

med Øvelse Gotland. Noe av det viktigste 

var høy effektivitet under selve utrykningen, 

der blandt annet forstyrken skulle ha ekstra 

høy intensitet. Det var et viktig poeng at 

scenarioene som ble utført var realistiske, og 

med høy treningsverdi. Samtidig lå også fokuset 

på å samkjøre norske og svenske styrker. 

Det var ønskelig at HV-01 skulle fremstå som 

en troverdig partner for sine svenske kolleger. 

Godt mottatt 

Etter gjennomføringen av øvelsen kunne 

de aller fleste si seg enig i at det hele var en 

suksess, både for svensker og nordmenn. 

Både rapporter fra Sverige og egne erfaringer 

innen HV-01 tilsier at alle var fornøyd, 

og at målene for øvelsen ble nådd med god 

marging. 

Også på høyere hold fikk øvelsen oppmerksomhet. 

GIHV for både Norge og Sverige 

var til stede, samt den svenske forsvarsjefen. 

Konklusjonen som ble dratt ut av øvelsen var 

at det norske Heimevernet nå også virker i 

Sverige. Neste steg i samarbeidet blir kanskje 

å invitere svenskene til Norge for å gjennomføre 

øvelser 

Fungerende GIHV, sjef PB VI (major Are 

Farbu) og sjef Task Force Eagle, lt Henning 

Tollefsen er slitne men fornøyde 

Tilstede på øvelsen,Distrikssjef HV-01 

Omskrevet av: Anders Veberg

OMRÅDESJEFEN 

Norsk-Svensk samarbeid 

har ordet 

MAX MALUS 

Heller ikke i 2010 får vi øvet hele krigsorganisasjonen, kun prioriterte deler skal 

trene. Dette er bare en av flere utfordringer HV står overfor i kommende år. 

Heimevernssoldaten 

En vesentlig del av general Brovolds kvalitetsreform 

bestod i etablering av innsatsstyrker. 

At dette var en god ide – hurtige reaksjonsstyrker 

kombinert med tradisjonelle HVområder 

til stridsutholdenhet – er hevet over 

enhver tvil. At Brovolds Lysets Krigere skulle 

bli færre var også klokt. 

Vi har med forrige GIHVs reformer et svært 

godt utgangspunkt for HV; styrkene har bedre 

utstyr og motivasjonen er ennå høy for å lykkes 

med det de fleste HV-soldater mener var 

en god ide fra generalens side. 

Men da må penger spart på reformen føres 

tilbake til øving av strukturen slik at vi får den 

effekt som var forutsetning for reformen. 

Dersom områdene ikke får øve jevnlig vil vi se 

en rekke negative konsekvenser: 

– Dårligere trening; soldatene blir mindre 

skikket for oppgavene de skal løse. 

– Dårligere korpsånd hos soldater som ikke 

treffer vante soldatkamerater årlig – den som 

har sett en gjeng 35-årige familiefedre etter 

en vinterøvelse vet hvilken motivasjon jeg 

snakker om. 

– Redusert interesse fra potensielle befalingsmenn 

– hvorfor skal jeg bruke tid på kurs når vi aldri 

får øve 

– Lavere fremmøte på øvinger som følge av 

mind-re kontinuitet og redusert respekt for 

HV. 

– Et ikke fungerende, og til slutt ikke eksisterende 

territorielt forsvar av Norge; HV blir en 

ren papirtig(g)er. 

Kvalitetsreformen skulle gi HV en bonus – så 

langt har det kun blitt malus, – en bonus med 

negativt fortegn. 

Distriktsstabene 

Ved generell kontakt mot distriktsstabene 

synes disse ofte overarbeidede og lite tilgjengelig 

– uten at en umiddelbart får øye på hva 

som faktisk produseres til nytte for OPL/K. 

G-stabene er ofte vakante, bortreiste, i møter, 

på kurs og generelt lite tilgjengelig for den 

krigsorganisasjon de er til for å støtte. Videre 

er det en betydelig turnover – både permanent 

og i form av utenlandstjeneste og 

permisjoner – som gir stabene langt mindre 

kontinui-tet enn tidligere. Kanskje er det 

også et problem at de øverste stillingene i 

et HV-distrikt de senere år også har blitt karrierespringbrett 

Styrkesjefene 

I 2007 ble F-kommandoen fjernet fra organisasjonen 

– og med den F-styrkesjefene. For 

mange områdesjefer har dette – som fryktet 

– resultert i følelsen av å ha en I-styrkesjef 

som prioriterer ”sin” styrke, også hva gjelder 

økonomiske tildelinger. 

Norge trenger innsatsstyrkene og Norge trenger 

F-områdene! Ingen av de to forannevnte 

kan alene utgjøre et HV som dekker dagens 

operative utfordringer. Kun sammen kan I- 

og F-strukturen løse både reaksjonsevne og 

utholdenhet, og det fordrer Styrkesjefer som 

leder med et helhetlig fokus på en samlet I/Fstruktur 

i eget distrikt. 

Krigsdaler 

Hæren i Norge har p.t. nærmere 4,3 milliarder 

i driftsutgifter (utenlandsoperasjoner og offiserer 

med stort kontor og lave brune sko ikke 

innregnet) mens HV har drøyt 1 milliard. 

Et grovt regnestykke sier at hver hærmann 

(ca. 5.000 i tallet) i snitt koster drøyt 850.000 

per hode mens en HV-mann tilsvarende 

koster drøyt 22.000 kroner. 

Om 2009-budsjettet for hær, luftforsvar og 

sjøfor-svar ble redusert med bare 2,26 % ville 

Forsvaret spart en kvart milliard, hvilket er 

tilstrekkelig for å øve hele områdestrukturen 

i HV. Al-ler helst skulle disse pengene vært 

hentet fra mer uskarpe deler av Forsvaret 

– store tilbaketrukne kontorer, hornmusikk 

og lignende institutter av marginal operativ 

betydning. 

Den norske HV-soldaten er stort sett godt 

voksen med godt utstyr, men med sørgelig 

lite trening i å bruke dette. De som er øverst 

ansvarlig for forsvaret av Norge bør ta innover 

seg at uten nødvendig trening vil disse 

soldatene i en skarp situasjon bli utsatt for en 

unødig og uakseptabel risiko. 

Forsvaret har over flere år snakket om å flytte 

ressursene fra baklandet og over i den spisse 

enden. 

Vi har nå et svært godt utgangspunkt med 

dagens HV – la oss benytte denne muligheten 

til å virke for at dette ikke bare blir 

tomme ord og at HV som operativ kapasitet 

gis muligheten til å utnytte sitt potensial. 

Generalene 

Hvilke visjoner har så vår nye GIHV for Heimevernet 

– og hva tenker ny FSJ om hvor det 

norske Forsvaret som helhet skal videre 

Dersom de ønsker å ha en liten profesjonell 

symbol-hær som kan gjennomføre CNNverdige 

utenlandsoperasjoner og kanskje 

forsvare en bydel i Oslo, så er vi på rett vei og 

Diesen får det som han ville. Men om de vil 

ha en territoriell styrke med kritisk masse til 

å sette fotavtrykk i hele Kongeriket, må man 

ta konsekvensen av det også ved tildeling av 

penger. 

Uten årlig øving er behovet for fasttilsatte i HV 

atskillig mindre enn hva vi faktisk sysselsetter 

i dag, og en alternativ oppgave for GIHV uten 

øvinger er å beskjeftige seg med innsparinger 

ved å redusere stillinger i Heimevernets 

heltidsansatte stab.Vi håper det siste ikke 

blir nødvendig, men om man vil ha Brovolds 

Lysets Krigere, så må man faktisk betale 

strømregningen. 

Til sist et par spørsmål til vår nye Generalinspektør: 

Kan du garantere at vi får de 

pengene som Kvalitetsreformen forutsatte i 

tiden frem mot 2012 Vil du lykkes der hvor 

herrene så langt har feilet Vil du akseptere 

at 7,5 ‰ – sju komma fem promille – av det 

totale forsvarsbudsjettet skal avgjøre om en 

”relevant operativ kapasitet” (forsvarsministerens 

sitat) som HV skal fungere eller ikke 

Jan-Eirik Lindberg 

Kaptein/sjef HV-16001 

Nord-Hålogaland stabsområde 


HV-16 sin Innsatsstyrke Claymore er på plass i ingeniørenes riber, og det gjøres klar til innsetting av styrkene over sjø. 

Hæren og HV på øvelse 

Oberstløytnant Torger Gillebo er sjef for Brig N sin ingeniørbataljon på Skjold. – Vi har 

begynt å trene sammen med Heimevernet. Når vi skal operere sammen, må vi også 

ha fellesøvelser, sier han. 

Under Øvelse Gangsås som gikk av stabelen 

i Harstad i tidsrommet 6. til 8. oktober, øvde 

Gillebos oversettingskompani, som blant annet 

driver med forflytning over sjø, sammen 

med Heimevernsdistrikt 16 (HV-16). 

Under øvelsen skal HV-16 sin innsatsstyrke 

Claymore beskytte Gangsås tankanlegg i 

Harstad i samvirke med politiet. I denne forbindelse 

skal Gillebo sine styrker sette inn HV 

sine oppklaringsstyrker fra sjøsiden. 

Øker kompleksiteten 

– Vi trente sammen med Heimevernet i begynnelsen 

av september på innsetting og uttrekking 

av deres soldater under et oppdrag. 

Der la vi grunnlaget for det vi har trent på i 

dag (tirsdag 6. oktober, journ. anm.) og det vi 

skal gjøre under Øvelse Gangsås, sier Gillebo. 

Noe som ifølge bataljonssjefen harmonerer 

bra med hvor langt oversettingskompaniet er 

kommet i sin utdannelse. 

– Vi øker kompleksiteten i oppdragene når vi 

trener med nye samarbeidspartnere, i dette 

tilfellet Heimevernet og Sjøheimevernet 

(SHV) som begge er med på øvelsen. Det 

trigger staben min og kompaninivået når det 

gjelder oppdragsplanlegging. Når vi så opplever 

mestring, er vi kommet et skritt videre. 


Optimal utnyttelse 

Når Gillebo med sine sjøkapasiteter, blant 

annet riber (åpne gummibåter, journ. anm) til 

å frakte personell i, og dykkere, får synliggjort 

disse for HV, kan man utnytte dem til et felles 

beste. 

– Vi kan få en optimal utnyttelse av fellesressursene 

våre og også amfibiesenteret vårt i 

Hellarbogen, kommenterer bataljonssjefen. 

Rett bak amfibiesenteret står Stian Fagertun 

fra Bardu og pusser våpenet sitt. Han er ikke 

blant de som ingeniørene skal frakte med båt 

fra Gratangen og til øvingsområdet i Harstad, 

men han og laget hans er der for å bli kjent i 

området. 

– Vi er ofte på nye plasser i Troms og nordre 

Nordland på øvelser. Grunnen til at vi ikke skal 

settes inn i operasjonsområdet med ingeniørenes 

båter er at vi har en del nye folk i laget 

vårt. Vi skal trene på enkeltmannsferdigheter 

før vi drar inn til Harstad og øvelsen. Hva vi 

skal gjøre der Det får vi vite når vi har behov 

for å vite det, smiler Fagertun. 

√ FAKTA: 

Øvelse Gangsås gikk i perioden 6. til 8. 

oktober 2009. 

Øvelsen er initiert av Fylkesmannen og 

ledes av politimester Elisabeth Kaas i 

Midtre Hålogaland politidistrikt 

De militære styrkene er kalt inn til støtte 

for politiet. Sjef HV-16 leder de militære 

styrkene, men rapporterer til politimesteren 

Heimevernet kan bedrive følgende 

typer bistand til politiet: Administrativ 

bistand, operativ bistand og håndhevelsesbistand. 

Disse er regulert i forskriften 

Instruks om Forsvarets bistand til politiet. 

På denne øvelsen ble håndhevelsesbistand 

tatt i bruk. 

Deltakere på bakken og sjøen: 

HV-16: Cirka 250 

SHV: Cirka 50 

Politiet: Cirka 25 (i tillegg til politimesterens 

stab) 

Ingeniørbataljonen: Cirka 10 

Bombeeksperter fra Fellesoperativt 

hovedkvarter: Cirka 10 

Objekteier Gangsås tankanlegg 

Rolf K. Ytterstad, PIO HV-region 4 

Major Hansen

MØTTE LANDSRÅDET Generalmajor Kristin Lund møtte Landsrådet for første gang under møtet i Oslo i oktober. I bakgrunnen 

(fra venstre) Landsrådets Christian Grahl-Madsen (HV-09), leder Jan Tore Berg-Knutsen og stabssjef i Heimevernsstaben, 

flaggkommandør Ketil Olsen. 

GIHV møtte landsrådet 

20. oktober var landsrådet samlet til møte og mange av representantene fikk sitt 

første møte med generalmajor Kristin Lund – Heimevernets nye generalinspektør. 

Mange hadde sett frem til at departementsråd 

i Forsvarsdepartementet, Erik 

Lund-Isaksen skulle komme å redegjøre for 

Forsvarsbudsjettet 2010. Dessverre sammenfalt 

Landsrådsmøte med offentliggjøringen av 

landets nye regjering, og Lund-Isaksen måtte 

melde avbud. 

Landsrådets leder, Jan Tore Berg-Knutsen, ga i 

departementsrådens fravær en gjennomgang 

av tallene før GIHVs ankomst. 

- Det er en reell nedgang i budsjettet for Heimevernet 

i 2010. Regjeringen har også lagt 

kraftige føringer på antall treningsdøgn. Det 

foreslås at mannskaper skal trene fire dager, 

mens befal skal trene seks dager, fortalte 

Berg-Knutsen. 

Landsrådslederen sa også at hvordan man 

bruker midlene man tross alt er tildelt blir 

viktig. 

- Vi i Landsrådet må gi GIHV en anbefaling på 

hvordan midlene skal brukes på best mulig 

måte, og arbeidet med den anbefalingen 

begynner på dette møtet, fortsatte han. 

- Gleder meg til samarbeid 

- Jeg må innrømme at budsjettet var en 

skuffelse. Jeg vet at dere har lagt ned et stort 

arbeid og stiller meg spørsmålet – Hva gikk 

galt Har vi jobbet med dere på feil måte Det 

er klart at dette budsjettet får konsekvenser. 

Målet om et landsdekkende kvalitetsreformert 

HV på 45000 i 2012 synes ikke gjennomførbart 

med det treningsnivået det nå legges 

opp til i 2010, sa Lund. 

Men selv om Lund var skuffet over budsjettet 

ville hun ikke svartmale situasjonen. Hun vil 

forholde seg til de tildelte midlene å gjøre 

best mulig ut av det. I tillegg har hun hatt 

positive samtaler med den ny Forsvarssjefen 

som virker å være positivt innstilt ovenfor 


- Det er lys i tunellen. Forsvarssjef Harald 

Sunde er positiv til Heimevernet. Hos ham er 

døren åpen og jeg kan lufte mine bekymringer. 

Det er imidlertid viktig at vi allerede nå 

begynner å tenke på tiden etter 2012. Frem 

til 2012 er det ikke så mye vi får gjort i forhold 

til å påvirke, da vi allerede har en plan, fortalte 

GIHV. 

- Jeg er positiv og forsvarssjefen har sagt at 

vi skal ha en dreining mot det operative. Jeg 

skal samle min ledergruppe i neste uke, og 

sammen skal vi finne ut hvordan vi kan gjøre 

ting smartere. Hvordan vi kan få trent mer, 

fortsatte hun. 

Generalinspektøren var også opptatt av et 

godt samarbeid med Landsrådet. 

- Jeg gleder meg til samarbeidet, og jeg 

tror vi sammen skal få til en god løsning så 

Heimevernet forblir relevant med relevante 

styrker, og et relevant antall mannskaper. Det 

er heller ikke min visjon å gå ned i antall. Det 

gavner ikke Forsvaret, avsluttet Lund. 




Stressmesteren 

Til daglig arbeider han i akutteamet midt i Oslo sentrum, 

på fritiden er Terje Sæther en del av stressmestringsteamet 

til Heimevernet. 

BRENNER FOR YRKET: Til daglig jobber 

Terje Sæther i akutteamet på legevakten 

i Oslo. –Erfaringene jeg tar med 

herfra kommer HV til gode, hevder han. 


Kapteinen fra HV-02 har vært med i HV 

siden 1983. Siden 2005 har vært en del av 

firemannsteamet SMTHV, eller stressmestringsteam 

HV. Med bred erfaring fra psykiatrien, 

psykologien og sykepleien går han sammen 

med teamet til kamp mot psykiske utfordringer 

HV-soldater i operativ tjeneste kan 

stå overfor. 

–I krise og katastrofetilfeller, der soldatene 

opplever sterke, psykiske påkjenninger, er 

det viktig at de får hjelp der og da. Stressmestringsteamet 

skal være en akuttenhet 

som kan bistå med en gang, forklarer han. 

–Det viktigste er likevel det forebyggende 

arbeidet, poengterer Sæther og sikter til de 

mange kursene og undervisningstilbudene 

stressmestringsteamet kan tilby. 

Fleksibelt 

Stressmestringsteamet er primært en ressurs 

for HV. Det betyr at alle HV-distriktene har 

muligheten til å be om undervisning. 

–Siden 2006 har vi jobbet med å få systemet 

satt på plass slik vi ønsker å ha det. Nå er vi 

klare til å utøve vår funksjon, sier Sæther, som 

understreker at tjenesten hele tiden er under 

utvikling. 

–Opplegget vårt kan tilpasses etter distriktets 

behov, der er vi fleksible, sier han. 

I følge Sæther er kursene og undervisningen 

langt ifra så kjedelige som de høres ut. 

–Tilbakemeldingene fra de som har deltatt 

har vært overraskende gode. Mange setter 

pris på toveiskommunikasjonen under 

møtene, forteller Sæther og forklarer at diskusjoner 

ofte er en del av undervisningen. 

–HV-soldater har erfaring både fra det sivile 

og militære. Noen har også vært ute på internasjonale 

operasjoner. Under møtene foregår 

det ofte erfaringsutveklinger hvor alle bidrar 

med bakgrunn i sin erfaring. På den måten får 

alle ta del i kompetanseøkningen, sier han. 

Ønsker flere henvendelser 

Sæther mener stressmestringsteamet har 

mange flere potensielle bruksområder enn 

dagens. Både i form av deltakelse på øvelser, 

og under §13 operasjoner. 

–Det kunne vært spennende å la stressmestringsteamet 

bistå ledelsen i beslutninger, 

håndtere pårørende og jobbe forebyggende 

med soldatene, foreslår Sæther, men understreker 

at de først og fremst vil fokusere på 

sine eksisterende tilbud. 

Til nå har få HV-distrikter benyttet seg av 

tilbudet. Kun HV-02 og Innsatsstyrke Grebe i 

HV-05 har bedt om undervisning fra stressmestringsteamet. 

Det ønsker Sæther å gjøre 

noe med. 

–Oppleggene vi har utviklet er nå kvalitetssikret 

og gode. Nå ønsker vi at HV-distriktene 

rundt om i landet tar kontakt med oss. Vi tror 

mange soldater kan ha godt av økt kompetanse 

om håndtering av stress, mener han. 

–En ting er å lese om det, en annen er å 

håndtere situasjonen akkurat der og da. I et 

slikt tilfelle er det en fordel å vite på forhånd 

hvordan kroppen og hjernen takler stress, 

poengterer Sæther. 

–Da er det godt å vite at Heimevernet har ressurser 

og kompetanse på området. 

√ FAKTA: 

Stressmestringsteam i Heimevernet 

(SMTHV) 

Stressmestringsteamet har som oppgave å: 

- Være en ressursgruppe innen kriser og 

krisereaksjoner. 

- Formidle kunnskap om forebygging 

av psykiske stridsreaksjoner, kriser og 

stressmestring. 

- Formidle kunnskap om kameratstøtte, 

defusing på lags- og troppsnivå. 

- Øke befalets kunnskap om viktigheten 

av gruppesamhold som en ressurs i 

forhold til stressmestring. 

- Utvikle skriftlige rutiner for psykososial 

støtte og oppfølging 

På nett: www.smthv.net 

Eirik Lavik 

Eirik Lavik

BLI PILOT 

Design og foto: Forsvarets mediesenter (FMS - 0585) 

VINN JAGERFLYTUR MED FORSVARET! 

Har du det 

som skal til for 

å bli pilot i Forsvaret 

Ring 800 51 007 

for å delta i Forsvarets 

mission konkurranse. 

Tjenesten er gratis! 

LYKKE TIL! 

Forsvaret trenger piloter 

og navigatører til helikopter, 

flermotor- og jagerfly! 

Har du lyst på en utfordrende, spennende og annerledes jobb 

Luftforsvarets flygeskole: søknadsfrist 1. desember 

Ring Forsvarets responssenter på telefon 03003 

Send SMS med kodeord UIF14 til 1980 

eller les mer på www.forsvaret.no 

Vi trekker også ut flere premier fra Bergans. 

DET ER MYE DU KAN LÆRE DEG I FORSVARET 


Diesens siste ord om verneplikt 

General Sverre Diesen 

avlutta si stilling som 

forsvarssjef 1. oktober, og 

overga stillinga si til 

general Harald Sunde. 

Heilt på tampen nytta 

general Diesen si taletid 

til å peike på fleire aspekt 

ved dagens vernepliktsordning 

som kan betras. 

SISTE ORD: General Sverre Diesen heldt foredrag i Oslo Militære Samfund 

Tysdag 6. oktober holdt general Diesen eit 

foredrag for å supplementere det han la fram 

i sitt siste pressemøte. Hovudfokuset hans låg 

på verneplikta, og kva so i dag kan betegnas 

som «feil» med denne ordninga. General 

Diesen la og til at dette temaet var vanskeleg 

å halde ein rasjonell debatt om, grunna 

ideologi og tradisjon, og at det han la fram 

ikkje var hans eigne meiningar, men fakta han 

hadde plukka opp i si tid som forsvarssjef 

Manglande stridsevne 

Blandt det viktigaste Diesen trakk fram var korleis 

vernepliktsordninga påverka nasjonens 

forsvar i krisetider. Her viste han til Brigade 

Nord, der dei vernepliktige soldatane ikkje 

er ferdig utdanna og klare til å utføre viktige 

oppgåver før etter ni månadar av verneplikta. 

Slik rulleringa er i dag, med to garnisonar i 

Nord, vil det seie at landet har eit kompetent 

forsvar frå desse kunn to gonger tre månader 

av året. Med andre ord, Noreg står utan forsvar 

halvparten av året. 

General Diesen viste og til Telemarksbataljonen, 

som består av verva soldatar. 

Telemarksbataljonen er i beredskap heile 

året, med utlærde soldatar. Her peika han 

og på det økonomiske aspektet, og viste til 

utgiftene til Brigade Nord kontra Telemarksbataljonen. 


Unødig pengebruk 

Tala general Diesen la fram viste at Brigade 

Nord nyttar 1018 millionar i året, og stiller 

likevel kun med stridsdyktige soldatar halve 

året. Telemarksbataljonen nyttar til samanlikning 

750 millionar kroner. 

Under det økonomiske aspektet drog general 

Diesen og fram den teknologiske utviklinga 

som stadig endrar forsvarpolitikken. Med stadige 

framsteg innan teknologisk krigføring og 

våpenteknologi, må meir av pengane nyttas 

til matriell, framfor soldatar. Som Diesen sjølv 

sa det, er det i dag veldig sterkt fokus på antal 

hovud innan Forsvaret, og ikkje kompetanse. 

Etisk riktig 

Fokuset låg ikkje berre på eit mest mogleg 

effektivt forsvar til minst mogleg pengar, 

general Diesen kom og inn på dei etiske 

faktorane som spelar inn. Her samanlikna han 

utdanninga til soldatar i utanlandsteneste 

med soldatane som er meint som nasjonens 

forsvar. Soldatar som skal utføre relativt enkle 

oppdrag i eit av dei tryggaste områda av 

Afghanistan får 18 månaders utdanning før 

dei blir sendt ut. Samstundes får soldatar i 

nasjonal beredskap som kan bli sendt ut i 

vanskelege oppdrag for å verne landet får 

kun seks månader utdanning, det same som 

grensejegarar og HV-soldatar. 

Her såg general Diesen tilbake til 1940, då 

tyskarane invaderte Noreg og vernepliktssystemet 

var det same, med ein mobiliseringshær 

i bakhånd. 

- I krisesituasjonar teke ein det ein har. Er det 

etisk riktig å sende soldatar som ikkje har den 

nødvendige treninga ut i strid som omfattar 

vanskelege og farlege oppdrag 

Enkel konklusjon 

Som ein konklusjon sa general Diesen at 

spørsmålet om verneplikt vil nli avgjort av 

faktorar politikarane ikkje kan styre, som 

teknologisk utvikling og auka kostnader. Det 

er derfor ikkje eit spørsmål om vernepliktsordninga 

blir endra eller ikkje, men når endringa 

kjem, og kor mange år og milliardar som vil 

gå med før den tid. 

Avslutningsvis ville general Diesen nok ein 

gong minne på at dette ikkje er hans meiningar, 

men fakta og uttalelsar han har samla 

og sett i perspektiv. Ein kan og minne om at 

dette heller ikkje representerar HV-Bladet sine 

meiningar. 

Anders Veberg 

Anders Veberg

Berg-Knutsen tok sin tredje kongepokal 

Espen Berg-Knutsen stakk ein tur innom NM i skyting i år, mest for å helse på gamle 

kjende. Sidan han først var innom, tok han like godt med seg NM-gull og skaut til 

resultat som endte i ein kongepokal. 

Berg-Knutsen er ein av dei fyrste idrettsutøvarane 

journalisten har intervjua i si korte 

karriere, og nytta derfor moglegheita til å 

spyrje; «Kva følte du når du vann kongepokalen» 

- Når eg vann sjølve kongepokalen tenkte 

eg mest; «Jojo, det var no hyggeleg». Å vinne 

ein kongepokal kan ikkje samanliknas med til 

dømes eit NM-gull, då ein ikkje får vite at ein 

har fått kongepokalen før rundt ei veke etter 

stemnet. Men jo, det var hyggeleg. 

Ein kort forklaring på korleis vinnaren av 

kongepokalen blir vald kan vere på sin plass. 

Dei beste resultata innan alle skyteøvelsane 

(over 20) i NM blir samanlikna med internasjonale 

resultat. Den skyttaren som gjer det best 

i denne samanlikninga vinn kongepokalen, 

og i år var det Espen Berg-Knutsen. 

Usikker på internasjonal satsing 

Til vanleg jobbar Berg-Knutsen som forskningssjef 

for Forsvarsinstituttet. Han er og 

med i Innsatsstyrka til Heimevernet, på toppen 

av ein familie heime som ynskjer merksemd. 

Han er derfor usikker når spørsmålet 

om framtidig internasjonal satsing kjem opp. 

- Njaa. Det er ikkje godt å seie. Om tida strekk 

til og moglegheita byr seg, tek eg kanskje ein 

tur innom. Det er mykje som skal prioriteras, 

både jobb og familie må få si tid. 

Han har ikkje ei like avslappa innstilling til 

internasjonale stemne som han har til NM. 

Internasjonalt er konkurransen mykje større, 

og han berre ler når journalisten spør om han 

berre skal stikke innom for å ta med seg nokre 

gull i VM og. Likevel er ikkje Berg-Knutsen nokon 

lettvektar internasjonalt. I EM og VM har 

han 29 medaljar sivilt, samt nokre militært. 

Ligg i ryggmargen 

Det er tydeleg at Berg-Knutsen har trent 

mykje på skyting gjennom åra som aktiv. Han 

seier sjølv at den geværtypen han nytta under 

TRAVEL MANN: Espen Berg-Knutsen er far, forskar, skytter og med i innsatsstyrken 

årets NM hadde han ikkje skote med på 13 

månadar. Dette hadde likevel ikkje mykje å sei 

for skyttarprinsen. 

- Det er mykje gammal trening som ligg i 

ryggmargen, og det er i røynda ikkje så alt for 

stor skilnad mellom dei forskjellige geværtypane. 

Ein kan samanlikne det med å springe 

100 meter og 200 meter i friidrett. 

Gammalt rivaleri har hjulpe mykje 

Espen Berg-Knutsen er ikkje det einaste namnet 

som utmerkar seg når kongepokalar og 

NM-medaljar skal delas ut. Vebjørn Berg har 

i dag tittelen som skyttarkonge, og det har 

lenge vore intern konkurranse mellom desse 

to skyttarane. 

- Ein skyttar likar aldri å bli slått, og det jamne 

nivået mellom meg og Vebjørn har derfor 

hjulpe oss begge til å bli betre heile tida. I tillegg 

er me makkerpar i I-styrken til Heimevernet, 

så det blir litt konkurransar der og. 

Berg-Knutsen legg til at rivaleriet har dabba 

av dei siste to åra når det gjeld skyting, då 

Vebjørn Berg har vorte mykje betre enn 

han i denne perioden. Om dette berre er 

beskjedenheit frå skyttarprinsen er vanskeleg 

å vite. Ein ny kongepokal til peishylla heime 

kan vitne om noko anna, og me får nok mest 

sannsynleg høyre meir frå Espen Berg-Knutsen 

når det gjeld skyting i tida framover og. 

Anders Veberg 

ARKIV 


Instruktørkurs nærkamp 

Kurset er et resultat av et samarbeid mellom HVSKS som oppdragsgiver og TRADOK 

som fagmyndighet, og planen er at det skal gjennomføres ett slikt kurs i Heimevernet 

hvert år. 

Det andre instruktørkurset nærkamp nivå 1 

for Heimevernet ble gjennomført i tidsrommet 

23 – 29. august på Dombås (det første 

kurset ble gjennomført i fjor på Værnes). 

Kaptein Trond Sverre Mostue fra Hæren/ 

TRADOK er den utøvende fagmyndigheten 

for Nærkamp i Forsvaret på vegne av Fagsjef 

Manøver som har fagansvaret. 

Et fysisk krevende kurs 

- Det var opprinnelig 22 kursplasser, og 

grunntanken var at vi skulle ha to mann per 

HV-distrikt, åpner Mostue sitt referat fra Heimevernets 

andre nærkampkurs i moderne tid. 

- Av 24 påmeldte, så var det kun 16 elever 

som møtte. Av dem var det fire som strøk 

på de praktiske opptaksprøvene, noe som 

medførte at det var 12 stykker som startet på 

kurset mandags morgen. I tillegg falt det fra 

to mann i løpet av uka – de syntes at kurset 

var for fysisk krevende, og da stod vi altså 

igjen med en rest på ti elever, opplyser han. 

- Det var godt nivå på de som var igjen, både 

i forhold til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 

Noen måtte likevel re-testes både to 

og tre ganger på praktiske ferdigheter, men til 

syvende og sist så bestod 80 % av dem som 

fullførte kurset. 

Hva legger man vekt på under 

opptaksprøvene til kurset 

- Det går på å sjekke at elevene har styrke og 

utholdenhet slik at de klarer å fullføre kurset, 

nettopp fordi det har høy intensitet, understreker 

Mostue. Nærkamp er fysisk belastende 

og setter hele kroppen på prøve. 

- Dette er egentlig ingen ”hokus-pokus”- 

krav – vi bruker kun de kravene som gjelder 

for årlige prøver for befal, konstaterer han. - 

Opptaksprøven er bare inngangsbilletten for 

å sjekke om eleven klarer det - kurset stiger 

i intensitet og progresjon i løpet av uka og 

krever sitt av den enkelte. 

Flere tester underveis i kurset 

- Det er flere prøver underveis i kurset – ikke 

bare opptaksprøvene i forkant, sier han 

videre. - Vi kjører også praktiske og teoretiske 

ferdighetstester. 

Det 

Hvilken rolle spiller 

s erre 

den psykiske biten 

under nærkamp 

- Dette er en faktor som 

ikke alle tenker på, konstaterer Mostue. - Faktoren 

er viktig for hvordan du faktisk klarer å 

handle i en reell situasjon og avhenger av arv 

og miljø. Når jeg sier miljø, så betyr det den 

delen av treningspåvirkningen du jobber i. 

- Det er faktisk mange som har sperrer mot å 

sparke, slå og ta på andre mennesker. Derfor 

trener vi mye på å skape trygghet og mestring, 

slik at eleven føler seg komfortabel med 

å bruke makt mot andre. Vi begynner relativt 

rolig og øker intensitet og progresjon etter 

hvert, legger han til. 

I hvilken grad spiller evnen til å kontrollere 

sin aggressivitet inn 

- Vi fokuserer på noe vi kaller for ”evne og vilje 

til og sloss”. Kurset har mye fokus på ”kontrollert 

aggresjon”, noe som går på at du skal ha 

evne og vilje til å forsvare deg når du må, men 

det skal være med proporsjonal makt. 

- Skal du få kontroll på en situasjon, er man 

helt avhengig av folk som evner å skru av 

”bryteren” slik at de klarer å slutte å bruke 

makt. Går man over streken og misbruker 

makt, så går det under betegnelsen vold, 

noe som ikke er akseptabelt. Denne såkalte 

”bryteren” må du ha slik at du kan skru av 

maktbruken umiddelbart, understreker han. 

Har alle denne evnen til å skru av 

”bryteren” 

- I utgangspunktet har mange et veldig godt 

potensial for å bli 

trent for dette, men 

det er noen personkategorier 

som 

er mindre praktisk 

anlagt og som har 

lav stresstoleranse. Dokumentasjon basert på 

forskning viser at personer i denne kategorien 

feiler oftere og overeskalerer fortere enn de 

som er godt praktisk anlagt og samtidig har 

høy stresstoleranse, konkluderer Mostue. 

- Det er faktisk mange som har 

sperrer mot å sparke, slå og ta på 

andre mennesker 

- Dette er en utfordring og det er slett ikke 

alle som er skikket til å ta raske beslutninger 

og valg, og samtidig klarer å styre aggressiviteten 

sin. Forsvaret har imidlertid et omfattende 

seleksjonssystem i forbindelse med 

opptak til sine skoler og kurs, så det er kun 

unntaksvis at vi opplever at noen er farlige 

eller uskikket. 

Er tidligere erfaring i kampsport en 

positiv ballast å ha med seg i faget 

nærkamp 

- Det er både fordeler og ulemper faktisk, 

svarer Mostue kjapt. - De som har bakgrunn 

fra kampsport har ofte fordeler i forhold til at 

de lett tilegner seg tekniske ferdigheter, net- 


NÆRKAMP: Heimevernsoldater blir opplært til å hanskes med det meste 

topp fordi at de har god motorikk. De er også 

vant til disiplin og har respekt for hverandre, 

og er derav flinke til å balansere intensitet 

på treningene. Ulempen kan være at de har 

drillede bevegelses- og handlingsmønstre 

som hindrer læringen under stress. 

Det vi forholder oss til når vi trener og øver 

i Norge er sikkerhetsbestemmelser, vaktinstrukser, 

nødvergeparagrafen når vi er sivile 

og ROE (Rules Of Engagement) når vi er 

utenlands. 

Er militær nærkamp noe vi har særlig 

tradisjon for i Norge 

- Nærkamp har jo vært drevet i mange tusen 

år, opplyser Mostue. - De som har størst 

tradisjon og omfattende system for det er 

flere land i Østen. Jeg kan nevne eksempelvis 

Kina, Mongolia, Japan og Thailand – nasjoner 

som har lagt grunnlaget for all form for kampsport 

og nærkamp globalt. 

I Det Norske Forsvaret hadde vi egne reglementer 

og dokumentasjon i mer eller mindre 

omfang frem til slutten av nittenfemtitallet. 

Etter det falt det mer og mer bort, men så 

kom det gradvis tilbake igjen på slutten av 

nittitallet/begynnelsen av år totusen. Likevel 

er det først nå i løpet av de 3 - 4 siste årene 

at faget har fått en ordentlig oppsving, presiserer 

han. 

Hva med soldater inne til førstegangstjeneste 

– får de den samme opplæringen 

- Ja, det gjør de, og det at vi nå har fått satt 

dette i system er faktisk nytt av året, avslører 

Moestue. - I dag trener man nærkamp både 

som soldat, man trener på befalskolen, på 

krigsskolen, og på egne instruktørkurs på flere 

ulike nivå. 

GIHV på besøk 

- GIHV var innom å så på treningen vår og 

tilbakemeldingen fra kursleder til ham var 

meget gode, bemerker han fornøyd. - Det går 

ikke bare på at vi lærer elevene ferdigheter, 

men det fokuseres også på kunnskaper og 

holdninger – at vi utvikler hele mennesket. 

Gode erfaringer å ta med til neste år 

- Vi sitter igjen med veldig gode erfaringer etter 

at vi nå har gjennomført dette nærkampkurset 

her på Dombås. Det var veldig bra 

tilrettelagt både med tanke på forlegning, 

forpleining, undervisningslokaler, skytebaner, 

terreng og serviceinnstilling hele veien, så jeg 

har ingen betenkeligheter med å gjenta dette 

til neste år, slår kaptein Trond Mostue fast. 

Nærkamp i Lieslia skytefelt 

I Lieslia skytefelt er nærkamptreningen i full 

gang. Elevene skal testes i sine ferdigheter, 

en pulje er nettopp ferdig og en ny pulje gjør 

seg klar. 

- Dette er veldig bra trening, men det er 

hardt og krever mye av oss som elever, sier 

Glenn som er lagfører i 016-avdeling i HV-08 

i Stavanger. – Jeg vet jo at nærkamp er tungt 

uansett og var forberedt på at det ville bli et 

krevende kurs når jeg søkte, men at det var 

såpass høy intensitet på noen av øktene, var 

jeg ikke klar over. 

- Kunnskapen jeg får her skal jeg videreføre til 

mine soldater når jeg kommer hjem, sier han 

avslutningsvis. 

Kapt Trond Setså PIO – HVSKS 

Kapt Trond Setså PIO – HVSKS 


Landsrådmøte 

FIN UTSIKT: Fra Vardefortet hadde feltprestkorpset god utsikt til Kongsvinger festning. 

Moderniserer prestetjenesten 

Ingen har kurssamlinger som prestene i Heimevernet. Under årets samling på 

Kongsvinger ble utviklingen av prestetjenesten i HV diskutert. 

Hvert år samles kontraktprestene i HV for å 

diskutere aktuelle temaer, pleie det kollegiale 

fellesskapet og bli oppdatert på Heimevernets 

virksomhet. 

–Vi ønsker å videreutvikle prestetjenesten slik 

at den fungerer best mulig. Prestene signerer 

en treårskontrakt hvor de kan tjenestegjøre 

inntil 45 dager i året. De ønsker vi å få mest 

mulig ut av, sier sjefsprest i Heimevernsstaben, 

major Elling Erichsen. 

Det manglet ikke på engasjement under 

samlingen. Fokuset lå denne gang på feltgudstjenesten 

og hvordan den kunne tilpasses et 

moderne HV. Feltprest i HV-08, major Helge 

Smemo mener Forsvaret gjør riktig i å være 

med i utviklingen. 

–Utfordringen for oss feltprester er å kunne 

lage relevante gudstjenester som snakker et 

språk dagens soldater forstår. Da er det viktig 

at også prestene i HV får faglig oppdatering. 

Målet er ikke å finne ut at to pluss to er fire. 

Dette er tunge prosesser som trenger diskusjon, 

forteller han og får støtte av Erichsen. 

–Nå får vi muligheten til å drive kompetansebygging, 

utveksle erfaringer og få nye innspill 

og undervisningsmateriell. Fellesskapet er 

viktig for at prestene skal kunne ta tak i de 

etiske problemstillingene dagens HV-soldater 

står overfor, sier han 

Programmet bød på flere overraskelser under 

samlingen. På Vardefortet ble prestene møtt 

av tidligere artillerist Bjørn Langnes, forøvrig 

korrekt antrukket i norsk uniform fra 1905. 

Deretter fulgte guidet tur med innlagt mat og 

drikke. I spisepausen benyttet prestekorpset 

anledningen til en liten «spørretime» med 

Generalinspektøren for Heimevernet. 

Fungerende GIHV, flaggkommandør Ketil 

Olsen var tydelig på hva han krever av kontraktprestene 

i HV. 

–Prestene skal ikke bare være der på Søndagen. 

I HV må han være noe mer. Heimevernet 

trenger prester som kan bidra, hjelpe og gi 

råd når harde beslutninger skal tas, sier Olsen 

og påpeker at feltprestene har en unik posisjon 

blant soldatene og ledelsen. 

–De har en trygg forankring i sin tro, og ikke 

minst i sin kunnskap, understreker han. 

Eirik Lavik 


AVSTANDSMÅLING: Lottene går gjennom flere militære disipliner, her fra avstandsbedømming. 

Grunnkurs A-lotter 

Lottene gjorde seg bemerket med god stemning, flott innsats og fremragende 

skyting. Og det er slett ikke hverdagskost at fire økters kjennskap til AG-3 medfører 

at alle klarer skyttermerket i bronse, samt at femti prosent oppnår kravet til sølvmerke… 

Grunnkurs A-lotter er et gjennomgående 

grunnkurs for dem som skal inn i OPL/K i 

Heimevernet, men som ikke har førstegangstjeneste 

som bakgrunn. Kursbefalet berømmet 

de 13 kurselevene for god innsats og stå 

på-humør. 

Ett kurs istedenfor to 

- Tidligere kjørte man to kurs, men vi har 

komprimert det ned til ett og dette er første 

gang vi kjører denne utgaven for lottene, 

forklarer kursoffiser, major Stein Ove Kvatningen 

fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter. 

- Grunnkurset pågikk i tidsrommet 11 – 26. 

september og er et kurs der fokuset er på 

grunnleggende enkeltmannsferdigheter - 

blant annet innenfor fagene stridsteknikk, 

skyting, samband, sanitet med mer. Det blir 

en såkalt ”mini-rekruttskole” i løpet av 16 

dager, legger han til. 

Lærevillige lotter 

- Det var god stemning og lottene var meget 

lærevillige, påpeker Kvatningen. - Vi hadde 

veldig god progresjon, og ut i fra hva lottene 

selv sa, så nådde vi målsettingen. Jeg synes i 

det hele tatt at kurset var veldig vellykket og 

det var godt fornøyde elever som reiste hjem. 

- Underveis kjørte vi to øvelser; en tilvenningsøvelse 

i telt, et par tre døgn i Lieslia den 

første uka, samt en øvelse ovenfor tregrensa, 

nærmere bestemt i området Turrhaugen 

siste uka. Her fikk elevene prøvd seg i fagene 

stridsteknikk, basetjeneste og en del slike ting. 

Den siste natta lå elevene i selvbygd gapahuk, 

noe jentene syntes var populært, beretter 

han. 

GIHV kom på besøk 

Fungerende GIHV, flaggkommandør Ketil 

Olsen var innom på besøk hos elevene da de 

var på skytebanen, noe lottene syntes var stas. 

- Jentene var flinke til å skyte, understreker 

Kvatningen. - Alle elevene greide skarpskyttermerket, 

og cirka 50 % greide sølvmerket, 

noe man må si er fremragende skyting 

etter å ha skutt med AG-3 i kun fire økter til 

sammen. 

Lotteforbundet gjør en god jobb 

- Lotteforbundet har aktivt gått ut og 

reklamert for kurset, noe som betyr at den 

rekrutteringsfremmende jobben de gjør i 

Lotteforbundet funker, slår han fast. - Vi hadde 

vel totalt sett yngre elever på dette kurset enn 

vi har hatt noen gang tidligere. 

Hva sa lottene selv 

Kristin Dille Johansen fra Moss og Rygge Lotteforening 

forteller at hun har planlagt å 

gjennomføre dette kurset i cirka tre, fire år, 

men har måttet utsette det av forskjellige 

grunner. - Svangerskap var en av dem, men 

også fordi at noen kurs ble avlyst på grunn av 

for få påmeldte, opplyser hun. 

- Min største utfordring under kurset var at 

jeg aldri tidligere har skutt med AG-3, avslører 

Johansen på spørsmål om skytedelen. - Men 

nå har vi kommet over den kneika. Jeg har 

tidligere skutt med hagle og vært med på 

jakt, men aldri båret våpen, så dette var virkelig 

en erfaring å ta med seg videre. Kanskje 

det etter hvert kan bli et jegerkurs på meg 

også, ler hun. 

Johansen jobber til daglig på en bensinstasjon 

i tillegg til å være instruktør i MGS og 

DHLR. 

- Medlemsmøter foreningsmessig som lotte 

er en gang i måneden, annen hver måned 

og så er det styremøter i tillegg, forteller 

Johansen. 

Får dere mulighet til å trene på det 

dere har lært på dette kurset 

- Ja, så absolutt, smiler hun. - Det kommer 

foredragsholdere fra Forsvaret, både på samband 

og sanitet, og ellers skal vi blant annet 

sette i gang med organisert skyting når vi er 

ferdige her. Vi har med andre ord en grei plan 

ut året og har nok å drive med konstaterer 

Kristin Dille Johansen. 

Lt Johannes Hobæk HVSKS 


Tett samarbeid i Scandia 

Den siste helga i september var ikkje tidlegare midlertidig GIHV Ketil Olsen på kontoret 

sitt. Han var heller ikkje heime. Han var i Helsingfors. 

«Scandia» er eit tett samarbeid mellom norsk, 

svensk og dansk heimevern. Finland har i dag 

ikkje noko heimevern, men ein sivil frivilligheitsorganisasjon. 

Det var derfor interresant 

for finnane å invitere skandinaviske heimevernstoppar 

på besøk. Håpet var å lære litt tips 

og triks, og kanskje på sikt inkludere finnane 

meir i samarbeidet. 

Det er uvisst for flaggkommandør Olsen kor 

lenge samarbeidet «Scandia» har eksistert, 

men han vil tippe rundt 50 år. Samarbeidet 

er ikkje så mykje ein bestemt avtale som 

dukka opp i eit bestemt år, men ein naturleg 

utvikling mellom dei tre skandinaviske landa. 

Dette samarbeidet blir og meir aktuelt i framtida, 

etter kvart som militær opprusting blir 

dyrare og dyrare. Konsekvensen av dette for 

små land som til dømes Noreg, er at det etter 

kvart blir vanskelegare å stille med eit fullt 

militært apparat. Som tidlegare forsvarssjef 

Sverre Diesen og bemerka i sitt siste pressemøte 

i sjefsstolen, blir fleirnasjonalitet eit 

nøkkelord framover. Med andre ord, me kan 

få noko som kan minne om eit «skandinavisk 

forsvar» 

Bilete frå Vennskapsbyutvekslinga i HV-12, eit resultat av samarbeidet mellom dei 

skandinaviske landa. Her møtes norske, svenske og danske soldatar til vennskapeleg 

kappestrid. 

svenskane og danskane har frivillige Heimevern. 

Skilnaden ligg og i bruken av Heimevernet. 

I Noreg fungerar blir HV nytta først og 

fremst som ein militær organisasjon, medan 

danskane kan til dømes nytte soldatane som 

vakthald for ein åstad fram til politiet tek over. 

Finnane vurderar i dag å opprette eit Heimevern 

på lik linje med Noreg, Sverige og 

Danmark, og kan derfor ha stort utbytte av 

dette samarbeidet. Som takk for invitasjonen 

til Helsingfors i år, er finnane invitert til blandt 

anna Noreg på øvelsar og seminar, for å 

kunne utveksle meir til ei eventuell oppbyggin 

av eit finsk Heimevern. 

Framleis tidleg stadium 

Sjølv om orda «skandinavisk forsvar» kan ha 

ein skummel klang for mange, er det viktig 

å hugse på at målet med dette samarbeidet 

ikkje er at nokre land skal gi frå seg sin suverenitet 

og kontroll over militære styrker. All 

kontroll forblir innan det enkelte land, men 

det overhengande målet er å få meir ut av dei 

militære ressursane kvart enkelt land rår over. 

I dag består samarbeidet stort sett i å utveksle 

idear og erfaringar frå Heimevernsøvelsar i 

dei forskjellige Heimeverna. På mange måtar 

er Heimevernet i dei tre landa like, med stort 

sett den same kompetansen. Den største 

skilnaden i dag er at det norske Heimevernet 

framleis har vernepliktslova i ryggen, medan 


- Felles for dei tre nasjonane er at dei beskyttar 

landet med våpen i hand. Målet med dette 

samarbeidet vil alltid vere å finne likskapar 

og auke kompetansen til dei forskjellige 

avdelingane. 

Tidleg for Finland 

Finland, som i dag ikkje har noko Heimevern 

på lik linje med dei tre skandinaviske landa, 

har framleis lite å bidra med. Grunnen til at 

Finland i dag er med i samarbeidet, er at dei 

sjølv tok initiativ og inviterte dei tre skandinaviske 

Heimevernstoppane til Helsingfors 

i Finland, der årets møte fann stad. Her fekk 

skandinavane sjansen til å observere den 

finske frivilligheitorganisasjon, samt sjå kvar 

finnane stod i forhold til eit vidare samarbeid. 

Ulike styrkar 

Blandt det Noreg kan bidra med til dei andre 

skandinaviske landa er kystforsvar sentralt. 

Sjøheimevernet har i dag som mål å vere best 

på forsvar av kysten, og svenskane og danskane 

har vist stor interesse for blandt anna 

TMSK, eller Taktisk-Mobilt Samvirkekonsept, 

som skal bidra med å gjere Noreg best i kystsona. 

I tillegg har Noreg ei svært kompetent 

innsatsstyrke til sin disposisjon. 

Anders Veberg 

Arkiv

Commando Raid 2009 

Det 13. Commando Raid i rekken ble arrangert 28-30. august på Rena Leir i Østerdal 

Garnison. Det var rekordinteresse denne gangen med 34 påmeldte lag. 25 lag stilte 

til start på Rena leir. 

104 deltakere og ca 60 funksjonærer skulle 

forlegges og forpleies gjennom dagene. Med 

fantastisk god støtte fra Hærstaben og Østerdal 

Garnison lot dette seg gjennomføre. 

Totalt med start og mål var det 22 poster. 

Presis kl 02:00 lørdag kjørte tre busser ut av 

leiren med lagene om bord. 

Det var helt mørkt med litt småregn og 8 

grader når det første laget dro av gårde noen 

minutter over kl 03:00. De ble sendt ut med 

2,5 minutters mellomrom, det tok noe over 

en time før siste lag var av gårde. Alle var 

utstyrt med Mills GPS vester slik at de kunne 

følges på datasystemet i øvingsfeltet. 

Harde poster 

Nattetappen skulle vise seg å bli tung for 

mange lag og flere kom sent inn til skytingen 

som startet ved lysets frembrudd ca kl 06:30. 

De tok seg videre gjennom en rekke poster, 

noen med militær karakter og andre hvor de 

skulle utvise teamwork og praktisk sans. 

Sanitetsposten med meget realistisk sminke 

blir nok husket. Posten der lagene ble møtt 

av to journalister som på engelsk stilte 

inngående og krevende spørsmål om hva de 

hadde gjort tidligere i løypa var også en utfordring. 

Videre gjennom flere poster til SIBO 

(strid i bebygd område) hvor lagene møtte 

tre forskjellige scenarioer med tema gisselsituasjoner. 

Etter løst oppdrag trakk de seg ut 

gjennom vinduet til nye utfordringer. 

Pangavslutning 

Mot slutten av konkurransen var det flere 

”høydare”. En av de var transport med M113 

pansret personellkjøretøy gjennom stridsvognløypa 

hvor vognen ble beskutt og satt 

ut av spill. Laget skulle så utgruppere og gjøre 

de riktige handlingene. 

SIKKER TRANSPORT: M113 pansret personellkjøretøy fraktet soldatene gjennom 

stridsvognløyp. 

Neste post fikk alle skyte med det nye enhetsvåpenet 

HK 416 i kaliber 5,56. Et flott våpen 

som for noen var en helt ny opplevelse. Neste 

post var skyting med Hawk pistol cal 50. Et 

imponerende kraftig våpen. 

Hærens Jegerkommando stilte med personell 

på hoppetårnet, slik at lagene som kom så 

langt i konkurransen fikk seg en skikkelig luftseilas. 

Derifra gikk løypa inn til svømmehallen 

med hindersvømming og videre til mål som 

var på plassen foran befalskolen. 

Tretten lag gjennomførte hele løpet. 

Deriblant var laget ”Grey Nuts” som består 

av gamle gutter med en snittalder på 70 

+. Meget imponerende. Det de manglet i 

hurtighet tok de igjen ved sikker orientering 

og gode kunnskaper. Det var ganske mange 

tjueåringer som havnet langt bak dem. 

Lørdagen ble avsluttet med grillaften og de 

fleste gikk forholdsvis tidlig til køys. Søndag 

var det puss og innlevering før premieutdeling. 

√ FAKTA: 

Topp 3: 

De tre første lagene besto av følgende: 

Førsteplass: Lag 26 - 1 PAPA 

Thomas Sæterhaug Pettersen, Stian 

Overskeid, Birger Kristoffersen og Eirik R. 

Wik. 

Andreplass: Lag 4 – Krigsskolen 

Karl Johan Staff, Lars Roar Uggerud, Marius 

Berg og Trond Peder Kvikshaug 

Tredjeplass: Lag 16 – Jerv 

Olve Sæhlie, Gard Olav Sundby Thomassen, 

Martin Haugmo og Terje Salvigsen. 

Bjørn Codling 

Bjørn Codling 


Befalsskolen godt i gang! 

Det første kullet på Heimevernets Befalsskole etter flyttingen til Porsangmoen i 

Finmark ble tatt opp i august. Elevene er nå halvveis i utdanningen og har allerede 

vært med på flere øvelser. Utdanningen er for mange det første skrittet inn i en militær 

karriere. 

Torsdag 9. juli var dagen 45 håpefulle fikk den 

gode nyheten. De hadde bestått kravet til lederutdanning 

i Forsvaret og hadde konkurrert 

seg til elevplass ved Heimevernets Befalsskole. 

Heimevernets Befalsskole flyttet i sommer 

fra Værnes til Porsangmoen. Riktignok har 

skolen hatt utdanning på GP før, men dette er 

første gang hele skolen er forlagt på GP. 

For noen av elevene ble nok dette også første 

turen så langt nord. Den nye plasseringen 

av Befalsskolen ligger godt til rette for å 

bearbeide uslepne diamanter, med gode 

øvingssfasiliteter og flotte naturomgivelser. 

En god start 

Ved skolens oppstart torsdag 6. august møtte 

93 befalselever og fire vernepliktige opp for 

å ta fatt på tjenesten ved Garnison i Porsanger. 

Befalsskolen er nå den største avdelingen 

på GP og med sine 97 vernepliktige er 

forlegningskapasiteten på skolen presset til 

bristepunktet. Fulle av forventninger ble elevene 

fordelt på fire klasser, for 48 av elevene 

er nemlig ikke Heimevernets egne, men 16 

elever fra Forsvarets Kompetansesenter for 

Kommunikasjon, Kontroll og Informasjonssystemer 

(FKKIS). I tillegg får 32 elever fra Luftforsvaret 

også sin grunnutdanning på HVBS. 

Til tross for et rekordstort kull, forsikrer 

skolesjef major Ola Kviteng at alle elevene vil 

bli meget godt ivaretatt. Forventningene fra 

både skolesjef og elever er store, og alle er 

klare til å sette i gang. 

Øvelse Overlevelse 

I uke 37, i midten av september, kom en av 

første store utfordringene elevene får gjennom 

befalsutdanningen. Øvelse Overlevelse 

foregikk i området rundt Porsangmoen, og 

elevene skulle her lære seg å overleve med 

lite annet enn det de kunne finne av naturens 

delikatesser. 

Det eneste elevene fikk med seg på turen var 

feltuniformen de gikk i, en samekniv og et 

ildstål. Å overleve med dette en uke i skogen 

kan være en stor utfordring, men eleven viste 

seg verdige oppgaven. 

Blant utfordringene som møtte elevene var 

etablering av leir og 

bygging av bivuakk 

med veldig begrensede 

hjelpemidler. 

Med andre ord, med 

ingen hjelpemidler. 

Siden de ikke fikk 

ta med seg sovepose 

på øvelsen 

var gode bivuakker 

en nødvendighet 

for overlevelsen. Å 

kunne holde varmen 

og få mulighet til å 

tørke våte klær er i så 

måte en meget viktig 

ferdighet for å kunne 

overleve. Løsningen 

er å bygge gapahuk 

med tykt tak av lyng 

samt en god bålplass 

som reflekterer 

varmen inn der man 

skal sove og tørke 

klær. Elevene gjorde en god jobb og flere av 

bivuakkene var hjemmekoselige. 

Varme er ikke alt du trenger for å overleve, 

mat og drikke er også en nødvendighet. 

Under øvelsen fikk elevene lære blant annet å 

fange og tilberede vilt. En veterinær var med 

på turen for å lære elevene hvordan man avliver 

fugl humant, samt hvordan man unngår å 

få i seg forurenset kjøtt. 

En kyndig kaptein Lars Harald Blomkvist 

demonstrerer hvordan man flår og parterer 

høne. 

-Storparten av fuglene man kan fange ute i 

naturen er tilnærmet lik en høne, derfor er det 

naturlig at vi benytter dens slags fugl under 

øvelsen, forteller hovedinstruktør kaptein Lars 

Harald Blomkvist. Et annet viktig element er å 

behandle viltet på en god måte med tanke på 

de etiske aspektene ved å ta vilt, om dog for 

føde. Elevene fikk også prøve dette, noe som 

for de fleste ikke var hverdagskost. I tillegg til 

fugl, fikk elevene også lære mye om planteliv, 

og fikk en innføring i 

hvilke planter som var 

rike på karbohydrater, 

og hvilke planter som 

kan brukes som medisin. 

Det ble også tid 

til litt fiske, der et av 

lagene briljerte med 

storfangst. 12 harr 

bidro til å fylle sultne 

mager. 

Øvelsen ble avsluttet 

med «Escape», der 

elevene orienterte 

seg i skog og mark 

uten hverken kart 

eller kompass. 

- Fienden oppdaget 

leieren, og elevene 

måtte komme seg 

raskt tilbake til sikkert 

område. Å finne 

himmelretninger uten hjelpemidler kan være 

vanskelig, og elevene fikk erfare at dette er 

ferdigheter som tar tid å lære, sier Kaptein 

Blomkvist som stort sett var fornøyd med 

gjennomføringen av øvelsen. 

- Elevene er ikke ferdig utlært etter dette 

kurset, men har fått en del basiskunnskap i 

overlevelsesteknikker, forteller han. 

Elevene fra Heimevernets Befalsskole 

er kvalifiserte førstehjelpere 

Et av kravene for befalsskolen er at alle befal- 


HVBS på marsj til GP 

selevene får gjennomført sanitetskurs nivå 2. 

Kurset er på 40 timer, og er godkjent av Norsk 

folkehjelpsråd. Målet er at alle elevene skal få 

kompetansen som kvalifiserte førstehjelpere. 

Løytnant Kenneth Fureli er hovedinstruktør 

for kurset, og er svært positiv til lærdommen 

elevene får. 

av denne i det sivile, avslutter instruktør sjt 

Frantzen. 

Et kull ut – et nytt inn 

I skrivende stund er sommeropptaket av UB 

halvveis i sin skoleperiode mens BS-elevene 

forblir på Porsangmoen frem til sommeren. 

Skolen tar også inn nye elever på UB-utdanning 

i januar. For informasjon om denne 

utdanningen kan man ta kontakt med opptaksoffiser 

lt. René Normann Skistad. 

- Sanitetsutdanningen i Forsvaret er standardisert 

og alle befalselevene skal inneha minimum 

nivå 2. Hver soldat er også utrustet med 

en sanitetspakke utviklet og tilpasset kurset. 



Nytteeffekten av kurset er mer enn den rent 

militære. Også i det sivile kan situasjoner 

dukke opp der denne lærdommen kan redde 

liv. Læringen blir derfor utført av dyktige 

instruktører, og hver elev får god oppfølging, 

for å sikre at alle elevene ligger på det nivået 

som kreves i Forsvaret. 

Blant det første som blir lært bort til elevene, 

er den såkalte ABCDE-drillen, som blir brukt 

for å initiere hvilke skader pasienten har, eller 

hva han eller hun er blitt utsatt for. Senere læres 

det blant annet stapping av sår, spjelking 

av ben og bandasjering. 

- Underveis i undervisningen blir det veldig 

klart for elevene hvilken nytte de kan ha 

Befalselevene trener på initialvurdering av pasient. 


Fra venstre sjt Ole Jørgen kaldhusdal og lt. Jørn Brandvoll 

HV-05 på årets trening 

I perioden 23-26. august var befal i HV-05 på årets trening på Dombås. Det var 

fornøyde karer som trakk i uniform og skuddsalvene braket i Lieslia skytefelt da 

skytingen til godkjent HV-soldat ble gjennomført. 

Det summer av aktivitet i en av tømmerhyttene 

i Lieslia skytefelt. Områdesjef Kaptein 

Kristian Frisvold og hans stab er i ferd med å 

avslutte årets trening for befalet. 

En kort oppsummering 

- Det er bra å få samkjørt befalet av og til, 

svarer Frisvold på spørsmålet om hvordan uka 

har vært. – Men det bør jo helst ikke være på 

grunn av pengemangel, sier han og smiler. 

– Vi har alt i alt hatt veldig bra dager med 

gode leksjoner. Vi fikk støtte fra HVSKS på 

utdanningsplanlegging og TØUTer, som var 

meget bra. 

Nyttige leksjoner 

- HV-05 har kjørt TIM-leksjoner (Trening I 

Maktanvendelse) for oss som vi også er 

meget godt fornøyd med, fortsetter Frisvold. 

- TØUTen har også gått bra – vi har hatt stopp 

innimellom og kvalitetssikret opp mot områdesjef 

og lagførerne opp mot troppssjefene. 

- Vi har i det hele tatt fått en helt annen 

forståelse av planleggingsarbeide enn det vi 

har hatt mulighet til å få tidligere, noe som 

er veldig positivt. I tillegg har vi hatt litt utfordring 

med været, ler han. - Men slik er det jo. 

Godt fremmøte 

- Vi har kun hatt to permsøknader i forbindelse 

med årets trening, avslører Frisvold. 

- Disse var av en slik type at de ble avslått og 

ellers så har vi to sykemeldinger. For øvrig 

virker karene godt fornøyde og de sier selv 

at de har hatt godt utbytte av disse dagene 

og da er målet ved treningen nådd, slår en 

fornøyd områdesjef fast. 

Ei knapp uke 

Sersjant og materiellbefal Ole Jørgen Kaldhusdal 

kommer fra Vågå, men bor på Kvam 

i Nord-Gudbrandsdalen. – Uka med befalstrening 

var kanskje litt knapp, men vi har fått 

gjennomgått den nye drillen ved innrykk, 

altså teknisk kontroll av gassmaske, innskyting 

av våpen og skyting til godkjent HV-soldat, 

klar til strid og full pakke, forteller han. - Jo da, 

skytingen gikk da bra til slutt, flirer Kaldhusdal 

på spørsmålet om han bestod skytingen eller 

ikke. 

Det trenes for lite i dagens HV-Norge 

- Det blir dessverre trent alt for lite i Heimevernet, 

påpeker Kaldhusdal bekymret. 

- Mannskapene bør minimum trenes en gang 

per år for å holde nivået ved like. Og karene 

sier jo selv at de føler at de i dag får alt for lite 

trening – at det går alt for lenge mellom hver 

gang de er inne, understreker han. 

Løytnant Jørn Brandvoll kommer fra Vinstra 

er stabstroppssjef. Han gir uforbeholdent sin 

verbale støtte til kollegaen og bekrefter at det 

blir for lite trening. - Folk risikerer å glemme 

det de har lært hvis man ikke får repetert 

ferdighetene oftere enn per i dag, sier han. - 

Resultatet ser vi når mannskapene kommer 

inn - vi må ofte begynne helt på ”scratch” nettopp 

fordi at ting går kjapt i glemmeboken, 

understreker han. 

En stund siden forrige kurs 

Verken Kaldhusdal eller Brandvoll har vært 

på HV-kurs på noen år. – Siste gang jeg var 

på kurs var ett par år før Torpo (HVSKT) ble 

nedlagt, sier Kaldhusdal. – Og det er jo ganske 

lenge siden. 

- Mange av disse kursene er både bra og nyttig, 

påpeker Brandvoll. – Problemet er at det 

tar to uker av fritiden din og det kan skape 

vanskeligheter på mange arbeidsplasser – 

særlig for HV-befal, hvor mange sitter i sentrale 

sivile lederstillinger som det er vanskelig 

å komme fra. 

Blir det noe trening på HV-05 til neste år 

- Ja, det er sagt så, bekrefter Kaldhusdal optimistisk. 

- Og vi får nå bare håpe at vi får midler 

både til full trening og ikke minst støtte til 

nødvendig materiell og utstyr. Vi er nødt til å 

ha både kjøretøy og det vi trenger for å kunne 

fungere slik vi skal. Det nytter ikke å late som 

at man har bil når man ikke har det, presiserer 

han. 

Er dere fornøyd med det materiellet 

dere har i dag 

- Ja, det er meget bra, sier Kaldhusdal og 

nikker. – Det har kommet seg utrolig på 

materiell- og utstyrssiden i Heimevernet. - 

Særlig det siste året har vi fått mye nytt og bra 

materiell, skyter Brandvoll inn. - Vi er vel mer 

operative i dag med dette utstyret enn vi har 

vært noen gang. 

Hva kunne vært bedre 

– Nye håndvåpen er i hvert fall høyt opp og 

langt fram for nivået vårt, ler Brandvoll. – Men 

uansett, så duger den gamle AG-3en fortsatt 

i massevis. 

- Det kanskje behov for å bytte ut en del 

gamle soveposer, påpeker Kaldhusdal. - I 

hvert fall for dem som er mye ute. - Vi fikk en 

byttecontainer med nye poser nå, avslører 

Brandvoll. - Så det var heldigvis noen av oss 

som fikk byttet. Den jeg hadde var skikkelig 

gammel og har nok vært med på det meste, 

humrer han. – Den var med andre ord rimelig 

verneverdig, men nå har jeg endelig fått meg 

en M/94 og den er veldig bra. 

Har det vært en lærerik uke 

Ja, det har vært ei fin uke, men det kunne 

godt ha vært litt mer skyting, sier de to karene 

i kor. - Ikke bare ei økt, men en hel dag på 

banen med ymse tabeller hadde gjort seg, 

slår de to gudbrandsdølene fast. 

Trond Seteså 

Trond Seteså 


Kurs for HK-416 angrepsrifle 

DOMBÅS: Forsvaret har gjort et godt valg med HK-416 angrepsrifle. I HV er kompetansen 

på våpenet i ferd med å sette seg i organisasjonen og nye ting skjer. Et 

videregående kurs i skyteteknikk for rifle og pistol er like om hjørnet… 

Dette er det fjerde instruktørkurset som 

HVSKS gjennomfører på HK-416 angrepsrifle. 

Bakgrunnen for disse kursene er at HV ønsker 

en rask og god innføring i et nytt våpensystem. 

Tanken er ikke å ha et sertifiseringsregime 

på dette våpenet – det skal ikke fungere 

slik at du må gjennomgå et kurs med en 

bestemt kurskode for å få lov til å instruere 

eller bruke rifla. Målet er å få spredd denne 

kompetansen raskt og derved få en kjapp 

og god opplæring med god forvaltning av 

våpensystemet. 

Samme forvaltning som for AG-3 

- Jeg vil i den forbindelse få presisere at HK- 

416 vil bli forvaltet på akkurat samme måte 

som AG-3, forteller major Guttorm Bentdal 

fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter. 

- Det betyr i praksis at avdelingssjefen 

godkjenner de som skal drive opplæring på 

våpensystemet. Derfor er grunntanken med 

disse kursene at kompetansen skal komme på 

plass så fort som mulig. 

Betyr det i praksis at våpenet er så 

avansert at man må ha kurs for å 

bruke det 

- Dette er en todelt sak, skisserer Bentdal og 

forklarer: - Erfaringen fram til nå tilsier at rifla 

er veldig enkel å bruke. Du har ikke samme 

rekylen som på AG-3, du har mye bedre 

siktemidler og rifla er meget godt oppbygd i 

forhold til betjeningsvennlighet. Det å få folk 

til å bli gode til å håndtere våpenet – gode til 

å utføre ildhåndgrep og til å treffe målet, går 

faktisk ganske fort, opplyser han. 

- Men det som er utfordringen og som er 

en klar tilbakemelding fra brukerne, er at i 

forhold til AG-3en, så må du være mer nøye 

med materiellkontroll og vedlikehold - nettopp 

fordi våpensystemet består av mange 

deler. Du har eksempelvis lys på dette 

våpenet og lysenheten i seg selv består av 

mange smådeler. 

- Hvis du i tillegg skal bruke monokkel, som 

har en 20-30 deler i settet, så begynner det 

plutselig å bli det krevende og utfordrende. 

Brukerne må derfor ha både ferdigheter og 

ikke minst holdninger i forhold til god materiellkontroll 

– dette er viktig for at våpensystemet 

skal fungere godt, noe vi har lagt stor 

vekt på under kursene våre. 

- Tilbakemeldingene vi har fått fra brukerne 

er at når man er ferdig med årets trening, 

så er det relativt viktig for folk å gjøre 

ting fort unna å komme seg hjem, og 

der har vi selvsagt en stor utfordring, 

understreker han. 

Kompetansen fester seg 

- Ellers så ser vi at kompetansen en nå 

begynner å feste seg i organisasjonen, 

sier Bentdal videre. - Det er jo 

på en måte naturlig, i og med at det 

per i dag er levert våpen til samtlige 

distrikt i Heimevernet. Alle le 

bestilte våpen er levert lokale 

FLO-lager slik at I-styrkene har 

tilgang. I løpet av september/ 

oktober i år vil I-styrken totalt 

sett i all hovedsak være bevæpnet 

med HK-416, avslører han. 

Hvordan blir framtiden 

- Jeg tror ikke at dette instruktørkurset tørkurset 

blir videreført i så fryktelig mange år 

fremover, hvis det da ikke kommer inn 

spesielle behov fra distriktene. e. Det vi 

driver og jobber med nå er å utvikle 

et videregående kurs innenfor 

faget skyting. Instruktørkurs HK-416 

er et kurs som har fokus på selve rifla 

– det er ikke et skyteinstruktørkurs. Men vi må 

selvsagt skyte for at elevene skal lære rifla å 

kjenne, legger han til. 

- I ettertid vil nok HV-416-biten bli lagt inn 

som en naturlig del i de øvrige kursene våre. 

Videregående kurs i skyteteknikk 

- Fra 2010 vil vi som nevnt sette opp et 

videregående kurs i skyteteknikk, fortsetter 

Bentdal. Kurset vil dekke både rifle og pistol 

og har fokuset på videregående skyteteknikk 

og utdanningsmetodikk innenfor flere våpensystem 

- altså hvordan man skal utdanne for å 

få god og rask effekt innen infanteriskyting. 

- Dette kurset er beregnet for instruktører 

som har et relativt brukbart skyteteknisk nivå 

– det vil si har drevet undervisning innenfor 

faget skyting og derved har et pedagogisk 

grunnlag. Vi driver i disse dager og utarbeider 

program som skal være klart til desember 

2009, opplyser han. 

Mange gode innspill fra kurselevene 

- Når det gjelder selve kurset, så gikk det 

veldig bra. Elevene ga oss mange gode 

innspill på hvordan vi skal drive utdanning 

på våpenet - det var med andre ord mange 

kunnskapsrike elever. 

- Da vi kjørte det første kurset i HK- 

416, så hadde vi naturlig nok bare 

elever som aldri hadde vært borti 

rifla tidligere, i og med at våpensystemet 

var nytt, påpeker 

Bentdal. - Men nå merker vi at 

mange elever er offiserer fra distrikt 

som har drevet utdanning på 

rifla over tid. De har selvsagt 

mer erfaring og gjorde at 

dette kurset ble bedre enn det 

første. Både fordi at vi som instruktører har 

fått mer erfaring og fordi at mange av 

elevene hadde brukt rifla tidligere. 

Hva synes du personlig om 

våpenet 

- Jeg har egentlig vært ganske sikker hele 

veien på at Forsvaret har gjort et godt valg 

av ny angrepsrifle. Denne følelsen har jeg 

fått bekreftet gjennom de kursene og den 

virksomheten vi har drevet. HV-folket er utelukkende 

storfornøyd med dette våpenet, slår 

major Guttorm Bentdal fast. 

Trond Setså 

Trond Setså 


Dette var kullet som gjennomførte utdanningen sin på marsj fra Værnes til Porsagner garnison 

100 år med marsjglede 

Nijmegenmarsjen gikk av stabelen 21 til 24 juli. Blod, svette, tårer, gleder og utfordringer 

ble kokt sammen til en 4 dagers opplevelse de marsjerende HV-soldatene 

sent vil glemme. 

Aldersspennet var bredt når Heimevernet 

stilte med 95 påmeldte soldater. Her 

marsjerte HV-ungdommer fra 16 år til rutinerte 

veteraner langt over 80. 

-Første gang vet du ikke hva du går til. Andre 

gang er det galskap. Tredje gang har du 

mistet forstanden helt, forteller en av de 

marsjerende, Odd Arne Aas. 

-Dette er 13 gangen jeg går marsjen. Du 

ser folk kun 100 meter fra mål som sliter noe 

voldsomt med både gnagsår og trykksmerter. 

Idet de passerer målstreken er alt glemt. Det 

er nesten litt som å føde, spøker stabssjefen 

for den norske Nijmegendelegasjonen, 

kaptein Knut Solberg. 

Tour de Holland 

50 000 påmeldte deltakere tok turen til Nederland, 

for å gå 170 kilometer på 4 dager. Av 

disse deltok ca 5000 soldater fra 34 forskjellige 

nasjoner. Det ble møter på kryss og tvers 

av grader, forsvarsgrener og landegrenser i 


Camp Heumensoord, den militære leiren. 

Årets marsj feiret også et 100 årsjubileum. I 

1909 ble det nemlig for første gang arrangert 

med militære og sivile deltakere. Siden den 

gang har marsjen økt i både popularitet og 

omfang. 

Det livet som skapes i Nijmegen er 

ubeskrivelig, du MÅ reise ned hit for å 

oppleve hvor stort dette virkelig er. De 

bekjentskapskretsene som skapes her forblir 

gjerne livet ut, sier Solberg. Han får støtte av 

den norske delegasjonslederen, Stein Didrik 

Laache 

–Nijmegenmarsjen er 17.mai, jul og påske 

på en gang, sier han og sikter til befolkningsøkningen 

fra rund 160 000 til en million under 

marsjdagene. –Sånt blir det folkefest av. 

Ville vekk fra kjas og mas 

Korporal Morten Tuft og menig Sigmund 

Smidt fra henholdsvis HV-02 og HV-01 har 

fullført marsjen flere ganger. De har ingen 

vanskeligheter med å forklare hva som tiltrekker 

dem ned til Nijmegen. 

–Utelukkende det sosiale. Fikk ikke sove den 

siste kvelden fordi jeg gleda meg så mye. Du 

skjønner hva jeg mener hvis du tar deg turen, 

oppfordrer Smidt. Tuft legger til at marsjen 

fungerer som god trening, fysisk og mentalt. 

–Dette er en fin måte å slippe hverdagens 

kjas og mas. Her har du kun et mål å gå etter, 

sier han og smiler. –Du skal jo bare gå i fire 

dager. 

Viljestyrke 

Første mann fra HV inn i mål på fjerde 

marsjdag var HV-ungdommen Kenneth 

Sandberg. Etter 17 mil føler han påkjenningen 

på kroppen .

FOLKEFEST: Fredrik Skjolte og Anders Gustavsen tar gladelig turen ned til neste år. 

–Fra hodet og opp er det himmelen akkurat 

nå. Resten av kroppen har det ikke så bra, 

ler han. Nijmegenmarsjen er tøff. Sandberg 

mener nøkkelen ligger i forberedelsene. 

–Er du forberedt på hvor vondt det gjør, ligger 

du godt an. Hvis du kommer ned og tror det 

er lett, klarer du det ikke. Under marsjen teller 

det fysisk 20%, mens de resterende 80% ligger 

i hodet, slår han fast. Til tross for advarslene 

oppfordrer Sandberg flere til å gå marsjen. 

–Følelsen når du mottar medaljen etter 

fullført marsj er ubeskrivelig, det er som om 

du har vunnet en seier over deg selv, sier han. 

Ønsket av forsvarsgrenene 

Heimevernet stiller med midlene til det 

norske støtteapparatet under marsjen. Det 

innebærer alt fra sanitetsmateriell, personell, 

støtte norske soldater med hjelp på rasteplassene, 

til å sørge for det administrative. Stein 

Laache forteller at HV-staben så nytten av 

marsjen, både i forhold til lederutdanning og 

markedsføring. 

–Det finnes flere marsjer rundt om i verden. 

Men ingen har den verdien og anerkjennelsen 

som Nijmegenmarsjen, forteller 

delegasjonslederen. 

Eirik Lavik 

Eirik Lavik 

LYKKE TIL: Sjef for henholdsvis det danske og det svenske heimevernet, generalmajor 

Jan S.Nordgaard og brigadegeneral Roland Ekenberg savnet Bernt Iver Brovolds tilstedeværelse. 

–Vi ønsker han likevel lykke til i sin nye stilling, hilser de. 

FØRSTE HV-MANN: Heimevernsungdom 

Kenneth Sandnes har nettopp fullført 

marsjen for andre år på rad. 


Innsatsstyrke Osprey er i full gang med opptak 

Tidenes største oppdressingsøvelse 

22-24 september gjennomførte Agder og Rogaland heimevernsdistrikt sin største 

oppdressingsøvelsen noen sinne. 

Det var full aktivitet både i Vatneleiren og 

på Kjevik. Innsatsstyrke Varg i Agderfylkene 

gjennomførte oppressing for de nytilførte 

som skulle inn i forskjellige HV-områdene i 

Agder. På en tre dagers periode hadde de ca 

50 mann inne hver dag som fikk våpen og 

utstyr. Varg sjef, major Trygve Strøm var veldig 

fornøyd med de nye soldatene. 

-Vi har fått inn mye bra nytt mannskap, som 

har gode militære basiskunnskaper. Vi har fått 

god støtte fra Vernepliktsverket, og stemningen 

har generelt vært veldig god, men det er 

jo alltid noen som er litt undrene til hvorfor 

de er kommet til Heimevernet. Spesielt når 

fenriken på Skjold under dimmisjonsoppstillingen 

har fortalt at nå er de helt ferdig med 

Forsvaret. Så fem til åtte år senere får de 

innkalling til HV. Her har vi en informasjonsutfordring. 

Innsatsstyrke opptak 

Vatneleiren ble det testet ut ny modell for 

oppdressing. Soldatene ble oppdresset og 

gitt en repetisjon av grunnleggende soldatferdigheter. 

De hadde også mulighet til å bli 

med på opptak med innsatsstyrke Osprey 

som hadde opptak parallelt med øvelsen. 

Mannskapet i Rogaland ble delt opp i seks 

tropper med puljeførere fra Osprey, og det 

ble etablert en teltleir for de som ikke hadde 

mulighet for å reise hjem på natten. I løpet 

av de tre dagene gikk mannskapet gjennom 


Full fokus på stridsteknikk 

en forvandling fra sivilister til HV-soldater. De 

fikk innføring i heimevernets lover og regler, 

sikkerhetstjenesten i HV, informasjon om 

innstatsstyrken, de gikk gjennom stridsteknikk 

med hovedfokus på enkeltmannsferdigheter 

og på geværlaget, kart og kompass, sanitet 

og ”Respekt Ansvar Mot” leksjon med presten. 

I tall så fikk Rogaland 299 nye soldater og ca 

30 nye innsatssoldater. 

Oppdressing ble avsluttet med oppstilling 

der distriktssjef Oberst Rolf Wold ønsket alle 

lykke til videre. Etterpå fikk soldatene hilse på 

områdesjefene. Kaptein Rolf Fjell fra Karmøy 

HV-område var svært fornøyd med opptaket 

og med nytilføringen. 

-Jeg er imponert over humøret og ferdighetene 

til soldatene jeg har fått overlevert. Det 

er nesten som de kommer fra rekruttksolen. 

På sjefens time fortalte han om oppsetningsplass, 

oppdrag og litt generelt om HV-tjenesten. 

Det var mange av soldatene som snakket 

med områdesjefene etterpå for å finne ut 

hvilken stilling de kunne få i Heimevernet. 


Tore Ellingsen

Nordisk skolesjefsmøte 

I perioden 24 – 26. september arrangerte HVSKS skolesjefsmøte for de tre nordiske 

heimevernsskolene: Sverige, Danmark og Norge. Deltagerne fikk mye ut av møtet, 

som er en del av samarbeidsavtalen mellom de tre skandinaviske land 

(SAMSKANDIA). 

SAMSKANDIA-avtalen er en samarbeidsavtale 

mellom de tre nordiske heimevernskolene 

Norge, Sverige og Danmark, underskrevet av 

de tre generalinspektørene i 2007. Avtalen går 

på utdanning og utvikling over landegrensene, 

noe som betyr utveksling av instruktører, 

veiledere eller sivilt ansatte – ikke minst 

utveksling av elever på kurs. 

Innen utvikling er det særlig med hensyn til 

materiellprosjekter, hvor det er viktig å holde 

hverandre orientert. 

Følgende personell var til stede under 

skolesjefsmøtet: 

Sverige: Skolesjef, ővlt Torsten Hallstedt, ővlt 

Tony Fagerholm og mj Max Magnusson 

Danmark: Skolesjef, ob Ole Baggesgaard og 

mj Søren Pinderup Rich 

Norge: Skolesjef, oblt Knut Nytun, oblt Kjell- 

Olav Myhre, maj Tor Arne Nyøygard og maj 

Guttorm Bentdal. 

”F 

Status 2009 

info 

Møtet åpnet med at 

sjef HVSKS, oberstløytnant 

Knut Nytun 

ønsket delegatene velkommen og de tre 

nordiske heimevernsskolene hadde deretter 

en orientering om status for de tre nordiske 

lands skoler og heimevern. 

Alle kurs i 2009 som er øremerket for utveksling 

er ikke gjennomført enda. Tallene for 

utveksling av elever frem til september er 

derfor som følger: 

- Norge har hatt syv elever på kurs i Danmark 

og tre i Sverige. 

- Danmark har hatt en elev på kurs i Sverige 

og ingen i Norge. 

- Sverige har hatt en elev i Danmark og to i 

Norge. 

I tillegg har Norge og Sverige hatt et utstrakt 

samarbeid om utvikling av filmskytebane og 

teknikker/system for trening i maktanvendelse 

(TIM). HVSKS har også gjennomført 

instruktørkurs TIM i Sverige. 

Det har vært en intensjon i SAMSKANDIA 

om at de nordiske heimevernsskolene 

skal utveksle instruktører/observatører. Slik 

utveksling har ikke funnet sted fram til nå. De 

tre lands skolesjefer 

uttrykte derfor et felles 

ønske om at utveksling 

skal finne sted i 

kommende år. 

”Fortløpende, gjensidig 

informasjon er viktig for det 

videre samarbeidet”! 

Dette vil man prøve å få til i 2010, og det er 

fastsatt for hvilke typer aktiviteter. Ordningen 

vil bli evaluert i slutten av 2010. 

Veien videre 

De enkelte HV-skolene la fram en oversikt 

over kurs der det åpnes for utveksling av 

elever. I tillegg ble det besluttet at hvert land 

tildeles en kvote på to kursplasser på hvert 

samarbeidskurs og påmeldingsfristen til 

aktuell heimevernsskole settes til åtte uker 

før kursstart. Det blir også utarbeidet en felles 

nordisk skoleparlør som omfatter informasjon 

om organisasjon, forkortelser og begrep. 

Forumet ble enige om at fortløpende, 

gjensidig informasjon er viktig for det videre 

samarbeidet. 

Sosial aktivitet 

Det ble også tid til litt sosial aktivitet, noe 

som er viktig når de nordiske brødre skal 

forenes. Delegatene besøkte fredagskvelden 

den fredede gården Budsjord i Dovre, hvor 

de fikk servert middag og høykultur i form 

av solosang av operasangerinne og sopran Ingeborg 

Dalheim fra Norsk Solistkor. Dette var 

noe de danske og svenske gjestene ga et klart 

uttrykk for var en ordentlig ”høydare” 

Det neste skolesjefsforum gjennomføres i 

Danmark ved Hjemmeværnsskolen i juni 

måned 2010. 

Trond Seteså 

Trond Seteså 


Utdanningsprogram i HV 

TILBAKEBLIKK 

25 

nr. 3 og 6/7 1984 

50 

nr. 6 juni 1959 

Spesiell hobby 

Ein NK i Vestre-Bærum Heimevernsdistrikt, 

fenrik Tore Skau, 

har ein spesiell hobby. I tillegg 

til å vere i Heimevernet, er han 

optikar av yrke og børsemakar på 

fritida. For å betre resultata i konkurranseskyting 

med AG-3, har 

han laga sin eigen patent på eit 

kikkertsikte, som han produserar 

sjølv i kjellaren. 

På tegnebrettet låg og planane 

om ein ny, vidareutvikla versjon 

av siktet. Det nye siktet kan stillas 

både sidelengs og i høgda, og 

kan flyttas frå våpen til våpen 

utan å måtte stillas på nytt. Ffenrik 

Skau hadde store forhåpningar 

om å få sett siktet i serieproduksjon 

dersom det møtte krava 

Forsvaret forlanga. 

Landsrådet 

Landsrådet for Heimevernet 

hadde dette året sitt møte på 

Lutvann Leir i Oslo, der HV-02 var 

vertskap. Representantar frå bl.a. 

Stortinget, Forsvarsdepartementet, 

Forsvarets Overkommande og 

sjølvsagt Landsrådet for Heimevernet 

var til stades, samt GIHV, 

generalmajor Ola Berg. Blandt dei 

viktige sakene som blei tatt opp 

var blandt anna ei revurdering 

av aspirantordninga i Heimevernsungdommen. 

I 1981 vart 

aspirantordninga lagt ned, noko 

som auka aldersgrensa i HVU til 

17 år. 

Orientering 

– Kart og kompass er noe av det 

morsomste vi har her på skolen, 

det er nesten like morsomt som 

geografi. 

Ein liten gut på Dombås folkeskule 

leverte denne replikken i 

mars 1959, då offiserar frå Heimevernet 

stakk snuten innom for 

å gi ungane ein leksjon i orientering. 

Dette blei godt motteke hjå 

ungane, som hadde lettare for 

å sjå nytten av desse leksjonane 

enn til dømes Arkimedes’ lov og 

kvadratrøter. Læraren, Harald 

Renolen, var positiv til desse 

leksjonane. 

Max Manus trekker seg 

Løytnant Max Manus trekk seg 

som områdesjef for Askerområdet, 

etter 13 år i området. 

Det var sterk sivil aktivitet, som 

gjorde at Manus måtte tre av frå 

si stilling. Avskjeden til lt. Manus 

vart markert med ei tilstelning på 

Holmen skule onsdag 9. september. 

Under tilstelninga mottok lt. 

Manus heider frå fleire kantar, til 

dømes frå løytnant R. Michelet. 

(...)Dette betyr ikke at jeg er 

ferdig med HV. Jeg håper å 

få en mindre krevende plass i 

rekkene. Jeg tror fullt og fast på 

HV-tanken, og vil karakterisere HV 

som det viktigste vi har opplevet 

i Norges militære historie. 

Skjer det noe i HV-Norge 

Kontakt oss! 

Region 4 

Rolf Kulseng Ytterstad: 99589510 

rytterstad@mil.no 

Stabsoffiser kommunikasjon 

Harald Rist Aamoth: 40028125 

haaamoth@mil.no 

Redaksjonen 

Stian Støvland: 40028135 

redaktor@hvbladet.no 

desken@hvbladet.no 

Region 3 

Rune Haarstad: 95254010 

rhaarstad@mil.no 

Region 2 

Tore Ellingsen: 99094646 

tellingsen@mil.no 

Region 1 

Lars Wroldsen: 48890753 

lawroldsen@mil.no 

HVSKS 

Trond Setså: 99097604 

tsetsa@mil.no 


Uten kurs 

-ingen grad 

For å få informasjon om kurs og seminar se Heimevernets Skole- 

og kompetansesenter sin hjemmeside www.hvsks.no. 

Eventuelt ta direkte kontakt på tlf. 61217500. 

Du kan også ringe kursansvarlig på ditt HV-distrikt. 

Vi lagerfører fløytesnorer, skulderklaffer i mange varianter samt franske gull/sølvtresser. Produserer possemetarbeider etter Deres beskrivelse. 

Intet oppdrag er for vanskelig 

eller for stort for oss når det gjelder emblemer 

Siden 1962 har vi vært leverandør av alle typer emblemer som emaljearbeider, våpenskjold, mansjett/slipsnåler og slips. 

Våre kunder er forsvaret, kommuner og foreninger 

www.hvsks.no 

Våpenskjold. Utførelse i high Relieff og håndmalt.Leveres også i antikk kobber/messing 

samt kunstnerisk håndbrodert montert på treplater. 

Tordenskjold/Kielland. 

Leveres i antikk sølv 

Emaljearbeider i ekte emalje. Leveres som jakkenåler, 

mansjettknapper/slipsnåler. Leveres også i 

antikk/sølv-gull. 

Håndbrodert/maskinbrodert. 

Jakkemerker, slips og dameskjerf. Vår 

designer tegner forslag uten forpliktelser 

for Dem. Leveres i polyester og silke. 

Ta kontakt for nærmere 

informasjon. 

La deres merkeproblem 

bli vår utfordring 

EXPORT - IMPORT, MILITÆRE OG SIVILE DISTIKSJONER 

Bertha Bergsgate 11, 4009 Stavanger 

Tlf.: 51 52 46 50 / 51 5769 40 

Fax: 51 52 95 52 

Vi lagerfører fløytesnorer, skulderklaffer i mange Mailadresse: varianter samt franske per_hauge@yahoo.no 

gull/sølvtresser. Produserer possemetarbeider etter Deres beskrivelse. 


Nytt og nyttig 

-Gadgets og anna skrot 

Swiss Army Knife 

spesial! 

Swiss Army Knife, eller ganske enkelt lommekniven, har gjennom åra slått seg opp 

som eit uerstatteleg verktøy for mange, til dømes McGyver. I denne utgåva av «Nytt 

og Nyttig» skal me sjå nærare på praktiske, og ikkje fullt så prakiske utgåver av 

dette multiverktøyet. 

Samson Field Survivor 

Det amerikanske våpenselskapet Samson Manufacturing Corporation 

har komme med nyttig tilleggsutstyr til AR pistolar og Hogue AR15 

rifler. 

Samson Field Survivor består av ein ein liten sak som passar i kolben, 

og består av til dømes våpenbørste, skujern og fleire andre nyttige 

hjelpemiddel til vedlikehald av våpen. Det mest unike med utstyret er, 

som Samson sjølv seier, at det passar på sjølve våpenet. Det gjer at ein 

ikkje treng nokon ekstra beholdar for utstyret, eller å oppbevare det i 

nærmaste lomme. 

Dette utstyret vil lette deg for $119, eller 659 kroner. 

Forhandlar: www.samson-mfg.com 

Swiss Army 

Wenger Giant 

For den engasjerte, på kanten til autistiske praktikar, er dette noko ein 

må ha. «The Giant» er verdas desidert største lommekniv, og inneheld 

85 forskjellige verktøy, og skal ha over 100 forskjellige funksjonar. Med 

andre ord, noko for alle anledningar. I tillegg til dei vanlegaste funksjonane 

som kniv, sag, neglefil og skrujern, finn me og lupe, kompass 

og sjølvsagt ein sigarkuttar. Å sei at «The Giant» er lommevennlig, er å 

ta veldig hardt i. Ein kilo tung og litt over 20 cm lang tyder på at dette 

utstyret praktisk talt treng ein eigen ryggsekk, men det er nok eit lite 

offer for den vidarekomne. 

Prisen for beistet $1400 på heimesida til Wenger, eller 7750 kr, men du 

finn lågare prisar, til dømes ned i 500 pund, på andre nettsider. 

Forhandlar: www.wengerna.com 

Swissbit Swiss 

Army 1GB USB 

Flash Drive 

Ein lommekniv for det 21. århundre. I tillegg til dei vanlegaste funksjonane 

til ein lommekniv, som saks, skrujern, neglefil og sjølve kniven, får 

du og med ein minnepinne på 1GB. 

Eit problem som melder seg kan vere flyturar, der lommeknivar ikkje 

er tillatt. Løysinga på dette er at sjølve minnepinnen kan takas av og 

på, slik at vedifulle data framleis kan vere med deg på ferie. Sjølve lommekniven 

må du diverre leggje att heime. 

Denne løysinga gir god beskyttelse for minnepinnen, då den er 

beskytta av dekselet til resten av minnepinnen. Dersom du er av den 

praktiske typen, blir det og mindre rot i lommane med ein slik kombo. 

Prisen ligg på $57,95, eller rundt 320 kroner. 

Forhandlar: www.swissbit.com 

Swiss Military Pen 

Sjølv om dette ikkje kan beskrivas som ein kniv, er prinsippet bak det 

same. Dessutan er, som me alle veit, pennen mektigare enn sverdet. 

Swiss Military Pen er ein fullt fungerande penn som kan takast frå 

kvarandre og setjast saman til 13 forskjellige verktøy, utan nemneverdige 

problem. Blekket kjem diverre kun i ein farge, blått, men kan 

fyllas på ved ein seinare anledning. 

Blandt verktøya du finn er flatt skrujern, stjerneskrujern, neglefil, gaffel, 

sag og, sjølvsagt, kniv. Som sia sjølv seier; «James Bond would be 

lost without one of these beauties!» 

Pennen kostar 12,95 pund på nettsida, eller rundt 115 kroner. 

Forhandlar: www.boysstuff.co.uk 


Løsning x-ord 

forrige nummer 

Heimevernsbladet gratulerer 

Navn: 

Adresse: 

Blant mange riktige løsninger på 

x‐ordet ble det plukket ut en vinner: 

Reidar Lillestøl 

Premie på vei i posten. 

HV-bladet gratulerer! 

Poststed: 

Løsningen sendes innen 15. dese,ber til: 

Heimevernsbladet, Oslo mil/Grev wedelsplass 9, 0015 Oslo (merk: «kryssord») 

PROFILERINGSARTIKLER 

Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. Merkene 

leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også slipsklemmer og 

mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn. 

Bestilling 

Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv 

bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn 

og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke 

porto og gebyr. 

Priser 

Jakkenål 

Flate og buede merker 

Slipsklemme 

Mansjettknapper 

HV-belte 

50,-/stk. 

50,-/stk. 

80,-/stk. 

150,-/stk. 

215,-/stk. 

Bankgirokonto 9001.06.33612. 

Ring eventuelt tlf. 23 09 69 72 eller send telefaks til 

Landsrådet på 23 09 69 98. 

Norges Regenter 

120,-/stk. 

I dette kryssordet kan du vinne flere 

HV-effekter. Premiene kan avvike fra 

bilde. 

Landsrådet for Heimevernet 

www.landsraadet.no / post.lrhv@mil.no 

Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo 

Tlf: 23 09 69 72 / Faks: 23 09 69 98 / Mob: 990 96 972

B-BLad 

Returadresse: 

HV BLadet 

Oslo MIL / Myntgata 1 

0032 Oslo 

Flytte 

Meld ny adresse til Folkeregisteret. 

Skal du flytte ut av ditt distrikt 

Husk: Innlevering av våpen og 

ammunisjon før avreise!

Utgave 3 - Heimevernet - Forsvaret

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?