Årsmelding 2010 - Bergensprogrammet

Årsmelding 2010 

10.05. 2011 

Foto: Lujza Olsen/Bergen kommune

2 


Innhold 

Årsmelding 2010 3 

Bergensprogrammets ni hovedmål 4 

Sammendrag 5 

Organisering 2010 7 

Forvaltningsendringer 8 

Etatenes roller i Bergensprogrammet 8 

Inntekter og utgifter 9 

Investeringer fordelt på finansieringskilder for perioden 2002 – 2025 9 

Trafikantbetaling 10 

Forbruk 2010 11 

Forbruk fordelt på de enkelte poster 11 

Planlegging 12 

Oversikt over kostnader for planprosjekter 13 

Investeringer 14 

Oversikt forbruk veger 16 

Forbruk fylkesveger 16 

Forbruk kommunale veger 17 

Forbruk riksveger (tidligere stamveg) 17 

De store prosjektene Fv 557 Ringveg vest og bybanen 18 

Fv. 557 Ringveg Vest. 18 

Bybanen 21 

Ferdige prosjekter i 2010 24 

Ringveg Vest, byggetrinn 1 24 

Bybanen, byggetrinn 1 24 

Fv 556 Straumeveien – kryss med Bønesskogen 24 

Hillerenveien del II 24 

Omlegging av gang- og sykkelveg langs Troldhaugvegen 25 

Tiltakene gjennom Fyllingsdalen 25 

Bedre trafikksikkerhet i på Fv 540 i Fyllingsdalen 25 

Nytt kryss mellom Fyllingsdalsveien og Allestadveien 26 

Trafikksikring 26 

Gang og sykkel 27 

Kollektivtiltak 27 

Kommunale veger 27 

Tiltak for barn og unge 30

3 


Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er vedtatt av Stortinget. I perioden 

2002 – 2025 skal det investeres for 12,7 milliarder kroner i samferdselsprosjekter i Bergen. 

Programmet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet 

i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter i Bergen. 

Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune 

og Statens vegvesen. 

Olav Ellevset 

Regionvegsjef 

Statens vegvesen 

Edel Eikeseth 

Kommunaldirektør 

Bergen kommune, 

Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø 

Paul M. Nilsen 

Fylkesrådmann 

Hordaland fylkeskommune

Bergensprogrammets ni hovedmål 

1: Trafikkveksten skal dempes 

2: Byutviklingen skal gi mindre transportbehov 

3: En større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken 

4: De investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre 

5: Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres 

6: Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 

7: Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett 

8: Det skal skje færre trafikkulykker 

9: Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak 

Foto: Jostein Korsnes AsplanViak

5 

Sammendrag 

2010 har vært et minnerikt år i Bergen og Bergensprogrammet sin historie. 22. juni ble landets første bybane 

åpnet, med sitt første byggetrinn fra sentrum til Nesttun. 10. september ble også første etappe av Ringveg vest 

åpnet. Begge prosjektene markerer en milepæl i arbeidet med å gjøre Bergen til en bedre by. 

Samfunnsutviklingen setter stadig nye krav til byutvikling og transportløsninger. 

Bergensprogrammet skal møte disse utfordringene. Totalt er det i 2010 brukt 940 millioner kroner på tiltak for å 

skape en bedre by for innbyggere i Bergen og Bergensområdet. Nedenfor er det gitt status for noen av målene som 

gjelder for Bergensprogrammet. 

Trafikkveksten skal dempes 

Utviklingen i biltrafikken i Bergen og Hordaland måles i 38 

faste tellepunkt. Dette gir et bilde av den gjennomsnittlige 

trafikkutviklingen i Bergen og fylket. Frå 2009 til 2010 har det 

vært en vekst på 0,5 prosent i Hordaland. Dette er noe lavere 

enn landsgjennomsnittet som var på 1,1 prosent. 

Det er regionale forskjeller i trafikkutviklingen. Den sentrumsrettede 

trafikken, inn mot Bergen sentrum, hadde en relativt 

kraftig reduksjon fra 2009 til 2010 på 3,8 prosent. Trafikkveksten 

i bomringen var også noe lavere enn i fylket for øvrig. I resten 

av Bergen og fylket har det vært en vekst som i snitt ligger noe 

over fylkesgjennomsnittet. 

En større del av trafikken skal over på kollektivtrafikk 

2010 er inngangen til en ny epoke for kollektivtransporten i 

Bergensområdet. Åpningen av bybanen fra Sentrum til Nesttun 

i juni 2010 er opptakten til videre satsing på høystandard kollektivtilbud 

i de tettest befolkede områdene i Bergen. I 2010/ 2011 

gjennomføres en omfattende omlegging med nye bussruter i 

hele bergensområdet. Det er i 2010 innført nytt felles elektronisk 

billetteringssystem for hele Skyss sitt ruteområde, inkludert 

bybanen. Hver dag reiser mer enn 22 000 personer med byens 

nye kollektivmiddel. Dette er om lag det samme som prognosene 

som ble laget for prosjektet. Tabellen under viser passasjertallene, 

sum hele året, for buss og bybane. 

Buss og bybane 2009 2010 

Buss 26 482 000 24 074 000 

Bybanen 2 898 000 

Bergen 26 482 000 26 972 000 

Tabell 1: Passasjertall, sum hele året, buss og bybane. (Tall i hele tall) 

Hordaland fylkeskommune har gjennom selskapet Skyss totalansvar 

for kollektivtilbudet. Bybanedrift og all ruteproduksjon 

settes nå ut på anbud. 

Det skal skje færre trafikkulykker 

Det har vært en positiv utvikling i forhold til drepte og alvorlig 

skadde i trafikken i Bergen de siste årene. Så også i 2010. Figuren 

under viser utviklingen i siste femårsperioder. 

Antall 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

Drept og alvorlig skadd i Bergen kommune - 

Siste 5 år 

273 

90-94 

91-95 

92-96 

93-97 

94-98 

95-99 

96-00 

97-01 

98-02 

99-03 

00-04 

01-05 

02-06 

03-07 

04-08 

05-09 

06-10 

Figur 1: Drepte og alvorlig skadde i Bergen siste fem år for perioden 

1994-2010. 

I Bergensprogrammet er det gjennomført inspeksjoner på strekninger 

med stor trafikk der det har vært ulykker. Vi kartlegger 

avvik fra det vegnormalen definerer som god standard etter 

dagens målestokk. Målet er færre ulykker generelt, og lavest 

mulig alvorlighetsgrad. Det er gjennomført tiltak som nedsatt 

fartsgrense og fartsreduserende humper, utbedring av farlige 

rekkverk og fjerning av fjellnabber i vegens sideterreng. 

Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 

Det er lavere trafikk i sentrum i dag, enn det var i 1992. Dette 

er på tross av den generelle trafikkveksten, befolkningsveksten 

og arbeidsplassveksten som har vært i Bergen og i regionen. 

Bakgrunnen til dette er flerdelt, men mye av årsaken ligger i 

de tiltak som er gjennomført i, og omkring Bergen sentrum i 

perioden. Opprusting av sentrumsgater er et prioritert område 

i Bergensprogrammet. 

I byggeprogrammet for 2010 var det lagt opp til et forbruk på 

knapt 1,39 mrd kroner. Av dette var 1,2 mrd til de store prosjek- 

142

6 

tene, bybanen og ringveg vest. Forbruket i 2010 har vært 892 

millioner kroner (i tillegg kommer 49 millioner kroner til riksvegprosjekter). 

Bakgrunnen for forskjellen er et langt mindre 

forbruk på de store prosjektene. For sekkepostene (heretter kalt 

Tabell 2: Forholdet mellom byggeprogrammet og faktisk forbruk 

Buss og bybane Byggeprogram Forbruk 2010 

2010. Til disp 

Miljøtiltak 38 360 37 100 

Gang- og sykkeltiltak 37 400 36 000 

Trafikksikring 31 500 28 800 

Kollektivtiltak 37 000 37 900 

Planlegging 35 000 40 000 

SUM 1 179 260 179 800 

Alle tall i 1000 kroner 

1 Summen avviker fra tabellen på side 16. For å kunne sammenligne 

med byggeprogrammet for 2010, er kostnader for støytiltakene langs 

Kanalveien, refusjoner og kostnadene vedr. bomstasjonene ikke tatt 

med her. 

programområder) har forbruket vært som budsjettert i byggeprogrammet 

for 2010, med noen mindre avvik på enkeltposter. 

Avvikene er i første rekke knyttet til planlegging av bybanen 

mot flyplassen, samt at det er brukt noe mindre på miljøtiltak, 

gang/sykkel og trafikksikring. Av miljøtiltakene er opprusting av 

Ytre Arna sentrum det største prosjektet i 2010, sammen med 

opprusting av Strandkaien i Bergen sentrum. Av kollektivtiltakene 

må terminalene nevnes, der både Åsane og Loddefjord 

terminal har fått en lenge etterlengtet opprusting, til en langt 

bedre standard med universell utforming. Det er også bygget 

flere kollektivfelt i Fyllingsdalen. 

Gang-/sykkelvegen langs Hillerenveien er nå ferdigstilt frem til 

krysset med Bjorøyveien. Det er også brukt mye ressurser på 

gang-/sykkeltraseen fra Nordrepollen til Håkonsvern. 

Det er i 2010 lagt stor vekt på sikring av fotgjengere og strakstiltak 

innenfor trafikksikkerhet. I tillegg er det som et trafikksikkerhetstiltak 

anlagt signalanlegg i krysset Straumeveien/ 

Bønesskogen. Erfaringene med dette er så positive at en neste 

år vil anlegge tilsvarende i krysset Straumeveien/Øvre Kråkenes. 

Bybane og bussen side om side på Nesttun terminal. Foto: Skyss, Morten Wanvik

7 

Organisering 2010 

Kontaktutvalg 

Bergen kommune, Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune 

Politisk og administrativ ledelse 

Leder: Vegdirektør 

Styringsgruppe 


Administrativ ledelse 

Leder: Bergen kommune v/ kommunaldirektør 

Faglig koordineringsgruppe 


Administrativ personell 

Leder: Leder Statens vegvesen v/fylkesavdeling Hordaland 

Budsjett / Økonomi 

Gang- og sykkel Trafikksikkerhet Kollektiv Sentrum Store BP-prosjekter 

Bybane 

Ringveg vest 

Skansentunnelen 

Figur 2: 0rganisering av bergensprogrammet 2010 

Prosjekter 

utenom 

Bergensprogrammet

8 

Forvaltningsendringer 

Forvaltningsreformen trådte i kraft 1.1.2010 og innebar blant 

annet at eieransvaret for hoveddelen av de såkalte øvrige riksvegene 

ble overført fra staten til fylkeskommunene. Med grunnlag 

i det nye eierskapet og det utvidede fylkesvegnettet er det 

fylkeskommunen som formelt fastsetter årlig budsjett, samt 

plan- og byggeprogram for Bergensprogrammet. 

Med innføringen av Forvaltningsreformen fastsatte Stortinget 

videre at ordningen med sams vegadministrasjon for både riksog 

fylkesveger skal videreføres. Dette innebærer at Statens 

vegvesen og fylkeskommunen skal samarbeide administrativt 

i saker som gjelder fylkesveg. Statens vegvesen er fylkeskommunens 

operative fagetat på fylkesvegnettet, både i forhold til 

investeringer, drift/ vedlikehold og forvaltningsoppgaver. Det vil 

si at Statens vegvesen står for drift og vedlikehold av vegnettet 

og gjennomføring av alle investeringsprosjekt på både riksog 

fylkesvegene. Statens vegvesen har i tillegg ansvar for plan- og 

forvaltningsoppgaver knyttet til riksog fylkesvegene. 

Staten skal dekke utgiftene til vegforvaltning og administrasjon 

av riksog fylkesvegene og byggherrekostnadene til drift 

og vedlikehold av fylkesvegene. Etter veglovens paragraf 20 

skal fylkeskommunen dekke utgiftene til planlegging, bygging, 

utbedring, vedlikehold og drift av fylkesvegene. 

Da forsøket med alternativ forvaltningsorganisering i Bergen 

ble avsluttet ved utgangen av 2007, ble drift av kollektivtransporten 

igjen et fylkeskommunalt ansvar. Dette inkluderer 

drift av bybanen, og det ble sett som naturlig at fylkeskommunen 

overtok byggherreansvaret for den videre utbyggingen 

av bybanen ved oppstart av byggetrinn 2, Nesttun-Lagunen. Med 

grunnlag i dette er Bybanekontoret overført til fylkeskommunen 

og har endret navn til Bybanen Utbygging. 

Etatenes roller i Bergensprogrammet 

Bergen kommune 

• Kommunen er planmyndighet og har direkte ansvar for 

valg av fysiske løsninger for alle utbyggingstiltak i og utenfor 

Bergensprogrammet. Gjennom planprosesser og vedtak har 

kommunen direkte påvirkning på trafikale virkninger av 

ulike tiltak, samt utbyggingskostnader og iverksetting. 

• Kommunen er ansvarlig for parkeringspolitikken 

• Kommunen er ansvarlig for bosettingsmønster og 

næringsområder 

• Kommunen er ansvarlig for utbyggingsavtaler som regulerer 

private utbyggingstiltak og infrastrukturtiltak i transportsystemet. 

• Lokal delfinansiering gjennom bompengeinnkreving er 

avhengig av forankring og vedtak i Bergen kommune. Om 

lag 60 prosent av Bergensprogrammet er i dag finansiert 

med bompengeinntekter. 

Hordaland fylkeskommune 

• I tillegg til bybaneutbyggingen omfatter Bergensprogrammet 

i all hovedsak tiltak på fylkesvegnettet der Hordaland fylkeskommune 

er vegeier. I tillegg til å være tiltakshaver for tiltak 

på fylkesvegnettet i Bergen, har Hordaland fylkeskommune 

også et direkte byggherreansvar for bybanen byggetrinn 2 

Nesttun-Rådal. 

• Hovedprioriteringene i finansierings- og utbyggingsplanen 

for Bergensprogrammet er vedtatt av Stortinget. Med 

grunnlag i disse prioriteringene er det fylkeskommunen som 

endelig fastsetter årlig budsjett og planleggings- og byggeprogram 

for Bergensprogrammet. 

• Fylkeskommunen gir uttale til kommunale plansaker og kan 

fremme innsigelse. 

• Fylkeskommunen inngår som en del av den formelle lokale 

forankringen av bompengeinnkreving. 

Statens vegvesen – sams vegadministrasjon 

• Bergensprogrammet er endelig godkjent og vedtatt av 

Stortinget. Statens vegvesen har ansvar for å sikre at 

gjennomføringen av Bergensprogrammet foregår i samsvar 

med den godkjenning som til en hver tid er gitt av Stortinget. 

• Statens vegvesen er fylkeskommunen sitt apparat/etat for 

planlegging og gjennomføring av tiltak på fylkesvegnettet, 

jfr. prinsippet om sams vegadministrasjon. I denne sammenheng 

er Statens vegvesen underlagt fylkeskommunen og er 

å betrakte som en del av fylkesadministrasjonen. De aller 

fleste tiltak på vegnettet innenfor Bergensprogrammet blir 

derfor utført i regi av Statens vegvesen. I noen enkelte tilfeller 

på kollektivterminal og innfartsparkering blir tiltak utført i 

regi av eiendomsseksjonen i Hordaland fylkeskommune.

9 

• Statens vegvesen har et sektoransvar for blant annet kollektivtransport, 

trafikksikkerhet osv. og avgir uttale til kommunale 

plansaker. 

• Statens vegvesen har på vegne av staten også ansvar for 

riksvegnettet i Bergen, som har stor trafikal betydning mellom 

bydeler og inn mot sentrum. Sammen med tiltakene i Bergensprogrammet 

utgjør dette viktige og sentrale element i 

utviklingen av et samlet effektivt transportsystem i Bergen. 

Inntekter og utgifter 

Investeringer fordelt på finansieringskilder for perioden 2002 – 2025 

Tabell 3: Investeringer fordelt på finansieringskilder, 2002-2025 

Alle tal i mill. 2010-kr Oppfølging 2002 - 2009 Stortingsprop. 108 S 2009-2010 

2002-2005 2006-2009 2010 - 2013 2014 - 2017 2018-2025 

Stat Bom Stat Bom Fylke Bom Fylke Bom Fylke Bom 

Store prosjekt 

Rv 555 Vestre innfartsåre 55 

E39 Midtun - Hop 64 218 

Kryss Fjøsangervegen/ Minde Alle’ 174 59 

Ringveg vest 1. byggetrinn 19 39 100 895 287 

Bybanen 1. byggetrinn 19 7 86 1 825 565 

Ringveg vest 2. byggetrinn 26 137 988 140 141 

Bybanen 2. byggetrinn 44 83 1 301 

Skansentunnelen 112 448 

Programområder 280 892 476 195 639 528 1 200 

Mindre utbedringer/Refusjoner 74 8 26 20 

Gang- og sykkeltiltak 44 178 87 22 186 

Miljøtiltak 65 248 127 115 67 

Trafikksikkerhetstiltak 42 26 52 19 103 

Kollektivtiltak 64 259 117 14 159 

Planlegging 66 106 85 103 

Sum 436 1 156 662 3 159 1 497 3 200 780 141 1 648 0

10 

Programområdene er en felles betegnelse for ulike tiltakstyper i 

Bergensprogrammet og fordeler seg på kollektiv-, miljø-, gang- og 

sykkel- og trafikksikringstiltak, samt planlegging. 

I perioden 2006-09 er det i tillegg til de løpende bompengeinntektene 

tatt opp lån på vel 1,6 milliard kroner. Ved utgangen av 2013 

er det samlede lånebeløp stipulert til vel fire milliarder kroner. 

Figuren under viser fordelingen mellom offentlige midler og 

bompenger på investeringer i Bergensprogrammet framskrevet 

til 2025, i tråd med forutsetningene i St. prp nr. 108S (2009/2010). 

Etter 2015 er det bare rom for tiltak innenfor programområdene. 

Bompengeinntekter holder da bare til betjening av lån. 

I periodene 2002-05 og 2006-09 kom de offentlige midlene over 

riksvegbudsjettet. Fra 2010 er det fylkeskommunen som bevilger 

de offentlige midlene til Bergensprogrammet. 

Bompengene som ble investert i perioden 2002-05 kom fra de 

løpende bompengeinntektene og ubrukte midler overført fra 

årene før 2002. 

Mill 2010-kr 

4500,0 

4000,0 

3500,0 

3000,0 

2500,0 

2000,0 

1500,0 

1000,0 

500,0 

0,0 

Investeringer i Bergensprogrammet 

2002-05 2006-09 2010-13 2014-17 2018-21 2022-25 

Fireårsperioder 

Bompenger 

Stat/Fylke 

Figur 3: Forbruk i NTP-periodene. Søylene for bompenger inkluderer lån. 

Fra 2014 vil det meste av bompengene gå til å finansiere lån. 

Trafikantbetaling 

Tall i mill kr. 

450 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 

Figur 4: Brutto bompengeinntekter 

*Man regner med ca 40 mill. kr. i årlig kostnad på administrasjon og innkreving. 

Figuren over viser brutto bompengeinntekter fra 2002-2010. 

Tallene er ikke helt sammenlignbare, da bomringen har blitt 

betydelig bygget ut og omfanget av trafikkgrunnlaget for 

bompengeinntektene har økt siden 2002. Inntektene har som 

en konsekvens av dette også økt. I 2010 hadde man en brutto 

bompengeinntekt på 393 mill.kr.

11 

Forbruk 2010 

Totalt er det brukt 891,9mill. kr i Bergensprogrammet i 2010. I tillegg er det brukt 49,4 mill. kr. på riksveg utenom programmet 

Tabell 3: Forbruk 2010 fordelt på type investeringer 

Bompenger 

Bev. 2010 og overførte 

midler fra 2009 

Sum invest 

Programområder (inkludert refusjoner og 

bompengestasjoner) 

16,0 145,9 161,9 

Kommunale veger 8,1 8,1 

Ringveg vest I 200,0 2,4 202,4 

Bybanen I 290,0 22,9 312,9 

Ringveg vest II 0,0 18,5 18,5 

Bybanen II 122,0 26,1 148,1 

Planlegging 36,1** 40,0 

Sum investeringer 628,0 260,0 891,9 

Mill. kr 

Riksveger utenom Bergensprogrammet 29,4 49,4* 

*Inkludert 20 mill. kr. i tilskudd til Nyborgkrysset 

** I dette tallet inngår faktiske overføringer fra 2010. Dette avviker fra tallet i tabell side 6, da overføringer i plan- og bygggeprogrammet kun er 

beregnet ut i fra prognoser 

Forbruk fordelt på de enkelte poster 

Tabell 4: Forbruk 2010, fordelt på de enkelte poster 

Bybanen 

Strekning** 

Miljøtiltak 

Trafikksikkerhetstiltak 

Kollektivtiltak 

Gang- og 

sykkeltiltak 

Planlegging 

Programområder* 10,9 28,8 37,1 37,9 36,0 161,9 

Kommunale veger 7,7 0,4 8,1 

Ringveg vest 220,9 220,9 

Bybanen 461,0 461,0 

Planlegging 40,0 40,0 

Mill. kr 

Sum 

Sum Bergensprogrammet 

461,0 231,8 36,5 37,1 37,9 36,4 40,0 891,9 

Riksveger 27,8 4,4 0,1 17,1 49,4 

*Inkludert refusjon av forskudd, 10,4 mill.kr. se forbruk fylkesveger og bompengestasjoner 0,8 mill kr. 

** 10,9, til støytiltak ifm Minde Alle’/Kanalveien

12 

Planlegging 

I 2010 ble det bevilget 28 mill kr til planlegging, hvor alt var 

fylkesmidler. 

I tillegg ble det overført 8,1 mill. kr. fra 2009, slik at en hadde 

til disposisjon 36,1 mill. kr. til planlegging i 2010. Totalt ble det 

forbrukt 40 mill. kr. Merforbruket på 3,9 mill. kr. er overført til 

2011. 

Reguleringsplaner for E39 Bomstasjon i Sandviken, Rv555 

Breivikkrysset-Drotningsvik med kollektivfelt og Fv 585, del av 

Birkelundsbakken og Sandbrekkevegen med gang og sykkelveg, 

ble vedtatt i 2010. 

Tabell 5: Godkjente reguleringsplaner 2010 

Veg 

(løpe meter) 

G/S-veg 

(løpe meter) 

Kostnad 

mill. kr. 

Godkjent 

E39 Bomstasjon i Sandviken 70 0 22.02.10 

Rv 555 Breivikkrysset – Drotningsvik, kollektivfelt. 930 300 60,0 (07) 22.03.10 

Fv 585 Del av Birkelundsbakken og Sandbrekkevegen., gs-veg 440 440 29,0 (08) 21.06.10 

Den største planoppgaven i 2010 har vært reguleringsplan for 

bybanen fra Rådal til Bergen Lufthavn Flesland. Traseen har 

fem holdeplasser og betjener næringsområdene på Kokstad og 

Sandsli, og boligområdene på Sandsli. Planforslaget ble sendt 

på høring på slutten av året. Det reguleres også nytt areal for 

fremtidig verksted og depot. 

Det har også vært arbeidet med diverse mindre kollektivtiltak 

i form av vurderinger/planer, samt reguleringsplanarbeid for 

kollektivknutepunkt ved Sletten senter. 

Det er gjennomført førundersøkelse for Bybanen som del av 

en total før- og etterundersøkelse. Arbeidet med plan for nye 

kollektivfelt gjennom Fyllingsdalen (Fv 540 Folke Bernadottes 

vei – Fyllingsdalsveien) er i oppstartsfasen. 

I tillegg er det benyttet planressurser til utredninger/planavklaringer 

i Bergen sentrum (Bystasjonen, Sentrum sør, Strandkaien 

og vurdering av nye sentrumstiltak, forlengelse av Håkonsgaten, 

Nøstet m.m). Ut over Bergensprogrammet er det brukt ressurser 

på forprosjekt for nødvendige planavklaringer for reguleringsplan 

for E39 Midtbygda- Nordhordalandsbrua, og på reguleringsplaner 

for senterområdene Paradis og Wergeland. 

Det er videre gjennomført rullering av sykkelstrategien for Bergen 

og utarbeidet nytt handlingsprogram for sykkeltiltak. 

Videre er det planlagt videreføring av sykkelveg fra Minde Alle 

til Fabrikkgaten med videreføring til Bergen sentrum, og startet 

planlegging for sykkelfelt i Fv 582 Carl Konows gate, samt utført 

mulighetsstudie for strekningen Fv 267 Lønborg – Eidsvåg. Det 

er også arbeidet med reguleringsplan for gang- og sykkelveg, 

inkludert vegutbedring av Fv 556 Blomsterdalen – Hjellestad.

13 

Oversikt over kostnader for planprosjekter 

Tabell 6: Kostnader planprosjekter 2010 

Stillinger/informasjon (Mill.kr.) 11,2 

Bergensprogrammet (generelt) 

Refusjon Bergensprogrammet 

Refusjon Hordaland fylkeskommune 

Planlegging m.m (Mill.kr.) 4,5 

Miljø-/støy (generelt) 

Bergensprogrammet-Trafikkmodeller 

Utredning sentrumstiltak 

Sentrum Sør 

Trafikksystem Nøstet 

Forprosjekt opprusting Kong Oscars gate 

Andre planprosjekt 

Kollektivtiltak (Mill.kr.) 19,2 

Bergensprogrammet - kollektiv 

Park & Ride 

Terminal/knutepunktsutvikling 

Bussholdeplass ved Sletten 

Folke Bernadottes vei/Fyllingsdalsveien 

Rådal – Flesland -bybane 

Før- og etterundersøkelser for Bybanen 

Trafikksikkerhetstiltak (Mill.kr.) 0,2 

Bergensprogrammet, trafikksikkerhetstiltak generelt 

Haukelandsvei - Nattlandsveien 

Gang- og sykkeltiltak (Mill.kr.) 5,0 

Bergensprogrammet, gang og sykkelveger generelt 

Mulighetsstudie Lønborg - Eidsvåg 

Gang og sykkelveg Minde Alle - Fabrikkgaten 

Nedre del av Birkelundsbakken 

Blomsterdalen - Hjellestad 

Rullering av sykkelplanen - sykkelstrategi 

Carl Konows gate-sykkelfelt Gyldenpris-Damsgård 

Håkonshellaveien, fra Bjorøyveien til Alvøveien 

Arna stasjon - Garnes 

Loddefjorddalen 

Sum planprosjekter - Bergensprogrammet (Mill.kr.) 40,0 

For øvrig planlegges det tiltak på riksveg. 

Gaupåsvegen, etter utbedring med gang- og sykkelveg. Foto: Statens vegvesen, Reidun Instanes

14 

Investeringer 

I 2010 har mesteparten av investeringsmidlene i Bergensprogrammet 

gått til Bybanen og Ringveg vest. 

På fylkesveger har de største investeringene vært terminalopprustinger 

(Loddefjord og Åsane) som enkelttiltak og til andre 

kollektivtiltak. Totalt ble det i 2010 investert rundt 200 mill. kr 

innenfor de ulike programområdene. 

Kostnadene er fordelt på ferdiggjøring av tidligere påbegynte 

prosjekter, prosjekter gjennomført i 2010 og prosjekter som er 

påbegynt, men enda ikke ferdigstilt, i 2010. 

Utover Bergensprogrammet er de største investeringene på 

riksveger knyttet til E16/39, nytt kryss Nyborg, og til ny gang- og 

sykkelveg langs Flyplassvegen. 

Til planlegging og gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak på 

kommunale veger ble det i 2010 investert for 7,7 mill kroner. 

Forbruk i forhold til byggeprogram/budsjett 

1600,0 

1400,0 

1200,0 

Mill. kr 

1000,0 

800,0 

600,0 


Byggeprogram 2010 (til disp) 

Budsjett 2010 

400,0 

200,0 

0,0 

Bybanen 

Ringveg vest 

Programområder 

Prosjekt/tiltak 

Sum 

Figur 5 Forbruk i forhold til byggeprogram/ budsjett 

* Byggeprogram 2010 (til disp) viser summen av bevilgede beløp og overførte 

midler, i form av mer/ mindreforbruk, fra 2009. 

Forbruk i forhold til byggeprogram/budsjett for programområda 

45,0 

40,0 

Mill. kr 

35,0 

30,0 

25,0 

20,0 

15,0 

10,0 

5,0 


Byggeprogram 2010 (til 

disp) 

Budsjett 2010 

0,0 

Planlegging 


Type tiltak 

Miljøtiltak 


Gang- og sykkeltiltak 

Figur 6: Forbruk i forhold til byggeprogram/ budsjett for programområdene. 

Byggeprogram 2010 (til disp) viser summen av bevilgede beløp og overførte 

midler, i form av mer/ mindreforbruk, fra 2009.

Nye Åsane Terminal. Foto: Skyss, Jostein Korsnes

16 

Oversikt forbruk veger 

Forbruk fylkesveger 

Tabell 7: forbruk veger 2010, fordelt etter fylkesveger, kommunale veger og riksveger 


Veg 

(Mill.kr.) 

Søytiltak Minde alle/Kanalveien 10,9 

Sum 10,9 


Busslommer / Frem 2006 0,5 

Fyllingsdalen -kollektivfelt 10,3 

Opprusting holdeplasser 7,6 

Diverse kollektivtiltak 0,8 

Sentrumsterminalen 0,7 

Terminalopprustinger - Åsane og Loddefjord 18,0 

Sum 37,9 

Miljøtiltak 

Nygård-Lyngbø -prosjektering 0,7 

Diverse miljøtiltak 2,1 

Diverse fasadetiltak 1,9 

Opprusting Nygårdsgaten/Olav Kyrres gt. - 

prosjektering 

0,1 

Kong Oscarsgate -forprosjekt 0,6 

Vaskerelven 0,2 

Forlengelse Håkonsgaten 9,6 

Ytre Arna -miljøopprusting 13,1 

Strandkaien -miljøopprusting 8,8 

Sum 37,1 

Gang/ sykkeltiltak 

Håkonsvern-Nordrepollen 7,1 

Diverse sykkeltiltak 1,4 

Sykkelinspeksjoner 2 3,5 

Sykkel Lagunen m m 0,1 

Totlandsvegen -prosjektering 0,9 


(Mill.kr.) 

Birkelundsbakken 0,1 

Hop stasjon – omlegging av sykkeltrase 2,5 

Agnes Mowinkelsgt -prosjektering 0,4 

Florida – Nygårdst -lysanlegg 0,1 

Gamle Nygårdsbro 7,5 

Solheimsgaten Sør -0,1 

Hillerenveien del II 12,5 

Sum 36,0 


TS-revisjoner 3 3,3 

Sikring fotgjengere 8,3 

TS Grimseidvegen 0,6 

Strakstiltak 6,8 

Signalreg. kryss Straumevegen/Bønesskogen 3,0 

Fartsdemping Fyllingsdalen 3,0 

Vegbelysning 2,0 

Bekkjarvikvegen, Åsane 1,8 

Sum 28,8 

Refusjoner 

Gangbru Lagunen (Lagunen eiendom) 2,3 

Rundkj.Tennishallen (Ulriksdal AS) 3,1 

Steinsvikvegen (Bergen kommune) 5,0 

Sum 10,4 

Bomring 

Bomring II 0,8 

Sum 0,8 

Sum fylkesveger utenom Ringvei vest 161,9 

2 

Gjennom en systematisk gjennomgang av strekninger kartlegges en rekke større og mindre tiltak langs sykkelvegnettet, som 

utbedres gjennom denne posten 

3 

En tilsvarende systematisk gjennomgang av vegnettet med hensyn til trafikksikkerhet. TS-revisjonene gir innspill til en rekke 

enkelttiltak langs vegnettet, som for eksempel å sikre sidearealene.

17 

Forbruk kommunale veger 


kr. 

Fortau langs Åstveitvegen 280 000 

Helldalsåsen, busslommer og parkering 20 000 

Vardesvingen - innstramming av kryss 40 000 

Steinsvikvegen / Storheia innstramming av kryss 140 000 

Persenbakken / Formannsvei innstramming av kryss 140 000 

Gyldenpris/Solheimslien - fortau 130 000 

Absalon Beyersgate - fortau 440 000 

Krohnegården - gangsti 380 000 

Kongleveien - fortau 190 000 

Laksevåg kirke - opphøyd gangfelt 340 000 

Fartsdempende tiltak 2010 1 730 000 

Langarinden - vendesløyfe 210 000 

Skansemyrsveien - fortau 60 000 

Gaupåsvegen del 3, sikring av skoleveg 3 310 000 

Olsvik skole, fortau, av- og påstigning 130 000 

Midttun skole - avstigning 40 000 

Bussholdeplasser - trafikksikring 70 000 

Londalen, sikring av skoleveg 10 000 

Lonaleitet, fortau 40 000 

SUM 7 700 000 

Gang / sykkeltiltak 

Osbanen, delstrekning 3 380 000 

Sum 380 000 

Forbruk riksveger (tidligere stamveg) 

Forbruk Riksveger 

Mill. kr 

Vegtiltak 

Vågsbotn-Hylkje 5,8 

Nytt kryss Nyborg 22,1 

Trafikksikkerhet 

Tiltak etter TS-inspeksjon 4,4 

Kollektiv 

Breivikskiftet-Drotningsvik 0,1 

Gang/ sykkeltiltak 

Kokstad-Flyplassen 17,1 

Totalt 49,5

18 

De store prosjektene Fv 557 Ringveg vest 

og bybanen 

Fv. 557 Ringveg Vest 

Ringveg Vest er det største vegprosjektet i Bergensprogrammet. 

Strekningen mellom Liavatnet og Flyplassvegen har to hovedfunksjoner. 

Den vil være lokal hovedtilkomst til nærings- og 

boligområdene i Ytrebygda og Bergen Lufthavn Flesland, og skal 

inngå i et overordnet hovedvegsystem rundt Bergen sentrum, 

fra Loddefjord via Straume, Birkeland, Rådal, Nesttun og videre 

til Arna og Åsane. 

Hovedmålsettingen med Ringveg Vest er å bedre fremkommeligheten 

for trafikantene, legge forholdene bedre til rette 

for kollektivtrafikken, syklister og fotgjengere, bedre trafikksikkerheten 

og bedre miljøet langs eksisterende vegnett. Ringveg 

Vest avløser eksisterende veg som har til dels lav standard og 

store avviklingsproblemer. 

nord. Av den totale lengden på ni kilometer, utgjør tunneler til 

sammen åtte kilometer. Det blir to parallelle tunneler med to felt 

i hver retning. Det skal bygges fem nye kryss på strekningen. 

Byggetrinn 1 Dolvik – Sandeide 

Byggestart for byggetrinn 1 var i august 2006 og anlegget ble 

åpnet 10. september 2010 av fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg 

og byrådsleder Monica Mæland. I tillegg til hovedtunnelen fra 

Dolvik til Sandeide på 2,2 km omfatter anlegget rampetunneler 

mot Straume og Sandeide på til sammen 1,6 km, ombygging av 

Ytrebygdvegen (to km), gang- og sykkelveger 4,6 km, toplankryss 

og flere rundkjøringer med mer. Samlet kostnad i 2010-kroner 

er 1,3 milliarder kr. 

Ringveg Vest omfatter ni kilometer ny 4-felts veg mellom Flyplassvegen 

ved Birkeland i sør til Vestre innfartsåre ved Liavatnet i 

Tabell 8: Vedtatt utbyggingsrekkefølge Ringveg vest 

Byggetrinn Strekning Andre tiltak 

1 Dolvik–Sandeide Utbedring av Ytrebygdsvegen mellom Kokstadvegen og Flyplassvegen. Mindre tiltak i Fyllingsdalen. 

2 Sandeide–Liavatnet 

3 Flyplassvegen–Dolvik 

Knappetunnelen. Foto: Charlotte Villanger Nielsen, Statens vegvesen

En liten åpningsmarkering av Knappetunnelen fredag 10. september 2010 i strålende vær. Foto: Charlotte Villanger Nielsen, Statens vegvesen

20 

Økonomi 

Hele prosjektet er kostnadsberegnet til 3,6 mrd. kr. (2011-kr.) 

Summen fordeler seg slik: 

Byggetrinn 1 kr. 1.3 mrd 



Åpning av Knappetunnelen 

Tunnelen er utrustet med et av landets mest avanserte styrings - 

og overvåkningsutstyr med hele 1 532 objekter som brannskap, 

kamera, vifter etc. som overvåker tunnelen. Omfattende testing 

bidro til at åpningen ble utsatt en måned. 

Mindre køer og bedre bomiljø 

Knappetunnelen har gitt trafikantene på strekningen ny hverdag 

uten kø, og tidsbesparelsen for trafikantgruppen er ca 30 minutter 

både morgen og ettermiddag. Rundt 80 prosent av trafikken er 

”fjernet” fra Ytrebygdsvegen mellom Straume og Dolvik. Gjennomgangstrafikken 

forbi husene i Knappeområdet og på Søreide 

er borte, og i dag går kun lokaltrafikken gjennom området. 

Informasjon/kommunikasjonsarbeid 

Kommunikasjonsarbeidet er en viktig og sentral del av et så stort 

utbyggingsprosjekt. Arbeidet med Ringveg Vest påvirker både 

nærmiljø og trafikanter generelt. Derfor er det viktig å synliggjøre 

konsekvenser med tunnelsprengningen. God dialog og behandling 

av berørte beboere er et spesielt prioritert og fokusert område 

under byggetrinn 2. Utfordrende sprengningsforhold og mange 

berørte beboere gjør at prosjektet har ansatt egen person i 

arbeidet med nabohenvendelser. Prosjektgruppen har gode relasjoner 

med media for å få ut informasjon om prosjektet. I tillegg 

deles det ut nærinformasjon fortløpende som skal forberede 

beboere og virksomheter hva som skjer i prosjektet. 

Byggetrinn 2 

I september kom første synlig tegn på at Statens vegvesen 

starter på byggetrinn 2 på Ringveg Vest. Da ble hele 30 mål 

med skog ryddet i området der Knappetunnelen skal komme 

ut ved Liavatnet. I slutten av oktober ble hovedkontrakten på 

byggetrinn 2 utlyst. Den 17. november ble 16 representanter fra 

ulike entreprenørfirma tatt med på anbudsbefaring. Fristen for 

innlevering av tilbud ble satt til 12.januar. 

Sommeren 2010 ble det gjort forberedende arbeider for trinn 2 under Nesttuntunnelen. Foto: Rune Jenssen, Bybane Utbygging

21 

Bybanen gjennom Inndalsveien en vinterdag. Foto: Rune Jenssen, Bybane Utbygging 

Bybanen 

Bybanen skal være ryggraden i fremtidens kollektivsystem i 

Bergen og er det største enkeltprosjektet i Bergensprogrammet. 

Hver dag reiser over 22 000 personer med byens nye kollektivmiddel. 

Langs traseen er det gjort mye arbeid med å forskjønne 

områdene rundt traseen. 

Byggetrinn 1 Sentrum – Nesttun 

Bybanens første byggetrinn går fra Sentrum til Nesttun og har 

hatt Bergen Kommune som byggherre. Byggestart for byggetrinn 

1. var januar 2008 og banen ble åpnet 22. juni 2010, i nærvær av 

HKH Dronning Sonja. Ikke alle sluttoppgjør er endelig gjennomført 

pr 31.12.10, men alt tyder på at utbyggingen blir gjennomført 

innenfor styringsrammen på 2,2 milliarder 2007-kroner. 

Linjen fra sentrum til Nesttun er ca. 9,8 km lang og har 15 stopp. 

Den binder sammen Bergen sentrum, universitetet, den nye 

høyskolen på Kronstad og Fantoft studentby. Viktige næringsområder 

som Solheimsviken, Kronstadparken og Nesttun har 

fått ny tilgjengelighet. Det er et omfattende arbeid som gjøres 

ved etablering av bybanetrasèen. Ved etablering av trasèen fra 

sentrum til Nesttun ble det bygget fire tunneler og fire broer. 

Grunnarbeidene inkluderte blant annet etablering, omlegging 

og fornying av vann og avløpsrør, tele/el kabler, fjernvarme og 

bossug. Utbyggingen er med på å ruste opp og fornye områdene 

den går igjennom både over og under bakken. 

Drift og forvaltning av infrastruktur, inkludert ansvar for driftstillatelse 

fra Statens Jernbanetilsyn, ivaretas av Bybanen AS. 

Fjord1Partner har operatøransvaret, en avtale som forvaltes 

av Skyss på vegne av Hordaland Fylkeskommune. Hordaland 

Fylkeskommune har også ansvar for videre utbygging av Bybanen. 

Byggetrinn 2 Nesttun - Rådal 

I juni 2010 ble der startet forberedende arbeider, og offisiell 

byggestart var 7. januar 2011. 

Linjen fra Nesttun til Lagunen er ca. 3,6 km lang, vil få fem 

stopp, og har et budsjett på 1.419 milliarder (2009) kroner.

22 

Byggearbeidene vil pågå i to år. Linjen forventes åpnet og satt 

i drift sommeren 2013. 

Også 2. byggetrinnet involverer omfattende arbeider med blant 

annet ledningsnett i grunnen, masseutskiftning, bygging av 

fem broer og to tunneler, vei, bane, grøntanlegg, spor, strøm-, 

tele- og signalanlegg. 

Videre utbygging 

Prioritert utbyggingsrekkefølge vedtatt av fylkestinget i møte 

9.6.2010: 

Byggetrinn Strekning 

3. Lagunen – Flesland 

4. Sentrum – Åsane 

5. Sentrum – Fyllingsdalen 

6. Bergen – Loddefjord – Straume 

Bybanen i drift 

Det har vært utfordringer knyttet til innføringen av et nytt element 

i trafikkbildet både for bilister og fotgjengere. For å sikre at 

utbyggingen hadde ivaretatt alle behov godt nok med tanke 

på sikkerhet ble det i august gjennomført en sikkerhetsinspeksjon 

av eksterne aktører. I rapporten etter inspeksjonen ble det 

påpekt en del forhold som prosjektet har arbeidet videre med. 

Tiltak i tråd med rapportens og etterarbeidets anbefalinger vil 

bli gjennomført i løpet av våren 2011. 

Mindre trafikk og bedre bomiljø 

Bybaneprosjektet har høstet mye ros for både arbeidet underveis 

og for det ferdige anlegget og har også blitt nominert til flere 

priser knyttet til anlegget. Flere steder langs traseen, som for 

eksempel i Inndalsveien, har Bybanen ført til mindre trafikk og 

støy, i tillegg til at så vel gaten som anlegg i bakken har fått en 

vesentlig oppgradering. 

Informasjon/kommunikasjonsarbeid 

Kommunikasjonsarbeidet er en viktig og sentral del av et så 

stort utbyggingsprosjekt.Arbeidet med Bybanen påvirker både 

nærmiljø og trafikanter generelt. God dialog og behandling av 

berørte beboere er også i byggetrinn 2 et prioritert og fokusert 

område. 

Byggetrinn 2 - hva er gjort i dette året 

De første forberedende arbeider på byggetrinn 2 ble gjennomført 

sommeren 2010 da det ble forberedt for Bybanetunnel under 

Nesttuntunnelen. I november ble det igangsatt arbeid med omlegging 

av krysset i Skjoldskiftet samt kollektivfelt i Apeltunvegen. 

I løpet av høsten ble det utlyst og forhandlet på kontrakter for 

fire grunnentrepriser, og tre av disse ble tildelt før årsskiftet slik 

at man var klare til å starte arbeidet like over nyttår. 

Bybanen som viktig del av byutviklingen 

Bybanen er første steg i en strategi for å etablere et nytt transportnett 

i Bergen, og samtidig legge til rette for effektivt arealbruk, 

konsentrasjon og transformasjon langs trasèen. 

Den nye bybanelinjen er et eksempel på strategien kjent som 

“urban stitching”. I forbindelse med Bybanens utvikling blir 

urbane områder og boligområder knyttet sammen, forbedret 

og utviklet. Det skapes også kontinuitet, vitalitet og nye stoppesteder 

og møteplasser langs linjen. 

I kommuneplanens arealdel for 2006-2017, er det vedtatt at halvparten 

av alle nye boliger skal bygges som fortetting av tidligere 

utbygde områder. De fleste langs fremtidens bybanetrasé. Det 

betyr tusenvis av nye boliger i gangavstand fra bybanestoppene. 

Målet er at byen i fremtiden vil vokse i folketall - uten å vokse 

så mye i arealforbruk. 

Kaigaten Foto: Ann-Kristin Loodtz/Bergen kommune

Byparken endeholdeplass. Foto: Skyss, Morten Wanvik

24 

Ferdige prosjekter i 2010 

Ringveg Vest, byggetrinn 1 

Se omtale under store prosjekt 

Ringveg vest, Dolvik. Foto: Luftfoto AS Statens vegvesen 

Bybanen, byggetrinn 1 

Se omtale under store prosjekt 

Fv 556 Straumeveien – kryss med Bønesskogen 

For å få bedre trafikkflyt, samt å få redusert antall ulykker og 

nestenulykker, er ”Bøneskrysset” ombygget fra et vanlig T-kryss 

til å bli et lyskryss som styrer trafikken på Fv556 og Bønesskogen. 

Lyskrysset ble satt i drift 31. august 2010. Tiltaket har fungert 

etter planen og gir økt trygghetsfølelse og trafikkavviklingen er 

blitt bedre lokalt i området. Tiltaket er forankret i ”Tiltaksplan 

for trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet 2010 -2013”. 

Hillerenveien del II 

Hillerenveien er bygget ut som en del av Bergensprogrammet. 

Første utbyggingsetappe går fra Mathopen skole til Hillratjønnveien. 

Del II går videre til kryss med Bjorøyveien, en parsell på 

1 400 m. Hovedhensikten med prosjektet er å bedre sikkerheten 

og bygge fortau for de gående i et område med mange barn 

som skal til skole og barnehager. I tillegg er fremkommeligheten 

bedret ved at vi har fått 2-feltsveg med en asfaltert bredde på 

6,5 m inkl. skulder. Begge anleggene er utbedringstiltak hvor 

det er lagt nye vann- og avløpsledninger for Bergen kommune 

i fortauet. Anleggsmessig har det vært en stor utfordring å 

gjennomføre anlegget som startet august 2008 og sto ferdig 

primo 2010. Reguleringsplanen ble omarbeidet og godkjent på 

nytt. Siden måtte man gå veien om skjønn for å skaffe tiltrede 

på eiendommene. 

Statens vegvesen har nå startet oppdatering av reguleringsplanen 

på resten av strekningen mot kryss med Alvøveien. Dersom 

parsellen blir bygget, blir det et sammenhengende tilbud for 

de gående fra Vestkanten via Hilleren og tilbake til Vestkanten.

25 

Omlegging av gang- og sykkelveg langs Troldhaugvegen 

Det er bygget ca 200 m ny gang og sykkelveg langs Troldhaugvegen 

på Hop. Kjørebane er justert og fortauet på østsiden av 

Troldhaugvegen fjernet for å gi plass til ny gang og sykkelveg 

på vestsiden. Trasé for gang- og sykkelvegen fra sør, den gamle 

jernbanetraseen, er ført inn på den nye gang- og sykkelvegen, slik 

at den nå er blitt avskilt fra den trafikkerte Wernersholmvegen. 

Det er bygget rampe i naturstein, slik at gående og syklende kan 

komme direkte fra gang- og sykkelvegen i Troldhaugvegen, og 

inn på den nye traséen. 

Målet med prosjektet er å gi gående og syklende langs den 

gamle jernbanetraseen tryggere forhold, ved å skille gående og 

syklende fra den trafikkerte Wernersholmvegen, hvor gående og 

syklende tidligere gikk i ”sambruk” med de andre kjørende. Det 

var også ventet økende trafikk i området grunnet utbygging av 

næringsvirksomheter. 

Arbeidene startet i mai 2010, og var ferdig 1. desember 2010. 

Troldhaugvegen før og etter utbedring av gang- og sykkelvegen. Foto: Reidun Instanes, Statens vegvesen 

Tiltakene gjennom Fyllingsdalen 

Dette er tiltak knyttet til rekkefølgebestemmelsene for Ringveg 

vest etappe 1, der det ble krevet at trafikksikkerheten og fremkommeligheten 

for kollektivtrafikken skal bedres. 

To nye kollektivfelt i Fyllingsdalen 

Det er bygget to nye kollektivfelt i Fyllingsdalen. Dette gir raskere 

fremkommelighet for bussen i de periodene det er kø i området. 

I sørgående retning, fra rundkjøringen ved Oasen til holdeplassen 

ved Skarphaugen, er det bygget 230 meter kollektivfelt. Kollektivfelt 

nummer to er bygget på sørsiden av Løvstakktunnelen i 

begge retninger – ca. 300 meter i sørgående felt og 150 meter 

i nordgående. 

På lengre sikt arbeides det med planer for å bedre fremkommelighet 

for bussen gjennom sentrale deler av Fyllingsdalen. 

Bedre trafikksikkerhet i på Fv 540 i Fyllingsdalen 

Det har vært mange trafikkulykker i Fyllingsdalen, og en stor 

del av ulykkene har skjedd i eller ved gangfeltene. For å senke 

bilenes fart ved gangfeltene, er det bygget fartsputer på deler 

av FV 540 gjennom Fyllingsdalen. Putene er plassert ved Dag 

Hammerskjøldsvei, Løvåsveien, Fyllingsdalen teater og ved Foto 

Knudsen. 

Sammenlignet med ordinære fartshumper, er fartsputer mer 

behagelig for kollektivreisende. Dette er en vegstrekning som 

har fartsgrense 50 km/t og fartsputene har en flatere utforming 

enn de som er etablert i Hagerupsvei og på Lyngbø, der fartsgrensen 

er lavere.

26 

Nytt kryss mellom Fyllingsdalsveien og Allestadveien 

I mars 2010 startet arbeidet med ny rundkjøring i krysset mellom 

Fyllingsdalsveien og Allestadveien. Området er rustet opp med 

utbedring av gang- og sykkelvegen, universell utforming av 

busstoppene og ny belysning. Arbeidet var ferdig høsten 2010. 

I skrivende stund gjennomføres en etterrapport/ etterstudie for 

tiltakene gjennom Fyllingsdalen, der en har vektlagt følgende: 

• Adferdstudier ved gangfeltene. 

• Testkjøring, der vi har testkjørt fartsputene med 

• fire ulike typer biler (fra små til store) 

• ulike hastigheter (30, 40 og 50 km/t) 

• sentrisk og usentrisk plassering av bilen over fartsputene. 

• Fartsmålinger 

• Trafikktellinger 

• Spørreskjema til alle trafikantgrupper. 

Trafikksikring 

Merkurvegen. Det er etablert lysregulert gangfelt i krysset 

inn til Natland skole. 

Fartsdemping Sædalen/ Sandalsringen. På strekningen 

fra Sandbrekkevegen til Sædalsvegen er det etablert en rekke 

fartsdumper og opphøyde gangfelt. Alle gangfelt på strekningen 

har fått nye skilt og taktile plater for å gjøre gangfeltene så 

universelt utformet som mulig. 

Ved Kringlebotn skole er farten redusert til 40 km/t. I tillegg 

er det etablert fartshumper og opphøyd gangfelt. 

Ved Sædalen skole er det etablert 150 meter fortau frem til 

busslomme, nytt opphøyet gangfelt og fartshumper. 

Seljedalen skole og i Haugeveien 

Ved Seljedalen skole og på strekningen Klosteret – Nordnes 

skole er det bygget fartshumper og innført redusert fartsgrense 

til 30 km/t. 

I nærområdet til Skeie skole i Fana er det bygget fartshumper 

og fartsgrensen satt ned til 40 km/t. 

Grimseidvegen, Skagevegen, Fleslandsvegen og 

Kjøkkelvikvegen er skoleveg for mange barn i nærområdet og 

her er det skiftet ut gamle lysarmaturer med ny og bedre belysning. 

Store deler av strekningene mangler gang- og sykkelveg og 

barna må derfor dele vegen med biltrafikken. Forbedret belysning 

er godt dokumentert trafikksikringstiltak som kan gjennomføres 

i løpet av kort tid. 

Hambrosvei 

Her er det etablert 70 meter fortau langs boligvei og frem til en 

undergang. Her var det ikke fortau tidligere og myke trafikanter 

måtte tidligere gå i kjørebanen. Strekningen er også skoleveg for 

skolebarn til Lyshovden skole. Tiltaket er i tråd med trafikksikkerhetsplan 

for Bergen. 

I Bekkjarvikvegen er det gjennomført ombygging av kryss 

og fortau. Dette inkluderer kryssoppstramning, forlengelse og 

utbedring av eksisterende fortau. I tillegg er det etablert fartshumper 

og farten er redusert til 30 km/t. 

Tunnel Haukeland sykehus: Det er satt opp nytt lysanlegg i 

tunnelen under sykehuset. Dette er finansiert eksternt.

27 

Gang og sykkel 

160 nye sykkelparkeringsplasser ved bybanestoppene ble etablert i løpet av 2010. 

Gang/sykkelveg Sandeide, tilpassing til Ringvei vest 0,1 km 

Sykkelfelt Lars Hilles gate (del av bybaneprosjektet) 0,5 km 

Gang/sykkelveg Paradis senter- Paradis sportsenter. (del av bybaneprosj.) 0,4 km 

Gang/sykkelbru Hop – Tveiterås, 2010 (del av bybaneprosjektet) 0,1 km 

Gang/sykkelveg Omlegging av GS-vegen ved kryssing av Wernersholmveg. 0,1 km 

Gang/sykkelbro Vossabanen over Sundtsveg 0,1 km 

Den nasjonale sykkelkonferansen vart arrangert i 

Bergen 17-19.oktober 2010. 

Sykkelkonferansen i Bergen samla over 260 deltakere, noe som 

er rekord for den nasjonale sykkelkonferansen i Norge. Konferansen 

tok opp både lokale og landsdekkende tema i tre parallelle 

seksjoner. 

Konferansen hadde følgende hovedtema: Bergen og regionen, 

Helse og trafikksikkerhet, Lokal transportplanlegging, Vegholder 

-ansvar og gjennomføring, Lokale strategier - hvordan utvikle 

en sykkelby og Sykling i ferie og fritid. 

Sykkelkartet for Bergen kommune ble revidert i 2010. 

Det nye kartet dekker hele kommunen og kan lastes ned fra 

www.bergensprogrammet.no eller på 

www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Miljovennlig+transport/ 

Syklist/Sykkelkart+over+Bergen 

I tillegg ble det utarbeidet reisetidskart for gang/sykkel samt 

brosjyren Sykkelperler i Bergen. 


Det er utført en rekke tiltak for å utbedre flere holdeplasser på 

linje 2, for å oppnå en effektivisering av kollektivlinjen. 

Åsane terminal 

Åsane terminal har i løpet av 2010 gjennomgått total opprusting. 

Terminalen har fått en høyere og universell standard, med 

forbedrede venteromsfasiliteter som og har fått et kunstnerisk, 

lokalhistorisk uttrykk. For utdypende omtale, se tiltak for barn 

og unge. 

Loddefjord terminal 

Oppgraderingen av Loddefjord terminal er gjennomført for å 

møte kravene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, øke 

trygghetsfølelsen og etablere et bedre tilbud for de reisende. I 

tillegg er terminalen oppgradert med nye levegger med varierende 

sittemuligheter, nytt terminalgulv tilpasset dagens krav 

til universell utforming, isolert terminalhimling for å minske 

støy/gjenklang fra bussene, skilting og belysning. Det ble ikke 

prioritert venterom i Loddefjord slik som i Åsane da trafikken 

er vesentlig mindre. Leveggene er delvis gjennomsiktlige for å 

holde plattformen oversiktlig og for å dempe vinden, uten å skape 

turbulens. De er også meget robuste mot hærverk. Prosjektet 

er forankret gjennom Bergensprogrammet der hovedpunktet 

er oppgradering og tilpassing til Universell Utforming. Det skal 

også etableres sykkelparkering under tak, men dette ble utsatt 

en stund da en VA-pumpestasjon må flyttes. Det er også etablert 

et nytt overgangsfelt i henhold til krav om universell utforming, 

over til Iskanten.

Nytt fortau langs Haakonsvernveien. Foto: Helge Rong, Statens vegvesen

29 

Kommunale veger 


Småprosjekter: 

• Vardesvingen: - innstramming av kryss. 

• Steinsvikvegen/Storheia: - innstramming av kryss. 

• Persenbakken/Formanns vei: innstramming av kryss. 

• Gyldenpris/Solheimslien: - fortau 

• Absalon Beyers gate: - fortau 

• Kongleveien: -fortau 

Småprosjektene er mindre trafikksikringstiltak på kommunale 

veger som omfatter innstramming av kryss, fortau og gangfelt. 

Samlet prosjektkostnader er 1,2 mill kroner hvorav 1,1 mill 

kroner er brukt i 2010. 

Kronegården - Gangsti. 

Prosjektet omfatter bygging av gangsti mellom J. L. Mowinckels 

vei og Krohnegården, lengde ca 70 meter. Kostnad 0,45 mill 

kroner, hvorav 0,4 mill kroner er brukt i 2010. Prosjektet er 

prioritert i Trafikksikkerhetsplanen for Bergen i perioden 2006- 

2009 (ID 3100). 

Gangstien erstatter tidligere tråkk i terrenget og bidrar til bedre 

skolevei og fremkommelighet for gående. 

Laksevåg kirke - opphøyd gangfelt 

Prosjektet er prioritert i Trafikksikkerhetsplanen for Bergen i 

perioden 2006- 2009 (ID 3112). 

Tiltaket ble påbegynt i 2009 og ferdigstilt våren 2010 og omfatter 

ferdiggjøring av opphøyd gangfelt/område ved Laksevåg kirke. 

Kostnadene er 0,5 mill kroner, hvorav 0,34 mill er brukt i 2010. 

Tiltaket sikrer adkomsten til Laksevåg kirke og parkanlegget 

ved Kirkebukten. 

Fartsdempende tiltak 2010 

I 2010 er det utført fartsdempende tiltak på kommunale veger 

for kr 1,730 mill kroner. Kostnadene fordeles på 54 fartshumper 

og fartsputer og fire opphøyde gangfelt. 

Fartsdempende tiltak utføres på kommunale veger med fartsbegrensninger. 

I beslutningsprosessen inngår trafikktellinger og 

hastighetsmålinger. Gjennomføring av tiltakene følger Bergen 

kommunes asfaltprogram som utføres i tidsperioden (mai - 

oktober). Formålet er trafikksikker fremkommelighet på kommunale 

veger for gående og syklende. 

Påbegynte, men enda ikke ferdigstilte prosjekter. 

Gaupåsvegen, del 3. 

Prosjektet omfatter bygging av 765 meter fortau langs Gaupåsvegen. 

Prosjektkostnadene er totalt 10,5 mill kroner, hvorav 

4,7 mill kroner skal finansieres av TS-midler. 3,3 mill kroner er 

finansiert av TS-midler i 2010. 

Prosjektet er prioritert i Trafikksikkerhetsplanen for Bergen i 

perioden 2010- 2013 (ID 3002). 

Formålet er trafikksikker fremkommelighet for gående og 

syklende. Anleggsarbeidet startet våren 2010 og ferdigstilles 

april 2011. 

Skansemyrsveien - fortau 

Prosjektet omfatter bygging av ca 200 meter fortau langs Skansemyrsveien. 

Prosjektkostnad ca 2,4 mill kroner hvorav ca 0,1 

mill kroner er brukt i 2010. Prosjektet er prioritert i Trafikksikkerhetsplanen 

for Bergen i perioden 2006- 2009 (ID 3026). Formålet 

er trafikksikker skolevei fra Skansemyren til Christi Krybbe skole 

og for gående fra sentrum mot Fløyen. 

Prosjektering startet høsten 2010 og anleggsarbeidene ferdigstilles 

juni 2011. 

Gang- og sykkelveier 

I 2009 ble siste delstrekning av gang- og sykkelvegen langs 

Kalandsvatnet ferdigstilt. Sluttregnskapet for prosjektet belastet 

regnskapet for 2010 med kr 0,4 mill kroner.

30 

Tiltak for barn og unge 

Bergensprogrammet skal bidra til å skape en bedre by for innbyggerne. 

Flere tiltak har barn og unge som målgruppe. 

I flere år har vi hatt fokus på trafikksikring i nærområdet til skoler. 

Innenfor Bergensprogrammet er det utført trafikksikringstiltak 

som fartshumper og redusert fartsgrense med totalt 38 skoler. I 

2010 ble det utført konkrete tiltak i nærområdene til skolene i 

Seljedalen, Kringlebotn, Skeie, Sædalen og Natland. I tillegg er 

det gjort tiltak langs skoleveger, som Grimseidvegen, Skagevegen, 

Fleslandsvegen og Kjøkkelvikvegen. 

Sykkelstrategien for Bergen slår fast at det skal være attraktivt 

og trygt for alle å sykle. Bergensprogrammet har i 2010 brukt 

omtrent 36,4 millioner kroner på bygging av gang- og sykkelveger, 

og omtrent fem millioner kroner på planlegging av slike. Det er 

gjort tiltak langs en lang rekke gater og veger som i stor grad 

er rettet mot barn og unge. 

få følelse av tilhørighet til området og et positivt forhold til Åsane 

terminal. Bakgrunnen for å inkludere ungdommer fra nærmiljøet 

var at Åsane terminal er mer enn bare en bussterminal. Åsane 

terminal er et viktig sted for nærmiljøet. Den er blant landets 10 

mest trafikkerte, og blant bydelens største møteplass for ungdom. 

Ved å stille ut fragmenter av ungdommens uttrykk ønsker vi å gi 

Åsane terminal en identitet som også kan kommunisere med de 

yngre brukerne, dette være seg passasjerer eller andre. 

Det er også igangsatt arbeid med å innhente motiver fra lokal 

tekstforfatter og historiske bilder fra Åsane Historielag. På denne 

måten ønsker vi å skape et mangfold i referanser og uttrykk og 

et bygg som viser flere fragmenter av Åsane som bydel. Når 

prosjektet står ferdig vil Åsane terminal fremstå som noe mer 

enn bare en venteplass og med en egenidentitet i form av en 

visuell karakter formet av lokale bidragsytere. 

Åsane terminal er bygd om og utsmykket i samarbeid med lokale 

ungdommer. Intensjonen med prosjektet er at lokal ungdom skal 

Loddefjord terminal opprustet i 2010. Foto: Helge Rong, Statens vegvesen

Skyss i farten på Ringveg vest, Dolvik. Foto: Charlotte Villanger Nielsen, Statens vegvesen

Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er vedtatt 

av Stor tinget. I perioden 2002 – 2025 skal det investeres for 12,7 

milliarder kroner i samferdselsprosjekter i Bergen. Programmet omfatter 

kollektiv tiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på 

gatenettet i sentrum, trafikk sikkerhetstiltak og nye vegprosjekter. 

Programmet er utformet i samarbeid mellom Bergen kommune, 

Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen.

Årsmelding 2010 - Bergensprogrammet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?