lesing og skriving når norsk er andrespråk - Lesesenteret

LESING OG SKRIVING NÅR
NORSK ER ANDRESPRÅK
Veien fra innføringsklasse til ordinære
fagtimer
MONICA FJELD

Lese- og skriveopplæring for
andrespråkselever
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
Hvem er elevene
Skape kontekst for lesing og skriving. Arbeid med
læringsstrategier, ord og begreper
Muntlig interaksjon
Skape et diskursfellesskap
Andrespråkslæring – mellomspråket
Elevtekster – ”postkort”
Dagligspråk vs fagspråk
Læreforutsetninger på andrespråket
Lesing og skriving på andrespråket parallelt med
fagopplæringen - også etter avsluttet innføringstilbud
Kritisk sone i læringsarbeidet
Om samarbeid mellom norsklærer, tospråklig lærer og
faglærer.
Kort presentasjon av NAFO

NAFO

Nasjonalt senter for flerkulturell
opplæring (NAFO)
o
o
o
Skal bistå målgruppene i å gi førskolebarn, elever og
lærlinger fra språklige minoriteter bedre kunnskaper, økt
mestring og motivasjon for læring
Skal bidra til at flerkulturelle perspektiver ivaretas i
barnehage og grunnopplæring
Arbeider med kompetanseheving, nettverksbygging og
utviklingsprosjekter for å fremme inkludering og likeverdig
opplæring i barnehager, skoler og
voksenopplæringsinstitusjoner.

Elever fra hele verden
o Elever i innføringstilbud
n Heterogen gruppe
n Ulik språkbakgrunn
n Ulik landbakgrunn
n Ulik skolebakgrunn
n Ulik alder
n Ulike motiv for å reise til Norge
n Ulik kulturell og religiøs bakgrunn
n Flerspråklig, tospråklig, andrespråkselev,
minoritetsspråklig elev

Elevportretter
o
o
o
o
o
o
o
o
Elevenes navn er fiktive, men bakgrunnen gjenspeiler virkeligheten
Kali – enslig mindreårig gutt, asylsøker uten skolebakgrunn fra
Nord-Irak. Kan ikke lese og skrive på morsmålet. Kan ikke
engelsk. Elev på 10. trinn. Følger innføringsklassen i 2 år
Anita – jente fra Polen. Skolebakgrunn, kan lite engelsk. Elev på
8. trinn. Foreldre er arbeidsinnvandrere. Følger innføringsklassen i
1 år
Emilio – gutt fra Argentina. Kan ikke engelsk. Elev på 9. trinn.
Familiegjenforening
Ibrahim – gutt fra Somalia. Har vært flyktning i et annet land før
han kom til Norge. Har avbrutt skolegang. Snakker en del engelsk.
Phu – jente fra Vietnam. Skolebakgrunn fra engelsk privatskole.
Overføres til ordinær klasse i noen fag, f.eks engelsk og matte
etter et halvt år.
Rukiya – jente fra Senegal. Skolebakgrunn fra fransk privatskole.
Følger fransk med franskgruppa på skolen.
Maria – jente fra Serbia. Skolebakgrunn. Kan kommunisere med
lærerne på engelsk og tysk. Følger innføringsklassen i 6 mnd

Å skape kontekst for lesing og skriving
o Hvilke språk finnes i klassen Hvilke
tospråklige lærere er knyttet til
klassen Hvilke språk har elever og
lærere felles Tospråklighet,
kodeveksling, anerkjennelse,
o Hvilke erfaringer har elever med
språklæring, lesing og skriving:
simultan og suksessiv tospråklighet

Hjelpemidler i å bygge ordforråd
o
o
o
o
Hvilke hjelpemidler kan bygge opp
bakgrunnskunnskapen og ordforrådet rundt et tema
Bilder Film Praktiske erfaringer
n For en elev som er nyankommen
n For en elev som har vært i innføringstilbudet en
tid
n For en elev som følger fagopplæring i noen fag i
tillegg
Læringsstrategier ”på norsk”-hvordan lære språk/fag,
forventninger i nytt skolesystem
Muntlig integrert med lesing og skriving – på flere språk.
Hvilke språk kan lærerne samlet
Et eksempel: Nyheter

Muntlig interaksjon
o Det er meget viktig for læring å delta i muntlig
kommunikasjon med andre elever og lærere
(konstruktivistisk syn på læring)
n For å bearbeide kunnskap
n For å prøve ut språket lingvistisk/grammatisk
n For å teste ut og bearbeide ordforråd
n For å lære uskrevne regler/strategier i det nye
samfunnet man har kommet til
n For å få venner og føle seg trygg
n Masteroppgave: to jenter: Leila og Xu. Stille –
mekanisk, forsto, men læringsstrategiene var de
andres
o Muntlighet på denne måten kan gjøres uformelt i
samtaler, eller inngå i en pedagogisk ramme:
føraktiviteter, underveis i arbeidet, etterarbeid

Verdien av diskursfellesskap
o Arbeid med ordforråd i samlet gruppe
o Viktig for læring å ta del i et diskursfellesskap
o Grunnlag for videre læring
o Eksempel: Hjerterått
n Arbeid med ord
n Hjelp på flere språk
n Lese spørsmål til episodene
n Skrive svar til spørsmålene
n Arbeide med språkregler
o Inkludere alle
n I innføringsklassen
n I ordinær klasse

Andrespråkslæring - mellomspråket
o
o
o
Andrespråkstilegnelse: lære et nytt språk etter at
førstespråket er etablert
Mellomspråket, innlærerspråket
n Individuelt – eget tempo, ”eget språk”, ”egne
regler”
n Påvirkning fra morsmål og målspråk
n Felles trekk hos innlærere – universelle
læringsganger (som førstespråk)
n Danner hypoteser om reglene i språket, endring
ettersom hypoteser blir testet ut
For å kunne lese- og skrive stadig mer avansert, må
innlærere prøve ut hypoteser om regler i språket, og
reformulere språkreglene

Analyse av en mellomspråkstekst
o
o
o
o
o
o
o
Hvordan kan vi analysere en mellomspråkstekst
Som innlærertekst – i et andrespråksperspektiv
Sjangernivå
Tekstnivå:
n Hva slags type tekst Fortellende Argumenterende
n Innhold relevant
n Tekstoppbygging – overskrift, avsnitt etc
n Ulike typer setninger Leddsetninger - hvilke
n Ordforrådet – dagligspråk Fagspråk
n Tekstbinding Relevant for faget
Språknivå:
n Morfologi – verb, substantiv
n Syntaks
n Ord - innhold
Nyttig for elev og lærer-grunnlag for diskusjon om språk
Elevtekst

Elevtekst A
o Hei!
o Jeg er i ”Serbia”. Det er fint vær. Sola
skiner. Jeg besøke venner mine o
snakker med de. I går var jeg på
fotballbanen sammen med vennene
mine. I dag skal jeg kjøre til
svømmehall. Jeg skal tilbake etter to
uker.
o Hilsen V

Elevtekst B
o Hei!
o jeg er i ”Iran” jeg er sammen med
more mi ,vi ha bra ,vær er veldi fint
har nesten altid sol,vi spisser god
mat ,jeg har vært opp på fjeld det var
morsm og gøy .og jeg skal komme til
bake,da vi ses,

Elevtekst C
o Hello lære. ^^
o Hvordan går det med deg i Paris, like
du turen
o Hvor har du vært
o Jeg er bare hjemme på vinterferie.
Det er ikke bra. :(
o Gratulerer med dagen igjen. Ha det
gøy!

Elevtekst D
o Hei, Jeg er tromsø besøker men venn fra ”Irak”,
tromsø snakker deialog dialog også tomsø er en fint.
o Jeg snakke med mange gutter fra ”Irak” også vi spille
sammen fotball . tromsø har en stor og veldig fint
fotball stadion.
o Jeg vil kommer til bake på lørdagen. Jeg sovner for
dere .jeg fikk mange bilder sammen med venn og
andere gutter fra ”Irak” .
o og tromsa er varmt bedre fra oslo og X . hadde bra
fint venter ferie for deg :
o Hilse fra M

Elevtekst E
o Hei M Hlsen S Jeg er i ”Syria” jeg
har snakket med mamma men Jeg
helt bra dar med mamma min . Jeg
skal komme i morgen til bake vi
snakkes.

Hva med lesing
o I innføringsklassen
n Integrert med muntlig
n Forstå og avkode teks
o beherske språkregler
o Bakgrunnskunnskap
o tekstkunnskap
n I praksis
o Snakke om temaet
o ”Snakke gjennom teksten”
o Sjekke forståelse – veldig viktig-på et språk eleven
forstå
n Gjenta
n Sammendrag
n Diskusjon

Overgang til ordinær klasse
o Hvorfor er det vanskelig i fagene
o Dagligspråk vs fagspråk
o Hva er fagspråk Hva er lesing og skriving i fagene
n Fagets ordforråd
n Tekstbinding som er relevant for faget
n Sjangrene som er relevante for faget
o Å bearbeide kunnskap kognitivt
n Best på et språk man behersker
o Å beherske lesing og skriving som grunnleggende
ferdigheter for andrespråkselever vil si:
n Å beherske språket som system
n Å kunne bruke språket i læring av fagene

Læreforutsetninger på andrespråket
o Fra Tospråklighet og tenkning av Thor Ola
Engen og Lars Anders Kulbrandstad (2004)
o Hvordan fungerer læring på flere språk
o Hvordan er språk lagret i hjernen
o Bearbeide kunnskap kognitivt uavhengig av
språk
o The Developmental Interdependence
Hypotesis: Cummins 1978
o Et barns andrespråk er delvis avhengig av
den kompetansen som allerede er utviklet i
førstespråket
o Jo mer utviklet førstespråket er, jo lettere
vil det være å utvikle andrespråket

Isfjellmodellen-tospråklighet
o Cummins (1980,1981)
o Cup: The common underlying proficiency
model:
n Isfjell med to topper over vannflaten
n Felles basis under
n Topp: språk i utadrettet tale
n Basis: ”operativsystemet” uavhengig av hvilket
språk som snakkes (en og samme tankekilde)
n Tale, lytting, lesing og skriving på første- eller
andrespråk: utvikler hele det kognitive systemet
n Tvinges til å operere på et svakt utviklet
andrespråk – dårlige skoleprestasjoner og
kognitiv funksjon.

Klassifisering av skoleoppgaver
o Kontekstavhengige og kognitivt enkle oppgaver
(konkret vokabular, visuell støtte, klasseromssamtale:
her og nå)
o Kontekstavhengige og kognitivt vanskelige oppgaver
(utvikle abstrakt, fagrelatert ordforråd, gi korte
muntlige presentasjoner, løse regneoppgaver etc)
o Kontekstuavhengige og kognitivt enkle oppgaver
(skrive svar på enkle spørsmål, skrive personlige
brev, notater, lister, grunnleggende leseferdighet:
avkoding)
o Kontekstuavhengige og kognitivt vanskelige oppgaver
(følge fagundervisning uten visuell støtte etc – se
neste bilde)

Arbeid i skolen kan være krevende
på andrespråket
o Kontekstuavhengige og kognitivt vanskelige
oppgaver
n følge fagundervisning uten visuell støtte
n holde lengre, mer formelle foredrag
n utviklet leseforståelse: trekke slutninger, lese
kritisk
n lese og forstå mer komplekse fagtekster
n Skrive fagstiler og rapporter
n Løse verbale matematikkproblemer uten
illustrasjoner
n Delta i diskusjoner om temaer en ikke har
erfaring med

To typer kunnskapsbearbeiding
o
o
o
o
o
BICS: basic interpersonal
communicative skills:
Kognitive
overflateprosesser som
kunnskap, forståelse og
anvendelse: over
”vannflaten”
Uttale, ordforråd,
grammatikkferdigheter
Dagligspråk
Kontekstavhengig
språkbruk
o
o
o
o
CALP: cognitive,
academic, language
proficiency:
Kognitive komponenter
”under vannflaten”:
meningsdanning, analyse
og vurdering:
Skolespråk: kompliserte
uttrykksformer, ord og
begreper som kun
brukes i skolen
Kontekstuavhengig
språkbruk
o Tar lang tid å utvikle (5
7 – individuelt)

Når oppstår vanskene i
fagopplæringen
o Elever mestrer BICS-overflateprosesser:
(dagligspråk), men mestrer ikke oppgaver som
forutsetter CALP.
o Den felles underliggende kognitive komponenten
kan være utviklet godt nok for hverdagssamtaler,
men ikke for å bearbeide faglige begreper.
o Ofte overvurderer man elevene når de bedømmes
ut fra generelle kommunikasjonsferdigheter
o Lærere kan også undervurdere elever ved å tro at
svake kommunikative ferdigheter på andrespråket
gjenspeiler like svakt utviklete kognitive evner.

”Kritisk sone i læringsarbeidet”
o Masteroppgave om skriving på andrespråket i vgs
o Oppstår en krise i arbeidet med fagskriving/samtale
o Skjer i overgangen mellom arbeid med førkunnskaper
og læringsstrategier – til det selvstendige arbeidet
(skrive, snakke)
o Eleven får ikke vist hva han/hun kan
o Må ha hjelp/støtte i denne fasen
o Hvorfor skjer det Det har å gjøre med:
n Usikkerhet rundt språkregler (ordforråd og
grammatikk)
n Lite praksis (har snakket lite, skrevet lite i faget)
n At eleven fremdeles har begrensede språkkunnskaper
n Usikker rundt sjanger
n Usikkerhet rundt tekstoppbygging

Hvordan motvirke dette
o Forsterke ”stillaset” rundt eleven
o Ta hensyn til hele læringskonteksten. Hva
kan gjøres
n Forklaringer på morsmål av tospråklig lærer
n Eleven gjengir innhold på morsmål
n Velge andre arbeidsmåter Film
Sammenligninger med noe eleven er kjent med
n Forsterke muntlig og skriftlig forarbeid
o Fortsette med å gi muntlig og skriftlig
veiledning i språkregler

Lesing og skriving parallelt med
fagopplæring for andrespråkselever
o
o
o
o
o
o
o
Viktig å fortsette språkopplæringen etter endt innføringstilbud
Å lese og skrive på andrespråket forutsetter:
n Bakgrunnskunnskap - begrepsinnlæring
n Lingvistisk kompetanse
n Tekst- og sjangerkompetanse
n Fagkompetanse
Lettere å hjelpe med fortellende tekster, vanskeligere å kjenne
igjen argumentasjon/diskusjon/refleksjon i enkle tekster skrevet
av elever som er nybegynnere i norsk
Elever trenger derfor hjelp med å utvikle det faglige ordforrådet og
setningskonstruksjoner som brukes i f.eks drøftinger/
argumentasjoner (Årsakene til at riket falt...)
Og lære å kjenne igjen dette i lesestykkene
Ekstra norsktimer Arbeide med språk og begreper i alle fag
Fortsette samarbeidet med tospråklige lærere

Samarbeid på skolen
o Samarbeid på skolen om den samtidige
fag- og språkopplæringen
o Også etter endt innføringstilbud
o Samarbeid med tospråklige lærere
o Hvem har ”ansvaret”
o ”Telnes skole”: alle er norsklærere:
n Alle lærere ved skolen har ansvar for å hjelpe
minoritetsspråklige elever med
språkopplæringen/norskopplæringen
n Alle lærere må forklare begreper i sine fag
n Alle lærere må jobbe med tekstoppbygging og
forklare sjanger i sine fag

Referanser
o
o
Barton, David: Literacy. An introduction to the ecology of
written language. Blackwell Publishing
Berge, Kjell Lars: Skriving som grunnleggende ferdighet
og som nasjonal prøve – ideologi og strategier (2005)
o Berggreen og Tenfjord: Andrespråkslæring (1999)
o
o
Engen, Thor Ola og Kulbrandstad, Lars Anders:
Tospråklighet og tenkning. I Tospråklighet,
minoritetsspråk og minoritetssundervisning (2004)
Fjeld, Monica: Å skrive fagtekster på andrespråket.
Andrespråkselevers arbeid med skriving i yrkesfag i
videregående skole (Masteroppgave 2012)