Elektro 2-3-2003 - Of the Clux

Nr 2/3 Juni 2003. 116 årgang. Norges eldste polyelektrotekniske magasin. 

Steinar Bysveen 

Kraftkommunikator 

Elektroskolen 

Kraftkondensatorer 

Elkraft & Energi 2003 

Bedre med målrettet messe

NETTEKNIKK 

Vi tilbyr følgende tjenester over hele Norden 

ANLEGGSLEVERANSER 

• Nybygg og renovasjon av vern- og lokalkontrollanlegg 

(VLK - anlegg) med bruk av numerisk teknikk. 

• Spesifiserer og tilbyr totalløsninger innen primær- og 

sekundæranlegg for stasjoner 

• Spesifiserer, leverer, bygger og idriftsetter hele VLK - 

anlegg, herunder også forbindelsene mot primæranl. 

• Leverandøruavhengig 

VERN, KONTROLL OG AUTOMATISERING 

• Prinsippløsninger for vern og lokalkontroll 

• Modeller for vurdering av pålitelighet og sikkerhet for 

vern og lokalkontroll 

• Spesifikasjon av vern-, kontroll-, og 

automatiseringsløsninger (VKA-løsninger) 

• Funksjonsbeskrivelse av automatiseringssystem for 

Industri-, transmisjons- og distribusjonsnett 

• Alle typer kommunikasjon, både internt i stasjoner 

(prosessbus), mellom stasjoner og mot 

driftsentralsystemer. 

RELEPLANLEGGING 

• Releplanlegging i alle typer av Nett og Produksjonsanlegg 

• Dokumentasjon av planer vha. allmenn software 

• Programmering av numeriske enheter i alle leverandørers 

software 

KRAFTSYSTEMBEREGNINGER OG TEORETISKE 

BETRAKTNINGER 

• Systemberegninger og teoretiske vurderinger av alle typer 

kraftsystem 

• Beregning og dokumentasjon av deteksjonsnivå for jordfeil 

• Dimensjonering av spoler 

• Harmonisk analyse 

MÅLING 

• Akkrediterte kalibreringer av målere i felt ( Akkreditert 

målekontroll utføres i samarbeide med Statkraft) 

• Ikke akkrediterte kalibreringer av målere i felt 

• Prinsipper for måling 

• Målepunktskontroll 

FUNKSJON - ARBEID I STASJONER 

• Idriftsetting, test og revisjon av alle typer og generasjoner 

av vern- og kontrollanlegg 

• Funksjonstesting. Test av samspill mellom Primær- og 

sekundæranlegg 

• Tilstandsvurdering av vern- og kontrollanlegg 

• Feilsøking og feilretting i vern- og kontrollanlegg 

• Feilsøkning kabelanlegg 

Vern og lokalkontroll 

Beregninger 

NETTEKNIKK 

FEILANALYSE OG ELKVALITET 

• Alle typer feilanalyse i kraftsystem og industrianlegg 

• Måling og dokumentasjon av spenningskvalitet 

• Alle spenningsnivåer 

Funksjon 

Feilanalyse 

KONTAKTPERSONER 

Leder Yngve Aabø 55 12 72 10 (yngve.aabo@bkk.no) 

Øystein R. Berge 55 12 72 14 (oystein.randal.berge@bkk.no) 

Tone Eikeland Sølløs 55 12 72 19 (tone-eikeland.sollos@bkk.no) 

www.bkk.no/netteknikk 

Kokstadveien 37 

Postboks 7050 

5020 BERGEN 

www.bkk.no 

e-post: netteknikk@bkk.no

Ja til kjernekraft 

Det er nå rundt ett år siden 

den finske riksdagen godkjente 

prinsippbeslutningen om å 

bygge landets femte kjernekraftverk. 

I lys av den nordiske 

kraftbalansen og et etterlengtet 

kapasitetstilskudd er dette 

den mest rasjonelle beslutningen 

som et nordisk lands 

energimyndighet har truffet på 

mer enn ti år! Selvsagt har det 

ikke manglet på beslutninger, 

verken i Norge eller i Sverige, 

men så langt har disse kun 

generert virtuelle mengder 

kraft. Etter en vinter der folk 

flest har fått glede seg over de 

kraftmengdene som er ”spart” 

via ulike enøk-påfunn og 

”produsert” med vindmøller, 

kan vi med vårregnet i håret se 

kommende vinter trygt i møte. 

At fyllingsgraden i de nordiske 

reservoarene fortsatt ligger 

på et historisk lavmål, og at 

mer eller mindre kontinuerlig 

regn fra nå av og til langt ut på 

høsten neppe greier å bringe 

disse tilbake til normalen, 

uroer ingen så lenge de danske, 

polske og tyske kullkraftverkene 

er leveringsklare. 

Norsk kraftpolitikk har alltid 

vært fremsynt. Med tørrårs-sikringen 

solid forankret i svenske 

kjernekraftverk og danske 

kullkraftverk, 

blir 

spørsmålet 

om ny 

kapasitet 

løst ved 

å bygge 

overføringskabler 

til 

utlandet. 

Det siste 

påfunnet er 

kabelen til England. Norsk gass 

over Nordsjøen og strøm tilbake! 

På samme måte som det første 

”norske” kjernekraftverket i 

alle år har ligget på den svenske 

vestkysten, vil det første 

”norske” gasskraftverket kanskje 

ligge på britisk jord. Dette 

er en naturlig norsk outsourcing, 

og dermed helt uproblematisk. 

Hvem som skal svare for fossilgassens 

CO2-utslipp kan man 

vel alltids forhandle om. Noen 

sier at eksosen kan dumpes i 

havet. Dette minner om sovjetiske 

løsninger for å bli kvitt 

flytende 

radioaktivt 

avfall. 

I mellomtiden 

kan 

man hygge 

seg med 

forestillingen 

om 

at gass er 

det reneste 

fossile brenselet så langt CO2- 

utslipp angår. Denne myten 

har lenge vært fritatt for enhver 

kritisk betraktning, og er i og 

for seg ikke direkte gal så lenge 

man bare betrakter forbrenningsprosessen 

i gasskraftverket, 

og utelater alle andre 

prosesstrinn. Som for eksempel 

transporten av gass i rør eller 

som nedkjølt LNG. Tas lekkasjene 

fra transportsystemet, 

og energiforbruket knyttet til 

transporten frem til gasskraftverket 

med i regnskapet, ryker 

omtrent hele CO2-fordelen ved 

gass. Tilsvarende betraktninger 

rammer også den påståtte 

miljøfordelen ved bruk av 

biomasse i forbrenningsanlegg. 

Hvis biomassen må transporteres 

noe særlig lengre enn 60- 

70 km, som regel på landevei, 

forsvinner også biomassens 

miljøfordeler, så langt utslippet 

av CO2 og andre drivhusgasser 

angår. Det er lett å forstå 

hvorfor slike analyser som tar 

med ALLE ledd i energikjeden 

aldri har skapt noen særlig 

entusiasme hos miljølobbyen, 

eller hos gasskraft- og biomassefolket. 

God sommer 

Tor Bergersen 

s.4-5 Kraftkommunikator s.6-14 Elektroskolen: Kraftkondensatorer s.16-17 Norsk 

turbin inntar USA s.18 Tema: ”Jordplatemåling” for elverk og industri s.20-21 

Everksleverandørene legger bredsiden til s.22-26 Installasjon av gulvvarmesystem 

s.28-29 Eksisterer det gevinster ved bruk av optimaliseringsverktøy i kortsiktig produksjonsplanlegging 

s.30-35 Forskrifter og nullpunktshandsaming i det høgspente 

fordelingsnettet. s.36-37 NEF Siden s.38 Messekalender Elektro 

Norges polyelektrotekniske magasin 

www.elektromag.no 

Nr. 2/3, 2003. 116. årgang 

ISSN - 1502-6507 

Ansvarlig redaktør 

Tor Bergersen, Epost: tor@elektromag.no 

Mobiltelefon: 920 24 032 

Mobilfaks: 921 72 120 

Salgsansvarlig 

Charlotte Foss 

Mobiltelefon: 926 17 850 

Spesialmedarbeidere 

Magne Skåltveit 

Tore Halvorsen 

Rolf Solheim 

Kjell Dehli 

Utgiver 

Elektro 

Postboks 122 

N-1300 Sandvika 

Telefon: 67 55 95 55 

Telefaks: 67 55 95 56 

Epost: post@elektromag.no 

Elektro eies av Norsk Elektroteknisk Forening 

v/Generalsekretær Per Lund-Mathiesen 

Postboks 100, 1333 Kolsås 

Tlf. 67 13 06 83 

Faks. 67 13 60 92 

Forsidefoto: Kraftkondensator 

Neste utgave 

Uke 26, 2003 

Annonsematr. til E4 

Matr. frist 22. august 

Tema: Alternativ energi 

Elektroskolen: Elektromotorer 

Elkraft og Energi 2003 

Annonsematriell: 

Charlotte Foss 

Telefon: 926 17 850 

Form 

SidepåSide 

Trykk 

Stens Trykkeri AS 

Copyright 

Elektro Medium. Forbud mot ettertrykk. 

Samarbeidende foreninger 

SEF - Maritim Elektroteknisk forening 

IFEA - Industriens forening for elektro 

og automatisering 

Abonnement 

Årsabonnement kr 485,- 

Løssalg kr 58,- per utgave. 

Norden kr 495,-. Europa 515,-. 

Andre verdensdeler 550,- 

Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke. 

Redaksjonsråd: 

Trond Clausen, Høgskolen i Telemark 

Per Lund-Mathiesen, 

Norsk Elektroteknisk Forening 

Øyvind Refsnes, 


Kjetil Ryen, Østnett AS 

Petter H. Heyerdahl, 

Norges Landbrukshøgskole 

Institutt for tekniske fag 

Per Ivar Wethe, IFE 

Rolf Solheim, Unitech AS 

Harald Thomassen, Eltjenester AS 

Per Åge Nymann, Akershus Nett AS 

Stine Engen, Hedmark Energi AS 

Jonny Pedersen, Ipsas AS 

3

Kraftkommunikatoren 

Steinar Bysveen (45) fikk fornøyelsen av å bli 

kastet rett inn i en av de verste mediestormene 

kraftbransjen har vært gjennom da han i mars 

tok jobben som ny direktør for Energibedriftenes 

Landsforening (EBL). Han har rett nok ikke frontet 

mediene selv hver dag, men har klare tanker om 

hvordan bransjen bør takle liknende oppmerksomhet 

i framtida. 

Vi må gå aktivt og samlet ut på 

et tidlig tidspunkt for å markere 

våre holdninger. Vi har dessuten 

en stor oppgave i å informere 

kundene om de faktiske forhold. 

Media, politikere og 

opinionsdannere har for lengst 

funnet syndebukken for tilløpet 

til kraftkrise og prisnivået som 

reflekterer denne: Energiloven 

og energiselskapene er blitt de 

største skyteskivene. Bysveen er 

høflig nok til ikke å formulere 

noe som kan tolkes som kritikk 

overfor sine forgjengere. Han 

4 • Elektro 2-3/2003 

peker i stedet på bransjens 

ansvar. 

Satt på gjerdet 

Vi tok ikke signalene tidlig 

nok. Helt fram til seint på 

høsten håpet de fleste at regnet 

skulle komme, som vanlig. Da 

nedbøren uteble, og kulda slo 

til rekordtidlig, hadde ikke 

selskapene noen kommunikasjonsstrategi 

om hvordan de 

skulle forklare kundene hva 

som skjedde. 

Nå vil den nye kraft-sjefen 

snu erfaringene til noe positivt. 

– Om det har kommet noe godt 

ut av vinterens erfaringer, må 

det være at de er et særdeles 

godt incitament til å meisle ut 

en ny kommunikasjonsstrategi 

overfor politikere og allmenhet. 

Bysveen blir ikke overrasket 

om flere kraftkunder går over til 

fastpris for å redusere risikoen 

i et volatilt marked. – Vi må 

antakelig innse at risikoen for 

store svingninger i markedet i 

for stor grad er skjøvet over på 

kunden. Det kan tenkes at bransjen 

ikke har vært flinke nok 

til å informere kundene om den 

faktiske risikoen ved flytende 

priser. Til selskapenes forsvar 

må jeg legge til at de færreste, 

om noen, hadde forutsett de 

pristoppene vi har hatt i vinter. 

Ikke desto mindre, både 

bransjens egne fagfolk, forskere 

og fagtidsskrifter har i flere 

år pekt på det økende gapet 

mellom produksjonsevne og 

faktisk energiforbruk i Norge 

og Norden. – Fastpriser vil 

redusere et viktig signal fra 

markedet til kundene om at det 

er noe alvorlig galt i forholdet 

mellom produksjon og forbruk. 

Ikke desto mindre; jeg er sterkt 

motstander av at folk skal 

fryse! Da må vi heller sørge 

for å bygge ut kapasiteten slik 

at vi kan møte etterspørselen 

i framtida. Og kanskje innføre 

toveiskommunikasjon, som 

kan gi folk et puff til å spare 

på overflødig forbruk. Vi har 

dessuten inngått avtaler med 

industrien som skal hjelpe på 

effektsituasjonen på de dagene 

med høyest last, påpeker han. 

Bysveen mener for øvrig at 

EBL og bransjen for øvrig har 

hatt et vellykket, men ikke så 

synlig dialog med politikerne 

som setter rammebetingelsene 

for bransjen. – Her har mine 

forgjengere gjort en god jobb, 

sier han. 

Flere slag 

Men flere slag må utkjempes på 

vegne av de rundt 240 medlemsbedriftene. 

Skatteregimet 

er fremdeles utformet med 

hensyn til kommunenes behov 

for inntekter, snarere enn selskapenes 

behov for forutsigbarhet 

og økonomisk handlingsrom. 

Men de fleste ressursene vil 

organisasjonen sette inn på å 

kjempe for sitt syn på hvordan 

krav til konsesjoner og hjemfall 

vil se ut det neste århundret. 

Vårt syn er at hjemfallsinstituttet 

må bort, i hvert fall slik 

det ser ut i dag. Reglene må slå 

likt ut for alle eiere av energiselskaper, 

og ikke gi private 

eiere en ulempe slik som i dag. 

Etter påtrykk fra flere inter-

essegrupper vurderer departementet 

i dag flere alternativer. 

Ett er å videreføre kosesjonslovene 

slik de er i dag. Det kan 

bli problemfylt i forhold til EUs 

eget regelverk. Et annet er å 

skille anlegg og ressurser, slik 

at ressursene hjemfaller, men 

ikke anleggene. 

Vi ser problemer med begge 

disse alternativene. Hjemfall 

hindrer for eksempel investeringer 

og effektiv drift over lang 

tid. Og å skille anlegg og ressurser 

er enklere i teorien enn 

i praksis. For hva er verdien 

av et kraftverk i elva, når du 

ikke lenger har konsesjon for å 

utnytte vannfallet 

Forgubbing 

Kraftbransjen er en av de 

minst sexy karrierevalgene en 

norsk tenåring kan tenke seg. 

Søkningen til så vel ingeniørhøgskoler 

over hele landet som 

NTNU tørker inn, og kvinnene 

er mindre villige til å fordype 

seg i litt real sterkstrøm enn 

noen sinne. 

Dette er en situasjon som 

kan utvikle seg til et alvorlig 

problem, om vi kke greier å snu 

trenden. EBL hart satt i gang 

med et program for å påvirke 

ungdommene til å velge realfag 

og spesielt elektro, og håper 

at jentene følger med. Vi er i 

ferd med å etablert et uformelt 

nettverk av de få kvinnene som 

tross alt er engasjert i bransjen, 

og EBL satser på egne kvinnekonferanser 

for å avhjelpe 

situasjonen. 

Bysveen tror at interessen 

for miljøvern og nye fornybare 

energikilder kan være med på å 

lokke ungdom inn i bransjen. 

Han lover at EBL i framtida 

vil være en organisasjon for alle 

som jobber med alle typer energiproduksjon 

og -distribusjon. 

– EBL må slutte å anse seg 

som en organisasjon for reine 

vannkraftprosusenter. Vi må ta 

konsekvensen av at energiverkene 

har begynt å engasjere seg 

i flere energiformer, som vind, 

naturgass og fjernvarme, avslutter 

Steinar Bysveen. 

5

Elektroskolen Kraftkondensatorer 

Høyspennings kraftkondens 

Kondensatorer som et lagringsmedium for elektriske 

ladninger har vært kjent i rundt 200 år. Praktisk 

nytte fikk de først i forbindelse med radioteknikken 

som blomstret opp i 20 årene. På sterkstrømsiden 

fikk kondensatorer sin første praktiske anvendelse 

rundt 1930, men det var først i 50 årene at 

fasekompensering fikk stor utbredelse. I dag er 

kondensatorbatterier i høyeste grad med på å 

sikre god stabilitet og høy overføringsevne i våre 

transmisjons- og distribusjonsnett. 


Senioringeniør Geir Torbergsen, ABB AS 

Utdannet elkraftingeniør ved Oslo Ingeniørhøgskole samt Bedriftsøkonom BI. 

Ansatt som ingeniør i National Elektro i 1981. Er i dag teknisk ansvarlig 

for høyspenningsprodukter 

ved ABB AS Divisjon Kraft, i Oslo. 

Alle komponenter i et kraftnett 

kan beskrives med en resistiv 

(aktiv) og en reaktiv komponent. 

Den reaktive komponenten 

kan i tillegg splittes opp 

i en induktiv og en kapasitiv 

komponent. Den induktive 

komponenten kan beskrives 

som en spole, for eksempel 

viklingene i en transformator, 

og den kapasitive er en kondensator, 

for eksempel isolasjonen i 

en kraftkabel. En induktans har 

den egenskap at den faseforskyver 

strømmen til å bli liggende 

90° etter spenningen. En 

kapasitans har motsatt effekt, 

den forskyver strømmen til å 

ligge 90° foran spenningen. Det 

er kun den aktive komponenten 

av strømmen som kan benyttes 

for å utføre et arbeide og en 

reaktiv komponent vil dermed 

redusere den nyttbare effekten 

som kan overføres mellom to 

punkter. Det er overveiende 

induktive laster i de fleste nett. 

Ved fasekompensering benytter 

vi oss bevisst av en kondensators 

mulighet til å korrigere den 

induktive faseforskyvingen for 

på den måten å oppnå en optimal 

overføring av aktiv effekt. 

Enkelt sagt kan man betrakte 

induktanser som forbrukere av 

reaktiv effekt og kondensatorer 

som generatorer for reaktiv 

effekt. Da kondensatorer i prinsipp 

kan plasseres fritt rundt i 

nettene kan man effektivt sørge 

for at den reaktive genereringen 

foretas så nært forbruket som 

mulig. 

Definisjoner 

I sin enkleste form består en 

kondensator av to plater av 

elektrisk ledende materiale 

plassert parallelt med hverandre 

og med en viss innbyrdes 

avstand. Mellom platene kan 

det være vakum, luft eller et 

annet dielektrikum, for eksempel 

papir eller, som benyttes i 

dag, polypropylenfilm. 

En kondensators størrelse angis 

i Farad (F) og er avhengig av 

tre variable: , der ε er 

materialavhengig, vi kaller det 

dielektrikumets permittivitet, 

A er elektrodenes areal og d er 

avstanden mellom elektrodene 

og tilsvarer derved dielektrikumets 

tykkelse. 

Vi ser av formelen at med et 

gitt dielektrikum (ε= konstant) 

er det kun to måter å øke 

kapasitansen, enten øke arealet 

eller minske avstanden. Det 

mest ønskelige er selvfølgelig 

å minske avstanden da dette 

gir en mest mulig kompakt 

kondensator med minst mulig 

materialforbruk. Minsteavstanden 

er imidlertid begrenset av 

hvor høy spenning kondensatoren 

skal dimensjoneres for 

i forhold til dielektrikumets 

spenningsholdfasthet. I dag 

benytter vi normalt en samlet 

filmtykkelse på 20-40 µm 

(mikrometer) som belastes 

med en driftsfrekvent spenningspåkjenning 

på inntil 80 

kVRMS pr. mm film. Dette er 

til sammenligning mer enn 10 

ganger høyere påkjenning enn 

normalt for isolasjonsmaterialer 

i et høyspenningsanlegg. Enda 

mer imponerende blir det når 

man vet at kondensatorene 

rutineprøves ved 

4,3 x Un (DC i 10 sek.) tilsvarende 

en påkjenning på 80 

kV/mm x 4,3 = 344 kV/mm. 

Aktuelle kapasitanser på 

både enkeltkondensatorer og 

store batterier er i mikrofaradområdet 

(µF), men for fasekompensering 

er det mer naturlig 

å bruke betegnelsen reaktiv 

effekt (var) som henger sammen 

med den øvrige belastningen 

i et høyspenningsanlegg som 

betegnes i W og VA. Vi minner 

om at den gamle betegnelsen 

VAr nå er gått ut og erstattet 

med var. 

Kondensatoreffekten betegnes 

som QC, der: (var) 

Ytelsene for moderne batterier 

er i størrelsesorden tusen og 

millioner var og normale betegnelser 

er dermed kvar (kilovar) 

og Mvar (megavar). 

I omtale av kondensatorbatterier 

er det viktig å holde 

begrepene fra hverandre. Vi 

minner derfor om de etablerte 

betegnelsene: 

Et ELEMENT er den 

minste ”byggeklossen”. Det 

er en enkel kondensator som 

ikke har praktisk anvendelse 

alene. Mange elementer kobles 

sammen i parallell og serie for å 

danne en ENHET med praktisk 

størrelse - både elektrisk og 

mekanisk. 

En ENHET betraktes 

gjerne som en enkelt kondensator. 

Det er selve stålbeholderen, 

som innvendig er bygget opp 

av mellom 12 og 72 elementer. 

Kondensatorenhetene er 

som regel enfase og de bygges 

sammen i serie og parallell for 

å danne et kondensatorbatteri 

av ønsket størrelse. 

Et BATTERI er selve 

anleggskomponenten. Det 

består av et antall enheter 

montert sammen i et stativ. 

Oppbygging av 

kondensatorelementer 

Kondensatorelementene består 

av 2 eller 3 lag med polypropylenfilm, 

aluminiumfolie som er 

elektrode 1, nye 2 eller 3 lag 

med film og aluminiumfolie

atorer 

som elektrode 2. Alle disse lag 

vikles sammen av helautomatiske 

viklemaskiner rundt en 

dor til et sylindrisk element. 

Etter viklingen tas doren ut og 

elementet klapper sammen til 

en pakke som er grunnlaget for 

et kondensatorelement. For å 

unngå forurensninger og unødig 

tilføring av fukt foretas denne 

produksjonen alltid under 

kontrollert klima i spesielt rene 

rom. 

Polypropylenfilmen har 

en korrugert overflate på 

begge sider. Dette sørger for 

at impregneringsvæsken, ved 

hjelp av kapillærkrefter, suges 

inn i elementet og impregnerer 

dette fullstendig. Impregneringsvæsken 

er av meget stor 

betydning når det gjelder å 

stabilisere og heve elementets 

holdfasthet mot glimming. 

Den i dag dominerende 

elementkonstruksjonen, er 

”extended foils”. Elektrodefoliene 

har omtrent samme bredde 

som filmen, men de to foliene 

er forskjøvet sideveis i forhold 

til hverandre og vil stikke ut på 

hver side. Tilkoblingene kan 

så loddes til hver sin side av 

elementet. 

Ved høye overspenninger 

over en kondensator vil det 

kunne opptre glimming eller 

partielle utladninger i dielektrikumet. 

Fenomenet vil normalt 

starte ved elektrodekantene der 

feltstyrken er høyest og isolasjonen 

brytes da ned i løpet av 

kort tid. Det gjelder derfor å få 

til en foliekant med så jevn og 

stor flate som mulig slik at feltstyrken 

reduseres. Den beste 

løsningen er foldete kanter 

(foliekanten brettet 180°). Dette 

gir dobbel radius i avslutningen 

av folien og dermed best mulige 

egenskaper. 

Hvert element isoleres 

separat og tilkobles en 

koblingstråd/sikring lagt oppe 

på elementet. I praksis er den 

indre sikringen kun en tynn, 

spesielt dimensjonert, legert 

tråd som, når den blir liggende 

i impregneringsvæsken, vil fungere 

som en strømbegrensende 

sikring. For å forenkle konstruksjonen 

og redusere antall 

loddepunkter benyttes altså 

sikringstråden direkte for å 

koble sammen den ene siden av 

elementpakken. Dersom kondensatorenheten 

skal utføres 

uten indre sikringer benyttes 

akkurat samme løsning og kun 

en tykkere koblingstråd. 

Et antall isolerte elementer 

legges sammen for å danne 

en parallellkoblet gruppe. 

Antall elementer vil her være 

avhengig av den ønskede indre 

koblingen for kondensatorenheten. 

Pakkene presses 

sammen, emballeres, isoleres 

og kobles sammen ved lodding. 

Flere pakker isoleres og kobles 

tilsvarende sammen innen den 

komplette ”enheten” tres ned 

i sin stålkasse. Topplokk med 

gjennomføringer sveises så på. 

Et lite hull er igjen på siden 

av enheten, det brukes først til 

tetthetsprøving av beholderen 

innen enheten går gjennom en 

lang og omstendelig tørkeprosess 

gjennom vakumbehandling 

og oppvarming i autoklaver. 

Deretter fylles impregneringsvæsken 

på innen hullet 

forsegles og enheten går videre 

til overflatebehandling og rutineprøving. 

Indre eller ytre sikringer 

Det er to hovedfilosofier om 

sikring av kondensatorenheter, 

selvbeskyttende enheter som 

enten kan ha indre sikringer 

eller utføres uten sikringer samt 

enheter med ytre sikringer som 

illustrert i figur 6. 

Lange avhandlinger er 

skrevet om de to utførelsene og 

7



 

Batteri 

Figur 2 Definisjoner 

“extended foil” 

Figur 3 Kondensatorelement 

Al folie 

Polypropylen 

film 

Al folie 

Maling 

A 

Element 

Impregnering 

Figur 4 Produksjon av kondensatorenheter 

 

Enhet 

Aluminiumfolie, ca. 5 _m 

Indre sikring 

Ytre isolasjon 

Montasje i beholder 

Figur 5 Gjennomskåret kondensatorenhet 

Element 

d 

Polypropylenfilm, 

2 eller 3 lag, 

hvert på 7 - 18 _m 

Brettet elektrodekant 

Pakking 

det har tidligere vært mange og 

lange diskusjoner om hvilken 

utførelse som er best. Vi kan 

fastslå at teknikken med selvbeskyttende 

enheter er absolutt 

dominerende her i Europa, 

mens det store kondensatormarkedet 

i USA for en stor 

del har hatt preferanse for ytre 

sikringer. 

Indre sikringer 

Teknikken med indre sikringer 

baserer seg på bruk av mange 

elementer i en enhet som alle 

er individuelt sikret. Ved gjennomslag 

i ett element sørger de 

parallellkoblede elementene for 

tilstrekkelig energi til å utløse 

sikringen og kun det defekte 

elementet kobles bort. Ytelsen 

fra enheten reduseres dermed 

med noen få prosent. Dette er 

uten praktisk betydning i et 

batteri og det viktige er at en 

slipper uønskede driftsavbrudd. 

Den økte påkjenningen for de 

gjenværende friske elementene 

vil ved kun ett elementhavari 

være helt marginal. 

Databeregninger over de 

verst mulige feilforløp legges til 

grunn for å beregne når vernet 

skal koble batteriet ut. Kriteriet 

er gjerne at spenningsstigningen 

over gjenværende elementer 

ikke må overstige 50%. 

Dette betyr på den annen side 

at flere elementer, gjerne 4 - 6, 

kan kobles ut av sikringene 

innen det blir nødvendig med 

driftstans og utskifting av enheten. 

Siden man kan detektere 

hvert enkelt sikringsbrudd ved 

å måle batteriets ubalansestrøm 

gir dette en mulighet til å planlegge 

revisjon og vedlikehold. 

Dersom en intern feil i en 

enhet får lov til å utvikle seg vil 

man få en akselerert feilutvikling 

i de friske elementene. 

Dette vil hurtig kunne forårsake 

en stor og ukontrollert utladning 

med en indre lysbue og 

gassutvikling og føre til totalt 

havari av enheten. Så godt som 

alle kondensatorhavarier har 

en slik begynnelse og da er det 

relevernets oppgave å koble 

batteriet ut før feilen rekker å 

utvikle seg. 

Sikringene er en integrert 

del av enheten. Det gjør at 

et batteri med indre sikringer 

er langt enklere å bygge 

opp og det får meget renere 

linjer. Endelig er det enkelt å 

koordinere et slikt batteri med 

ubalansevernet. 

Den viktigste ulempen ved 

denne løsningen er at det ikke 

finnes ytre indikasjon for sikringsfunksjonene. 

En vil kunne 

konstatere en ubalansestrøm, 

men det er som regel ikke 

mulig å lokalisere den feilbefengte 

enheten uten å kapasitansmåle 

enhet for enhet. 

Ytre sikringer 

Kondensatorer med ytre 

sikringer har langt færre og 

tilsvarende større elementer, 

utført uten indre sikringsfunksjon. 

Det er vanlig med kun 

12 - 16 elementer i en enhet. 

For at den ytre sikringen skal 

løse ut ved feil er det viktig at 

elementene er så store at feil 

i ett eller to elementer er nok 

til å løse ut sikringen. Det blir 

ofte en vanskelig koordinasjon, 

for dels skal sikringene kunne 

tåle innkoblingsstrømstøtene 

ved innkobling av batteriet, 

dels skal de helst fungere ved 

gjennomslag allerede i ett til 

to enkeltelementer. Dette vil i 

praksis begrense den maksimale 

enhetsytelsen til ca. 

500 kvar. For tilfredsstillende 

sikringsfunksjon er en også 

avhengig av et antall enheter 

i parallell i batteriet for å gi 

tilstrekkelig energi. Da det her 

ofte er snakk om små marginer 

opplever man ofte at ubalansevernet 

kobler ut batteriet innen 

sikringen går. Av den grunn 

finnes det også et antall kondensatorbatterier 

med denne 

type enheter der man har fjernet 

de ytre sikringene og kun 

basert seg på bruk av ubalansevern. 

Resultatet er imidlertid 

det samme, batteriet må kobles 

ut ved første elementhavari. 

Enheter med indre sikrin-

9


Ytre sikring 

Selvbeskyttende 

Indre sikringer 

Sikringsløs 

Figur 6 Utførelser av kondensatorenheter 

Figur 10 12 kV, 15 Mvar kondensatorbatteri med filterreaktorer 


ger og enheter uten sikringer 

har som regel tilnærmet samme 

utløsenivå for ubalansestrømmen. 

Erstatningsenheter med 

indre sikringer kan derfor godt 

settes inn i et batteri med enheter 

uten sikringer. 

Sikringsløse enheter 

I de senere årene har en også 

tatt i bruk såkalte innvendig 

beskyttede enheter. Da benyttes 

ikke sikringer, men man dimensjonerer 

bevisst med tanke på 

energiutviklingen på feilstedet 

slik at en elementfeil alltid 

vil gi en solid kortslutning av 

elementet, i praksis fungerer 

dette som en forbikobling av 

det defekte elementet. Dette 

kan gjøres ved høyere enhetsspenninger 

når det benyttes 6 

-7 elementer i serie. Spenningsstigningen 

over de resterende 

enheter i seriekoblingen 

vil, ved elementfeil, da kunne 

holdes innenfor et akseptabelt 

nivå. Det verst tenkelige 

feilforløp beregnes på normal 

måte og ubalansevernet stilles 

for utløsning etter feil på et 

antall serieelementer. Som det 

fremgår av konstruksjonen er 

utførelsen først og fremst egnet 

for de høyeste enhetsspenninger 

(> ca. 8 kV). 

Tanken bak dette prinsippet 

er den omvendte av grunnideen 

for indre sikringer: 

Mange elementer i parallell 

sikringsbrudd 

akseptabel overstrøm for øvrige 

elementer. 

Mange elementer i serie 

fører til kortslutning 

akseptabel overspenning for 

øvrige elementer. 

Kondensatorbatterier, 

utførelser 

Kondensatorenhetene monteres 

alltid inn i rammer av galvanisert 

stål eller av aluminium. Det 

er mange mulige utførelser av 

stativene og de kan i stor grad 

tilpasses tilgjengelig plass og 

lokale krav. 

For spenninger opp til 24 kV 

kan all isolasjon legges inn i 

enhetene, som muliggjør bruken 

av et enkelt jordet stativ. For 

høyere spenninger må isolasjonen 

koordineres mellom 

enhetene og stativet ved bruk av 

isolatorer. I prinsipp er det ingen 

forskjell på kondensatorenheter i 

et 24 kV og et 420 kV kondensatorbatteri. 

Batteriene kan også 

leveres i mindre eller større 

kapslede utførelser opp til IP55. 

Batterityper, intern kobling 

For mindre batteriytelser, enkle 

trefaseenheter eller batterier 

bestående av kun tre enfase 

enheter, benyttes ofte høyeffektsikringer 

som eneste vern. 

Enfase enheter må deltakobles 

for å sikre tilstrekkelig brytestrøm 

for sikringene. Eventuelt 

kan spesielle sikringer med 

overlastledd benyttes i kombinasjon 

med siklastbryter med 

friutløsning. 

For batterier med ytelse over 

ca. 2,5 Mvar i nett med isolert 

nullpunkt benyttes alltid dobbel 

stjernekobling med strømtransformator 

mellom stjernene samt 

ubalansevern. 

Oppdelingen av batteriet 

i to stjerner gjøres for at man 

skal kunne detektere internfeil, 

sikringsbrudd, i kondensatorenhetene. 

Hver stjerne balanseres 

ut optimalt slik at spenningen 

i de to stjernepunktene blir så 

lik null som mulig. Ved feil i en 

enhet i en av stjernearmene vil 

dette medføre en liten spenningsendring 

i stjernepunktet og 

en utjevningsstrøm i ubalansestrømtransformatoren. 

Denne 

koblingen gjør det mulig å 

detektere ett enkelt elementhavari 

selv i de største batteriene. 

Hvert av kondensatorsymbolene 

i figur 11 kan i seg selv 

være en kombinasjon av serieog 

parallellkoblede enheter. 

Antall i serie betegnes gjerne 

”s” og tilsvarende ”p” for antall 

i parallell. For tilpasning til 

ønsket batteriytelse ved i størst 

mulig grad å bruke optimaliserte 

enheter kan den ene stjernen 

godt ha en parallellgren mer enn 

den andre, halvdelene behøver

GE Energy (Norway) AS 

Industriveien 22, 1920 Sørumsand, Tlf 63 82 31 00, fax 63 82 77 13 

www.gepower.com/hydro - ge-hydro.norway@ps.ge.com 

GE Energy (Norway) AS 

GE Hydro 

Gåsevikveien 6, 2027 Kjeller, Tlf 64 84 40 00, fax 64 84 40 04 

www.gepower.com/hydro - ge-hydro.norway@ps.ge.com 

Strømtrafoer for 

lavspenningsanlegg 

• Standardutvalg: 0,1 - 8000A 

• Utføres i klasse: 0,1 - 0,2S/0,2 - 0,5 - 1 - 3 

• For måling og vern 

• Trafohus i polycarbonat 

• IEC 600 44-1 

Ide-team as 

Postboks A Bygdøy, 0211 Oslo - Telefon 22 43 11 50 - Telefaks 22 43 11 51 

www.garre.com 

. .


Figur 11 Dobbel stjernekobling 

Figur 12 Brokobling 

Figur 13 Brokoblet kondensatorbatteri, 200 Mvar, 420 kV 

Figur 14 Behovet for kompensering øker kraftig ved økt utnyttelse av nettet. 


altså ikke å være like store. 

Brokobling (H-kobling) 

For seriebatterier samt for 

shuntbatterier i direktejordede 

nett benyttes helst brokoblede 

faser som vist i figur 12. Dette 

betyr at det settes inn eget 

ubalansevern for hver fase. Det 

medfører økte kostnader for to 

ekstra ubalansetransformatorer 

og tilhørende vern, men gir en 

besparelse i isolatorer og isolasjon 

for kondensatorbatteriet. 

Like viktig er det at batteriets 

høyde vil kunne reduseres 

kraftig. 

Gruppene i broene behøver 

ikke å være like store, men de 

må ha et innbyrdes reaktansforhold 

slik at betingelsen for 

balanse oppfylles: X 1 * X 4 = 

X 2 * X 3 . Figur 13 viser et brokoblet 

shuntbatteri med ytelse 

200 Mvar ved 420 kV. 

Andre batterikoblinger 

Kondensatorbatterier kan også 

settes sammen i et antall andre 

koblinger. Vi kan, for isolerte 

nett, nevne enkel stjernekobling 

med spenningstrafo mellom 

stjernepunkt og jord eller, for 

direktejordet nett, stjernekoblet 

med strømtransformator mellom 

stjernepunkt og jord. Disse gir 

imidlertid en mer komplisert 

løsning for ubalansevernet 

og har ingen eller ubetydelig 

utbredelse i Norge. 

Kondensatorbatterier i nettet 

De senere års endringer i kraftmarkedet 

medfører et sterkt 

ønske om optimal utnyttelse av 

eksisterende linjer og kabler. 

Kabler og linjer er i utgangspunktet 

kapasitive og genererer 

dermed reaktiv effekt. De har 

imidlertid en induktiv lastkomponent 

som gjør at de får 

et stort underskudd på reaktiv 

effekt ved tunglast. Økt last 

medfører også et større spenningsfall 

i overføringen. 

Krafttransformatorer kan ha 

et reaktivt forbruk som varierer 

fra 5% av ytelsen for små enheter 

og opp til 15% av ytelsen for 

større enheter. Summen av de 

reaktive tapene i overføringsnettet 

kan derfor bli betydelige 

og vi ser et sterkt økende behov 

for kompensering også på de 

høyeste spenningsnivåene i de 

kommende årene. 

Kraftkondensatorer benyttes 

på to måter i distribusjons- 

og transmisjonsnettene; 

seriekompensering og shuntkompensering, 

hvorav shuntkompensering 

er den enkleste 

og vanligste. 

Seriekompensering 

Spenningsfallet mellom 

endepunktene av en linje kan 

beregnes som følger: 

Denne formen for kompensering 

egner seg best for linjer 

med høy reaktans og en last 

med lav effektfaktor (cos-fi lav 

og sin-fi høy). Det er linjereaktansen 

(Xl som kompenseres 

ved tillegg av et seriebatteri 

(Xc). Man oppnår en reduksjon 

av spenningsfallet i linjen 

og man kan i gitte tilfelle også 

delvis kompensere for linjens 

resistive spenningsfall. Lastens 

effektfaktor vil ikke kompenseres. 

Seriekondensatorbatterier 

er selvregulerende idet 

spenningsfallet I*Xl automatisk 

vil kompenseres av kondensatorspenningen 

I*Xc. 

Seriekompensering benyttes 

i hovedsak for å sikre lastfordelingen 

mellom parallelle linjer 

på transmisjonsnivå men er 

også aktuell i distribusjonsnett 

for å redusere spenningsfall 

for linjer med store momentane 

lastvariasjoner. Ulempen 

ved seriekompensering er at 

løsningen krever omfattende 

og relativt kostbart utstyr for å 

beskytte kondensatorbatteriet 

ved kortslutninger i nettet. 

Shuntkompensering 

Her er det lastens reaktive 

forbruk som kompenseres. Ved 

å kompensere for hele eller 

deler av dette forbruket vil den 

tilsynelatende effekten som 

trekkes fra nettet reduseres.

Overført strøm vil reduseres 

med forholdet cos1/cos2. For 

eksempel vil en kompensering 

fra effektfaktor 0,75 til 0,95 

redusere strømmen frem til det 

punkt kondensatorbatteriet står 

med 21%. Dette frigjør dermed 

kapasitet til økt overføring av 

aktiv effekt. Nødvendig kondensatorytelse 

er avhengig av 

ønsket kompenseringsgrad (tanfi 

1 – tan-fi 2 ) og er proporsjonal 

med lastens aktive effektforbruk 

(P). 

Spenningsregulering 

Spenningsstigning ved innkobling 

av shuntkondensatorbatteri: 

Shuntkondensatorbatterier 

benyttes også aktivt til spenningsregulering 

i distribusjons- 

og transmisjonsnett. I 

motsetning til seriebatterier er 

imidlertid den spenningshevingen 

batteriet gir konstant 

og ikke lastavhengig. Dette 

medfører at batteriet må kobles 

ut i lavlastperioder for å unngå 

for høy nettspenning. Forenklet 

kan man beregne spenningsstigningen 

ved å ta forholdet 

mellom batteriytelsen og 

aktuell kortslutningseffekt i det 

punktet batteriet står. Generelt 

tillates maks 5% spenningsstigning 

for kondensatorbatterier 

som kobles sjelden og maks 3% 

for batterier som kobles hyppig 

(daglig). Dette kan medføre at 

kondensatorbatteriene må deles 

opp i flere enheter med hver sin 

effektbryter. 

Direktekompensering 

Enkleste form for kompensering 

er direktekompensering, der en 

enkelt last tildeles en spesielt 

dimensjonert kondensator tilkoblet 

direkte til lasten. Dermed 

vil det ikke være behov for 

egen bryter eller eget vern for 

kondensatoren. Typisk bruk er 

direktekompensering av motorer. 

En motor vil normalt ha en 

påstemplet effektfaktor i størrelsesorden 

0,8 – 0,9. Denne 

gjelder imidlertid kun ved 

fullast, ved lavere effektuttak 

vil faktisk effektfaktor kunne 

være så lav som 0,1-0,15. Dette 

forholdet er illustrert i figur 17. 

Den nedre kurven viser effektfaktorens 

forhold til lasten. 

En typisk motor er kanskje 

bare belastet 75% og vi ser da 

hvordan effektfaktoren er falt til 

rundt 0,75. 

Ved dimensjonering av korrekt 

kondensatorytelse for en motor 

Figur 15 

Tilsynelatende effekt, S1 

_1 

a) Ekvivalent seriekondensatorkrets 

b) Vektordiagram uten kompensering 

c) Vektordiagram med kompensering 

Fasevinkel, _2 

Aktiv effekt, P 

Figur 16 Shuntkompensering 

kVA 

Reaktiv effekt, Q1 

S2 

Qc = P x ( tan-fi1 - tan-fi2 ) 

kW 

kvar 

Kondensatoreffekt, 

Qc 

Q2 

Strømtrafoer for 

lavspenningsanlegg 

• Standardutvalg: 0,1 - 8000A 

• Utføres i klasse: 0,1 - 0,2S/0,2 - 0,5 - 1 - 3 

• For måling og vern 

• Trafohus i polycarbonat 

• IEC 600 44-1 

Ide-team as 

Postboks A Bygdøy, 0211 Oslo - Telefon 22 43 11 50 - Telefaks 22 43 11 51 

www.garre.com 

. . 

13


tar vi utgangspunkt i motorens 

tomgangsstrøm. Denne utgjør i 

hovedsak magnetiseringsstrømmen 

for motoren og beskriver 

dermed motorens reaktive forbruk. 

Korrekt dimensjonering 

av en kondensator for kompensering 

av en trefase motor 

gjøres etter følgende formel: 

Vi benytter altså 90% av tomgangsstrømmen 

som utgangspunkt. 

Dersom en større 

kondensator velges risikeres 

overmagnetisering av motoren 

i forbindelse med utkobling, 

som kan medføre skader på 

både motor og kondensator. 

Som vist i øvre kurve i figur 15 

vil ny effektfaktor uavhengig av 

lasten havne på rundt 0,95. 

Hvorvidt man skal velge 

direktekompensering av 

enkeltlaster eller sentralkompensering, 

det vil si ett større 

batteri felles for flere laster, 

vil være avhengig av behov og 

kostnader for den enkelte løsning. 

Innkobling av 

kondensatorbatterier 

Innkobling av et kondensatorbatteri 

vil virke som en 

kortslutning av nettet og vil 

generere både en strøm- og 

en spenningstransient. Spenningstransienten 

vil kunne bli 

maksimalt 2 p.u., det vil si 2 

ganger nettets toppverdispen- 

ning, uavhengig av batteriets 

størrelse. Strømtransienten 

er avhengig av batteriytelsen, 

som vist i nedenstående 

(forenklede) formel og vil være 

i kA og kHz-størrelse. Typisk 

vil strømmen havne i området 

10-15 ganger batteriets merkestrøm. 

Et kondensatorbatteri 

skal i henhold til IEC-normene 

kunne tåle en innkoblingsstrøm 

på 100xIn og en innkobling vil 

normalt ikke være noe problem 

for verken batteri eller bryter. 

Innkoblingsstrøm for kondensatorbatteri: 

Spenningstransienten kan 

skape problemer da den i gitte 

tilfelle transformeres ned til 

lavspenningsnett der den kan 

ha størrelse på opptil 3-4 p.u. 

og kan føre til skader på mer 

følsom utrustning så som elektronikk 

og frekvensomformere. 

Den eneste fullgode løsningen 

for å unngå å generere transienter 

er å benytte synkronisert 

innkobling av kondensatorbryteren. 

Synkronisert innkobing 

kan utføres på to måter: 

-Ved trepolt betjente brytere 

lukkes de to første fasene når 

spenningen i disse er lik, 5 ms 

senere lukkes den tredje fasen 

når denne går gjennom null. 

Det benyttes her modofiserte 

brytere der den siste fasen er 

mekanisk forsinket i forhold til 

de øvrige. 

-Ved enpolt betjente brytere 

styres hver pol individuellt inn 

mot respektive fases nullgjennomgang. 

Bryterne styres av et synkroniseringsrele 

som overvåker 

det hele. Resultatet er tilnærmet 

ingen innkoblingsstrøm og 

kraftig redusert spenningstransient. 

Parallelle 

kondensatorbatterier 

Den høyeste innkoblingsstrømmen 

vil genereres ved innkobling 

av et kondensatorbatteri 

mot ett eller flere batterier 

(på samme samleskinne) som 

allerede er spenningssatt. I 

dette tilfelle vil strømamplituden 

og frekvensen bli langt 

høyere enn ved innkobling 

av et enkelt batteri. Formelen 

i figur 19 viser at strømmens 

størrelse er avhengig 

av batterienes størrelse og 

begrenses kun av induktansen 

i nettet mellom batteriene. Den 

udempede amplituden havner 

typisk i området 80 – 120 x I c , 

som vil kunne føre til skader 

på både batterier og brytere. 

For slike tilfelle må batteriene 

utføres med dempereaktorer 

med tilstrekkelig induktans 

til å dempe strømmen ned 

til et akseptabelt nivå. Ved 

to parallelle batterier kan ett 

(fortrinnsvis det med lavest 

ytelse) utføres med reaktorer. 

Ved tre eller flere i parallell 

bør alle batteriene utføres med 

reaktorer. 

Resonansproblematikk 

I moderne forsyningsnett er det 

et stadig økende innhold av 

overharmonisk støy. Dette er 

i hovedsak strømmer generert 

fra frekvensdrifter og likerettere 

som sendes tilbake til det 

matende nettet. Karakteristiske 

frekvenser av betydning er 250, 

350, 550 og 650 Hz. 

Resonansfrekvensen 

mellom et kondensatorbatteri 

og nettet kan enkelt beregnes 

av formelen: 

Det er her viktig å benytte den 

faktiske kortslutningseffekten 

ved ulike nettbilder og ikke 

dimensjonerende kortslutningseffekt 

for anlegget. 

Man bør unngå å velge 

batteriytelser som medfører en 

resonansfrekvens i nærheten 

av de karakteristiske overharmoniske. 

Dette kan føre til en 

forsterkning av den overharmoniske 

strømmen, som kan gi en 

kraftig overstrøm i kondensatorbatteriet 

og en økt forvrengning 

av nettspenningen, som 

igjen kan forstyrre annet utstyr 

i nettet. Det enkleste måten 

å unngå resonans vil være 

å endre på batteriytelsen. 

Dersom dette ikke er mulig må 

man utføre kondensatorbatteriet 

med reaktorer slik at man 

kan styre seg bort fra resonans. 

I nett med store kilder for 

overharmoniske strømmer, for 

eksempel aluminiumssmelteverk, 

må man ofte gå aktivt 

inn for å filtrere disse ned til et 

akseptabelt nivå. Her benyttes 

i prinsipp de samme kondensatorenhetene 

som beskrevet i 

denne artikkelen, men i kombinasjon 

med spesielt dimensjonerte 

reaktorer og resistorer. 

Filterkondensatorbatterier 

og lavspenningskondensatorer 

vil bli behandlet separat i 

senere artikler. 

LN 

R 

Fasespenning 

Fasespenning 

LR 

LR 

Innkobling 

Tid 

Innkobling 

Tid 

QC 

1 

QC 

2 

Ikke-synkronisert innkobling ved 

Synkronisert innkobling ved 

spenningsmaks. 

spenningens nullgjennomgang. 

Figur 18 Synkronisert innkobling av kondensatorbatteri 

Figur 19 Parallellkobling av kondensatorbatterier 

Figur 17 Direktekompensering av motor 

14 • Elektro 2-3/2003

Små og mellomstore energiverk: 

Forener krefter for felles interesser 

De små og mellomstore energiverkene i Norge er på 

offensiven. Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN) 

og Informasjonstjenesten for Distriktsenergiverkene 

(IDE) har under felles årsmøter i Kristiansund 

21.mai slått seg sammen til ”nye” FSN. Det utvidede 

FSN har mer enn 50 medlemmer fra hele landet. 

Interessefellesskapet skal styrke de små og mellomstore 

energiverkenes posisjon på en arena som i 

stadig sterkere grad preges av store og dominerende 

aktører. 

Vår oppgave er først og fremst å 

ivareta distriktenes interesser. 

Blant annet mener vi at vi bærer 

en for stor del av kostnadene i 

forbindelse med det overordnede 

overføringssystemet for elektrisk 

kraft. Det akter vi å gjøre noe 

med. 

Det er Eilif Amundsen som 

forteller dette. Amundsen er 

styreleder i FSN. 

Siden etableringen for et 

par år siden har FSN på flere 

måter gjort seg bemerket i norsk 

elforsyning. Blant annet har 

interessefellesskapet posisjonert 

seg i Brukerrådet til Statnett. 

Dessuten har FSN inngått 

bilateral samarbeidsavtale med 

Statnett og plassert seg som 

høringsinnstans i relevante saker 

fra NVE og OED. 

I øyeblikket arbeidet FSN 

blant annet med Statnetts 

tariffprosjekt 2003, vurderer 

tariffmodeller og modeller for 

tariffutjevning. FSN er også 

engasjert i hvordan tørrårssikring 

skal finansieres, bl.a. gjelder 

dette den planlagte sjøkabelforbindelse 

mellom Norge og 

England (NIS). FSN er videre 

engasjert i NVE-prosjektet om 

inntektsrammeregulering av nettselskapene 

fra 2007 (FR-2004). 

FSN har samarbeid og 

løpende dialog med andre 

interesseorganisasjoner relatert 

til norsk elforsyning. Blant disse 

kan spesielt nevnes Kommunenes 

Sentralforbund (KS) og 

Energibedriftenes Landsforening 

(EBL). 

På årsmøtet, som ble holdt i 

Kristiansund onsdag 21. mai, ble 

følgende styre i det utvidede FSN 

valgt: 

Eilif Amundsen, Hålogaland 

Kraft (styreleder), Tormod Stene, 

Nordmøre Energi AS, Erling S. 

Martinsen, Nord-Troms Kraftlag 

AS, Pål Rønning, Flesberg 

Elverk AS og Andres S ætre, 

Tinn Energi AS. 

Jordslutningsspoler 

Regulering av 

Transformatorer 

hensyn til alle parametere som 

påvirker den totale virkningsgraden, 

og kan dermed tyne ut 

marginene av produksjonssystemene. 

Ved å se på hele produksjonsapparatet 

under ett, REG-DP 

har man større spillerom for 

å komme frem til en optimal 

virkningsgrad gitt at produk 

sjons≠forpliktelsene dekkes. 

Muligheten til å bruke optimaliseringsverktøy 

på en større 

del av produksjons≠systemet 

under ett fører dermed til at 

det oppnås en høyere totalvirkningsgrad, 

og en mer optimal 

prioritering av vannet mellom 

produksjonssystemene. 

REG-D 

a-eberle GmbH vinner markedsandeler med sine produkter for regulering av transformatorer og 

jordslutningsspoler. 

Som spesialprodusent har de lyttet til brukerne og tatt frem produkter som ligger fremst hva 

angår utvikling, funksjonalitet, driftssikkerhet og betjeningsvennlighet. 

Digital utførelse, kommunikasjon, stort minneverk for datalagring, EMC-testet, nyttige 

funksjoner og valgfrie innbyggingsmetoder er stikkord. 

Spesialleverandører lever av sine spesialprodukter. Derfor må vi være konkurransedyktige. 

Ta kontakt og se selv. 

Navitas 

ROALD WAAGE 

Boks 256, 3054 Krokstadelva, +47 328 70 445, +47 957 03 856, roalwa@online.no 

a-eberle 

15

Norsk turbin inntar USA 

Norsk turbinteknologi har fått et gjennombrudd 

i USA. Fairbanks Morse, et av USAs ledende 

produsenter av elektromekanisk utstyr til stasjonær 

og mobil kraftproduksjon, skal montere og 

markedsføre norskutviklede gassturbiner for det 

enorme amerikanske markedet. 

Det er den nederlandske 

prosusenten Opra, med norske 

eiere og norsk teknologi, som 

har fått den lukurative avtalen 

med amerikanerne. Fra sin base 

i Nederland har sivilingeniør 

Jan Mowill brukt det siste tiåret 

til å forbedre og videreutvikle 

radialturbinen, som Kongsberg 

Våpenfabrikk hadde suksess 

med i mange år. 

Dette betyr faktisk et gjennombrudd 

for oss på verdensmarkedet, 

sier en entusiastisk 

Mowill på telefon fra Nederland. 

Turbinaggregatet OP16 overgår 

alt som tidligere har blitt vist av 

små gassturbiner. Det har store 

muligheter på et marked som i 

økende grad etterspør klimavennlig 

teknologi og desentraliserte 

løsninger. 

Mowill etablerte for ti år 

siden bedriften Opra BV i nederlandske 

Hengelo for å utvikle 

og patentere sine ideer. Det har 

kostet rundt 30 millioner dollar 

(snaut 230 millioner kroner) å 

utvikle OP16, som er klar for 

kommersiell lansering. Og det 

skorter ikke på interesse fra 

gassturbinindustrien: 

En stor, europeisk kraftprodusent 

har kjøpt og gjennomfører 

omfattende tester av 

maskineriet. Vi er dessuten i 

kontakt med andre europeiske 

og asiatiske produsenter som 

er svært ivrige etter å etablere 

produksjon av vår gassturbin. 

Og siden jeg selv er nordmann, 

og basisteknologien i aggregatet 

er norsk, ville jeg satt svært stor 

pris på om vi hadde klart å få til 

noe i Norge også, sier Mowill til 


Ønsker nordmenn 

Mowill oppgir flere grunner til 

at han vil ha med seg norsk 

industri videre: – Norge har 


svært gode ingeniører med 

sterke tradisjoner innen mekanisk 

industri. Vår industrihistorie 

tilsier at Norge bør være 

med videre på utviklingen av 

gassturbinene. Gassturbinens 

far, Ægidius Elling, var norsk, 

og gassturbinproduksjonen 

på Kongsberg var i sin tid en 

industriell suksesshistorie. 

Industribyggeren flytter 

gjerne hovedkontoret til Norge, 

sammen med teknologiutviklingen 

og kanskje en produksjonsenhet. 

Han vil imidlertid 

fortsatt ha Nederland som base 

for europeisk markedsføring, 

og gjerne delproduksjon i flere 

land. 

Tror på markedet 

Mowill er optimistisk med 

hensyn til markedsutsiktene. 

Alle trender peker i retning av 

en mer desentralisert kraftforsyning. 

Han tror på et årlig salg 

på over 100 aggregater etter 

et par år. Hver pakke vil trolig 

koste ca. en million euro (7,5 

millioner kroner). Et gassturbinaggregat 

på 1,6 MW kan 

forsyne et boligfelt på 300–500 

eneboliger med elektrisk kraft, 

varmtvann og kjøling. Men 

mer aktuelle bukergrupper er 

sykehus, hoteller, større forretningbygg, 

småindustri, bryggerier, 

meierier og farmasøytisk 

industri. 

Et av Nederlands største 

konsulentselskap for små og 

mellomstore bedrifter er begeistret 

for utsiktene til OP16. 

– Dette produktet har vi ventet 

lenge på, sier seniorrådgiver 

Stein Schlatmann i Cogen Projects 

BV i til Teknisk Ukeblad. 

Vi har en markedsnisje 

med flere hundre bedrifter 

bare i Nederland som trenger 

aggregater som kan produsere 

både prosessdamp og strøm. I 

dag bruker de gassfyrte kjeler, 

og kjøper strøm fra nettet. En 

gass- eller dieselmotor kan ikke 

produsere dampen de trenger, 

og de er heller ikke i nærheten 

av de lave utslippene som 

OP16 har dokumentert, sier 

han begeistret. Han tror også at 

gassturbinen er mer stabil og 

pålitelig enn gass- og bensinmotorer. 

– Vi bidrar gjerne til 

at den første installasjonen av 

OP16 i Nederland kommer så 

tidlig som i 2003. Jeg antar at 

næringsmiddelindustrien er 

først ute, sier Schlatmann. 

Med god grunn har Mowill 

store forhåpninger til produktet. 

OP16 har dokumentert så lave 

utslipp som 20 ppm nitrogenoksider 

(NOx), 5 ppm uforbrente 

hydrokarboner (UHC) og 2 ppm 

karbonmonoksid (CO) under 

normale driftsforhold. Tallene 

hadde vært flatterende for et 

hvilken som helst naturgassfyrt 

aggregat i denne størrelsen. 

Men resultatet er oppnådd med 

diesel som brennstoff. Effektive 

dieselfyrte gassturbiner har 

gjerne 10-15 ganger høyere 

utslipp enn dette. – Når vi fyrer 

med naturgass, er vi ned i knapt 

målbare tall for alle disse komponentene, 

hevder Mowill. 

Nyvinning 

Brennkammeret er en genuin 

nyvinning. Det er selve nøkkelen 

til de lave utslippene. Det er 

over ti år siden Mowill patenterte 

det spesielle, annullære 

(runde) designet som gjør at 

han klarer å forbrenne en mager 

blanding ved lave flammetemperaturer 

med høy effektivitet i 

aggregatet. 

Det er vanligvis en motsetning 

mellom høy effektivitet og 

lave utslipp. Med mitt design 

oppnår vi full kontroll av 

brennstoff/luft-forholdet, noe 

som tillater oss å holde blandingen 

mager. 

Mowill hevder at de er de 

eneste som kan dokumentere 

at de klarer å holde en stabil 

forbrenning med en mager 

brennstoff/luft-blanding i et 

gassturbinaggregat i denne 

størrelsen. Dette får de til 

ved å kombinere flere smarte 

løsninger: Både det annulære 

brennkammeret, en spesiell 

forblander for luft/brennstoff og 

spesielt utformede dyser mellom 

forblanderen og brennkammeret 

som optimaliserer selve

Ny sjef, nye utfordringer 

Energikonsulentene i KanEnergi er fornøyde, selv 

om de ikke lenger er operatører for NVE. Nå slipper 

de å bekymre seg for habilitetsproblemer. 

Fritjof Salvesen har nettopp 

overtatt som administrerende 

direktør etter Klaus Nielsen hos 

KanEnergi. Det gjør han på et 

tidspunkt da konsulentselskapet 

må områ seg og øke sin markedsnisje. 

Sluttbrukerfokus 

Nå kan vi konsentrere oss om 

sluttbrukerne, sier 53-åringen. 

Salvesen har selv i mange år ledet 

Nytek-programmet i KanEnergi 

for Forskningsrådet. Nytek ble 

avsluttet i 2001, og videreføres i 

dag under navnet Emba (energi, 

miljø, bygg og anlegg). 

Vi brukte mye krefter på å unngå 

å havne på begge sider av bordet. 

Vi kunne ikke være rådgivende 

konsulenter for kunder som 

kunne være aktuelle for offentlig 

støtte når vi samtidig var operatør 

for den bevilgende myndighet. 

Dermed ble en del kunder uaktuelle 

for oss. 

KanEnergi ble etablert som en 

enmannsbedrift av Christian 

Grorud i 1993. Salvesen kom inn 

som partner og seniorrådgiver 

i 1995. De satser i dag på rådgiving 

innenfor enøk, energieffektivisering 

og nye fornybare 

energikilder for både offentlige og 

private kunder. Nå har selskapet 

12 ansatte (10 med teknisk og 

to med økonomisk bakgrunn) i 

Norge, og åtte i et søsterselskap i 

Sverige. 

Mer økonomi 

Vi vil styrke våre kjerneområder. 

Samtidig vil vi utvide virksomheten 

til også å omfatte rådgiving 

innenfor grønn sertifisering av 

elektrisk kraft og andre økonomiske 

energispørsmål. 

Salvesen mener også at det er 

flammen og gass-/avgassflyt i 

brennkammeret er nyvinninger 

i Opra-aggregatet. – Dermed 

dannes det praktisk talt verken 

uforbrente hydrokarboner eller 

karbonmonoksid i prosessen. 

Dette systemet kan også med 

fordel benyttes i store aggregater. 

Det er noe miljøbevegelsen 

bør merke seg, sier en tydelig 

stolt Mowill. Dette systemet kan 

også benyttes i store aggergater. 

Sivilingeniør Fritjof Salvesen er ny administrerende direktør hos KanEnergi AS. Foto: Atle Abelsen 

mye ugjort innefor kommunal 

sektor. – Flere hundre av våre 

kommuner har ikke kartlagt 

verken sine lokale energiressurser 

eller hvilket enøkpotensial 

som kan ligge i de kommunale 

virksomhetene. Spesielt viktig er 

det at de lokale energiressursene 

kan utnyttes for å etablere lokal 

næringsvirksomhet. Mikrovannkraft 

og bioenergi er bare to 

Selv med en så høy elektrisk 

virkningsgrad som 38 prosent 

(inkludert en varmeveksler), 

er antallet deler holdt nede på 

et minimum. Dette er like godt 

som en gassmotor, men adskillig 

reinere. – De konkurrerende 

gassturbinene i samme effektklasse 

har mye høyere utslipp, 

lavere elektrisk virkningsgrad 

og er dyrere i både investering 

og drift, framholder Mowill. 

av flere områder som er lite 

kartlagt. 

KanEnergi har tidligere 

fremhevet bank og finans som 

en annen bransje med et stort, 

uutløst potensial for energirådgiving. 

– Men dette er ikke 

tiden for å legge store ressurser 

i å gjøre et fremstøt. Denne 

bransjen sliter med andre 

problemer for tiden. 

17

Tema ”Jordplatemåling” 

for Elverk og industri 

FEA-F, FSH og NEK 400 del 6 stiller konkrete krav 

til jordelektroder, der det skal dokumenteres at tilstanden, 

både ved ny installasjon og ved kontroll av 

eksisterende anlegg, er tilfredsstillende. Målsettingen 

med måling av overgangsmotstand har vært – og 

er – å dokumentere at verdien til fjernjord er så lav at 

den ivaretar sikkerheten. 

I moderne tid har elektroden også fått stor betydning 

for å ivareta driftssikkerheten i elinstallasjon og 

signalanlegg. Dersom jordelektroden ikke fungerer 

etter hensikten, vil det kunne resultere i farlige berøringsspenninger, 

og det kan være risiko for at betydningsfullt 

elektroteknisk utstyr ikke fungerer, eller er 

tilstrekkelig beskyttet mot overspenninger. 

Tore Solhaug Instruktør, Trainor AS 

Dokumentasjon av måling 

For å få målt overgangsmotstanden 

ble det tidlig utviklet 

egnede testinstrumenter til formålet, 

og det ble foretatt studier 

av ulike fremgangsmåter for å 

finne en sann verdi. Dette førte 

til lansering av forskjellige målemetoder, 

basert på de erfaringer 

man gjorde i undersøkelsene. 

Noen av målemetodene ble 

bygget på ideelle forhold, mens 

andre tok for seg ulike problemsituasjoner 

som kunne oppstå 

under målingen, der det ble lagt 

inn matematiske beregninger 

for avvik i forhold til idealverdi. 

Felles for disse målemetodene 

er bruk av hjelpeelektroder, noe 

mange synes er både tungvint og 

tidkrevende. 

I den senere tid har produsenter 

lansert ’strømtenger’ og ’høyfrekvenstestere’ 

for jordmotstandsmåling. 

Begge disse 

instrumenttypene ble utviklet for 

å forenkle og effektivisere prosessen, 

og disse målemetodene 

har nettopp av den grunn blitt 

populære i markedet. Er så de 

nye målemetodene like gode som 

den tradisjonelle målingen med 

to hjelpeelektroder Problemet 

som kan oppstå med de nye 

målemetodene er at vi ikke kan 

si med sikkerhet om målingen 

viser en sann verdi. Bevisførselen 

mangler med andre ord. Hva 

så, vil noen si, for vi vet ikke 


om vi har målt mer korrekt med 

tradisjonelt måleutstyr. 

Målemetoder som gikk i ’glemmeboken’. 

Av en eller annen grunn har 

det historisk vært relativt lite 

fokus på hvordan elektroder skal 

måles, ei heller er det stilt spesifikke 

krav til hvordan elektroden 

skal dokumenteres. Vi kan bare 

gjette på årsaken, men det synes 

ganske klart at økonomi er en 

viktig faktor i denne sammenheng. 

Det vil neppe være noen 

overdrivelse å si at måling av 

elektroder har vært nedprioritert, 

og at et allerede slunkent 

budsjett for kontrollmålinger har 

vært en salderingspost. Dette 

har ført til at man har forsøkte å 

finne noen snarveier i måleteknikken, 

slik at resursbruken 

harmonerer med budsjettene. I 

den forbindelse oppdaget man 

at det gikk an å ta utgangspunkt 

i et ideelt måleoppsett, der 

referansen lå i brytningspunktet 

mellom elektroden og hjelpeelektroden 

for strømsløyfen, en 

’ny’ målemetode som fikk navnet 

62%-regelen. Gjentatte forsøk 

viste at denne metoden ofte 

stemte med de mer inngående 

undersøkelsene. Utgangspunktet 

for 62%-regelen er en målemetode 

som kalles kurvemetoden, 

og som er en fullskalatest. 

Siden de færreste kjenner til 

utgangspunktet for 62%-regelen, 

har denne metoden blitt 

mye misbrukt, for eksempel ved 

at første måleoppsett viser en 

høyere verdi enn det vi kan tillate. 

Potensialspydet har derfor 

blitt flyttet rundt til man har 

funnet en ’penere’ verdi, med det 

resultat at man har lurt seg selv 

trill rundt. En slik framgangsmåte 

vil nesten alltid føre til at 

potensialspydet havner innenfor 

virkefeltet til elektroden, og 

som resulterer i at vi noterer 

motstanden i måleledningene 

som om det skulle representere 

overgangsmotstanden for 

elektroden. Dette blir selvsagt 

helt feil. Den samme feilen 

er det lett å begå dersom den 

moderne ’strømtangen’ benyttes 

på komplekse industrielektroder, 

eller høyspenningsmaster med 

mer enn én elektrode. 

Hvordan skal vi måle 

For å bevise at målingen utført 

på en jordelektrode gir en 

korrekt verdi, bør man bruke 

en fullskalametode, siden en 

slik metode vil fortelle om 

størrelsen på elektroden, og at 

referanseverdien befinner seg 

utenfor feltet til denne. Det er 

selvsagt ingenting i veien for at 

det samtidig foretas en måling 

med ’strømtang’ eller ’høyfrekvenstester’, 

og dersom disse 

harmonerer med fullskalametoden 

vil de kunne benyttes ved 

senere kontroller av elektroden. 

For at dokumentasjonen skal 

være troverdig, må det i tillegg 

foreligge informasjon om ulike 

ytre faktorer som kan påvirke 

resultatet, så som fuktighetsgrad 

i bakken, måletrassé og lengde 

på måleoppsett, instrumenttype, 

nivå på teststrøm, eventuelt om 

det kan ha forekommet støyinnslag 

på målingen og lignende. 

I det hele tatt, alle parametere 

som kan påvirke resultatet ved 

en senere kontrollmåling skal 

være med i målerapporten. God 

måling!

10 år 

med 

generatorrevisjoner! 

Siden mai 1993 har vi revidert 

generatorer for det Norske 

vannkraftsmarkedet. 

Vi vil takke alle våre 

kunder, leverandører og 

samarbeidspartnere som har 

bidratt til vår fremgang. 

Sarpsborg Energi Service AS 

Tel.: +47 69 14 84 00 • Fax: +47 69 14 83 90 • Postboks 186 / N-1701 Sarpsborg 

Et selskap i konsernet Voith Siemens Hydro Power Generation 

19


Everksleverandørene legger bredsiden til 

Avviklingen av everksmessen på Hamar ga sterke 

reaksjoner hos svært mange everksleverandører og 

mange av utstillere og everk som besøkte messen 

føler seg utestengt. 

Mange everksleverandører føler 

at de ble regelrett kastet ut fra 

Hamar da arrangørene ikke ville 

ha everksmessen i Mjøsbyen 

lenger. – Nå satser vi istedet 

med stor stand på Elkraft & 

Energi 2003 på Hellerudsletta 

9. – 11. september, sier Olav 

Dombre i Eurolift, som sammen 

med nærmere 100 andre utstillere 

legger bredsiden til for å 

gi energiforsyningen en fortsatt 

møteplass på sine egne premisser. 

Med rimelige priser og et 

flott messeanlegg har arrangørene 

en ambisjon om å videreutvikle 

everksmessen slik vi 

kjenner den fra tidligere. 

Budsjettet nådd. 

Vi utarbeidet et nøkternt budsjett 

som baserte seg på 100 utstillere 

da vi begynte med Elkraft & 

Energi 2003 forteller prosjektleder 

Kjell Dehli. Nå er vi på 

det nærmeste i mål i forhold til 

dette, og fortsatt merker vi betydelig 

interesse fra utstillere og 

ikke minst fra energiforsyningen. 

Bjørnejakt i Canada 

Magne montører og ansatte 

ved everkene er friluftsinteressert 

og kombinerer det ofte 

med jakt eller fiske. Derfor vil 

arrangøren av elkraft & energi 

2003 trekke ut en heldig vinner 

av de besøkende som har vært 

innom messen en av dagene til 

en jaktreise til Canada. Det er 

derfor viktig å registrere seg som 

besøkende, enten på internett 

med adressen, www.everk.net 

eller fylle ut invitasjonskortet 

som er vedlagt denne utgaven av 

Elektro. 

Eget HMS torg 

Det er lagt stor vekt på at Elkraft 

& Energi skal være noe mer 

enn en distribusjonsmesse. Bl.a 

legger vi vekt på HMS, noe som 

ikke minst er viktig i disse HMS 

– tider. I et eget HMS-seminar 

slår hovedverneombud Lars 

Clausen fra Skagerak Energi an 

tonen med ”Utfordringer innen 

bekledning ut fra et sikkerhetsperspektiv”. 

IT får stadig øket 

betydning i energiforsyningen, 

og vi legger også til rette for et 

”IT-torg” på messen. 

Men den største delen av messen 

dreier seg om kraftproduksjon, 

transmisjon og distribusjon. Her 

er det mange temaer i konferanseprogrammet, 

og på messen 

finner vi både gamle og nye 

bekjentskaper blant utstillerne. 

Arbeid under spenning 

Temaet er ikke nytt, men blir 

mer og mer aktuelt ettersom 

KILE ordningen har kommet. Per 

Steinar Mikkelsen ved Tranamarka 

Energipark AS sammen 

med Nord Trøndelag og AUS 

ekspertene vil hver dag holde 

demonstrasjoner i arbeid under 

spenning. Det reises en linje på 

60kV og en på 24kV hvor tilskuere 

får anledning til å se arbeid 

med isolerte stenger og barhånd, 

hanskemetoden med ingen 

ringere enn Egil Asbøll, en av 

nestorene innenfor arbeid under 

spenning i Norge. 

Arrangøren av elkraft & energi 2003 trekker ut en av de besøkende til en ukes bjørnejakt i Canada. 

av terreng gående utstyr. Her har 

man muligheten til å få med seg 

alt som energiforsyningen har 

behov av, når det gjelder å ta seg 

fram i ulendt terrenget. Helikopterbransjen 

blir godt representert 

på messen, med muligheter for 

demonstrasjoner som, linjeinnspeksjon, 

linjerydding og 

termisk overvåking av linjene. 

Konferanser 

Samarbeidet med de to store 

ingeniørorganisasjonene NIF og 

NITO samt med NEF – Norsk 

Elektroteknisk Forening har gitt 

et omfattende fagprogram som 

vi tror vil gjøre det interessant 

for ennå flere å besøke messen. 

Med temaer som Vedlikehold og 

oppgradering av kraftverk, Nytt 

om teknologi i tradisjonell kraftforsyning, 

Drift og vedlikehold av 

distribusjonsnett – eksempler på 

løsninger, Alternative fornybare 

energiformer og Småkraftverk. 

I samarbeid med Norsk Elek- 

troteknisk Komitè arrangeres 

Nye rammebetingelser gir nye 

utfordringer for energibedriftene 

11. september 2003. 

Og EL & IT-forbundet har 

engasjert seg i en konferanse 

som handler om sårbarhet og 

forsyningssikkerhet. 

Kurs for politikere 

Som tidligere styremedlem i 

Follo Energiverk synes prosjektleder 

Kjell Dehli det er gledelig 

å ha fått på plass konferansen, 

norsk elforsyning – en oppdatering. 

Denne er spesielt rettet 

mot styremedlemmer, politikere 

og andre med interesse for 

energibransjen. I Follo var vi 

så heldige å ha hedersmannen 

Helge Aas som daglig leder. Men 

i våre dager tror jeg det er mange 

som kan føle et behov for å 

komme litt nærmere innpå denne 

interessante bransjen. Og vi 

kan friste med topp interessante 

foredragsholdere. 

Prosjektleder Kjell Dehli er godt fornøyd med 

fremdriften av elkraft & energi 2003 og frister 

med mange aktiviteter på Hellerudsletta i tiden 

9. – 11. september i år. 


Eget terrengtest felt 

Exporama Senteret på Hellerudsletta 

har en topografi som gjør 

det spennende og interessant å 

være utstiller og besøkende. Et 

eget område er avsatt til bakkedemonstrasjoner. 

Hundrevis 

av kvadratmeter har blitt satt av 

til leverandører og produsenter 

Redaktør, Tor Bergersen i Elektro, daglig leder, Per Steinar Mikkelsen ved Tranamarka Energipark AS 

og teknisk sjef Morten Haslie ved Exporama Senteret AS under planleggingen av en masterekke for 

demonstrasjoner av AUS.

Bedre med målrettet messe 

En egen messe som fokuserer på energibransjen er 

langt mer ønskelig enn at den gamle everksmessa 

blir slått sammen med Eliaden. Det hevder 

nettdirektør Gunner Myhren hos Eidsiva Energinett 

AS. – Kraftbransjen kommer til å drukne i forhold til 

de andre fagområdene. Jeg er ikke i tvil om at det er 

langt bedre med en målrettet messe, sier han. 

Myhren beklager også at messa 

blir borte fra sitt distrikt. – Det 

at vi har hatt messa i nærområdet 

har ført til at våre folk har 

deltatt i stor bredde, enten at 

de er ingeniører, montører eller 

andre som er knyttet til den 

tekniske virksomheten. 

Tross alt er det derfor bedre å 

få en egen fagmesse selv om 

den nå havner lengre unna. 

– En egen messe for bransjen 

gjør det mer oversiktig for de 

som skal prøve å finne noe 

nyttig som de senere kan bruke 

i sitt daglige virke, sier han. 

Han har ikke vurdert hvor 

mange og hvilke fra hans stab 

som i høst skal besøke messa 

på Hellerudsletta. – Det vil 

Foto: Øistein Lind, Mesna Foto 

helt klart bli noe færre av våre 

folk på Elkraft & Energi 2003 

enn ved tidligere messer på 

Hamar, sier Myhren. 

Han forteller at han legger stor 

vekt på å sende folk som kan 

finne nyheter og skaffe seg 

kontakter. – Jeg tror at det er 

motiverende å delta på slike 

fagmesser og det blir også i 

år en rekke folk fra Eidsiva 

Energinett å finne på messa, 

sier han. 

Får vi en fagmesse på Hellerudsletta 

som er tilsvarende 

Everkmessa på Hamar, er jeg 

sikker på at vi besøkende vil 

få et bra inntrykk av hva som 

er tilgjengelig for bransjen vår. 

Som tidligere deltaker på Hannovermessen 

er jeg glad for at 

vi slipper messer med slike 

dimensjoner. Det er selvfølgelig 

moro å oppleve dette, men 

hvis du tenker matnyttig og 

rasjonelt, er det langt bedre 

med en målrettet messe som 

er sentrert om hva vi arbeider 

med i det daglige, sier Gunner 

Myhren. 

Fellesløft på seminarprogram 

Vi har mange spennende temaer og vi har mange 

flinke foredragsholdere. Det opplyser generalsekretær 

Per Lund-Mathiesen i Norsk Elektroteknisk 

Forening (NEF) som har samarbeidet med Bjørn 

Olsen i Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) og 

Ketill Børge Ask i Norske Sivilingeniørers Forening 

(NIF) for å lage et konferanseprogram som går 

samtidig med messen. 

Han forteller at de tre har 

arbeidet tett og godt sammen 

for å utarbeide konferanseprogrammet. 

Det er utarbeidet en 

folder med programmet som vil 

ligge med tidsskriftet Elektro 

som sendes ut før sommerferien. 

Sammen er de blitt enige om 

hvilke temaer som de vil ta opp 

og så arbeidet litt mer individuelt 

med detaljene. – Jeg synes 

resultatet selv er blitt meget bra, 

sier Lund-Mathiesen. – Vi har 

blant annet fått med oss EL & 

IT Forbundet der stikkordet er 

sårbarhet, legger han til. Andre 

temaer de tar opp er blant annet 

småkraftverk, spennings- og 

elkvalitet. 

Vi har også engasjert Norsk 

Elektroteknisk Komité (NEK) i 

forbindelse med nye rammebetingelser 

som gir nye utfordringer 

for energibedriftene. Vedlikehold 

og oppgradering av kraftverk står 

også på programmet, samt også 

teknologinyheter innen denne 

bransjen, sier Lund-Mathiesen. 

For de som ikke er fagfolk, altså 

styremedlemmer og andre som 

trenger en innføring i norsk 

elforsyning, er det også laget et 

konferanseopplegg. – Her vil 

bl.a. Lars Thue fra BI snakke 

om norsk elforsyning i fortid 

og framtid. Det er en fargerik 

person med mange synspunkter, 

sier han. 

Tidligere energiverksjef Jon 

Tveit i Energiselskapet Asker og 

Bærum skal fortelle om overføring 

av kraften fra kraftverk 

til komfyr. – Til slutt er det 

kommunikasjonsdirektør Tor 

Inge Akselsen fra Statnett som 

runder av med å fortelle om 

energi- og effektbehov i dag og 

i fremtiden, sier Per Lund-Mathiesen. 

21

Installasjon av gulvvarmesystem 

Hvilke krav gjelder 

Den nye utgaven av NEK400 medfører endringer 

i kravene til installasjon av varmegulv, både på 

det formelle plan og når det gjelder den praktiske 

utførelsen. Hovedtrekkene i den nye utgaven er en 

tilpasning til internasjonale normer, samt at man forsøker 

å legge en større del av ansvaret på produsentene. 

Produktnormene for slike produkter inneholder 

idag lite informasjon om hvordan produktene skal 

installeres, slik at man dermed i stor utstrekning får 

en noe “normløs” situasjon, der den enkelte produsent 

eller elektroinstallatøren i stor grad blir den som 

skal bestemme hva som er forskriftsmessig. Ansvarsfordelingen 

mellom produsenten eller dennes representant 

og elektroinstallatøren kan lett bli noe uklar 

i en slik situasjon. Jeg skal forsøke å gi en oversikt 

over hva som gjelder av regler, og hva de innebærer i 

praksis. 

John Kåre Pettersen, Daglig leder Trontek AS 

Krav til varmegulv 

Hovedkravene til varmegulv er 

gitt i: 

NEK400-7-753: Systemer for 

oppvarming av gulv og tak og 

NEK400-8-802: Termiske apparater 

og varmeanlegg. 

I tillegg kommer tilleggskrav 

for bestemte områder 

som ligger i andre delnormer 

i NEK400. Den viktigste 

delnormen med tanke på vanlig 

boliginstallasjon er: 

NEK400-7-701: Områder som 

inneholder badekar og/eller 

dusj. 

Normer fra byggesektoren, 

slik som Våtromsnormen har 

også en viss relevans, men vil i 

mindre grad være styrende med 

tanke på å tilfredsstille Forskrift 

om elektriske lavspenningsanlegg 

(FEL). 

Produkter som inngår i 

varmegulvet vil være underlagt 

kravene i Forskrift om elektrisk 

utstyr (FEU) samt de ulike 

produktnormene som hører til 

denne forskriften. 

Hvem er ansvarlig for hva 

Med uttrykket produsent mener 

jeg i denne artikkelen: produsenten 

(navnet som står på 


typeskiltet) eller produsentens 

representant i EU/EØS (importøren 

til EU/EØS). 

I utgangspunktet er produsenten 

for et produkt ansvarlig 

for at produktet tilfredsstiller 

gjeldende normer og/eller 

forskriftskrav. I tillegg må antas 

at produsenten har ansvar for 

tekniske data i produktbrosjyren 

og for montasjeanvisningen 

som følger med produktet. 

Det må imidlertid understrekes 

at produsenten kan 

forutsette at installasjonsnormen 

blir fulgt, og at produsenten 

dermed ikke trenger 

å detaljspesifisere hvordan et 

produkt skal installeres. For 

enkle produkter slik som kabler, 

veggbokser m.m. vil det normalt 

ikke følge med montasjeanvisning, 

og det forutsettes da at 

installasjonsbedriften følger 

gjeldende forskrifter/normer og 

vanlig god installasjonspraksis. 

Man kan vel også slå fast 

at produsenter neppe alltid 

kan unndra seg ansvar ved å 

underspesifisere hvordan et 

produkt skal installeres. Men 

for mange produkter vil det 

altså ikke være noe krav at 

man detaljspesifiserer hvordan 

de skal installeres. For 

varmekabler, for eksempel, 

vil produsenten lett kunne 

hevde at produktet selges med 

de gitte spesifikasjonene som 

produktnormen krever, og at 

produsenten neppe kan holdes 

ansvarlig for valg av bygningstekniske 

løsninger i forbindelse 

med installasjon av en slik 

kabel. Varmekabelprodusenten 

spesifiserer dermed altså bare 

slike ting som spenning, effekt, 

styrkeklasse, isolasjon, armering 

o.l., og overlater til installasjonsbedriften 

å bestemme 

gulvløsninger, flateeffekt og 

andre bygningstekniske forhold. 

I utgangspunktet vil altså 

forhold som går på installasjonsmåter, 

være et delt 

ansvar mellom produsent og 

installasjonsbedriften. Installatører 

bør derfor være veldig 

bevisst på hva de regner som 

egne vurderinger i forhold til 

forskriftene/normene og hva de 

har overlatt til produsentene. 

Det er også viktig å være bevisst 

på forskjellen mellom uforpliktende 

råd og forpliktende 

spesifikasjoner og anvisninger. 

Man kan lett få den situasjonen 

at produsenten i ettertid når 

feil har oppstått, beskriver råd i 

forbindelse med installasjonen 

som kun veiledende og ikke 

produsentens primære ansvar. 

CE-merking og samsvarserklæring 

For 230V- og 400V-produkter er 

produsenten ansvarlig for å CEmerke 

produktet og utstede en 

samsvarserklæring som bekrefter 

at produsenten går god for 

at produktet, enten er i samsvar 

med en aktuell produktnorm, 

og/eller er i samsvar med FEU 

(evt. de aktuelle EU-direktiv). 

(For stikkontakter gjelder 

avvikende regler). For 24V-produkter, 

eller lavere spenning, 

er produsenten ansvarlig for å 

utstede en samsvarserklæring, 

og i visse tilfeller også for å CEmerke 

produktet. 

Det viktige i denne sammenhengen 

er samsvarserklæringen 

som bekrefter samsvar 

med FEU eller produktnormen. 

Dette er et juridisk dokument 

der produsenten normalt bekrefter 

at et gitt produkt er i samsvar 

med en gitt produktnorm. 

Siden produktnormene normalt 

ikke dekker installasjonsforhold, 

så vil dette dokumentet 

ikke være noen bekreftelse 

på at produsenten går god for 

noen bestemt installasjonsmåte. 

Dette betyr ikke at produsenten 

nødvendigvis er uten ansvar for 

det som står i installasjonsanvisningen 

eller for råd som gis 

av produsentens representanter. 

Men jurdisk sett er slike 

råd ikke like forpliktende for 

produsenten, og i rettslig sammenheng 

kan dette lett utnyttes 

som begrunnelse for å begrense

produsentens ansvar. 

Tredjeparts sertifisering 

Kravet om sertifisering av 

vanlige elektroprodukter av en 

tredje part, slik som NEMKO, 

SEMKO e.l., falt som kjent bort 

tidlig på 1990-tallet. I dag har 

produsenten lov til selv å gå 

god for produktet for omsetning. 

Produsenten er isåfall fullt ut 

ansvarlig for å ha den nødvendige 

faglige kompetansen og de 

nødvendige laboratoriefasiliteter 

til å kunne foreta en forskriftsmessig 

vurdering. 

Mange kjøpere av elektroprodukter 

setter framdeles pris 

på at produktene er sertifisert 

av en tredje part, for eksempel 

NEMKO. Vær klar over at en 

slik sertifisering normalt bare 

bekrefter samsvar med en produktnorm, 

og ikke representerer 

noen vurdering av installasjonsmessige 

forhold. Innholdet 

i installasjonsanvisningen er 

ofte utarbeidet av produsenten 

alene. 

Det er forøvrig viktig å være 

klar over at hverken NEMKO 

eller andre tekniske kontrollorgan 

er noen offentlig myndighet. 

Norsk offentlig myndighet på 

elsikkerhetsområdet er Direktoratet 

for brannog elsikkerhet, 

også når det gjelder tekniske 

spørsmål i tilknytning til produkter. 

Sertifisering av en tredjepart, 

f.eks. NEMKO, begrenser 

heller ikke produsentens 

ansvar ovenfor kundene eller 

myndighetene. Ved tvister, 

for eksempel i tilknytning til 

produktansvarsloven, så er 

produsenten selv den ansvarlige 

part ovenfor kunden. 

Erklæring av samsvar for 

varmegulv 

I forbindelse med den nye utgaven 

av NEK400 må man stille 

seg spørsmålet: kan et varmegulv 

selges som et produkt på 

samme måte som en støvsuger 

eller en vaskemaskin, og med 

en samsvarserklæring fra produsenten 

på tilsvarende måte 

Fordi slike gulv ikke er 

ferdig sammensatt når de 

leveres, så har man en situasjon 

som er noe forskjellig fra 

omsetning av ferdige produkter. 

I slike gulv benyttes også ofte 

materialer fra leverandører 

utenom elektrobransjen, slik 

at situasjonen kompliseres på 

grunn av dette. 

Når slike gulv selges i form 

av støpemasse med tilhørende 

installasjonsanvisning, så har 

vi kanskje den situasjonen som 

ligner mest på salg av vanlige 

produkter. Man kan da betrakte 

det som kjøpes som et byggesett 

som produsenten av byggesettet 

går god for. I prinsippet 

skulle da støpemassen kunne 

selges med samsvarserklæring 

i.h.t. FEU, og være CE-merket 

dersom den var et 230V produkt 

(altså beregnet til å brukes 

sammen med 230V varmeelementer). 

FEU har ingen spesielle 

bestemmelser som går på dette 

med byggesett, og jeg tror dette 

regnes som et slags gråsoneområde 

med hensyn til forskriftskravene. 

Man har også her den 

prinsipielle uklarheten i om et 

varmegulv (uten varmekabler/ 

varmefolie) skal betraktes som 

elektrisk utstyr. 

Erfaringen fra andre områder 

med tilsvarende forskrifter 

og EU-direktiver tilsier at dette 

lett blir et felt der det i stor 

utstrekning vil være sprikende 

oppfatninger. Når det er sagt, 

så ser jeg ingenting i veien for 

at en produsent av varmegulv 

kan utstede en samsvarserklæring 

for gulvet i.h.t. FEU, 

dersom produsenten selv ønsker 

dette. For 230V gulv vil det da 

også være nødvendig å sette et 

CE-merke på pakningen (FEU 

åpner for at CE-merket kan 

settes på emballasjen når det er 

upraktisk å sette det på selve 

produktet). 

Fordelen for elektroinstallatøren 

med å kjøpe en gulvløsning 

med samsvarserklæring 

i.h.t. FEU er åpenbar: produsenten 

har da et klart juridisk 

ansvar for gulvløsningen. I disse 

dager når den tekniske komiteen 

(NK64) som har revidert 

og utarbeidet den nye utgaven 

av NEK400, eksplisitt gir 

uttrykk for at man i premissene 

for utarbeiding av ny NEK400 

har lagt til grunn, at mye av 

ansvaret for å fastsette tekniske 

krav til utførelsen på gulvet, 

skal overføres fra normkomiteen 

(NK64) til produsentene av 

varmegulvproduktene, eventuelt 

til elektroinstallatøren 

dersom disse produsentene 

ikke gir klare anvisninger, så 

blir dette ikke akkurat mindre 

viktig. NK64 og myndighetene 

bør imidlertid være forsiktig 

med å gjøre slike endringer 

gjeldende før det juridiske/faglige 

ansvaret er klart fastlagt. 

Ellers kan man ende opp med 

at installasjonsbedriftene ender 

opp med et formelt ansvar for 

forhold de ikke har kompetanse 

og/eller ressurser til å ivareta, 

og slettes ikke gjør noe forsøk 

på å ivareta. 

Personlig tror jeg derfor 

det ville det være en fordel om 

Direktoratet for brannog elsikkerhet 

klart ga uttrykk for at 

varmegulv kan høre inn under 

FEU, særlig sett på bakgrunn av 

de siste endringene i NEK400. 

Man må imidlertid da foreta en 

avgrensning av hva som er et 

varmegulv som produkt, og hva 

som ikke er det. En varmekabel 

solgt som en ren varmekabel 

eller en varmefolie solgt som en 

ren varmefolie vil neppe kunne 

komme inn under betegnelsen. 

23

Tilsvarende, når en produsent 

selger en ren støpemasse uten 

videre anvisninger, så vil dette 

neppe komme inn under begrepet. 

Når produsenten imidlertid 

selger en gulvløsning som et 

produkt med en klar anvisning 

av hvordan man foretar installasjonen, 

så bør dette kunne 

betraktes som en varmegulv 

som kan selges med samsvarserklæring 

i.h.t. FEU, og der produsenten 

er ansvarlig produsent 

i.h.t. FEU. En slik totalløsning 

vil kunne selges av produsenter 

av støpemasse, av produsenter 

av gulvelementer eller av produsenter 

av varmekabler eller 

varmefolie. Men produsentene 

for slike produkter må nødvendigvis 

stå fritt i å velge om de 

vil selge varmegulvløsninger, 

eller bare enkeltprodukter. 

Videre, så tror jeg at for de 

vanlige standard varmegulvløsningene 

med betong eller tre, 

så bør det framdeles eksistere 

normer som direkte angir hva 

som regnes som forskriftsmessig. 

Dette fordi varmekabler 

og varmefolie distribueres fritt 

innen EU/EØS, og det vil være 

en umulig for norske myndigheter 

å begynne å operere med 

krav om at produsentene av 

slike produkter skal begynne 

å beskrive gulvløsninger, så 

lenge produktnormene for disse 

produktene ikke stiller krav om 

dette. Et slikt krav vil også lett 

komme i konflikt med EØSavtalens 

prinsipp om fri flyt av 

varer innen EU/EØS. 

Tredjeparts sertifisering av 

varmegulv 

Siden det ikke eksisterer 

normer for varmegulv, så er det 

ikke vanlig at tekniske kontrollorgan 

foretar sertifisering av 

denne typen tekniske løsninger. 

Det skulle imidlertid ikke være 

noe i veien for at f.eks. NEMKO 

sertifiserte at en gitt gulvløsning 

var i samsvar med FEU. 

Slike oppdrag vil imidlertid 

lett bli omfattende, kostbare og 

kreve mye spesialkompetanse. 

Dette vil derfor ikke være noe 

tekniske kontrollorgan gir seg 

i kast med sånn uten videre. 

NEMKO og andre kontrollorgan 

bestemmer forøvrig selv hvilke 

oppdrag de ønsker å ta på 

seg, så det vil ikke være noen 

selvfølge at de påtar seg en slik 

oppgave. NEMKO har per idag 

ikke sertifisert noen varmegulvsløsninger. 

Valg av produkter 

I utgangspunktet skal man velge 

produkter som tilfredsstiller 

de aktuelle forskriftskrav i.h.t. 

FEU. I praksis vil dette stort 

sett bety at de skal tilfredsstille 

de aktuelle produktnormene 

som hører til FEU. For 230V 

produkter skal produktene i 

tillegg være CE-merket. For 

bygningsmaterialer, støpemasse 

o.l. vil man imidlertid kunne 

fravike dette prinsippet. 

Varmekabler for boligformål 

skal i.h.t. pkt. 753.511 i 

NEK400 tilfredsstille NEK- 

IEC-60800. Tilsvarende skal 

varmefolie tilfredsstille NEK- 

IEC-60335-2-96 når den (evt.) 

blir vedtatt. Dette er/blir norske 

normer basert på IEC-normer. 

Det eksisterer imidlertid ofte 

norske særtillegg til slike IECbaserte 

normer, slik at disse 

normene ikke er å betrakte som 

identisk med IEC-normene. 

Det er derfor ikke tilstrekkelig 

at en produsent kan henvise 

til at et produkt tilfredsstiller 

IEC-normen, det er den norske 

normen basert på IEC-normen 

leverandøren skal henvise til. 

En annen sak er at dette 

kravet synes å være for strengt. 

EØS-avtalen og FEU åpner for 

at alle produkter som tilfredsstiller 

kravene i fabrikasjonslandet 

i EU/EØS er å betrakte 

som godkjente. Produkter som 

for eksempel tilfredsstiller 

den svenske eller den tyske 

normen (basert på IEC-normen) 

skal derfor normalt være å 

betrakte som lovlig å omsette og 

anvende. Dette burde NEK400 

tilpasses. 

For termostater er gjeldende 

norm EN60730-2-9. Dette er en 

felles norm for hele EU/EØSområdet, 

slik at man har en 

langt enklere situasjon. 

Det er viktig ved valg av 

produkter å tenke på at de 

skal være tilpasset formålet. 

For eksempel, så produseres 

varmekabler i forskjellige styrkeklasser, 

og denne er med på 

å bestemme hvilke leggemåter 

som kan anvendes. Det er også 

forskjellige krav til utførelsen 

på kabelen i forbindelse med 

typen gulv og hva slags underlag 

kabelen skal legges på. 

Beskyttelse mot overoppheting 

Pkt. 753.424 har krav til 

beskyttelse mot overoppheting. 

Her kreves at temperaturen i 

varmeområdene, d.v.s. rundt 

kabelen eller folien, ikke skal 

overstige 80ºC. I praksis må 

man også ta hensyn til spesifikasjonen 

på varmekabelen eller 

-folien, slik at temperaturen ofte 

skal være maks. 70ºC under 

vanlige driftsforhold. Det er 

forøvrig noe uklart om grensen 

på 80ºC gjelder ved vanlige 

driftsforhold, eller også under 

feilforhold, for eksempel dersom 

varmen blir stående på for fullt 

en varm sommerdag. 

Normalt oppnås beskyttelse 

mot overoppheting ved at man 

dimensjonerer gulvet slik at farlige 

temperaturer ikke oppstår. 

Man kan imidlertid anvende 

en termoutløser med manuell 

tilbakestilling for å begrense 

maks. temperatur, se pkt. 

753.424.3.1 og 802.6.5. Det er 

imidlertid ikke vanlig å bruke 

slike ved gulvvarmeinstallasjoner, 

bl.a. fordi det er vanskelig 

å dekke hele gulvområdet med 

en slik utløser, og fordi egnet 

utstyr ikke er å få på markedet. 

Normalt dimensjoneres derfor 

gulvet slik at farlige temperaturer 

ikke oppstår, selv med 

full effekt på gulvet. Merk at en 

vanlig termostat med gulvføler 

ikke skal benyttes til å beskytte 

mot overoppheting. 

Det er en kjensgjerning at 

tildekking av et varmegulv lett 

kan føre til for høye temperaturer. 

Dette er en del av bakgrunnen 

for tillegg 753A, som angir 

krav til informasjon til eier og 

bruker av anlegget. Eier skal 

derfor ha skriftlig informasjon 

overlevert av installasjonsbedriften 

som gjør at han kan 

sikre seg mot farlig overdekking 

av varmeområder. Denne informasjonen 

skal settes i sikringsskapet. 

I den nye utgaven av 

NEK400 så er effektangivelser 

og bekrivelser av forskjellige 

gulvutførelser utelatt i normen. 

Man kan imidlertid få denne 

typen informasjon fra enkelte 

produsenter av varmekabler og 

varmefolie. Som nevnt ovenfor 

har disse imidlertid ikke 

noe formelt ansvar for å gi 

denne typen informasjon, slik 

at det nok vil variere en god 

del med hensyn på hva slags 

informasjon som kan fås fra de 

forskjellige produsentene, og i 

hvilken grad disse rådene blir 

betraktet som forpliktende av 

produsentene. Inntil videre kan 

det derfor være lurt å beholde 

forrige utgave av NEK400 og 

anvende det som står der som 

veiledende. Om man ved å 

følge 1998-utgaven av NEK400 

vil fullt ut kunne garantere at 

temperaturen blir maks. 80ºC 

rundt varmekabelen eller folien, 

under absolutt alle mulige 

feilforhold, skal imidlertid være 

usagt. 

Isolasjon, jording og automatisk 

utkopling 

Som beskyttelse mot elektriske 

støt i forbindelse med 

varmegulv i tørre rom, kan 

benyttes både klasse I-utførelse 

(jording), klasse II-utførelse 

(dobbeltisolering) og klasse 

III-utførelse (SELV, redusert 

spenning). I motsetning til 

vanlige forbruksapparater som 

leveres med beskyttelsen som 

en del av produktet, så er dette 

ofte ikke tilfelle for varmekabler, 

varmefolie og gulvfølere til 

termostater. Selve gulvet skal 

ofte representere både elektrisk 

isolasjon og mekanisk beskyttelse 

for varmegulvproduktet, 

samt ofte ha innlagt jordbeskyttelse 

i form av jordet netting. 

På bad og tilsvarende våte 

rom er det avvikende krav. Der 

tillates kun jordet utførelse med 

automatisk utkopling av strøm- 


tilførselen eller SELV-utførelse, 

se pkt. 701.55.05. Dobbeltisolering 

er altså ikke tillatt anvendt 

som beskyttelse, hverken for 

varmekabler, varmefolie eller 

gulvfølere for termostater. Se 

forøvrig også pkt. 410.3.4.3 (jording 

og automatisk utkopling), 

pkt. 410.3.4.4 (dobbeltisolering) 

og pkt. 410.3.4.8 (SELV). 

Merk forøvrig at jording 

kombinert med automatisk 

utkopling av strømtilførselen 

v.h.a. vanlige sikringer ikke 

tillates for varmegulv, se pkt. 

753.413.1. Dette skyldes vel 

at varmeelementer har en viss 

resistans, slik at ved isolasjonssvikt 

så vil man ikke oppnå 

kortslutningsstrømmer som får 

sikringen til å løse ut. Istedet 

kreves jordfeilvern som løser ut 

ved maks. 30mA. Legg merke 

til at kravet om jordfeilvern også 

gjelder når man installerer varmeanlegget 

i klasse II-utførelse 

(pkt. 753.413.2 og 802.6.1). 

Nedstøpte varmekabler 

For varmekabler må isolasjonen 

sees i sammenhengen med de 

mekaniske påkjenningene som 

kabelen vil bli utsatt for. Ved 

nedstøping kan kabelen lett 

bli utsatt for mekaniske krefter 

på grunn av setninger i støpen 

og oppsprekking. Dette gjør 

at kabelen må ha isolasjon og 

eventuelt armering som er i 

stand til å motstå disse mekaniske 

påkjenningene. Det skal 

derfor kun benyttes kabler laget 

for nedstøping i slike tilfeller. 

NEK-IEC60800 deler varmekabler 

inn i tre styrkeklasser. Man 

bør følge produsentenes anvisninger 

med hensyn til hvilken 

styrkeklasse som skal anvendes 

ved forskjellige måter å legge 

kabelen på. Dette gjelder bl.a. 

om man fester kabelen direkte 

til armeringsjern eller legger 

kabelen med bare støp over og 

under o.l. 

Varmekabler med spenning 

230V for direkte nedstøping 

leveres i to utførelser: 

• Klasse 1 utførelse, dvs. 

kabel med grunnisolasjon 

og jordet skjerm eller 

armering. 

• Klasse 0 utførelse, dvs. 

kabel med grunnisolasjon 

uten jordet skjerm eller 

armering. 

Dersom kabelen har skjerm 

eller armering skal denne 

jordes. Dersom det anvendes 

kabler uten skjerm eller 

armering, kan man legge netting 

over kabelen som jordes, se pkt. 

753.413.1.6 og 701.55.05. I 

Norge benyttes stort sett alltid 

kabler med jordet skjerm eller 

armering. 

Som alternativ til jording 

kan man bruke kabler som 

forsynes med SELV. 

Varmekabler og varmefolie 

som ikke er nedstøpt 

I tørre rom kan man benytte 

løsninger med jording, dobbeltisolering 

og SELV. På bad 

kan man imidlertid ikke bruke 

dobbeltisolert utførelse, som 

nevnt ovenfor. 

Når man skal anvende dobbeltisolering 

som prinsipp, vær 

da klar over at selve varmekabelen 

eller varmefolien bare har 

grunnisolasjon, slik at eventuell 

tilleggsisolasjon må inngå som 

en del av gulvkonstruksjonen. 

Dette blir dermed i utgangspunktet 

elektroinstallatørens 

ansvar. 

En jordbeskyttelse kan være 

i form av en jordet skjerm eller 

armering rundt en kabel, eller 

i form av at det legges jordet 

netting over varmekablene eller 

varmefolien. 

Gulvfølere til termostater 

Gulvfølere til termostater er 

for de aller fleste produktene 

på markedet tilkoplet nettet, 

og skal da betraktes som 230V 

sterksstrømsledere. Det er 

derfor ingen prinsipiell forskjell 

på nedlegging av disse i et gulv, 

og nedlegging av varmekabler. 

Man kan derfor følge de samme 

reglene som gjelder for vanlige 

230V varmekabler. 

Direkte nedstøpte gulvfølere 

Skal 230V følere direkte nedstøpes, 

bør føleren, etter min 

mening, ha samme mekaniske 

styrke som varmekabler for 

nedstøping, og være testet 

i.h.t. styrkekravene i NEK- 

IEC-60800 eller en tilsvarende 

norm. Man kan ikke uten 

videre gå ut ifra at de følerne 

som leveres med termostaten 

tilfredsstiller dette kravet. Termostatprodusenten 

skal kunne 

opplyse om de leverer følere 

som er tilfredsstillende for dette 

formålet. 

Merk at kravet om jording 

gjelder her på samme måte som 

for varmekabler. I tørre rom er 

det i prinsippet ikke noe forbud 

mot å anvende dobbeltisolert 

utførelse. Men på grunn av de 

mekaniske påkjenningene en 

kabel kan bli utsatt for under 

støping, mener jeg det er tvilsomt 

å begynne å eksperimentere 

med dobbeltisolering som 

prinsipp her. Man bør derfor 

legge jordet netting over føleren 

i slike tilfeller. For baderom 

så skal forøvrig jording alltid 

anvendes uansett, som nevnt 

ovenfor. 

Gulvfølere i installasjonsrør 

Den mest vanlige forlegningsmåten 

for gulvfølere er å legge 

den i et K-rør eller annet 

plastrør. Dersom røret blir støpt 

ned så gir dette en mekanisk 

beskyttelse av føleren. 

I tørre rom er det ikke noe 

krav om jording av en slik 230V 

føler. For baderom derimot skal 

alltid jordet utførelse anvendes, 

se ovenfor. Jordingen kan da 

utføres i form av at det legges 

jordet netting over røret. Husk 

forøvrig at man da ikke kan 

stikke enden på K-røret opp 

over nettingen slik våtromsnormen 

anviser, da dette fjerner 

jordbeskyttelsen. 

En alternativ løsning for 

gulvfølere 

Trontek leverer en ny type produkt: 

en termostat med gulvføler 

som ikke er farlig spenningsførende. 

Selve føleren er her 

isolert fra elnettet inne i selve 

termostatenheten. Dette betyr at 

føleren blir en ren svakstrømsføler 

som ikke krever hverken 

jording eller tilleggsisolasjon. 

Selve røret rundt føleren 

skal dermed bare gi mekanisk 

beskyttelse for å hindre funksjonssvikt. 

På bad slipper man 

å legge jordet netting over røret, 

noe som er en stor fordel, særlig 

i lavtbyggende gulv. 

En annen fordel i forhold 

til enkelte av konkurrentene, 

er at føleren kan legges direkte 

i metallrør. Dette kan være en 

fordel når man legger føleren 

direkte under myke belegg 

e.l. Andre produsenter krever 

ofte at det skal legges et tykt 

lag med plastisolasjon rundt 

føleren for at EMC-kravene skal 

tilfredsstilles. 

Avvik fra NEK400 

Enkelte produsenter hevder at 

de har fått aksept fra Direktoratet 

for brannog elsikkerhet 

og/eller NEMKO for at kravet 

om jording på bad kan fravikes 

for de produktene de leverer. La 

oss derfor se på problematikken 

rundt dette. 

FEL åpner for at man kan 

avvike fra NEK400, se §10. 

Man er da pålagt å dokumentere 

at et tilsvarende sikkerhetsnivå 

blir oppnådd. Dette innebærer 

at det skal foreligge skriftlig 

dokumentasjon som viser dette. 

Det vil også, tror jeg, være 

en fordel at denne skriftlige 

dokumentasjonen er vurdert av 

Direktoratet for brannog elsikkerhet 

eller Norsk elektroteknisk 

komite (NEK), og akseptert 

som tilfredsstillende. Men dette 

er det, i og for seg, ikke noe 

krav om. 

Et vanlig NEMKO-sertifikat 

er ikke noen slik dokumentasjon. 

Et slikt sertifikat bekrefter 

bare at produktet er i samsvar 

med produktnormen som gjelder 

for produktet, og at man dermed 

kan installere produktet i 

henhold til installasjonsnormen. 

Det gir altså ingen bekreftelse 

på at man har lov til å avvike fra 

installasjonsnormen. 

NEMKO har per idag ikke 

gått ut med noen anbefalinger 

om at man kan avvike fra 

NEK400 når det gjelder krav 

om jordet utførelse, eventuelt 

SELV-utførelse, i badegulv. Det 

blir derfor svært misvisende 

25

dersom produsenter henviser til 

NEMKO for å begrunne dette. 

NEMKO har heller ingen spesiell 

myndighet til å godkjenne 

avvik i forhold til NEK400. 

En elektroinstallasjonsbedrift 

kan bli pålagt å framlegge 

dokumentasjon ovenfor elsikkerhetsmyndighetene, 

for at 

løsningene man velger gir et 

tilsvarende sikkerhetsnivå som 

løsningene i NEK400, dersom 

man da velger å avvike fra 

NEK400. En god ide for internkontrollsystemet 

i elektroinstallasjonsbedriften 

kan derfor 

være, at man oppretter en egen 

mappe der man lagrer teknisk 

dokumentasjon fra produsenter 

som dokumenterer at man kan 

avvike fra NEK400, slik §10 

i FEL åpner for. Dersom man 

da får besøk fra myndighetene, 

kan man enkelt bla opp i denne 

mappen for å vise at man har 

den forskriftsmessige dokumentasjon. 

Legg forøvrig merke til at 

FEL krever at sikkerhetsnivået 

skal være tilsvarende det i 

normen. Det er altså ikke nok at 

man kan hevde at sikkerhetsnivået 

er tilfredsstillende. 

Myndighetene og NEK sin rolle 

i forbindelse med avvik fra 

NEK400 

Industribedrifter er avhengige 

av forutsigbare forhold når det 

gjelder krav til de produktene 

de leverer. Installasjonsnormer 

som blir oppdatert og endret 

gjennom nasjonale og internasjonale 

komiteer representerer 

en form for kontinuitet som gir 

forutsigbarhet for industribedrifter 

i elektrobransjen. Når 

det er sagt, vil situasjoner lett 

kunne oppstå, som gir behov 

for å stille avvikende krav til 

anlegg i forhold til det som er 

gitt i installasjonsnormen. At 

myndighetene (Direktoratet for 

brannog elsikkerhet) og/eller 

NEK i slike tilfeller kan godkjenne 

avvikende løsninger, er 

i og for seg greit nok. Myndighetene 

og NEK bør imidlertid 

bestrebe seg for å gjøre dette på 

en ryddig måte. Jeg vil foreslå 

følgende praksis for å unngå at 

uklarheter oppstår: 

• Avvikene bør publiseres 

på internett slik at elektroinstallatører 

raskt kan 

sjekke at godkjenning av 

avvik er gitt. Det bør klart 

framgå hvilke produkter 

avviket gjelder for. 

• Man bør bestrebe seg på 

at avvik som er ment å 

skulle være varige, blir 

tatt inn i senere revisjoner 

av NEK400. 

• Den tekniske begrunnelsen 

for avviket bør foreligge i 

skriftlig form og være 

tilgjengelig for konkurrerende 

produsenter. Begrunnelsen 

bør være så detaljert 

at man kan se hvilke 

tekniske krav som stilles til 

produktene og installasjonen. 

En begrunnelse 

for å akseptere den avvikende 

installasjonsmåten 

bør også foreligge. 

Åpenhet rundt disse 

spørsmålene er viktig for å få 

forutsigbarhet og for å unngå 

uheldig konkurransevridning 

mellom forskjellige produsenter. 

I tillegg reduserer det muligheten 

for at mindre seriøse 

leverandører kan servere løse 

påstander om godkjenning fra 

myndighetene eller NEK, uten 

at dette har rot i virkeligheten. 

Fjerning av bestemmelser 

angående varmegulv 

I siste utgave av NEK400 har 

man nå altså tatt bort det meste 

av bestemmelsene som angår 

den bygningsmessige utførelsen 

av varmegulv. Det synes dermed 

som man nå fjerner vesentlige 

deler av NEK400 før man har 

alternative normer som kan 

erstatte det som tas bort. Dette 

pålegger formelt sett elektroinstallatørene 

et ansvar som, etter 

mitt skjønn, de fleste ikke er 

beredt til å ta. 

For å ta et eksempel: å 

erstatte praktiske regler om 

maks. flateeffekt i gulv med å 

sette en temperaturgrense, er 

ikke noe godt alternativ, all 

den stund selv høyt kvalifiserte 

fagfolk innen byggfaget vil ha 

problemer med å beregne hva 

temperaturen i et gulv maksimalt 

vil bli under forskjellige 

driftsforhold. Slike bestemmelser 

vil lett bli sovende regler 

som er der, men som ingen bryr 

seg om. Når selv kontrollørene 

ikke vil være i stand til å si hva 

som er i overenstemmelse med 

normen, så vil det neppe bli 

grepet inn ovenfor de som bryter 

reglene. Dermed kan det bli fritt 

fram for å gjøre som man vil, 

med uryddige konkurranseforhold 

og farlige elektriske anlegg 

som konsekvens. 

Uklare forhold for elektroinstallatørene 

Det er blant installatører og 

montører mye uklarhet rundt 

hva som er forskriftsmessige 

løsninger når det gjelder gulvvarme. 

Holdningen er ofte den, 

at så lenge det lokale eltilsynet 

aksepterer løsningene, så er alt 

iorden. Det er derfor viktig at 

det lokale eltilsynet praktiserer 

regelverket korrekt, slik at 

man ikke får den situasjonen at 

installasjonsnormen sier en ting, 

mens bransjen i praksis gjør noe 

helt annet. En installasjonsnorm 

har liten verdi dersom den ikke 

representerer det som i praksis 

blir utførelsen på anleggene! 

I denne sammenhengen er 

det også viktig at produktleverandørene 

opptrer profesjonelt, 

og gir korrekt informasjon 

til sine kunder. I dette ligger 

også at de klargjør hva de går 

god for og garanterer, og hva 

som representerer deres egne 

uforpliktende fortolkninger av 

installasjonsnormen. Mange 

slags løsninger selges og tas i 

bruk i markedet idag. Man får 

inntrykk av at mange installasjonsløsninger 

i liten grad er 

vurdert opp mot normene, og 

at en god del installasjoner er i 

strid med regelverket. 

Mange installasjonsbedrifter 

har imidlertid begynt å bli klar 

over problemet, og har innskjerpet 

sin praksis betydelig i 

løpet av det siste året. Jeg tror 

de fleste elektroinstallasjonsbedrifter 

gjør klokt i å se på sine 

løsninger på varmegulvområdet 

med kritiske øyne, med tanke på 

å unngå ubehagelige overaskelser 

i framtiden. 

Til slutt 

Jeg vil avslutningsvis takke 

ansatte i Direktoratet for brannog 

elsikkerhet, NEMKO og 

medlemmer av NEK-komiteer 

for gjennomlesing, nyttige tips 

og faglige råd i forbindelse med 

denne artikkelen. 


Ingeniør/sivilingeniører 

ELEKTRO/AUTOMATISERING 

IPSAS as er et uavhengig konsulentselskap, etablert i 

1987, som utfører konsulenttjenester innen elektro- og 

automatiseringsfagene. Våre tjenester er rettet mot 

kraftgenerering og distribusjon innen større industriog 

offshoreprosjekter, og vi dekker hele spekteret fra 

konseptstudier, forespørsel, tilbud, kontrakt, konstruksjon og 

gjennomføring til idriftsettelse. Vi er 6 ansatte og holder til i nye 

kontorlokaler på Helsfyr i Oslo. 

Som følge av økende oppdragsmengde søker vi ingeniør/ 

siv.ingeniører innen fagområdene: 


Erfaring med prosjektering, oppfølging og idriftsettelse av lav- og 

høyspenningsanlegg, fortrinnsvis innen industrianlegg, kraftoverføring 

eller kraftgenerering. 

Kontrollanlegg/automatisering 

Erfaring med prosjektering, oppfølging og idriftsettelse av 

datamaskinbaserte kontrollanlegg, styre-/reguleringssystemer og 

feltinstrumentering. 

Ansvarsområde: 

• inngå i tverrfaglige tekniske team for gjennomføring av større 

prosjekter 

• selvstendig gjennomføring av prosjekter ved selskapets 

hovedkontor 

Kompetansekrav: 

• utdanning på høyskolenivå 

• minimum 5 års relevant erfaring med varierende og god teknisk 

bredde innen prosjektgjennomføring 

• fortrolig med moderne elektroniske hjelpemidler/dataverktøy 

• beherske norsk og engelsk, skriftlig og muntlig 

• innstilt på å yte sitt beste for alle arbeidsoppgaver som blir tildelt 

• utadvendt, godt humør, serviceinnstilt, selvstendig, initiativrik, 

kreativ, systematisk, gode samarbeidsevner 

• alder, 30-40 år 

Vi tilbyr: 

• godt sosialt og faglig miljø 

• meget varierende og utfordrende arbeidsoppgaver 

• konkurransedyktig lønn og andre vilkår 

• muligheter for medeier i selskapet 

Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til 

daglig leder Bjørn Skjevdal, telefon 22 72 27 74 

Søknad med CV sendes i brev til: 

IPSAS as, Grenseveien 107, 0663 OSLO 

eller som E-post til ipsasaf8@online.no innen 01.07.2003 

27

Eksisterer det gevinster ved bruk av o 

verktøy i kortsiktig produksjonsplanle 

Analyser av den kortsiktige produksjonsplanlegging 

i Statkraft viser at det eksisterer potensial for 

å redusere produksjonskostnadene for neste 

døgn. Ved å bruke optimaliseringsverktøy 

kan man oppnå tettere sammenheng mellom 

planleggingshorisontene, og produksjon på en bedre 

totalvirkningsgrad for hele produksjonssystemet. 

Stein Danielsen, Statkraft SF 

En planleggingsprosess for en 

vannkraftprodusent er en kompleks 

oppgave. Målet vil være 

å maksimere forventet profitt 

over planleggingsperioden ut 

fra en forventning om fremtidig 

ressurstilgang og markedspris. 

En oppdeling av prosessen har 

vist seg å være nødvendig, og 

problemet deles typisk inn i 

lang-, mellomlang-, og kortsiktig 

planleggingshorisont. Dette 

er ulike stadier som alle er 

koblet sammen. I denne artikkelen 

fokuseres det på den 

kortsiktige planleggingen hvor 

man planlegger produksjonen 

detaljert for neste døgn. 

Den kompleksiteten som 

den kortsiktige optimaliseringen 

representerer, gjør at 

man antar at det eksisterer 

et potensial for å redusere 

produksjonskostnadene. 

Det er mange faktorer som 

er med på å påvirke den 

totale virkningsgraden for 

produksjonssystemet, og en 

produksjons≠fordeling som 

gir marginale forbedringer 

i virkningsgrad kan gi store 

reduksjoner i produksjonskostnad. 

Noen av disse faktorene 

er generatorvirkningsgrad 

avhengig av produksjonsnivå, 

og turbinvirkningsgrad avhengig 

av både magasinfylling og 

tappemengde. Kompleksiteten 

i planleggingsproblemet øker 

med økende antall stasjoner og 

generatorer, hvor man får flere 

enheter å fordele produksjonen 

optimalt mellom. 

Denne artikkelen presenterer 

resultater fra analyser gjort 

ved bruk av optimaliserings 

≠programmet SHOP, utviklet 

ved Sintef Energiforskning. 

Programmet baserer seg på 

optimaliseringsmetoder hvor 

diskrete variable kan tas inn i 

problemformuleringen. Dette 

muliggjør å ta direkte hensyn 

til startkostnader av aggregater. 

Produksjonskostnad 

beregnes ut fra forbrukt vannmengde 

multiplisert med den 

tilhørende vannverdi, pluss 

startkostnader. 

Analyser 

Analysene er gjort med tanke 

på å simulere planleggingsfasen 

for neste døgn. Dermed 

er analysene foretatt etter 

spot-anmelding, når produsenten 

har fått vite sitt tilslag 

i markedet. Produksjonsvolum 

vil da være gitt for hver time 

neste døgn. I fasen etter spot 

vil problemformuleringen 

være kostnadsminimering, 

tatt hensyn til alle relevante 

begrensninger. Det vil si 

en optimal fordeling ut fra 

vannverdi kombinert med best 

mulig virkningsgrad. 

Tre av Statkrafts produksjonssystemer 

med en samlet 

installert effekt på rundt 3300 

MW ble brukt i analysene. 

Optimaliseringsprogrammet 

ble kjørt ut fra forutsetninger 

gitt fra historiske uker, og 

planene for disse optimaliseringene 

ble sammenliknet mot 

hva som ble planlagt i Stakraft 

for de samme ukene. 

Målet var å se om det 

eksisterer en økonomisk 

gevinst ved bruk av et 

optimaliserings≠program, 

eventuelt hvor stor denne 

gevinsten er, og hvordan den 

fordeler seg. 

Bruk av vannverdier som 

beslutningsvariabel 

Resultatene i analysene 

baserer seg i stor grad på 

vannverdier. Vannverdiene er 

en indirekte kostnad for produsenten, 

og representerer et 

styringssignal fra den langsiktige 

produksjonsplanleggingen 

om hvordan magasinene skal 

disponeres i forhold til hverandre 

og spotprisen. På kort sikt 

vil vannverdien representere 

marginalkostnaden av produksjonen. 


foretar en kostnadsminimering 

hvor kostnaden beregnes som 

brukt vann multiplisert med 

tilhørende vannverdi. På den 

måten oppnår man en kortsiktig 

optimalisering direkte ut fra 

de premissene som ble lagt i 

den langsiktige planleggingen 

ved beregning av vannverdiene. 

Eventuelle kostnadsgevinster 

vil ikke være direkte 

gevinster i form av økt inntjening 

over året, men derimot en 

bedre utnyttelse av vannet. 

Krav til systemmodellering 

Bruk av optimaliseringsprogram 

stiller store krav til 

modelleringen av systemene. 

Programmet som er brukt er et 

deterministisk program, som 

matematisk beregner den beste 

løsningen ut fra inputverdiene 

og modelleringen av syste- 


ptimaliseringsgging 

mene. Eventuelle usikkerheter 

i inputverdiene blir ikke tatt 

hensyn til. Skal optimaliseringsprogrammet 

finne den 

riktige løsningen, må modelleringen 

av systemene være 

riktig og nøyaktig. Hvis ikke 

oppnår man en optimalisering 

ut fra feil premisser, og resultatet 

vil ikke bli riktig. 

Virkningen av optimaliseringsverktøy 

Resultatene av analysene viser 

at man oppnår til dels store 

reduksjoner i produksjonskostnader 

med optimaliseringsprogram 

i forhold til uten. 

Disse reduksjonene er spesielt 

knyttet til to forhold: 

• En produksjonsplan som 

gir produksjon på optimal 

totalvirkningsgrad for 

systemene. 

• En produksjonsplan 

som gir en optimal fordeling 

mellom systemene ut 

fra vannverdiene. 


beregner seg frem til den 

produksjons≠planen som gir 

lavest produksjonskostnad. 

På den måten blir det gjort 

en avveining mellom vannverdier 

og virkningsgrader. 

Dette fører til at det ikke 

nødvendigvis er å produsere 

der vannverdien er lavest som 

gir best plan. Spesielt i store 

produksjonssystemer med stor 

slukeevne vil virkningsgraden 

ha stor betydning. Når det 

produseres i slike systemer er 

vannbruken så stor at en bedre 

virkningsgrad kan veie opp for 

høyere vannverdi. Ved bruk 

av optimaliseringsverktøy har 

man mulighet til å ta direkte 

hensyn til denne sammenhengen. 

Når vannverdiene blir 

tatt direkte hensyn til i den 

kortsiktige produksjonsplanleggingen, 

oppnås det en nær 

kobling mellom de ulike stadiene 

i planleggingsprosessen. 

Man oppnår en mer optimal 

disponering over året, forutsatt 

at den langsiktige planleggingen 

gir et riktig styringssignal. 

Dersom den langsiktige planleggingen 

treffer godt og man 

dermed får gode vannverdier, 

åpner dette for at marginene 

i disponeringen kan senkes. 

Man får dermed en mer optimal 

utnyttelse totalt over året. 

Ved å ta hensyn til startkostnadene 

i optimaliseringen 

oppnår man en produksjonsplan 

som er optimalt tilpasset 

startkostnadene. Dette forholdet 

representerer en svært 

liten andel av gevinstene. 

Startkostnadene totalt er i følge 

resultatene under 1,5 % av de 

totale produksjonskostnadene. 

Det går frem av resultatene at 

det er viktig å ta hensyn til at 

det eksisterer en kostnad knyttet 

til start av aggregater, og 

at denne settes reelt. Man får 

en kostnadsavveining mellom 

enten stopp og start av aggregat 

med en startkostnad, eller 

å laste ned på ett eller flere 

aggregat og dermed oppnå dårligere 

virkningsgrad. På denne 

måten får man mer realistiske 

produksjonsplaner enn dersom 

denne faktoren ikke hadde 

blitt tatt med i optimaliseringen. 


har mulighet til å ta direkte 

hensyn til alle parametere som 

påvirker den totale virkningsgraden, 

og kan dermed tyne ut 

marginene av produksjonssystemene. 

Ved å se på hele produksjonsapparatet 

under ett, 

har man større spillerom for 

å komme frem til en optimal 

virkningsgrad gitt at produk 

sjons≠forpliktelsene dekkes. 

Muligheten til å bruke optimaliseringsverktøy 

på en større 

del av produksjons≠systemet 

under ett fører dermed til at 

det oppnås en høyere totalvirkningsgrad, 

og en mer optimal 

prioritering av vannet mellom 

produksjonssystemene. 

29

Tema Vern 

Forskrifter og nullpunktshandsaming 

Den 20.11.01 kom den gang Produkt og –eltilsynet 

nå Direktoratet for brann og –elsikkerhet med 

ein generell innskjerping av forskriftene for 

høyspenningsanlegg opp til og med 22 kV. 

Innskjerpinga, eller presiseringa om ein vil, går 

særskilt på FEAF-F§ 42.1 andre strek punkt som 

m.a. omhandlar innretningar som varsla isolasjonsfeil 

og jordslutningar i høgspent anlegget. 

Meir konkret går dette på deteksjonsnivået til verna 

som skal detektere jord-/isolasjonsfeil ved 1000 Ω 

for kabelnett eller 3000 Ω for linje- eller blanda 

nett. For sist nemnte bør ein tilstrebe varsling 

ved minimum 5000 Ω. Direktoratet viser også til 

Internkontrollforskrift §5 der det mellom annan 

kjem fram at verksemda skal ” kartlegge farer og 

problemer og på den bakgrunn vurdere risiko, samt 

utarbeide tilhørande planar og tiltak for å redusere 

risikoforhold” 

Av Senioringeniør Arvid Storheim Netteknikk, BKK Nett AS 

Med denne innskjerpinga har 

DBE konkretisert kva nivå 

varsling av isolasjonsfeil og 

jordslutningar skal skje ved. 

Ein vil med dette prøva å sette 

litt lys på forskriften for jordfeil 

samt nemne opp alternative 

tiltak for betring av nullpunktshandsaminga 

i det høgspente 

fordelingsnettet 

Forskrifter for jordfeil 

Dersom ein blar litt i forskriftene 

for høgspenningsnettet, 

den røde bok, ser ein at det 

generelt er tre forskrifter med 

bilag og rettleiing som omhandlar 

jord-/isolasjonfeil. Så la oss 

sjå litt nærare på desse forskriftene 

og sjå om ein kan trekkje 

nokre konklusjonar ut av dei. 

Me starter med FEA-F 

§42.1 som omhandlar ” Beskyttelse 

ved feil. Isolasjonstilstand. 

Alarm. Kortsluttningssikkerhet. 

I delkapittel 1” Beskyttelse ved 

feil ” står det at ” Alle anlegg 

skal ha: 

• Faste innretninger som 

anleggets isolasjonstilstand 

til enhver tid kan kontrolleres 

med. 

• Innretninger som varsler 

isolasjonsfeil og jordslutninger 

i anlegget. 

• Utrustning for hurtig automatisk 

utkopling ved 

to-polet jordslutning ” 

Denne paragrafen set ein 

generell standart på kva som er 

naudsynt av utstyr og virkemåte 

til vern ved jordfeil. Paragrafen 

gjer oss i lag med ” innskjerpinga 

” i brev av 201101 eit 

konkret deteksjonsnivå. 

Vidare har me FEA-F §98 

Høyspenningsanlegg der del 

pkt. 1 omhandlar: 

.1 Generelt 

“ I isolerte nett som inneholder 

luftledning, må jordslutningsstrømmen 

ved enpolet jordslutning, 

vanligvis ikke medføre 

høyere berøringsspenning enn 

125V på beferdet sted og 250 V 

på mindre beferdet sted. ( Bilag 

3) ” 

Veiledning: 

”Med hurtig utkopling menes 

vanligvis utkopling innen 0,5s, 

men lengre utkoplingstid kan 

aksepteres etter vurdering av 

berøringsspenning og faremomenter 

i hvert enkelt tilfelle.“ 

Når ein les denne paragrafen 

er det ord og uttrykk som 

kan vere interessante å tolka. 

La oss sjå litt nærare på dette. 

Mellom anna har ein uttrykk 

som ” jordslutningsstrømmen 

ved enpolet jordslutning, 

vanligvis ikke medføre høyere 

berøringsspenning enn … 

I kva situasjonar ved jord- 

/isolasjonafeil kan ein godta 

ei høgare berøringsspenning 

enn 125 V eller 250 V Kan 

det til dømes være ekstraordinære 

koplingar i nettet der ein 

har større galvanisk eining en 

vanleg og som då kan tolkast 

som vanlegvis ikkje er normal 

drift 

Eller kan det vere situasjonar 

kring jordingsanlegget i nettet 

som er unormale og som vanlegvis 

ikkje oppstår 

Kor lang tid kan ein drive eit 

nett før det går frå å vere vanlegvis 

ikkje til vere vanleg vis 

Nemnte spenningsgrenser 

er sett opp for å trygge mellom 

anna menneskeleg ferdsel under 

og kring anlegga våre. Difor bør 

desse spenningsgrensene vere 

absolutte. Ei greiare tolking av 

dette er at 125 V og 250 V er 

ei absolutt grense for berøringsspenning 

uansett kva som 

vanligvis oppstår og ikkje. Når 

ein finn den forventa berøringsspenninga 

i nettet så teke ein 

med det verste tilfellet slik at 

ein er sikker på at dei ulike 

netta er forventa å uansett vere 

innan for gjevne spenningsgrenser. 

Klarer ein ikkje dette 


i det høgspente fordelingsnettet. 

en skrittspenning på 500V anses 

for rimelige verdier. “ 

Dersom ein ser vekk frå 

runde formuleringer som 

vanligvis, unødig fare, mindre 

beferdede- og beferdede steder, 

faremomenter mm. Og heller ser 

på samtlege paragrafer under 

eitt inkludert innskjerpinga frå 

DBE vil ein komme fram til 

følgjande utkoplingskriterie ved 

jordfeil: 

så må ein iverksette tiltak som 

til dømes restriksjonar på drift 

eller ein må iverksette investeringar. 

Vert dette for harde krav 

bør krava endrast, men uansett 

bør spenningskrava vere ein 

bestemt verdi uavhengig av kva 

som er vanleg og ikkje. 

I veiledninga til denne 

paragrafen står det mellom anna 

at ”… lengre utkoplingstid kan 

aksepteres etter vurdering av 

berøringsspenning og faremomenter 

i hvert enkelt tilfelle ” 

Med lengre utkoplingstid 

meiner ein her tid lengre enn 

0,5 sekund. Ein kan difor ha 

lengre utkoplinstid enn 0,5 

sekunder dersom ein foretek 

ei vurdering av berøringsspenning 

og faremomenter ved kvar 

einskilt jordingsfeil. 

Vurderer ein då faremomenter 

eller berøringsspenning til å 

vere for stor/farleg skal ein ha 

utkopling ved jordfeil innan 0,5 

sekund. Desse vurderingane må 

sjølvsagt vere gjort på førehand 

for ingen driftspersonar kan 

vurdere og reagere innan 0,5 

sekund. Difor er det viktig å 

kartleggje forventa berøringsspenning 

og faremomenter i 

heile nettet og stille verna inn 

etter dette før feil oppstår. 

I FEA-F §104 som handlar 

om Jordingsanleggets godhet 

(overgangsresistans - høyspenningsanlegg) 

står det: 

” Jordingen skal være utført slik 

at spenningen mot jord blir så 

lav som mulig og ved enpolet 

jordslutning ikke overskrider 

125V. På mindre beferdede 

steder tillates 250V. 

Hvor disse spenningsgrensene 

ikke kan overholdes, 

må anlegget ha utrustning for 

hurtig og automatisk utkopling 

av vedkommende anleggsdel. 

Den automatiske utkopling skal 

foregå så hurtig at jordslutningen 

ikke medfører unødig fare ( 

bilag 3). 

Og i bilag 3 står det: 

1.2 Berørings og skrittspenningens 

størrelse. 

“ Som veiledning med hensyn til 

hva som kan anses for rimelige 

verdier, settes 125 V i de tilfeller 

hvor jordsluttningsstrømmen ikke 

utkoples automatisk eller hvor 

utkoplingstiden ved automatisk 

utkopling overstiger 0,5 sekunder, 

men på mindre beferdede 

steder kan denne verdien økes til 

250V. 

I de tilfelles hvor jordsluttningsstrømmen 

utkoples automatisk 

etter høyst 0,5 sekunder, kan en 

berøringsspenning på 250V og 

Linje -/blandanett : 

Hurtig autom. utkopling eller 

varsel ved 3000 Ω, tilstreb 

varsel ved 5000 Ω. 

Kabel nett: 

Hurtig autom. utkopling eller 

varsel ved 1000 Ω, 

Dersom Ub ≤ 125 V eller 

Ub ≤ 250 V medfører dette: 

Jordfeilvarsel og utkopling via 

driftssentral er akseptert. 

Dersom Ub ≥ 125V eller Ub 

≥ 250 V så skal utkoplingstida t 

≤ 0,5 sekund bare når Ub ≤ 250 

V og skrittspenninga Us ≤ 500 

V. 

Der Ub er berøringsspenninga- 

og Us er skrittspenninga 

ved jordfeil. 

Det er med andre ord ikkje 

akseptert høgare berøringsspenning 

i det høgspente fordelingsnettet 

enn 250V uansett kor 

kort utkoplingstid ein har. 

Opp i alt dette strever ein 

med å finne berøringsspenninga 

som då skal vere rettningsgjevande 

for utkoplingstida ved 

jordfeil. Berøringsspenninga 

eller rettare sagt forventa berøringsspenning 

ved jordfeil er 

ikkje lett å beregne seg fram til. 

Å multiplisere beregna kapasitiv 

jordfeilstraum med målt 

resulterande jordingsmotstand 

er ikkje alltid rett, men det kan 

gje ein viss peikepinn på kva 

nivå spenninga ligg på. 

I dag har dei fleste energiverka 

jordplatemålingar. 

Målingane vert gjort etter ulike 

metodar og med personar med 

svært så ulik kompetanse. Ofte 

er desse målingane den einaste 

indikasjonen e-verka har på 

storleiken til overgangsmotstan- 

31

Tema Vern 

Mast nr.: 

Ledn mots. 

Jordpl v/mast 

Resulterande 

Resulterande Gjennomgåande jord 

Resulterande Gjennomgåande + mastejord 

Figur 1a. Figur for definisjon av forventa overgangsmotstand 


1 2 3 4 

1 0,5 0,8 

40 10 20 15 

41 8 8,5 2,9 

Forenklet beregningsmodell for gjennomsnitlig resulterende overgangsmotstand til jord (en streng, volumveid 

jordlinemotstand og jevnt fordelt på avstand) 

Gjennomsnittlig avstand mellom mpkt. 713 m Høyeste resulterende overgangsmotstand 3,29 ohm 

Sum linjelengder 186,8 km Gjennomsnittlig resulterende overgangsmotstand 1,06 ohm 

Volumveid jordlinemotstand 1,596 ohm/km Laveste resulterende overgangsmotstand 0,24 ohm 

Snitt ledn.motstand pkt. til pkt. 1,138 ohm/km Sum 278,3 263 

Jordplate Jordplate Ledn.mot Resulterende Resulterende Resulterende 

Målepkt.(navn) (ohm) (ohm) st. 

inn 

ut 

inn/ut Resulterende Antall m.pkt. 

6001 1,5 1,5 1,3 1,3 1,3 1 

1,14 2,6 8,0 

6002 500 500 2,6 6,9 1,9 1,9 1 

1,14 3,8 7,0 

6003 31 31 3,4 5,8 2,5 2,3 1 

1,14 4,5 7,2 

6004 18 18 3,6 6,0 3,0 2,6 1 

1,14 4,7 9,0 

6005 270 270 4,7 7,9 3,0 3,0 1 

1,14 5,8 8,1 

Figur 1b. Skjema for definisjon av forventa overgangsmotstand 

I L1 

I L2 

I L1 + I L2 

I L1 + I L2 

ELEKTROBRANSJENS EGNE FAGKURS 

Nyhet! 

Videokonferanse 

Tlf. 61 11 64 17 

Telefon: 61 11 12 29 – Telefaks: 61 11 12 11 

E-post: firmapost@elektroskolen.no 

2,2 

2,0 

2,1 

L1 

L2 

L3 

Nyhet! 

Nettbasert 

undervisning 

Se vår fullstendige kursoversikt på 

www.elektroskolen.no 

den i det høgspente nettet og 

vert difor nytta. Netteknikk sin 

erfaring er at det er svært ulik 

kvalitet på det måle arbeidet 

som er utført. Målingane på 

dei ulike jordplatepunkta i 

nettet kan vere mangelfulle 

og unøyaktig utført. Måling av 

jordplatemotstand i lag med 

kunnskap om gjennomgåande 

jord kan nyttast til bruk i ein 

enkel modell som finn den 

forventa berøringsspenninga i 

målepunktet. Modellen er vist i 

figur 1 under. 

Figur 1b viser tallmaterialet 

som ligg til grunn for utrekning 

av forventa overgangsmotstand. 

Talla med blå bakgrunn er tall 

som vert lagt inn i modellen 

medan forventa overgangsmotstand 

er vist med gul bakgrunn. 

Med raud skrift viser ein resulterande- 

og gjennomsnittleg 

forventa overgangsmotstand mot 

jord ved jordfeil. I modellen må 

ein ta ei rekke føresetnader for 

at beregningane skal verte gode 

nok. Ein har vurdert beregningane 

i modellen opp mot faktiske 

måleresultat og funne at 

modellen gjer oss ein god verdi. 

Ein må likevel rekne med å 

tilpasse modellen etter kva nett 

ein ønskjer å finne jordingsmotstanden 

i . 

Multiplisert med beregna 

jordfeilstraum vil ein få eit 

resultat som viser ein forventa 

berøringsspenning. 

Som nemnt er den berørigsspenninga 

ein får ved å multiplisere 

jordfeilstraum med forventa 

overgangsmotstand ikkje alltid 

heilt eksakt. CENELEC skisserer 

to metoder for måling 

av berøringsspenning der den 

eine er eit normforslag. Meir 

om dette kan ein finna i ” 

EUROPEAN STANDARD ( 

CENELEC ) pr EN 50341-1, 

normforslag av April 2000. ” 

Dersom ein finn ut at 

forventa berøringsspenning er 

innanfor gjevne grenser kan 

ein finstille jordfeilverna for 

varsling og deteksjon av jord- 

/isolasjonsfeil. Ein måte dette 

kan gjerast på er å sette den 

tidsforsinka jordfeilfunksjonen 

til varsel ved 5000 Ω medan 

momentanleddet vert innstilt 

tidselektivt eventuelt momentant 

for utkopling ved 3000 Ω. 

Dette vil kunne gje drifta ved 

e-verket melding om gryande 

isolasjonssvikt i linjenettet ved 

5000 Ω. 

Alternative tiltak 

Dersom ein ved gjennomrekning 

finn at deteksjonsnivået eller 

forventa berøringsspennning 

ikkje er innunder forskriftene, 

som nemnt over, kan ein iverksette 

ei rekke tiltak som forbetrer 

dette. Tiltaka strekkjer seg 

frå det billigaste, som berre går 

på å stille om eit rele, til relativt 

store invisteringar i stasjonen. 

Nedanfor har ein skissert nokre 

metodar som kan vere aktuelle 

dersom ein har komme i det 

uføre at forskriftene for isolasjon-jordfeil 

ikkje vert overheldt 

i det høgspent fordelingsnettet. 

Innstilling av U0-relet 

Eit enkelt tiltak som kan iverksetjast, 

er ein lavere innstilling 

av U0-rele. Dette forutset at U0- 

releet tillet ein lavare innstilling 

samstundes som usymmetri i 

nettet ikkje er så høg at den 

kjem opp i utløyse området. 

Dette tiltaket vil gje betre 

deteksjonsnivå til U0-releet og 

jordfeilfunksjonen til vernet i 

den aktuelle sekundærstasjonen 

slik at forskriftskrava kan betre 

ivaretakast. 

Fordeler: 

• Enkelt tiltak dersom U0- 

releet og usymmetrien i 

nettet tillet ein lavere 

innstilling. 

Ulemper: 

• Mange blanda nett har for 

dårleg revolvering og 

dermed for stor usymmetri 

til at tiltaket kan gjennomførast. 

• Gamle U0-rele har ofte ein 

nedre grense for innstilling 

av U0 som er relativt høg, 

20-60%.

Omkopling i nettet 

Ved å kople om i nettet kan 

ein fordele ladestraumane frå 

dei ulike sekundærstasjonene 

meir jamt. På denne måten kan 

ein forbetre deteksjonsnivået 

for vernets jordfeilfunksjon og 

redusere berøringsspenninga 

på feilstaden om følgje av ein 

lavere jordfeilstraum. 

Ulemper: 

• Ved en omkopling i nettet 

som følgje av feil eller 

revisjon, vil ein igjen ha 

same problem med store 

jordfeilstraumar og forskriftsstridig 

drift av nettet. 

Spole kompensering av nullpunktet 

Ved å drive nettet spole kompensert, 

vil ein kunne betre 

vernet sitt deteksjonsnivå og 

redusere berøringsspenninga 

på feilstaden. Av figuren under 

ser ein at U0 spenninga som 

oppstår i nullpunktet under 

ein jordfeil medfører at det vil 

gå straum gjennom spolen, IL. 

Denne straumen som er induktiv 

vil være motsett retta av den 

kapasitive jordfeilstraumen. 

Dette medfører at den resulterande 

straum i feilstedet vil bli 

svært liten dersom spolen er rett 

avstemt. 

I spole kompenserte nett 

måler ein det resistive bidrag 

av jordfeilstraumen, Icj *cos(fi) 

då det kapasitive bidraget skal 

vere kompensert vekk. Det 

resistive eige bidraget oppstår 

mellom anna fordi ein har 

lekkresistansar over isolatorar. 

Storleiken på denne resistive 

komponenten er omlag 0,5 

– 15% av kapasitiv feilstraum 

og vil avhenge mellom anna 

av klimatiske forhold. Denne 

resistive komponenten er svært 

liten og vil sjeldan kunne bidra 

aleine til sikker utkopling ved 

Icj *cos(fi) måling i vernet. 

Dersom spolen ikkje klarer 

å slukke jordfeilen etter ei viss 

tid, vil ein ved å kople inn ein 

motstand i parallell med spolen 

bidra til at feiltraumen får 

ein større resistiv komponent. 

Dette gjer at den kompenserte 

feilstraumen kjem inn i utløyseområdet 

og vernet får sitt start 

signal. Sjå figur 2. 

Fordeler: 

• Umiddelbar, kraftig reduksjon 

av jordfeilstraumen 

som medfører reduksjon av 

skader på feilstaden. 

• Lavare berøringsspenning 

på feilstaden. 

• Gjer det mogleg å drive 

nettet med ståande jordfeil 

over ei viss tid mellom anna 

fordi berøringsspenninga er 

innanfor forskriftskrav . 

• Forbigåande jordfeil vil i 

støøre grad forsvinne av seg 

sjølv noko som igjen fører til 

 

 

 

 

 

 

 

 

I 0, før komp. 

I spole 

I 0 målt feilstraum frisk 

avg. 

Figur 2 

I wattr. 

I R0 

Wattreststraumen er ikkje stor nok for 

å havne innanfor utløysesektoren i dette 

tilfellet. 

I eigetbidrag 

I cj * cos(fi) 

I 0, etter komp. 

U 0 

I vinkelfeil i måling maks 3- 

4 gr. 

 

 

 

 

 

 

 

 

33

Tema Vern 


Ulemper: 

• Relativt kostbar investering. 

• Ikkje alle relevern av eldre 

type fungerer i spolekompensert 

nett. 

• Fare for å havne i resonans 

ved innkopling av større del 

av nettet. Dette gjelder 

dersom spolen vert køyrt 

overkompensert. Samme 

problematikk ved utkopling 

av nett, dersom spolen vert 

køyrt underkompensert. 

• Krev meir vedlikehald. 

• Ved stor usymmetri i fasekapasitansane 

og lav demping 

kan svake komponenter i 

nettet bli utsett for ekstra 

høg spenning. 

• Overharmoniske strømkomponetar 

i nettet vil 

ikkje bli kompensert av 

spolen. Dette kan gjere det 

vanskeleg å slokke lysbuen 

ved jordfeil. 

Shuntbrytar 

Ein alternativ metode for å 

fjerne jordslutning i ein fase ut 

i nettet er å kortvarig legge inn 

ein direkte jordslutning inne 

ved matande transformator, ein 

såkalt shuntbrytar. Dette alternativet 

vil ikkje forbetre verken 

berøringsspenninga eller deteksjonsnivået, 

men det vil bidra 

til hurtig utkopling av feil utan 

GIK. Ein shuntbrytar består 

av tre einfasa effektbrytarpolar 

tilkopla kvar si samleskinne 

og felles jord. En PLS-styring 

plukker ut den feilbefengte 

fasen og sørgjer for å lukke 

denne midlertidig. Prinsippet 

for shuntbrytar er vist på figuren 

under. 

Ved shuntig vil storparten av 

feilstraumen flytta frå feilstaden 

til shuntbryteren då den har ein 

vesentleg mindre overgangsmotstand 

enn feilstaden. Dette 

vil i mange tilfelle medføra at 

lysboga i feilstaden sloknar av 

seg sjølv. Når shuntbrytaren er 

lukka, vil også den ordinære 

laststraumen gje eit bidrag til 

feilstraumen. Laststraumen får 

ein alternativ veg og deler av 

den vil gå i jordsløyfa. Laststraumen 

setter derfor opp eit 

spenningsfall langs linja mellom 

feilstaden og transformatoren. 

Dette medfører ei spenning på 

feilstaden som er avhengig av 

kor på linja feilen oppstår og 

storleiken på laststraumen. 

30A 

betre leveringskvalitet ved 

20A 10A 10A 5A 

A B C D 

Utløyseområdet, ved 

I 0 *sinϕ 

Utløyseområdet 

jordfeilvern avgang A 

ved I0*sinϕ 

• Spolekompensert nett kan 

detektere og kople ut høyohmige 

jordfeil, og vil i dei 

aller fleste tilfelle tilfreds 

stille krava frå DBE. 

• Ved intermitterande jordfeil 

vil transiente overspenningar 

verte meir dempa 

•Trefærre enfase HGIK. effektbryterpoler tilkoblet hver pga. sinsamleskinne spolen og parallellmot- 

og felles jord.•PLS styringen plukker ut den feilbefengte fasenog sørger for å lukke denn 

standen. 

• Spolekompensert drift i 

kombinasjon med parallellmotstand 

gjer det mogleg 

å detektere jordfeil ved drift 

på berre en avgang. 

I 0 

I 0( B+C+D) 

I spole 

U 0 

I R-nett 

I e.b. 

I 0 (B+C+D+ spole) 

I 0 

I 0, u-komp 

I spole. 

I e.b. 

I R0-nett 

I 0 

U 0 

Fordeler 

• Forbigåande jordfeil vert 

eliminert utan å kopla ut 

nettet. 

• Færre utkoplingar med 

spenningsdipp på grunn av 

kortslutningar. 

• Mindre krav til 

jordsystemet. 

• Små kraftstasjonar tapar lett 

synkronismen ved GIK, 

shuntbryteren kan eliminere 

dette. 

Ulemper: 

• Følsomhet: For å registrere 

feil med overgangsmotstand 

opp mot 5000 Ω bør 

strømmen på feilstedet ikke 

være over 5A i 12kV nett og 

10A for 24kV nett. 

• Dersom nettet har svake 

punkt kan shunting føre til 

jordfeil ein anna plass i 

nettet. 

Bruk sisterande spole 

” Spolen kjem og går med 

slengbuksa ” . På 1970 tallet 

hadde me slengbukser og 

spoler, på tidleg 1980 tallet ” 

vart det moderne ” med GIK og 

slengbuksene var ”ute”, no er 

spolen tilbake for fullt i lag med 

slengbuksa. Men kvifor ikkje 

blåse støv av gamle spoler og 

prøve om dei fungerer den dag 

i dag Kan me verkjeleg nytte 

dei gamle spolene i dag Ja, 

det kan vere eit godt alternativ å 

nytte dei gamle spolene og drive 

nettet underkompansert. Det er 

imidlertid nokre utfordringar 

undervegs, forutan spolens 

tekniske tilstand, som ein vil sjå 

litt nærare på her. 

Generelt vart dei gamle 

spolane kjøpt inn og dimensjonert 

på ei tid der det høgspente 

fordelingsnettet var mindre

utbygd enn det er i dag. Jordfeil 

straumane er større, ikkje 

berre fordi linje nettet totalt sett 

er større, men også fordi ein i 

dag nyttar meir kabel i høgspent 

nettet. Å drive nettet underkompansert 

vil bidra til å redusere 

jordfeilstraumen ved jord- 

/isolasjonsfeil og difor bidra 

til eit betre deteksjonsnivå og 

ei lavare berøringsspenning i 

det galvaniske nettet. Det er 

likevel nokre problemstillingar 

med dette som kan vere verdt å 

nemne. 

Resonans 

Resonans vil kunne medføre 

utillatelege høge spenningar 

over spolen som dertil kan medføre 

komponenthavari i nettet. 

Ein må altså sikre seg at nettet 

under alle drift- og feilsituasjonar 

ikkje kan få ein kapasitiv 

jordfeilstraum som er identisk 

med den induktive straumen 

frå spolen. 

Manglande utkopling 

ved jordfeil 

Går ein frå eit isolert nett med 

I 0 

*sin(fi) måling til delvis 

kompensert nett kan ein i gitte 

situasjonar oppleve at spolen 

hindrar korrekt utkopling av 

jordfeil. Gitt figuren under vil 

ein jord-/isolasjonsfeil i det 

galvaniske nettet medføra at 

den uregulerte faste spolen 

sitt opp 30 A induktiv straum 

ut på feilbefengt avgang. 

Dersom feilen er på avgang A 

vil kabelstraumstransformator 

på denne avgangen måle 5 A 

induktiv, og straum vektoren 

Io for avgangen vil gå gjennom 

resonanspunktet og legge seg 

i fjerde kvadrant som er feil. 

Dette vil bidra til at ein ikkje 

får utkopling av vernet og at 

ein kan få resonans problem i 

nettet. 

Releplanlegging 

Ein annan utfordring er releplanlegging 

i underkompansert 

nett. Som vektordiagrammet 

under viser, så vil resulterande 

I 0 

- vektoren sin kapasitive 

verdi verte redusert som ein 

direkte årsak i kompenseringa 

frå spolen. Dette vil medføre 

ei meir usikker utløysing ved 

jord-/isolasjonsfeil eller i 

verste fall manglande utkopling 

dersom kompanserte I0 

kjem utanfor utløyseområdet til 

vernet. 

Det er difor viktig at ein 

evaluerer jordfeilfunksjonens 

innstilling i vernet i lag med 

berekna verdier for nettet, før 

ein set den gamle spolen på 

drift, og får nettet underkompansert 

slik at ein kan juster 

vernet etter nye verdier. 

Oppsummering 

Forskriftene for jord-/ 

isolasjonsfeil i det høgspente 

fordelingsnettet opp til 22kV 

har blitt innskjerpa. DBE 

ønskjer med dette å sette fokus 

på nøytralpunktshandsaminga 

i det høgspente fordelingsnettet. 

Dei ulike energiverka må 

no følgje opp forskriftene ved 

å iverksette tiltak som dokumenterer 

forskriftsmessig drift. 

Dokumentasjonen vil kunne 

medføre synleggjering av 

forskriftsbrot. Er dette tilfelle 

må dei ulike energiverka 

igangsette tiltak for å drive 

det høgspente fordelingsnettet 

forskriftsmessig. 

Visuell linjebefaring med 

utstyr for deteksjon av ”Glimming” 

Vi finner feil under utvikling på komponenter i høyspente luftnett 

Pegasus Helicopter A/S 

Postboks 186 

2061 Gardemoen 

Tlf.: 64 81 92 00 

35

B-blad 

Retur: Elektro 

Postboks A, Bygdøy, N-0211 Oslo 

N o r s k E l e k t r o t e k n i s k F o r e n i n g 

NORSK ELEKTROTEKNISK FORENING 

Foreningsnytt 

Det Lenkede Lyn til Fredrik 

Gjestland 

Det er mange år siden at ”Det 

lenkede lyn” sist ble delt 

ut og oppmerksomheten var 

dessto større da Kristiansand 

gruppe kunne beære Fredrik 

Gjestland med denne 

æresbevisningen. Fredrik 

Gjestland som nå har rukket 

å fylle 87 år har vært en 

nøkkelmann for gruppen helt 

fra han flyttet til Kristiansand 

i 1961. Han har en stor del 

av æren for gruppens mange 

vellykkede arrangementer, 

både av teknisk og sosial 

karakter, gjennom mange år. 

Med hans merittliste var det 

derfor ikke vanskelig for et 

samlet Fellesstyre å slutte 

seg til innstillingen om denne 

prisutdelingen. 

 

NEFs pris for beste 

hovedoppgave 

Under Trondheim Gruppes 

vårmøte med studenter kunne 

formannen (og 1. visepresident) 

Kjell Sand dele ut NEFs pris 

på kr. 10 000 med tilhørende 

diplom for beste besvarelse av 

hovedoppgave ved Institutt for 

elkraftteknikk, NTNU i 2002. 

Stein Danielsen mottok prisen 

for sin analyse av korttids 

produksjonsplanlegging i 

Statkraft ved hjelp av optim 

aliseringsverktøy .Bilde av 

overrekkelsen og en artikkel 

med et kort resumé av 

oppgaven er presentert annet 

sted i denne utgaven. 

Elkraft og Energi 2003 

i Exporamasenteret 9. 

–11.september 

I et meget godt samarbeide 

med NIF og NITO arrangerer 

vi konferansene tilknyttet 

messen. Etter en gratis 

åpningskonferanse med 

aktuelt energipolitisk tema 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fredrik Gjestland fikk overrakt foreningens høye utmerkelse ”Det lenkede lyn” med diplom, av 

Torstein Drange under Kristiansand Gruppes årsmøte 

kommer det hele 9 separate 

halvdagskonferanser med vidt 

forskjellige temaer. De fleste 

besøkende vil der finne gode 

muligheter for å oppdatere seg 

på mange områder. En egen 

brosjyre sendes ut sammen 

med denne utgaven av Elektro 

og flere eksemplarer kan 

rekvireres fra post@everk.net 

eller telefon 

64 92 71 09. 

stolte over å kunne presentere 

Elkraft offshore – forsyning 

og anvendelse som blir holdt 

på Rainbow Hotel Maritim i 

Stavanger 15. og 16. september. 

Konferansebrosjyren følger som 

vedlegg til denne utgaven av 

Elektro. Flere eksemplarer kan 

rekvireres fra nef@alfanett.no 

eller telefon 67 13 06 83. Vi 

forventer stor interesse for 

denne konferansen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Elektroteknisk Landsmøte 

i Stavanger 15. og 16. 

september 

Det første opplegget for 

Elektroteknisk Landsmøte 

2003 i Stavanger var en 

konferanse om effektiv nettdrift 

i oktober. Det gode samarbeidet 

med NIF i forbindelse med 

messen Elkraft og Energi 

2003 førte imidlertid til at 

vi istedet endte opp med et 

fellesarrangement her også. 

Senere har også NITO lagt 

navn til konferansen. Vi er 

Hjemmesiden vår 

Følg med på www.n-e-f.no 

som vi etter beste evne 

holder oppdatert med 

nødvendig informasjon for 

både medlemmer og andre 

interesserte. 

Kontingent 

Dessverre er det noen 

etternølere som fortsatt ikke 

har betalt årets kontingent. 

Hvis du føler deg truffet så 

ber vi vennligst om betaling 

uten videre utsettelse. Det 

36 • Elektro 1/2003

N o r s k E l e k t r o t e k n i s k F o r e n i n g 

koster både tid og penger med 

purringer som egentlig bør 

være unødvendige. Vi minner 

om at pensjonister kvalifiserer 

til seniormedlemskap med 

halv kontingent, men vi har 

ingen mulighet til å fange opp 

slike endringer uten at du selv 

melder fra. 

Medlemsliste 

Vi har nå et godt 

medlemskartotek, og som stadig 

blir oppdatert. Ta gjerne kontakt 

med generalsekretariatet 

hvis du ønsker tilsendt en 

medlemsliste. Husk også å 

melde fra om alle endringer, 

også med hensyn til både jobb, 

E-post adresse og mobiltelefon. 

Medlemskap 

Hvis du er interessert i 

elektroteknikk og ikke er 

medlem av NEF så bør 

du gjøre noe med det. 

Foreningen er åpen for alle 

med genuin interesse for det 

elektrotekniske fagområdet. 

Se på hjemmesidene våre 

- www.n-e-f.no som har 

både informasjoner og 

innmeldingsblankett – eller 

ring gjerne generalsekretæren 

direkte på telefon 67 13 06 

83 for en uformell prat om 

foreningen. Ta gjerne også 

kontakt med din aktuelle 

gruppe. 

Kontingent og 

medlemskategorier 

Normal kontingent er kr. 400 

per år. Juniormedlemskap 

med halv kontingent gjelder 

for medlemmer til og med 30 

år og seniormedlemskap, også 

med halv kontingent gjelder for 

pensjonister. 


Fellesstyret 

President 

Øyvind Refsnes 

Powel ASA 

Tlf. 67 57 12 77 

1. Visepresident 

Kjell Sand 

Powel ASA 

Tlf. 73 82 10 42 

2.Visepresident 

Kjell Bakås 

Schneider Electric Norge AS 

Tlf. 35 57 25 20 

Styremedlemmer 

Torstein Drange 

Agder Energi Produksjon AS 

Tlf. 38 07 86 65 

Tore J. Dale 

Norsk Hydro ASA 

Tlf. 55 99 50 00 

Inger Maren Fanebust 

Rogaland 

Tlf. 51 62 33 11 

Ole A. Westberg 

Norconsult AS 

Tlf. 67 57 11 00 

Oslo Gruppe 

Formann 

Ole A. Westberg 

Norconsult AS 

Tlf. 67 57 11 00 

Sekretær 

Anna Bakken 

Statnett SF 

Tlf. 22 52 73 78 

Skiensfjorden Gruppe 

Formann 

Vidar Berg 

Skagerak Nett AS 

Tlf. 35 54 77 58 

Sekretær 

Ole Granhaug 

ABB AS, Divisjon Kraft 

Tlf. 35 58 21 64 

Kristiansand Gruppe 

Formann 

Oddvar Mydland 

El-Team AS 

Tlf. 38 10 49 10 

Sekretær 

Tormod Syrtveit 

Agder Energi Produksjon AS 

Tlf. 38 07 87 83 

Rogaland Gruppe 

Formann 

Inger Maren Fanebust 

Tlf. 51 62 33 11 

Sekretær 

Oddbjørn Johnsen 

ConocoPhillips Norge 

Tlf. 52 02 16 38 

Bergen Gruppe 

Formann 

Stig Indrebø 

Høgskolen i Bergen 

Tlf. 55 58 75 93 

Sekretær 

Jon-Bjarte Carlsen 

BKK Nett AS 

Tlf. 55 12 81 42 

Trondheim Gruppe 

Formann 

Olve Mogstad 

SINTEF Energiforskning AS 

Tlf. 73 59 72 93 

Sekretær 

Eivind Solvang 

SINTEF Energiforskning AS 

Tlf. 73 59 71 81 

Generalsekretariatet 

Generalsekretær 

Per Lund-Mathiesen 


Postboks 100 

1333 KOLSÅS 

Telefon 67 13 06 83 

Mobiltlf. 900 50 480 

Telefaks 67 13 60 92 

E-Post: nef@alfanett.no 

Hammerbakken 34 

1352 KOLSÅS 

Vi er takknemlig for alle forslag 

og ønsker om foreningens 

virksomhet. 

Hvis du har noe på hjertet så ta 

kontakt med sekretariatet eller 

nærmeste kontaktperson 

Verving 

Vi er takknemlig for all 

hjelp til å spre det gode 

budskap om foreningen 

– og fremfor alt å verve flere 

medlemmer. Ta kontakt med 

generalsekretariatet så sender vi 

gjerne noen eksemplarer av vår 

medlemsfolder. 

NEFs fellesstyre 2002 –03. 

Fra venstre Kjell Bakås, 2.visepresident; Vidar Berg, Skiensfjorden; Ole Arnt Westberg, Oslo; Kjell Sand, 1.visepresident, Trondheim; Torstein Drange, 

Kristiansand; Inger Maren Fanebust, Rogaland og Øyvind N. Refsnes, president. Tore J. Dale, Bergen var fraværende. 

37

Messekalender Elektro 

ELTEC 

Nürnberg 25. – 27. juni 2003 

Tel. +49 911 8606-107 

Epost: v.bachmann@nuernber 

gmesse.de 

CIGRÈ 

Paris, 29.8 – 3.9.2003 

KOMPONENT & 

Elektronikproduktion 2003 

Gøteborg, 2.-5. september 

2003 

Tel: 64927109 

Fax: 64926509 

Epost: sverige@scanexpo.com 

www.swefair.se/komponent 


Den nye norske 

everksmessen 

Exporama Senteret, 9.- 

11.september 2003 

Tel: 64927109 

Fax: 64926509 

Epost: post@everk.net 

Eltek / Energy 

Helsingfors, 15. – 17.oktober 

2003 

Tel. +358 9 1509400 

Epost: info@finnexpo.fi 

Forsyningssikkerhet og 

energibalanse i Norden – 

Hvor står vi foran en ny 

sesong og hva lærte vi av 

fjoråret 

Norsk-Svensk Handelskammer 

Voksenåsen, 16.oktober 2003 

Tel: 22330254 

Epost: post@nshk.no 

MILANO ENERGIA 

Technologies, Development, 

Production and Management of 

Energy 

25. – 28. november 2003 

Tel: 02/6607011 

Epost: bias.group@biasnet.com 

E-world / energy & water 

Essen, 10. – 12. februar 2004 

Tel: 0201/7244229 

Epost: 

unterberg@messeessen.de 

Eliaden 2004 

Lillestrøm 24. – 27. mai 2004 

Tel: 23087700 

Epost: post@eliaden.no 

www.eliaden.no 

Eltech 2004 

Fredricia 31.8 – 3.9.2004 

Tel. +45 35300460 

Epost: af@danskenergi.dk 

”e04” 

Industrial Electronics 

Exhibition 

Norges Varemesse 21.- 

23.september 2004 

Tel: 6492 7109 

Fax: 6492 6509 

Epost: e04@scanexpo.com 

www.scanexpo.com 

Med forbehold om endringer. 

Sjekk alltid med arrangør før 

beslutning tas. 

For ytterligere 

messeinformasjon kontakt 

redaksjonens messekontakt 

Kjell Dehli på 

tel 64927109, fax 64926509 

eller epost elektromesser@sca 

nexpo.com 

JORDSLUTNINGSSPOLER 

Navitas 

ROALD WAAGE 

• Dykkspoler opp til 630A for 22 kV 

nettet. 

• Automatisk regulering med regulator. 

• Motor direkte på aksling. 

• Parallellmotstand i oljeisolert eller 

luftisolert utførelse. 

• 30 år med gode referanser betyr kvalitet. 

• Konsulentbistand ved dimensjonering, 

idriftsettelse og drifting. 

• Referanser i Norge ! 

Boks 256, 3054 Krokstadelva, +47 328 70 445, +47 957 03 856, roalwa@online.no 


1- og 3-fase 

tørrisolerte 

transformatorer 

opp til 5 MVA. 

Transformatorer 

N o r a t e l p r e s e n t e r e r : 

Nyhet! 

Epoxy-isolerte 

transformatorer 

Noratel AS 

Postboks 133 

3300 Hokksund 

Telefon: 32 25 15 00 

Telefaks: 32 25 15 50 

firmapost@noratel.no 

www.noratel.no 

w w w . n o r a t e l . n o 

KOMPETANSESENTERET FOR ISOLATORER 

• GLASSISOLATORER 

• KOMPOSITTISOLATORER 

• PIGG/LP ISOLATORER 

• STØTTEISOLATORER 

• GJENNOMFØRINGER 

• EPOXYISOLATORER 

• FLYMARKØRER 

NORSK TEKNISK PORSELEN AS TEL : 69 38 30 00 

P. BOKS 188 FAX: 69 38 30 30 

1601 FREDRIKSTAD HJEMMESIDE: WWW.NTP-AS.NO 

39

B-blad 

Retur: Elektro 

Postboks 122, N-1300 Sandvika 

Vi møtes på 

Exporama Senteret, Hellerudsletta 

9. – 11. September 2003 

www.everk.net

Elektro 2-3-2003 - Of the Clux

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?