Hele bladet - Caspar Forlag AS

1. Primært verbal: Elev Z
2. Avhenger av omstendighetene, for eksempel
typen av matematikk: Elev Æ, A, C
3. Relativt visuell: Elev Å, D, E, F
4. Primært visuell: Elev Ø, C
Sa ikke noe: Elev B
Individuell eller sosial læring
Det virker som om de fleste elever argumenterer
for at læring har både en sosial og en
individuell side. Verdien av den sosiale siden
er primært når elevene opplever vanskeligheter
ved selvlæring. Etter input utenfra kan de
fortsette alene. Spesielt elev Z, Æ, Ø, Å, C, D,
E og F forteller dette. Omvendt uttrykker elev
A og B at de lærer mer gjennom diskusjonene
enn ved selvaktivitet. Jeg vil nå se nærmere på
noen få av disse elevene.
Et eksempel på en elev (Z) som vektlegger
den individuelle siden:
Z: For læreren kan stå og sige, sådan her
hænger det sammen. Så bliver man li’som nød
til og sidde inde i sig selv og så sige sådan, ok
nu har jeg fået at vide at det hænger sammen på
den her måde ikke. Og så må jeg kigge på kan
jeg selv forstå, at det hænger sammen på den
her måde. Og så tror jeg det er li’som, det er det
som skellet ligger mellem li’som bare at tage
imod, så tror jeg egentlig ikke man har forstået
tingene. Man bliver li’som nød til selv og sætte
sig ned og sige sådan, ja, en lineær funktion det
er det der, altså. I det øjeblik man li’som selv
får det med ind i hovedet og får erkendelsen
med ind i hovedet ikke, så er det li’som om jeg
føler det sådan et eller andet med, så kan man
trække den ting ud og ind, ikke. Det er bare en
ting, den havde man bare ikke før.
Elev Z forteller med dette at helt grunnleggende
kan læreren ikke hjelpe henne med å
52
lære matematikk. Hun må sitte for sig selv
uavhengig av læreren og arbeide med matematikken.
Hun må ta ansvaret for egen læring.
Dette var støttet av i alt åtte av elevene.
For elev A og B er den sosiale siden den
viktigste, idet de sier at de lærer mer gjennom
diskusjonene enn ved å sitte for sig selv.
Elev A forteller for eksempel at med hensyn
til selvaktivitet og konstruksjon er det bedre
å arbeide alene ved å se på eksempler i stedet
for å bli fortalt “dette er feil, prøv igjen”. Dette
kunne ved første øyekast tolkes som støtte til
aktivitetsteorier og individorienterte teorier
som vi kjenner igjen fra Piaget, som mente
at elevene gjennom egen aktivitet i samspillet
med omverdenen konstruerer sin viten.
Det ser derfor ut til å være i motsetning til at
elev A også forteller at han lærer best gjennom
diskusjonene. Men det som elev A rent faktisk
sier er at det er bedre å arbeide selv fremfor å
få det fortalt. Det vil si at han egentlig velger
mellom to alternativer: (a) finne ut av det selv
ut fra en rekke eksempler eller (b) få fortalt
hvordan han skal gjøre det. Å få det fortalt er
ikke nødvendigvis det samme som en diskusjon,
kanskje snarere det motsatte. Elev As
prioritering ser derfor ut til å være følgende: 1.
diskusjon, 2. arbeide alene og finne ut av det
selv, 3. få det fortalt. Derfor er elev A kanskje
mer en “Vygotsky-elev”. Vygotsky mente at
læring skjer gjennom virksomhet og kommunikasjon
i sosial interaksjon.
For eksempel sa elev A da han ble intervjuet
sammen med elev C:
A: I think it is much better (C: Yea) to have a
smaller class and doing more discussions (C:
Yea) and so working through it.
I: Why is it good with the discussions
A: It makes you more confident with what you
are doing cause if you are working say with an
4/2003 tangenten