Hele bladet - Caspar Forlag AS

Wenche Sandvold Røsand, Solveig Skattkjær
Matematikk i uteskolen
Matematikk er et fag som egner seg ypperlig
til bruk i uteskolen, det gjelder bare å se
mulighetene. Vi benyttet sjansen da vi skulle
skrive en oppgave i kurset Matematikk 2, ved
Høgskolen i Bergen. Vi ville skrive en oppgave
som vi kunne få bruk for når vi skulle ut i
skolen. Det endte opp med en idéperm med
ulike matematikkfaglige aktiviteter som var
begrunnet i L97.
Vi er opptatt av at uteskole skal være gøy.
Kanskje er det lurt at matematikken i aktivitetene
ikke er så tydelig for elevene i begynnelsen.
Vi innrømmer at vi tenker å unngå at
enkelte mister interessen fordi de ’ikke liker
matematikk’. Vi ønsker at elevene skal oppdage
at dette er noe de kan, at de klarer å finne ut
av noe. Aktivitetene bør derfor være slik at alle
opplever mestring. Denne følelsen er det viktig
at de kan bringe med seg når arbeid skal fortsettes
inne. Kanskje ser noen at ’matematikk
er jo gøy!’
Det er viktig at elevene etter hvert blir klar
over matematikken i det de driver med, bare
slik vil det ha overføringsverdi. Etter at elevene
er ferdig med en aktivitet, har det betydning at
læreren lar elevene fokusere på det de har gjort.
Refleksjonsfasen er svært viktig, å bevisstgjøre
elevene i forhold til hva de arbeider med, å få til
32
en brobygging mellom matematikken i aktivitetene
ute og matematikken inne. Uten denne
fasen vil elevene miste mye av verdien av det de
gjør ute. Vi må snakke med elevene om det de
har gjort, sette ord på det.
Aktivitetene ute støtter godt opp om utvikling
av elevenes eget språk (språk som for dem
fungerer som et språk av 1. orden for dem) De
får uttrykke seg med egne ord (Johnsen Høines
1998, s. 105). Støtter vi opp om elevenes egne
begreper og tankemønstre, vil de få sjansen til
å utvikle seg videre og igjen bli stimulert til å
utvide begrepsapparatet sitt. Ute bruker elevene
språket sitt. Det er deres arena. Likevel,
noen ganger erfarer vi at det kan være vanskelig
å få elevene til å diskutere matematiske problemer
eller forklare for hverandre. For å hjelpe
til å få dem til å ’prate’ matematikk, kan det
være en ide å ha aldersblanding blant elevene.
En kan la eldre elever forberede aktiviteter og
lede de yngre. De store kan lære mye av å forklare
de små. Noen av de store lærer selv av å få
forklare og av å høre tankene yngre elever har.
De kan få mye glede og lærdom av å planlegge
og lage i stand til aktiviteten.
Vi tror at disse aktivitetene kan hjelpe til
å se nytteverdien av matematikken. Det kan
hjelpe elevene til relatere skolematematikken
4/2003 tangenten