Hele bladet - Caspar Forlag AS

4
visende, han følger oss, ser det er interessant og
spennende. Så iakttar vi en liten nyve i pannen
og han sier: Men blir ikke dette vel mye lek
Jeg forstår det er morsomt. Og jeg forstår at
de lærer noe både sosialt og faglig, men er det
skikkelig matematikk Hva med den eleven
som ikke klarer å skrive gangestykkene og ikke
kan gangetabellen Det er da dokumentert at
vi ikke er flinke nok i matematikk Hva sliter
elevene med i selve matematikken
Visst kunne vi svare ham ved å si: Det er det
lærere forsøker å få til. De lærer gangetabellen
når de skal finne ut hvor mange isklosser de
har bruk for når de bygger isslottet. De arbeider
med multiplikasjon når de skal passe på at
åkeren blir passe stor og jevnt fordelt, de lærer
om meter og centimeter når de bygger fuglehus.
Men dette har han nok allerede forstått. At
lærere forsøker å få dette til. Spørsmålet hans
er nok mer: Er det dette som skjer
Vi kunne også si noe om at basiskunnskaper
i dag ikke er det samme som før. I dagens teknologiske
samfunn er det ikke mange mennesker
som skriver lange regnestykker innenfor
multiplikasjon eller divisjon. I dag er det viktig
at de har forståelse for tall og tallstørrelser, for
talloperasjoner.
Vi er imidlertid klar over at journalisten
ville si: Ja , det forstår jeg. Men hvordan er vi
da sikker på at de får den type kunnskap gjennom
lek og spill
Vi erkjenner at vi har beveget oss inn i et
problemfelt hvor vi deler spørsmålene, spørsmålene
er også våre. Vi står ved kjernen: Hva
ønsker vi at elevene skal lære Hva er vilkårene
for at slik læring skjer innenfor det mangfold
av aktiviteter som tas i bruk i norsk skole
Journalisten spiller inn: Hva tenker dere
om at det kanskje er en ny ’bølge’ på veg Jeg
har forstått det slik at det er sendt ut tester til
skolene og at det arbeides med å lage et forholdsvis
stort ’testapparat’. Hva vil det gjøre
med læringsmiljøene
Svarene han får er spontane og entydige:
Dersom det blir tester som fokuserer på faktakunnskap,
det du i utgangspunktet ville kalle
basiskunnskap, er vi engstelige. Vi vet noe om
at noen typer kunnskap er lettere å teste enn
annen type kunnskap. Vi vet noe om at tester
styrer undervisningen. Elever vil bli drillet i
det en tror eller vet de vil bli testet i. Det betyr
at de som lager testene har et kjempeansvar: De
bestemmer skolenes fokus. De bestemmer hva
skolene ikke skal vurdere som det viktigste, det
som ikke testes. Vi er skeptiske fordi vi ikke
tror at det viktigste vil bli testet. Vi er skeptisk
til om dette vil drive fram utviklingen skolen
har muligheter til i forhold til læreplan og i forhold
til den type kompetanse folk og samfunn
trenger. Dette har noe med det demokratiske
perspektivet å gjøre.
Vi øyner at han har grunn til uro: Men det
er vel viktig at elever har den type kunnskap
Det er vel dokumentert at nivået er svakt,
internasjonalt
Det komplekse feltet blir tydelig i denne
samtalen. Vi strever for å argumentere, vi
strever for å vise våre kritiske innspill på
konstruktive måter. Nå når mer praktisk og (i
noen grad) hverdagsnær matematikk begynner
å bli realisert, kommer motspørsmålene.
De kan være formulert som: Er det effektiv
opplæring det vi driver med Hva lærer elevene
Sløser vi ikke med tiden
En lærer fortalte om et tilfeldig møte med
en kollega på en annen skole:
Ja, jeg kom opp i en diskusjon med en kollega
som etter en beskrivelse av vår matematikkundervisning
lurte på om elevene kunne
gjøre bruk av matematikken vi drev på med,
altså disse mer praktiske arbeidsmåtene som å
4/2003 tangenten