Hele bladet - Caspar Forlag AS

vi måler fra på linjalen. Noen elever målte fra
kanten på linjalen og bortover, andre målte fra
1 og utover ingen målte fra 0 og videre langs
tallskalaen (!).
Det neste store spørsmålet ble; Hvordan
skal dere plassere de 8 pappbitene for at det
skal bli like stor avstand/like stort mellomrom
mellom dem
Etter en del prøving og feiling og livlige
diskusjoner i gruppene, ble løsningen på dette
problemet følgende:
Vi tenkte klokken sa en gruppe. Vi delte
poteten inn i 4 og så på skrå begge veier. Vi
bare delte den som en sol (!). Vi skar snitt i
poteten og puttet bitene i sånn som det er på
klokken.
I delingstimene prøvde vi ut vannhjulene.
Vi testet dem i vasken under springen. Alle
fikk hjulene til å snurre rundt. I tilknytning
til denne utprøvingen fikk elevene følgende
gjett og prøvespørsmål:
1) Hvor må vannstrålen treffe for at hjulet skal
gå rundt
2) Hvordan kan du holde vannhjulet for at det
skal gå fort rundt, nær krana/langt unna
3) Hvordan må vannstrålen være for at hjulet
går fort rundt, svak/sterk
Gruppene gikk i gang med liv og lyst. Resultatene
ble noe varierte alt etter omstendighetene.
Pappen hadde nemlig en lei tendens til å trekke
fukt til seg.
Gruppene mente at vannstrålen må treffe
midt på pappbiten, at den må treffe tuppene
på pappbitene.
Går hjulet fortere rundt nær vannkranen
Tre grupper mente ja for der er kraften størst.
En gruppe mente nei for vannet mister litt fart
på veien ned til bitene (!)
Går det fortere med sterk stråle Alle svarte
ja her.
I denne utprøvingsøkten fikk elevene dessuten
beskjed om å sette skovlene på skrå på en
ny potetskive. De skulle nå se om dette hadde
noen effekt på hurtigheten.
En gruppe mente at det gikk fortere med
de skrå skovlene og begrunnelsen var at de
syntes at skovlene ’trakk med seg mer vann’.
En gruppe mente at det gikk like fort. Mens de
2 andre gruppene mente at hjulet med de rette
skovlene gikk fortest (!).
Den andre verkstedsdagen skulle hver av de
4 gruppene lage sin egen kvernkall. Gruppene
fikk trematerialer som de skulle sage til i 4 trestykker
på 10×7 cm. De fikk en firkantstokk
med en dimensjon på 6×6×7 cm, videre fikk de
en helgjenget stav som var 25 cm lang, 4 planskiver,
4 muttere og 8 små stiftspikre.
Gruppene satte i gang. Det ble målt, tegnet
av, diskutert, saget og spikret og boret. For å
finne midten på treklossen trakk en av gruppene
diagonalene (!), en annen gruppe målte
seg inn fra sidene og fant midten på denne
måten. En tredje gruppe målte tvers over og
delte på 2.
Elever som ikke var involvert i det praktiske
arbeidet hadde i oppgave a beskrive fremgangsmåten
til gruppen. Noen laget tegninger andre
avløste snekkergruppen etter hvert som arbeidet
skred frem.
(fortsettes side 48)
tangenten 4/2003 15