Ny giv i Kvadraturen! - Plan

Oslo kommune 

Plan- og bygningsetaten 

Avdeling for byutvikling 

vedtatt 04.06.09 

Ny giv i Kvadraturen! 

Handlingsplan 2009-2014-2024 

Illustrasjon

Byrådets vedtak av 04.06.2009: 

“Byrådet slutter seg til innholdet i dokumentet “Ny giv i Kvadraturen. Handlingsplan 

2009-2014-2024”. Handlingsplanen skal være retningsgivende for det videre arbeid 

med planlegging og gjennomføring av tiltak i Kvadraturen.”

Forord 

Foreliggende handlingsplan for Kvadraturen er utarbeidet etter initiativ fra byråd for 

byutvikling våren 2008. Ønsket om en felles offentlig/privat satsing for å vitalisere og 

utvikle Kvadraturen til en mer levende del av sentrum lå til grunn for bestillingen av 

14.05.2008. Fra å være et område dominert av et fåtalls funksjoner, ønskes Kvadraturen 

utviklet til et flerfunksjonelt sentrumsområde. 

Arbeidet med handlingsplanen er ledet av Plan- og bygningsetatens Byutviklingsavdeling 

ved Lars Christian Bettum og Marianne Rooth. Arbeidet har vært organisert 

med en koordineringsgruppe, en arbeidsgruppe og en ressursgruppe. Arbeidsgruppen 

og koordineringsgruppen har henholdsvis bistått Plan- og bygningsetaten direkte i 

utarbeidelsen av handlingsplanen, ledet og koordinert planarbeidet. 

I løpet av høsten 2008 ble det avholdt fire heldagsseminarer, der deltagerne (ressursgruppa) 

har gitt viktige innspill til mulige tiltak i Kvadraturen. Olav Thon-gruppen, 

Linstow Eiendom og Statsbygg bidro med foredrag. Et eget møte ble avholdt med ungdom 

på Riverside ungdomshus. 

Handlingsplanen synliggjør alle innspillene og forslag til tiltak som seminarenes deltagere 

har funnet relevante. Forslag til tiltak retter seg både mot kort, mellomlang og 

lang sikt. Plan- og bygningsetaten som forslagsstiller for handlingsplanen har prioritert 

tiltakene ytterligere, i tråd med de mål og strategiske plangrep som foreslås. Det er 

i tillegg utarbeidet en visuell profil for Kvadraturen. 

Handlingsplanen skal gi en retning for utvikling av Kvadraturen de neste tiårene. Et 

forpliktende samarbeid mellom kommunen, staten, grunneiere og leietakere forutsettes 

lagt til grunn, der det legges vekt på gjennomføring av de kortsiktige tiltakene i 

handlingsdelen. Dette anbefales fulgt opp av et offentlig-privat samarbeidsorgan. 

Oslo, mai 2009 

Ellen S de Vibe 

Etatsdirektør 

Ole Petter Finess 

Avdelingsdirektør 

3

Forord 3 

Sammendrag 5 

Del I : Ny giv! 

1. Overordnet strategi og rolle 7-9 

2. Mål, delstrategier og nøkkeltiltak 10-15 

3. Normer og retningslinjer for arealbruk 16-17 

Del II : Tematiske innsatsområder 

4. Identitet og omdømmebygging 20-23 

5. Byliv og bymiljø 24-29 

6. Boliger 30-33 

7. Tilgjengelighet 34-39 

Del III : Vedlegg 

8. Styrker og svakheter, muligheter og utfordringer 42-43 

9. Byutvikling gjennom fire århundre 44-47 

10. Analysekart dagens situasjon 48-53 

11. Planer og pågående prosesser 54-56 

Litteraturliste og henvisninger 56 

Visuell profil 58 

Følgende etater og instanser har vært representert i de ulike gruppene: 

Koordineringsgruppen: Byråd for byutvikling (leder), Kvadraturforeningen, 

Forsvarsbygg, Byantikvaren, Eiendoms- og byfornyelsesetaten/Levende Oslo, 

Plan- og bygningsetaten, Samferdselsetaten. 

Arbeidsgruppen: Plan- og bygningsetaten (leder), Kvadraturforeningen, Forsvarsbygg, 

Byantikvaren, Eiendoms- og byfornyelsesetaten/Levende Oslo, Kulturetaten, 

Samferdselsetaten. 

Ressursgruppen (deltatt): Byfolk Oslo sentrum, Fortidsminneforeningen Oslo 

og Akershus, Malling & Co, Nasjonalmuseet, Oslo Handelsstands Forening, 

Prosenteret, Selskabet for Oslo Byes Vel, Sparebankstiftelsen DnB Nor, Bydel 

St.Hanshaugen, Oslo Havn KF, Oslo Museum, Oslo Pensjonsforsikring, Rusmiddeletaten, 

Ruter AS. 

4

Sammendrag 

Handlingsplanen for Kvadraturen har som mål at Kvadraturen er et inviterende, 

levende og mangfoldig sentrumsområde for alle. For å oppnå dette foreslår handlingsplanen 

en rekke tiltak knyttet til fire innsatsområder, samt angir normer og 

retningslinjer for arealbruk. 

Et offentlig-privat samarbeidsorgan foreslås opprettet for å ta initiativ til å følge 

opp gjennomføring av handlingsplanen, gjerne etter modell fra Innerstaden i Gøteborg 

hvor private og offentlige har inngått et forpliktende samarbeid om opprusting. 

Identitet og omdømmebygging 

Ved å styrke omdømmet og kunnskapen om Kvadraturens mange kvaliteter, blir 

Kvadraturen mer kjent og tilgjengelig. Bedre skilting og papir- og nettbasert informasjonsmateriell 

bidrar til dette. 

Kvadraturen har sin identitet som det historiske handelssenteret i byen. Fokus 

på kunst og kultur viser sammenhenger mellom fortid og nåtid. Gjennom allsidige 

tilbud bidrar dette til å skape historisk tilhørighet, mer aktivitet og ny interesse for 

området. Tiltakene favner både de tilreisende og Oslos befolkning. 

Byliv og bymiljø 

Det legges til rette for et mangfoldig byliv med et bredt spenn av aktiviteter gjennom 

store deler av døgnet og året. En god blanding av ulike funksjoner i bygningsmassen 

og et godt samspill mellom bygninger og uterom er avgjørende. De nedre 

etasjene i bygningene inneholder publikumsrettet virksomhet, slik at de henvender 

seg mot gaten og skaper liv. For å tilføre området mer liv på kveldstid og i 

helgene tilrettelegges det for flere publikumsattraksjoner som egne målpunkter. 

Det 

tilrettelegges for en funksjonell og estetisk oppgradering av gater og byrom for å 

gjøre området mer inviterende og attraktivt. 

Boliger 

Kvadraturen har et stort boligpotensiale og tilbyr andre boligkvaliteter enn øvrig 

indre by. Planen krever minst 50 % boliger av enkeltprosjekters bruksareal. En 

større andel beboere tilfører området en større variasjon i bruk og bidrar til mer 

byliv på kveldstid. Dette øker opplevelsen av trygghet og gir viktige ringvirkninger i 

form av lengre åpningstider og nye typer tilbud. 

For lettere å innpasse boliger i Kvadraturens historiske bygningsmasse, er det stilt 

moderate krav til uteoppholdsarealer, leilighetsstørrelser og parkering. 

Tilgjengelighet 

Trafikalt ivaretar Kvadraturen lokale behov, samtidig som den betjener gjennomgående 

kollektivtrafikk. Gående og syklendes behov ivaretas på en bedre måte ved 

blant annet å bedre fremkommeligheten og tryggheten. Dette gjenspeiles i føringene 

for revisjon av gatebruksplanen og ved oppgradering av gater og byrom, slik 

at Kvadraturen blir et mer inviterende og attraktivt bymiljø. 

5

DEL I : Ny giv ! Mål, strategier og roller 

6

1. Overordnet strategi og roller 

Fra å ligge alene på Akershusneset, får Kvadraturen snart selskap av store kulturinstitusjoner, 

nye boliger og et stort antall arbeidsplasser både i Bjørvika og Pipervika. 

Den store byutviklingen av havneområdene rundt Kvadraturen gir også ringvirkninger 

til denne delen av sentrum, blant annet ny sentralitet. Dette gir behov for å 

stake ut en ny utviklingsretning for Kvadraturen, samtidig som områdets særpreg og 

karakter tas vare på. Selv om deler av Kvadraturen har gjennomgått en fornying, har 

området et stort uforløst potensiale som sentrumsområde. 

Byens historiske sentrum utvikles til et inviterende, levende og mangfoldig 

sentrumsområde for alle. Dette innebærer blant annet at: 

- Kvadraturen er en viktig formidler av by- og arkitekturhistorie 

- Kvadraturen er et sentrumsområde der kultur, næring og bolig spiller sammen 

- Kvadraturen bidrar til å styrke samspillet mellom øvrig sentrum og Oslos 

sjøsider 

7

Nasjonal rolle som turistmål og formidler 

av arkitektur- og byhistorie 

Kvadraturens mange bevaringsverdige bygg 

og nasjonale verneinteresser knyttet til 

blant annet Akershus festning, setter 

området i en nasjonal særstilling. Det større 

samlede bymiljøet, museer som Samtidskunstmuseet 

og Arkitekturmuseet og 

Akershus festning som turistmål, bidrar til 

områdets nasjonale rolle. Dette forsterkes 

ytterligere av tilstedeværelsen av nasjonale 

institusjoner som Norges Bank, Børsen og 

Forsvarets øverste ledelse. 

Figur 1.1 viser de relativt korte gangavstandene til 

sentrale deler av Kvadraturen fra de regionale kollektive 

knutepunktene Nationaltheatret og Oslo S. Kilde: PBE 2008 

Identitet og egenart knyttet til Kvadraturens 

omgivelser, sammen med verdien av 

gode opplevelser i seg selv, danner hovedingrediensene 

i en fremtidig satsing. Både 

det rettvinklede gatenettet, parker og plasser, 

bygninger og byhistorie er identitetsskapende 

kvaliteter som kan forsterkes og 

tydeliggjøres. Akershus slott og festnings 

iøynefallende beliggenhet ytterst på Akershusneset 

danner en identitetsskapende del 

av Oslos sjøfront og innseiling. Anlegget 

forsterker opplevelsen av områdets mange 

hundreårige byhistorie. Nærheten til 

sentralstasjonen og cruisebåt- og fergeanløp 

like ved er viktig for å lede besøkende inn i 

området. 

Inngår i et regionalt arbeids-, bolig-, 

handels- og rekreasjonsomland 

Kvadraturen har siden 1850 utviklet seg til 

en mer perifer del av sentrum, hovedsaklig 

dominert av arbeidsplasser innen kontor. 

Sterk byvekst, høykonjunktur og urbane 

trender har ført til en styrking av sentrum 

som handels-, rekreasjons- og opplevelsesarena 

både for byens innbyggere og et 

større omland, både hverdager og i helgene. 

Sentrumsnære byområder øker også kraftig 

sin boligandel. Kvadraturen har en plass i 

dette regionale bildet som del av sentrum. 

Figur 1.2 viser graden av kommersielle og kulturelle tilbud 

i Oslo sentrum og indre by. Den mørk lilla fargen viser at 

det for Kvadraturens del er området mellom Prinsens gate 

og Grensen som har den høyeste intensiteten av publikumsrettede 

tilbud. Kilde: PBE 2006 

En variert og sammensatt by hvor hovedvolumet 

utgjøres av forretning og kontorarbeidsplasser, 

tilbud innen kunst og kultur, 

overnatting og servering, turisme og 

historieformidling, og med et variert innslag 

av boliger, vil gjøre området attraktivt. For 

noen funksjoner vil Kvadraturen supplere 

det øvrige tilbudet i sentrum og Fjordbyen, 

8

for andre funksjoner vil Kvadraturen ha en 

hovedrolle. Blant annet som arkitektur- og 

kulturhistorisk formidler og innen spesialiserte 

kultur, handels- og servicetilbud. 

Mangfoldet av tilbud og områdets ulikhet 

fra øvrige bydeler er kvalitative egenskaper 

som må styrkes og ivaretas. 

Styrker samspillet mellom sentrum og 

Oslos sjøsider 

Utbyggingen av Fjordbyen gir Kvadraturen 

et nytt naboskap og en forsterket sentralitet 

mellom Fjordbyen og dagens sentrum. 

Kvadraturen tilfører Fjordbyen historiske og 

tradisjonelle urbane kvaliteter. Tilsvarende 

tilføres sentrum nye attraksjoner og rekreative 

tilbud langs sjøfronten. Kvadraturen 

har en sentral rolle som bindeledd mellom 

de to vikene, Pipervika og Bjørvika. 

Et voksende sentrumsområde mellom Bjørvika 

og Filipstad fører til økte avstander innad 

i sentrum og fremvekst av flere tyngdepunkt. 

Kvadraturen inngår som en av flere 

kjerner i det fremtidige Oslo sentrum. Gode 

offentlige kommunikasjoner, som en Fjordtrikk, 

og gode gangog sykkelforbindelser, 

er nødvendig for å øke tilgjengeligheten i og 

mellom delområdene. 

Figur 1.3 viser dagens store overvekt av arbeidsplasser i 

forhold til beboere i Kvadraturen. De stiplede ringene viser 

fremtidens arbeidsplasser og beboere i Fjordbyen. Kilde: 

PBE 2008 

Område for hele byens befolkning 

Tilbud som retter seg mot en bredde av befolkningen, 

deriblant unge, skal ha en plass 

i Kvadraturen. Eksempelvis vil ulike tilrettelegginger 

for fysisk aktivitet i de rekreative 

randsonene kunne bidra til tilbud rettet 

mot en større bredde i området. 

9

2. Mål, strategier og nøkkeltiltak 

Handlingsplanen har som hensikt å skape et utgangspunkt for en omforent offentlig/ 

privat satsning i Kvadraturen. Handlingsplanen gjelder for hele Kvadraturen, men 

retter primært fokus mot områdene sør for Karl Johans gate. 

Kvadraturens bymiljø er unikt. Særegne historiske og urbane kvaliteter setter området 

i en særstilling og fordrer omtanke og kreativitet i møte med nye behov og ønsker. 

Følgende hovedmål for en videre satsing på Kvadraturen skal initiere en utvikling: 

- Styrke områdets identitet og omdømme 

- Stimulere til et tryggere, variert og opplevelsesrikt byliv 

- Gjennomføre en estetisk og funksjonell oppgradering av gater og byrom 

- Utvikle bydelen til et attraktivt område for boliger 

- Bedre tilgjengeligheten i gater og byrom 

- Legge til rette for forpliktende samarbeid mellom offentlige og private krefter 

10

Mål og delstrategier 

Styrke områdets identitet og omdømme 

Styrke omdømme og kjennskapen til 

Kvadraturens ulike kvaliteter. 

Synliggjøre Kvadraturen som et av byens 

viktigste historiske sentra. 

Videreutvikle kulturtilbudet i Kvadraturen. 

Stimulere til et tryggere, variert og 

opplevelsesrikt byliv 

Vitalisere den eksisterende bebyggelsen 

gjennom ny og endret bruk. 

Ny giv for næringsutvikling. 

Legge til rette for en funksjonsblanding 

innen det enkelte bygg og kvartal. 

Ivareta variasjonen i bebyggelsens alder, 

arkitektur, størrelse, nærings- og eierstruktur. 

Utvikle permanente og temporære 

publikumsattraksjoner. 

Legge til rette for opphold og rekreasjon i 

gater og byrom. 

Styrke opplevelsen av trygghet i gater og 

byrom. 

Gjennomføre en estetisk og funksjonell 

oppgradering av gater og byrom 

Supplere og videreutvikle eksisterende 

byromsstruktur. 

Oppruste gater og byrom som styrker 

opplevelsen av området. 

Ta i bruk identitetskapende og kunstnerisk 

belysning, gatemøbler, kunst og 

beplantning. 

Utvikle bydelen til et attraktivt område 

for boliger 

Legge til rette for forutsigbarhet i fysisk 

tilrettelegging og forvaltning. 

Tilstrebe forutsigbar og fleksibel tolkning og 

håndtering av kommunale normer og regler 

knyttet til boligprosjekter. 

Bedre tilgjengeligheten i gater og byrom 

Forbedre tilgjengeligheten til de omkringliggende 

områdene. 

Forbedre trafikk- og parkeringsmønster. 

Øke tilgjengeligheten for gående og syklende 

i og igjennom området. 

Samordne og forbedre kollektivtilbudet i og 

gjennom området. 

Ivareta universell utforming i alle gater og 

byrom. 

Forpliktende samarbeid mellom offentlige 

og private krefter 

Mål og tiltak i planen skal søkes gjennomført 

gjennom forpliktende samarbeid mellom 

kommunale, statlige og private aktører. 

Etablere offentlig-privat samarbeidsorgan. 

Etablere finansielt samarbeid om estetisk og 

fysisk oppgradering av gater og byrom, etter 

modell tilsvarende Hovedstadsaksjonen. 

11

Strategiske nøkkeltiltak 

Noen nøkkeltiltak, både tematiske og geografiske, 

anses som særskilt viktige i forhold 

til den langsiktige utviklingen. Nøkkeltiltakene 

påvirker i stor grad sine nære omgivelser, 

de vil forsterke og bygge opp under en 

ønsket utviklingsretning for et større område 

og er strategisk viktige for Kvadraturen som 

helhet. En satsing basert på andre mål og 

kriterier for nøkkeltiltakene, som ikke er i 

tråd med deres intensjoner, vil kunne svekke 

ønsket langsiktig utvikling i området. 

Viktige målpunkt utvikles med publikumsrettede 

tilbud. Akershus festning, 

Myntgata 2 (Miljøverndep.), Bankplassen 

4 (Samtidkunstsmuseet), tidligere bankbygninger 

(”Christiania Sparebank” Øvre 

Slottsgate 3, ”Centralbanken” Kirkegata 16- 

18, ”Den norske Creditbank” Kongens gate 

18 og Kirkegata 21). Særskilte prosesser 

knyttet til initiering og programmering bør 

vurderes. Målpunktene rommer muligheter 

for å tilføre Kvadraturen ny aktivitet. 

Publikumsrettet virksomhet i bebyggelsens 

førsteetasjer. Publikumsorientert 

virksomhet er viktig i alle førsteetasjer i 

Kvadraturen. Egne programmer foreslås 

utviklet for henholdsvis statlig eide/leide 

og privat eide/drevne lokaler i førsteetasjer. 

Det anses som spesielt viktig å tilrettelegge 

for publikumsrettet virksomhet i gatene 

som foreslås som prioriterte gang-, sykkelog 

kollektivforbindelser, da disse gatene vil 

være en viktig drivkraft for ønsket endring. 

Økt andel boliger. Handlingsplanen foreslår 

fleksible normer og retningslinjer for 

fremtidig arealbruk for å stimulere til en økt 

andel boliger. Modererte krav til uterom, 

parkeringsdekning og leilighetenes størrelser 

og fordeling gjør det enklere å etablere 

boliger i eksisterende bygningsmasse. En 

veileder bidrar til forutsigbarhet. 

Eksisterende og nye byrom videreutvikles. 

Plassene i Kvadraturen er viktige 

målpunkter som bør ha gode forbindelser 

med hverandre. De gir rom for publikumsrettet 

bruk, hovedsaklig innen kultur og 

bevertning. Dagens positive utvikling, som 

ved Christiania torg, ønskes videreført ved 

en bevisst offentlig/privat satsing knyttet 

til uterommene i samspill med utviklingen 

i bebyggelsens førsteetasjer. Det sammenhengende 

institusjonsbeltet mellom Kontraskjæret 

og Grev Wedels plass/ Bjørvika bør 

styrkes som en bymiljø-/kulturakse. 

Prioriterte gang-, sykkelog kollektivforbindelser. 

Øvre Slottsgate, Kirkegata og 

Skippergata vurderes utviklet som gågater 

eller som kombinerte gater hvor gående 

og syklende prioriteres. En styrking av de 

nord-sørgående gatene vil kunne gi ringvirkninger 

sørover i Kvadraturen. Rådhusgata 

foreslås opprettholdt som hovedsykkelforbindelse. 

Prinsens gate foreslås som 

toveis trikkegate og ønskes videreutviklet 

som handlegate. 

Hverdagsliv, rekreasjon og aktivitet. En 

stor bredde av tilbud og aktiviteter, både 

innen- og utendørs, kan inngå i utvikling av 

permanente attraksjoner og arrangementer 

over året. Rekreative programmer bør ses i 

sammenheng med øvrige publikumsrettede 

tilbud, eksempelvis ny bruk av det tidligere 

renseanlegget under ytre festning. 

Viktige bakgårder og passasjer. Som 

et særskilt innsatsområde vurderes 

gjenåpning av passasjer og vitalisering av 

bakgårder, der mulighetene for å skape mer 

varierte tilbud utforskes. 

Kunst og kultur må styrkes. Et program 

for aktiviteter og tiltak innen kunst og kulturfeltet 

bør utarbeides i samarbeid mellom 

offentlige og private aktører. Programmet 

kan danne grunnlag for en felles og koordinert 

satsing på kunst og kultur i Kvadraturen. 

Programmet kan kombineres i en 

felles satsing for et større område i sentrum. 

Tematiske innsatsområder 

Handlingsplanen foreslår 4 tematiske 

innsatsområder som ledd i en satsing på å 

utvikle Kvadraturen til en inviterende, levende 

og mangfoldig del av sentrum: 

- Identitet og omdømmebygging 

- Byliv og bymiljø 

- Boliger 

- Tilgjengelighet 

I del II er de tematiske innsatsområdene 

beskrevet med tilhørende tiltak. 

12

Offentlig-privat samarbeidsorgan 

Utviklingen i Kvadraturen tilsier at det bør 

etableres et strategisk offentlig-privat 

samarbeidsorgan for revitalisering og videreutvikling. 

Grunneierne og leietakere representerer 

sterke drivkrefter, ressurser og 

økonomiske interesser som er avgjørende for 

om de overordnede målsettingene nås. 

Aktører 

En mulighet er å etablere et samarbeidsorgan 

mellom Oslo kommune, staten ved 

Forsvarsbygg og Statsbygg, gårdeiere og 

leietakere. Organet bør etableres i etterkant 

av at foreliggende handlingsplan er vedtatt. 

Ruter AS og Statens Vegvesen bør inviteres 

til å delta i et slik samarbeidsorgan siden 

infrastruktur/ trafikal tilgjengelighet er 

viktig for revitalisering av Kvadraturen. 

Modellen for organet kan være lik modellen 

for Innerstaden i Gøteborg, der det offentlige 

og private inngikk i et forpliktende økonomisk 

spleiselag for forskjønning av sentrale 

sentrumsstrøk i Gøteborg. På bakgrunn av 

forslag til tiltak i foreliggende handlingsplan 

bør et samarbeidsorgan etableres, for å 

gjennomføre prioriterte tiltak som fremmer 

bylivet i Kvadraturen fram mot grunnlovsjubileet 

i 2014. Det bør vurderes å gi samarbeidsorganet 

en begrenset funksjonstid, 

for eksempel frem til 2014, da dette kan stimulere 

til gjennomføring av foreslåtte tiltak 

innen en bestemt tidsperiode. 

Mandat 

Organet bør selv definere sitt mandat, 

men det anbefales at organet tar på seg et 

spesielt ansvaret for å initiere gjennomføring 

av de kortsiktige tiltakene foreslått i 

foreliggende handlingsplan fram mot 2014. 

I tillegg bør organet ta for seg følgende to 

tema: 

- Aktivisering av førsteetasjer. I forbindelse 

med oppgradering av gater og byrom, 

bør det fra kommuenens og statens side 

være en forutsetning at det samtidig etableres 

publikumsrettet virksomheter i 

førsteetasjene. Oppgradering av fortau, 

trikk, holdeplasser og gågater bør forutsette 

at gårdeiere samtidig omdisponerer kontor 

mv i første etasjene til butikker, serveringssteder 

mv. 

- Stimulere til boligbygging i deler av 

eksisterende byggningsmasse kan medføre 

nødvendigheten av samarbeid med 

tilgrensede eiendommer. Kommunen kan 

pålegge plansamarbeid mellom flere eiendommer 

ved omregulering. Tilsvarende 

kan kommunen selv initiere omregulering. 

Kommunen har også mulighet til å initiere 

urbant jordskifte for å sikre gjennomføring 

av vedtatte reguleringsplaner. 

Organet bør også gjøre en selvstendig 

vurdering av om det ønsker å initiere planlegging 

og utredning av enkelte av de resterende 

langsiktige og mellomlangsiktige 

tiltakene foreslått i handlingsplanen. 

Spleiselag 

Organet bør tilstrebe å finne en hensiktsmessig 

balanse mellom å initiere investeringstiltak, 

tiltak av mer driftsrelatert art og 

tiltak for utredning og planlegging. Tiltak 

som innebærer ulike mindre økonomiske 

spleiselag bør prioriteres. 

Etter modell fra Innerstaden i Gøteborg kan 

mer forpliktende løsninger for finansielt 

samarbeid vurderes. Her utløses spleiselag 

mellom offentlig og privat når minst 80 % av 

grunneierne stiller seg positive til spleiselag. 

Da slutter kommunen seg til og andelene 

fordeles likt (50/50) mellom partene. 

Medlemmer 

Organet bør ha like mange medlemmer fra 

offentlig som fra privat sektor, og ledelsen 

av organet bør alternere med faste intervall. 

Sekretariat 

Organet bør selv velge hvordan sekretariatsfunksjonene 

skal ivaretas. 

13

Strategisk plangrep 

A 

4 

4 

4 

2 

B 

3 

1 

3 

C 

E18 

Fig 2.1 viser strategisk plangrep med prioriterte målpunkter, forbindelser og veiledende arealbruk for Kvadraturen. 

For temaet tilgjengelighet inngår dette som innspill til annet pågående planarbeid (revisjon av Gatebruksplanen, trasé 

søndre kollektivstreng, Fjordtrikkens trasé, hovedsykkelveiforbindelse øst-vest gjennom sentrum. 

14

Tegnforklaring 

Eksisterende ankerpunkter som genererer aktivitet og anses som viktige for videre utvikling i området. For videreutviklingen av Prinsensgate 

som handels- og kollektivgate anses handelssentrene Steen & Strøm og Posthuset som viktige. Akershus festning og ytre festningsområde er 

viktige for aktiviseringen av kultur- og rekreasjonsbeltet i sør. 

Fremtidig viktige målpunkt med publikumsrettede tilbud. 1.Akershus festning, 2.Myntgata 2 (Miljøverndepartementet), 3.Bankplassen 4 (Samtidkunstsmuseet) 

og Dronningens gate 4 (Astrup Fearnley museet), 4.tidligere bankbygninger i Øvre Slottsgate 3, Kirkegata 16-18 og Kongens 

gate 18/Kirkegata 21. 

Handels- og servicestrøket rundt Karl Johans gate utvides sørover mot Prinsens gate. (A) 

Kjerneområde med fremtidig høy boligandel. (B) 

Ytre festningsområde med hovedsete for Forsvaret. Potensiale knyttet til bygninger og Festningsplassen. (C) 

Kvartaler med hovedvekt på handel, service og kontor. Lavt potensial og liten aktualitet for bolig. (A1) 

Kvartaler med hovedvekt på handel, service, uteliv og kontor. Boligpotensial i flere kvartaler. Ved rehabilitering av bevaringsverdig bebyggelse 

stilles det ikke krav til boligparkering. Fleksible krav til utearealer. I nybygg bør balkongløsninger/takterrasser etableres. (A2) 

Kvartaler med handel,kontor og betydelig potensial for nye boliger. I dette området er det også muligheter for nybygg. Det stilles i utgangspunktet 

lave krav til parkering. I mindre boligprosjekter i form av nybygg, ombygging eller i bygninger regulert til spesialområde bevaring 

stilles det ingen krav til parkering. Ved større prosjekter i form av nybygg eller fornyelser innen eksisterende bebyggelse stilles det krav om et 

lavt antall parkeringsplasser. (B1) 

Kultur- og rekreasjonsbelte. Hovedvekt på publikumsrettet bruk, servering, kulturaktiviteter og utendørs rekreasjon. 

Eksisterende og planlagt byromstruktur rundt Kvadraturen. 

Nytt døgnåpent offentlig byrom med publikumsrettet virksomhet også på kveldstid i eksisterende og/eller supplerende bygningsmasse. 

Nye gangforbindelser mellom byrommet, Kontraskjæret og Bankplassen. 

Gater hvor det er spesielt viktig med publikumsrettet virksomhet i 1.etasje. 

Dagens gågater 

Foreslåtte nye gågater/ shared space (blandet bruk) 

Tidligere foreslått trikketrasé. Foreslås videreutviklet som handlegate. 

Dagens hovedåre for trikk 

Grønn turforbindelse gjennom kultur- og rekreasjonsbeltet 

Oppgradert hoved-sykkelforbindelse i øst-vest retning. 

Nye påkjøringsramper til Festningstunnelen. 

15

3. Normer og retningslinjer for arealbruk 

Arealbruk 

Ved nybygging og hovedombygging skal det 

tilrettelegges for publikumsrettet virksomhet 

(allmennyttig, handel, hotell/herberge, 

bevertning) i første etasje. Lukkede fasader 

tillates ikke i nybygg i første etasje mot gater 

og byrom. 

Det er en overordnet målstning å øke antall 

boliger i indre by. I enkeltprosjekter skal det 

tilstrebes å oppnå en boligandel på minimum 

50% av prosjektets bruksareal. Krav til boligandel 

gjelder ikke for tiltak som er regulert 

eller reguleres til offentlige og/eller allmennyttige 

formål. 

Verneverdig bebyggelse 

Det er et mål at alle tiltak i området skal 

bidra til at verneverdig bebyggelse og anlegg 

oppført på Byantikvarens gule liste kan 

bevares og at det ikke foretas vesentlige 

endringer av fasadeutforming eller materialbruk. 

Tiltak for å tilrettelegge 1. etasje for publikumsrettede 

funksjoner, tilgjengelighetstiltak 

og bokvalitetstiltak for å sikre og/eller 

bedre bruken av bygningene bør tillates, 

dersom tiltakene inngår som en integrert del 

av bebyggelsens arkitektoniske utforming og 

utformes slik at de tar hensyn til bebyggelsens 

verneverdi. 

Boliger 

Det er en overordnet målsetning å øke 

antall større leiligheter i indre by øst. 

Bystyrets vedtak fra 2006 om leilighetsfordeling, 

omfatter ikke sentrum og 

Kvadraturen. I foreliggende handlingsplan 

anbefales det at minimumsstørrelsen på 

leilighet settes til 35 m2 (tilsvarende Fjordbyen). 

Leiligheter med denne størrelsen 

bør kun utgjøre en mindre andel av enkeltprosjekt. 

Boliger skal ha universell utforming og 

gunstig orientering i forhold til sol og lys. 

Boliger skal ikke vende ensidig mot nord 

eller nordøst, og skal så langt det er mulig 

være gjennomgående eller tosidige. 

Felles uteoppholdsarealer 

Til alle boliger skal det opparbeides tilstrekkelige 

og gode felles utearealer. Felles 

utearealer skal etableres på terreng/lokk 

og/eller på takterrasser. Arealene skal så 

langt mulig være skjermet fra støy, forurensning 

og andre miljøulemper og ha 

tilfredsstillende lys og solforhold. 

16

Felles uteoppholdsarealene for boliger i 

Kvadraturen skal utgjøre minimum 12% av 

bruksareal for boligene. Samlet minimumstørrelse 

skal ikke være mindre enn 150 

m2. Sittegrupper på felles uteoppholdsarealer 

i Kvadraturen skal være solbelyst 5 

timer 1.mai. 

Balkonger 

Balkonger kan være et egnet supplement til 

mangel på tilstrekkelig felles uteoppholdsareal. 

Balkonger mot gater, byrom og gårdsrom 

kan tillates. Mot gater og byrom med 

hovedsaklig verneverdig bebyggelse tillates 

balkonger der det er historisk hevd for det 

eller der hvor dette kan innpasses. Franske 

vinduer kan være et egnet alternativ til 

balkonger på sør og vestvendte fasader mot 

gater og byrom. 

Gårdsrom 

Bakgårdsbebyggelse kan vurderes revet for 

å oppnå tilstrekkelg boligkvalitet, uteoppholdsarealer 

eller gjennomgående passasjer. 

Uteservering 

Uteservering i Kvadraturen på private og offentlige 

utearealer er i utgangspunktet ikke 

søknadspliktig i hht. Plan- og bygningsloven. 

Det må utøves stor fleksibilitet ved 

etablering av serveringssteder, men må ikke 

være til hinder for tilgjengeligheten for myke 

trafikanter. 

Parkering 

I Kvadraturen stilles lave eller ingen krav til 

boligparkering ved utbedring/hovedombygging 

av eksisterende bebyggelse, da 

dette er vanskelig å anlegge på grunn av 

betydelig omfang av verneverdig bebyggelse 

og beliggenhet midt i den gamle bykjernen. 

Nærhet til kollektivknutepunkt for tog og t- 

bane tilsier også redusert parkeringsbehov. 

Ved alle nybygg og hovedombygging i 

Kvadraturen skal det anlegges sykkelparkering 

etter den til enhver tid gjeldende norm 

for Oslo. 

For områdetype A1 og A2 (se kart Strategisk 

plangrep s.14), stilles det ikke krav til boligparkering 

ved nybygg og ved utbedring/ 

hovedombygging av verneverdig bebyggelse 

til boliger. Dette gjelder i hovedsak for kvartalene 

nord for Prinsens gate. 

For områdetype B1, stilles det ikke krav til 

boligparkering ved utbedring/hovedombygging 

av verneverdig bebyggelse til boliger. 

Dette gjelder i hovedsak området 

mellom Prinsens gate og Rådhusgata. Her 

stilles heller ikke krav til boligparkering i 

mindre infill-prosjekter. 

I nye boligprosjekter, eventuelt ved utbedring 

eller fornyelse som etableres over mer 

enn en eiendom/del av kvartal, kan det 

etableres boligparkering med en maksimumsnorm 

0,8 plasser pr. 100 m2 BRA. 

Anlegg av parkering skal ikke fortrenge 

uteoppholdsearealer for boliger. 

For områdetype A1, A2 og B1, stilles det for 

nye næringsbygg eller ved hovedombygging 

til næring, krav om beredskapsparkering 

etter den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm 

for Oslo. 

17

DEL II : Tematiske innsatsområder 

Billedcollagene på neste side illustrerer de nye mulighetene 

i Kvadraturen : 

Øverst: Nytt døgnåpent offentlig byrom i Myntgata 2-kvartalet 

gir rom for allsidig og publikumsrettet bruk gjennom 

året, her vist med skøytebane om vinteren. 

Nederst: Forslag til ny fotgjengerforbindelse i Kirkegata, 

enten som gågate eller shared space (blandet bruk) der 

myke trafikanter prioriteres. På tvers er en mulig toveis 

trikkeforbindelse i Prinsens gate vist. 

18

4. Identitet og omdømmebygging 

Hovedutfordringene er å styrke kunnskapen 

om Kvadraturens ulike kvaliteter, synliggjøre 

Kvadraturen som byens historiske sentrum, 

og videreutvikle kulturtilbudene i Kvadraturen 

slik at de i størst mulig grad favner 

tilreisende og Oslos befolkning. 

Selv om kulturinstitusjoner, gallerier, 

spesialbutikker, spisesteder og utesteder 

tilfører Kvadraturen byliv, har trafikk og 

gateprostitusjon satt sitt preg på gatebildet. 

Positive aktiviteter på kveldstid har ikke 

vært mange nok og dette har bidratt til å 

anonymisere denne delen av sentrum. 

Tilsammen har dette opprettholdt negative 

forestillinger om området. Kvadraturens 

dårlige omdømme og opplevde utrygghet 

kvelds- og nattestid, har ført til at folk tildels 

holder seg unna området om kvelden. 

Det er nødvendig at Kvadraturen får en 

tydelig profil, og at dens egenart gjenoppdages. 

Oslo har mange identiteter, og 

Kvadraturen har sin identitet som det historiske 

handelssenteret i byen. Det er viktig 

at de historiske sporene styrkes og synliggjøres 

og legger grunnlaget for en fremtidsrettet 

og bærekraftig identitet. 

For å få et bedre og mer positivt omdømme 

er det nødvendig at Kvadraturen gjøres mer 

tilgjengelig og kjent, og være et sted byens 

innbyggere kan identifisere seg med. 

Tiltakene som foreslås er i form av nye 

og tidligere aktiviteter/funksjoner av informativ, 

historisk og kulturell karakter. 

De forskjellige aktivitetene skal kunne ha 

kunstneriske og estetiske innslag. Tiltakene 

tenkes gjennomført først og fremst på 

kort og mellomlang sikt. Markeringen av 

Grunnlovsjubiléet 2014 og ikke minst 400- 

årsjubiléet for Kvadraturen i 2024 er viktige 

milepeler for Kvadraturen. 

20

Identitet og omdømmebygging 

AM: Avgift mobiloppringning, BAR: Byarkivet, BYA: Byantikvaren, EBY: Eiendoms- og byfornyelsesetaten/Levende Oslo, 

FB: Forsvarsbygg, FM: Fortidsminneforeningen, GE: Gårdeiere, KUL: Kulturetaten, KF: Kvadraturforeningen, OBV: Oslo Byes 

Vel, OHF: Oslo handelsstandsforening, OK: Oslo kommune, OM: Oslo Museum, SAM: Samferdselsetaten, SB: Statsbygg, 

SBS: Sparebankstiftelsen DnB Nor, VO: Visit Oslo. 

K/ML/L: Kort-/mellom-/langsiktig. A: Ansvarlig. S: Samarbeidspartnere. K: Kostnad. F: Finansieringskilde. 

Tiltak 

Forbedre omdømme 

Informere for å 

gjøre Kvadraturen 

mer kjent 

og tilgjengelig 

Utvikle designog 

skiltprofiler 

Utvikle tilhørighet 

og 

skape aktivitet 

Styrke Kvadraturens identitet som byens historiske senter 

og tilgjengeliggjøre kunnskap om Kvadraturen Tiltakshaver Finansiering 

K Utarbeide og iverksette mediestrategi. A: GE,OK 

S: OHF,KF 

K/ 

ML 

K/ 

ML 

K/ 

ML 

K 

K/ 

ML 

K/ 

ML 

K/ 

ML 

K/ 

ML 

Utarbeide papirbasert og digitalt informasjonsmateriell for internett 

og mobiltelefon. 

Brosjyrer m/ enkle kart: gater, plasser, bygninger, historiske 

personer, kulturaktiviteter/ kulturminner, muséer, gallerier, severdigheter, 

spisesteder, spesialbutikker mv (”Gatelangs i Kvadraturen/ 

Kristiania”). 

Frimerker m/ motiver fra “Gamle Kristiania” til ”grunnlovsjubileet 

2014”. 

Utarbeide “Kulturminneatlas for Kvadraturen” for internett, med 

tilhørende vandrekart. 

Iverksette overordnet ”strategisk” merkevarebygging. 

Enhetlig skilting med ”kulturskilt”, oversiktsskilt og historiske 

infoskilt på bygninger, infosøyler m.m. 

Pådriverrolle for et offentlig/ privat samarbeid for utvikling av 

konsepter og initiering av arrangementer. 

Utvikle og formidle et program/kalender for arrangementer gjennom 

året (næringsdrivende, kulturinstitusjoner, investorer, m.fl.) 

A: KUL,BAR 

S: KF,OHF,FM, BYA 

A: KF 

S: OHF,FM,BYA, 

OM,VO,BAR 

A: Posten 

S: OM,BAR 

A: BYA 

S: BAR 

A: OK,KF 

S: OHF,GE 

A: KUL,OBV 

S: OM, KF, BYA, FB, 

SAM, OHV 

A: OK,KF 

S: FB,GE,OHF,SBS 

A: OHF,KUL 

S: KF, VO,KI 

K: 500.000 

F: GE,OHF,OK 

K: 500.000 

F: OK,SBS,GE,AM 

K: 500.000 

F: 

Selvfinansierende 

K: 500.000 

F: finansiert av OK 

K: 500.000 

F: OK,OHF,GE 

K: 500.000 

F: OK,OBV,OHV 

K: 200.000 

F: OK,OHF 

K: 500.000 

F: OHF,KI,OK 

K Arrangere årlig ”Kvadraturdag” og ”Kulturnatt”. A: OM,KUL 

S: OHF,FM,KF 

K 

A: OHF,KF 

S: FB 

K Arrangere “Bondens Marked” på Akershus festning. A: 

S: FB,OHF 

K Arrangere byvandringer, ”Kjenn din by”. A: OM 

S: FM,OBV, 

K Kjentmannsprøve: “Kulturløype” for liten og stor. A: OM 

S: FM,OBV 

K/ 

ML 

ML 

L 

Gjøre kulturbygg i Kvadraturen mer tilgjengelige for allmennheten. 

Tilbakeføre/justere navn på gater parallelt med Karl Johans 

gate fra “gater” til “streder/stræder”. Tiltaket utløser behov for 

justering av kommunens retningslinjer for navnsetting av gater i 

Kvadraturen. 

Utrede flytting av Bymuseet med bymodell til Kvadraturen, og 

mulig samlokalisering med andre kulturformidlere. 

A: KUL 

S: Statsbygg 

A: bydelen 

S: SAM 

A: OM, KUL 

S: SBS 

Arrangere ”Julemarked” i Kvadraturen eller på Akershus festning. 

K: 200.000 

F: OK,OHF 



K: 200.000 

F: OM,OK 

K: 200.000 

F: OK,OM 

K: 500.000 

F: OK,staten 

K: 100.000 

F: OK 

K: 500.000 

F: OK,SBS 

21

Tiltak på kort sikt 

Informasjon utarbeides 

Brosjyrer utarbeides og legges ut strategiske 

steder i byen med informasjon om Kvadraturen. 

Disse viser kart med gater, plasser 

og bygninger; viktige kulturminner, muséer 

og gallerier, kulturaktiviteter, kulinariske 

spisesteder, hoteller, spesialbutikker, osv. 

Årlige arrangementer på viktige steder 

Tradisjonen med årlig julemarked på Christiania 

torg, Akershus eller annet sted i 

Kvadraturen, gjenopptas. Hver høst foreslås 

arrangert ”Kulturnatt i Kvadraturen”, der 

muséer, gallerier, spisesteder, Cinemateket, 

osv. har romslige åpningstider. Lys, farger 

og bygninger tas i bruk for kunstneriske 

opplevelser og understreke historiske spor. 

Tradisjoner som foreslås tatt opp igjen er 

”Musikkens dag” 8. juni og ”Kristianiadagen” 

24. august. I den forbindelse kan 

det arrangeres ”Kjenn-din-by”-vandringer. 

Gjennom året kan også “Bondens marked” 

avholdes. 

Tiltak på mellomlang sikt 

Jubileumsåret 2014 markeres 

I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin 

egen Grunnlov (1814). Dette foreslås markert 

med et jubileumsarrangement for alle 

i Kvadraturen. I Hovedpostkontoret kan et 

midlertidig postkontor utgi frimerker med 

motiver fra gamle Christiania. Som del av 

jubiléet kan en åpen nordisk design/kunstkonkurranse 

avholdes. 

Innen temaet kulturarv arrangeres en 

konferanse om bevaring og utvikling av 

Kvadraturen, der rådende idéer og et utvalg 

europeiske renessansebyer presenteres i 

en utstilling. En annen utstilling kan være 

gode eksempler på rehabiliterte bygninger, 

gårdsrom og passasjer i kvartalene. 

Tiltak på lang sikt 

Ateliéer for kunstnere 

Der det er mulig kan ledige loft bygges om 

til ateliéer/kunstnerboliger, som drives av 

kunstnere eller kunststudenter og er åpne 

for publikum. Loft og andre utradisjonelle 

arealer kan tilføre Kvadraturen nye attraksjoner 

og lokaliteter med noe lavere leiepriser. 

I tilknytning til dette er det ønskelig 

at kaféer og spisesteder etableres i 1. etasje. 

Levende og sammensatte kunstnermiljøer 

etableres og gir ny identitet til området. 

Flere spesialbutikker 

Det foreslås å tilrettelegge for flere spesialbutikker, 

som supplerer dagens tilbud 

innen eksempelvis musikk, interiør og 

mote. Dette kan være antikvitetsbutikker, 

håndverkstradisjoner lik møbeltapetsering, 

stukkaturverksteder osv. Restaureringsforums 

kompetansesenter i Kirkegata kan 

således bli mer synlig i bybildet. Denne 

typen virksomheter er både karaktergivende 

og har en historisk forankring. 

Viktige muséer 

Kvadraturen har flere muséer som Arkitekturmuseet, 

Teatermuseet, Hjemmefrontmuseet, 

Forsvarsmuseet, Akershus slott 

med Slottskirken, Astrup Fearnley Museet 

og Samtidskunstmuseet, der sistnevnte to 

har planer om å flytte ut. Det foreslås at 

deler av Bymuséet flytter til Kvadraturen for 

en mer sentrumsnær og utadrettet base. 

Kultur- og aktivitetshus etableres 

Det etableres et ”Kulturhus” som favner 

alle aldersgrupper og appellerer til hele det 

flerkulturelle Oslo. Bankplassen kan være 

senter for nye kunstneriske lokaliseringer i 

området, og således gjenerobre sin rolle som 

sentralt byrom der Christiania Teater lå. 

Kunstforeninger og gallerier må videreutvikles 

Mange gallerier er samlet i Kvadraturen. 

Ved Christiania torg ligger Oslo Kunstforening, 

Norges eldste kunstforening. 

Tegnerforbundet og Fotogalleriet er representert. 

Kunsthåndverkutsalg innen glass, 

keramikk og tekstil holder til blant annet 

ved Basarhallene. Sammen med private 

gallerier danner de et kunstnerisk mangfold 

som bør videreutvikles. 

Samspill mellom fortid og nåtid 

Ved en ytterligere satsing på kunst og 

kultur, i god balanse med næringsliv, vil 

Kvadraturen fremstå som et dynamisk 

kraftsenter i hovedstaden. Kunst og kultur 

kan vise ulike sammenhenger mellom fortid 

og nåtid, og vil gjennom allsidige tilbud 

kunne bidra til nye identiteter, historisk 

tilhørighet og ny interesse for området. 

22

Figur 4.1 viser kulturattraksjoner, gallerier, spisesteder 

og offentlig utsmykning i Kvadraturen. 

Kilde: PBE/EBY 2009 

1. Nasjonalmuseet Arkitektur 

2. Nasjonalmuseet Samtidskunst 

(flytteplaner) 

3. Astrup Fearnley museet for 

moderne kunst (flytteplaner) 

4. Teatermuseet 

5. Norges hjemmefrontmuseum 

6. Forsvarets mediesenter 

7. Postmuseet 

8. Flaskemuseet 

9. Oslo kunstforening og 

Bildende kunstnere Oslo/Akershus 

10. Tegneforbundet 

11. Norske tekstilkunstneres galleri, SOFT 

12. RAM Galleri 

13. Galleri LNM/Kunst i Skolen, 

galleri FORMAT 

14. Bildegalleriet AS 

15. Norske brukskunstnere i 

Kirkeristen 

16. Cinemateket/Filmens hus 

17. Grev Wedels Plass Auksjoner og 

Gamle Losjen 

18. Domkirken i Oslo 

19. Damms antikvariat 

20. Norske Grafikere 

21. “Christian IV” av C.J.Jacobsen 

og “Dyrefontene” av Skule 

Waksvik 

22. “Hansken” av Wenche 

Gulbrandsen 

23. “Shaft” av Richard Serra og 

“Johannes Brun” av B.Bergslien 

24. Skulpturer av Skule Waksvik 

25. Minnesmerke over jøder av 

Antony Gormley 

26. Akershus slott og festning 

27. “Nasjonalmonument for krigens ofre” 

av Gunnar Janson 

5 

26 

6 

25 

19 

22 

9 

4 

1 

27 

10 

20 

11 

12 

13 

23 

2 

24 

17 

14 

7 

8 

3 

21 

16 

18 

15 

Kulturattraksjoner 

Spisesteder 

Offentlig 

utsmykning 

Figur 4.2 og 4.3 Kvadraturen er mangfoldets og kontrastenes område, her illustrert med lokalene til konditoriet Pascal og 

gatemagasinet =OSLO. Foto: PBE 2008 

23

5. Byliv og bymiljø 

En velfungerende by eller bydel kjennetegnes 

gjerne av et variert byliv. Dette bylivet 

innebærer alt fra folks praktiske og nødvendige 

gjøremål til valgfrie sosiale og rekreative 

aktiviteter. For at et sentrumsområde skal 

virke attraktivt er det ønskelig å legge til 

rette for et mangfoldig byliv, som inneholder 

et spenn innen aktivitetstyper og som utfolder 

seg gjennom store deler av døgnet og året. 

Begrenset byliv i dag 

Slik situasjonen er i dag er bylivet i 

Kvadraturen forholdsvis begrenset både i 

tidsspenn og variasjon. På dagtid er det en 

del liv i området på grunn av alle kontorarbeidsplassene 

og butikkene som ligger 

der. Når disse stenger, resulterer det 

sparsomme tilbudet av kveldsåpne publikumsrettede 

aktiviteter i at området blir 

liggende forholdsvis dødt og folketomt. I 

tillegg fører mangelen på beboere i området 

til at mange bygninger står tomme og 

mørke på kveldstid, og mange føler det 

utrygt å bevege seg gatelangs. 

Kvadraturen som levende del av sentrum 

Dersom Kvadraturen skal være en levende 

del av sentrum, er en god blanding av 

ulike funksjoner i bygningsmassen og et 

godt samspill mellom bygninger og uterom 

avgjørende. Det er viktig at de nedre etasjene 

i bygningene inneholder publikumsrettet 

virksomhet da det er disse etasjene 

som henvender seg mot gaten og skaper liv. 

I Kvadraturen bør det også vektlegges å 

videreutvikle handelen, skape samarbeid 

innen næringssegmenter, samt legge til 

rette for flere serveringssteder og kulturattraksjoner 

i ulik skala. 

For å tilføre området mer liv på kveldstid og 

i helgene bør det tilstrebes å skape større 

publikumsattraksjoner som egne målpunkter 

innen området. En større andel beboere 

vil tilføre området mer liv på kveldstid og at 

det føles tryggere å oppholde seg der. 

24

Funksjonell og estetisk oppgradering 

En god funksjonell og estetisk utforming på 

gater og byrom er en avgjørende faktor for 

bylivet. De estetiske kvalitetene bør by på 

positive sanseinntrykk gjennom materialkvalitet, 

designdetaljer, godt vedlikehold, 

utsikt osv. Fortau og plasser bør generelt 

være utformet slik at de innbyr til opphold 

og møter ved å gi god mulighet til å gå, sitte 

og stå, og i den sammenheng er materialvalg 

og dimensjonering av stor betydning. 

For at uterommene skal være attraktive 

bør man også oppleve trygghet i forhold til 

trafikk og beskyttelse mot støy, støv og 

andre ubehagelige sansepåvirkninger. 

Slik situasjonen er i dag tilbyr Kvadraturen 

både gode og dårlige byrom. Enkelte gater 

er sterkt trafikkert, noe som sammen med 

forholdsvis smale fortau skaper en barrierevirkning 

for myke trafikkanter. Generelt er 

gatene preget av slitasje og et broket materialutvalg, 

og det er vanskelig å se en helhet 

i området. I Kvadraturens sørlige del finnes 

derimot flere flotte parker og plasser som er 

fint opparbeidet og som innbyr til opphold. 

Blant andre tiltak kan det i Kvadraturen 

være aktuelt å se på mulighetene for økte 

fortausbredder i enkelte gater for å bedre 

tilgjengeligheten for fotgjengere. Bredere 

fortau skaper i tillegg bedre forutsetninger 

for å drive kommersiell aktivitet som utendørsservering 

og salg, og det øker gatenes 

brukspotensial til rekreative og sosiale 

aktiviteter. 

Figur 5.1 viser dagens og fremtidens byrom i Kvadraturen 

og Fjordbyen. Kvadraturens sørlige del preges av et grønt 

parkdrag, mens mer urbane plasser omkranser området 

forøvrig. Kilde: PBE 2009 

Figur 5.2 viser viktige publikumsmagneter i Kvadraturen, 

Fjordbyen og sentrum forøvrig. Kilde: PBE 2009 

1. Oslo Sentralstasjon 

2. Nationaltheateret 

3. Revierhavna cruisekai/Utstikker II utenlandsferger 

4. Vippetangen/ Vippetangkaia 

5. Søndre Akershuskai - cruiseterminalen 

6. Aker Brygge 

7. Den norke Opera 

8. Akershus festning 

9. Astrup Fearnley (flytteplaner) 

10.Filmens hus 

11.Arkitekturmuseet 

12.Samtidskunstmuseet (flytteplaner) 

13.Teatermuseet 

14.Forsvarsmuseet 

15.Nye Nasjonalmuseet 

16.Nye Astrup Fearnley 

17.Nye Deichmanske bibliotek 

18.Nye Munchmuseet 

19. Ny attraksjon 

20.Attraksjon Vippetangen 

21.Sjøbad 

25

Fig 5.3 viser bygningenes alder i forhold til hvor åpne/lukkede fasadene oppleves. Åpenhet/lukkethet er vurdert ut fra 

visuelle fysiske kvaliteter som vinduenes størrelse, antall og avstand til gatenivå. Vinduenes transparens er ikke tatt med 

i vurderingen, det samme gjelder funksjonen i bygningene. Det påpekes at illustrasjonen ikke sier noe om handlingsrom i 

forhold til transformasjon av verneverdige bygg, men er ment som en oversikt over området som helhet. 

Kilde BYA/PBE 2009. 

Byliv og bymiljø 

BYA: Byantikvaren, EBY: Eiendoms- og byfornyelsesetaten/Levende Oslo, FB: Forsvarsbygg, FRI: Friluftsetaten, GE: Gårdeiere, 

IDR: Idrettsetaten, KF: Kvadraturforeningen, OHF: Oslo handelsstansforening, OHV: Oslo Havn KF, OK: Oslo kommune, 

PBE: Plan- og bygningsetaten, REN: Renholdsetaten, SAKK: Stiftelsen Akershus Kunst og kultur, SAM: Samferdselsetaten, 

SLF: Syklistenes landsforening, SVRØ: Statens vegvesen, TET: Trafikketaten 

K/ML/L: Kort-/mellom-/langsiktig. A: Ansvarlig. S: Samarbeidspartnere. K: Kostnad. F: Finansieringskilde. 

Tiltak Tiltakshaver Finansiering 

1. LEGGE TIL RETTE FOR VARIERT BRUK OG OPPHOLD – BYGNINGER 

Legge til rette for 

aktivisering av 1. 

etasje i bygninger 

Bidra til å etablere 

publikumsattraksjoner 

K Krav om publikumsrettede virksomheter i 1.etg. A: PBE 

S: KF,GE,BYA 

K 

Utarbeide strategisk program for aktivisering av 1.etg. for bygning 

eid eller leid av statlige virksomheter 

A: Statsbygg 

S: FB,PBE, 

BYA 

K Kartlegge gårdeieres planer i Kvadraturen. A: KF,EBY 

S: OHF,GE, 

PBE 

K Forlenget åpningstid på kulturinstitusjonene - mer liv på kveldstid A: KUL,staten 

S: OM,FB 

L 

K 

Myntgata 2 – utvikles med tanke på varierte publikumsrettede 

tilbud rundt døgnåpent offentlig byrom 

Stimulere til etablering av tilbud for unge, eksempelvis knyttet til 

sport/ fysisk aktivitet (skaterampe, buldre-/ klatre- vegg, ballbaner, 

sandvollyball ol) 

A: FB 

S: BYA,PBE 

A: FRI, IDR 

S: PBE,BYA, 

FB 


K: 200.000 

F: staten 

K: 200.000 

F: OK 

K: 

F: OK, staten 

K: 

F: FB 

K: 

F: OK, staten 

26

Stimulere til 

næringsutvikling 

Tiltakshaver 

L Etablering av publikumsrettede attraksjoner i gamle bankbygg A: KUL,SBS, 

staten 

S: PBE,BYA 

K 

K 

Oppussing av “Grei kafe´” i Skippergata (Wergelands stamkafé) 

Krav til at nye byggeprosjekter består av flere arealbruksformål 

Stimulere til utvikling av bransjer/ nisjer/ kunst/ kultur, der flere 

tilbud utvikles innen et næringssegment 

A: GE 

S: OK, staten 

A: PBE 

S: 

A: OHF, KF 

S: OK, staten 

L Etablere kunstsenter A: KUL, staten 

S: OK 

Finansiering 

K: 

F: SBS,OK 

F: GE, OK, 

staten 

K: 

F: 

K: 

F: OHF,OK 

K: 

F: OK,staten 

2. LEGGE TIL RETTE FOR VARIERT BRUK OG OPPHOLD - BYROM 

Stimulere til økt 

bruk av Festningsområdet 

Utvikle og aktivisere 

passasjer og 

gårdsrom 

Skape en “trygg” 

Kvadratur” 

K/ L Legge til rette for økt bruk av området til utstillinger, festivaler 

ol. 

A: FB,SAKK 

S: OHF, OK 

K Vurdere mulighetene for mer servering på området A: FB,SAKK 

S: OK 

K Gjenetablere bruktmarked på Festningsplassen A: FB,SAKK 

S: OHF, OK 

K Utrede muligheten for gjenåpning av gamle passasjer A: PBE 

S: KF,BYA 

K Utrede muligheten for etablering av nye passasjer A: PBE 

S: KF,BYA 

K 

ML 

Utarbeide en oversikt over gårdsrom (størrelse, brukbarhet 

osv.) 

Legge til rette for samspill mellom aktiviteter i bygg og gårdsrom 

A: PBE 

S: BYA,KF 

A: PBE 

S: BYA,KF 

K Ha mer synlig politi/vektere til fots/hest/sykkel/ i gatene A: Politiet 

S: Politikere 

K/ 

ML 

Bruke belysning for å styrke opplevelsen av trygghet, spesielt 

på fortau, i byrom og parker 

A: SAM 

S: PBE,GE 

L Politipost i Kvadraturen A: Politiet 

S: Politikere 

K: 

F: FB,OHF,OK 

K: 200.000 

F: FB 

K: 

F: OHF,FB 

K: 200.000 

F: GE,OK 

K: 200.000 

F: GE,OK 

K: 100.000 

F: OK 

K: 

F: OK 

K: 

F: staten 

K: 

F: OK,GE 

K: 

F: staten 

3. ESTETISK OG FUNKSJONELL OPPGRADERING AV GATER OG BYROM 

K 

Utrede mulighetene for etablering av bredere fortau og nye 

mindre plasser 

A: SAM, 

S: EBY,PBE 

K Utrede mulighetene for fortausservering i noen gater A: EBY 

S: SAM,PBE,OHF 

K 

Vurdere mulighetene for servering/reataurant på Kontraskjæret 

K Anlegge lekeplass for barn og unge A: FRI 

S: 

K 

K 

Utrede mulighetene for egne designelementer, som supplement 

til Designmanualen/ Estetisk Plan 

Utarbeide plan for gateopprustning, møblering og beplantning 

A: EBY 

S: PBE,FRI,FB 

A: SAM 

S: PBE, EBY 

A: EBY 

S:PBE,SAM,GE 

K Benkeprogram for bydelene og sentrum, 5 benker årlig A: SAM 

S: EBY, KF 

K/L 

Iverksette belysningstiltak i Kvadraturen, jmf belysningsplanen 

A: SAM 

S: PBE,OHV,GE 

K Lyssetting av “kulturbygninger” som kunsttiltak A: KUL,staten 

S: SAM,BYA 

ML 

Markere “historiske” grenser/ Kvadraturens utstrekning, kryss 

o.l i belegg, med belysning, som ”porter” e.l 

A: EBY 

S: BYA,PBE, 

SAM 

K: 300.000 

F: OK 

K: 200.000 

F: OK 

K: 200.000 

F: OK 

K: 1.000.000 

F: OK 

K: 300.000 

F: OK 

K: 300.000 

F: OK,GE 

K: 150.000 

F: OK 

K: 

F: OK,GE 

K: 

F: GE,OK 

staten 

K: 

F: OK 

27

Tiltak knyttet til bygninger 

Kort sikt 

Det er særlig viktig å legge til rette for 

aktivisering av bygningenes førsteetasjer 

ved krav om publikumsrettede virksomheter, 

også i bygninger eid eller leid av 

statlige og kommunale virksomheter. Det 

foreslås videre en kartlegging av gårdeieres 

planer, for å stimulere til felles innsats ved 

samordning og deling av informasjon om 

hverandres planer. 

Det bør utredes hvordan det kan stimuleres 

til utvikling av bransjer og nisjer, for 

eksempel innen handel, finans, kunst og 

kultur, der flere tilbud utvikles innenfor et 

næringssegment. 

Å stimulere til videreutvikling av næringslivet 

i området åpner for nye muligheter. 

Området har allerede en viss spesialisering, 

og utvikling av ”klynger” av virksomheter 

kan gi synergieffekt. Fra det offentliges side 

kan det stilles krav til at større prosjekter 

rommer flere arealbruksformål, ikke bare 

kontor, men også butikker, utdanningstilbud, 

servering, kurslokaler, boliger med 

mer. 

Kulturinstitusjonene vil bidra til at Kvadraturen 

oppleves som mer opplevelsesrik, 

ved at åpningstiden forlenges utover vanlig 

arbeidstid på hverdager. 

Mellomlang sikt 

Etablering av flere nye større og mindre 

publikumsattraksjoner vil øke bruken av 

Kvadraturen og skape ringvirkninger for 

ytterligere etableringer. Utviklingen av 

Fjordbyen kan gi positive ringvirkninger til 

Kvadraturen, men kan også medføre at virksomhet 

relokaliseres ut av området. 

Bjørvikatunnelen medfører et endret 

trafikksystem med mindre barrierevirkning 

og bedre kontakt fra Kvadraturen til Bjørvika. 

Det er viktig også å legge til rette for barnefamilier, 

ungdom og studenter i Kvadraturen. 

Det kan være aktuelt å vurdere 

aktivitetshus, øvingslokaler, skatepark, 

lekeplasser m.v. 

Lang sikt 

Det bør arbeides strategisk med etablering 

av nye publikumsattraksjoner. Staten 

(Forsvarsbygg, Statsbygg og Entra) eier 

flere områder og bygninger, og vil kunne 

ha en nøkkelrolle i utvikling av fremtidige 

publikumsattraksjoner. Kommune, stat og 

næringsliv bør samarbeide om utvikling 

av nye attraksjoner. Myntgata 2-kvartalet 

(Miljøverndepartementet) er et svært sentralt 

delområde med stort potensial for mer 

publikumsvirksomhet, bl.a i form av restauranter 

og kaféer med uteservering også på 

kveldstid. 

28

seg i byrommene. God belysning av gangog 

oppholdsarealer som fortau, parker 

og plasser kan bidra til dette. Spesielt på 

ettermiddagen og tidlig om kvelden i vinterhalvåret 

bør belysningen invitere til økt 

opphold. 

Pilotprosjekt kan inspirere og stimulere til 

flere nye komersielle, kulturelle og rekreative 

aktiviteter i Kvadraturen. 

Tiltak knyttet til byrom 

Kort sikt 

På kort sikt bør det også gjennomføres tiltak 

som legger til rette for bruk av byrommene 

og festningsområdet til temporære aktiviteter. 

Dette kan være markeder, konserter, 

festivaler og utendørs servering. Et eksempel 

på en slik tilrettelegging er byggingen av 

ny scene ved Karpedammen på indre festning, 

som vil stå ferdig 2010. 

Utvalgte gater kan stenges for biltrafikk i 

sommerhalvåret og i desember slik at disse 

frigis til servering, salg og rekreasjon. Flere 

aktiviteter vil gi økt kjennskap og oppmerksomhet 

om Kvadraturen, som igjen kan legge 

grunnlag for ytterligere nye virksomheter. 

Gjennomføringen av temporære tiltak tilsier 

behov for privat/offentlig samarbeid mellom 

gårdeiere, næringslivet og kommunen. 

For bedre å legge til rette for flere folk er det 

viktig at det oppleves som trygt å oppholde 


Fram til grunnlovsjubileet i 2014 bør utvalgte 

gater rustes opp med bredere fortau, 

flere benker, god materialkvalitet, samt mer 

fortauservering. Kvadraturen bør prioriteres 

i realiseringen av belysningsplanen, og belysningstiltak 

bør gjennomføres før 2014. 

Gårdsrom bør i større grad tas i bruk til 

servering, handel og kultur ved å tillate 

mindre bygningsmessige endringer som legger 

til rette for økt opphold på kveldstid og i 

vinterhalvåret. 

Lang sikt 

På lengre sikt bør gateopprustning gjennomføres 

i hele Kvadraturen. Opprustingen 

bør sikre bedre funksjonalitet og kvalitet, 

samt legge til rette for kommersiell, kulturell 

og rekreativ bruk av gater og byrom. 

Figur 5.4 viser Lilla Torg i Malmø på kveldstid, med kaféer 

og restauranter med uteservering rundt hele torget. 

Figur 5.5 viser når de ulike funksjonene i Kvadratuen er 

åpne (rødt) med 3-timers intervall gjennom døgnet fra kl 

0300 helt til venstre til kl 2400 helt til høyre. 

Kilde: PBE 2008. 

29

6. Boliger 

En høyere andel boliger er en viktig forutsetning 

for variert byliv. Boliger bidrar også 

til økt bruk generelt og til større deler av døgnet, 

blant annet ved å trekke til seg andre 

typer servicerettede tilbud. 

Overordnet mål å øke boligandelen 

Overordnede føringer i Kommunedelplan 

for indre Oslo, samt første høringsutkast til 

Kommunedelplan for byutvikling og bevaring 

(KDP-BB), anbefaler å øke boligandelen. 

KDP BB foreslår å legge til rette for minst 

50 % boliger, for å sikre andelen boliger 

ved fremtidig utvikling av bygningsmassen. 

Dagens regulering gir rom for boligutvikling, 

men angir ingen fordeling mellom ulike 

reguleringsformål. Kommunen har derfor 

ikke hjemmelsgrunnlag for å kreve boliger 

ved søknad om tiltak. 

For å øke boligbyggingen foreslås midlertidige 

retningslinjer for arealbruken. Modererte 

krav skal gjøre det enklere å utvikle 

nye boliger i eksisterende bygningsmasse. 

Se kapittel 3. 

Området har høyt boligpotensial 

Historisk har Kvadraturen hatt mange boliger. 

Men det er først i løpet av de siste års 

høykonjunktur at bygninger er tilbakeført 

eller ombygd til boliger. Høye boligpriser er 

en vesentlig drivkraft, men kan også gjøre 

det vanskelig å utvikle ønsket variasjon 

blant annet med flere større leiligheter. 

Nyutviklede boligprosjekter i tidligere kontor- 

og næringsbygg, har utfordret forestillingene 

om hva som er mulig handlingsrom. 

En hovedandel av bebyggelsen kan transformeres 

til boliger. 

Det faktum at en større del av bebyggelsen 

tidligere har rommet boliger, legitimerer ytterligere 

tilbakeføring av også bevaringsverdig 

bebyggelse. For den eldste verneverdige 

bebyggelsen fra 1600-1700 tallet og 

større institusjons- og museumsbygg er 

dette imidlertid vanskelig å gjennomføre. 

Flere gode boligprosjekter er realisert de 

siste par år, som Posthuset, bolighotell i 

Rådhusgata 7B og Skippergata 12. 

30

Området tilbyr andre boligkvaliteter 

enn øvrig indre by 

Høy utnyttelse av kvartalsstrukturen gir 

særskilte utfordringer for å ivareta boligkvalitet. 

Store og dype bygningsvolumer, 

blant annet ved gjenbygde eller svært små 

bakgårder, begrenser mulighetene for å 

sikre et minimum av lys- og oppholdskvaliteter. 

Uteoppholdsareal vil eksempelvis i 

stor grad måtte løses som felles takterrasser 

eller overdekking av gårdsrom. 

En avveining av bokvalitet og uterom må 

ses i forhold til den rikdom sentrum og 

Fjordbyen byr på og justeres i forhold til 

dette, noe som gir mulighet for utvikling av 

nisjetilbud i boligmarkedet. 

Å sikre funksjonsblanding i bebyggelsen 

er av betydning for å skape et best mulig 

bymiljø i Kvadraturen også på lang sikt. 

Både blanding av funksjoner oppover i etasjene 

og innen det enkelte kvartal bidrar til 

denne funksjonsmiksen. Av hensyn til solog 

lysforhold og ønsket byliv på gatenivå, 

er boliger lettere å utvikle i høyden. Større 

bakgårder og åpne, solfylte omgivelser kan 

kompensere noe på dette. 

Ved forslag om gjenbygging av bakgårder 

bør dette vurderes opp mot verneverdi og 

alternativer som å ta bakgårdene i mer aktiv 

bruk. Både passasjer og bakgårder kan 

by på variasjoner og kvaliteter den stramme 

gatestrukturen mangler. 

Veileder bidrar til forutsigbarhet 

Den store andelen bygg med verneinteresser 

tilsier tett dialog med vernemyndighetene. 

En veileder som gir gode eksempler på løsninger 

tilpasset den særegne arkitekturen, 

vil kunne gi signaler om mulig handlingsrom 

på et tidlig stadium ved planlegging og 

prosjektering. 

Handlingsplanens retningslinjer bør legges 

til grunn ved utarbeidelse av en slik 

veileder. Andre forhold ved bebyggelsen som 

sikrer byliv og bykvaliteter bør inngå. 

Gode løsninger krever samarbeid 

mellom grunneiere 

Da mange eiendommer innen kvartalene i 

Kvadraturen er relativt små, kan dette utløse 

behov for samarbeid mellom flere 

grunneiere ved utvikling av enkelteiendommer. 

Gode kvartalsløsninger er avhengig av 

at kvartalsinteressene koordineres. Drøftinger 

mellom grunneiere/utbyggere og kommunen 

er nødvendig for å oppnå enighet. 

Dette gjelder lokalisering av utbygging og 

fellesarealer i indre sone, kvalitet, framdrift, 

planansvar mm og om kvartalet må omreguleres 

eller om byggesaker kan fremmes 

direkte. 

Kommunal tilrettelegging viktig 

Kommunens innsats rettes mot å få områdets 

eierinteresser til å være hoveddrivkraften 

i utviklingen av flere gode boliger, et godt 

bomiljø og de øvrige prioriterte utviklingsmålene. 

For å aktivisere kreftene i området 

vurderes i hvilken grad kommunen skal ta 

initiativ og koordinere utviklingsprosesser, 

som kan ha form av rent privat gjennomførte 

tiltak, offentlig gjennomførte tiltak eller 

som samarbeidsprosjekter f.eks i form av 

spleiselag. 

Boliger 

Tiltak TILRETTELEGGE FOR FLERE BOLIGER I KVADRATUREN Tiltakshaver Finansiering 

Avklare handlingsrom 

for boligutbygging 

innad i 

kommunen 

K Veileder for Kvadraturen. Vise muligheter og gode faktiske løsninger 

for boliger og bakgårder. 

A: PBE 

S: BYA 

K: 300.000 

F: 

Stimulere til økt 

boligbygging 

K/ 

ML 

K/ 

ML 

Utarbeide program for boliger i Kvadraturen, for å utrede mulighetene 

for å etablere alternative boligtilbud som studentboliger, bofellesskap. 

Øke adgang til riving av bakgårdsbebyggelse der denne ikke har 

særskilt verneverdi. 

A: PBE 

S: BYA, 

gårdeiere 

A: PBE 

S: BYA 

K: 300.000 

F: 


K/ 

ML 

Utøve generell fleksibilitet ved byggesøknad for bolig. Eksempelvis 

leilighetsstørrelser og fordeling, krav til uteområder og parkering. 

A: PBE 

S: BYA 


31

Tiltak knyttet til boliger 

Kort sikt 

Modererte retningslinjer og normer legges til 

grunn for å stimulere til økt boligbygging. 

Arbeidet med en veileder prioriteres. 


Alternative boligtilbud utredes som studentboliger 

og bofellesskap. Utarbeiding av et 

boligprogram med private og offentlige eiere 

ses i sammenheng med dette. 

Lang sikt 

Grad av måloppnåelse for boligene, med 

hensyn på boligandel, sammensetning og 

bokvalitet, samt øvrig funksjonsblanding 

og byliv bør foretas etter en tiårsperiode, 

eksempelvis i forbindelse med en eventuell 

revidering av KDP BB. 

Figur 6.1 er basert på en vid tolking og vurdering av bebyggelsens boligpotensial. Store deler av bygningsmassen anses å ha 

et høyt potensial for boliger. Bygninger fra 1600-1700 tallet, institusjons- og museumsbygg, samt bygninger/kvartal som er 

enten svært høyt utnyttet eller svært dype anses å ha lavere potensial, enn bygninger/kvartal som er smalere og hvor det er 

romsligere gårdsrom. Kilde: PBE 2009. 

32

Figur 6.2 viser bebyggelse som opprinnelig har hatt boliger, 

vist med gult.Rødt angir boligfunksjon også i dag. 

Kilde: Kristiania i Sentrum, Oslo Gårdkalender, nybygg 

1925-1955, PBE 2009. 

Figur 6.3 viser bebyggelsens vernestatus. 

Kilde: BYA/PBE 2009. 

33

7. Tilgjengelighet 

Kvadraturen skal trafikalt både ivareta 

lokale behov og betjene gjennomgående 

kollektivtrafikk. Temaet tilgjengelighet har to 

perspektiv for Kvadraturen: 

- Tilgjengelighet for brukerne av området 

- Behovet for forbindelser gjennom området 

Oslo sentrum har få gater å fordele øst-vestgående 

trafikk på. Ser man bort fra 

Festningstunnelen, Ring 1 og Karl Johans 

gate er det kun fire trange gateløp som er 

aktuelle: Grensen, Prinsens gate, Tollbugata 

og Rådhusgata. Disse skal samlet avvikle 

trafikken knyttet til søndre og nordre 

kollektivstreng for buss og trikk gjennom 

sentrum, øvrig biltrafikk samt forbindelser 

for fotgjengere, syklister og varelevering. 

Klok husholdering av de eksisterende gaterom 

er derfor nødvendig. 

Tilgjengeligheten for gående og 

syklister forbedres 

Som omtalt i ”Byliv”, er tilgjengeligheten for 

fotgjengere dårlig internt i Kvadraturen. Det 

finnes flere parker og plasser helt nord og 

helt sør i området, men ingen rene gågater 

som binder dem sammen. Kvadraturen har 

heller ikke gode forbindelser med alle sine 

omkringliggende områder. Dette gjelder 

både østover og vestover. Fra vest danner 

bygningsmassen barrieren, fra øst de sterke 

trafikkstrømmene. Forholdene for syklister 

er også svært dårlige. Ingen av sykkelveiene 

nordfra leder helt fram til Kvadraturen. 

Øst-vest-traséen er noe bedre tilrettelagt fra 

begge kanter, men er mangelfull gjennom 

området. 

For å få mer liv i området er det viktig å 

knytte sammen Rådhusplassen og Bjørvika 

på en god måte, samt etablere gode forbindelseslinjer 

nordfra og internt mellom parker 

og plasser. Ved innpassing av flere boliger, 

er brede nok fotgjengerarealer og gode fotgjengerforbindelser 

mellom målpunkt viktig 

for å skape et attraktivt lokalmiljø og den 

oasen som ønskes for Kvadraturen. Gode og 

hyppige forbindelser er et kjent virkemiddel 

for å stimulere til økt bruk i et område, og 

ikke minst viktig i forhold til målsettingen 

om mer intensiv bruk, bedre sosial kontroll 

og opplevd trygghet. Atkomster og forbindelser 

må ha tilstrekkelig inviterende kvalitet 

og være fysisk tilrettelagt for aktuelle brukere, 

i første rekke gående, syklister og for 

nødvendig varelevering. 

34

Nye mulige og interessante atkomster for 

fotgjengere kan være: 

- Myntgata – Kontraskjæret 

- Akersgata – Myntgata 2: Åpen forbindelse 

i dag fra Akersgata mot Christiania Torg, 

men mer lukket og privat mot Myntgata 2. 

- Christiania Torg – Myntgata 2: En naturlig 

forlengelse av Øvre Slottsgate, i dag stengt 

av 1890-talls bygg, samt trebygning inne 

i Myntgata 2-kvartalet. Gjennomføring bør 

knyttes til utviklingen av Myntgata 2. 

- Ny Festningsallmenning i forlengelsen 

av Grev Wedels plass: Denne er reguleringsmessig 

avklart og gjennomføres som 

del av Bjørvikautbyggingen. 

Innspill til Gatebruksplanen 

Å sikre plass for syklister samt sikre fysisk 

gode løsninger i selve traséene er sentralt 

for å oppnå målet om å få flere til å sykle. 

Mulige måter å sikre sykkeltraséer gjennom 

Kvadraturen, kan være å toveisregulere 

biltrafikken, fjerne en del gateparkering og/ 

eller at politiet åpner for sykling mot enveiskjøring. 

Å tilrettelegge for flere sykkelparkeringsplasser, 

både for reklamefinansierte 

bysykler og private sykler er også et tiltak 

som fremmer sykkelbruk, særlig dersom de 

anses som trygge (fortrinnsvis under tak/ i 

egne parkeringshus). 

Figur 7.1 viser alternative gangog sykkelforbindelser i 

Kvadraturen. 

Aktuelle strategier for bedre tilgjengelighet i 

gater og byrom kan ta utgangspunkt i nært 

forestående endringer i omgivelsene, og 

ha konsekvenser for Kvadraturens rolle og 

tilgjengelighet : 

Bjørvikautbyggingen I 

Kjøremønster for atkomst til sentrum endres 

ved at det etableres en ny tilknytning 

til Festningstunnelen i Rådhusgata/ 

Skippergata og ved at Bispelokket rives. 

Trafikkmodeller i reguleringsplanen for 

Bjørvika viser 10.000 ÅDT i Skippergata sør 

for Rådhusgata og tilsvarende i Rådhusgata 

øst for tunnelmunningen. Forlengelsen av 

Skippergata og Rådhusgata vest for tunnelmunningen 

vil ha samme rolle som i dag, 

Figur 7.2 er utsnitt fra “Plan for hovedsykkelveinettet” 

(1999) der Rådhusgata vises som mulig sykkelgate øst- vest, 

Skippergata som nord- sør. Heltrukne linjer er ferdig 

utbygde strekninger, stiplede linjer er traséer med behov 

for nyanlegg. Trasé gjennom Kvadraturen viser behov for 

oppgradering. 

35

som atkomstgate til denne delen av sentrum 

og Kvadraturen. 

Bjørvikautbyggingen II 

Det er regulert en allmenning i forlengelsen 

av Grev Wedels plass langs Myntgata helt 

ut til vannkanten. Denne vil utgjøre en 

tydelig kile inn i Kvadraturen fra øst med 

langt bedre visuell forbindelse og fotgjengertilgjengelighet 

enn i dag. 

Fjordtrikk 

Som del av Fjordbyprosjektet arbeides det 

med fastlegging av trasé for trikk rundt 

Vippetangen eller gjennom Kvadraturen. 

Dette er en del av en samlet vurdering for 

trasé på strekningen Fornebu – Skøyen 

– Filipstad – Bjørvika. En ny trikketrasé i 

tillegg til dagens trikk gjennom Kvadraturen 

vil bety økt tilgjengelighet. 

Figur 7.3 viser trafikkbelastning for de enkelte gatene i 

Kvadraturen. De øst-vest gående gatene Prinsens gate, 

Tollbugata og Rådshusgata har størst trafikkbelastning. 

Kilde: EBY 2008. 

Søndre kollektivstreng 

Samferdselsetaten utreder konseptvalg for 

søndre kollektivstreng. Hensikten er å sikre 

flyt og regularitet for buss og trikk, samt en 

lett forståelig holdeplasstruktur. I utredningen 

skal det både vurderes om tverrgatene 

til Prinsensgate og Tollbugata skal være 

en- eller toveiskjørte, samt om hele traseen 

mellom Nationaltheatret og Jernbanetorget 

skal være bilfri. 

Jernbanetorgets ferdigstillelse 

Jernbanetorget vil stå ferdig i løpet av 2009. 

Det forventes kun marginale endringer i 

kjøremønster og tilgjengelighet i forhold til 

dagens situasjon, men ferdigstillelsen innebærer 

en kvalitetsheving i Kvadraturens 

naboskap. 

Forbud mot kjøp av sex 

Loven trådte i kraft ved årsskiftet 2009. 

Skiltendringer for tillatt kjøremønster som 

følge av forbudet er nå iverksatt og bedrer 

tilgjengeligheten og opplevelsen av trygghet 

i området. 

Figur 7.4 viser gateparkering som i hovedsak ligger i 

de nord-sørgående gatene. I gatene med størst trafikkbelastning 

finnes det lite gateparkering. Parkeringshusene 

ligger stort sett i Kvadraturens randsone. 

Kilde: EBY 2008. 

Oslo som cruisehavn 

Prosjektet skal som målsetning å gjøre 

byen mer attraktiv som reisemål. Dette kan 

medføre økt trafikk gjennom eller i Kvadraturens 

nærområde, avhengig av hvordan 

kaifasilitetene og tilgrensende områder 

utnyttes. 

36

Sammenheng mellom gatebruk, boliger, 

byliv og bymiljø 

Overnevnte momenter gir premisser for 

arbeidet med revisjon av Gatebruksplanen. 

Bystyrets vedtak om revisjonen er 

forholdsvis detaljert i sine føringer, og legger 

vekt på bedret kollektiv-, sykkelog fotgjengertilgjengelighet. 

I arbeidet med Gatebruksplanen i Kvadraturens 

perspektiv må det spesielt fokuseres 

på en avveining mellom hensyn til tilgjengelighet/ 

kollektivgjennomfart, strøkskarakter 

og gatenes egnethet som stillegater i 

tilknytning til kvartal med potensial for 

flere boliger. I utgangspunktet kan det 

synes som at en eller flere nord/sør og øst/ 

vest-gående gater kan være egnet som gå-, 

sykkelog/eller trikkegater med strøksgatekarakter. 

Tiltaksplanens hovedgrep omtales i kap 1-2. 

Foreslåtte tiltak gir føringer med et klart 

fokus på Kvadraturens egne primisser. En 

vesentlig del av disse fremkommer som 

innspill til revisjon av Gatebruksplanen, ettersom 

gatebruken må sees i sammenheng 

med øvrig gatebruk i sentrum. 

Figur 7.6 Gatebruksplanen fra 2001 viser prinsipper for 

trafikkmønsteret i sentrum. 

Figur 7.5 Fortausbenk i Paris. 

37

Tilgjengelighet 

BYA: Byantikvaren, EBY: Eiendoms- og byfornyelsesetaten/Levende Oslo, FB: Forsvarsbygg, FRI: Friluftsetaten, IDR: Idrettsetaten, 

KF: Kvadraturforeningen, OHF: Oslo handelsstansforening, OHV: Oslo Havn KF, OK: Oslo kommune, PBE: Plan- og 

bygningsetaten, REN: Renholdsetaten, SAM: Samferdselsetaten, SLF: Syklistenes landsforening, SVRØ: Statens vegvesen, 

TET: Trafikketaten 

GBP: Gatebruksplan. K/ML/L: Kort-/mellom-/langsiktig. A: Ansvarlig. S: Samarbeidspartnere. K: Kostnad. F: Finansieringskilde. 

GBP Tiltak Tiltakshaver Finansiering 

1. HOVEDSTRATEGI: INNSPILL TIL GATEBRUKSPLANEN MED FOKUS PÅ KVADRATUREN 

Konkrete innspill til 

Gatebruksplanen med 

fokus på Kvadraturen 

Øke tilgjengeligheten 

for kollektivtrafikk 

(buss, trikk og taxi) 

K x Forslag til tiltak som skal vurderes i 

revisjonen av Gatebruksplanen 

K X/- Vurdere traséer, kjøremønster og 

holdeplassmønster for kollektivtransporten 

L x Utrede type trikk som skal anskaffes 

når Ruters eldste trikker fases ut 

A: SAM 

S: PBE,SVRØ,Ruter, 

Byfolk, OHF, BYA, 

EBY 

A: SAM, Ruter 

S: PBE, SVRØ, 

Byfolk, OHF 

A: Ruter 

S: 

K: 0,3 mill (per i 

dag) + tilleggsprosjekt 

F: OK 

K: prosjekt utenfor 

GB- planen, utredning: 

0,8 – 1 mill 

F: OK 

K: 

F: Ruter 

Redusere opplevelsen 

av kollektivtrafikken 

som barriere og sjenanse 

i gatebildet 

K x/- Utrede lavere fart for regionale 

busser i hovedtrafikkårene 

ML/ L - Kollektivgatene gis høy estetisk og 

fysisk standard i hele gatesnittet 

A: Ruter 

S: PBE, SAM, 

politiet 

A: SAM 

S: SVRØ, EBY, 

Ruter, SLF 

K: 0,2- 0,3 mill 

F: OK, Ruter 

K: 

F: OK, SVRØ 


for syklister 

K-ML-L X Utrede muligheten for (og senere 

tilrettelegge for) egnede sykkeltraséer 

nord- sør og øst-vest gjennom 

Kvadraturen og koble disse til omliggende 

sykkeltraséer 

A: SAM, SVRØ 

S: SLF, Politiet, 

Byfolk, PBE 

K: 

F: OK, SVRØ 

K x/- Åpne for sykling mot enveiskjøring A: SAM 

S: PBE, SVRØ, SLF, 

Politiet 

K: 

F: OK 


for gående 

K/ML 

Etablere flere trygge parkeringsplasser 

for bysykler og vanlige sykler 

A: OK, private, SAM 

S: KF, PBE, Byfolk, 

SLF, SVRØ 

K x Etablere p-hus for sykkel A: SAM/ EBY 

S: PBE, TET, Byfolk, 

OHF, politiet 

K-ML-L x/- Etablere flere og bedre fotgjengerforbindelser 

innad i Kvadraturen og 

mellom Kvadraturen og omgivelsene 

K - Gjennomføre planlagt gågate i Øvre 

Slottsgate 

A: PBE, SAM, Ruter, 

FB, KF m.v. 

S: PBE, EBY, SAM, 

KF, GE, OHF 

A: SAM 

S: Byfolk, EBY, OHF 

K: Prosjektering og 

bygging: 0,5 mill 

(SAM) 

F: OK, SVRØ, 

private 

K: 

F: Staten, OK 

K: 

F: OK, utbyggere 

K: Fase I: Usikkert, 

muligens 0,8-1 mill 

Fase II: avhengig av 

løsning 

F: OK 

2. HOVEDSTRATEGI: GJENNOMFØRINGSPLAN FOR FORVENTEDE PREMISSENDRINGER FOR TRAFIKKMØNSTER 

Utnytte kjente milepæler 

for gjennomføring 

av gatebruksplanen 

K/ ML Utarbeide en plan for trinnvis gjennomføring 

av trafikkmønster basert 

på kjente milepæler (milepeler for 

endring av kjøremønster) 

A: SAM, SVRØ, 

Politiet 

S: Ruter, PBE, EBY, 

GE, OHF 

K: 0,5 mill for midlertidige 

tiltak som 

endrer kjøremønster 

F: OK 

38

GBP TIltak TIltakshaver Finansiering 

3. HOVEDSTRATEGI: TILTAK SOM KAN GJØRES UAVHENGIG AV GATEBRUKSPLANEN 

Tilrettelegge for alle i 

Kvadraturen 

K 

Gjennomføre tiltak fra handlingsplanen 

for Universell utforming 2009- 

2012 (SAM 2008) 

A: SAM, grunneiere 

S: EBY, PBE,GE, KF 

K: Gjennomføring: 

2-10 mill avhengig 

av løsning 

F: OK 

Øke turiststrømmen 

gjennom Kvadraturen 

ML/L - Innspill til pågående cruisekaiutredning. 

A: PBE 

S: SAM, OHV 

K: usikkert 

F: OK 

ML x Utarbeide strategi for holdeplasser for 

turistbusser (“av et sted/på et annet 

sted”) og midlertidig venteparkering/ 

terminering for turistbusser 

A: SAM, PBE 

S: Visit Oslo, andre 

turistorg, OHF 

K: 

F: OK 

Redusere forurensende 

utslipp fra 

bilholdet 

K - Etablere el-punkter til el-bil på noen 

av de mest attraktive p- plassene 

A: KF, TET 

S: EBY, PBE, SAM 

K: 

F: OK, private 

K x Markedsføre bildelingsordninger som 

alternativ til egen privat-/ tjenestebil 

A: Bildelingsordning 

S: Byfolk 

K: 

F: Bildelingsordningene 

Løpende 

Tilby ”gratis” medlemskap i bildelingsfirma/organisasjon 

som del av 

boligprosjekter 

A: Utbygger 

S: KF, Byfolk, GE, 

OHF, PBE 

K: 

F: Utbyggere 

Etablere gode forhold 

for varelevering 

K x/- Vurdere endring av vareleveringssituasjonen 

A: SAM, PBE, TET, 

OHF, politi 

S: Byfolk, OHF, 

LUKS, GE m.v. 

K: 

F: OK, LUKS, 

næringsgruppen, 

andre 

Skilte for å bedre 

tilgjengeligheten 

K - Etablere info- og veivisningsskilt til 

p-hus m.v. 

A: TET, SAM 

S: Politiet, SAM 

K: 1 mill 

F: OK 

Fokusere på gode 

løsninger mhp drift og 

vedlikehold 

K - Synliggjøre behov for milder og 

utvikle gode drifts- og vedlikeholdsrutiner 

og -løsninger 

A: SAM 

S: REN 

K: 

F: OK 

løpende - Fokusere på løsninger (bredde på 

fortau m.v.) som letter drift og vedlikehold 

A: SAM 

S: PBE, andre 

K: 

F: OK 

4. HOVEDSTRATEGI: ALTERNATIVT KONSEPT AV GATEBRUK OG PARKERING 

Vurdere alternativ 

strategi for gatebruken 

der tilgjengelighet for 

bilister ivaretas 

K 

Hver gate rendyrkes for hver av 

transportgruppene (buss- trikk og bil) 

slik at tilgjengeligheten bedres 

A: Byfolk 

S: SAM ,SVRØ,PBE, 

Ruter, BYA, politiet 

K: 0,2 mill 

F: Byfolk, OK 

Revurdere parkeringspolitikken 

K 

Utrede muligheter for å bygge felles 

p-anlegg rettet mot beboere og forretninger/ 

kontorvirksomhet 

A: Utbyggere, Byfolk 

S: SAM, PBE, TET 

KF, OHF 

K: 

F: Utbyggere, Byfolk 

K 

Redusere parkeringstiden på 

gatenivå til 90 minutter 

A: KF 

S: SAM, TET 

K: 

F: 

39

DEL III : Vedlegg 

40

8. Styrker, svakheter,muligheter 

og utfordringer 

SWOT-analyse er et verktøy som er brukt i arbeidet med handlingplanen for å få en 

rask oversikt over indre og ytre styrker og svakheter i områder, samt å identifisere 

tema for forbedring. De fire bokstavene SWOT representerer forbokstavene i de 

engelske ordene Strengths (styrker), Weaknesses (svakheter), Opportunities (muligheter) 

og Threats (trusler). SWOT-analysen tar for seg området sør for Karl Johans 

gate. Enkeltema er forsøkt oppført kun en gang. 

Styrker 

Sentralt med gangavstand til sentrum og 

deler av Fjordbyen 

Nærhet og utsikt til sjøen 

Særegne urbane kvaliteter, forskjellig fra 

sentrum for øvrig 

Kvadraturen representerer by- og arkitekturhistorie 

av nasjonal verdi 

Gatenett vesentlig karaktergivende trekk 

ved Kvadraturen 

Mange flotte byrom og gater som stille oaser 

i et ellers travelt sentrum 

Grønne arealer på Kontraskjæret, 

Festningen og Grev Wedels plass 

Verdifull og godt vedlikeholdt bygningsmasse 

med store historiske og arkitektoniske 

kvaliteter 

Byrom med gode solforhold store deler av 

året 

Ledige lokaler legger til rette for ny bruk 

Flere nylig ferdigstilte prosjekter 

Nærhet til utenlandsferger og cruisebåter 

Svakheter 

Mangelfulle fysiske forbindelser til/fra deler 

av Kvadraturen 

Få mindre lokale møteplasser/ pustehull 

sentralt i området 

Få større publikumsmagneter/ attraksjoner/målpunkt 

Området tømmes for folk etter kontortid 

Dårlig omdømme 

To museer flytter ut av området 

Gatene preges tildels av lite publikumsrettede 

tilbud i første etasje, spesielt på 

kveldstid 

Mange bevaringsverdige bygg og fasader 

begrenser fornyelse av bygningsmassen 

Høyt utnyttede kvartaler gir lite handlingsrom 

ved transformasjon av bebyggelsen 

Høyfrekvente buss- og trikkelinjer og rushtidstrafikk 

medfører støy, støv og vibrasjon. 

Ingen alternative øst-vest gater å fordele 

biltrafikken gjennom sentrum 

Begrenset sirkulasjon i gateparkeringen 

42

Muligheter 

Tilrettelegge for aktivitet over større deler av 

døgnet og uken, som bidrar til opplevelser, 

opphold og trivsel 

Fjordbyen gir Kvadraturen nye muligheter 

for å utvikle nye aktiviteter og rekreative 

arealer 

Utvikle Kvadraturen som formidler av by- og 

arkitekturhistorie 

Økt bruk av Festningsområdet 

Særskilt belysning i utvalgte byrom, på 

fortau og i vinterhalvåret 

Stort potensial for flere publikumsrettede 

tilbud i første etasje 

Flere store bygninger som søker nye eiere/ 

leietakere 

Flere kontorbygg egner seg godt til konvertering 

til bolig eller hotell 

Fjordtrikken gir økt tilgjengelighet 

Mange bygninger i offentlig eie eller leie 

Stor variasjon av spesialbutikker, noen med 

lange lokale tradisjoner 

Mange mindre kultur- og kunstinstitusjoner 

gir godt grunnlag for ringvirkninger 

Revierstredet. Pen men veldig stille... Foto: PBE 2008 

Utfordringer 

Interessekonflikter mellom ny bruk og 

videreføring av historiske kvaliteter 

Forflating/ ensretting av områdets rolle, 

karakter og bruk 

Ta i bruk kulturhistoriske verdier som ressurs 

for utvikling 

Sentrum for øst, vest og sør 

Høy andel kontorarbeidsplasser (25.000)· 

640 beboere, hvorav 2/3 er menn og 2/3 i 

alderen 20-39 

Sentrum for generasjon X, Y eller Z 

Lite registrert voldskriminalitet, men lav 

opplevd trygghet 

Storbyens marginaliserte innbyggere prises 

eller privatiseres ut av sentrum 

Fare for økt gentrifisering og ghettofisering 

Vanskelig å legge til rette for rusmisbrukere 

i sentrum 

Småskalert og spredt eierstruktur 

Mindre høyskole, men ingen skoler, 

barnehager eller idrettsanlegg 

En kino, en kirke og to losjer, men ingen 

templer eller moskeer 

Flere store, ærverdige men innelukkende 

bygninger, noen med ‘høye’ førsteetasjer 

Kostbart å konvertere eldre bygningsmasse 

Vanskelig å legge godt til rette for alle 

trafikantformer 

God tilgjengelighet med bil fra hovedvegsystem 

i øst 

Manglende økonomiske virkemidler 

Manglende forpliktende samarbeid mellom 

private og offentlige aktører 

Sårbarhet mhp økonomiske opp- og 

nedgangstider 

Kortsiktige gode tiltak som ikke er framtidsrettet 

på lang sikt 

Mer byliv kan medføre mer støy på kveldene 

og i helgene 

Vedlikehold og drift av gatemøbler og annen 

infrastruktur 

43

9. Byutvikling gjennom fire århundre 

Kvadraturen slik vi kjenner området i dag, representerer et tverrsnitt av fire århundre 

med by- og arkitekturhistorie. Fra opprinnelig å være byens sentrum mellom 

vollene, fjorden og festningen på 1600 og 1700-tallet, bidro en rekke byutvidelser 

til at sentrum gradvis ble forflyttet. Kvadraturen endret rolle fra å være et flerfunksjonelt 

byområde til over tid et område med få, spesialiserte funksjoner. 

Etter hvert som hovedstadens nye institusjoner fikk sin plass i den nye utvidete 

byen, fikk Kvadraturen tilskudd av mer spesialiserte bygg innen finans og hovedkontorer. 

Kristiania ble i andre halvdel av 1800-tallet omdannet til et moderne handelssentrum, 

der mesteparten av festningsbyens eldre bebyggelse ble revet til fordel 

for nye behov. Perioden er fortsatt dominerende i Kvadraturens bygningsmiljø. 

1900-tallet var preget av at bylivet gradvis slo rot i andre deler av sentrum enn i 

Kvadraturen, der handel og kontor kom til å dominere. Gjenetablering av Militærhospitalet 

var ett av flere prosjekter som bidro til å befeste Kvadraturen som kulturmiljø. 

Verneplan for Kvadraturen har siden 1979 fremmet sterke verneinteresser. 

Åpningen av Festningstunnelen i 1990 frigjorde Kvadraturen for mye biltrafikk, 

men det lyktes ikke i første omgang å revitalisere området som levende del av sentrum 

på kveldstid og i helgene. Men der forsøket med etablering av Samtidskunstmuseet 

som en stor publikumsmagnet mislyktes, har andre etableringer som bl.a 

Astrup-Fearnley museet, Cinemateket og oppgraderingen av Christiania torg vist 

seg å trekke folk til området. En rekke bygg har gjennomgått omfattende oppgradering 

de siste tiår. 

44

Festningsbyen Christiania 

Den nye byen Christiania ble anlagt ved 

festningen på Akersneset etter at trebyen 

Oslo brant i 1624. Fra å være en selvstendig 

og frittliggende festning ble den nå kjernen 

i en byfestning, anlagt etter strategiske 

prinsipper. 

Byen ble omgitt av voller og atkomsten til 

byen skjedde via tre vollporter. Hovedporten 

Store Vollport lå der Kongens gate krysser 

Karl Johans gate idag. Lille Vollport lå i 

forlengelsen av Dronningens gate. Piperviksporten 

var plassert på toppen av Akersryggen 

omtrent ved dagens Rådhusgate, 

men ble stengt allerede i 1642. 

Byen lå lenge åpen mot havna i Bjørvika. 

I 1642 begynte arbeidene med å bygge en 

mur langs sjøen, men prosjektet ble aldri 

fullført. 

I løpet av 1640-årene ble bebyggelsen oppført 

nærmest festningen revet av strategiske 

hensyn, og noe senere ble festningen utvidet 

til å omfatte dagens ytre festningsområde. 

Men etter bybrannen i 1686 ble 

ideen om Christiania som befestet by oppgitt 

og vollene ble etter hvert fjernet. 

Christian IVs renessansebyplan 

Christian IV anla en rekke renessansebyer, 

som Christianstad (1614), Christianshavn 

(København,1617), Christiansand (1641), 

m.fl. Men der klassiske byplaner som oftest 

har to hovedgater som krysser hverandre 

og danner et sentralt torg der de viktigste 

bygningene er plassert, ble Christiania ikke 

anlagt etter dette prinsippet. Her ble et rettvinklet 

gatenett stukket ut med kvartaler av 

ulike størrelser, alle gatene 24 alen brede 

(ca 15 m) og byens torg ble plassert nær byens 

høyeste punkt, nåværende Christiania 

Torg. Her ble de sentrale institusjonene 

plassert, som kirke, rådhus og skole og den 

sentrale vannposten midt på torget. 

De største kvartalene lå nærmest havna i 

Bjørvika, mot dagens Dronningens gate, 

mens de minste lå høyest mot Akersryggen. 

De nord-sør-gående gatene ble kalt gater, 

mens de som gikk øst-vest ble kalt streder. 

Gata fra hovedporten til festningen fikk 

navnet Kongens Gade og dette er den eneste 

gata som har beholdt sitt opprinnelige navn. 

Rådhusgata og Tollbugata endte i hver sin 

brygge ut i Bjørvika. 

Lave bygninger på en eller to etasjer ga 

byen et luftig og åpent utseende. Bygningene 

ble oppført i massiv mur eller utmurt 

bindingsverk for å redusere faren for bybranner. 

I 1648 ble byen utvidet østover 

med utfyllinger i sjøen øst for Dronningens 

gate. Nye kvartaler og gater kom til. 

Nytt torg og kirke forflyttet byens 

tyngdepunkt 

I 1686 brant den vestre del av byen og 

kirken på Christiania torg strøk med i 

brannen. På grunn av nye krav til fritt rom 

rundt festningen og utvidelse av denne, ble 

ikke kirken og bebyggelse mot festningen i 

første omgang gjenoppbygget. Ruinene på 

Kontraskjæret vitner om dette. 

En ny kirke, Vår Frelsers kirke (1696) - nå 

Domkirken, ble oppført i tilknytning til 

Stortorget som ble anlagt på 1730-tallet. 

Torget og kirken ble etter hvert det nye 

tyngdepunktet som også henvendte seg 

østover, med ferdselsårer mot omlandet, 

Akerselva, Gamlebyen og forstedene Vaterland, 

Hammersborg og Vika. 

Kongens gate, Kirkegata og Dronningens 

gate var byens hovedgater og langs disse 

gatene ble de representative bygningene 

oppført. Da vollene ble revet fikk Akersgata 

igjen sin rolle som forbindelsen mellom 

Gamle Aker kirke og festningen, samt som 

utfartsvei mot vest. 

Modell av Christian IVs byplan som står utstilt på Teatermuseet 

ved Christiania torg. 

45

Sterk byvekst og ny orientering på 

1800- og 1900-tallet 

Den enkle rutenettplanen har vist seg 

å være tilpasningsdyktig til veksten og 

moderniseringen av byen. 

Byutvidelsene i 1794, 1859 og 1878 medførte 

at Kvadraturen gradvis endret rolle. 

I 1814 ble Christiania hovedstad. Året etter 

ble det besluttet å nedlegge Akershus 

festning som forsvarsverk og byen kunne 

igjen ta i bruk de ledige områdene sør for 

Rådhusgata. De første bygningene her var 

Norges bank, Børsen, Christiania Theater 

og Den gamle Logen (1839). 

Ved ferdigstillelsen av Slottet (1849) og 

utviklingen av en ny bydel her fra midten av 

1800-tallet, fikk sentrum ytterligere et nytt 

tyngdepunkt. Oppføringen av Universitetet 

(1852), Stortinget og Nationaltheatret (1899) 

forsterket det nye bysentrum med Karl 

Johans gate som hovedgate og ny paradegate. 

Hestesporvogn som gikk gjennom Karl 

Johans gate ble etablert i 1875. Karl Johans 

gate ble et sammenhengende gateløp 

fra Østbanestasjonen (1854) til Slottet. Fra 

å ha hovedgater som gikk nord-syd retning, 

mellom den tidligere hovedporten og festningen, 

ble hovedretningen i større grad nå 

øst-vest-orientert. 

Bybrannen i 1858 medførte at store deler 

av tre kvartaler sørøst for Karl Johans gate 

brant ned. Den nye bebyggelsen innførte 

en ny målestokk og karakter med høyder 

på inntil fire etasjer. På 1890-tallet ble 

Kristiania preget av byggeboom, der gamle 

gårder ble revet og erstattet med nye bygg 

i fem etasjer. De nye forretningsgårdene 

representerte en helt ny bygningstype med 

jernskjelettkonstruksjoner. 

Den sterke byveksten, der befolkningen i 

byen nær ble fordoblet perioden 1875-1900, 

førte med seg utbygging av boligforsteder 

som Ruseløkken, Sagene, Enerhaugen, 

Grønland og Gamlebyen og økte avstandene 

mellom bolig, arbeid, handel og rekreasjon. 

Hestesporvogn ble etablert i 1875, med 

hestesporvogn i Karl Johans gate. 

Kvadraturen fikk nå en ny rolle i en by 

som hadde to sentra. På grunn av nærhet 

til havna og Børsen, ble Kvadraturen nå 

sentrum for byens moderne finansvesen. 

En rekke bankbygninger, Hovedpostkontoret 

(1924) og Telegrafbygningen (1924) ble 

oppført sentralt i Kvadraturen. Hovedkontorenes 

glanstid kulminerer med Kreditkassens 

nye bygg ved Stortorget. 

Først på 1880-tallet ble Kvadraturen åpnet 

mot Pipervika ved at Rådhusgata ble 

forlenget ned til Tordenskjolds plass med 

skjæring i Kontraskjæret. Vestbanestasjonen 

var da åpnet (1872) og i 1907 ble 

havnebanen etablert som en forbindelse 

mellom Østbanen og Vestbanen. 

Den nye Festningstunnelen (1990) førte til 

at biltrafikken gjennom Kvadraturen ble 

redusert og Rådhusplassen ble bilfri i 1994. 

Rådhusgata ble opparbeidet med trær og 

sykkelfelt. Christiania torg ble istandsatt 

noe senere. 

Både åpningen av Stortinget t-banestasjon 

og ombyggingen av Karl Johans gate til 

gågate mellom Egertorget og Jernbanetorget 

i 1977, økte tilgjengeligheten for gående i et 

etter hvert trafikkdominert sentrum. Senere 

er også Øvre og Nedre Slottsgate opparbeidet 

som gågater mellom Grensen og 

Prinsens gate. Sammenkoblingen av østlige 

og vestlige t-banelinjer i løpet av 1990-tallet 

bidrar ytterligere til økt tilgjengelighet. 

Den historiske byen i dag 

I kraft av det rettvinklede gatenettet fremstår 

Kvadraturen som en klart definert 

bydel, men for bebyggelsens del er området 

svært sammensatt. Det store historiske 

tidsspennet gir Kvadraturen et gatebilde 

med en særegen kontrastfylt dynamikk, 

samtidig som enkelte kvartaler og mindre 

gatepartier har en viss homogen karakter. 

Kvadraturen representerer i dag et 

tverrsnitt av byens arkitekturhistorie, med 

et tidsspenn på rundt 400 år. 

De få bygningene som er igjen fra byens 

første hundreår finner vi innimellom nyere 

bebyggelse. Kvadraturen har fine eksempler 

på tidlig 1900-talls bebyggelse og funkisbebyggelsen 

fra 1930-tallet. Vi finner også 

eksempler på etterkrigsmodernisme og 

nyere bebyggelse, som Kreditkassen, den 

nye Norges Bank, Arkitekturmuseet (2008) 

og Forsvarets Ledelsesbygg (2006). Det er 

imidlertid murgårdsbebyggelsen fra annen 

halvdel av 1800-tallet som dominerer bygningsmassen 

i Kvadraturen i dag. 

46

Kartet viser vollene til Akershus og den nye byen Christiania 

og sjøkanten året 1648. Sjøen gikk helt inn til dagens 

Dronningens gate og lange brygger stakk ut i Bjørvika. 

Kartet viser vollene til Akershus og sjøkanten året 1795. 

Nye kvartaler har kommet til på utfyllinger i sjøen i Bjørvika. 

Vollene som før lå rundt store deler av byen er nå 

borte. 

Kartet viser vollene til Akershus og sjøkanten året 1905. 

Festningsanlegget har fått redusert utstrekning og trukket 

seg sørover. Store utfyllinger og nye bryggeanlegg både i 

Pipervika og Bjørvika har gjort Akershusneset større. 

47

10. Analysekart - dagens situasjon 

Historie og kulturhistoriske verdier 

Renessansebyen Christiania ble grunnlagt 

av Christian IV, like ved Akershus Festning, 

27.sept.1624. Området er unikt i den forstand 

at det beskriver storbyutviklingen i 

Norge fra 1624 og fram til i dag. 

Bebyggelsen i Kvadraturen kjennetegnes 

som svært sammensatt og fra et stort tidsspenn. 

Bygg fra høyst ulike stilepoker står 

side ved side, og disse historiske bruddene 

gir Kvadraturen et gatebilde med en særegen 

karakter og dynamikk. De kulturhistoriske 

verdiene i området knytter seg 

i stor grad til denne varierte bebyggelsen. 

Flere bygg er regulert til bevaring eller 

fredning, og en rekke bygg står på Byantikvarens 

gule liste. Den rettvinklede gatestrukturen 

er et viktig karaktertrekk ved 

området. I nær tilknytning til Kvadraturen 

ligger Akershus Festning som har stor 

kulturhistorisk verdi også i nasjonal sammenheng. 

Fig.10.1 viser vernestatus for bygningene i Kvadraturen. 

Kilde: PBE og BYA 2009. 

48

Arealbruk 

Fra å være en funksjonelt sammensatt by 

med boliger, handel, verksteder, kontorer, 

skoler og administrasjon, har Kvadraturen 

siden midten av 1800-tallet utviklet seg til 

en funksjonelt ensartet del av sentrum. Der 

bygg og kvartaler tidligere gjerne inneholdt 

en blanding av funksjoner, rommer de i dag 

hovedsaklig handel, servering og kontorer. 

Kvadraturen har i dag ca 25.000 arbeidsplasser 

jevnt fordelt over hele området. 

Hovedvekten av disse er kontorarbeids- 

plasser. Blant annet holder Norges Bank, 

DnB NOR og Børsen til her. Forsvarets administrasjon 

holder til ved ytre festning. 

Boligandelen i Kvadraturen er i dag svært 

lav, med bare rundt 600 beboere. Spredt 

rundt i Kvadraturen ligger flere hoteller. 

For søndre del finnes en konsentrasjon av 

større kulturinstitusjoner som Arkitekturmuseet, 

Museet for Samtidskunst og Astrup 

Fearnley museet for moderne kunst. 

Figur 10.2 viser hvilken funksjon som dominerer bruken i 

de ulike bygningene. Det er en tydelig overvekt av 

kontorer, handel og servering i området. Nordøst i området 

finnes også endel boliger. 

Kilde Malling & Co 2008. 

49

Kvadraturen inngår som del av sentrums 

handelsområde med tyngdepunkt i Karl 

Johans gate og tilhørende tverrgater. Noen 

større handelssentre danner ytterligere 

tyngdepunkt som Steen og Strøm og Posthuset. 

Det nye handelssenteret Eger ved 

Egertorget er under ferdigstillelse. Småskalert 

næringsbebyggelse og moderat attraktivitet 

gjennom flere tiår har bidratt til å 

utviklingen av et særegent og spesialisert 

handelstilbud med mange nisjebutikker. 

Figur 10.3 viser bruken av 1.etasje i bebyggelsen til 

handel, kjøpesenter og kontor. I sør er det en stor overvekt 

av kontorer, mens det i nord i området rundt Karl Johans 

gate, er handel dominerende. Kilde PBE 2008. 

Figur 10.4 viser bruken av 1.etasje i bebyggelsen til 

kultur, serveringsteder og hotell. Tydelige tyngdepunkt 

finnes sør i området rundt Christiania torg og Bankplassen 

og i nordøst rundt Karl Johans gate. Kilde PBE 2008. 

50

Gater og byrom 

I randsonen til den tett bebygde Kvadraturen 

finnes en rekke flotte parker og byrom. 

Mot festningsområdet i sør avgrenses 

Kvadraturen av flere store parker og bytrær. 

Parkdraget strekker seg fra Kontraskjæret 

via Myntgata til Grev Wedels plass, og danner 

en svært stille overgangssone. 

Festningsområdet bidrar til å forsterke det 

grønne preget. Fremtidig Festningsallmenning 

vil inngå og forsterke parkbeltet. 

Stortorget og Domkirken med basarhallene 

avgrenser Kvadraturen i nord. Livlig 

torghandel preger området i sommerhalvåret. 

Jernbanetorget og Christian Frederiks 

plass definerer overgangen mot Bjørvika 

og preges av de mange reisende til og fra 

knutepunktet. 

Bygningene rundt Grev Wedels plass og 

Bankplassen inneholder for det meste 

kontorer, bank og museer. Dette er aktiviteter 

som først og fremst fremmer bruk på 

dagtid. Ombyggingen av det gamle ridehuset 

til konsertlokale ved Grev Wedels plass 

har bidratt til noe mer kveldsaktivitet. 

Bygningene rundt Christiania torg inneholder 

en god del næringsvirksomhet og 

servering i de nedre etasjene, noe som har 

ført til et mer aktivt byliv enn i de øvrige 

byrommene. Christiania torg er Kvadraturens 

første torg, og her ligger fortsatt to av 

områdets eldste bygg, Rådhuset og Rådmannsgården. 

Figur 10.5 viser dagens og fremtidens plasser og parker i 

Kvadraturen og Fjordbyen omkring. Av kartet kommer det 

frem at de grønneste områdene finnes i sør mot Akershus 

festning, mens plassene med en mer urban karakter med 

enkelte unntak ligger i en ring rundt området. 

Kilde PBE 2009. 

Utformingen av Kontraskjæret med den 

store gressflaten gjør parken fleksibel i bruk 

ved festivaler og andre tilstelninger. Men 

den sesong- og døgnbetonte bruken fører til 

at også dette området ligger relativt folketomt 

på dagtid. 

Et større parkmessig opparbeidet gårdsrom 

i Myntgata 2-kvartalet grenser til Kontraskjæret, 

men er i dag ikke tilgjengelig ut 

over kontortid. 

51

Gatene i Kvadraturen danner en rutenettstruktur 

som orienterer seg i nord-sørlig 

og øst-vestlig retning. I utgangspunktet er 

gatene like brede og danner et likeverdig 

gatenett tuftet på renessansebyens idealer. 

Gatenes ulike roller har endret seg over 

tid. I dag er det gatene i øst-vestlig retning 

som dominerer gatestrukturen på grunn av 

kjøremønsteret og Karl Johans-aksen mellom 

Oslo S og Slottet. 

Figur 10.6 viser dagens traséer for 

sykkel og kollektivtrafikk i Kvadraturen. 


Trafikalt har gatene i øst-vestlig retning en 

fordelerrolle for Kvadraturen og øvrig sentrum. 

Spesielt i rushtid domineres gatene 

av gjennomgangstrafikk. Forbindelsene 

mot sentrum i nord svekkes av de tunge 

trafikkstrømmene. Begrenset handlingsrom 

til å fordele bil- og kollektivtrafikk gjennom 

området på, har gitt en fastlåst situasjon for 

gatebruken. Prioritering av trafikanter og 

reduksjon i gjennomgangstrafikken er tiltak 

foreslått i Gatebruksplanen. Tiltakene har 

i mindre grad blitt realisert som følge av 

sterke interessekonflikter. 

Økende attraktivitet for Kvadraturen 

siste tiår 

Ny Festningstunnel, økonomiske oppgangstider 

og fremveksten av Fjordbyen, kan 

forklare noe av Kvadraturens økende attraktivitet 

det siste tiåret. Større oppkjøp av 

eiendommer og omfattende oppgradering av 

bygningsmassen, samt stigende utleiepriser, 

uttrykker bedre tider for Kvadraturen. 

Samtidig står flere næringslokaler tomme. 

Begrensende faktorer for etablering i området 

er bebyggelsens mellomstore skala, 

allerede høy utnyttelse av kvartalsstrukturen 

og noe gangavstand fra de to regionale 

knutepunktene Oslo S og Nationaltheatret. 

Figur 10.7 viser større søknadspliktige byggetiltak i 

perioden 1993-2008. Mindre tiltak som ikke er regnet med 

er: bytte av ventilasjonsanlegg og heis samt skiltsaker. 


52

Figur 10.8 viser plassering og omfang av private eiendommer, 

samt type eierskap. Kilde Malling & Co 2008. 

Figur 10.9 viser lokalisering og omfanget av statlige (inkl 

Entra) og kommunalt eide eiendommer (inkl Oslo Havn) 

Kilde GAB 2008. 

53

11. Planer og pågående prosesser 

Det finnes flere overordnede planer og 

føringer for Kvadraturen (se side 56). Noen 

er vedtatt eller i ferd med å revideres, andre 

er under utarbeidelse. De mest sentrale 

føringene er her kommentert kortfattet. 

Kommunedelplan for indre Oslo (KDP 13) 

er en strategisk plan uten juridisk bindende 

bestemmelser for indre by, og forutsetter 

oppfølging gjennom regulering. For Kvadraturen 

legger planen opp til følgende strategi: 

- Trinnvis vitalisering med markedet som 

drivkraft. 

- Mangfold bør dominere. Næringsvirksomhet, 

kulturtilbud og publikumsorienterte 

funksjoner er viktig for en levende bydel. 

- Boliger bør utgjøre et markant innslag. 

- Stimulere til at investorer tør ta risiko. 

- Bevaringsverdig bebyggelse må ivaretas, 

men må vurderes i det enkelte tilfelle opp 

mot vitaliseringsgevinst. Ytre former og 

dimensjoner mot gaten må tillegges større 

vekt enn indre gårdsrom. 

- Bevaringsplan for Kvadraturen vil i noen 

grad være moden for revisjon. 

Planen konkluderer med at det kreves 

en prinsipiell helhetsstrategi for vern og 

fornyelse dersom Kvadraturen skal trekkes 

mer aktivt inn som ressurs i byutviklingen. 

Kommunedelplan for byutvikling og 

bevaring i indre Oslo (KDP-BB) er under 

utarbeidelse. Høringsutkast fra 2005 består 

av juridisk bindende plankart, bestemmelser 

og retningslinjer som gir detaljerte 

føringer for arealbruken i Kvadraturen. 

Planen gir juridisk bindende rammer for en 

rekke forhold knyttet til arealbruk, utnyttelse, 

boligandel mv. Med unntak av enkelte 

reguleringsformål, opphever planen eldre 

reguleringsplaner. Dette gjelder blant annet 

formålene spesialområde bevaring, friområder, 

offentlige trafikkområder, offentlige/ 

allmennyttige formål og atkomster. 

Tiltak som idag utløser krav om regulering 

vil kunne behandles direkte som byggesak 

ihht kommuneplanens føringer. 

Viktige og sentrale tema som det er gitt politiske 

føringer om for Kvadraturen er i stor 

grad gjengitt som normer og retningslinjer i 

foreliggende plandokument. 

Bystyremelding 4/2003 Kulturminnevern 

i Oslo (Kulturminnemeldingen), er 

en overordnet strategi for bedre å ivareta 

kulturminnevernet i Oslo og prioritere 

viktige historiske deler av det fysiske 

54

miljøet. Oslo skal fortsatt oppleves med en 

tidsdypde, ved at et bredt, representativt 

utvalg av historiske spor vernes for å kunne 

erfares i omgivelsene. Byens verdifulle trekk 

skal 

opprettholdes og videreutvikles i hovedsak 

ved addisjon og gradvis fornyelse. 

Prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum 

ble våren 2008 vedtatt revidert av Bystyret. 

Arbeidet vil bl.a. ta for seg framføring 

og stoppesteder for trikk og buss, sykkel/ 

gågater, fortausbredder, bil- og sykkelparkering 

m.v. 

Fjordbyplanen gir føringer for bl.a. Havnepromenade, 

publikumsattraksjon på Vippetangen, 

Fjordtrikk, fergeterminal og cruisekai. 

Reguleringsplanen for Bjørvika-Bispevika-Lohavn 

gir føringer for området øst 

for Kvadraturen, blant annet med Havnepromenade, 

Festningsallmenning og nye 

gater ved Havnelagerkrysset. 

Gjeldende reguleringsplaner 

Foruten en rekke mindre og nyere reguleringsplaner 

omfattes planområdet av to 

større reguleringsplaner. Reguleringsplan 

for del av Oslo sentrum, vedtatt i 1979 er 

den største. Den eldre bevaringsverdige 

bebyggelsen er regulert til spesialområde 

bevaring. Enkelte eiendommer er regulert 

til tomt for offentlig bygning, mens øvrige 

eiendommer som inngår i planen for en stor 

del har blandet formål; boliger, forretninger 

og kontor. Akershusområdet er regulert til 

spesialområde bevaring i egen plan vedtatt 

1980. 

Forsvarsbygg utreder utvikling av 

- Myntgata 2 kvartalet 

- gamle renseanlegget med museum, kino 

og opplevelsessenter 

- gamle Krigsskolen i Tollbugata 10 - åpne 

for allmennheten med restaurant og selskapslokaler 

Figur 11.1 viser pågående prosjekter under utredning eller realisering i Kvadraturens naboskap. Kilde PBE 2008. 

55

Planer, meldinger og prinsipper som gir 

føringer for Kvadraturen: 

Kommuneplan 2008 

Kommunedelplan for indre Oslo (KDP 13) 1998 

Fjordbyplanen 2008 

Bystyremelding 4/2003 Kultuminnevern i Oslo 

2004 

Reguleringsplan for Bjørvika-Bispevika-Lohavn 

2003 

Plan for hovedsykkelveinett i Oslo: Handlingsplan 

1999 

Strategiske plan for universell utforming 2007 

Strategisk kollektivtrafikkplan 2009-2025 

(Ruter 2008) 

Kvadraturen: Estetiske og arkitektoniske prinsipper 

(Levende Oslo 2009) 

Planer/utredninger under utarbeidelse/ 

revisjon: 

Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i 

indre Oslo: høringsutkast (PBE 2005) 

Estetisk Plan (Byrådsak 2008) 

Prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum 2001 

(revisjon 2009) 

Handlingsplan for universell utforming 2009 - 

2012: høringsutkast (SAM 2008) 

Belysningsplan for Oslo sentrum (PBE 2009) 

Kulturminneatlas for Kvadraturen (BYA 2009) 

Fjordtrikken: traséutredning Skøyen-Oslo S 

(Ruter 2009) 

Optimal kollektivtrafikk i sentrum (SAM) 

Designmanual for Oslo indre by (SAM) 

Dokumenter og annen litteratur benyttet i arbeidet med handlingsplanen: 

Kommunedelplan for torg og møteplasser. Bystyresak 2009. Verktøykasse 2008 

Søndre streng. Konseptvalg. Samferdselsetaten 2009 

Revidering av Gatebruksplanen. Bystyrevedtak 2008 

Fjordbytrikken. Anbudsinnbydelse. Ruter 2008 

Byromsprogram Festningsallmenningen. Bjørvika Infrastruktur 2008 

Brev til MOS angående revidering av Gatebruksplanen. Samferdselsetaten 2006 

3XFjordbyen. Vurdering av 3 fremtidsbilder. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 2005 

Fakta om Fjordbyen. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 2004 

3XFjordbyen, en utstilling med resultatene fra charrette om Oslo sjøfront 2030. Oslo kommune, 

Plan- og bygningsetaten 2004 

Planleggingsprogram Hausmann. Bystyresak 2005 

Christiania. Kvadraturen i Oslo. Dag-Ivar Rognerød, Jiri Havran 1998 

Oslo havn gjennom to hundre år 1735-1935. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 1997 

Kristiania i Sentrum. Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus, Oslo byes Vel 1996 

Handlingsplan for Københavns byrum. København kommune 2006 

Fremtidens København og Københavnere. Kommuneplanstrategi. København kommune 2004 

56

Der annet ikke er oppgitt, er kart og 

illustrasjoner utarbeidet av stud.arch. 

Thomas Forslund Johnsen, AHO og Camilla 

Paulsen, Plan- og bygningsetaten (PBE). 

Bilder i handlinsplanen er ved Marianne 

Rooth, PBE, forside ved Rune Clausen, 

PBE. 

Visuell profil (logo) er utviklet av Rolf 

Sandnes, PBE.

Plan- og bygningsetaten 

Besøksadresse: Vahls gate 1, 0187 Oslo 

Postadresse: Boks 364 sentrum, 0102 Oslo 

Telefon: 02 180 

Telefaks: 23 49 10 01 

Internett: www.pbe.oslo.kommune.no 

E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no

Ny giv i Kvadraturen! - Plan

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?