Nr 3 - 2006.pdf - Norsk Fysioterapeutforbund

HØSTKONGRESSEN 2006
behov. Individuell behandling en gang per
uke, pluss hjemmetrening. Resultatene for 13
pasienter er gjengitt i figuren nedenfor og viser
at gjennomsnittsscore på Disability Rating
Index var lavere etter gjennomført intervensjon
hos alle. Sekundære effektparametre og sist
inkluderte pasienter ferdigstilles i løpet av høsten.
Foreløpige kvalitative og matematiske definisjoner
på en isolert m. transversuskontraksjon
er prøvd ut og under bearbeiding.
FRISKMELDT FOR IDRETTEN
FRISK I FORHOLD TIL HVA
– EN KASUISTIKK
Ødegaard TT
NIMI Ullevål, Oslo
Bakgrunn: Bløtdelskader i kneet som involverer
fremre korsbånd(ACL), sideligamenter og
menisker er vanlige skader innenfor idrett og
mosjonsliv. Skadene representerer behov for
rehabilitering uansett om skadene fører til operasjon
eller ikke. Forskning viser mange ulike
tilnærminger i rehabiliteringsfasene, men en
aktiv og styrt rehabilitering ser ut til å gi gevinst
(Risberg, m fl.2004). Rehabilitering og operasjonsteknikker
på ACL skader har endret seg
drastisk de siste 25 årene, akkurat som de økte
kravene innenfor idretten. Et standardisert
rehabiliterings program er fortsatt mangelvare,
og spesielt vanskelig er avgjørelsen om trygg
tilbake gang til idretten. Det finnes ”guidelines”
i litteraturen, hvor sammenligning med
”frisk side” er ansett som et meget viktig kriteri.
Etter noen år med klinisk erfaring opplever
jeg at fokuset bør være mer rettet mot dominant/ikke
dominant ben. Dette ønsker jeg å
belyse gjennom en kasuistikk. Kasuistikk: Ung
mann i slutten av 20 årene ryker sitt ACL under
skikjøring og oppsøker helsepersonell.
Pasientens største ønske og mål er å kunne
komme tilbake til skikjøringen. Han blir informert
og instruert i preoperativ trening med
fokus på styrketrening for hovedsakelig
m.Quadriceps og Hamstrings samt funksjonell
trening/nevromuskulær trening. I denne fasen
vil funksjonell testing avgjøre om pasienten er
en ”Coper” som ikke trenger operativt inngrep
eller ei. Finnes det tilstrekkelige sviktepisoder
vil pasienten anbefales en stabiliserende ACL
operasjon. Pasientens fokus er; når er jeg klar
og friskmeldt Diskusjon: Kriteriene i litteraturen
for friskmelding av ”en Coper” er bla 80%
av maksimal styrke sammenlignet med frisk
side(Moksnes mfl.2004). Et av kriteriene for
friskmelding for opererte gruppe er minimum
90% av maksimal kraft sammenlignet med
frisk side (Shelbourne mfl.1990). Vitenskapen
viser også at dominant side er 10-15% sterkere
i de ulike aktiviteter på friske individer. Klinisk
erfaring synliggjør at dominant ben hos et og
samme individ endrer seg fra aktivitet til aktivitet.
Eksempelvis er denne omtalte skikjøreren
dominant høyrebent ved spark av ball, men
ved sats/stem/hink er han venstredominant.
Dette er etter min erfaring og mening, veldig
viktig å ta hensyn til i en rehabilitering og spesielt
ved avgjørelse om friskmelding eller ei.
Klinisk, solid norsk forskning (Holm mfl 1995,
Moksnes mfl 2004) har dokumentert enkle og
meget effektive testmetoder som vi enkelt kan
gjennomføre i vår kliniske hverdag. Dette er
både styrketester og funksjonelle tester. I min
mening og erfaring må vi fokusere mer på
sammenligningen av skadet ben og dominant
ben i hver enkelt aktivitet/test. Faren ved å utelate
dette fokuset er at vi kan friskmelde knepasienter
med 20-30% redusert kapasitet i styrke/funksjon.
Konklusjon: Gjennom en kasuistikk
vil jeg presentere etablerte, gode, kliniske
tester som bør ligge til grunn for friskmelding
etter kneskade. Fokuset under denne testingen
bør rettes langt mer mot dominant ben i aktuell
test enn frisk side. Presentasjonen vil inneholde
videoklipp.
NESTEN DØD – OG VEIEN TILBAKE
TIL LIVET
En multitraumatisert pasients opplevelser av
akuttfase og rehabiliteringsperiode
Åsli SJ 1 , Karlsen R 2
1
Blefjell sykehus, Kongsberg
2
Kongsberg Medisinske Treningssenter,
Kongsberg
I mai 2005 frontkolliderte pasienten på vei
hjem fra jobb. Det medførte nakkeskade med
perifere nerveskader som gav henne pareser,
talevansker og dobbeltsyn, stygge frakturer i
ve underarm, ve kne, hø ankel og omfattende
komplikasjoner. Hun lå flere uker i koma på
Ullevål Universitetssykehus, noen uker på
Sentralsykehuset i Vestfold og noen måneder
på Sunnaas sykehus. Etter det har hun hatt
god tverrfaglig oppfølging fra flere spesialister,
fysioterapeuter i Kongsberg, logoped,
ortoptist m.m. Hun har også vært tilbake på
Sunnaas 2 ganger. Pasienten har kjempet seg
tilbake til livet med god hjelp, takket være et
godt nettverk. Hun ønsker å dele sine opplevelser
med oss som helsepersonell, gi oss
noen tankevekkende innspill om hvordan det
er å være pasient, og å presentere det omfattende
rehabiliteringsopplegget. Med så massive
skader nytter det ikke med fysioterapi 2-3
ganger i uka og maks 1 time pr gang. Det kreves
enorm egeninnsats fra pasienten, men
noen må legge til rette, motivere og styre opplegget.
Pasienten har opprettholdt kontakt
med noen av sine medpasienter på Sunnaas
og ser at mange får dårlig oppfølging i hjemkommunen.
Vi ønsker å vise at det går an hvis
man samarbeider.
Oppdatert dopingliste
Dopinglista er oppdatert med et nytt legemiddel: DuoTrav.
Dette er en type øyedråper som benyttes for å redusere trykket i øyet/øynene hos pasienter med glaukom ("grønn stær").
DuoTrav inneholder det forbudte stoffet timolol, og hører til klasse P2. Betablokkere.
Betablokkere er kun forbudt i konkurranse, og forbudet gjelder bare for enkelte idretter. Les hvilke idretter det gjelder her:
http://www.antidoping.no/t2.aspp=61017#_P2._Betablokkere
Dopinglista - forbudte legemidler, inneholder en liste over legemidler som inneholder forbudte stoffer og som selges i Norge,
se: http://www.antidoping.no/t2.aspp=61016
Oppdatert dopingliste finnes på www.antidoping.no
IDRETTSMEDISIN 3•2006 29