Nr 3 - 2006.pdf - Norsk Fysioterapeutforbund

Frie foredrag til
Høstkongressen 2006
HAMAR 2.-5.nov.06
Idrettsmedisinsk
HØSTKONGRESS
Hamar 2. - 5. november 2006
RISIKO FOR SKADER PÅ KUNSTGRESSDEKKE I FOTBALL
Andersen TE, Bjørneboe J, Bahr R
Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo
Introduksjon: Ettersom fotball i større grad har blitt en helårsidrett, har
også bruken av kunstgress økt de siste årene. Den kunnskapen vi i dag
har om underlag og skader i fotball baserer seg på eldre studier, med
tidligere generasjoner kunstgress (Ekstrand og Nigg, 1989, Engebretsen
og Kase,1987, Arnason og medarb. 1996). Kunstgresset som ble benyttet
i disse studiene er ikke lenger i bruk. Andre, nyere studier er gjort i
andre idretter (Orchard, 2002, og Meyers og Barnhill, 2004), og konklusjonene
kan ikke uten videre overføres til fotball. Formålet med
dette prosjektet har vært å sammenlikne skaderisiko og skademønster
ved spill på naturgress med kunstgress i norsk elitefotball. Metode:
Undersøkelsen er designet som en prospektiv kohortstudie og dataene
dekker perioden 2004-05. Skaderegistreringen inkluderte alle lagene i
Tippeligaen (14), noe som tilsvarer rundt 280 spillere med A-lagskontrakt.
Alle skader som oppsto fra januar til sesongen er avsluttet i oktober/november,
ble registrert av lagenes medisinske støtteapparat (lege
eller fysioterapeut). En akutt skade ble definert som en skade som førte
til fravær fra trening eller kamp i minst en dag etter at skaden har
skjedd. Resultater: Total eksponering for sesongene 2004 og 2005 var
141 663 timer, hvorav 100 986 t var fotballtrening, og 8 531 t var fotballkamp.
Det ble registrert 708 skader, hvorav 477 akutte skader og
223 belastningsskader. Forekomsten av skader i Tippeligakamper på
gress var 22,6 [95 % konfidensintervall: 19,4-25,9] skader per 1000
spilletimer, sammenlignet med 11,0 [-4,2 – 26,2] per 1000 spilletimer
på kunstgress. Balltrening på naturgress ga en skadeinsidens på 3,4
[3,0 – 3,8] per 1000 treningstime, sammenlignet med 3,1 [2,4 – 3,7]
på kunstgress. Konklusjon: Forekomsten av akutte skader hos profesjonelle
norske fotballspillere er høy i kamp og lav på trening, men det
var ingen signifikant forskjell i skaderisiko på naturgress og kunstgress
for menn i norsk elitefotball.
Prosjektet er støttet økonomisk av Norges fotballforbund. Senter for
idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk
støtte fra Helse Øst, Kulturdepartementet, Norges Idretts -
forbund og Olympisk Komité og Norsk Tipping AS. Takk til alle
Tippeliga-leger og -fysioterapeuter som har gjennomført datainnsamlingen.
SKADERISIKO I SESONGOPPKJØRING VERSUS
KONKURRANSESESONG
Andersen TE, Bjørneboe J, Bahr R
Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo
Introduksjon: Tidligere studier har vist høy forekomst av skader i
mannlig elitefotball, også i Norge, men skaderisikoen utenom konkurransesesongen
er ikke kartlagt . Formålet med studien har vært å
sammenligne skadeforekomst i sesongoppkjøringen med konkurransesesongen.
Metode: Undersøkelsen er en prospektiv kohortstudie som
inkluderer alle lagene i Tippeligaen (14), om lag 280 spillere med A-
lagskontrakt. Alle skader fra januar til Tippeliga-sesongen avsluttes ultimo
oktober er blitt registrert av det medisinske støtteapparatet (lege
eller fysioterapeut) gjennom sesongene 2002-2005. I tillegg er antall
trenings- og kamptimer og antall spillere som har vært til stede registrert.
Sesongoppkjøring er definert som perioden fra 1. januar til og
med siste treningskamp før sesongstart. En akutt skade er definert som
en skade som har ført til fravær fra trening eller kamp i minst en dag
etter at skaden har skjedd. Belastningsskader, hvor spilleren tar kontakt
for medisinsk vurdering eller behandling er registrert selv om de ikke
har ført til fravær fra trening eller kamp. Resultater: Det ble registrert 1
499 skader; 494 under sesongoppkjøring og 1 005 under konkurransesesong.
Forekomsten av akutte skader under sesongoppkjøringen var
2,4 [95 % konfidensintervall: 2,1-2.8] per 1000 spilletimer for fotballtrening
og 14,1 [11,7-16,5] for kamper. For belastningsskader var insidensen
2,1 [1,8-2,5] samlet for kamp og trening. Under konkurransesesongen
var insidensen av akutte skader 1,9 [1,6-2,1] under trening
og 15,6 [14,1-17,0] under kamp, mens den samlede insidensen av
belastningsskader var 1,7 [1,5-1,8] (p= 0,007 versus sesongoppkjøring).
De fire vanligste akutte skadene var muskelskade lår (n= 216;
17%), distorsjon ankel (n=187; 15%), distorsjon kne (n=139; 11%) og
kontusjon av legg/lår (n=114; 9%). De vanligste belastningsskadene
var muskelskade lår (n=129; 22%), akilles tendinopati (n=55; 9%) og
patellar tendinopati (n=31; 5%). Konklusjoner: Forekomsten av akutte
skader i Tippeligaen er høyest i kamper. Risikoen for belastningsskader
er 29 prosent høyere i sesongoppkjøring enn konkurransesesongen.
Det ble ikke funnet en slik forskjell i risiko for akutte skader.
Prosjektet er støttet økonomisk av Norges Fotballforbund. Senter for
idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk
støtte fra Helse Øst, Kulturdepartementet, Norges
Idrettsforbund og Olympisk Komité og Norsk Tipping AS Takk til alle
Tippeligaleger og -fysioterapeuter som har gjennomført datainnsamlingen.
KOMBINERT KOST OG TRENING REVERSERER METABOLSK
SYNDROM
Anderssen SA 1 , Carroll S 2 , Urdal P 3 , Holme I 1
1
Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo
2
Department of Sport, Health & Exercise Science, Faculty of Applied
Science & Technology, University of Hull, UK
3
Avdeling for klinisk kjemi, Ullevål Universitets sykehus, Oslo
I Norge anslås at 20% av voksenbefolkningen har etablert metabolsk
syndrom. Personer med dette syndromet har økt risiko for å utvikle diabetes
type 2. Livsstilsendringer er anbefalt i behandlingen av syndromet.
Det er imidlertid få undersøkelser som er rapportert med hensyn
til effekter av kost og/eller fysisk aktivitet på personer som har metabolsk
syndrom. Hensikten med studien var derfor å evaluere den
enkeltvise og kombinerte effekten av kost- og treningsendringer på
forekomsten av metabolsk syndrom i henhold til de nylig publiserte
kriteriene til International Diabetes Federation (IDF). Metode: Studien
er randomisert, kontrollert og har et 2 x2 faktorielt design. Deltakere
var 137 menn i alderen 40-49 år med metabolsk syndrom i følge IDF
kriteriene. De ble loddtrukket til en av fire intervensjonsgrupper; kost
alene (n=34), trening alene (n=34), kost + trening (n=43) og kontroll
(n=26). Hver deltaker ble fulgt i ett år. Forskjeller i forekomst av metabolsk
syndrom ble analysert ved chi-squared. Resultater: I den kombinerte
gruppen hadde bare 14 deltakere (32.6%) (p