Hjelpekorps nr 1 2002 - Røde Kors

HJELPEKORPS
Nr. 1 - 2002
Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps
7. årgang
Veien videre...

2
Innhold
Side
Leder................................................................. 2
Redaksjonelt ................................................. 3
Utradisjonelt i Levanger ...................... 4 -5
Nytt rekrutteringsmateriell..................... 6
Kinoreklame.................................................. 7
Ungdomsgruppa i Gol.............................. 8
Vinn en snøscooter..................................... 9
Tar ansvar lokalt ........................................ 10
Skredgruppe på Notodden.................. 11
Sminkørens side........................................ 12
Nytt fra ambulanse komiteen ............. 13
SMS........................................................ 14 -15
Røde Kors på nett ............................. 16 -17
Hjelpegutten fra Stavanger........... 18-19
Klart for NM i nord.................................... 20
Kåres Kårner................................................ 21
Hvem svarer på hva................................. 23
Tanker om en genial
organisasjon .............................................. 24
LEDER:
Endring for
endringens skyld
Tiden er snart ute, eller er den akkurat
begynt Det sittende landsråd står for
valg og om noen måneder er det landsmøte.
Noen har sagt ja takk til tre nye år, og
kanskje dukker det opp nye ansikter. Det er
det dere som avgjør hvem som skal styre hjelpekorpsene
de neste årene.
Vi har ny redaktør av fagbladet,Yngve Tørrestad.Han er vel mest kjent som regionleder øst,
og det skal bli interessant å følge bladet videre. Landsrådslederen er fortsatt ansvarlig
redaktør,og valget på landsmøtet i oktober vil avgjøre hvem som skal være landsrådsleder
i neste periode.
Ved årsmøtene i distriktene ble det navneendringer på noen av hjelpekorpsrådene. Noen
distriktsråd er erstattet med fagråd e.l., men jeg har fremdeles til gode å se den store praktiske
endringen. Navneendring alene gir ingen gevinst, men det virker som enkelte ledere
tror nettopp det.Det begynner etter hvert å bli vanskelig å undervise i organisasjonsstrukturen
til Norges Røde Kors. Det har jeg for lengst gitt opp.
I april la regjeringen fram ”Stortingsmelding nr. 17, Samfunnssikkerhet”. I den fremgår det
at statsetatene skal sterkere på banen i redningsarbeid. Det stiller ekstra krav til oss. Skal vi
fortsatt være med,må vi kunne kvalitetsstemple tjenestene våre.Noen påstår at det er bare
tull,vi er så mange at vi er sterke fremdeles.Da er det på tide å våkne opp.Vi er mange,men
hvordan er kvaliteten på det vi tilbyr Er kvantitet blitt viktigere enn kvalitet Og, hvilket
inntrykk gir en organisasjon som ”går til alle kanter”
Gjennom mine tre år som landsrådsleder har jeg sett veldig mye bra, men også mye som
kan bli bedre.Vi har et regelverk, vi har ett flagg, vi har sju prinsipper og vi har ett mandat.
Hvor lojal er du Til tider kan det være vanskelig å forholde seg til alt sammen, men vi må
alle gjøre vårt beste.
Samfunnet rundt oss er i stadig forandring. Forandring kan være nødvendig, til sine tider.
Det vil for eksempel være nyttig å endre gamle ”la-det-skure-og-gå”-holdninger. Hjelpekorpsene
har en opplæringsplan som legger forholdene til rette for at alle medlemmene
våre skal bli kjempeflinke.Mange korps jobber da også systematisk med dette,og kommer
inn i en god sirkel.Klart ungdom vil være med i et veldrevet hjelpekorps! I dette bladet kan
du lese om hjelpekorps som har tatt rekruttering og kompetanse på alvor. De har ikke satt
copyright på metodene sine, så her er det bare å forsyne seg av gode idéer!
Det er sommer og en lang vinter og vår er over. Nå er det skjorta av, - få deg litt brunfarge
på kroppen.Ta deg en velfortjent ferie med venner og familie. Samtidig er jeg trygg på at
vi fortsatt er i beredskap for dem som trenger oss – når de trenger oss.
”Carpe diem”
Hjelpekorps
Fagblad for Norges Røde Kors
Hjelpekorps
Utgiver:
Norges Røde Kors Hjelpekorps
Postboks 1 Grønland,0133 Oslo
Tlf.22 05 40 00,
telefax 22 05 40 40
E-post:
hjelpekorps@redcross.no
Ansvarlig redaktør:
Landsrådsleder Arvid Ryen
E-post:arvid.ryen@c2i.net
Mobiltelefon 909 87812
Redaktør:
Landsrådsmedlem
Yngve Tørrestad
E-post:yngve.t@online.no
Mobiltelefon 932 15961
Telefon 33 31 15 02
Redaksjonens adresse:
Munkebakken 5 e,
3110 Tønsberg
Annonser:
Kontakt redaksjonen eller
Norges Røde Kors Hjelpekorps.
Grafisk formgivning og trykk:
Sandnes A/S,Larvik
Opplag:15 500
Signerte innlegg står
for forfatterens oppfatning
og er ikke nødvendigvis
det offisielle
synet til Norges Røde
Kors Hjelpekorps.
Tilsvarende gjelder
også annonser i bladet.

Redaksjonelt:
Ny redaktør på veien videre
Det er noe som heter at nye koster
feier best. Slik er det ikke meningen
det skal være med fagbladet du nå
holder i hånden. For det er IKKE for å feie
bedre at jeg har overtatt som redaktør.
Redaktørjobben er flyttet fra en ansatt i
sekretariatet (som har mye annet viktig å
gjøre) til en frivillig (som har mye annet å
gjøre). Men det blir selvsagt en del nytt når
en ny redaktør overtar. Slik er det over alt i
pressen – slik er det med fagbladet Hjelpekorps
også.Etter over 30 år som journalist så
har jeg deltatt i noen ansiktsløftninger og
redaksjonelle endringer.
Stofftilfanget har vært meget bra, men alle
frister ble brutt i beste Røde Kors-stil.
Denne organisasjonen er spesialister i å
ikke holde frister. Helt fram til siste dag før
trykking manglet avtalt stoff.
Nytt denne gang er også layout og kreativ
utforming som blir gjort av vår totalleverandør
av de grafiske tjenestene, Sandnes
Mediaproduksjoner AS i Larvik. Jeg synes
resultatet er veldig bra. Hensikten har vært
å gi bladet et ansiktsløft – ikke noe mer.
Hovedtema i bladet er rekruttering, og som
forsiden viser – veien videre.
Hvor går hjelpekorpsene etter høstens
landsmøte Hva blir resultatet av Stortingets
behandling av Stortingsmelding nr. 17 - et
tryggere samfunn Den blir behandlet i
oktober. Hvor mange medlemmer velger
noe annet enn hjelpekorps i tiden som
kommer, og hvor mange fortsetter Hvor
mange nye kommer i våre rekker Bladet
kan gi deg som korpsmedlem og tillitsvalgt
nyttige tips og innspill til å få med flere.
Håper jeg.
Som det står i vår kolofon – rammen som
viser bladets utgiver, redaktør,adresse etc. -
innlegg i bladet står for forfatterens oppfatning
og er ikke nødvendigvis det offisielle
synet til Norges Røde Kors / Norges
Røde Kors Hjelpekorps. Takk for alle innlegg.
God lesning og god sommer, håper
vi møtes på veien videre…
Yngve Tørrestad
Redaktør.
3
Vær nøye med egen
SIKKERHET
Det kommer fra tid til annen henvendelser
om at noen av våre
mannskaper, enkelte ganger ikke
tenker nok på egen sikkerhet.
Blant annet er det reagert på at det er
observert RKH-mannskap i søk fra båt hvor
mannskapene ikke brukte redningsvest.
Det burde være kjent for alle at Røde Kors
Hjelpekorps setter egen sikkerhet for sine
mannskaper i første rekke. Og det skulle
heller ikke være mye tvil om at redningsvest
skal brukes i blant annet båt og under
søks- og redningsaksjoner ved vann.
Landsrådet for hjelpekorps ber, så vel
mannskap som ledere, om å påse at alle
setter egen sikkerhet i første rekke.
Vi har hentet et bilde fra Tjøme og Hvasser
Røde Kors Hjelpekorps som også viser ett
av flere sommerantrekk korpsmedlemmer
kan bruke. Legg merke til at de to i båten
benytter en vest som er som en ”krage”og
som blåses opp når den kommer i berøring
med vann.Denne vesten benyttes av svært
mange som arbeider på og ved sjøen.

REKRUTTERING
Utradisjonell satsing i Levanger RKH:
Klarert for Norges alvorligste hobby
4
Av Ståle Heimstad & Eddi Tausvik
Levanger Røde Kors Hjelpekorps er et
hjelpekorps med lange tradisjoner,
korpset feiret 50 år i 1998. De siste
årene har korpset hatt gjennomsnittlig
20 000 – 25 000 tjenestetimer, med ca
15 – 20 aktive.
Korpset har vel som de fleste korps, hatt
variasjoner når det gjelder aktive. I perioden
1981 – 1986: Tre tropper med to lag i
hver tropp, med gjennomsnittlig ti på
hvert lag. Etter dette har medlemstallet
gradvis sunket ( i bølgedaler). Levanger er
student- og skoleby, hvilket betyr at de
som rekrutteres ofte flytter på seg etter
endt utdanning, noe som igjen betyr en
del gjennomtrekk i korpset.
I mai 2000 var korpset kommet i en prekær
situasjon: Det var nå kun ca 8 aktive etter
en knallhard vintersesong fordelt på 2 lag.
Dette betød at et lag hadde vakt på fjellet,
mens det andre hadde vakta nede i byen.
Med andre ord, lite fri fra korpsarbeid og
stor slitasje i forhold til motivasjon og
engasjement. Korpset var i krise…
Bakgrunn for PR og Inntaksopplegg
Korpset kalte inn til krisemøte. En arbeidsgruppe
bestående av tre personer ble satt ned.
Gruppa gikk gjennom en ”brainstorming”:
Stikkord som kom opp var: Konkurranseinstinkt,
bevisstgjøring på hva denne hobbyen
innebar, vi ønsket mindre ”gjennomtrekk”,
folk med lengre engasjement
(kontinuitet), friluftsinteresserte. Vi ønsket
å stille krav og ansvar til de som blir med.
Få det til å fremstå som interessant og
utfordrende å være med.
Tankene kom etter hvert inn på å etablere
et system, et slags ”Inntak”, som kunne gi
oss en del fordeler i forhold til hvordan vi
hadde gjort det tidligere. Noen av fordelene
ville være: Bli tidligere kjent med
”potensielle” nye medlemmer, få frem
sterke og evt. mindre sterke sider med den
enkelte. Inntaket skulle ha et seriøst konsept
som ikke hadde som undertone at vi
tryglet folk om å bli medlemmer. Dette blir
lett sett på som lite seriøst og fremstår
uprofesjonelt! På sikt skulle systemet også
gi oss en mulighet til å slippe mye
dobbeltarbeid.Vi kunne tidlig fastslå hvilke
kvaliteter hver enkelt nytt medlem hadde –
uten å bruke et halvt år på å finne det ut.
Arbeidet begynner
Etter at konseptet begynte å ta form i
teorien, la vi det fram til høring for styret i
hjelpekorpset og for leder i LRK. Vi fikk
100% oppslutning og la det deretter frem
for samtlige medlemmer i LRKH på et
korpsmøte.
Hensikten med konseptet var altså å
engasjere hele hjelpekorpset. Utfallet ble
at dette var noe vi skulle jobbe videre
med… hadde vi egentlig noe valg!
”Gamle RK-ere”ble også invitert til et informasjonsmøte
slik at vi kunne fortelle om
vår nye måte å tenke på.
Resultatet ble altså en helt ny profil for
rekruttering og aktivt medlemskap i et
hjelpekorps.Vi ønsket å provosere litt og å
appellere til konkurranseinstinktet hos folk
for å skape engasjement. Et av hjelpemidlene
for å oppnå dette,mente vi var å sette
større krav for å få bli med i et hjelpekorps.
Vi begynte å utforme inntakskrav! Prosjektet
fikk navnet ”Inntak høsten 2000”.
Rekruttering
Etter hvert som bitene begynte å falle på
plass satte vi oss et optimistisk ”tak”på å ta
inn kun 15 nye medlemmer. Det var to
hovedårsaker til dette: Appellere til
konkurranseinstinkt og at vi ikke ville
rekruttere flere enn vi kunne følge opp og
ta vare på!
Utforminga av kravene fortsatte og det ble
lagt ned mye resurser i markedsføring.
Hele korpset bidro positivt. Fremgangsmåten
som ble valgt var å lage
”infoslipper” med en interessant (litt
provoserende og utfordrende) tekst, som
viste litt av hva som kunne forventes av
hjelpekorpsere. På baksiden var det en
svarslipp som kunne leveres til korpset.
Slippene skulle interesserte legge i
postkasser med lås (merket med LRKH),
som var strategisk utplassert på skoler,
kjøpesentre, møteplasser m.m. Vi var ute
og delte ut disse slippene og hadde
”stands”. De hang også der hvor
postkassene var plassert. Etter ukentlig
markedsføring og innsamling av underskrevne
slipper, begynte vi å få noen
potensielle kandidater til høstens inntak.
De som hadde fylt ut slipp fikk invitasjon til
å møte på ett av to informasjonsmøter om
LRKH. De ble også ringt opp av oss med
spørsmål om de hadde lest innkallinga.
Dette ga interesserte et viktig signal: Vi tar
hver enkelt på alvor,men krever også at den
enkelte viser interesse for å møte opp. Det
ga oss samtidig oversikt og en pekepinn på
om konseptet fungerte så langt.
Forberedelser til Inntaket
Når prototypen på inntakstestene var ferdige,
dro hjelpekorpsets medlemmer opp
til vakthytta på ”testhelg”. I alt 19
korpsmedlemmer ble med denne helga,
og alle gikk gjennom testene. Nå var det
klart for å holde informasjonsmøter!
Begge møtene ble holdt med til sammen
ca 25 interesserte. Deltakerne fikk informasjon
om hjelpekorpsets funksjon og
muligheter for den enkelte, inntakskravene
og det maksimale antallet nye
medlemmer som fikk begynne etter årets
inntak. Vi la vekt på det at alle var
velkomne til å prøve seg på inntaket, men
det var ikke sikkert alle var kvalifiserte. De
som fortsatt var interessert ble innkalt til et
kort intervju for å få kartlagt interesser,
engasjement, relevant erfaring m.m.
Inntaket
Kravene ble lagt på et minimum, og det
ble lagt vekt på mulighetene for å prøve
flere ganger på de fleste testene.
Alle testene skal ha utgangspunkt i at det
er generelle grunnleggende ferdigheter
som testes, dvs at man ikke trenger å ha
hjelpekorpsfaglig bakgrunn for å håndtere
testene.
Alle testene skal likevel ha sitt utspring i en
hjelpekorpsfaglig begrunnelse. Det er en
grunn til at vi ønsker å se om man klarer å
gå i ulendt terreng i ca.8km med sekk! Det
er en grunn til at vi vil vite hvilke holdninger
man har til taushetsplikt.
Vi har forsøkt å gjøre prosessen mest
mulig demokratisk.
Unntak fra enkelte krav:
Det er lagt opp til at folk med for eksempel
et handikap skal klare kravene. Forskjellen
er at de kun deltar i de testene de skal
kunne prestere på lik linje med andre – og
at kravene er like strenge som hos andre.

- nye tanker - ulik satsing - spennende aktiviteter
Samtidig gjør vi den enkelte bevisst på at
”denne disiplinen må jeg holde meg unna
i aktiv / operativ tjeneste. - og det er mitt
ansvar!” Har man for eksempel en
svak/dårlig rygg så skal man IKKE være
med på leteaksjon / bære båre. Men man
kan godt være sjåfør, sitte i KO, være
depotansvarlig, osv.
På denne måten mener vi at vi unngår å
sette folk i et dårlig lys ved at de har blitt
med på noe de ikke har forutsetninger for
å klare. De som ikke har noen former for
handikap har bare en ting å gjøre: Klare
kravene – ellers er de ikke klarert til operativ
tjeneste.
Resultat av Inntaket
Det første året gjennomførte ca. 15
inntaket. Av disse ble 10-12 med videre.
I 2001 var det ca. 40 som viste interesse. 13
gjennomførte kravene. 10 av disse er nå
med videre. Erfaringen viser at det er et
ganske stort frafall underveis i prosessen.
Vi mener likevel at de som blir med videre
er klar over hva de går til, og hva som forventes
av dem.
I forhold til tidligere gir dette klare fordeler:
Vi slipper å miste folk midt i den travleste
sesongen ved at de da først oppdager at
”dette er ikke noe for meg”. Slike slutter nå
allerede under Inntaket eller like etterpå.
At vi får med egnede folk understrekes av
at vi på de to Inntakene vi har gjennomført,
har medlemmer som ikke har bestått alle
kravene, men som fortsetter som aspiranter
inntil de har kravene godkjent. Dette er
viktig:Alle deltar likevel på korpsmøter,kan
gå kurs, delta på øvelser og trene på viktig
disipliner sammen med de andre i korpset.
De viser et stort engasjement!
Oppfølging gjennom resten av året
Når systemet er etablert skal fokus dreies
mot å rekruttere 365 dager i året, ikke bare
to uker om høsten. Vaktarrangement skal
brukes til å dele ut informasjon, både om
Inntaksprøver om høsten og om hvor flott
hobby dette er. Enhver anledning til å
markedsføre hjelpekorpset skal utnyttes!
Med andre ord: Fokus på rekruttering -
alltid! På denne måten slipper vi også mye
dobbeltarbeid.
Tanker om veien videre
Dette har vært en prosess som må få tid til
å ”sette”seg.Vi har gitt oss selv fem år på å
prøve ut dette konseptet uten for mye
forandringer, ved at det gjøres likt fra år til
år. Selvfølgelig er det muligheter for små
justeringer underveis.
Neste naturlige trinn i prosessen (som vi
også er i gang med å utforme), er resertifisering
/ kvalitetssikring av alle aktive
medlemmer. Med dette mener vi å årlig
(eller hvert annet år) teste alle aktive
medlemmer i disipliner vi skal beherske
som operative korpsmedlemmer. Dette
kan omfatte å bli testet i disipliner som
førstehjelp, samband, kart og kompass,
GPS osv. Vi ønsker å understreke at dette
har hjelpekorpsets medlemmer selv
allerede sagt at de ønsker å innføre.
Vi i Levanger er ikke i tvil – dette er med på
å øke seriøsiteten til hjelpekorpset og våre
tjenester over for eksterne samarbeidspartnere
som politi, brannvesen, ambulansetjeneste
m.fl.
Noen tanker til slutt
Våre omgivelser har store forventninger til
oss. Vi blir regnet som en viktig, integrert
del av redningstjenesten i Norge. Det betyr
at vi må stille krav til oss selv – fra dag én.
Det er kanskje ikke plass til alle – i alle fall
ikke i operativ/uniformert tjeneste.Vi driver
tross alt med Norges alvorligste hobby.
Det skal vi være stolte av! ”Vi har klart
kravene!!”
Så kan noen selvsagt spørre - setter vi
enkelte i et dårlig lys Er denne praksisen
uheldig Er den ekskluderende
Vi mener at ikke alle kan gå inn førsteelleveren
til Rosenborg. For å komme dit
må man prestere på et visst nivå. Rosenborg
har vel totalt ca. 25 mann i ”uniform”
som de kan bruke på banen. Men du verden
hvor mange de har rundt seg som
føler seg som en del av Rosenborg likevel.
De hjelper til med andre ting,rundt banen,
med vedlikehold, deltar på ”brakka” på
Lerkendal. De er også en del av Rosenborg
– men ikke ute på gressmatta – i operativ
tjeneste…
I regelverk for Norges
Røde Kors Hjelpekorps er
det egne retningslinjer
for aspiranter:
• Alle personer som ønsker å bli
medlem i Røde Kors Hjelpekorps,
men ikke tilfredsstiller minstekravene,
kan søke lokalt hjelpekorps
om å bli aspirant.
• Aspiranter skal betale medlemskontingenten.
• Aspiranter må underskrive og
overholde taushetsløftet. Dersom
vedkommende er under 18 år, skal
også en forsørger undertegne
taushetsløftet.
• Aspiranter kan gjennomgå Røde
Kors Hjelpekorps grunnopplæring.
• Aspiranter kan ikke stå på alarmplan
eller bære Røde Kors Hjelpekorpsuniform.
• Aspiranter kan være med på sanitetsvakter
som personell under opplæring,
men kan ikke gis selvstendige
oppgaver (se for øvrig § 4.11 Sanitetsvakter).
Aspiranter kan ikke delta i søks- og
redningsaksjoner.
5

Nytt rekrutteringsmateriell
- tilgjengelig fra august
Informasjonsvideo om hjelpekorpset
sendes alle korps!
Hjelpekorpssekretariatet er nå i full
gang med produksjon av en informasjonsvideo
om hjelpekorpset.Videoen
vil gi en visuell smakebit på de aktiviteter
som hjelpekorpsene utfører,og vil være egnet
til bruk som supplement på informasjonsmøter,
som ”blikkfang” på stands og lignende.
Informasjonsvideoen skal gi et tidsriktig og
realistisk bilde av hva det vil si å være medlem
av Norges Røde Kors Hjelpekorps.
6
Nicoline Stavedal fra Bagn Røde Kors Hjelpekorps
og Kristian Bryn fra Trysil Røde
Kors Hjelpekorps er ”hovedpersoner” i
videoen, og vil geleide seerne gjennom
mange ulike hjelpekorpsaktiviteter. Det
legges vekt på å få fram mest mulig av de
aktiviteter som er generelle for alle korps,
samtidig som videoen vil vise litt av bredden
i Norges Røde Kors Hjelpekorps.
Opptakene er gjort med flere korps involvert.Vinteropptakene
ble foretatt i Oppdal
med stor hjelp av Oppdal Røde Kors Hjelpekorps.
Oslo Røde Kors Hjelpekorps
bidrar i innslag fra ettersøkning - barmark,
samband, sminking og sanitetsvakt på
idrettsarrangement og konsert.
Sommertjeneste med båt og på badestranda
er gjort på Tjøme med Tjøme og
Hvasser Røde Kors Hjelpekorps som aktører.
Målgruppen for videoen er ungdom i
alderen 16-24 år.Det legges stor vekt på at
videoen tilpasses målgruppen i form og
innhold. Det ferdige resultatet skal gi en
høy grad av identifisering.
Videoen vil ha en varighet på ca.12 - 15 min.
Alle hjelpekorps får tilsendt en VHS-kopi
før skolestart!
Ny informasjonsbrosjyre om Norges
Røde Kors Hjelpekorps med et felt til å klistre
etikett med hjelpekorpsets navn og
adresse kommer- Den kan bestilles fra
Røde Kors Service fra begynnelsen av
august. Et eksemplar blir dessuten sendt
alle korps i begynnelsen av august.
Lag korpsets lokale brosjyrevariant.
– Det blir laget en brosjyremal hvor hvert
enkelt hjelpekorps kan gå inn og redigere
en del av teksten, slik at den i størst mulig
grad blir tilpasset eget korps. Malen legges
på en CD og sendes alle hjelpekorps i
begynnelsen av august. Den kan også
hentes fra Korsveien i slutten av juni.
Ny plakat egnet til informasjon om hjelpekorpsmøte
eller oppstart av nytt førstehjelpskurs
kan bestilles fra Røde Kors Service
fra begynnelsen av august.
Plakat i A3 format - uten tekst, men med
bilder kun fra hjelpekorpsaktiviteter. Lik
trykk på begge sider. - Egner seg blant
annet til å bruke i vindu . Kan bestilles nå.
Plakat i A3 format - uten tekst med bilder
kun fra hjelpekorpsaktiviteter. Kan
bestilles fra Røde Kors Service nå.
FRIES plakat i A3 +A4 format - uten
tekst med bilder fra ulike Røde
Kors aktiviteter deriblant flere bilder med
hjelpekorpsaktivitet. Gratis -
kan bestilles fra Røde Kors Service nå.
”Rekrutteringsplanlegging” – Hjelpekorpsene
anbefales å gå igjennom en
momentliste med rekrutteringstiltak i forhold
til rekrutteringsarbeidet. Momentlisten
finnes både i Word- og PowerPointformat.
Word-versjonen er sendt alle hjelpekorps
pr. post i konvolutt merket
”rekrutterings-tips”.
PowerPoint-versjonen er egnet til bruk
som diskusjonsdokument på møter
og/eller ledersamlinger. Dokumentet kan
lastes ned fra informasjonsgruppa til hjelpekorpset
på Korsveien.
Forslag til ”tiltaksplan” – rekrutteringsarbeid.
Planen er et hjelpemiddel til
å definere korpsets rekrutteringsstrategi,
sette tiltak inn i en tidsplan, og fordele
ansvar rundt rekrutteringsarbeidet.
Planen er sendt alle hjelpekorps. Kan også
hentes fra informasjonsgruppa til hjelpekorpset
på Korsveien.
”Idebanken” ligger på Korsveien på
Internett. Bruk ”banken” aktivt til gjensidig
utveksling av gode ideer og tiltak.
NB! Ved bestilling av varer anbefaler vi å
bestille via nettet på:
www.redcross.no/handelsportal

Kinoreklame om hjelpekorpset!
Nye medlemmer og en stabil medlemsmasse
er viktige forutsetninger for hjelpekorpsenes
fremtid. Landsrådet har
satt som mål å få 2002 nye, aktive hjelpekorpsmedlemmer
i løpet av året.
Ut i fra en spørreundersøkelse om
rekrutteringsarbeid som ble
gjennomført sist høst, gav mange
korps tilbakemelding på at skoler er en
svært viktig rekrutteringsarena. Mange har
hatt positive erfaringer med rekruttering fra
videregående skole, en del fra høgskole.
Flere mente at man må start tidlig med
rekruttering,allerede med elever fra 10.klasse.
Personlig oppmøte ved skolen med presentasjon
av hjelpekorpset, har gitt god
effekt hos mange. Det er sendt ut et brev til
alle hjelpekorps, undertegnet sentralt, som
hjelpekorpsene igjen kan sende ledelsen på
sine lokale skoler.I brevet bes det om imøtekommenhet
når representanter fra det lokale
hjelpekorpset ber om å få avsatt litt tid i en
time til presentasjon av hjelpekorpset eller
om plass til en stand på skolen.
I spørreundersøkelsen mente svært
mange at det er et stort behov for å ha en
informasjonsvideo i rekrutteringsarbeidet
som kan visualisere en del av hjelpekorpsets
aktiviteter. Denne er under produksjon,
og vil sendes alle hjelpekorps i
begynnelsen av august. Se egen omtale
under ”Rekrutteringsmateriell”
I tillegg gav flere uttrykk for at det hadde
vært optimalt om det ble sendt en reklamefilm
om hjelpekorpset på kino. Etter
iherdig arbeid med å finne sponsorer, har
nå endelig Norges Røde Kors Hjelpekorps
lykkes i å få midler til visning av en infospot
på kino. Infospotten vil være på
30 sek., og vises på
kinoer der Capa
Kinoreklame
A/S er kinodistributør.
Capa
Kinoreklame
A/S er Norges
eneste distributør
av riksdekkende
reklame, og
sender reklame på
ca. 80 kinoer fordelt over Norge - se:
www.capa.no.
Høsten er erfaringsmessig den desidert
beste tiden for rekruttering av nye hjelpekorpsmedlemmer.
Da er mange unge på
søken etter nye aktiviteter, og hjelpekorpset
har best kapasitet til å forstå nødvendig
opplæring.
Infospoten er derfor planlagt å gå i ukene
34 – 37, og vi oppfordrer alle hjelpekorps
til å være aktive med sitt rekrutteringsarbeid
på skoler og i nærområdet ellers - i
denne perioden.
I avtalen med Capa Kinoreklame A/S inngår
gratis sampling (”stand”) på kinoene i Oslo,
Bergen, Trondheim og Stavanger. Her kan
hjelpekorpsene stille med egne folk,og dele
ut informasjonsmateriell før og etter forstilling
maks. to helger i løpet av de fire ukene.
Fredag og søndag er de dagene med høyest
antall besøkende. De korpsene som ønsker
å benytte seg av denne avtalen i Oslo, Bergen,Trondheim
og Stavanger, må snarest gi
tilbakemelding til Capa Kinoreklame A/S på
telefon 22 888 200, slik at de kan få bestilt
plass på kinoene i de aktuelle byene.NB! Det
er viktig at de korpsene som sokner til
samme by,blir enige om hvilke helg(er) som
er aktuell(e) før Capa kontaktes.
På andre steder tar hjelpekorpsene kontakt
med lokal kino for å høre om de har en avtale
om digital reklamefremvising med Capa.
Om de har det,kan man,i følge Capa,forhøre
seg om mulighet for en gratis ”stand”.
Det blir også søkt om plass til infospotten
på TV2’s reklamefrie dager i forbindelse
med jul, påske og pinse.
Kinoer som viser
Hjelpekorpsets
infospot
i uke 34 –37:
Alta, Arendal, Asker, Askim,
Bergen, Bodø, Bryne, Bø,
Telemark, Cinemateket,
Drammen, Egersund,
Elverum, Etne, Fauske,
Florø, Fredrikstad, Førde,
Gjøvik, Halden, Hamar,
Haugesund, Hønefoss,
IMAX, Karmøy, Kirkenes,
Kongsberg, Kongsvinger,
Kragerø, Kristiansand,
Kristiansund, Kvinesdal,
Larvik, Leknes,
Lillehammer, Lørenskog,
Mandal, Molde, Moss,
Mysen, Eidsberg, Namsos,
Notodden, Oslo 5 store,
Porsgrunn, Rakkestad,
Rana, Rena/Åmot, REST
OSLO, Risør, Sandefjord,
Sandnes, Sandvika,
Sarpsborg, Ski, Skien,
Sogndal, Stavanger,
Steinkjer, Stord, Svalbard,
Svolvær,Tromsø,
Trondheim,Tønsberg SF,
Ullensaker,Volda,Voss,
Ål, Ålesund, Årnes, Nes, Ås
Kinoer som kanskje
viser
infospoten:
Farsund, Grimstad,
Harstad, Mosjøen,
Narvik, Strand, Stranda,
Sunndalsøra,Tysvær
7

8
Ungdomsgruppa i Gol Røde Kors
Hjelpekorps
– ei god rekrutteringskilde
I mars 2001 vart det starta opp ei ungdomsgruppe
i regi av Gol Røde Kors Hjelpekorps.
Bakgrunnen for dette var at det var fleire
”eldre” i Gol URK som syntest hjelpekorpset
virka attraktivt, men at dei hadde langt att
dit aldersmessig.Dei vart fascinert av hjelpekorpset
og det arbeidet som vart gjort der.
Samtidig trengte dei nye utfordringar innan
Røde Kors. Daverande NK-korpsleder Tom
Rune Skr. Blakkestad fekk med seg Toril
Espedokken og Håkon Wøllo og starta opp
denne gruppa. Den fekk raskt ni faste medlemmer
som møtast annankvar veke.
Av Odd Inge Skr. Blakkestad
instruktørleder Gol RKH
Aktivitetane som står på programmet
er mangfaldig. Dei trenar førstehjelp
der dei bytar på å være
markørar for kvarandre.Hjelpekorpsdisiplinar
står også på programmet; knutar og
stikk, båresurring, snørekjøring, snøskred
og ettersøking er emne gruppa kan noko
om. Når det gjeld førstehjelp har alle bl.a.
tatt Norsk Grunnkurs i førstehjelp, dei var
alle aktive deltakarar då instruktørane våre
skulle forsøke seg for fyrste gong.
Gjennom ungdomsgruppa får dei eit bra
innblikk i drifta av Gol RKH.
Eit av høgdepunkta i gruppa har vore
påsketjenesta til Gol Røde Kors Hjelpekorps
på ”Kontakten”. I fjor vart dei gjester,
var med i lavvoleiren og fekk den ære å
lage frukost til dei garva medlemmane.
Som det vart sagt, ein skal tidleg krøkes
som god medlem skal bli…
I år vart dei ”forfremma”til å være ein meir
aktiv del av tenesta. Gjengen vart med på
øvelsar og fekk ”testa” kunnskapane sine
då brødrene Blakkestad sette dei på prøve.
Av øvelsar vart blant anna søk med scooter
på nattestid (overraskande for både unge
og ny-unge medlemmer) og skader i skiløypa.
I tillegg til rein førstehjelp ga dette
dei eit innblikk i opptreden og framferd på
skadested. Fleire vart også med på skredøvelsen
der justisministeren vart gjest.
Alle fekk ôg anledning til å vere inne i KO ein
dag for å sjå og lære korleis me gjer dette,
og dei vart plassert på sambandet. Under
kyndig og god veiledning vart det gode
resultat. Med trening får ein til det meste.
Gjennom desse påskedagane fekk dei
oppleve kor triveleg me har det i lag og
vart frå fyrste stund ein del av gjengen.
Ei anna oppleving vart då delar av gruppa
vart på Merket i september. Der vart dei
med som markørar for NRKH’s A-kurs i
operativ ledelse. Dette var tre dagar med
mykje moro. Fagleg sett gav dette gruppa
mykje, då dei fekk sjå korleis ting skjer
under aksjonar ved sjølv å vera ein del av
det.
Gol RKH er veldig fornøgd med denne formen
for rekruttering. Me kan lære opp
ungdom i eit fint og eige miljø. I tillegg til
dei tre tidlegare nemnte ildsjelane vert det
også nytta andre medlemmer til å undervise
og vera med på aktivitetar. Medlemmane
i gruppa tek sjølv del i planlegginga
av kveldane, noko som gjer dei ekstra
motiverte og ivrige.
I vår er det praktiske tema som står på planen,
målet er å knytte den erfaringa dei
allereie har saman med den teorien dei
hadde i vinter, til konstruktiv læring.

Beste korps i rekruttering...
– får en ny snøscooter!
Vær med i trekningen av en Ski-doo Scandic Widetrack snøscooter!
Mix-kjeden laget i samarbeid med Norges Røde Kors et sitteunderlag påtrykket
Fjellvettreglene. Sitteunderlagene ble solgt i alle Mix-butikkene, og overskuddet
gikk i sin helhet til Norges Røde Kors Hjelpekorps! For en del av pengene ønsket
Mix å kjøpe en ny snøscooter, Ski-doo Scandic Widetrack (vannavkjølt).
9
Redaksjonen bemerker at
Gol RKH er bedt om å skrive
dette innlegget etter at
samtlige av oss fra landsrådet
som var på Golsfjellet i
påsken i år, med selvsyn så
og opplevde den iver og
glede de unge viste ved å få
være med på påsketjenesten.
Redaksjonen er av den
oppfatning at flere bør få
kjennskap til dette tiltaket.
Interesserte kan henvende
seg til artikkelforfatteren.
Odd Inge Skr. Blakkestad,
Brusvefaret 18 2821 Gjøvik
Tlf.: 6118 7105 Mob.: 9309
8127 Fax.: 9317 0181 E-post:
odd.blakkestad@netcom.no
Red.
Scooteren vil bli gitt i gave til ett av de fem hjelpekorpsene som rekrutterer flest
nye, aktive medlemmer i løpet av 2002! Rapportering av antall nye medlemmer
skal skje til NRKH innen 1. februar 2003. (Nærmere info vil kommer senere.) Siden
hjelpekorpsene har så ulikt rekrutteringspotensiale, vil det utarbeides en utregningsmodell
for å få en mest mulig rettferdig avgjørelse i utvelgelsen.Vinneren
må sørge for at scooteren blir benyttet av et hjelpekorps i redningstjenesten.
Korps som ikke selv har vintertjeneste må derfor selge den til et hjelpekorps
som kan nyttegjøre seg den.
Stortingsmelding nr. 17 - utsatt
Stortingsmelding nr. 17 - et tryggere samfunn - skulle vært behandlet i
juni, men er utsatt til 22. oktober. Årsaken er at politikerne vil ha mer tid
på forarbeidet. Meldingen omhandler blant annet hvordan redningstjenesten
her i landet skal organiseres i framtiden. Det får også konsekvenser
for de frivillige. Meldingen skal blant annet bli retningsgivende for
hvordan og i hvilket omfang de frivillige organisasjonene skal brukes i
redningstjenesten. Det blir en spennede høst - også i dagene etter
landsmøtet i Bergen!!

Drangedal:
RØDE KORS TAR ANSVAR LOKALT
Nattevandrerne har nå inntatt Drangedal.
Med ordfører Arnt Olav Brødsjø i
spissen gikk de ut på sin første runde
8. mars. Nattevandring i Drangedal har
kommet i gang etter initiativ fra
Drangedal Røde Kors Hjelpekorps og
den lille foreningen har ikke tenkt å
stoppe med det....
Tekst: Morten Hagen & Eli C. Ducros
Foto: Morten Hagen
10
Her er det flere planer på gang for å
skape trivsel og trygghet i bygda.
Foruten nattevandring ønsker de å
starte opp med frivillighetsentral, besøkstjeneste
og flyktningeguide. For å få suksess
vet Røde Kors i Drangedal at de må
spille på lag med politikere, politiet samt
andre lag og foreninger i kommunen. Invitasjonen
har gått ut og i første omgang har
de knyttet til seg 40 frivillige nattevandrere.
Ikke ”vaktbikkjer”
Nattevandringsprosjektet startet opp med
en grundig opplæring av de frivillige vandrerne.Det
er klare retningslinjer den frivillige
må følge om han eller hun ønsker å bli
nattevandrer. Dette for å ivareta vandrernes
sikkerhet og integriteten overfor ungdom
og samarbeidspartnere. Målet med
nattevandring er tryggere gater og mindre
vold, og dette skal skje uten at vandrerne
er ”vaktbikkjer” eller lensmannens
forlengede arm. Nattevandrerne skal ikke
blande seg inn i konflikter,men skal ved sin
tilstedeværelse forhindre at konflikter
oppstår.
Ordfører Arnt Olav Brødsjø (nr.2 bakerste rekke) var med da nattevandrerne tok sin første runde
i Drangedal sentrum 8. mars.
Røde Kors-huset er både utgangspunkt og
base for nattevandrerne.
”Ny giv” i Røde Kors-arbeidet
Drangedal Røde Kors Hjelpekorps viser med
sitt engasjement at de er klare for å møte et
samfunn i endring. Hjelpekorpset har over
tid registrert endringer i sitt frivillighetsarbeid.
Som hjelpekorps var de i ferd med å
gro fast. Mangel på bl.a nyskapning gjorde
at den aktive medlemsmassen var synkende.Med
ønske om å ivareta det beste av
de tradisjonelle aktivitetene samt å utvikle
nye aktiviteter, ble Drangedal Røde Kors
Hjelpekorps med på Telemark Røde Kors sitt
satsingsprosjekt ”Ny giv for hjelpekorpsene”.
Ny giv har det blitt i Drangedal og blir det
som Røde Kors ønsker,så er nattevandringsprosjektet
bare starten.Hjelpekorpset inviterer
Drangedølene til å engasjere seg for å
gjøre Drangedal til en bedre bokommune.
Deres sambygdinger har nå sjansen til å
bidra via Røde Kors uten å forplikte seg til
verken styreverv eller dugnadsarbeid.
Ordfører Arnt Olav Brødsjø sier at Røde
Kors-arbeidet i kommunen er uvurderlig
generelt sett. Nattevandringsprosjektet
ser han på som veldig positivt og registrerer
med tilfredshet at responsen fra foreldre
er også svært god. Tiltaket vil få nødvendig
politisk støtte for i Drangedal er
døra åpen for Røde Kors.
Regionkurs – en suksess
Det er lang tradisjon i region øst (Telemark,
Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold)
og samles til regionkurs på distriktsnivå.
Slike samlinger hvor deltagere fra
korps i alle distrikter i regionen kan samles
og gå på kurs sammen, har for mange vært
blant høydepunktene.
I mange går var den tidligere sivilforsvarsleiren
Kulten i Telemark kurssted. Kultenkursene
ble et begrep.
I de senere år har Eidene Senter på Tjøme,
som eies av Norges Røde Kors, vært arena
for regionkursene.
I mai ble årets regionkurs i region øst arrangert,
og leder for kursene, Karin L. Christiansen
er mer enn fornøyd noen gang. Jeg har
aldri i min tid som instruktør i Røde Kors
Hjelpekorps noe gang sett så gjennomgående
og positive skriftelige tilbakemeldinger
som årets kursevaluering er, sier Karin.
Årets kurs var i Redning barmark,Psykisk førstehjelp,
Idrettskade og Sminke. I år var det
også deltagere med fra region nord, hvor
nordligste deltager kom fra Hammerfest.

Skredgruppe redder
hjelpekorpset på Notodden
11
Notodden Røde Kors Hjelpekorps har
solgt sin ambulanse, sier nei til sanitetsvakter
og har kort sagt tatt samling i
bånn. Lange bakvakter på ambulansen,
uendelige timer på idrettsplassen slet
på medlemmene. Til slutt var det bare et
fåtall aktive medlemmer igjen og styret
visste at noe måtte gjøres før Notodden
Røde Kors Hjelpekorps ble historie.
Tekst: Per Håvard Hjukse og
Eli C. Ducros
Hjelpekorpset har gjennom prosjektet
”Ny giv for hjelpekorpsene i Telemark”hatt
en strategi diskusjon.Der
besluttet de å spesialisere seg innen felt som
redningstjenesten i Telemark har behov for.
Notodden Røde Kors Hjelpekorps satser nå
på skred,ettersøking og vannredning.
De har etablert en skredgruppe i samarbeid
med nabokorpset Gvarv Røde Kors
Hjelpekorps.
Skredkurs
Målsettingen er å ha en operativ skredgruppe
for hele Telemark klar i løpet av tre
år. For å komme dit kreves det målrettet
trening og opplæring. Det løpet har allerede
begynt. Gruppen teller i dag 10 – 12
personer som i løpet av sist vinter har
gjennomført både kurs og samlinger. Planen
videre er å sende medlemmer på det
sentrale ”Fagkurs skred”, som er den høyeste
skredutdannelsen innen Røde Kors. På
utstyrssiden er det noen investeringer som
må gjøres, men det skal være mulig å finne
penger til dette og korpset har stor tro på
at ikke økonomi skal bli flaskehalsen.
Ønsker ikke pent vær
Per Håvard Hjukse i Notodden Røde Kors
Hjelpekorps sier at skredgruppa allerede
har gjennomført noen krevende helgesamlinger.
Her øves ikke bare ettersøking i
skred, men også vurderinger av vindretninger,
le og lo sider, helningsvinkler og
oppsamlingsområder for snø.I tillegg øves
det på bruk av GPS og graving av snøprofiler
og rutsjeblokker. Per Håvard Hjukse
sier videre at det er et minus med god sikt
på slike samlinger. Han ser helst at gruppa
får prøvd seg i skikkelig ruskevær.
Forebyggende arbeid og opplæring
Innad i gruppa har det vært store diskusjoner
om skredopplæringen de gjennomgår
er tilstrekkelig i forhold til hva som egentlig
skjer. Det hjelper knapt å lære snowboardere
og andre som leker seg utenfor løypene
20 graders regelen,når det er brattere
heng som er spennende for dem. Når skredet
først har gått, kommer redningsmannskapet
ofte for sent inn til å redde liv.Derfor
tror hjelpekorpset på Notodden at det er
gjennom forebyggende arbeid og opplæring
de kan hindre flest fra å bli tatt av skred.
Skredsøker er et effektivt verktøy for raskt
å lokalisere personer som er begravd i snø.
Medlemmene av skredgruppa bruker
dette utstyret,vel vitende om at det krever
trening for å bruke utstyret effektivt.Skredsøkeren
er også en sikkerhet for egne
mannskaper som arbeider i skredet.
Appellerer til nye medlemmer
Notodden Røde Kors Hjelpekorps håper at
de gjennom konkrete aktiviteter kan revitalisere
gamle medlemmer og appellere til nye.
Når hjelpekorpset ser at målet med en operativ
skredgruppe er nådd, vil de ta kontakt
med Telemark Politikammer for å markedsføre
sine tjenester.Talsmenn fra politiet har sagt
at Røde Kors i dag må spesialisere seg for å bli
enda mer attraktive i redningstjenesten.Hjelpekorpset
på Notodden mener derfor at de
nå har tatt noen skritt i riktig retning.

HUDSMINKE
Av Wibekke Mulstad
12
Hudfarger
Huden er kroppens største organ,
og den kan fortelle oss mye om
pasientens tilstand! Det er i ansiktet
og på hendene at de første tegnene
på at pasienten ikke har det
bra kan registreres..
Når vi sminker hudfarger er det viktig at vi
også husker på å sminke ører, hals, nakke
og underarmer. Vi må også huske på å ta
hensyn til markørens egen hudfarge.
For at markøren ikke skal se ut som en klovn
når vi skal sminke en som er blek,så bruker vi
ikke hvit farge, men en lys hudfarge. Er markøren
mørkhudet, så kan man ikke bruke
den samme fargen som på en som er lys.
For å sminke hudfarger bruker jeg Kryolan
sminkeskrin, svamp, pensel, pudder og
pudderkost og ikke minst en fet hudkrem.
nedover. Pudre over med transparent
pudder. Børst bort det overflødige.
Hjerteproblemer; Da sminker du som gusten
blek, men med lys blå-lilla tone på
lepper, øreflipp, rundt øyner og ved neglbåndene
på fingerne.
Rød tørr hud: Bruk en lett fuktet svamp
med en ren rød kremsminkefarge. Stamp
svampen lett mot huden. Det er for å lage
porer og ikke streker på huden. Husk
halsen og ørene. Pudre lett med transparent
pudder over og børst lett bort det
overflødige.
Rødflammet hud: Som ovenstående,
men smink kun i partier som kinn, nese,
hake, øreflipper og nedover halsen. Pudre
med transparent pudder som børstes lett av.
Blåmerker: Et blåmerke som er nytt er
lett rødt, men det blir fort mørkere rødt,
Senere vil det få en blå-lilla farge hvorpå
midtfeltet etter hvert blir lysere. Senere får
de et grønnlig midtparti som senere går
over i gultoner. Jo eldre blåmerkene er jo
mere hudfarget er de i midten og med en
gul/grønn ring rundt. Jeg bruker en egen
blåmerkeboks som har de rette blåmerkefargene,
(denne ser du på fig. 2 i
billedserien om brudd i forrige nummer.)
Etter å ha lagt på de fargene jeg ønsker
med svamp eller med fingrene, pudrer jeg
lett med transparent pudder.
Lykke til.
Når vi sminker hudfarger er det viktig at vi
også husker på å sminke ører, hals, nakke og
underarmer.
Hudtyper
Blek, tørr hud: Legg på et godt lag med
fet krem,tørk av det overflødige,pudre lett
over med hvitt pudder. Bruk pudderkosten
lett og børst bort det overflødige
pudderet.Markøren blir da lett blek,og når
du så tar på huden så kjenner du at den er
tørr å ta på.
Blek, kald klam hud: Smør inn et godt
lag med fet hudkrem.Tørk ikke bort.Pudre
lett med hvitt pudder, børst bort det overflødige.
Klapp så inn huden med Glyserol
eller en egen hudglansgele for å få den
klamme kalde følelsen.
Gustenblek: Marker rundt øyner, innhulinger
under kinnene, ved munnvikene
med en beige kremfarge. Deretter bruker
du en lett fuktet svamp med en litt lysere
beige farge og dra den lett over huden

Nytt fra
ambulanse
komiteen
Aktuelle endringer i forskrifter
fra Samferdselsdepartementet
Endringer fra 1. mars 2002.
Forskrift om opplæring og kompetansebevis
for førere av utrykningskjøretøy.
Dette er en forskriftsendring som vi også
omtalte i forrige utgave av Hjelpekorpsbladet,
men er så viktig at vi tar en kort
repetisjon.Alt vårt personell som er knyttet
til ambulansetjeneste,og har vært det
de siste to årene, vil kunne få utstedt
kompetansebevis mot dokumentasjon.
Det samme gjelder de som har gjennomført
og bestått et godkjent utrykningskurs.
Som følge av denne forskriften er
førerkortforskriften også endret. Røde
Kors arbeider nå med å se på fremtidige
løsninger på hvordan vi skal møte de
praktiske utfordringene rundt denne forskriften
i vår organisasjon, spesielt med
tanke på utrykningspersonellet som nå
må ta utrykningskurs.
Endringer fra 1.juli 2002.
Endring av forskrift om bruk av personlig
verneutstyr under kjøring med motorvogn.
Dette inneber at alle skal bruke godkjent
hjelm under kjøring på beltemotorsykkel
(snøscooter) og i slede til beltemotorsykkel.
Forskrift om forbud mot bruk av
beltemotorsykkel (snøscooter) på
offentlig vei.
I utgangspunktet er det forbudt å bruke
beltemotorsykkel på offentlig vei. Men
det er åpnet for at ambulanse- og redningstjeneste
med snøscooter, fremdeles
kan utføres på offentlig vei. Utenom
utrykningskjøring skal beltemotorsykkel
brukt på offentlig vei nå ikke ha større
fart enn 30 km/t.
Forskrift om kjøring med motorvogn
i terrenget og på vei ikke
åpen for alminnelig ferdsel.
Dette betyr at vi nå også har fått trafikkregler
utenfor vei. Reglene gjelder kort
fortalt hastighetsbestemmelser, bruk av
lys, vikeplikt og bruk av signal og tegn.
Endring av forskrift om kjørende
og gående trafikk (trafikkreglene).
Som en følge av endringene for snøscooter
og kjøring utenfor vei, er trafikkreglene
endret slik at de nye forskriftene
passer inn. I tillegg er hastighetsbestemmelsene
endret slik av det nå ikke er tillatt
å kjøre raskere enn 80 km/t med
motorvogn med tillatt totalvekt over
3500 kg, selv om veien har særskilt fartsgrense
som er høyere enn 80 km/t.Det er
ikke lenger tillate å bruke kurve-/tåkelys
sammen med nærlys.
Alle disse forskriftene finner du på Internett:
www.lovdata.no.
Klikk deg da inn på Samferdselsdepartementet
– sentrale forskrifter – kronologisk
register med de nyeste forskriftene
først og til slutt inn på aktuell forskrift.
Aktuelle forskrifter ligger også på Korsveien
for dere som har tilgang til den.
Ny utdanning for frivillige ambulansepersonell
Som en konsekvens av Stortingsmelding
43 (1999-2000) ”Om akuttmedisinsk
beredskap”, arbeider vi nå med ny utdanning
for vårt frivillige ambulansepersonell.
Dette er et samarbeidsprosjekt mellom
Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp,
der vi ønsker en felles kompetanse for
våre mannskaper. Håpet er at dette samarbeidet
vil resultere i et nasjonalt kompetansekrav,
der vi selv har vært med å
sette kravene.
Utdanningen er nå ute på høring i organisasjonen,
og høringsfristen er 1.juli
2002 til ambulansesekretariatet i Norges
Røde Kors. Ambulanseutvalget i ditt distrikt
har fått tilsendt forslaget.
Den nye utdanningen blir i underkant av
100 undervisningstimer, inkludert DHLR
kurs. Opptakskravene vil være videregående
kurs i førstehjelp og ettersøkning
barmark eller tilsvarende kurs. Arbeidsoppgaver
til de ulike leksjonene skal
være besvart før man møter opp til helgesamling,
slik at undervisningen kan
legges opp mer praktisk enn den er i
dagens opplegg. Kurset blir avsluttet
med en teoretisk og praktisk prøve, som
tidligere.
Vi har i denne utdanningen i stor utstrekning
strøket emner som er med i kurs
som kreves som opptakskrav.Vi har i stedet
tatt de aktuelle emnene med som et
krav til kunnskaper i arbeidsoppgavene
som en repetisjon.
I løpet av høsten vil den bli godkjent i
ambulansekomiteen, og etter planen
skal den tre i kraft fra januar 2003.
Suppleringsseminar 2002
Den 1.-3.november vil vi arrangere seminar
for suppleringspersonellet og invitasjonen
vil komme rett over sommeren. I
fjor var det så stor påmelding til dette
seminaret, at ikke alle kom med.Også i år
vil vi tilby deltakerene grunnkurs i bruk
halvautomatisk hjertestarter.
Innholdet i det øvrige programmet er
ikke helt klart ennå, men følg med i posten
etter sommeren så vil det komme
mer informasjon.
13

SMS
Erfaringer med
i Akershus Røde
14
D-rådet i Akershus RKH mente at tekstinformasjon
på mobiltelefon, SMS,
måtte være en god måte å varsle på.
Etter prøveperioden er vi nøye med å
kalle systemet ”tekstinformasjon” og
ikke varsling. Varsling gjøres fortsatt
sikrest med linjebasert telefon.
Av Thorbjørn W. Pedersen
Prøveperioden
Litt sent oppdaget vi at Telenor Mobil
(TnM) tilbød gratis bruk av Universell Meldings-Sentral
(UMS), i juni 2001.Vi kastet
oss på, opprettet distribusjonslister og
sendte SMS- meldinger i stor stil, både i
forbindelse med aksjoner og som ren test.
krav med tanke på fremtidig vedlikehold
og utvikling.
Informasjon fra UMS (oftest SMS-meldiger
til grupper) er en hurtig og effektiv måte å
spre informasjon på.Dette korter ned varslingstiden
betydelig idet 80% av alarmmottakerene
i korpsene allerede har sett
informasjonen. Varsling via telefon i henhold
til vedtatt rutine kan nå gjennomføres
i løpet av 15 minutter, mot tidligere 1
time. Det tar ikke lang tid å sende tekstmeldingen
via Internett eller mobiltelefon
til 100 mottakere (som vi har i dag),og telefonvarsling
går som en lek når mottakeren
allerede sitter ved telefonen med blyanten
klar, eller har besvart med SMS- melding.
I den senere tid har mange etterhvert
begynt å bruke SMS som fellesvarsling
ved ulike innkallinger og informasjonsbehov.
Det finnes svært mange alternativer
for varsling via SMS. Fagbladet Hjelpekorps
kjenner til at mange har erfaring
med dette, både med hensyn til effektivitet
og kostnad. Thorbjørn W.Pedersen i
Akershus Røde Kors har i lengre tid testet
ut og gjort seg en del erfaringer. Redaksjonen
i fagbledet Hjelpekorps har derfor
bedt Pedersen om å lage en artikkel
basert på hans erfaring ..
Erfaringene må ikke sees på som en
anbefaling, verken fra artikkelforfatteren
eller Norges Røde Kors.
Red.
De første tilbakemeldingene var blandet.
Av ti korps fikk vi beskjed fra ett om at
dette ikke var populært, fire korps svarte
ikke, og fem korps uttrykte at dette definitivt
var nyttig og effektivt. Kanskje kom
prøvene litt brått på noen, ikke alle er like
fortrolige med SMS og Internett.
Like før innføringen av tekstinformasjonssystemet
hadde AkhRKH opprettet egne
hjemmesider på Internett. Dette som en
utvidelse av mulighetene for intern informasjon.
Bruken i dag
Akershus RKH benytter nå tekstinformasjon
via TnM UMS (SMS, e-mail, fax og PStekst)
i forkant av varslingsrunden, som
informasjon til mannskap under aksjoner
og ofte til informasjon om avsluttet
aksjon. Med 20 gjennomførte større
aksjoner i 2001 har korpsene og systemet
fått ”kjørt seg”.
I tillegg informerer vi om gjennomførte
aksjoner på hjemmesidene våre.
Erfaringer
Det har hele tiden vært en forutsetning at
systemet ikke skal kreve spesiell programvare
eller spesielt utstyr. Dette er et viktig
Problemer og svakheter
Svar med SMS- melding er et av problemene.
Dersom 100 SMS- mottakere svarer
til det nummeret som har sendt meldingen,
går telefonen full. Dessuten er ikke alle
svar like viktige. Det er nok ikke lett for
mottakeren å huske på at meldingen er
sendt via en Internettside til 100 eller
flere, samtidige mottakere.
SMS blir ikke viderekoblet, men må leses
av den telefonen som har SIM- kortet som
eier nummeret. Mange vakttelefoner i
korpsene er viderekoblet, og vi må derfor
sende SMS til et stort antall privateide telefoner
for å få en rimelig treffprosent.
Ikke alle kan ha mobiltelefonen slått på
hele tiden, eller av andre grunner oppdages
ikke SMS- meldingen i tide.
Vi har valgt å sende meldingene fra Telenor
Mobil, og deres SMS- server er oftest
ganske rask, men det kan forekomme
store forsinkelser i systemet, spesielt til
andre operatører.
Bruk av UMS (Universell Meldings- Sentral)
og utsendelse av gruppe- SMS krever et
minimum av kunnskap hos operatøren,og
en viss fortrolighet med bruk av SMS på

informasjon via SMS
Kors Hjelpekorps
mobiltelefon og bruk av Internett, samt tilgang
til ressursene og passord.
TnM sin UMS tjeneste er ikke videre rask
via Internett. Vi opplever også driftsstopp
og timeout. Dette har hittil resultert i en
del dobbelsendte meldinger, men også at
vi ikke blir fakturert for all bruken.
Pris og alternativer
Grovt sett koster en SMS- melding kr 1,-
(kr 0,75 fra UMS i TnM -nettet), e-mail er
gratis, fax ca kr 4,- PS-tekst kr 1,-. Alle disse
meldingstypene går samtidig ut fra UMS.
E-mail er gratis, kan enkelt sendes til
mange, noen har rask tilgang i arbeidstiden,
og med større utbredelse av ADSL,
også hjemme. E-mail kan også sendes til
mobiltelefon som SMS, men mottakeren
må abonnere på tjenesten.Hastigheten på
framsending av e-mail varierer, og er ikke
alltid rask nok til hurtig informasjon.
Internett hjemmeside er ypperlig til generell
informasjon i ettertid, og om planlagte
prosjekter i god tid i forveien. Men informasjonsmottakere
må selv oppsøke informasjonen.
WEB-sider med mer informasjon:
Akershus Røde Kors Hjelpekorps hjemmeside:
http://www.akhrkh.no/
Tekstinformasjon:
http://www.akhrkh.no/ressurser/dokumenter/info_og_varsling.htm
AkhRKH gjennomførte aksjoner 2001:
http://www.akhrkh.no/aksjoner/aksjoner.html
TnM UMS (forenklet og rask): http://telenormobil.no/ums/text/login.do
15
Meldingsadressater
kan
organiseres i distribusjonslister,
slik at deler (område eller stab) kan
varsles separat,men dette krever litt ekstra
administrasjon og planlegging,samt vedlikehold.
NetCom har en liknende tjeneste i MotHer,
men den har vi ikke testet inngående. Det
er ofte forsinkelse på SMS fra NetCom til
TnM-nettet. Utenlandske SMS- tjenester
finnes, de er ofte gratis, men meldingene
kommer senere fram. SMS- meldinger kan
også sendes på andre måter, som via
modem direkte til en tjeneste tilknyttet en
SMS- server (TnM Aksess).
SMS fra MS-Outlook
For programmerere finnes
også et UMS API fra
TnM.Et resultat av
dette er en helt ny
tjeneste:sending
av SMS fra MS-
Outlook.
En foreløpig
test tilsier at
dette kan fungere.
Outlook
brukes av mange,
og er ypperlig til å
organisere kontaktpersoner
i distribusjonslister.
Outlook-filer kan enkelt
kopieres og importeres på flere
PC’er. Men tjenesten er ikke så integrert at
du kan sende SMS og e-mail samtidig, og
Internett må være tilgjengelig.
Tele2 har også en vettug løsning med distribusjonslisten
lokalt på PC i stedet for på nett.
Mere info på:
http://www.tele2.no/easysms/index.html
Men da må man ha tilgang til PC’en med
distribusjonslisten og inetrnett når meldingen
skal sendes. Dette begrenser hvem som
kan sende, og det kan ikke foregå fra mobiltelefonen.
Info om UMS: http://telenormobil.no/tjenester/ums/beskrivelse/index.jsp
Outlook:
http://www.telenormobil.no/omtelenormobil/presse/nyhetsarkiv2002/020129.jsp
Netcom MotHer:
http://mother.netcom.no/public/index.html
Det burde ha vært…
Det burde ha vært slik at Norges Røde
Kors hadde tilbudt alle RK- grupperinger
webplass, og operert som ISP (Internett
Service Provider) for organisasjonen.
Det burde ha vært slik at Norges Røde Kors
hadde tilbudt alle RK- grupperinger tilgang
til tekst informasjonstjeneste. Både
tilgang til å sende SMS til grupper, og
motta oppdatert informasjon etter eget
ønske, både på SMS og e-mail- liste.
Forfatteren
Thorbjørn W. Pedersen er ingeniør og teknisk
leder hos Morgenstierne Teknisk as.
Hans kjepphester er hurtig varsling og
motivasjon gjennom informasjon.
Han treffes på:
th.w.pedersen@morgenstierne.no

16
Faksimile /billedtekst: På www.redcross.no/korsveien finner du alltid oppdatert informasjon og gjeldene lover og regler.
RØDE KORS PÅ NETT:
Korsveien hjelper deg enkelt
Som en av de mest teknologisk oppegående
avdelingene i Røde Kors er det viktig
at Hjelpekorpset aktivt bruker de
mulighetene som er på internett. Et nytt
tilskudd er Korsveien.
Av Håvard Arntsen
Webredaktør i Norges Røde Kors
Korsveien er intranettet til Norges
Røde Kors hvor landsstyret, landsrådene,
distriktsledere, d-rådsledere,
ledelsen i lokalforeninger, ledelsen i spesialavdelinger
og ledelsen i alenestående
spesialavdelinger og ansatte har tilgang.
Innlogging til Korsveien blir tilsendt deg
på e-post etter at du har fylt ut et enkelt
skjema som finnes på www.redcross.no.
Alltid oppdatert
Poenget med Korsveien er at man skal
slippe å lete etter siste utgave av VOVVen,
en finner lett den oppdaterte informasjonen
om de nye måtene å merke ambulanser
på, viktige skjemaer skal ligge der og
ikke minst adressen til den som har overtatt
som d-rådsleder i nabodistriktet. Skal
tillitsvalgte og medarbeidere ta beslutninger
på riktig grunnlag, så må de holde
seg oppdatert på Korsveien.Korsveien skal
være et verktøy som forenkler administrative
rutiner og kommunikasjonen mellom
alle ledd i organisasjonen. Det som ligger
på nettet skal til enhver tid være det som
er gjeldende av lover og regler.
Tid og ressurser spart
Under årets påske ble Korsveien benyttet
til å føre den landsomfattende skadestatistikken.På
samme måte kan Korsveien brukes
til å sammenkjøre rapporter og andre tall
som dokumenterer innsatsen i Røde Kors.
Systemet er tilrettelagt for å utvides i mange
retninger og vil med tiden dekke mange av
de rapporteringsrutiner som er i dag.
Debatt og bilder
Dessuten er det et eget debattfora på
Korsveien. Så nå gjelder det ikke bare å
snakke med de rette folka, du får spredd
ditt syn på en rask og effektiv måte på
Korsveien.
Det planlegges og at Norges Røde Kors’
digitale billedarkiv skal gjøres tilgjengelig
via Korsveien.

17
Billedtekst/ Faksimile: Norges Røde Kors sine nye nettsider, maler og grafikk til disse ligger på www.redcross.no/download.
Oppdatert på nett
Når en surfer rundt på Røde Kors
sider i Norge finner en et stort
spenn av uttrykksformer, gode
historier og omtale av aktiviteter som foregikk
i februar 2000.
Tiden da internett var noe stort , farlig
og ukjent er over. De fleste
med evne til å
bruke e-post og lage et dokument på
pc’en, kan også lære seg å lage en hjemmeside.
Og det bærer nettet preg av.
Enkelhet
Røde Kors’ere i alle ledd og på alle plan av
organisasjonen gjør en innsats som en
kan skryte av. Og lokalt er det mange som
har lyst til å fortelle om innsatsen til avdelingen
på internett.Det er bra! Det er bare
synd at enkelte ganger kan innpakningen
være lite vennlig for publikum.
Hvis en lokalforening eller et hjelpekorps
først tar på seg ansvaret for å lage internettsider
må dette være informasjon
publikum kan stole på. Det er bedre å satse
på enkle sider som ikke trenger oppdatering,
enn store satsinger som krever et utall av
timer til vedlikehold.
dere å bruke. Med tanke på at ”vanlige”
folk ikke skiller mellom de forskjelllige
Røde Kors-leddene er det viktig at det er
gjenkjennende elementer og et så likt
utrykk som mulig på Røde Kors nettsteder.
Dessuten er det viktigere å arbeide
med selve innholdet på sidene. Det er
med teksten dere kan rekruttere flere frivillig
og gjøre andre oppmerksom på
hvilken viktig innsats Røde Kors gjør.
Enhet
Dessuten må en tenke nøye igjennom
utseende på sidene. På nettadressen
www.redcross.no/download ligger det
maler og grafikk som vi sterkt anbefaler

Hjelpekorpsgutten fra Stavanger som ble
GENERA
Jan Egeland ble født i Stavanger i 1957 av en mor som nå kan se tilbake på
65 års medlemskap i Røde Kors.
Det var også mor som førte unggutten Jan inn i organisasjonen. - Jeg husker
min første URK-leir på Sandeid Sivilforsvarsleir i slutten av 1960 årene. Det var da
jeg fikk lære førstehjelp for første gang, og jeg husker spesielt godt en søt ung
jente med mørkt hår som var markør og som alle ville holde i hånden. Hun hadde
en ”blødning” som det var viktig å holde høyt, smiler Egeland da han forteller om den
realistiske øvelsen.
Tekst og foto Yngve Tørrestad
18
Jan Egeland ble med i hjelpekorpset
i Stavanger og husker tilbake
på tiden i korpset med stor glede.
Han ble i korpset i
tre år – i hele
gymnastiden
mens han gikk på Kongsgård Gymnas
i Stavanger. Spesielt husker han de
mange flotte turene til hjelpekorpshytta i
Hunnedalen som Røde Kors eide.
Han tenker tilbake på de mange ettersøkningsaksjonene
han fikk være med på,
både om sommeren og om vinteren. Selv
om det bare ble tre år i korpset, så husker
han tilbake på store og krevende aksjoner
på fjellet , langs sjøen og ellers i terrenget.
Og så kommer han heller ikke utenom
de mange sanitetsvaktene korpset
hadde. Store og små, i helger og på
kvelder. Jeg opplevde virkelig det
viktige beredskapsarbeidet og det
sosiale samholdet som hjelpekorpsene
står for den dag i dag
også, sier Egeland.
VALGTE RØDE KORS
ARBEID SOM YRKE
På slutten av –70 tallet
kom Jan Egeland i kontakt
med Hans Høegh
som da var president
i Norges Røde Kors.
Det var på den
tiden Jan Egeland
var student
og
formann i

SEKRETÆR
Amnesty International i Norge. Den gang
hadde de to organisasjonene et nært
samarbeid. Jan Egeland var også journalist
mens han studerte, og fikk anledning
til å blant annet studere humanitær rett i
væpnet konflikt med et stipend fra Henry
Dunant Instituttet i Geneve i 1980 og
1981 – en kunnskap Jan Egeland har hatt
god bruk for senere.
Etter studiene fikk han tilbud om arbeid
ved instituttet i Geneve, og ble der i to år.
Deretter gikk turen til Norges Røde Kors
som informasjonsleder og utenlandssjef,
før Utenriksdepartementet ble arbeidsgiver.
I tiden som informasjonsleder ble det
god kontakt med hjelpekorpsene, sier
Egeland og forteller om at han også fikk
anledning til å besøke tjenesten på Golsfjellet
i påsken. Også den gang – som nå,
inviterte vi blant andre pressen med på
realistiske demonstrasjoner om påskefjellets
mange farer, sier Egeland.
POLITIKEREN JAN
Jan Egeland er sønn til Kjølv Egeland som
var Kirke- og undervisningsminister på
slutten av 70-tallet. Han var skolemann og
først og fremst en skole- og kulturpolitiker,
men også aktiv humanist. Og det var
han, sammen med mor, som lærte meg å
ha et aktivt engasjement lokalt, nasjonalt
og internasjonalt, forteller han.
Utenriksdepartementet ble arbeidsplassen
til Jan Egeland i sju år. Og som politikersønn
ble det også politikk på den
unge Røde Kors gutten. Jan smiler når
han stolt forteller om ringen som er sluttet.
- Jeg hadde nemlig gleden av å være
statssekretær for utenriksminister Thorvald
Stoltenberg for over ti år siden, forteller
han. Nå har de to et annet samarbeid som
vi kjenner, og som baserer seg på en solid
erfaring hvor lagspillet er en viktig faktor.
I dag er ikke Jan Egeland partipolitisk
aktiv. Det kan jeg ikke i den jobben jeg
har nå, sier han. Nøytralitet og upartiskhet
nærmest lyser ut av øynene hans når han
presiserer nettopp dette. Jan Egeland er
gift med Ann Kristin Sydnes – også hun
en fagperson med ekspertise på forholdene
i den tredje verden. I motsetning til
sin mann så ble hun regjeringsmedlem
og utviklingsminister.
TELEFON FRA KOFI ANNAN
Under en vandring i Jotunheimen ringte
mobiltelefonen til Jan Egeland .
I den andre enden kom beskjeden -Det er
generalsekretæren i FN som ringer – er
du klar for en samtale Det var han, og
Kofi Annan spurte om Jan ville bli hans
spesialutsending til Columbia. - En bedre
mann å jobbe for enn Kofi Annan er det
vanskelig å finne – jeg hadde hatt en del
kontakt med han i arbeidet i Utenriksdepartementet,
sier Egeland.
Det ble to år i Columbia som ferdsmegler
og ferdsutsending for FN.
Jeg synes det var slitsomt å ha familie i
Oslo og bo og arbeide i Columbia, så jeg
ble mer enn glad da jeg ble anmodet om
å søke jobb som generalsekretær i Norges
Røde Kors og selvsagt stolt da vårt
nåværende landsstyre ansatte meg, smiler
Egeland stolt.
HJELPEKORPSENES FRAMTID
Organisasjonen snakker om endringer.
FRIE er for mange et skjellsord – for andre
en viktig rettesnor. Meningene er delte.
Endringsprosesser fører til mye frustrasjon.
Mange er redd for at man kan
komme til å radere bort hjelpekorps
gjennom ulike interne og eksterne prosesser.
Hva har så vår nye generalsekretær
å si til det mon tro
Jan Egeland svarer: - Våre flotteste frivillige
enheter må videreutvikles og styrkes.
Ingen ledd i organisasjonen skal svekkes
gjennom den modernisering som landsmøtet
i 1999 tok initiativ til. Jeg mener at
noe av det viktigste vi har, og det beste vi
har å vise til, er vår beredskap. Det er
svært viktig å være beredt på mange
typer hendelser, som for eksempel noe så
alvorlig, og for de fleste dramatisk, som en
forsvinning er.
Når Jan Egeland blir minnet på at hjelpekorpsene
tross alt er helt spesielle i Røde
Kors sammenheng, både med tanke på
kompetansekrav, synlig innsats gjennom
oppdrag, gjennom vakter og lignende, og
ikke minst hjelpekorpsenes behov for
gjennomgående struktur og kommandolinjer,
ja da svarer han: - Vi må opprettholde
en god beredskap og en operasjonell
struktur som fungerer, men vi må også
forenkle der det er mulig. Han er enig når
vi spør om det til nå ikke har blitt vel mye
”organisasjon i endring”i forhold til ”frivillighet
i endring”.
Jo, sier Egeland – det har nok blitt litt mye
”bokser og organogrammer.”
Det er en svakhet at det blir for mye organisasjonsdebatt
og for lite aktivitetsdebatt.
Men jeg snakker som embetsmann i
organisasjonen. Det er de frivillige, landsmøtet,
som skal bestemme struktur og
styring i tiden som kommer.
Når vi avslutter med å spørre om generalsekretæren
kan tenke seg å delta aktivt i
en hjelpekorpsaksjon, for eksempel ved å
bli med å gå søk – kom svaret kontant: Ja
– selvsagt – om jeg har tid.
Det er slik vi svarer vi andre i hjelpekorpsene
også…
19

Klart for NM 2002 i nord
Region Nord ble i 2001 tildelt ansvaret for årets NM for Hjelpekorps.Troms
RKH D-råd tok på seg arrangør-ansvaret, og startet
arbeidet med å finne et velegnet sted for arrangementet.
Det ble snart klart at det var to steder som egnet seg;Tromsø
og Harstad-området, da disse stedene lå i nærheten av
stamflyplasser.Valget falt etterhvert på Harstad-området,
da det her finnes tre aktive hjelpekorps som er vant til nært og
godt samarbeide: Harstad, Skånland og Kvæfjord RKH. Harstad
Røde Kors har en godt organisert lokalforening som mer enn
gjerne stiller opp når det trengs.Tettstedet Borkenes i Kvæfjord
kommune, nabokommune til Harstad, har de nødvendige fasiliteter
når det gjelder innkvarteringen og banketten m/ premieutdelingen.
20
Og så har vi Kvæfjord-marka da; kjent i det meste av sør-fylket for
sin storslagne natur, og med kjempefine løypenett for både vinterlige
og sommerlige friluftsaktiviteter!Derfor falt det naturlig å
legge orienteringsdelen hit. Kvæfjordhallen blir senter for bespisning,
samt bankett/premieutdeling. Her vil det også bli kiosk-drift
den tiden som ansees nødvendig. Kvæfjordhallen vil også være
oppmøtested for alle som kommer, for bl.a. registrering og tildeling
av overnattingsrom i Ungdomsskolen, som ligger vegg i
vegg med hallen.Kvæfjordhallen har et meget godt utstyrt kjøkken,
samt garderobe- og dusjanlegg.
Lørdag 24 aug. går turen til Harstad ( 16 km ) hvor det blir offesiell
åpning, før oppstart av ringløypa. Denne blir lagt innenfor byens
sentrum.Vi har her lagt vekt på at vi vil eksponere oss (Røde Kors)
maksimalt, da vi ser på et slikt arrangement som svært viktig for å
rekrutere nye medlemmer.
Etter en forhåpentlig flott og godt gjennomført NM -innsats, går
turen tilbake til Borkenes, hvor vi gjør oss klare for bankett og
premieutdeling. Søndag kommer ganske sikkert dagen etter i år
også, og da må man igjen si :“ ha det, sees til neste år !! Kanskje
kommer ——- Arvid Eli-Merethe Olav
I hvertfall tror jeg at jeg kommer! Kommer du
Dere er i hvertfall hjertelig velkommen alle som har lyst, og vi skal
gjøre hva vi kan for at du skal få en fin NM - helg her nord!
Hilsen for NM - kommiteen 2002,
Knut Nilsen,
leder
Fagbladet HJELPEKORPS “rant over” av stoff!!!
Det er en redaktørs største ønske å ha nok stoff når et blad skal utgis. Denne gang fikk redaksjonen inn utrolig mye godt og interessant
stoff. Men det måtte velges. Hovedtema i bladet er som man ser, rekruttering, så denslags stoff ble prioritert.
Dere som har sendt stoff - ikke fortvil, det er ikke kastet, men lagt i venteboksen til en senere utgivelse.
Når det gjelder stoff vi får tilsendt - vær så snill og skriv kort og send oss bilder. Bilder som sendes elektronisk bør værer på minimim
300 dpi. Men vi tar mer enn gjerne papirkopier og dias. Og så husk - det er viktig at sakene dere skriver om illustreres med bilder av
mennesker dersom mennesker er sentrale i saken.
Frist for innsendelse av stoff til neste blad er 1. november!! Vær vennlig - hold fristen.
Yngve Tørrestad
redaktør.

Kåres
HJELPEKORPS
De Olympiske Leker 1952
Litt om opplegget for sanitetstjenesten ved de forskjellige arenaer
Hei alle korpsmedlemmer! Selv om de aller fleste snøflekkene
her i landet er historie, og de aller første av
dere kanskje har tatt sommerens første dukkert,dveler
jeg litt ved vinteren og blar i et notat, kanskje ment som en
slags pressemelding som er skrevet i januar 1952, der Oslo
Røde Kors Hjelpekorps forteller om hvilket opplegg de har
planlagt til OL.
Det kommer 12-1500 aktive fra 35 land i tillegg til 500 reportere.
Dette er det største internasjonale arrangement Norge noensinne
har hatt.
Selv om Bislet er arena for skøyteløp, åpning og avslutning – vil
Holmenkollen bli lekenes naturlige midtpunkt. Med vakkert vær
ventes 150 000 tilskuere søndag 24.februar.Som ansvarlig for sanitetstjenesten
står Oslo og Omegn Hjelpekorps, en paraplyorganisasjon
for Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp og trekkhundklubbene
i Oslo. Oslo Røde Kors Hjelpekorps vil ha 120 gutter og
jenter fordelt på 15 sanitetsstasjoner i og omkring Holmenkollbakken
og på samleplassen for bortkomne barn og bikkjer, en
detalj som har vist seg meget effektiv og
populær under tidligere Holmenkollrenn.
Utforøvelsene på Norefjell får også et omfattende
oppbud av hjelpekorpsfolk som vil
være beredt til å ta seg av skadede. I treningsuken
1.-7. februar vil Oslokorpset være
tilstede med 10 mann + kokke. Den 7. februar
vil ytterligere 20 mann, to kokker og leder
komme oppover fra Oslo,og et par dager før
rennene begynner kommer Buskerud Røde
Kors Hjelpekorps med ytterligere 20 mann.
De nye pulkene har vist seg meget hensiktsmessige
under de prøver som har vært
utført med dem. Selvfølgelig krever slik
transport overordentlig dyktige og trente
karer, men det har heldigvis aldri vært
mangel på slike i hjelpekorpsene. De har
gjennomgått spesialtrening og er førsteklasses skiløpere ved
siden av sin førstehjelpsutdannelse. Samtlige sanitetsmannskaper
er utstyrt med røde anorakker og vil være lett synlige i fjellet. Stasjoneringen
langs løypa bygger på tidligere erfaringer.
I Rødkleiva (slalåmløypa på Tryvannskleivas vestside) er også
løpertjenesten overlatt til Oslo Røde Kors Hjelpekorps,mens Norsk
Kåre Ottersen
ble tidligere
i år tildelt
Norges
Røde Kors
Hjelpekorps
Fortjenstmedalje.
Redaksjonen
gratulerer .
Folkehjelp, Oslo Hundekjørerklubb og Norsk
Trekkhundklubb assisterer med publikumstjenesten.
Det vil bli stasjonert 20 mann i hver tjenestegren
i Rødkleiva.
Bob-banen i Frognerseteråsens østside ble islagt
allerede i desember, og fra 15. desember har det
vært trening der.Til nå har hjelpekorpset gjort seg
noen erfaringer med hensyn til plassering av
mannskapene. Det er ikke ofte det hender noe i
en bob-bane; men er ulykken først ute, kan det
lett få alvorlige følger. Bob´en har jo en hastighet
på opp til 100 km i timen,og en kan tenke seg følgene
hvis en bob skulle løpe løpsk og på en eller annen måte kjøre
inn i publikum…
På Bislet vil det bli rutinemessig opplegg av sanitetstjenesten. Det
er sjelden at ulykker inntreffer under skøyteløp, men det kan
hende at trengselen på tribunene vil bli stor, og hjelpekorpset har
derfor særlig publikumstjenesten i tankene når det gjelder Bislet.
Jordal Amfi – ishockeystadion – kan nok bli skuplass
for voldsomme scener. Både publikum og deltkerne
på ishockeymatchene har lett for å komme i sydlandsk
stemning, og gemyttene kommer hurtig i kok. Men vi
får håpe at både aktive og publikum her som på de
øvrige arenaer vil minnes olympiamottoet, som sier at
det viktigste ikke er å vinne, men å delta og kjempe
ærlig og vakkert.
Men det er ikke bare hjeleptjenesten ”ute i marka”som
må tilgodeses. Oslo kommunale legevakt og sykehusene
våre skjerper beredskapen i de travle dagene Vinterlekene
står på,slik at melde- og tansporttjenesten til
legevakt og sykehus går knirkefritt om ulykken skulle
være ute. Overlege Gunnar Johnson er knyttet til Vinterlekenes
organisasjonskomité, og vil med sin store
erfaring lede den viktige samordningen av sanitetstjenesten
fra de forskjellige arrangementene.Når den rette ånd behersker
idrettskvinnen og idrettsmannen, er idretten edel og skjønn –
et sant uttrykk for den olympiske idé: ”Mens sana in corpore sano.”
Det, kjære korpsmedlemmer, det var tider det!
Ha en god sommer!
Kårner
21

KORPSSTAFETTEN:
Nedre Setesdal
Røde Kors Hjelpekorps
Lokalforening: Evje og Hornnes Røde Kors
22
Av korpsleder Alf Morten Tallaksen
Nedre Setesdal Røde Kors Hjelpekorps
var i ti år alenestående spesialavdeling.
I 1978 ble lokalforeningen
stiftet etter oppstart av barnehjelp
og besøkstjeneste. Hjelpekorpset
drev lenge en nomadetilværelse og flyttet
fra hus til hus i kommunen. Resultatet ble
mye ødelagt utstyr på grunn av fuktige
kjellere og lignende.
I 1997 fikk vi endelig kjøpt oss eget hus, et
gammelt nedlagt skolehus.Det er brukt atskillige
dugnadstimer på å restaurere dette.Siste
byggetrinnet er en garasje på 45 kvadratmeter
som for det meste er satt opp på dugnad.
Garasjen skal huse snøscooter og depot.
I 1984 ble Evje og Hornnes Ungdommens
Røde Kors startet og hjelpekorpset og URK
har hele tiden gått som ”hånd i hanske”og
de fleste lederne i URK har vært aktive i
hjelpekorpset.
Nedre Setesdal Røde Kors Hjelpekorps har
beredskap i et område som strekker seg
fra Evje og Hornnes kommune til Bygland
kommune - et område på 1880 kvadratkilometer.
Samarbeidet med lensmennene i
kommunene har hele tiden vært upåklagelig.
Korpset har hatt stor nytte av samarbeidet
og har hvert annet år en stor øvelse
sammen med politiet, helsevesnet og
brannvesenet. Korpset holder årlig et
førstehjelpskurs for brannvesenet etterfulgt
av øvelse som korpset lager.
Nedre Setesdal Røde Kors Hjelpekors har,
som mange andre korps, de siste årene
hatt en svikt i rekrutteringen. - Dette er en
konsekvens av en litt sløv ledelse i korpset
og at vi før hadde flere ”spennende”vakter
som for eksempel på Byglandsfjord skisenter
som nå er nedlagt.
Vi hadde også tidligere stasjonær påskevakt
på skisentret. I dag har vi kun ”hjemmevakter”i
påsken.
Men nå har korpset lagt planer for å rekruttere
for fullt til høsten.
I år skal Sørlandet feire at de (begrepet Sørlandet)
er 100 år. Dette skal feires på Evjemoen.
Der skal korpset ha stand og profilere
seg, og deretter følge opp med kurs
og rekruttering av medlemmer.
Vi har de siste årene hatt et godt samarbeid
både med hjelpekorpsene i Arendal
og Lillesand. De av våre medlemmer som
har vært med på dette synes det er helt
topp. Dette er vakter der vi kan bli mere
trenet i andre oppgaver enn det vi har her
hjemme.
I dag er Nedre Setesdal Røde Kors Hjelpekorps
en av to spesialavdelinger under
Evje og Hornnes Røde Kors.Vi har etablert
felles styre og felles økonomi.
Vi sender stafetten videre til
Hammerfest Røde Kors Hjelpekorps
Beltevogner til hjelpekorpsene
– pass på!!
På bakgrunn av dette fattet landsrådet følgende
vedtak på landsrådsmøte i juni:
Det er flere korps som har søkt om å
få kjøpt beltevogner – BV202 fra forsvaret.
Noen korps har alt kjøpt en
slik, til en billig penge, andre venter på svar.
Noen har tatt dem i bruk, andre holder på å
gjøre sine BV202 klar.
Landsrådet har diskutert bruken av kjøretøyet
som korpsene nå tar i bruk. Saken er
også vurdert av ambulansekonsulenten.
Det er dessuten innhentet en del informasjon
og erfaring fra våre avdelinger som har
slik vogn.
På bakgrunn av informasjon om kjøp og bruk
av beltevogn BV202 anbefaler Landsrådet
hjelpekorpsene å tilegne seg solid bakgrunnsinformasjon
før de eventuelt søker om å få
kjøpt slike. Faktaopplysninger fra Forsvaret
angående kjøp og bruk av beltevogn legges
ut på Korsveien. Lokale Røde Kors foreninger
som har søkt FLO/land (forsvaret) om tildeling
av beltevogn, tilskrives med oppfordring
om å sette seg grunndig inn i faktaopplysningene
og deretter vurdere søknaden på
nytt.

Hvem svarer på hva
Landsrådet
Landsrådsleder Arvid Ryen 90 98 78 12 arvid.ryen@c2i.net
Nestleder Audun Ingvartsen 90 98 70 36 aingvart@online.no
Region Øst Yngve Tørrestad 93 21 59 61 yngve.t@online.no
Region Mjøs Håkon Gilberg 90 86 75 15 h-gilbe@online.no
Region Syd Nils Henrik Jenssen 90 88 46 11 nhjenss@online.no
Region Vest Jahn Petter Berentsen 93 44 06 44 berentsen@c2i.net
Region Midt Ole Gladsø 92 40 72 10 ole.gladso@dsb.dep.no
Region Nord Thommy Dahl Olsen 93 21 79 49 fossumas.thommy@c2i.net
Ressursgruppenes ledere
Daglig drift Liv Fadum 91 10 28 61 liv.fadum@intentia.no
Ettersøkning Tormod Heier 22 09 99 85 tormodhei@gitnauk.com
Friluftsliv Jakob Hildebrandt 90 73 75 61 jakobhil@online.no
Førstehjelp Nina Edvardsen 69 16 77 79 ninaedvardsen@c2i.net
Krevende lende Nils Faarlund 61 16 33 78 61 16 37 96 (fax)
Samband Tor Helland 48 16 99 33 tor.helland@kokom.no
Skred Albert Lunde 91 54 98 51 albelund@online.no
Vannredning Håkon Melkevik 90 17 86 10 legevakt@online.no
Distriktskontorene
Østfold 69 12 88 20
Akershus 64 84 58 80
Oslo 22 99 23 30
Hedmark 62 53 82 30
Oppland 61 14 01 20
Buskerud 32 21 80 50
Vestfold 33 38 10 90
Telemark 35 90 55 00
Aust-Agder 37 00 23 40
Vest-Agder 38 10 74 30
Rogaland 51 66 83 30
Hordaland 55 10 53 00
Bergen 55 38 33 00
Sogn og Fjordane 57 82 94 90
Møre og Romsdal 70 16 08 00
Sør-Trøndelag 73 52 20 21
Nord-Trøndelag 74 16 29 27
Nordland 75 52 72 46
Troms 77 83 03 70
Finnmark 78 95 36 87
23
Spørsmål angående.. rettes til... ved... telefon... e-post...
Ambulanse Ambulansesekretariatet Øistein Gravdal 22 05 41 58 oistein.gravdal@redcross.no
Ambulanse Ambulansesekretariatet Ragnhild M.Vatne 22 05 40 94 ragnhild.vatne@redcross.no
Beredskapsarbeid Beredskapskonsulent Morten Grøtvedt 22 05 41 68 morten.grotvedt@redcross.no
Beredskapsarbeid Beredskapskomiteen Yngve Tørrestad 93 21 59 61 yngve.t@online.no
Fagbladet Hjelpekorps Redaksjon Yngve Tørrestad 93 21 59 61 yngve.t@online.no
FORF Landsrådet Arvid Ryen 90 98 78 12 arvid.ryen@c2i.net
Forsikringer Røde Kors Inntekt Øivind Granlund 22 05 42 15 oivind.granlund@redcross.no
Forskrifter kjøretøyer Ambulansekomiteen Morten Hofft 22 16 40 34 91 83 16 06
FRIFO Sekretariatet Kari Torgersen 22 05 41 04 kari.torgersen@redcross.no
Førstehjelp Sekretariatet Olav Aasland 22 05 41 03 olav.aasland@redcross.no
Førstehjelpsrådet Sekretariatet Olav Aasland 22 05 41 03 olav.aasland@redcross.no
Hjelpekorpsprøven (bestilling) Distriktskontorene
Se ovenfor
Hjelpekorpsprøven (innh./regler) Landsrådet
Landsrådsmedlem Se ovenfor
ID-kort Landsrådet Landsrådsmedlem Se ovenfor
Internett Norges Røde Kors Dataavdelingen 22 05 40 00
Klatring, alpin fjellredning Ress.gr. krevende lende Nils Faarlund 61 16 33 78 61 16 37 96 (fax)
Konkurranser (DM, NM, EM) Landsrådet Arvid Ryen 90 98 78 12 arvid.ryen@c2i.net
Kursplaner (bestilling) Distriktskontorene Se ovenfor
Landsrådsvedtak Landsrådet Landsrådsmedlem Se ovenfor
Månedsposten Sekretariatet Eli M. Hageberg 22 05 41 63 eli.hageberg@redcross.no
Opplæring Opplæringskomiteen Ole Gladsø 92 40 72 10 ole.gladso@dsb.dep.no
Presseutspill Landsrådet Arvid Ryen 90 98 78 12 arvid.ryen@c2i.net
Profilprogrammet Kommunikasjonsavd. Liv Ronglan 22 05 40 48 liv.ronglan@redcross.no
Refusjoner (GP-1440) Landsrådet Arvid Ryen 90 98 78 12 arvid.ryen@c2i.net
Regelverk Landsrådet Landsrådsmedlem Se ovenfor
Regelverk (bestilling) Norges Røde Kors Internettsider www.redcross.no/hjelpekorps
Samband Ress.gruppe samband Tor Helland 48 16 99 33 tor.helland@kokom.no
Sertifikater (bil/scooter etc:) Ambulansekomiteen Morten Hofft 22 07 43 98 91 83 16 06
Snøskred Ress.gruppe skred Albert Lunde 91 54 98 51 albelund@online.no
Uniformering Landsrådet Landsrådsmedlem Se ovenfor
Vannredning/dykking Ress.gruppe vannredning Håkon Melkevik 90 17 86 10 legevakt@online.no
Varebestillinger Røde Kors Service 22 05 42 30 rode.kors.service@redcross.no
VOVV Sekretariatet Anne Schrøder 22 05 40 43 anne.schroder@redcross.no

RETURADRESSE:
Norges Røde Kors
Postboks 1 Grønland
0133 OSLO
Her en kveld jeg satt og syns litt synd på meg
selv og manglet gnist og inspirasjon, satte jeg
meg ned og tenkte over hva jeg egentlig var
med på. Jeg skrev da ned noen ord, som jeg i
ettertid trekker fram for meg selv når motivasjonen
ikke er på topp. Stolthet over å tilhøre
denne geniale organisasjonen vår, får som
regel motivasjonen opp igjen.
24
Tanker om
en genial
organisasjon
Vi vil vise at vi tør,
og er stolt av det vi gjør -
drar ut når det kreves,
dit det kanskje for liv streves.
Mye slit, og egen fare til tross,
underveis dit er ofte Røde Kors.
Vi stiller ofte midt i ilden
og trosser strykene mot kilden,
og hedrer den første som kilden fant - Henry Dunant.
Denne mann har lært oss en masse -
at selv om våpnene er kvasse, mange skades, mange blør,
mange sulter, mange dør.
Da stiller vi opp, nå som før.
Farer og slit til tross -
Vi hever vår fane Det røde kors!
Knut Nilsen
D-rådsleder Troms RKH